Hardangerfjordmagasinet nr 1 - 2022

Page 1

15 ÅR

FRÅ SKJERGARD I SUNNHORDLAND - TIL FRUKTHAGAR I HARDANGER

HARDANGERFJORD MAGASINET

INFORMASJONSBLAD INFORMASJONSBLAD

NR. 1 JUNI 2020 NR. 1 - 2022

15. ÅRGANG ÅRGANG 17.

Gjesteskribent:

OLAV LINGA Her ser du nokre kjenningar som ofte vitjar oss!

Fronta ser me store oglegheiter i Sunnhordland resten av områda langs ardangerfjorden, og me ønsker bidra til vekst og utvikling, seier gleg leiar Kurt Arne Tyse.

Korleis er det med deg, - kjem du i sommar?

JUSTISMINISTER EMILIE ENGER MEHL

FO TO :

JAN

NE

RU

GL

AN

D

ET

FRONTA

IN JER

GS

N KO

R TO

for vekst og utvikling

EG :R TO FO d tiltrekka seg ny aktivitet, må aktive bu- og næringsområde ge for dei som vil etablera seg, e – eit mantra han har gjentatt åra.

sentrum også engasjert seg i utviklinga lve sentrum i byen og eret Stord. På den gamle a har selskapet realisert teret – Leirviks nye landemerke. høgblokkene kombinerer 44 i høgda med næringsareal unnplanet. Eitt av lokala husar oret til Fronta.

onsenter for Sunnhordland g eit levande sentrum, og bedriftsleiar og privat investor pteken av at me må legga til aktivitet også i og rundt sjølve ernen, seier Tyse.

– Hotellet vil bidra til å gjera Stord og Sunnhordland endå meir attraktiv som turistdestinasjon, samstundes som det aktive næringslivet i regionen får eit større og betre overnattingstilbod, påpeikar Tyse. Bygger i heile Noreg Sjølv om mykje av aktiviteten har skjedd på Stord, tar Fronta også del i utviklinga andre stader i landet – anten i form av eigedom, infrastruktur og bygg for næringsliv og offentleg verksemd, bustadområde, eller bygg og anlegg for idretten. Selskapet har mellom bygd tre Rema 1000-butikkar, blant anna i Odda, renovert Nordea-bygget i Bergen, utvikla og bygd ut bustadområdet Halsnøy Panorama i Kvinnherad, og Fronta har bygd tre nye Felleskjøpet-butikkar i høvesvis Mo i Rana, Kvinnherad og på Stord. Den største basketballhallen i landet, idrettslaget Frøya sin nye kamp- og treningsarena i Bergen, er også ført opp med Fronta som totalentreprenør. Det same er tilfelle for

den nye fleirbrukshallen Nore Neset Arena i Bjørnefjorden kommune, fleirbrukshallen ved Brakanes skule i Ulvik, notbøtehallen til Egersund Net og dei store nye sorteringshallane til Hallingdal Renovasjon IKS i Ål. Gir hus til laksen Fronta har også sikra seg eit godt fotfeste innan landbasert oppdrett. Til denne raskt veksande næringa har selskapet mellom anna levert dei tre hallane som husar klekkjeriet og postsmoltproduksjonen til Erko Settefisk i Sagvåg på Stord og to bygg for Hardingsmolt i Tørvikbygd i Kvam. Fronta har òg bygd stålhallane til det gigantiske settefiskanlegget til Lerøy Sjøtroll i Fitjar – eitt av verdas største og mest moderne i sitt slag. Anlegget i Fitjar har ei samla grunnflate på 14.500 kvadratmeter, fordelt på tre bygningskroppar. Desse rommar to klekkjeri, 10 oppdrettsavdelingar med separate RAS-anlegg (Recirculating Aquaculture Systems), totalt 52 betongkar for startfôring, pre-smolt-, smoltog postsmoltproduksjon, i tillegg til laboratorium, kontrollrom, sorteringsrom og heilautomatisk vaksineringshall.

: TO FO

V ØY

IND

F TO

T

FOTO: AGNETE BRUN

or har Fronta-sjefen vidare nvolvert i bygginga av Stord – som har redefinert og delar av gågata i sentrum med ekter offentlege og private elværetenester under eitt og Saman med Alfa Eiendom

er Tyse også tungt inne som pådrivar og utviklar av eit flunkande nytt hotell i maritime omgivnader nede på kaikanten inst i Leirvik hamn.

FOTO: JØRGEN GOMNÆS / DET KONGELIGE HOFF.

: TO FO

Hardangerfjorden er heilt konge frå hav til fossar, fjell og fonn!

GR

EG

H OR

OH

EN

BE

IS AT GR

RG


Her Her vert vert det det Her vert det godt å bu godt å bu Her vert det godt å bu godt å bu

Ekte øyeblikk Prisar frå 3 890 000,Prisar frå 3 890 000,Prisar frå 3 890 000,-

Prisar frå 3 890 000,-

Velkommen heim! Velkommen heim! På Husnes Brygge vil du kunne nyta den friske sjølufta, På Husnes Brygge vil du kunne heim! nyta den friske sjølufta, Velkommen den fantastiske utsikta og livet i Husnesfjorden. den fantastiske utsikta og livet i den Husnesfjorden. Velkommen heim! På Husnes Brygge vil du kunne nyta friske sjølufta, På den Husnes Brygge vil du kunne nyta den friske sjølufta, fantastiske utsikta og livet i Husnesfjorden. den fantastiske utsikta og livet i Husnesfjorden.

Med sjøen rett utanfor døra! Det er ikkje ofte det dukkar Med sjøen rett utanfor døra! Det erstad. ikkje Her oftehar detdu dukkar opp leilegheitar på ein så attraktiv alt du opp draume leilegheitar ein så attraktiv stad.beliggenheten Her har du altved du kan om på i nærleiken! Den unike Meddraume sjøen rett utanfor døra! Den Det er ikkjebeliggenheten ofte det dukkar kan om i nærleiken! unike ved innseglinga til Hardangerfjorden, gjer dette til ein av dei opp leilegheitar på ein så attraktiv stad. Hertilhar du alt innseglinga til Hardangerfjorden, dette deidu verkeleg sjeldne moglegheitene! Med sjøen rett utanfor døra! Detgjer er ikkje ofteein detav dukkar kan draume om i nærleiken! Den unike beliggenheten ved verkeleg sjeldne moglegheitene! opp leilegheitar på ein så attraktiv stad. Her har du alt du innseglinga til Hardangerfjorden, gjer dette til ein av dei MOGLEGHEIT FORi BÅTPLASS CARPORT! kan draume om nærleiken!OG Den unike beliggenheten ved verkeleg sjeldne moglegheitene! MOGLEGHEIT FOR BÅTPLASS OG CARPORT! innseglinga til Hardangerfjorden, gjer dette til ein av dei verkeleg sjeldne moglegheitene! MOGLEGHEIT FOR BÅTPLASS OG CARPORT! MOGLEGHEIT FOR BÅTPLASS OG CARPORT!

Leilegheiter med moderne arkitektur og gjennomgåande høg standard! Leilegheiter med moderne arkitektur Gode oppvarmingsløysingar som gjev og lågtgjennomgåande energiforbruk. høg standard! Gode oppvarmingsløysingar som gjev lågt energiforbruk. Leilegheiter med moderne arkitektur og gjennomgåande høg standard!

KomGodepåoppvarmingsløysingar Akvariet og opplev denne tjommien som gjev lågt energiforbruk. Leilegheiter med moderne arkitektur og gjennomgåande høg standard! i tillegg til otere, sjøløver, pingviner, øgler, Gode oppvarmingsløysingar som gjev lågt energiforbruk. krokodiller og verdens kuleste dyrepassere ... ... tett på!

Åpent hver dag. akvariet.no 22 II HARDANGERFJORDMAGASINET HARDANGERFJORDMAGASINET NR. NR. 132022 2021

Ta kontakt med Husnes Brygge AS ved: Ta kontakt Husnes Brygge ved: Knut Rune med Fatland, Tlf: 40 40 42AS 30, E-post: knut.rune@fatland.as Knut Rune Fatland, Tlf: 40 40 42 30, E-post: knut.rune@fatland.as www.husnesbrygge.no Ta kontakt med Husnes Brygge AS ved: www.husnesbrygge.no Knut Rune Fatland, Tlf: 40 40 42 30, E-post: knut.rune@fatland.as Ta kontakt med Husnes Brygge AS ved: www.husnesbrygge.no Knut Rune Fatland, Tlf: 40 40 42 30, E-post: knut.rune@fatland.as www.husnesbrygge.no


FOTO: TRUDE RINALDO

BLI MED PÅ VERDAS STØRSTE PLASTRYDDEAKSJON I HARDANGERFJORDEN! Hardangerfjorden er eit nasjonalikon, og kanskje noko av den mest kjende merkevara me har ute i verda. Og alle trur fjorden er blank, fin og ikkje minst rein. Men dessverre er den ikkje det. Plast og anna marin forsøpling pregar dessverre fjordbredden i Hardanger også. Spørsmålet er om me kan gjere noko med det? Kan me rydde opp alt det som har hopa seg opp her inne? Kan me gå saman alle i fjorden – unge, vaksne, frivillige, næringar og politikarar - og skape noko godt ut av ein slik situasjon? Det meiner me i initiativet Rein hardangerfjord – Me berre gjer det! at me kan. Dette initiativet vart løfta fram til regionråda i Hardanger og Sunnhordland av miljøstiftinga Framtidshavet, Lingalaks AS og Eide Fjordbruk AS i 2021, og vedteke som eit felles tverregionalt prosjekt våren 2022. Rein Hardangerfjord har som mål å rydde fjorden fri for plast på fem år. Me starter jobben saman med dykk i Hardangerfjorden - tusenvis av frivillige under Strandryddeveka i september. Me har med oss eit kjempekompetent nettverk sett saman av profesjonelle ryddeaktørar, kommunekoordinatorar, havbruk og skular. Me har store plastaktørar som Hold Norge rent og Marfo, og gode samarbeidspartnarar i Agenda Vestlandet, Vestland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet og NORCE m.f.

Alle vil vere med, og alle er klar for innsats – er du? Kenneth Bruvik – styreleiar i Framtidshavet og ryddegenerel i Rein Hardangerfjord

Lennart Fjell – Dagleg leiar i Framtidshavet og prosjektleiar i Rein Hardangerfjord

Tora Haslum Myklebust – Leiar av Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS

Jostein Eitrheim – Leiar av Hardangerrådet IKS

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

3


EIN AKSJON FOR MINNEBOKA! Ein heilt fantastisk ryddeaksjon vil finna stad i Hardangerfjorden til hausten. Alle er positive til denne dugnaden som skal fortsetja over fem år. Vi har ved fleire høve skrive om og peika på at vi bur på den beste staden i verda. Vi som bur rundt Hardangerfjorden har trekt dei aller fleste vinnarlodd. Noko kan likevel bli betre. Aksjonen Rein Hardangerfjord er eit døme på det. Alle synest aksjonen er bra og mange kjem heilt sikkert til å delta aktivt. Likevel vil eg nytta dette høvet til å rosa dei som alt no fortener ros. Dyktige folk i Framtidshavet som ikkje berre har avslørt og dokumenterer problemet, men har og styrken, intelligensen og viljen til å gjera noko med det. Kenneth Bruvik og Lennart Fjell er to slike karar. Berre å bøya seg i støvet for det ansvaret dei tar. I tillegg vil eg gje ros til dagleg leiar Tora Haslum Myklebust i Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Jostein Eitrheim dagleg leiar i Hardangerrådet, fordi dei tok utfordringa, såg potensialet og greip sjansen. Etter kvart blir det heilt sikkert mange fleire å takka etter aksjonen er blitt ein suksess. Men at noko tar leiarskap og inkluderer oss alle fortener applaus. Hardangerfjorden er bindeleddet mellom folk i Sunnhordland og Hardanger, eit smykke vi har felles. At vi no går saman om verdas største ryddeaksjon for å rydda fjorden, vil styrkja samhaldet mellom alle langs verdas vakraste fjord. Eit samarbeid som kan gjentakast på andre område. Det vert ei moderne utgåve av den gamle dugnadsånda, noko som knyter saman folk og gjev oss alle litt større eigarskap til Hardangerfjorden, vårt vakre smykke. God sommar og vel møtt i fjæro i september. Sigurd

4

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


INNHALD 6

HARDANGER RETRO REIN HARDANGERFJORD

8

HAVBRUKA I FJORDEN ER MED

11

MARFO - HOLD NORGE RENT

12

UNGDOMSRÅDET

13

RUNDEBORDSKONFERANSEN

14

15

FRAMTIDSHAVET

NORCE SKAL FORSKE PÅ PLASTRYDDING

16

KVA SKJER MED PLASTEN

17

HARDANGERFJORDEKSPRESSEN

20

KONKURRANSEN

21

EN NATT FORBI MED JAN EGGUM

22

MED BLUES I HARDANGERFJORDEN

28

Rema 1000-bygget i Odda er ein av tre Rema-butikkar som Fronta har sett opp.

Meierikvarteret, som kombinerer leilegheiter med næringslokale, er blitt eit landemerke i Leirvik sentrum.

FK-butikken på Seimsfoss i Kvinnherad var det andre Felleskjøpet-bygget Fronta leverte. Den første blei bygd på Stord, og den tredje er no under bygging i Mo i Rana.

30

LENE PILSKOG

VELKOMMEN TIL KVINNHERAD KOMMUNE 32 FOLGEFONNA NASJONALPARK

Med ei samla grunnflate på 14.500 m2 er stålhallane som rommar settefiskanlegget til Lerøy Sjøtroll i Fitjar det største byggeprosjektet Fronta har hatt til dags dato.

34

36

SALMON EYE

VELKOMEN TIL ROSENDAL

38

STEIN TORLEIF BJELLA 44 GJESTESKRIBENT OLAV LINGA

46

UTNE HOTEL - OMSORG I 300 ÅR

48

STORLIA KRAFTVERK

50

52

EMILIE ENGER MEHL

58

KART

62

SIGURD PÅ EIN TYSDAG

64

NO - 4660

NEMERKE VA

T

S

FRONTA

Trykkeri 2041 0652

ANSVARLEG UTGJEVAR: PRINFO MEDIA ANSVARLEG REDAKTØR: SIGURD VIKØREN DESIGN: VINNARSKALLE / POPPCORN DESIGN BILETE FRAMSIDE: IDA LOUISE RINGDAL, NORGES MILJØVERNFORBUND OPPLAG: 50.000 KJEM UT: 2 GONGER PR. ÅR KONTAKT: SKEISHAGEN 5, 5470 ROSENDAL, T: 982 98 301, E-POST: SIGURD@VIKORENMEDIA.NO

DISTRIBUSJON: SVEIO / BØMLO / STORD / ULLENSVANG / ETNE / KVINNHERAD / VINDAFJORD / KVAM / EIDFJORD / ULVIK / TYSNES / FITJAR / TURISTKONTOR / FERJER / SNØGGBÅTAR / BÅTHAMNER / BENSINSTASJONAR / OVERNATTINGGSTADAR I REGIONEN / FLY

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

5


INNGONGSPARTIET LEVNER INGEN TVIL, HER GÅR ME FLEIRE TIÅR ATTENDE I TID. TELEVERKETS LEGENDARISKE TELEFONKIOSK, MED SUMMETONE!

Ynskjer du å invitera gode vener til ein hyggjeleg samankomst? Mimra om «gamle dagar», medan ei vinyl-plate snurrar i bakgrunnen? Hardanger Retro har plass til 30 gjester, ta gjerne med deg det du ynskjer av mat og drikke. Vil du koma til «duk og dekka bord», leverer Barmen maten. Alt frå fingermat og buffet til eksklusiv tre-rettars, basert på lokale råvarer. Ta kontakt med Hardanger Retro for meir informasjon og tilbod. Frå Hardanger Retro kan du velja gåturar i alle variantar. Ein tur innover flate Strandadalen høver for alle. Prøv gjerne fiskelukka i elva, ein sprøsteikt småaure, på eit lite bål ved elvebreidda, er utsøkt idyll. NB! Husk brannvets-reglar.

ÅPNINGSTIDER Man- Fre 16.00 - 20.00 Lør-Søn 12.00- 20.00 Besøk utanom åpningstider ta kontakt for avtale Asbjørn Skogasel as@linetech.no mobil 99 207 208 BESØKSADRESSE Strandadalsvegen 131 5630 Strandebarm RØDE KORS KRONEAUTOMAT

LEGENDARISKE VEKEBLAD, I ALLE KATEGORIAR

Ein annan lett variant er å fylgja skilt til jettegrytene. Etter ti-femten minuttars roleg gange står du på utsiktspunktet med flott utsikt til bygda og fjorden. Fleire stølar omkransar Strandadalen. Kytingen, Aksete, Skår, Dalsete, Grønli og Holseter er fine mål for dagsturar. Kontakt gjerne Hardanger Retro for meir informasjon. For topptur-entusiasten er Kråkenos (814 moh) eit populært mål. Her er det vidt utsyn i alle retningar, mot Strandebarm, Hålandsdalen og den majestetiske Tveitakvitingen. 6

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

WURLITZER JUKEBOKS

@hardangerretro

TEMPO STANDARD MOTORSYKKEL, 1953-MODELL


Ved inngangen til Strandadalen, i det som går under namnet Skyttarhuset, finn du Hardanger Retro.

Her kan du køyra like til døra og parkera gratis på føretakets private P-plass, midt blant utsøkte retro-produkt. Ved inngangen til det romslege bygget står Televerket's klassiske telefonkiosk, med summetone, truleg landets einaste! Her kan du ta ein telefonsamtale på gamlemåten, med myntinnkast, pipetone og returmynt. Om lag hundre slike kioskar er teke vare på, og erklært verneverdige av Riksantikvaren. Sidan 2016 har desse stått utan summetone, no summar det i ein av dei! Tohjulstraktorer (purler), frå midten av førre århundret, er også eit kjært minne for mange. Fyrste generasjons motorreidskap på brattlendte vestlandsbruk. Innanfor bugnar det av «ting og tang» frå svunne tider. Tidsskrifter, bøker, kinoplakater, reklameskilt, diverse lydprodukt både i mono/stereo, kroneautomat, syklar (med og utan motor), møbel og inventar, jukebox ... og mykje, mykje meir. Ta deg god tid, det er rikeleg med sitjeplassar, både ute og inne. Retro'en serverer kaffi og iskald CocaCola ... på original glasflaske. Sjølvsagt!

Var du ung på 50- 60- 70-talet? Røde Kors kroneautomat. Den velkjente, klassiske kroneautomaten (knipsekasse) har vi vel alle spandert nokre kroner på. No kan du gjenoppleva lukkkerusen når lyden av toppvinsten, sju blanke kroner, klirrer i metallskåla. Ein haug med kronerstykker ligg klar, her er det fritt fram å prøva seg! DBS Apache. Legendarisk gutesykkel frå 1970-talet, som i dag er eit ettertrakta samlarobjekt. Med lang sal, rygglene, chopper-styre og girveljar med T-handtak på stanga. Dekorert med indianarmotiv, råtøff sykkel for tøffe gutar! Sykkelen finn du på Hardanger Retro. Jukebox. Ingen kafe utan jukebox, slik var det! Ungdom, hot dog, cola og jukebox høyrde i hop. Å stega fram, putta på ein mynt og framkalla lyden av Beatles eller Sven Ingvars var tre minuttar med kjøpt musikkglede. Hjå Hardanger Retro står ein Wurlitzer jukebox klar, putt på ein mynt og spel!

Tandberg Radiofabrikk. Tandberg var størst og best på radioforsterkarar, bandopptakarar og høgtalarar. Den som ville ha kvalitet og god stereolyd i heimen, kjøpte Tandberg. Sølvsuper, Huldra og anna legendarisk Tandberg-elektronikk kan du sjå og høyra hjå Hardanger Retro. Tempo motorsykkel. Jonas Øglænd kunne meir enn å produsera trøsyklar. Ein Tempo moped eller motorsykkel med Sachs-motor er legendarisk sykkelhistorie. Hjå Hardanger Retro står det ein strøken Tempo Standard 1953-modell!

DBS APACHE, LEGENDARISK GUTESYKKEL FRÅ 1970-TALET

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

7


Hardangerfjorden! Kanskje den vakraste fjorden i verda. Eit matfat som gjev store verdiar. Ein oase som gjev sjelefred. No treng fjorden vår ein innsats frå oss. Verdens største ryddeaksjon skal fri fjorden for store mengder med plast. -

Vi treng at du er med. På dei neste sidene kan du lesa alt om kva som er planlagt. Vi snakkast i september.

8

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


FOTO: VISIT HARDANGERFJORD

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

9


- Me berre gjer det!

FRAMTIDSHAVET OG LINGALAKS UNDER RYDDEAKSJONEN I FJOR HAUST

Inspirert av kvarandre, vart Kenneth Bruvik frå miljøstiftinga Framtidshavet invitert inn til Lingalaks i fjor haust for å inspirere dei tilsette hos Lingalaks på ein ryddedag i nærområdet. Dagen vart inspirerande for alle partar, og innsatsen var stor, og stemninga høg. "Me var høge på oss sjølve den dagen, og så sa eg litt på spøk om me ikkje skulle rydda heile fjorden likeså godt?", seier Kenneth. Erlend Haugarvoll parerte raskt, men med alvor og sa; "Me berre gjer da!". "Og sidan den gongen har me ikkje sett oss tilbake", seier Kenneth og ler. Ideen forma seg raskt, og verdas største ryddeaksjon på ein dag tok form. Målet måtte bli å få ein så rein Hardangerfjord som mogleg, og derav prosjektnamnet Rein Hardangerfjord. Tanken var vidare at ein lokalt og regionalt skulle eiga pro-

10

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

FOTO: LENNART FJELL

På Fjordtinget i fjor møtte miljøkrigaren Kenneth Bruvik opp med rolla som rebell, og Erlend Haugarvoll som leiar av Lingalaks AS og representant frå havnæringa. Det som lett kunne ha blitt ein samanstøyt, har no enda i eit strålande døme på kva som skjer når skjeringspunkt møtast, og gode gnistar slår opp.

sjektet, og at stiftinga Framtidshavet skulle leia prosjektet. "Me såg fort potensialet i prosjektet", seier prosjektleiar i Framtidshavet, Lennart Fjell, og me tenkte difor langsiktig. Prosjektet er femårig, og me gler oss til å sjå alle synergieffektane Rein hardangerfjord vil føra med seg.

sjonsskule og Skjærgårdservice AS, 100Dagar og andre lokale krefter", seier Lennart, og legg til: "Skal me få med oss alle dei tusenvis av frivillige me treng frå innerst i Eidfjord og Ulvik til ytterst i havet ved Bømlo og Sveio, så er det lokale engasjementet og eigarskapet kjempeviktig".

Ideen vart for Hardangerrådet IKS og Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS, og tilslutninga og positiviteten var stor. Begge regionsråda vedtok raskt prosjektet og samarbeidsavtalen, og før 2021 var over kunne planlegginga starta. Det vart etablert styringsgruppe, arbeidsgrupper, forskingsteam, kommunekoordinatorar i kvar kommune kom på plass, og mange profesjonelle ryddeaktørar er kopla på. "Me er særskilt glade for å ha med oss kommunekoordinatorane, ungdomsråda, Hardanger produk-

I tillegg til aksjonen, vert det inspirasjonsarrangement, internasjonal rundebordskonferanse og ikkje minst, Fjorden Aid, som er ein gratis konsert for alle dei frivillige som deltek i prosjektet og på ryddedagen. Her kjem det artistar som treff dei fleste, og ikkje minst ein headliner av internasjonal klasse. "Ein kan trygt seie initiativet har vekse ein del sidan i fjor haust, men me berre gjer det", seier Kenneth, Lennart og Erlend i kor og ler.


HAVBRUKA I FJORDEN ER MED! FOTO: RUNE GAASØ, CLEAN SHORES

SKJÆRGÅRDSERVICE HAR LENGE HATT GOD DIALOG MED HAVBRUKSNÆRINGA I FJORDEN, OG RYDDAR JAMNLEG PÅ OPPDRAG FRÅ FLEIRE AV DESSE. I TILLEGG HJELPER DEI OFTE TIL MED RYDDEAKSJONAR ELLES I HARDANGERFJORDEN, OG DET ER SOM REGEL SÆRS GOD STEMNING PÅ DESSE AKSJONANE.

Lingalaks AS, Mowi ASA, Tombre AS, Eide fjordbruk AS, Salmon Eye, Bremnes AS og Alsaker fjordbruk AS ønsker å ta del i eit felles ansvar, og går difor saman i ein storstilt ryddeaksjon for å rydde havet for søppel.

Plast i havet er blitt et stort miljøproblem som gjer stor skade på dyr og plantar. Havene dekkjer mesteparten av jorda sin overflate, og vi ønskjer friske og reine hav slik at vi kan produsere nok mat til mennesker i framtida og.

Eide Fjordbruk Eide støttar Framtidshavet og deira inititativ Rein Hardangerfjord. Reine fjordar og eit reint hav er avgjerande for å kunne lage sunn og smakfull sjømat for framtida.

Større fokus og bevisstgjering rundt viktigheita av å halde fjordene våre reine og fri for plast er viktig. Visningssenteret for framtidig havbruk, Salmon Eye, vert gjort tilgjengeleg under heile inspirasjonsdagen 14. september. Under ryddeaksjonen vil alle dei tilsette i våre havbrukasanlegg rydde ein heil dag. I tillegg stiller vi med tilgjengelege båtar og maskinar, og oppfordrar andre i fjorden til å gjere det same!

Salmon Eye Det er ei glede for Salmon Eye å bistå Framtidshavet når dei arrangerer ryddeaksjon i Hardangerfjorden i september. Denne typen prosjekt er veldig velkomne og viktige på veg mot eit reinare og sunnare hav.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

11


Senter mot marin forsøpling (Marfo) SENTER MOT MARITIM FORSØPLING

Senter mot marin forsøpling er eit statleg forvaltingsorgan under Klima- og miljødepartementet. Det overordna målet er eit reinare hav gjennom redusert marin forsøpling. Senteret ligg i Lofoten og er eit leiiande kompetansesenter for forekomst og opprydding av marin forsøpling. Senteret jobbar også med førebygging av forsøpling frå sjøbaser-te (litt rar deling av ordet her) kjelder. Senteret skal samarbeide med Miljødirektoratet, statsforvalterane og anna relevant mynde, og bidra vesentleg til samarbeid på tvers av sektorar og aktørar. Senteret skal jobbe nasjonalt og internasjonalt.

FOTO: SENTER MOT MARIN FORSØPLING

"Marfo er med på denne ryddeaksjonen i Hardangerfjorden fordi vi ser på dette som eit godt og viktig initiativ. Gjennom denne storstilte aksjonen vert kartverktøyene våre Rydde og Rent Hav brukt til kartlegging, planlegging, gjennomføring og registrering. I tillegg vil Rein Hardangerfjord gje oss nyttig informasjon og erfaringer om aktørbilete, samhandling, metodar, koordinering av ryddeaksjonar, struktur og logistikkløysingar. Dette er viktige moment i Marfo sitt vidare arbeid, seier direktør Ann-Helen Erntsen.

marfo.no

Marfo har allereie gått inn i prosjektet med nærare 1.5 millionar kroner for to år, og har i tillegg bidratt sterkt i planlegginga, med nyvinningar i Rent Hav og Rydde, og stiller opp med sin kompetanse under sjølve aksjonen.

MARFO

holdnorgerent.no

HOLD NORGE RENT er ein ideell medlemsorganisasjon som arbeider mot forsøpling. Grunntanken til organisasjonen er at alle kan bidra i arbeidet mot forsøpling, og at samarbeid er nøkkelen til suksess. Hold Norge Rent er opptatt av å samle inn kunnskap om forsøpling for å få den naudsynte oversikta over forsøplingssituasjonen i Norge. Denne kunnskapen skal bidra til å gjere kjeldene ansvarlege og dermed bidra til å redusere, stoppe og førebygge forsøpling. I tillegg til kunnskapsinnhenting og samarbeid, mobiliserer Hold Norge Rent til frivillig opprydding. Frivillig opprydding er viktig både for å fjerne søppel frå naturen, men også for å 12

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

skape eit medvit rundt forsøpling og bidra til haldningsendring i samfunnet. Å rydde søppel er ein konkret og enkel handling som alle kan bli med på. Dersom ein har hanskar, posar og ein plan for avfallshandteringa, så kan ein vere med på ein ryddeaksjon. Ingen kan gjere alt, men alle kan gjere litt. Årets største dugnad er Strandryddeuka. I høve Strandryddeuka skal Framtidshavet arrangere "Barnas dag" og "Rein Hardangerfjord" 15. september. Denne dagen vert tusenvis av mennesker samla for å rydde Hardangerfjorden, samle kunnskap om forsøpling, og spreie medvit og engasjement for å bidra til ein reinare natur.


Isak Al Bayati er leiar av ungdomsrådet i Ullensvang, og har blitt utfordra til å ta Fjorden Ung konseptet vidare. Isak er ein engasjert ung mann, som særskilt brenn for ein rein Hardangerfjord:

FOTO: BENTE KRISTOFFERSEN

UNGDOMSRÅDET ISAK BRENN FOR FJORDEN SIN, OG MANAR DEI UNGE TIL INNSATS I SEPTEMBER

"Det er vi unge som må ta tak i dette, og gjennom Rein hardangerfjord får vi no moglegheita til å faktisk få gjort noko med det. Det burde inspirere både barn og ungdom, så eg utfordrar alle til å verkeleg bli med i rein Hardangerfjord", seier Isak med brennande engasjement. Isak fortener hjelp til å planlegga, og vil særskilt at alle skulane som kan, blir med på denne kjempedugnaden. Det vil bli laga til ei arbeidsgruppe saman med Framtidshavet, som saman med representantar frå ungdomsråda langs heile fjorden sikkert vil laga til eit flott og inspirerande program. Har du innspel, så ta kontakt. Ny Miljøpris: Fjorden Ung skal også presentera kandidatar til Fjordens Miljøpris, og dela den ut på konserten Fjorden Aid. Her vil gjerne Bayati ha innspel til gode kandidatar, og kriteria finn ein på heimesida til Rein Hardangerfjord.

FJORDEN FUTURE CLUB

Fjorden Future Club vert ein inspirasjonsarrangement kvelden før den store dagen. Her vil det kome forskarar, ryddeaktørar med mykje meir, som med korte TED-talks skal mane til innsats dagen etterpå. Arrangementet vil bli overført direkte på nettsida til Rein Hardangerfjord. Arrangementet er i samarbeid med Hold Norge Rent!, Marfo og Salmon Eye.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

13


Rundebordskonferansen Miljøstiftinga Framtidshavet er ein global, ideell, nonprofit, religiøst og politisk uavhengig stifting, som arbeider med formidling og bevisstgjering av problemet med plast i havet på lokalt og globalt nivå. Framtidshavet er særs inspirert av FN sine berekraftmål, og spesielt nr. 17 som omhandlar samarbeid og dialog. "Vi har eit tett samarbeid med fleire aktørar i Nordsjøbassenget" seier Lennart Fjell, og ideen om ein rundebordskonferanse har ligge svanger ei stund. "Med Rein Hardangerfjord er moglegheita for å realisera konferansen endeleg til stades. Med Hardangerfjorden som bakteppe kan rundebordskonferansen verte ei innleiing til ei felles satsing for alle landa i Nordsjøbassenget", seier han.

Namn og tema for konferansen er Northseascenarios – A joint treaty against plastic pollution. Vi ønskjer å arrangere ein møteplass for politisk nivå på høgt plan i Norge og Skottland i første omgang, og håpar at denne dialogen vi set i gong kan fortsetja i åra som kjem. Fokus på rundebordskonferansen vil vere på kva vi kan gjere saman, kva retningslinjer, regelverk og lovverk vi kan få innført saman, korleis vi kan dele nyskaping og innovasjon knytt til berekraftig hav og sirkulær økonomi med plast med andre ord korleis vi saman kan endre

ein region sitt tankesett omkring framtidshavet. Vi er særskilt glade for at den skotske ministeren Mairi Gougeon kjem over, og eg er sikker på vi kan lære mykje av kvarandre, seier Lennart. Men då vil vi trenge ein møteplass som Hardangerfjorden og Rundebordskonferansen i åra som kjem. Konferansen vil bli overført direkte på nettsida til Rein Hardangerfjord.

HELSINGAR FRÅ INN OG UTLAND: Thank you for your kind invitation to attend the ‘Rein Hardangerfjord - We just do it!’ event and preliminary talks. Marine litter is a problem which unites us all and I would be delighted to accept your invitation subject to parliamentary business. It will be a wonderful opportunity meet with the marine litter community in Norway and the Cabinet Secretary looks forward to sharing the progress that we are making in Scotland on the issue of plastics. Best regards Ms Mairi Gougeon MSP, Cabinet Secretary for Rural Affairs and Islands, Scottland

FOTO: FOTOGRAF ØYGARDEN AS

"Rein Hardangerfjord er viktig og flott prosjekt for storregionen Hardanger og Sunnhordland! I tillegg til å rydde fjorden for plast, så bind prosjektet oss saman på tvers av kommunar, folk og næringar. Me ser allereie at nye samarbeid oppstår, og at prosjektet er med å bygger stoltheit og fremjar omdømme til regionen på ein god måte. Me gler oss til delta på tidenes største ryddeaksjon i september, og vonar mange med kjærleik for den flotte fjorden vår vil delta den 15. september." Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim Styreleiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Roald Aga Haug Rådsordførar i Hardangerrådet

14

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

Plastforurensning er ein global miljøutfordring med store konsekvensar for hav, natur og menneske. Under norsk leiing gjekk FN sin miljøforsamling nyleg inn for å forhandle fram ein juridisk bindande avtale mot plastforurensning. Denne må følgast opp i konkret handling. Norge har ein viktig stemme inn i både dei lokale og dei globale løysingane som må til. Det er difor ein viktig handling, både konkret og symbolsk, at det er nettopp Hardangerfjorden som no skal ryddast. Rein Hardangerfjord er eit prosjekt til etterfølging, og regjeringa håpar så mange som mogleg vert med og støttar den store aksjonen. Espen Barth Eide Klima- og miljøminister

Vestland fylkeskommune har sett seg ambisiøse klimamål frå dag ein, og difor stiller me oss heilhjarta bak Rein Hardangerfjord-prosjektet. Den gradvise opphopinga av plast langs kysten er ein stille katastrofe, og dette prosjektet gir dobbel effekt: For det første med å rydde heile fjordsystem, og for det andre ved å skape positiv merksemd. Det er faktisk råd å gjere noko! Det internasjonale perspektivet til Rein Hardangerfjord er også viktig. Ryddinga av vår eigen kyst må ikkje gjere at me misser fokus på det store biletet. Havet knyt oss saman, og utfordringa med plastforureininga eig ikkje noko land åleine. Derfor er internasjonalt samarbeid ein nøkkel for å finne permanente løysingar. Jon Askeland Fylkesordførar i Vestland fylkeskommune


FRAMTIDSHAVET Miljøstiftinga Framtidshavet er ei ny stifting, men initiativtakarane Kenneth Bruvik og Lennart Fjell har lang erfaring med plastsaka. Då gåsnebbkvalen kom i land på Sotra i 2017 og vekte verda, satte Kenneth Bruvik og Lennart Fjell i gong initiativet Frå vik til vik – Rein kyst. Dei samla eit sterkt team av fagfolk, og lagde ein strategi for initiativet. På veldig kort tid kom det i stand store ryddeaksjonar både lokalt og globalt, og media fra inn- og utland dekka saken. På særs kort tid kom det ministre og partileiarar på besøk, og det oppstod initiativ over hele verda. Initiativet vart raskt overført til Bergen og Omland Friluftsråd, der seinare også Hordalandsmodellen vart utvikla. Alle mål i strategien vart raskt nådd, men det siste punktet låg framleis og rugde i hovuda til Lennart og Kenneth – ideen om å danne ein organisasjon som spesifikt arbeida mot plast i havet. Fem år seinare er stiftinga Framtidshavet på plass, og plastsaken er dessverre minst like aktuell. Eit av stiftinga sine mål, er å formidla forsking på området, og å stimulera til haldningsendring, sirkulærøkonomi og innovasjon. Stiftinga er veldig opptatt av å følgje FN sine berekraftmål, og ikkje minst Vestland fylkeskommune sine strategiar i Vestlandsscenarioene. Eg vil påstå, seier Lennart, at Rein Hardangerfjord er kroneksempelet på kva Vestland fylkeskommune og FN sitt berekraftmål nr. 17 handlar om – samarbeid og dialog på tvers av grenser.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

15


FOTO: GUNHILD BØDTKER, NORCE

DER PLAST ER DEN BESTE KAMUFLASJEN – VÅRFLUELARVAR PÅ LISLE LYNGØYNA BYGGJER HUS AV PLASTBITAR. I NATURRESERVATET PÅ KOLAVIKA I TYSNES VAKS VERNEVERDIGE ASKETRER I PLASTJORD.

NORCE skal forske på plastrydding i Hardangerfjorden Forskarar skal under Rein Hardangerfjord, undersøkje kor mykje mikroplast det er i fjorden og kvar den kjem frå. Meininga er å vurdere effekten av plastrydding, samt få ny kunnskap om miljøtilhøva i fjorden. Plastforureininga er ein av vår tid sin store miljøutfordring. Det er stadig nye saker i media om plast i miljøet, og skaden den gjer skapar bekymring for liten og stor. Då er det godt å kunne bidra med noko handfast som plastrydding for å betre på situasjonen, til det beste for naturen og menneska som lever ved, og av den. Så då er det vel berre å sette i gong å rydde – eller? Kan vondt bli verre? NORCE har forska på marin plastforureining knytt til plastrydding i fleire år. Vi har sett at nokon stadar har plasten blitt ein del av naturen. Dette har fått oss til å undersøke om måten vi rydder plast på, har ein innverknad korleis den minste plasten, som vert kalla mikroplast, vert spreidd i naturen. Kan det vere sånn at nokre ryddemetodar faktisk gjer vondt verre? Dette er det viktig å få meir kunnskap om slik at dei som ryddar kan rydde på ein sikker måte, som ikkje fører til at plastforureininga vert spreidd til andre delar av miljøet. Den minste plasten bekymrar Mikroplast er plastbitar som er mindre enn ein halv centimeter (5 millimeter), og større enn 100 nanometer. Ein nanometer er ein milliontedel av ein millimeter og usynleg for det blotte auge. Plastbitar som er min16

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

dre enn 100 nanometer vert kalla nanoplast. Det er denne minste plasten det er knytt mest miljøbekymring til. Mikroplast kan nemleg finne vegen til dei mest avsidesliggjande stadar på kloden via havstraumane. Den vert båre og spreidd med vind og nedbør, eller med fugler som har ete plast ein stad og sluppe den ut med avføringa ein annan stad. Mikroplast som vert ete av små dyr kan bli ført vidare oppover i næringskjeda, og til slutt ende opp i maten vi et. Målar mengda mikroplast I forskningsprosjektet Rein Hardangerfjord, som NORCE leiar, skal vi undersøke miljøstatus i fjorden når det gjeld mikroplast og biologisk mangfald basert på miljø-DNA. Vi skal blant anna måle mengda mikroplast i vatn og havbotn, i skjell og anna liv i fjorden. Vi ønskjer og å finne ut kvar mikroplasten i fjorden kjem frå, kor stor del av den som stammar frå plastforureining på land, tilført frå andre lokale kjelder, eller som kjem frå havet utanfor. Ny kunnskap om miljøtilhøva i fjorden er nyttig for blant anna havbruksnæring og miljømynda som forvaltar fjorden på vegne av samfunnet. Utviklar ryddemodell Å kjenne på handlekraft i møte med utfordringar er ein god kjensle. Men korleis løy-

ser hardingane plastproblemet? Dette kan andre lære av! Kunnskap om samfunnsprosessar som leier til handling og endring av korleis vi brukar plast, handterer plastavfall, og rydder opp i plastforurenining, er viktig læring for andre og. Erfaringene fra Rein Hardangerfjordprosjektet skal difor inngå i utviklinga av ein Framtidshavetmodell for plastrydding av fjordsystem. Modellen skal kunne brukast av liknande fjordsamfunn, eller tilpassast andre geografiske samfunnseiningar som t.d. kystlandskap eller innlandsområde.

FAKTA

NORCE (Norwegian Research Centre AS) er eit uavhengig forskingsinstitutt, som driv forsking, utvikling og innovasjon i samarbeid med offentleg og privat sektor. Vi har omfattande forskingsaktivitet innan områda energi, helse, klima, miljø, samfunn og teknologi. NORCE er eit lokalt forankra institutt, med eit globalt perspektiv. NORCE er lokalisert fra Alta og Tromsø i nord, Bergen, Haugesund og Stavanger i vest, Kristiansand og Grimstad i sør og Oslo i øst.


ALLE FOTO: OGOORI.ECO

Rune Gaasø er strategiansvarleg i Ogoori, og brenn sterkt for å tenkje sirkulær økonomi knytt til plasten vi finn i hav og fjord: "Vi tar imot plast fra strandrydding og sørgjer for at all plast som kan brukast ikkje blir brent eller hamnar som søppel igjen. Vi tek ansvar for plasten, og du kan få bruke den om igjen, og til og med leige den," seier Rune. All plast som vert samla inn av oss vert registrert, granulert og evaluert av

KVA SKJER MED PLASTEN VI SAMLAR INN? ein tredjepart. Slik sikrar vi sporbarheit og materialkvalitet. Alle ledd i plasten si reise vert registrert i ein sikra blokkjede. Ved å vidare bruke resirkulært plast i nye produkt er ein med å finansiere vidare strand-rydding, og ein tek i bruk ein sirkulær forretningsmodell. Dermed gjev du tilbake til frivilligheit, natur og miljø.

FRIVILLIGKONSERT

FJORDEN AID Det er stiftinga 100 Dagar som leiar arbeidet med den store frivilligkonserten 16. september. Fjorden Aid er namnet, og plassen vert kunstgrasbana like ved Rosendal sentrum. "Vi planlegg ein storstilt fest og hyllest til dei mange frivillige som gjer ein innsats for å rydde i Hardangerfjorden», seier Jostein Sydnes, ein av leiarane bak Fjorden Aid. Me skal skape ein unik ein-dagars festival for alle som er med på dugnaden. Det fortjener dei frivillige. Det at så mange stiller opp og er med på å skape Rein Hardangerfjord gir utruleg med motivasjon. Prosjektet er

202 2

Plasten som blir samla inn under aksjonen skal utnyttast på best mogleg måte. Dette vil vil den innovative miljøbedriften Ogoori As seg av under Rein Hardangerfjord.

Rein Hardangerfjord er et unikt prosjekt i et unikt landskap der de som bur rundt fjorden tek tak og rydder opp. Då syns vi i Ogoori det er bra at alt det arbeidet også kan leie til at delar av den oppsamla plasten kan brukast til noko fornuftig. Difor vil vi sortere og oppsirkulere den plasten som er kan gjenbrukast fra ryddeaksjonane, og ta vare på historiene om dei som rydder.

16. SEPTEMBER

så viktig og me gler oss til å gi noko tilbake til dei som er med. Me kan ikkje røpe alt som skal skje endå, men målsettinga er å skape noko som gjer at folk skal vera stolte å ha vore med på det. Det vil spegle festivalen i Rosendal, fortel Jostein Sydnes. Det går ryktar om at Cleansoundsmovement kjem også! Dette betyr i så fall at ein eller fleire kjende norske artistar kjem for å heidra dei som har vore med på strandryddinga med ein pop-up konsert eller to. Det vil du i så fall ikkje gå glipp av! Du kan sjå kven som allerede har heidra frivillige over heile Norge på www.cleansounds.com.

Me kjem til å informere meir informasjon om festivalen på reinhardangerfjord.no utover sommaren.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

17


PRAKTISK

INFO BLI FRIVILLEG?

Ønskjer du også å bli med på verdas største plastryddeaksjon? Hardangerrådet, Samarbeidsrådet for Sunnhordland og stiftinga Framtidshavet inviterer frivillige lag og organisasjonar, skular, grendalag og frivillige frå heile verda til å bli med å rydde Hardangerfjorden fri for plast under Strandryddeuken i september. På fem år ønskjer vi å få ein reinare fjord, og treng all den hjelp vi kan få. Blir du med som registrert frivillig vil du og ha gratis inngang på den unike konserten Fjorden Aid 16. september i Rosendal. Sjå elles program for heile veka på heimesida www.reinhardangerfjord.no.

REGISTRER DIN RYDDEAKSJON I RYDDE! Du kan allereie no gå inn og registrere din ryddeaksjon på det digitale verktøyet Rydde. Alle frivillige som er med, eller tar initiativ til ein ryddeaksjon, må registrere sin aksjon der. Rydd først og framst i ditt nærområde, på lett tilgjengelege stadar, og ver alltid fleire saman. Du finn meir informasjon på www. ryddenorge.no/

BIDRA Vi har fått mange gode bidrag og tilskot til prosjektet, og ønskjer å takke for særskilt for det. Det er fortsatt mogleg å bidra både gjennom direkte donasjon og gjennom å kjøpe billettar til Fjorden Aid for dei frivillige slik at flest mogleg får gratis tilgong. Vi treng t.d. fraktbåtar med passasjersertifikat, så om du ønskjer å bidra slik blir vi glad. For meir informasjon, kontakt din kommunekoordinator, eller gå inn på heimesida vår www.reinhardangerfjord.no

PROGRAM 12. SEPTEMBER: Informasjon for skulane - streama arrangement 14. SEPTEMBER: Northsea-scenarios – Internasjonal rundebordskonferanse 14. SEPTEMBER: Fjorden Ung 14. SEPTEMBER: Hardangerfjord Future Club 15. SEPTEMBER: Ryddeaksjon i heile fjorden 16. SEPTEMBER: Fjorden Aid - konsert for dei frivillige

18

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

19

Foto: Daniel Morso

d i t r a m m o S ) 6 1 ( 9 1 0 1


Fleire turar mellom Bergen og Rosendal kvar dag. Bussforbindelse frå og til Husnes og Odda.

“Rygerfonn” Verdens beste Hardangerfjordekspress!

Bruk Hardangerfjordekspressen når du skal til Bergen. Gløym ferjer, kontrollar, parkering og bare nyt turen. Bergen har mange kvalitetar som vi ikkje har i distriktet. Du må til Bergen for å oppleva Brann, Harmonien, Teater, Show, Akvariet, Museum og mange andre kjekke ting. Skal du ut I verda via Flesland? Ta Hardangerfjord-ekspressen til Flesland og fly vidare til USA, syden eller kvar du vil. New York, Teneriffe, Alicante, Færøyane, eller Tromsø. Med Hardangerfjordekspressen treng du ikkje tenkja på ferjer, parkering, køar, kontrollar eller stengde vegar.

Du kjem frå sentrum I Rosendal til sentrum i heile verda, heilt utan stress. Rosendal og nærområdet har eit utal av flotte turmoglegheiter heile året. Du veit det vel, Rosendal og Hardanger har kvalitetar du ikkje finn i byen. Hardangerfjordekspressen er snarvegen til Trolltunga, Melderskin, Folgefonna eller Baroniet Rosendal! Verdens beste turterreng. I alle variantar, berre å velgja det som høver for deg. Vinter, sommar, haust eller vår. Frå rusling med barnevogn langs elva til krevjande fjellklatring. Å reisa med Hardangerfjordekspressen er trygt - vakkert - kjapt - og ikkje minst sutalaust - Frå sentrum til sentrum! Hardangerfjordekspressen funkar like bra begge vegar.

Sjekk ut: Rodne.no 20

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


VINN

EI KOSEHELG I BERGEN

MED GAMLE GODE JAN EGGUM OVERNATTING I SUITE PÅ EIT AV SCANDIC SINE HOTELL I BERGEN! og showbillettar til "En natt forbi" med Jan Eggum. I redaksjonen kosar vi oss etter beste evne med å laga små utfordringar for lesarane våre. I dette magasinet trur vi du vil finna mykje interessant å lesa om. I konkurransen denne gongen har vi gøymt litt jordbær, desse fantastiske velsmakande bæra som no er blitt raude og er klare til å gleda deg og smaksløkane dine. Norske jordbær er ei smaksoppleving. Litt konkurranse i sommarsola må vi ha. Vår gode samarbeids-partner i Bergen stiller med suite, og show som premie. Ei oppleving du seint vil gløyma, seier vi. Tidlegare vinnarar har sagt at dei hadde store forventningar, men at det likevel vart enno kjekkare.

I svaret må du ha rett tal på jordbær som er gøymde, og kva sidetal du fann dei på. Svaret ditt må vi ha innan 20. august og du må senda svaret på e-post til sigurd@vikorenmedia.no. Eit lite tips frå redaksjonen: Når du trur du har funne alle, så ta ein runde til. Mange av svara vi får manglar ofte berre ein av dei vi har gøymt.

Det likar vi å høyra, og legg alt vi kan i potten for at du som vinn skal få ei oppleving litt utanom det vanlege.

Lukke til, kos deg!

I magasinet har vi denne gongen gøymt nokre jordbær. Sjå oppe på sida. Dei er strødd ut rundt om i magasinet, og berre ventar på at du skal finna dei.

God sommar! frå oss i redaksjonen! frå oss i redaksjonen.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

21


Jeg trenger en å våkne med!

Han du veit, melankoliens meister, Bergen sin representant i Gitarkameratane. Vår kjære maestro, trubadur og sjølverklært hypokondor, Jan Eggum. The one and only, ……. No er han påan igjen!

Vi har kjent han lenge. Alt medan han enno var tenåring kom det fyrste bidraget som bar bod om at vi hadde eit musikalsk eventyr på gong. Snart etter kom "Kor er alle heltar hen" Den vart ein hit over natta. Teksten fortel om kor lenge dette er sidan. At Eggumen er like populær enno fortel noko om kvalitet og om at folk asosierar seg lett med mykje av Jan Eggum sitt stoff. Då eg va liten va det snop og godver. Krigen var over Onkel Lauritz va på radio Av onkel Sam fikk vi så enkle lover Donald Duck & Co Mødre va heme - det va lett å leve To timer TV Vi så dobbelt eller kvitt og svart All popen hadde Arne Bendiksen skrevet Og Beatles-hår va rart Kor e alle helter hen?

22

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

Sidan har det berre balla på seg. No er Eggumen fylt 70 og klar for ny debut. Til vanleg kjenner vi trubaduren frå opptreden åleine med sin gitar, når vi då ser vekk frå Gitarkameratane. No blir det noko heilt nytt, seier Jan. Ein musikal der eg skal spela meg sjølv, ein romantisk komedie. Forestillingen som har premiere 8. september på Forum Scene har fått namn etter ein annan av Eggumen sine hitar. En natt forbi! Melodien med teksten der Jan Eggum slår fast at eg trenger en å våkne med. Men før vi vaknar etter at en natt er forbi, så inviterer eit stjernespekka lag til fest på Forum Scene, eller var det på Madam Felle? Handlinga utspelar seg ein seinsommarkveld i Bergen der vi får vera med på vorspiel, konsert og kanskje nachspiel? Bjørn (Bjarte Hjelmeland) og Lise (Karoline Krüger) feirar bryllaupsdag. Bjørn har planane klare, dei skal på Eggum-konsert på Madam Felle. Fleire vener kjem på besøk, Tommy (Claus Sellevoll), Julie (Christine Guldbrandsen) og Truls (Kristian Berg Jåtten.) Då ligg alt til rette for ein

heidundrande kveld med humor, kjærleikstrøbbel, misstydingar, alvor og fine augneblikk. Alt pakka inn i tekstane til ein av Noreg sine aller beste låt-skriverar. Sjølv fortel Eggumen at det er mykje å velja mellom på meir enn 30 plater og i 350 song-tekstar. Men ingen fare, seier Jan. Bjarte har full kontroll på absolutt alt. Du veit det er 6 – 7 songar som berre må vera med, kvar gong. Desse klassikarane som gjev Eggumen sin særeigne signatur. Men her vil du møta utdrag frå tekstane på ein måte du aldri tidlegare har høyrt. 2000 billettar vart rivne bort på få dagar då salet starta 8 månader før musikalen er klar. Det har eg heller aldri opplevd før, seier Jan Eggum. Dette blir ein unik sjanse til å la seg forføra av Jan Eggum sitt musikalske univers, som har blitt ein nasjonal skatt som mange kan kjenna seg att i. Du har sikkert høyrt songane før, men neppe fått dei formidla på denne måten. Eg kjem, kjem du? SIGURD


RICKS TEATER 25. NOVEMBER – 10. DESEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 1110

SE JAN EGGUM-MUSIKAL PÅ FORUM SCENE 8. OKTOBER – 24. NOVEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 1235

KVINNER PÅ RANDEN

MED HEINE TOTLAND, KARIANNE KJÆRNES OG ROGER A. IVIN REGI: CHRISTINE HOPE

OLE BULL SCENE 31. AUGUST – 10. SEPTEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 995

PEER GYNT SALEN 11. – 26. NOVEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 1350

LILLE OLE BULL – PREMIERE 14. SEPTEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 995

RICKS TEATER 4. – 19. NOVEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 1045

OLE BULL SCENE – PREMIERE 28. SEPTEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 990

SISTE SJANSE! FORUM 2. – 16. SEPTEMBER SHOW & HOTELL P.P. FRA KR 1085

De beste billettene og hotellovernatting i Bergen 23

I

Firmatur eller julebord? showpakker.no/bedrift HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 2 2021

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

23


LES EI SPENNANDE BOK I SOMMAR!

BLOD ER TJUKKARE ENN VATN! Eit liv skal levast. Kva gjer dette livet med deg? Har lagnaden du møter kraft i seg til å flytta på grenser i din etikk og dine haldningar? Vil samvitet ditt lettare akseptera at du flytter grenser når du innser at blod er tjukkare enn vatn?

REN S I G U R D V I KØ

DETTE ER EIN KRIM THRILLER Ein spenningsroman om livet, kjærleik og vanskelege val. Ein historie om oss, deg og meg. Om liv og død, fellesskap, lagnad og samhald. Om dop, smugling og dobbelmoral. På vestlandet, i London, Stockholm og Bergen.

BOKBADET TIL SIGURD - PÅ FACEBOOK Bli med i Bokbadet til Sigurd og ta del i diskusjonar, les kva dei som har lest boka meiner.

BLODARE

Mange spør kva tid oppfylgjaren, neste bok kjem?

ER TJUKK ENN VATN!

KRIM ER ALLER BEST PÅ NYNORSK!

- Ingen tvil om det.

BOK NR. 2 KJEM HAUSTEN 2022

Sigurd Vikøren har skrive boka. - 50 år i grafisk bransje, typograf og redaktør. - Eit liv med fotball og vassdragsvern. - Fjellet sin ven.

24

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

KJØPA BOK! Vipps kr. 349,- til 982 98 301 så dukkar boka opp i postkassen din fraktfritt. Langs Hardangerfjorden får du boka i bokhandelen og i mange daglegvarebutikkar. Du kan tinga boka på kolofon.no


Himakos

Skybatteri

Et lyst, varmt og trygt hjem med nett nok til alle. Solkraft

Strøm

KraftPlugg

Elbillading

Alarm

TV og Internett Appen Mitt Hjem

Les mer og bestill våre produkter på hkraft.no

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

25


HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO HARDANGERFJORDMAGASINET.NO HARDANGERFJORDMAGASINET.NO m eke kje Kvar v ytt frå tn det lit dt un n r t e v li jorde ngerf d r Ha a nye n på de . a id s t t ne ed rne m Bli gje å ger oss p ardan o www.H gasinet.n a m d r fjo

HARDANGERFJORDMAGASINET.NO HARDANGERFJORDMAGASINET.NO HARDANGERFJORDMAGASINET.NO HARDANGERFJORDMAGASINET.NO

26

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


Snarvegen heim

Auka frekvens på Osloruta

Me har auka frå

10 til 12 flygingar i veka

For rutetider og tinging av billettar www.stordlufthamn.no, eller på tlf. 53 40 37 00

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

27


Festmat frå dypet Piggvar og rødspette Ikkje rype. På naustet om 30 min. Sjømat på bordet Hilsen Tore ved roret Slike sms'ar får stadig Tore sine kundar. Slik veit kundane kva tid det er noko å få.

Med blues i Hardangerfjorden! Tore er kunstnar, ein eminent entertainer og bluesartist. Når han finn fram munnspelet blir det stemning. Mange kjenner Tore frå reklamebransjen der han var aktiv i Kvinnherad i meir enn 20 år. ALLE FOTO TEKNE AV FISKAREN SJØLV TEKST: SIGURD VIKØREN

Kvalfangarsonen frå Sandefjord fann kjærleiken med Inger frå Rosendal. Fyrste gongen han møtte Hardangerfjorden vart Tore på nytt forelska. Her fant han rikeleg med gode fiskeplassar, noko som låg Tore på hjarta. I 2004 gjorde han sin store hobby om til levebrød og vart fiskar på heil tid. Opp gjennom tida har Tore fått mange gode tips frå generasjonen før og deira erfaring med fiske i fjorden. Mykje på bakgrunn av det driv Tore i dag forskjellig fiske til ulike tider på året. Med hummerfiske på hausten og to månader i Lofoten på skreifiske som innlagde høgdepunkt. Tore fiskar også kreps. Tore har oppdrag for Havforskingsinstituttet, noko som er interessant og gjev ein meir variert kvardag. Når vi treff på fiskaren for å snakka om plast og forureining av fjorden, er Tore oppteken med å snakka om grønfargen på fjorden. Det er den harmlause kalkalgen Emilian

28

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

huxleii som har farga Hardangerfjorde turkis. Satellitt bilete frå NASA viser at du kan sjå fenomenet frå verdsrommet. Bortsett frå at vatnet blir uråd å sjå gjennom og at fisken kan flytta på seg for å finna mat, er dette eit naturleg fenomen. Verre er det då med plast som forureinar fjorden. Kanskje det farlegaste er mikroplast som vi ikkje ein gong ser. Men gjennom åra har kvalfangarsonen sett mykje rart flytande i sjøen. Havarerte plastbåtar som knekk saman og forsvinn ut i fjorden, hagemøblar, trampoline og svært mykje meir. Vi bur i eit område der det frå tid til annan er sterk vind med heftige vindråser. Etter ein sydaust-storm flyt det mykje forskjellig rundt i fjorden. Bevis for at mange av oss er lite flinke til å sikra ulike verdiar, då hamnar dei til slutt i fjorden. -Eg har intrykk av at det for tida er mykje skit i fjorden, seier Tore.

Det ligg nok store mengder avfall på botn av fjorden, også plast. Fram til for 10 år sidan heiv vel dei fleste av oss mykje på sjøen. Då det var ute av syne, så var det gløymt. Tore meiner at ting trass alt er blitt mykje betre dei siste åra her hos oss. Litt same haldningane som med røyk. Etter at vi fekk kunnskapen om helsefaren, har dei fleste slutta å røykja. Slik er det med plast og, etter kvart som kunnskapen om all skaden vart synleg og kjent. Etter at plast vart funne i magen på kval og sjøfuglar. Truleg er all plasten øydeleggjande for alt liv. Tore helsar aksjonen velkomen. Ikkje minst at fellesskapet tar ansvar. Å rydda opp vil krevja mykje av oss lenge. Men grunnleggjande kunnskap om problemet og kjennskap til kva som må til gjev oss framtidshåp.


HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

29


presenterer Invest In Sunnhordland

Namn: Lene Pilskog Aktuell som: Ny leiar for Invest In Sunnhordland Familie: Sambuar og to gutar på 9 og 12 år Les: Bøkene til Yuval Noah Harari Ser på: Dagsrevyen, Dax18 og diverse reality Høyrer på: Podcast, Spotify og P1 På fritida: På fjellet om vinteren og ved sjøen på sommaren

Med rett til å skape reell verdiskaping i Sunnhordland Lene Pilskog skal leie Invest In Sunnhordland. Målet er å gjere Sunnhordland meir attraktiv for nasjonale og internasjonale bedrifter og investorar.

Attraksjon Sunnhordland er blitt til Invest In Sunnhordland. Kan du gje oss ei kort forklaring på kva dette initiativet er og bakgrunnen for namnebytet? Invest In Sunnhordland er etablert for å legge til rette for auke i den lokale verdiskapinga, - samt gje grobotn for nye arbeidsplassar med utgangspunkt i den kompetansen og dei gitte føresetnadane Sunnhordlandsregionen har. Namneendringa frå "Attraksjon" til "Invest In"- kjem av at dette blei eit meir beskrivande namn for føremålet. Kven står bak dette initiativet? I første omgang er det dei fire Sunnhordlandskommunane Kvinnherad, Fitjar, Bømlo og Stord som i lag med Vestland fylke og næringslivet har gått saman om etableringa. Det regionale næringsselskapet Atheno AS administrerer prosjektet. Og så håpar me sjølvsagt at dei fire andre Sunnhordlandskommunane kjem med på sikt. Du skal leia dette arbeidet. Kva vert dine viktigaste oppgåver? Det blir å kartlegge og beskrive nøkkeldata som er relevant for nyetableringar, - og etablere fokusområder for kvar enkelt kommune og regionen totalt. I tillegg skal eg arbeide med å marknadsføre og posisjonere regionen, og støtte kommunane i næringsarbeid.

30

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

Kvifor trur du at du vart valt til denne jobben? Eg håpar og trur det er fordi eg har ei variert erfaring frå blant anna industrietablering, politikk og offentleg forvaltning. Og at eg har dei rette personlege eigenskapane. Eg har ei genuin interesse for regionsutvikling, og då spesielt utvikling av eit variert og framtidsretta arbeidsliv. Kva ambisjonar har du for Invest In Sunnhordland? Både mitt og styringsgruppa sitt mål er at regionen skal stå fram som attraktiv for nasjonale og internasjonale bedrifter og investorar. Ambisjonen er å syte for berekraftige og sirkulære nyetableringar som skapar reell verdiskaping. Kva tenker du er regionens styrker? Det er mange. Men spesielt for vår region er høg og variert kompetanse og aktivitet innan industrien, - og maritim- og marin teknologi. I tillegg ligg me geografisk nært til verdifulle havområder. Og me har eit miljø for suksessfulle klynger. Kva gler du deg mest til? Eg har allereie treft mange aktørar som er engasjert i moglegheitene Invest In Sunnhordland gir. Eg gler meg til å arbeide vidare med folk som vil noko på vegne av bransjar og regionen. Det gir energi og glede i arbeidskvardagen!


LENE PILSKOG

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

31


FOTO: VISIT HARDANGERFJORD

Velkommen til Kvinnherad kommune

FOTO: VISIT HARDANGERFJORD

Halsnøy Kloster

Eit naturleg utgangspunkt for opplevingar i både Sunnhordland og Hardanger. Har du tenkt deg på båttur, biltur eller campingtur i sommar? I Kvinnherad kan du finne ditt ferieparadis i gjestfrie båthamner, sentrale campingplassar og idylliske overnattingsstadar. Aktivitetar for heile familien, og eit pulserande kulturtilbod. I Kvinnherad kan du finne alt frå små perler i skjergarden, til alpine toppar og den majestetiske Folgefonna. Om du vil nyte natur eller kultur, finn du opplevingar for alle her mellom fjell og fjord.

FOTO: VISIT HARDANGERFJORD

Velkomen til oss!

I løpet av sommaren er det mange både små og store arrangement rundt i kommunen vår, til glede for både lokale og tilreisande. Musikkfestivalar, kunstutstillingar, føredrag, konsertar, kaifest, guida turar, fjellturar, opne stølar, Nupenparken, Skutefestival og «Rosendalsveko».

www.visitkvinnherad.no

32

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


Rosendalsveko 7. - 9. august 2022

KLIMA, ENERGI, NÆRING OG BÆREKRAFT PÅ VESTLANDET Med Rosendalsveko ynskjer vi å samle kunnskapsinstitusjonar, næringsliv, samfunnsliv og politikarer til idemyldring rundt klima, enerigi, næringsutvikling og berekraft. Programmet vert oppdatert fortløpande www.folgefonnsenteret.no

SKUTEFEST I ROSENDAL

12. - 14. AUGUST 2022

Innrykk av skuter, skutetreff, foredrag, musikk, tradisjonshandverk, aktivitetar for born, kystkultur og folkefest.

FOTO: TOR HVEEM

www.skutefest.no

www.skutefest.no

I KVINNHERAD FINN DU EIT STORT TILBOD MED MERKA TURLØYPER Sjekk ut tursti.kvinnherad.no og ta dine val mellom 75 fantastiske merka turløyper. Mange gode grunnar til å vitja Kvinnherad så ofte du kan, både sommar, haust, vinter og vår.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

33


Opplev Folgefonna nasjonalpark frå fjord til fonn Velkomen inn! www.folgefonna.info 34

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


Utstillingane i Folgefonnsenteret fortel historia om Folgefonna nasjonalpark, breen, livet i Hardangerfjorden, vatnet si reise på jorda, berekraftig bruk av ressursane i fjorden, klima og klimaendringar. Besøkssenter Folgefonna nasjonalpark finn du på Folgefonnsenteret i Rosendal.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

35


Foto: Kvorning Design

FOTO: KLOVNING DESIGN

Se

Senteret er igangsett Sondre Eide ein nat årige arbeidet selsk sjømatproduksjon.

Foto: Kvorning Design

«Vi ynskjer å produ avtrykk, lage meir av verdas fyrste karbon vårt eige teknologis standarden for havb å finne nye fôrråvare framtid. Det har git nøgde. Med Salmon og pushe fokuset vå berekraftig matprodu mentering av nye løy

Sondre Eide, Eide Fjordbruk SONDRE EIDE FJORDBRUK Foto: EIDE, Andreas Kleiberg /Hest Agentur

FOTO: ANDREAS KLEIBERG / HEST AGENTUR

Sondre Eide, Eide Fjordbruk Foto: Andreas Kleiberg /Hest Agentur

Sebastian L Torjusen, Salmon Eye TORJUSEN, SALMON EYE Foto:SEBASTIAN Tobias LL.Torjusen FOTO: TOBIAS L. TORJUSEN

Sebastian L Torjusen, Salmon Eye Foto: Tobias L Torjusen

Salmon Eye har mål inspirasjon og uavhe duksjon, samtidig so drivkraft for nye løys og hav.

«Vår oppgåve er å in dringane og mogleg produksjon.Det å utf tenke nytt er avgjeran inspirasjonverda kan ligg under overflata Torjusen.

Sjølv om ideen, inv Salmon Eye kjem frå uavhengig og sjølvs

36

36

I

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 12022 36 I HARDANGERFJORDMAGASINET

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

NR. 12022


Salmon Eye OPNAR AUGA

Om kort tid opnar Salmon Eye i Hardangerfjorden. Senteret har ambisjonar om å bli ein drivande kraft for utvikling og kunnskap rundt berekraftig sjømatproduksjon.

Senteret er igangsett av Eide Fjordbruk, og er ifølge Sondre Eide ein naturlig forlenging av det mangeårige arbeidet selskapet har gjort innan berekraftig sjømatproduksjon. «Vi ynskjer å produsere meir sjømat med mindre avtrykk, lage meir av mindre. Det var derfor vi blei verdas fyrste karbonnøytrale lakseoppdrettar, starta vårt eige teknologiselskap med fokus på å resette standarden for havbruk og har vårt eige selskap for å finne nye fôrråvarer som er betre for fisk, fjord og framtid. Det har gitt gode resultat, og vi blir aldri nøgde. Med Salmon Eye skal vi vere med å utfordre og pushe fokuset vår næring og forvaltning har på berekraftig matproduksjon i sjø og tempoet for implementering av nye løysingar» fortel Sondre Eide. Salmon Eye har mål om å bli ein leiande aktør for inspirasjon og uavhengig kunnskap om sjømatproduksjon, samtidig som de skal vera ein fasilitator og drivkraft for nye løysingar for matproduksjon i fjord og hav. «Vår oppgåve er å inspirere og informere om utfordringane og moglegheitene som ligg i maritim matproduksjon. Det å utfordre næringa og politikarar til å tenke nytt er avgjerande. Det er gjennom kunnskap og inspirasjon verda kan få glede av moglegheitene som ligg under overflata» seier dagleg leder Sebastian Torjusen. Sjølv om ideen, investeringa og innovasjonen for Salmon Eye kjem frå Eide Fjordbruk, vil senteret være uavhengig og sjølvstendig. Det er oppretta eit råd-

gjevande styre med nokon av dei fremste personane på sine felt frå forvaltninga, forskinga, næringa og miljørørsla. Salmon Eye hadde ikkje blitt til utan Eide og at senteret er uavhengig viser stor sjølvtillit frå Eide si side når det gjeld til utviklingsevne. Vi skal vere ei drivkraft for heile næringa og kjem til å pushe på for å få på plass betre løysingar, også Eide Fjordbruk fortsett Torjusen. Sonde Eide meiner Salmon Eye skal bidra til at verdas matbehov kan dekkast, samstundes som klimagassutslepp og påvirkning på hava reduserast. Meir mat må komme frå havet, men samtidig må me ta vare på havet. Derfor er det viktig at vi finner nye løysingar som gjer at vi kan høste meir av havets ressursar og samtidig reduserer avtrykket vårt. I Eide bruker vi omtrent all vår vakne tid på ny teknologi og optimalisering av biologi. Gjennom etableringa av Salmon Eye ynskjer vi å være en katalysator for matproduksjon i sjø og myndigheitene sin tilrettelegging for at meir berekraftig mat skal komme frå havet. Salmon Eye opnar allereie i haust, og vil ifølge Torjusen bli spektakulært, både på utsida og innsida. Verken Norge eller Verden har sett noko liknande tidlegare. Eg gleder meg til å opne dørene og visa folk kva vi har jobba med. Det er mykje eg har lyst til å fortelje allereie no, men eg må halde litt igjen til opninga. Eg kan i alle fall garantere at det vil vere verdt turen til Salmon Eye når vi har opna, avsluttar Torjusen.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

37


l a d n e Ros

Du er velkomen til

i sommar! Opplev Vestlandet, Hardangerfjorden og Rosendal på sitt vakraste. Her finn du hundrevis av gode lade-stasjonar for deg og sjela di. Fantastisk turområder: Melderskin, dronninga mellom fjella langs Hardangerfjorden. Bjørndalstraversen, ei krem-oppleving frå øvste hylle for den kresne og fjellvante. Vil du ha ein roleg dag? Ta deg ein liten tur langs elva eller i dalane. Besøk Hattebergfossen. Du kan rusla roleg i Baronihagen, Steinparken, eller du kan nyta livet. Berre det å vera i Rosendal. Besøk alle dei koselege serveringsstadane, ta deg ein fortent pause i solveggen. Kos deg med handel i den sjarmerande Skålagato. Du er alltid velkomen!

38

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


Vi er Elins Matgleder Dimmelsvik Entreprenør as Betongvarer as

Vi er

Elins Matgleder Power Rosendal Dimmelsvik Entreprenør as Prima Optikk Betongvarer as Power Rosendal Rosendal Bokhandel Prima Optikk Farge Bokhandel og Interiør Rosendal Folgefonnsenteret Farge og Interiør Folgefonnsenteret Fredheim Blomster as Fredheim Blomster as Fredheim Gartneri Fredheim Gartneri as as Skålafjæro Skålafjæro as as G &GH&Skjelnes entreprenør as as H Skjelnes entreprenør Gjøa Rosendal as Hjerte-Fryd as

Gjøa Rosendal as

Eurospar, Varehuset Rosendal as

Hjerte-Fryd as

Tilbords Rosendal

Kvinnherad Elektro as

Futura Bygg as

Kvinnherad Elektro as Middagsknotten as Hellesøy Verft DimmelsvikFonna Bil asTannklinikk Rosendal ByggRosendal og VarmeBygg og Varme Fonnafjord Næringspark as Rosendal Eigedom asFrekhaug Regnskap as Røssland Consulting Rosendal Marineservice as AllianceplusasAS Sparebank 1, SR bank Vollakvernfallet as Rosendal Rosendal Marineservice as Middagsknotten as Putballpark Rosendal og Omland Vassverk Galleri G Guddal as Rosendal Gardsmat 1, SR bankRosendal Hyttetun FonnafjordSnikkeriet Næringspark as Rosendal SportSparebank as Frekhaug Regnskap Rosenform as Rosendal og OmlandGVassverk Sundal Manufaktur Norgeshusas Kjell Høyland Rødne L & Sønner as Energi teknikk Rosendal Hyttetun Rosendal Sport as Vollakvernfallet as Prinfo Media Tysnes Sparebank Tveit Rekneskap Rosenform as as Galleri G Guddal as Eurospar, Varehuset Rosendal Norconsult as Bondekompaniet Rødne L & Sønner asKvinnherad Breiband as Rosendal Hyttetun Tilbords Rosendal Bar-On Futura Bygg asPrinfo Media Olaløo Rosendal Fjordhotel G Sundal Manufaktur Dimmelsvik Bil as Laeganger Maskin Vestlandsenergi Røssland Consulting as Brødskreppa

Velkomen opp til oss i 2. etg

Varehuset Gåver & Interiør

- Tilbords - Gåver & Interiør - Leiker

- Kosmetikk - Medisinutsal

ROSENDAL

- Stor ferskvareavdeling - Nysteikte bakervarer frå tidleg morgon - Fristande frukt & grønt-diskar - Velsmakande rettar i varmedisken Måndag – Fredag 07 – 22 Laurdag 08 – 20 Sundag 12 – 17

- Midt i Skålagata - god parkering - Kort veg frå båthamna og bubilparkeringa - Velkomen til hyggeleg handel 42

I

Gjeld t.o.m veke 38

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 2 2021

Fonna Tannklinikk AS Skålagato 13, 5464 Rosendal 919 24 774 53 48 12 20 og www.hageland.no Følg oss på facebook

post@fonnatannklinikk.no www.fonnatannklinikk.no

Han dle lokalt ærbut - vel n

ikken

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

39


60 BÅTPLASSAR - 60 GJESTEPLASSER

- ENDRA SEG FRÅ STEINRØYS OG PISSERABBAR - til juvelen mellom norske nasjonalparkar på 25 år. - Fjellområdet var det same - augo som såg var andre.

SI GU RD VI KØ RE N

Les historia om kva einskilde var villig til å gjera for å sikra seg våre felles verdiar til eigen bruk! Les om kor sårbart vårt demokrati er når dei vi har sett til å forvalta det ikkje føl spelereglane. VI FEKK NASJONALPARK Vi kunne fått ein sveitserost der alt vatn gjekk i tunellar inne i fjellet. Vatn som vart tappa 100 meter og nokon av dei mest attraktive utfartsområda i Kvinnherad ville bli satt under vatn. Korleis områda ville sjå ut når bassenga var tappa ned kjennest som ein vond draum.

KJØPA BOK Rosendal Bokhandel og NORLI Husnes Eller vipps til 982 98 301 og få boka i posten. Kr. 359,- inkl. frakt. 40

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

MITT LIV PÅ

HATTEBERG

LAG MED

VASSDRAGET

Folgefonna

Nasjonalpar k


Ta Sommerhandelen i Rosendal

Besøksadresse: Skålagato 37, 5486 Rosendal Tlf: 53 48 11 05, rosendal.sport@sport1.no - min butikk - Rosendal Sport Besøk oss på Facebook: Rosendal Sport AS

BUBILTURIST - VELKOMEN TIL BUBILOPPSTILLINGSPLASS I ROSENDAL

MIDT I ROSENDAL SENTRUM - VED SJØEN Vi har straum - dusj - WC - boss - internett - vask/tørk - tømestasjon Kontakt Rosendal Bubilparkering, telefon 482 74 011 /rosendal bubilparkering HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

41


Kjeldestøl - vel verdt et besøk FOTO: STIG ARE HELLE

42

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


Vinnarskalle.n

Vinnarskalle.no

FOLK I ODDA LIKAR Sunniva storkosar seg SEG PÅ KJØKKENET i Odda og Hardanger - men kva med folk frå Jondal, Øystese og Sagvåg?

– nyt dagane saman med hunden Archie og kjærasten Tom frå Kent i England Frå Ølen til Odda som kjøkkendesigner

OLLSTIGEN

rollstigen er ein designklassikar i naturleg massiv eik som er med på å gi kjøkkenet eit nordisk uttrykk. Klarlakkert, svart eller kvitbeisa eik.

Sunniva er oppvaksen i Ølen og ho og kjærasten Tom flytta til Odda då han fekk jobb som fysikar på Wellguard i Tyssedal. At Tom set stor pris på fjord og fjell er noko av grunnen til at dei trives. Sunniva kosar seg mest med musikk og piano på fritida, i tillegg til fine turar med cocker spanielen Archie.

Kva er kjøkkentrendane i Odda og Hardanger Sunniva?

Sunniva er kjøkkendesigner på Knapphus Kjøkkensenter si avdeling i Odda, og har solgt mange kjøkken. Kva kjøkken går det mest av i Odda og rundt fjorden lurer me på? Det går mange tradisjonelle kjøkken med malt profil, svarer Sunniva, ofte i litt spreke fargar som grønt og blått. Fargen olivengrønn er ein favoritt hos kundane, og JODA. KJØKKENET ER VIKTIG gjerne i modellen Rosendal. Ikkje så rart, tenkjer

Det er der me deler dagen i dag, legg planar for framtida, me. Alle liker jo Rosendal :) Det går også ein del viser fram den nye kjolen, prøver nye rettar, miksar ein shaker, mørk eik, særleg i modellane Lista og Femunden, nyt måltida åleine eller saman med andre… seier Sunniva. Ikkje ulikt ellers i landet, men ein stor andel grøne kjøkken er nok litt spesielt for Eit kjøkken i dag er sjølve livet! Hardanger.

Modellen Rosendal. Ein bestseljar i Odda og Hardanger.

Er det mennene eller damene som er dei beste kokkane i Odda og rundt fjorden?

Kva er ditt inntrykk Sunniva? Av ein eller annan grunn ser Sunniva bort og startar å snakka om at ho og Tom kanskje skal ta seg ein tur på ski på Folgefonna i sommar…

apphus Kjøkkensenter dda, på Knapphus på Karmøy leverer økken som gir dei gode undene. Velkommen til re kjøkken for visning ein god prat.

re kjøkkendesignerar er seg til å møta deg dine.

Anne Mai Kjøkkendesigner 909 81 990

Utstilt på Knapphus: Utstilt på Knapphus: Knapphus kjøkken ogStrai Straikjøkken kjøkken FRID og Knapphus Knapphus - 52 76 70 70- 52 76 70 70

Tore Kjøkkendesigner 916 76 583

Me fekk aldri svaret på kven som er dei beste kokkane. Ja, ja. Tek du turen innom til Knapphus Kjøkkensenter og Sunniva kan me garantera at ho saman med deg vil finna eit kjøkken du vil snakka Sunniva Hildegunn mykje om til alle du kjenner :)

Øyvind Kjøkkendesigner 908 61 959

knapphus-kjokkensenter.no

Kjøkkendesigner 488 92 042

Utstilt UtstiltpåpåKarmøy Karmøy(Bygnes): (Bygnes): Sigdal SigdalogogStrai Straikjøkken kjøkken Karmøy- 52 - 5284 84515133 33 Karmøy

Kjøkkendesigner 468 22 864

Utstilt Odda: Utstilt på i Odda: Strai Strai kjøkken kjøkken Odda 468 91 22180 864 Odda -- 488 HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

43


FOT O: L

ARS

K. L A

NDE

Å vera jovial betyr å vere glad, munter, gemyttleg, generøs og godsleg. Alt i middelalderen hevda astrologar at Stella Jovialis, gav einskilde eit slikt sinn. Google gav såleis ei presis skildring av kjensla eg hadde etter praten med Bjella. At dette var planeten Jupiter si forteneste var ny informasjon. Stein Torleif Bjella sine solo-plater er Heidersmenn frå 2009, Vonde Visu 2011, Heim for å døy 2013, Gode liv 2016, og Jordsjukantologien frå 2018. Den siste plata er Øvre-Ål Toneakademi. Plata vart lansert på sjølvaste lockdown-dagen i 2020. -Når eg les albumtitlar og nokre av låtane dine: som Helsing Judas, Ubrukt liv og Vonde Visu, er det kanskje ikkje berre jovialitet som kjenneteiknar musikken din? -Du kan ha rett i det. Det kan nok vera dagen om det, svarar Bjella kort. -Du debuterte som solo-artist i 2009, då var du godt vaksen. Kvifor tok det så lang tid å koma i gang? -Det er naturleg for meg å vera seint ute, det har eg vore i dei fleste samanhengar i livet. Men eg hadde då spelt i band, som bassist og hadde skrive musikk. Det var meir ein slags modningsprosess, fram mot solo-debuten. Etter nokre magre år, blir vel 2022 ein ny vår, også for dei som likar å opptre og spela konsert med publikum. -Ja, eg gler meg mykje no, ikkje minst til ein tur til vestlandet. Det skjer noko med meg når eg kjem over vasskilje og nærmar meg det vakre fjordlandskapet, og det blir ekstra storslått når Baroniet er målet. Det blir ikkje mykje betre for ein kar frå Øvre-Ål.

44

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

Etter ein god prat med Stein Torleif Bjella, tenkte eg at dette var jammen triveleg. Eg tenkte at han er ein jovial kar som var lett å snakka med. For å vera sikker måtte eg googla jovial for å sjå om det var dekkande for slik eg opplevde praten vår?

Stein Torleif gjev ut musikken sin på ØvreÅl Toneakademi. Den joviale hallingen har og gitt ut ei diktsamling, Jordsjukantologien Nr. 1. Det er tekstar herifrå som er på plata med same namn. I 2021 tok Stein Torleif eit steg vidare på den litterære fronten då han gav ut romanen Fiskehuset. Her møter vi gamle onkel Ivar og onkel-ungen Jon. Dei er på haustfiske, Ivar prøver å danne Jon til å ta over aurevatnet Storsenn. For som Ivar seier: «Neste år må du klara alt sjølv.» I ein scene då Ivar er sjuk og ligg på heimen, seier han til Jon at straks han no blir frisk att, skal han ein tur vestover: «Då e kjem meg på føto, ska e te Hardanger. E ska te Baroniet i Rosendal. E var der ein gong. E kjende meg heime,» seier han til Jon. -Det er både spennande og interessant at gamle Ivar, frå enkle kår i ei fjellbygd, fort finn seg til rette og heime i storslåtte vakre salar, nydelege parkanlegg og himmelsenger. Det seier noko om Ivar og oss alle. Og det seier noko om Baroniet i Rosendal, seier Bjella. -Då er det kanskje minst to hallingar som gler seg til å koma til Baroniet? -Ja, eg er definitivt ein av dei som ser fram mot å møta publikum på Baroniet att, gler meg stort til Ridder-salen. Noko av det beste Bjella sjølv veit, er å vera, nettopp på, konsert. -Det er ein stor ting å stå å følgje med på det som skjer rundt scena, om det er band eller solo. Dele ei stund med folk eg ikkje kjenner. Gå gjennom heile kjensleregisteret på halvannan time. Plutseleg berre skjer det noko som bit seg fast.

-Etterpå er det berre me som var der, som kan fortelja og tenkje attende på det. Du kan filme så mykje du vil med telefonen din, du kan prøve å gjenskapa, men det var der og då det skjedde, og det er det aller finaste av alt. Stein Torleif kjem åleine med gitaren sin til Riddarsalen og vonar på ei god stund saman med deg. -Eg skal i alle høve spela så godt som eg kan, lovar Bjella. For deg som er moden for litt magi, og likar ein halling med sjegg, er dette absolutt kvelden. Velkomen Stein Torleif! Sigurd


einart.no – Einar Nilsson

Velkommen til Baroniet Rosendal

BARONIET ROSENDAL

30. april - 11. september 2022 Omvisning på Rosendal Slott og i Rosendal Have Hagecaféen i Kjøkken & Urtehaven serverer varme og kalde lunsjretter og hjemmelagede kaker. I Riddersalen vises filmen om Baroniet Rosendals Historie og videoinstallasjoner fra Rosendal Slott. Rosendal Gård & Fruehus tilbyr overnatting og pakker inkludert konsert, middag og overnatting. Info åpningstider: www.baroniet.no Lørdag 30. april Lørdag 14. mai Fredag 20.mai Lørdag 21.mai Tor 5.-søn 10. juli Tirsdag 12. juli Onsdag 13. juli Torsdag 14. juli Fredag 15. juli Lørdag 16. juli Lørdag 16. juli Tirsdag 19. juli Onsdag 20. juli Torsdag 21. juli Fredag 22. juli Tirsdag 26. juli Onsdag 27. juli Torsdag 28. juli Fredag 29. juli Lørdag 30. juli Tirsdag 2. august Onsdag 3. august Torsdag 4. august Fredag 5. august Lørdag 6. august Fredag 12. august Lørdag 13. august Lørdag 20. august

Søndag 11. sept.

kl 18.00 «Vår Konsert» Rosendal Musikklag og Cantus Firmus kl 18.00 «Livet på Jorda snakkar ut!» Ei forteljing om historia til livet kl 20.00 Konsert & Utstillingsåpning: Leif Ove Andsnes, Audun Sandvik, Øyvind Bjorø, Olav Christopher Jenssen, Gunnar Danbolt kl 11.00 Omvisning i kunstutstillingen Rosendal Kammermusikkfestival kl 19.00 Ingebjørg Bratland m/musikere kl 19.00 Ingebjørg Bratland m/musikere kl 19.00 Minor Majority kl 18.00 “A Midsummer Night’s Dream”, Festival Players kl 13.30 “A Midsummer Night’s Dream”, Festival Players kl 18.00 Thomas Dybdahl kl 19.00 Bjørn Eidsvåg m/band kl 19.00 Bjørn Eidsvåg m/band kl 19.00 Bjørn Eidsvåg m/band kl 19.00 Stein Torleif Bjella kl 19.00 Kari Bremnes m/band kl 19.00 Kari Bremnes m/band kl 19.00 Ingrid Andsnes og Håkon Kornstad kl 19.00 Trygve Skaug kl 18.00 Ketil Bjørnstad kl 19.00 Susanne Sundfør m/musiker kl 19.00 Susanne Sundfør m/musiker kl 19.00 Vamp kl 19.00 Vamp kl 18.00 Vamp kl 19.00 Karoline Krûger, Sigvart Dagsland kl 18.00 Ephemera kl 17-19 A. Dietze Schirdewan: Restaureringsprosjekt i Rosendal Have J.Ø. Sunde: Kristoffer Rustung (1540-1625) og etterkomerane hans. kl 16.00 Sissel Kyrkjebø m/musikere

Slottet frå 1665 mellom fjord, fonn, fjell og fossefall

Renessansehagen med et vell av roser.

Hattebergsfossen er en del av Rosendal Have. Rosendal Drivhus Hagecafé & Butikk.

Baroniet Rosendal Avlsgård&Fruehus. Overnatting med frokost og tilbud om treretters middag i romantiske omgivelser.

Billetter og informasjon: www.baroniet.no / tel 53 48 29 99 / info@baroniet.no Daglige båtruter fra Strandkaien i Bergen til Rosendal

www.baroniet.no Baroniet Rosendal / Den Weis Rosenkroneske Stiftelse i samarbeid med UiO.

Slottet fra 1665.

KVINNHERAD KOMMUNE

– fellesskap og trivsel – utvikling og vekst

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

45


OLAV LINGA FOTO: HAAKON NORDVIK

Gjesteskribent:

CV - OLAV LINGA 220557 UTDANNELSE: • NTNU Gjøvik, elektro svakstrøm 1980 ARBEIDSERFARING: • Aker konsernet 1980-2002. Fleire ulike leiarrjobber. 4 siste år Administrerande Direktør i Aker Elektro. • Direktør i BKK Stord as, 2002-2004 • Konsernsjef i Haugaland Kraft as, 2004 til no. STYREVERV: • IPEC as, styreleiar, 1999-2002 • SIREKO as, styreleiar, 2000-2002 • Aker Stord as, styremedlem, 1999-2003 • Sunn Vent as, styreleiar, 2003-2005 • Asator as, styreleiar, 2003-2005 • Gasnor as, styremedlem, 2004-2009 • Kirkens Bymisjon, styremedlem, 2012-2015 • Haugaland Næringspark as, styreleiar, 2004-2019 • SKL as, styremedlem og leiar, 2004 til no • Haugaland Kraft Energi as, styreleiar, 2015 til no • Haugaland Kraft Fiber as, styreleiar, 2015 til no • Leirvik as, styremedlem, jan. 2022 til no • Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS, styreleiar, mai 2022 I FRAMTIDA: • Senior rådgjevar i ein periode med heimekontor • Fleire styreverv • Rådgjevingstenester • Turar til Spania, Albir (når det høver for meg…..) • Styre kvardagen litt meir sjølv…. • Familie

Olav Linga, fødd i Øystese, Hardanger, Lang yrkesaktivitet i Sunnhordland og no på oppløpssida av sin karriere i konsernet Haugaland Kraft. Olav Linga har gjennom sine røter og yrkesaktive liv god kunnskap om livet rundt Hardangerfjorden. I denne spalta der interessante personar deler sitt syn på framtida i vår region, måtte vi denne gongen av praktiske årsaker la «gjesteskribenten» dela sine tankar gjennom eit intervju. Korleis ser framtida rundt Hardangerfjorden ut gjennom brillene dine, Olav Linga? -Det ser bra ut. Vi har naturressursar, vi har industri, maritime musklar på fleire områder. Vi har fiske og havbruk, vi har vasskraft, olje og gass. Ikkje minst er vi i ferd med å investera betydeleg i etablering av havvind. Eg har ikkje tru på vindkraft på land, i alle høve ikkje i vår tid. Men havvind vil gi nye store bidrag til fornybar kraft. Framtida rundt Hardangerfjorden er ljos dersom vi steller oss vel, unner kvarandre 46

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

suksess og blir enno flinkare på samarbeid. Ingen andre har meir ressursar enn vi. -Kva er då utfordringane våre, slik du ser det? -Vi har vore innom sentrale punkt når det gjeld lokomotiva våre. Dei legg på mange måtar grunnlaget for mykje av den underskogen av ulike næringar som kjem i kjølvatnet og er med å gjev oss mangfald og eit samfunn som er godt å leva i. -Vi må gå i lag, vi må gå same vegen. Vi må støtta kvarandre og passa oss for å bli for «navle-beskuende.» Vi er for lite flinke til å gje kvarandre støtte. Vi må bli flinkare til å tenkja regionalt. Vi må forstå at det som er bra for naboen er bra for oss. Vi må gi applaus om naboen får til noko bra. I eit samarbeid er det minst to partar. Eg er sikker på at det må vera slik at den minste parten må kjenna på at det var dei som fekk mest.

I Haugaland Kraft har vi eit ynskje om å vera rause. Når Energiselskapet Odda as no går inn i Haugaland Kraft konsernet, vil ikkje vi sentralisera mest mogleg til Haugesund. Vi etablerer 12 nye stillingar i Odda, vi ynskjer å desentralisera så mykje som vi kan. I framtida er slike element den beste løysinga. Som samarbeidspartnar må vi vera til å stola på, og avtalar vi inngår må sjølvsagt haldast. Andre variantar er over tid å grava si eiga grav. Regionen har gode kort på hand, betre ressursar enn andre. Då er det opp til oss sjølve kor dyktige og smarte vi er. Eg trur det blir bra, lukke til!


Med lidenskap for bil siden 1983 - Salg av nye og brukte biler

VÅR VISJON: "Å være det mest foretrukne bilforhandleren i vårt distrikt!

LARS MARTIN FEET BILKLARGJØRER

HELGE SAGHAUG KUNDERÅDGIVER

CHRISTOS SANDVIK DELE- OG GARANTIANSVARLIG, KUNDERÅDGIVER

VEGARD G. JEGTEBERG DAGLIG LEDER, BILSELGER

CHRISTIN GJERDE TEKNISK LEDER VERKSTED

KRZYSZTOF KUZNIK MEKANIKER

ALEKSANDER BJELLAND MEKANIKER, KAROSSERIARBEIDER

DIN LOKALE BILFORRETNING I KVINNHERAD Vi er forhandler for kvalitetsmerkene KIA og Subaru. Vi selger også brukte biler i god stand. Spør oss gjerne om våre beste råd og anbefalinger for dine behov! S. Rødsten Bilforretning AS holder til i Herøysundet, mellom Husnes og Rosendal. I over 30 år har bilforretningen drevet i bransjen og representert Subaru i distriktet. Våre dyktige bilselgere og mekanikere står klare til å hjelpe deg med alt innen bil. Vi er autoriserte for elektriske kjøretøy.

Besøk vår hjemmeside: WWW.SRBIL.NO

Følg oss på Facebook og Instagram

AUTORISERT BILVERKSTED I tillegg til å selge bil, kan vi tilby følgende tjenester ved vårt bilverksted: - Dekkskift og dekkhotell - Oljeskift - Bildeler - EU-kontroll - Service - Bilpleie - Ruteskift - AC-service - Skade og karrosseri

KIA

Kontakt oss for en hyggelig bilprat eller bestill time ved vårt bilverksted. Vi ser fram til å høre fra deg! Solheimsvegen 4, 5462 Herøysundet 53 48 64 11, post@srbil.no, www.srbil.no

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

47


Utne hotel OG JEPPE PÅ BIERGET

Visste du at Utne hotel og Jeppe på Bierget er 300 år i år? Og at begge har bakgrunn i den store nordiske krigen? Lat meg fortelja. Krigen som slutta i 1720 var ein økonomisk katastrofe for kong Fredrik 4. Statskassen var botnskrapa for skilling og det militære befalet fekk difor aller nådigst vertshusløyve som løn og takk for innsatsen. TEKST: GUTTORM A. ROGDABERG - ALLE FOTO: IDA MARIE SKEIE

I komedien til Ludvig Holberg høyrer me at Jeppe og vertshushaldaren Jakob skomakar, var krigskameratar. I den same krigen som sersjant Peder Larsen Børsem. Han som fekk det fyrste vertshusløyve på Utne i Hardanger den 29. oktober 1722. Løyvet var på livstid, men like til i dag har Utne Hotel ubrote gjeve mat, drikke og huslyd til reisande. Utne var i lange tider einerådande med slikt tilbod i fjorden. Gjestebøkene kan gjennom 300 år fortelja at her kom både kjende og ukjende, og mange prisar hotellet som eitt av dei aller beste losji i heile landet. Kanskje eit resultat av at her sto det dyktige kvinner bak? Blandt anna Mor Utne (Torbjørg Johannesdatter Utne), som styrde hotellet med stø hand i 70 år! Eilif Petersen måla henne og orginalmåleriet heng i dag i Nasjonalgalleriet. Ein engelsk konsul skriv: "dette er det beste quarter i landet". Målaren Adolp Tidemand var: "meget tilfreds", og Ole Bull skriv at: "her er et hav

av gode Sager". Den som løftar arven etter Mor Utne er Gurid Larsdatter Aga, som var gift med overrettssakførar Lars Aga. I deira tid vart hotellet utvida blandt anna med nytt kjøken og den sers vakre matesalen, teikna av arkitekt Torgeir Alvsaker. Den som kom til å føra hotellarven vidare etter dei var dottera Birgit Hildegun Aga Blokhus. Med solid hotellutdanning og sterk sans for tradisjonar og kvalitet kom hotellet i dei beste hender. Ho evna oppgåva å samordna den gamle hardingkulturen og moderne hotelldrift. Alltid til stades for gjestene, og i bunad og skaut vart ho den beste representant både for hotellet og Hardanger. Standaren var sers høg. Nystrokne kvite dukar og kaffi frå sølvkanner. Ikkje rart at kongelege både frå inn og utland fann vegen. Hotellet fekk blandt anna bad på alle rom, ei stor utfordring i ein gammal ærverdig historisk bygning og hotellet vart med i kjeda "Historiske hotel".

Vi gratulerer Hardangerrådet iks 48

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

Kring århundreskiftet såg det mørkt ut for mange av desse kulturhistoriske hotella. Fleire av dei brann opp, andre vart strippa for verdiar. For å berga Utne hotel vart det oppretta ei stifting då Birgit Hildegun Aga Blokhus gav seg som hotelleigar. Seinare vart hotellet selt til Sjur Kjell Haustveit. Hotellet gjennomgjekk då ei omfattande restaurering og står i dag fram som ei unik freda historisk perle. Med den nye eigaren Margaret Hystad kom Utne hotel atter i kvinneleg varetekt og er klar for nye hundreår som formidlingsstad på høgste nivå for norsk og hardangersk kulturarv. "Singot" seier Jakob skomakar når han ynskjer Jeppe alt godt på ferda. I dag seier me: Lukke til vidare. Singot: Plattysk forkorting av "Signe gud deg på ferda".

Ullensvang Kommune


Utne hotel, omsorg i 300 år Som å bu i ei historiebok TEKST: IDA MARIE SKEIE

Utne Hotel er eit smykkeskrin, fult av historie og tradisjonar gjennom 300 år. Ny eigar, Margaret Hystad har planar om å ta vare på alt dette. Ho vil drifte hotellet heile året, for slik å sikre kompetanse og bidra til heilårs arbeidsplasser. Ei drift som vil gje fleire ljos i vindaugo i Utne bygda. Margaret er oppteken av lokal forankring og verdiskaping. I låg-sesongen ynskjer vi mellom anna å invitera grupper og bedrifts-marknaden til julebord og andre arrangement. Gjerne "Leig ditt eige hotell." Den nye eigaren gler seg til å føre vidare norsk kulturarv, som ho er svært stolt av å vera ein del av. Kulinarisk Matoppleving Jon Aga, ny drivar av Utne hotel, har ein imponerande bakgrunn og har mellom anna bygd opp Vega Havhotell til å verta eit landemerke i havgapet på Helgelanskysten. Jon er ein ekte harding som no gler seg til å setja stemninga med mellom anna menyen sin. "Eg er glad for å koma heim!" seier Jon. Har alltid hatt ei visse om at eg ein gong skulle reisa heim att, fortel han. Jon Aga har ei genuin interesse for lokal mat og ser fram til å bli kjent med alle dei lokale produsentane. "På Utne bur vi midt i matfatet med fantastiske produkt som lam, storfe og vilt. Vi har frukt og bær i sesong som vi lagar sider og syltetøy av." Jon brenn for at du som gjest kan senke skuldrene, finne roa og nyte gode mat-opplevingar i vakkert fjordlandskap. Vi ynskjer verda velkomen inn og folk velkomne heim!

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

49


- På jakt etter den grøne energien

STORLIA

KRAFTVERK

Storlia kraftverk vart offisielt åpna tysdag 31. mai, kraftverket ligg i Eidfjord kommune.

TEKST: VIDAR RIBER OG ØYVIND SANDSTÅ

Med beskjedne – kun 8,5 megawatt– er likevel slike kraftverk viktige. Ved å legge små nye anlegg til eksisterende vannkraftanlegg kan vi bygge ut mer strømproduksjon med moderate konsekvenser for miljøet sa statsråden i sin åpningstale. Anleggene vart ferdigstilt og tatt i bruk for over eitt år siden, men i dag deltok Norges olje- og energiminister Terje Aasland på den offisielle åpningen. Aasland roste Statkraft for betre bruk av Norges naturressurser og oppfordret andre selskaper til å følge Statkrafts eksempel. Statsråden takka alle involverte i prosjektet, fra planleggingsfasen til produksjon. Arbeidet med Storlia kraftverk starta med tunneldriving og utsprengning av kraftstasjonshallen juni 2018, deretter har det for det meste pågått betongarbeid og montasjearbeid fram til juni 2020. Statkraft har gjennomført prosjektet med AF Gruppen som hovedentreprenør og Rainpower som leverandør av elektro og mekanisk utstyr. Desse selskapa har brukt eigne ressursar på delar av oppgåvene, medan andre er utført av ein god del lokale bedrifter i Hardanger. Prosjektet har i all hovudsak gått som planlagt. Arbeid med nytt inntak ved «Slaktarbrakka» var svært utfordrande, med til tider stor

50

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

vannføring i Bjoreio og arbeid gjennom to vintrar, der den siste var svært snørik og med mykje ustabilt ver.. Tunneldriving av adkomsttunnel, stasjon og tilløpstunnel har naturleg nok ført til stor produksjon av stein. Desse tunnelmassane er ein god ressurs og har i all hovudsak vorte transportert ned i Sysendalen og nytta til anna infrastruktur som til dømes hyttetomter og vegbygging. I tillegg er det køyrt massar austover til blant anna ny avkøyring ved Tinnhølvegen og til utvida parkeringsareal ved Tinnhøldammen. Samfunnsmessig meinar Statkraft at slike tilleggsutbyggingar er positive, der ein med relativt små synlege inngrep kan utnytte allereie eksisterande overføringar og tunnelar. Prøvedrift av kraftverket starta 04.september 2020. Etter 3mnd prøvedrift og litt etterarbeid vil kraftverksgruppe Hardanger overta stasjonen og stå for vidare drift av kraftverket. Det er Statkrafts håp at dette kraftverket som produserer om lag ein og ein halv gong Eidfjord kommune sitt årsforbruk vil bidra med rein og grøn energi i mange 10 år framover. Statkraft ynskjer å takka alle som har bidratt til å bygge Storlia kraftverk; leverandørar, innterne mannskap, grunneigarar, og Eidfjord kommune.


STORLIA KRAFTVERK. ADKOMSTTUNNEL UNDER RV.7.

STORLIA INNTAK. INNTAKSHUS OG TERSKEL OVER BJOREIO.

STORLIA KRAFTVERK. STASJONSHALL. HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

51


Heiane på Stord, Sunnhordlands største handels- og serviceområde, er kanskje det beste eksempelet på «utviklaren» Fronta. Her har selskapet har bidratt til utviding, nyetableringar og vekst i det «gamle» næringsområdet aust for E39, før selskapet regulerte og bygde ut det 230.000 kvadratmeter store Heiane Vest heilt frå grunnen av.

Fronta arbeider for vekst og utvikling – I Fronta ser me store moglegheiter i Sunnhordland og resten av områda langs Hardangerfjorden, og me ønsker å bidra til vekst og utvikling, seier dagleg leiar Kurt Arne Tyse. Fronta er ein leiande totalleverandør innan eigedomsutvikling, infrastruktur og bygg. Sidan etableringa i 1998 har selskapet vore ein viktig pådrivar og motor i utviklinga i av sunnhordlandsregionen, og vist seg som ein dyktig tilretteleggjar av nye nærings- og bustadområde. Oppskrifta er effektiv og god samhandling med tomteeigarar, kommune, fylke og stat i små til store planprosessar, følgt av kompetent og rask utbygging. Henta store kundemagnetar til Stord Heiane på Stord, Sunnhordlands største handels- og serviceområde, er kanskje det beste eksempelet på «utviklaren» Fronta. Heiane rommar i dag alt frå kjøpesenter til fleire byggvarehus, el-butikkar, lege- og tannlegesenter, daglegvarebutikkar, bilforhandlarar, hagesenter, bensinstasjonar og ladepunkt for elbilar – for å nemna litt av den 52

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

rikhaldige tenestefloraen. Fronta har bidratt til utviding, nyetableringar og vekst i det «gamle» næringsområdet aust for E39, før selskapet regulerte og bygde ut det 230.000 kvadratmeter store næringsområdet Heiane Vest på andre sida av E39 heilt frå grunnen av. – Stord var i ferd med å gå tom for ledige næringstomter. Noko måtte gjerast, så saman med Boligpartner Finans kjøpte me Heiane Vest frå lokale grunneigarar og sette i gang regulering og tunge investeringar i infrastruktur. No er også dette området heilt fylt opp med aktivitet, seier Kurt Arne Tyse. Utvikla ny bydel Biltema, Spar Kjøp, McDonalds, Bondekompaniet og Montér er nokre av kundemagnetane Fronta har fått i hus på Heiane. Det nye varehuset

til Jula blir det neste store tilskotet til butikkfloraen, eit bygg Fronta no ferdigstiller fram mot opninga hausten 2022. Heiane Vest er også viktig for det grøne skiftet i maritim industri, gjennom det seks etasjar høge og 8.600 kvadratmeter store kontorbygget som husar både teknologikonsernet Wärtsilä, næringsklynga Maritime CleanTech og det nasjonale katapultsenteret Sustainable Energy. Fronta hadde totalentreprisen både på dette landemerket og nabobygget, der Sustainable Energy utfører banebrytande testar av framtidas grøne drivstoff for skipstrafikken. Heiane Vest er vidare hovudsete for


Sunnhordland Interkommunale Miljøverk – med administrasjon, miljøstasjon, og stor omlastehall for restavfallet som blir samla inn i regionen. Allereie før Heiane Vest var fylt opp, gav Fronta og Boligpartner Finans seg i kast med neste steg: Heiane Sør. Her har selskapet regulert ein heilt ny bydel som kombinerer bustad- og næringsområde. I bydelen er det plass til rundt 700 bustader, skule og barnehage, i tillegg til cirka 300.000 kvadratmeter med næringstomter tett på E39. I delar av området er bustadbygginga godt i gang.

Fronta i korte trekk: Frontagruppen er ein leiande totalleverandør innan eigedomsutvikling, infrastruktur og bygg. Selskapet har 20 tilsette, hovudkontor på Stord, og omsette i 2021 for 180 millionar kroner. www.frontagruppen.no

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

53


– I Fronta ser me store moglegheiter i Sunnhordland og resten av områda langs Hardangerfjorden, og me ønsker å bidra til vekst og utvikling, seier dagleg leiar Kurt Arne Tyse.

– Skal Stord tiltrekka seg ny aktivitet, må me ha attraktive bu- og næringsområde tilgjengelege for dei som vil etablera seg, fastslår Tyse – eit mantra han har gjentatt dei siste 20 åra. Vitaliserer sentrum Fronta har også engasjert seg i utviklinga i Leirvik, sjølve sentrum i byen og regionsenteret Stord. På den gamle meieritomta har selskapet realisert Meierikvarteret – Leirviks nye landemerke. Dei to kvite høgblokkene kombinerer 44 leilegheiter i høgda med næringsareal nede på grunnplanet. Eitt av lokala husar hovudkontoret til Fronta. – Som regionsenter for Sunnhordland treng me òg eit levande sentrum, og både som bedriftsleiar og privat investor er eg er oppteken av at me må legga til rette for ny aktivitet også i og rundt sjølve sentrumskjernen, seier Tyse. Som investor har Fronta-sjefen vidare vore tungt involvert i bygginga av Stord Helsepark – som har redefinert og revitalisert delar av gågata i sentrum med eit breitt spekter offentlege og private helse- og velværetenester under eitt og same tak. Saman med Alfa Eiendom 54

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

er Tyse også tungt inne som pådrivar og utviklar av eit flunkande nytt hotell i maritime omgivnader nede på kaikanten inst i Leirvik hamn. – Hotellet vil bidra til å gjera Stord og Sunnhordland endå meir attraktiv som turistdestinasjon, samstundes som det aktive næringslivet i regionen får eit større og betre overnattingstilbod, påpeikar Tyse. Bygger i heile Noreg Sjølv om mykje av aktiviteten har skjedd på Stord, tar Fronta også del i utviklinga andre stader i landet – anten i form av eigedom, infrastruktur og bygg for næringsliv og offentleg verksemd, bustadområde, eller bygg og anlegg for idretten. Selskapet har mellom bygd tre Rema 1000-butikkar, blant anna i Odda, renovert Nordea-bygget i Bergen, utvikla og bygd ut bustadområdet Halsnøy Panorama i Kvinnherad, og Fronta har bygd tre nye Felleskjøpet-butikkar i høvesvis Mo i Rana, Kvinnherad og på Stord. Den største basketballhallen i landet, idrettslaget Frøya sin nye kamp- og treningsarena i Bergen, er også ført opp med Fronta som totalentreprenør. Det same er tilfelle for

den nye fleirbrukshallen Nore Neset Arena i Bjørnefjorden kommune, fleirbrukshallen ved Brakanes skule i Ulvik, notbøtehallen til Egersund Net og dei store nye sorteringshallane til Hallingdal Renovasjon IKS i Ål. Gir hus til laksen Fronta har også sikra seg eit godt fotfeste innan landbasert oppdrett. Til denne raskt veksande næringa har selskapet mellom anna levert dei tre hallane som husar klekkjeriet og postsmoltproduksjonen til Erko Settefisk i Sagvåg på Stord og to bygg for Hardingsmolt i Tørvikbygd i Kvam. Fronta har òg bygd stålhallane til det gigantiske settefiskanlegget til Lerøy Sjøtroll i Fitjar – eitt av verdas største og mest moderne i sitt slag. Anlegget i Fitjar har ei samla grunnflate på 14.500 kvadratmeter, fordelt på tre bygningskroppar. Desse rommar to klekkjeri, 10 oppdrettsavdelingar med separate RAS-anlegg (Recirculating Aquaculture Systems), totalt 52 betongkar for startfôring, pre-smolt-, smoltog postsmoltproduksjon, i tillegg til laboratorium, kontrollrom, sorteringsrom og heilautomatisk vaksineringshall.


Rema 1000-bygget i Odda er ein av tre Rema-butikkar som Fronta har sett opp.

Meierikvarteret, som kombinerer leilegheiter med næringslokale, er blitt eit landemerke i Leirvik sentrum.

FK-butikken på Seimsfoss i Kvinnherad var det andre Felleskjøpet-bygget Fronta leverte. Den første blei bygd på Stord, og den tredje er no under bygging i Mo i Rana.

Med ei samla grunnflate på 14.500 m2 er stålhallane som rommar settefiskanlegget til Lerøy Sjøtroll i Fitjar det største byggeprosjektet Fronta har hatt til dags dato.

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 3 1 2022 2021

I

55


Effektiv og god samhandling med tomteeigarar, kommune, fylke og stat i små og store planprosessar, følgt av kompetent og rask utbygging, er oppskrifta dei tilsette i Fronta jobbar etter.

– Settefiskanlegget til Lerøy Sjøtroll er vårt største byggeprosjekt til dags dato. Trass utfordringar med ei ekstremt trong og travel tomt, og krevjande koordinering inn mot dei andre fagdisiplinane, kom me i mål med stil. Me leverte avtalt kvalitet til rett tid, og hadde null fråværsskader gjennom heile prosjektet, konstaterer Tyse nøgd. Vil skapa arbeidsplassar Å bidra til å skapa arbeidsplassar er viktig for Fronta-sjefen. – På Tysnes kjøpte Fronta i si tid den gamle Pyrox-fabrikken og etablerte produksjon av ferdigelement til bustader me bygde. I dag er denne produksjonen overteken og vidareført av Optimera, Noregs leiande aktør innan sal og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør, som no har rundt 25 tilsette i arbeid i fabrikken. Dette er arbeidsplassar som Tysnes ikkje ville hatt om ikkje Fronta hadde tatt grep. Dette er også tilfelle i mange andre av dei prosjekta me har hatt opp gjennom åra, der Fronta har vore pådrivar for nye næringsområde og bygg som har gitt rom for ny verksemd og auka sysselsetting, konstaterer Tyse.

56

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

Han er alltid på jakt etter nye moglegheiter. – I Fronta ser me på heile Hardangerfjorden som vårt nærområde, og held augo opne for prosjekt som både gir jobb til oss og utviklar regionen. Det er mykje spennande som skjer på begge sider av fjorden, og me ønsker å vera med! Ønsket om å skapa arbeidsplassar er òg viktig for den private satsinga hans som investor i Hellesøy verft og Fonnafjord Næringspark i Kvinnherad. – I trua på at små og mellomstore bedrifter kan henta ut synergiar av å vera samlokaliserte, kjøpte Fonnafjord Næringsutvikling lokala til Palfinger på Seimsfoss og inviterte nye verksemder inn. Det har vore ein suksess. Eksisterande bygg er i dag fylt opp, og selskapet avslutta nyleg ei regulering av området som vil gi moglegheiter for utvidingar av næringsparken, fortel Tyse. Han legg til at Fonnafjord Næringspark også er engasjert i Omvikdalen, der selskapet saman med grunneigarar jobbar med regulering av eit 40 mål stort næringsområde i Sandvikslia.

Det nye Jula-varehuset, som opnar hausten 2022, blir det neste store tilskotet til butikkfloraen på Heiane på Stord.


Tribunane er fulle når Frøya Basket spelar eliteseriekampar i hallen sin i Laksevåg. (Foto: Frøya IL)

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

57


Emilie Enger Mehl

58

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022


EMILIE:

- KVINNHERING - ROSENDELING - MEHLAR

Det er tidleg på dag, 16. mai, så tidleg at mange vil kalla det morgon. Eg har avtale om å møta Emilie Enger Mehl, Noreg sin Justis- og beredskapsminister, heima på slektsgarden på Mehl i Rosendal.

Sjølv om eg på ein måte kjenner ho frå fjernsynsskjermen og aviser, der ho ofte er å sjå, gler eg meg litt ekstra. Tenkjer det blir spennande å møta Emilie, bli litt kjent med ho, oppleva kven ho er. At Emilie har fått den posisjonen ho har i så ung alder, ber bod om at "det er noko med ho." Ikkje kven som helst som i ein alder av 28 år blir spurt om å bli Justis- og beredskapsminister. Då skal du "ha noko med deg," samstundes som du har spelt korta dine godt. I tillegg til at Statsministaren og andre leiande personar i landet har tillit til deg, må du vere tøff sjølv, for å seie ja til ein slik uriaspost. Emilie Enger Mehl er den yngste Justisog berdeskaps-ministaren nokon gong. Sjølvsagt eit enormt ansvar, men og ein enorm tillit. Statsministaren og leiaren i Senter-partiet, var samde om at det var jenta frå Mehl dei ville ha som sin statsråd for Justis- og beredskap. Vi hugsar vel alle den eld-dåpen Emilie fekk, då tragedien på Kongsberg sjokkerte oss alle, kvelden før Emilie overtok ansvaret som statsråd. Plutseleg var denne forferdelege tragedien hennar ansvar. -Det understrekar på mange måtar kva denne jobben inneber, seier Emilie. Du må til ei kvar tid vera budd på at ting kan skje.

Samstundes gav hendinga ei god kjensle av korleis Noreg som land handterer ein slik katastrofe midt under eit regjeringsskifte. Statsminister Erna Solberg tok kontakt med Emilie om kvelden og orienterte om kva som var under utvikling på Kongsberg. -Eg har alltid vore fokusert på å vera til stades her og no, uansett kva eg drive med. Å vera justisminister er ei oppgåve som eg er enormt takksam for at eg får lov til å løysa, det er spennande og alvorleg. Du må alltid vera budd på at noko kan skje når som helst. Då må du ha tryggleik i deg og ha ro i det du skal gjera. Halda hovudet kaldt og ikkje bruka energi på uvesentlege ting. Du må bruka all energi på det som er viktig. Du er ansvarleg i ei krise og må ta gode avgjerder, sjølv når presset er størst. Filosofien min er å byggja opp laget rundt deg. Både med statssekretær og politiske rådgjeverar. I departementet har vi i tillegg fast tilsette som er politisk uavhengige, men fagleg sterke og gode. For meg er lag-bygging svært viktig, å vera del av noko som er større enn seg sjølv. Vera med og utvikla Noreg og gi tryggleik til folk er veldig givande. -Kan dine haldningar om å vera til stades her og no vera årsak til at du vann både

Anno og Kompani Lauritsen på TV? -Ja, eg har alltid vore nyfiken og opptatt av å læra nye ting. Anno var ei reise attende i tid, for og utforska å forstå korleis livet var før, historieundervisning i praksis. Fantastisk spennande å læra om gamle handverk. Eit av handverka som stod sentralt var bødtker. Seinare på museum og liknande har eg hatt stor gleda av å studera ulike typar tønner og observera om dei er laga slik vi lærde. Kompani Lauritsen var meir utfordrande både fysisk og psykisk. Det var lagt opp slik at problema hopa seg opp, og du fekk mest lyst til å gi opp. På meg verkar slike utfordringar heilt motsett. Lærte mykje av utfordringane vi møtte i høve til å løysa ei og ei oppgåve, etter tur. Mange erfaringar frå slike konkurransar har heilt klart overføringsverdi, sjølv om dei er ulike dei problem eller utfordringar eg er sett til å løysa som statsråd. -Emilie, du var i ferd med å etablera ein jurist-karriere. Kvifor valde du politikk? Det var eigentleg heilt tilfeldig at eg vart politikar, kanskje valde politikken meg? Rett nok gjorde oppveksten min på ein gard at eg var ganske målmedviten om viktige politiske val. Men vegen fram til der eg er no er tufta på mange tilfeldigheiter.

>> HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

59


-Vi må ta i bruk heile landet. Noreg er mange små stadar mellom større senter og byar. Skal vi utvikla distrikta så må det liggja målmedvitne politiske val bak, seier senterpartipolitikaren. Emilie vart vald inn på Stortinget i 2017, og fekk fornya tillit i 2021. -Vi er heldige som lever i eit demokrati og i ein velferdsstat. Eg kjenner likevel på ei glede av at eg har vore med på livet på ein gard. Kjenner meg heldig som har vakse opp med å læra ting som å hesja. At du må opp om morgonen for å få jobben gjort, ser eg på som ein stor fordel for meg sjølv, at eg har lært meg. Å kunna laga mat og å snekra litt er ein god verdi å ta med seg, du veit aldri kva tid du kan få bruk for praktisk kunnskap. -Vakse opp med nært forhold til lokal historie, kultur og tradisjon har eg eit ansvar for å levera det vidare. Kjenner meg som berar av ein viktig historie. Nær knytt til Baroniet, har eg kunnskap om adelsfolk og alt dei hadde med seg. Samstundes er alle verdiane småkårsfolk har etterlete seg ein grunnleggjande viktig del av vår historie. Dette er med og gjev meg grunnlag for og jobba politisk mot eit samfunn med lite skilnad mellom folk. Vi må sikra at ikkje nokon få eige alt. Vi skal alle ha rett til eigedom og respekt.

60

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

Slike haldningar har ikkje minst mi nære historie på Mehl som leiglending under Baroniet lært meg. Seinare har samfunnet opna for at leiglendingar kunne kjøpa ut bruket sitt. Kultur og tradisjon med rosemaling, bunader og handverk, er skikkar som eg er veldig opptatt av. Korleis folk levde, korleis dei foredla matvarer gjennom og salta å røykja mat. Laga smør, jomma-graut, og mange, mange andre smarte variantar. Estetisk gjorde folk seg flid med ting, møblar frå 1900-talet brukar mange enno. -Eg synest det er veldig interessant å lesa Kvinnherad-soga. Det gjev meg ei kjensle av nære relasjonar til gamle slektningar, sjølv om dei for før eg kom er her. Det gjev ei kjensle av at vi høyrer saman og at vi alle er forvaltar av naturen i vår tid. For meg er det viktige verdiar, å bidra til å ta vare på naturen, driva gard og leva i samspel med naturen, gjennom årshjulet. Samanhengane gjennom historia er viktige, både for å forstå kven vi er, og avgjerande for kvar vi i framtida vil. -At vi er frå den vakraste staden i Noreg er sjølvsagt eit ekstra krydder. Eg er her masse heile tida, så mykje som eg kan, seier Emilie. -Dei som får oppleva Hardangerfjorden er heldige. Å ha fjorden i sjela gjev ro og styrke.

-Når eg kjem køyrande over Haukelifjell eller Hardangervidda stig pulsen. Når eg kjem på vestsida og kjenner suget frå fjorden er kjensla den same, kvar gong. -No er eg snart heima! Kvar eg er i verda er alltid mitt hjarta i Rosendal. Det hender når vanskeleg val må avgjerast, at eg tenkjer: «Lurer på om det er sol på Melderskin i dag?» Styrken i livet er evna til å gleda seg over dei små ting. Når kjærleiken er djupt forankra i genene, kjenner du det gode i å ha noko som du er så glad i. Heilt frå barndomen kjenner eg på små ting frå turar for å finna kjerringrokk til å koka te. Eller å ro ein tur på Myrdals-vatnet å sjå på Kletta-bessen. Eg trur at når justisministaren vår ser verdien i historia, så veit Emilie kven ho er. Når ho kjenner styrken i ro-turar for å sjå på Kletta-bessen, har Emilie tryggleiken til å ta gode avgjerder, sjølv i krevjande saker. Emilie set i Kongens råd, ho er reflektert, målretta og ikkje minst folkeleg. Takk for ei triveleg stund. Sigurd


Når du har løyst kryssordet, tar du berre eit bilete med telefonen og sender det på e-post til sigurd@vikorenmedia.no

KRYSSORD

AV STEINAR SMITH I JONDAL

Vi tenkte det kunne vera spennande å prøva seg med eit kryssord, som har mange lokale namn frå området rundt Hardangerfjorden. STÅR BAK STRANDRYDDEAKSJONEN

RENOVA-

SJONSSELMOTTO FOR SKRIFTLEG ROTVEKST SKAP I AKSJONEN TILBOD BERGEN OG

STORMANN, REST ETTER DESILITER HERSKAR SAGING

OMLAND

LAND I ASIA

VERE LÅTTMILD

FOLKEVOND HYL KJÆRASTEN TIL MÄRTHA LOUISE FESTDRAKTER

PAPPA EDELT METALL MORENE

KOM FRAM I TIDE AKSJON I SEPTEMBER

LITA STUND

SLAGSTAD HUMRE

TO LIKE TARIFF

LIKE SAMANLIKNINGSORD

RETNING TO LIKE

UKRAINAS TOPPDOMENE VOLTAMPERE (FERIE)HUSVÆRE

KYNNARANE

BERGHYLLA

NEDBØR STØYT

MOROSAM

SELSKAP

HOVUDSTAD OG JENTENAMN

VED SØRFJORDEN

TIL DEN STADEN

ODDE PAR

STENGJER

VERDI I SEG SJØLV

GARDSGUT ARTIKKEL

"JA VI ELSKER"

TILHENGJAR AV KONGEN

MULTIPPEL SKLEROSE

FRANSK MÅLAR 18411919 LITEN BÅT

3 vinnerar får spenningsboka "Blod er tjukkare enn vatn".

FERSK

FOR HØG RENTE

KRISTENT SYMBOL BJØRNEBUSTAD

REISE

NYTTIG SOPP

PLOGEN

EI HAMMERSENGEDIN

EIN JUSTER

KRØKJE SEG

HORISONTALT LAG

KRIGSMAKT MJØLKEORGAN

TO LIKE KALD TERNING FOTSTYKKE PÅ GLAS

FINST PRYD

LISTIG, OG BLUND

IKKJE

INNEHAVAR

TEKNISK VEKEBLAD STÅR BAK STRANDRYDDEAKSJONEN

HUSDYR

SKADE, OG REDUKSJON SVOVEL

TAL RADON

STRIDSTEMA I HARDANGER UTDATA FOR 10-12 ÅR SIDAN

BØYELEG LEIDNING

HESTERASE

LAKKE

FOTO: SVEIN ULVUND

POSITIVE MELDINGAR (FACEBOOK)

KOLONISERING

SPIRER

VED SØRFJORDEN FORFEDRAR

SLEPE BY I GEORGIA

KLOKKE

KJØTSUPPA

BOR PRONOMEN

URAN STUNDA VASS- OG SUMPPLANTE

AKSJON I SEPTEMBER

MÅLTID DALSIDE

TOALETT

VRIEN, OG BLÅST

GJØDSELPRODUSENT

SJØFUGLAR HELTEDIKT TYNNE UT

SLEIKJEORGANET

STATENS KARTVERK FØR 1986 NUMMER

OG (ENGELSK) BROM SNØGGE FLUOR

DATAUTTRYKK

NITROGEN 3,14

PÅ DENNE TIDA

DRIKKEPENGAR HYDROGEN

SELEN ROMERTAL FIRE

PLANTE OG TAL

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

61


260 000

270 000

290 000

2 300 000

3

5°30'0"E 310 000

4

5

320 000

330 000

Nasjonale turistveger Jernbane Ferje Fjordcruise Turisthytte

B

7

8

Til Sognefjord

6°30'0"E 360 000

350 000

National Scenic Routes Railway Car ferry Fjord cruise Tourist cabin

1205

1327

1461

60°30'0"N 6 710 000 6 720 000

Torfinnsheim Høgabu

Alexander Grieg

1193

Vending 978

231

1350

Kiellandbu Breidablik 1320

1241

60°20'0"N 6 700 000

1260 987

673

1233 686 842

6 690 000

341

1299 1046 976

F 60°10'0"N 6 680 000

1572

1410

665

G

6 670 000

1395

673

H

600

60°0'0"N 6 660 000

Mosdalsb

1454 Holmaskjerbu

243

Fonnabu

1339

Kvann

752

1520

737

1426

6 650 000

I

Sauabrehytta

59°50'0"N 6 640 000

749

1200

724

1302

6 630 000

156

1152

1248

Stord Lufthamn Sørstokken

K

Simlebu

1602

Sandvasshytta 1435 474

Blomstølen 1299

59°40'0"N 6 620 000

L

370 000

1131

D

J

9

1114

C

E

6

6°0'0"E 340 000

Volahytta

60°40'0"N 6 730 000

A

1

5°0'0"E 280 000

937 432

Storavassbu Løkjelsvatnhytta

M 59°30'0"N 6 600 000 6 610 000

1538

Olabu + Olalihytta 1187

N

1105

Kvilldal

O

1423 716

62

I

260 000

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 2 2021

270 000 5°0'0"E

280 000

290 000

1

300 000 5°30'0"E

Til Stavanger

310 000

2

320 000

3

4

330 000 6°0'0"E

5

340 000

Til Stavanger

350 000

6

360 000 6°30'0"E

7

Strandd

370 000

8


7°0'0"E 390 000

380 000

11

12 Flå

13

400 000

410 000

1703

ms ba

14

7°30'0"E 420 000

15

16

430 000

8°0'0"E

440 000

17

18

450 000

19

20

8°30'0"E 470 000

460 000

480 000

490 000

Kongshelleren

na

1699

1731

Storestølen fjellstugu

1636 1470

1710

A

1802

1708

6 730 000 60°40'0"N

10

Til Oslo

Geiterygghytta Raggsteindalen

1599

Finsehytta 1731

1849

Rembesdalsseter

C 6 710 000 60°30'0"N

1740

1620

Hakkesetstølen

Hardangerbrua 1485

Tuva

Fagerheim

1358

Kjeldebu

Halne Fjellstove

1648

1383

Dyranut Fjellstove

1530

Vivelid fjellstova

E

Åan

Heinseter

Bjoreidalshytta

Hedlo

Solheimstulen

1414

Stigstuv

Trondsbu

Rauhelleren

Hadlaskard Torehytten 1690

Tyssevassbu

1407

1474

Lågaros

bu Litlos

G

Mårbu

Sandhaug

6 670 000 60°10'0"N

Besso

Lufsjå

1446 1480

ntjørnsbu

Stordalsbu 1674

Kalhovd turisthytte

6 650 000 60°0'0"N

Mogen Hellevassbu

62

Middalsbu

1639

1721

6 640 000 Gaustatoppen turisthytte

Haukeliseter

1658

6 610 000 6 620 000 59°40'0"N

1313 1392

Bleskestadmoen

1291

Sloaroshytta

1367

1300

9

5

Kilometer 10

15

N

20

6 600 000 59°30'0"N

1604

ddalen

0

1537

Tjørnbrotbu

Krossvatn

380 000

390 000 7°0'0"E

10

Kartgrunnlag: Statens Kartverk - Forhandler 609008 Layout: Asplan Viak as, p.nr 617855-01

1367 1381

1507

400 000

11

12

M

Til Oslo

1449

3

K

L Holmavatn

1574

I

J

Helberghytta

1547

1561

H 6 660 000

1681

F

6 680 000

Stavali

D

6 700 000

Krækkjahytta

6 690 000 60°20'0"N

1

B

6 720 000

1477

6 630 000 59°50'0"N

9

410 000

Til Kristiansand

7°30'0"E

13

420 000

430 000

14

15

440 000 8°0'0"E

16

450 000

460 000

17

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

18

470 000 8°30'0"E

480 000

19

I

20

63

490 000

O


SIGURD PÅ EIN TYSDAG!

Eg vaks opp i fjero

I fjero, midt mellom bauhond, krabbe, tang og tare, vaks eg opp på femtitalet. Liggjande i timavis på kaien, kvar dag, med vurderande blikk mot sjøbotn og livet i fjorden. Posisjonert på magen med hovudet og hender med ei lita troa utanfor kai-kanten. Her vart aqua-kulturen studert og fiskekunsten utvikla. Kompetansen på korleis du lurte dei ulike artane til å slukja agnet nådde høg meistring alt i ung alder. Mange av oss kvalifiserte til svart belte på fisking av bergjylta med 1 øres vridd ongel. Sjølv tok eg Master i fisking av blåskål og raudnebb i 10-års alderen. Meir som ein hoffleverandør til kattane som var med oss. Pus fekk tre rettars luksusmåltid kvar einaste dag. Frå vi gjekk i fjerde klassen opp-graderte vi utstyret. Kjøpte bambustroa på Kopen, fiska ståande og nådde lenger ut til litt større fisk. Samstundes vart ei litt meir profesjonell sidegrein utvikla. Rykkjing av brisling i lås og fisking av stor fisk utanfor lås-veggen. Ulovleg, men so utruleg steikjande kjekt at, ja du veit. Seinare i livet utvida vi horisonten vår. Lagnaden viste meg dei vakre fjella, og mykje av fritida i mange år vart over tregrensa. I lag med fossar, ryper og fjell-fisk. I den tida utvikla eg ein evig kjærleik til fjellet. Etter mange år er på-bakkane kvart år blir litt lengre og litt brattare. Det betyr at kvar tur tek litt lengre tid, og kostar litt meir energi. Turmål over tregrensa kan enno nåast, det tek berre litt lengre tid. Men tankane om fjero, kjem oftare og oftare. Jammen er det no fint i fjero og. Slik blir det gjerne litt mimring om livet i gamle dagar. Når det då dukkar opp barneborn som likar seg i fjero og er interessert i livet i fjorden. Då kjem dei gamle minna fort nærare, blir sterkare. Med vår unike evne til å hugsa best det kjekke frå gamle dagar, blir det både emosjonelt og sterkt å minnast oppveksten i fjero. Her gjekk vi mykje godt på sjølvstyr frå lenge før vi kunne sømja. Noko redningsvest hadde vi aldri høyrt om. Mammene våre var stort sett heima og hadde nok eit auga på oss. Elles meinar eg å hugsa at vi hadde ståande ordre om å straks melda frå om nokon "datt uti." Kjell og Håkon hamna i fjorden før sømje-kunsten var på plass. Det utløyste hektisk aktivitet og dramatiske rednings-aksjonar, men det enda godt. Det ufråvikelege kravet om at vi aldri fekk gå 64

I

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

på kaien åleina før vi kunne sømja, var nok eit godt råd, som berga oss. Vi hadde merkeleg nok respekt for dette kravet, og retta oss stort sett etter det. Det var nok noko med tonefallet, auraen og alvoret bak formaninga frå eit unisont vaksen-miljø som gav dette kravet respekt. For eit univers fjero, kaien og fjorden var. Her var det mykje liv, mellom steinar, sand, tang og tare. Vi hadde sjølvsagt namn på alt og alle. Vi visste vel korleis vi skulle fiska, fanga, eller leita etter dei ulike artar og individ. Her fann vi tongsnelda, tussalus, bridlefant, korkamarulk, stikling, blåskål, raudnebb, bergjylta, kopalapp, råtalapp, korstrodl, isjarebolla, reka, grå og blå steinbit, flondra, krabbe, kråkeskjel, bauhond, og uendeleg mykje meir. I dag lar eg meg fasinera av alle namna vi brukte, som vi mest hadde lært frå den eldre generasjon, kanskje litt blanda med ting vi fann på sjølve. Vi hadde ingen oppslagsverk, eller TV og få namn frå. Mange av namna vi brukte var lokale, understreka og gav uttrykk for eigenskap. Her skal du få to raske dømer. Korkamarulk er ein marulk med to spisse hodn. Om du set ein kork på kvart hodn, så søm fisken i vasskorpa, så du kan studera han. Han klarar ikkje dukka med korkar på hodno. Eit slags omvendt livbelte for korkamarulkjen. Så har vi det som byfolk kallar Blå-skjell. I vår verd er dette Kråke-skjel. Eit ypparleg agn når du fiskar, men det er fleire enn fisken som likar Kråkeskjel. Kråko plukkar dei opp med nebbet og fyk opp i lufta, der ho slepp kråkeskjelo ned på steinar slik at dei blir knust. Då er innhaldet klart for servering. Ein annan viktig aktivitet var å finna steinar med rett format. Alt etter som sjøynte vi jommakodla, og skar laks. Her var det verkeleg snakk om å utvikla kunstartar til nye nivå. Tong og tare hadde vi full kontroll på. og kva vi kunne bruka ulike typar til. Ikkje minst var ein stor aktivitet å finna steinar med ein

grøn tong-variant som lett kunne formast. Dette var ei slags opplæring i frisørfaget. Etter å ha lege på bryggja å fiska, kjøpt bambustroa på Kopen, så kom fiske frå båt. Ekkolodd var ingen allemanns-eige, men vi hadde likevel lært oss kvar fisken var. Vi hadde lært oss om fiske-mé. Det kunne vera: Rett ut frå glaset på naustet til Halvars-Jonen, så langt ut at du er tvers for skorsteinen på huset te ØyraGodtskalkjen. Eller det kunne vera: Rett ut frå Raue-steinen til du ser Tverrfjedl i Omvikdalen. Hugsar godt eg var med bestefar min og fant tong som vi kokte til grisen. Henta sjelsand i Røynholm som vi gav til hønso. Vi sette gadn, som gav meg innsyn i det marine livet utanfor maralde-bakkjen. Ikkje minst fiska vi krabbe med gamle troll-gadn som var på slutten av sin karriere. Mat-auk var ein viktig del av det fjorden kunne gi. Karane på gardane i nærområdet hadde båt liggjande i fjero med makrellnota klar, medan dei gjekk og slo med langorven. Om nokon såg at makrellen eller piren vakte på rett plass, ropa han høgt: "Piren i vikjo." Då slepte dei long-orven, sprang i båten og rodde ut nota. Var dei heldige kunne det bli ein "dott med pir." I dag heiter det meste makrell. På denne tida var det meir presist. Det var mange storleikar av denne fisken, og det gjekk frå spikarpir, til pir, kuvl, og så kom makrell, den var størst. Overgangane var litt glidande, men fortalde noko om storleiken på fisken. Frå og med stor kuvl kunne du «flekkja» dei langs ryggen, salta og røykje til du hadde spekje-makrell. Servert med kålstuing frå årets sommarkål var dette ein favoritt. I min oppvekst var det lite plast i fjero og fjorden. Vi veit alle korleis ståa er i dag. Det er ein særs viktig aksjon som kjem i haust. Spør gjerne deg sjølv: Kva kan eg gjera for at vi skal få ein Rein Hardangerfjord? Sigurd


HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 3 1 2022 2021

I

65


66

I

FOTO: ØRJAN SÆLENSMINDE

FOTO: KJETIL RIMOLSRØNNING

FOTO: KJETIL RIMOLSRØNNING

FOTO: IDA LOUISE RINGDAL,NORGES MILJØVERNFORBUND

Vel møtt store og små! til eit felles løft for Hardangerfjorden

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

FOTO: IDA LOUISE RINGDAL,NORGES MILJØVERNFORBUND


Ekte øyeblikk

Kom på Akvariet og opplev denne tjommien i tillegg til kule fisker, otere, sjøløver, pingviner, krokodiller og verdens kuleste dyrepassere ... ... tett på!

Åpent hver dag. akvariet.no

HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 1 2022

I

67



Articles inside

SIGURD PÅ EIN TYSDAG

5min
pages 64-68

EMILIE ENGER MEHL

8min
pages 58-61

FRONTA

7min
pages 52-57

STORLIA KRAFTVERK

2min
pages 50-51

UTNE HOTEL - OMSORG I 300 ÅR

4min
pages 48-49

GJESTESKRIBENT OLAV LINGA

4min
pages 46-47

STEIN TORLEIF BJELLA

5min
pages 44-45

SALMON EYE

3min
pages 36-37

LENE PILSKOG

2min
pages 30-31

VELKOMEN TIL ROSENDAL

6min
pages 38-43

FOLGEFONNA NASJONALPARK

1min
pages 34-35

KONKURRANSEN

1min
page 21

MED BLUES I HARDANGERFJORDEN

2min
pages 28-29

HARDANGERFJORDEKSPRESSEN

1min
page 20

NORCE SKAL FORSKE PÅ PLASTRYDDING

3min
page 16

RUNDEBORDSKONFERANSEN

3min
page 14

MARFO - HOLD NORGE RENT

2min
page 12

REIN HARDANGERFJORD

2min
pages 8-10

HARDANGER RETRO

3min
pages 6-7

FRAMTIDSHAVET

1min
page 15

UNGDOMSRÅDET

1min
page 13

HAVBRUKA I FJORDEN ER MED

1min
page 11
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.