Selv uten solbriller ser det mørkt ut

KLIMAENDRINGER

Selv uten solbriller ser det mørkt ut

Samtidig med at Timbuk3 hadde en hit med «The Future's So Bright, I Gotta Wear Shades», begynte Greg Jones å studere hvordan klimaendringene påvirker vinverdenen. Låtas ironi har i ettertid vist seg å være en selvoppfyllende profeti; i framtiden må vi ikke bare belage oss på mer solbeskyttelse, men også være forberedt på å endre vinforbruket.

TEKST Åsa Johansson FOTO Pressebilder

Helt siden mennesket begynte å lage vin i dagens Asia for 8.000 år siden har både druedyrking og vinframstillingen vært i konstant endring.

Mennesket har på grunn av klimaendringer, krig eller politiske beslutninger flyttet på seg og tatt med seg vinplanter til nye steder. Samtidig har man prøvd å forbedre dyrking og framstilling ved å velge ut de sterkeste plantene, laget nye krysninger av druesorter og tilpasset seg nye forhold. Det samme skjer i dag. Klimaendringene har gjort at det i nyere tid oppstår nye vinregioner som eksempelvis i England, Skandinavia och Tasmania.

Samtidig blir tilværelsen for andre mer historiske vinregioner stadig mer utfordrende.

– Det er helt sikkert at vinverdenen kommer til å endres, akkurat som den alltid har gjort. Jeg tror at som forbruker må vi forstå at vi

ikke kan forvente å drikke de samme vinene i framtiden, sier Greg Jones, en av de ledende ekspertene innen dette feltet, altså hvordan klimaendringene påvirker vinverdenen. Han er professor ved Linfields universitet i Oregon, USA, en etterspurt debattant og foredragsholder som reiser verden rundt og formidler sin kunnskap.

– Da jeg startet min karriere på 1980-tallet var det meste av landbruksforskningen rettet mot hvete, soya og mais, og ikke mer nisjepregete segmenter som vin-, kaffe- eller avocadodyrking, forteller han. Familiens hans har en vingård, Abacela Winery, i Umpqua Valley AVA, Oregon, og han begynte å interessere seg for hvordan klimaet påvirket vinproduksjonen.

Færre regler gir en fordel

– Om vi går tilbake i historien, har klimaet vært i stadig endring. Men siden 1980-tallet har det gått veldig raskt og gjennomsnittstemperaturen er i dag 1,5—2 grader høyere sammenlignet med for 40 år siden, sier han.

I starten ble det varmere klimaet sett på som positivt. Mange vinregioner som eksempelvis Barolo, Barbaresco og Bordeaux, opplevde mindre årgangsvariasjon. Vinene ble også mer tilgjengelige og krevde kortere lagring siden varmen gjorde at tanninene modnet bedre, syren var mildere og vinene mer fruktdrevne. Det gjorde i sin tid at man nådde et nytt og større publikum.

I dag er situasjonen annerledes og de positive effektene blir stadig færre. Verdens 20 mest dyrkede druer vokser der gjennomsnittstemperaturen er mellom 12 og 22 grader. Men skulle det bli varmere eller kaldere, får de problemer. Enkelte regioner har allerede tilpasset seg. Eksempelvis har Bordeaux åpnet opp for sju nye druesorter som tåler både soppsykdommer og et stadig varmere klima.

I Champagne har det varmere klimaet gjort at vinplantene våkner til liv stadig tidligere etter vinterdvalen. Det gjør at risikoen for frostskader øker og man beskjærer derfor plantene så sent som mulig slik at vekstsesongen forskyves fram i tid. Mange druedyrkere i allerede varme vinregioner velger i dag å ha mer løvverk som beskytter drueklasene mot for mye solpåvirkning. I Veneto er den tradisjonelle, pergola-oppbindingen nå i framgang, etter å ha blitt erklært umoderne for bare et par tiår siden. Men dette er små justeringer som kommer til å hjelpe en stund, men ikke for alltid.

Greg Jones tror vi kommer til å fortsatt kunne lage vin de samme stedene og med de samme druesortene som i dag i en periode som strekker seg fra 25 til 75 år framover.

HØYRE

Værstasjoner i vinmarkene blir stadig vanligere, men ikke alle klarer å utnytte denne kunnskapen fullt ut.

– På en måte er det lettere for større produsenter fra den nye verden å raskere tilpasse seg endringene. De har færre regler enn mer historiske vinområder og ikke minst større ressurser, påpeker han.

Mer informasjon, men ikke nødvendigvis enklere

Som oftest snakker man om hvordan kllimaendringene påvirker temperaturen, men finnes det andre aspekter som burde få mer plass i diskusjonen?

– Temperatur er lett å måle og analysere. Det er vanskeligere med nedbør siden det er større variasjoner, det samme gjelder for frost og varmestress, mener han.

Tidspunktet for nedbør er også viktig. Et forhold som kommer til å endre seg i tiden framover.

– I Bordeaux kommer 60 prosent av nedbøren i løpet av vekstsesongen. I framtiden forventes nedbøren å flytte seg til vinterhalvåret, hvilket kommer til å skape problemer som tørke og stress for vinplantene når de trenger den som mest, sier han.

Han mener at man i USA investerer mye i forskning, det samme gjøres i Australia og i enkelte europeiske land. Men han mener samtidig at vinverdenen kunne gjort så mye mer. Selv om tilgangen til informasjon er blitt lettere. På 1980-tallet ble data og informasjon sendt via fax og på disker. I dag har teknologien gjort informasjon tilgjengelig på en helt ny måte, samtidig som det er vanskelig å orientere seg.

– Det er vanskelig å si hvor raskt utviklingen kommer til å gå, men det som er sikkert er at samfunnets beslutningstakere burde ta store og viktige avgjørelser for å redusere CO2-utslippene. Men jeg er pessimistisk og tror ikke at de kommer til å gjøre det, sier han.

Greg Jones ser at stadig flere vinprodusenter tar i bruk nye metoder og teknologi. Mange har satt værstasjoner i vinmarkene som gjør det mulig å følge utviklingen lokalt gjennom året. – Men dataene som værstasjonene samler inn, trenger en konstant analyse med hjelp av kompliserte matematiske formler som kan være utfordrende for en vinprodusent å få fullt utbytte av. Vi må derfor skape nye standarder for å gjøre dette arbeidet lettere, mener han og legger til:

– Vinindustrien er akkurat som resten av verdens jordbruk, en del av problemet og samtidig en del av løsningen, hevder han.

Forbruksmønsteret må endres

Å skape nye systemer som reduserer CO2-utslippene og finne alternative energiklider er grunnprinsipper. Også tilgangen til vann kommer til å bli et stadig større problem. Det handler ikke bare om vann til vanning av vinplantene, som ikke er tillatt i alle vinregioner. Vann kreves i stort monn gjennom hele framstillingsprosessen, ikke minst for å rengjøre vinkjellerens tanker og fat.

– Det kommer til å bli nødvendig å tillate vanning i stadig flere vinområder hvor det i dag er forbudt. Samtidig tror jeg at om et område går tom for vann, er det først og fremst innbyggerne, og ikke vinproduksjonen som kommer først, sier han.

Det er ikke umulig at man kommer til å kutte ned på vinmarksareal i framtiden, enten for å spare vann, eller for å dyrke mais, soya eller andre matvekster for å fø en stadig voksende befolkning. – Jeg tror det kommer til å skje i enkelte deler av California der vann som i dag brukes til vanning, om kort tid må prioriteres for befolkningen, mener han og legger til:

– Det er også viktig at vi forbrukere begynner å sette spørsmålstegn ved flaskevekt og lange transportavstander som bidrar til unødvendig høye CO2-utslipp. Ved å endre forbruksmønsteret kan vi bidra til å endre vinindustrien og redusere utslippene. Jeg er positiv til at folk som Thunberg gjør den yngre generasjonen oppmerksom på disse spørsmålene.

Men hvordan ser han på genmodifisering av vinplanter og hybrider (som er en krysning av Vitis vinifera og amerikanske eller asiatiske vinifera-sorter) for å oppnå større motstandkraft overfor sykdommer og klimaendringer?

– Opp gjennom historien har vi alltid krysset planter og gjort et utvalg av de mest hardføre. På den måten har vi drevet en form for genmodifisering, mener Greg Jones og legger til avslutningsvis:

– I dag har teknologien tatt et byks framover og med en ny type genmodifisering som metoden kalt cis-genesis. Den innebærer å aktivere eller deaktivere et gen uten å forandre grunnmaterialet. Man tilfører altså ikke et fremmed-gen. Det er kanskje ikke løsningen, men en interessant utvikling.

VENSTRE Greg Jones er ikke veldig optimistisk på klimaets vegne.

ICE KÜHL

TO BE PRECISE TO BE PRECISE from t h e f ree zer

UNDER Klimaendringene gjør at druene plukkes stadig tidligere.