Solskinnshistorie i solrike Mendocino

BIODYNAMI

Solskinnshistorie i solrike Mendocino

Bonterra er vingiganten Fetzers fremste bærekraftflaggskip og en biodynamisk oase i seg selv. Nå er 27 prosent av druene som brukes biodynamisk dyrket, og resten er økologisk sertifisert. Men det stopper ikke der.

TEKST Aase E. Jacobsen

FOTO Bonterra

Første gang jeg møtte Bob Blue, Bonterras første vinmaker, var i 2001, og det han hadde å fortelle om Fetzers satsing på ikke bare økologisk vin, men også biodynamisk druedyrking gjennom kjøpet av McNab-ranchen i Mendocino rett nord for Sonoma, opplevdes som veldig spennende nytt fra den kanten. Ikke minst fordi økologisk vin, og i hvert fall ikke biodynamisk vin, knapt var et tema hos andre industrielle vinprodusenter. Det skulle gå nesten 20 år før jeg besøker McNab-ranchen, og noen måneder senere møter jeg Bob igjen i Oslo. Nå har han overlatt sjefsvinmakerjobben til Jeffrey Cichocki, og jobber mer på konsulentbasis for Bonterra, men er på McNab daglig.

Det første jeg sa til ham, var at jeg var imponert over hvordan alle visjonene han 20 år tidligere hadde beskrevet for meg, var blitt en realitet.

Skogbrannene en påminnelse

– Det har vært en stor reise for meg personlig og for min arbeidsgiver. Det jeg er mest fornøyd med, er at det var en veldig fornuftig beslutning å ta den gangen. Jeg har mange tanker tenkt og kanskje fryktet, at økologisk dyrking skulle bli umoderne eller bli utfordret av noe annet, men jeg opplever at det bare blir mer og mer betydningsfullt, sier han og legger til:

– Det er fordi det er et uendelig system som hele tiden får nye biter lagt til, særlig dette med energiøkonomi og annen effektivisering av ressursene, som nå er en integrert del av økologisk praksis.

Det hele startet i 1985 med økologisk grønnsaksdyrking, men fortsatte med en rekke tiltak som ikke var påkrevd for den økologiske sertifiseringen, men som ifølge Bob nå er en naturlig del av praksisen. Det inkluderer gjenvinningsprogrammet som Fetzer var alene om i 1990, men som har vist seg å være svært vellykket. Feter oppnådde nemlig zero-waste-sertifisering i 2014 som det første globale selskapet. I 2018 gjenbrukte eller komposterte de mer enn 98 prosent av avfallet.

De introduserte grønn energi med solcellepaneler fra 2006, vannsparing og sikkerhet og velferd for de ansatte som i dag er en selvfølgelig del av Californias bærekraftprogram. I 2016 ble Fetzer sertifisert karbonnøytral. Det de ikke klarer på egen hånd, kompenseres gjennom kjøp av klimakvoter. I 2017 fikk de sågar en utmerkelse fra FN for sitt arbeid for å jobbe for en grønnere industri.

– At den verste skogbrannen i Californias historie fant sted rett ved McNab i 2018, det gjør at vi stadig får påminnelser om hvor sårbart det hele er og hvor viktig denne filosofien er i denne konteksten, sier Bob Blue.

Månelandingen

Med denne bakgrunnen er det ikke mer enn naturlig at klimaendringer dukker opp i samtalen. Og hvilke tiltak som er satt i gang for å motvirke dem.

– Vi har gjort studier sammen med Davis-universitetet om jordsmonnets evne til å fange karbon, sier Bob.

Resultatet av studiene viser at økologiske og biodynamiske vinmarker fanger 30 prosent mer karbon enn konvensjonelt dyrkede vinmarker. Årsaken er at «ugresset» får gro, bruk av kompost og at jordsmonnet er mer levende.

– I dag bruker mange disse metodene, men det er hyggelig å vite at det var Fetzer som i sin tid tok initiativet til å forske på «cover crop» – altså hvilken effekt det å la gresset gro mellom radene ville ha på vinkvaliteten, forklarer Bob og legger til at det er ikke hvilket som helst ugress, men ulike typer blomster, eksempelvis kløver, som tiltrekker gode insekter. Dessuten vekster som gir mye nitrogen til jorden som raps.

Vinrankene er høyere enn normalt. – Det er fordi vi har sauer her, og vi vil ikke at de skal spise druene, ler Sebastian Donoso, vinmaker, som viste meg rundt på McNab-farmen i mai 2019.

Sauene — de har 3000 av dem — gjør ellers en grundig jobb i vinmarkene slik at bruken av traktorer og dermed drivstoff reduseres betydelig.

For å få full nytte av nitrogenet fra gresset og sauemøkka, pløyes annenhver rad én gang i året. – Vi ønsker ikke å pløye for mye eller ofte, sier Sebastian.

Han mener dessuten at det faktum at en økologisk drevet vingård forplikter seg til at minst 10 prosent av arealet dyrkes med trær og andre vekster, bidrar i samme retning for å øke biomangfoldet.

VENSTRE Bob Blue, Bonterras første vinmaker.

VENSTRE Mellom radene dyrkes blomster som tiltrekker seg gode insekter.

«Vi gjør bare det som er akkurat nødvendig, særlig gjelder dette for vann som er verdt sin vekt i gull i California»

Vann en kritisk faktor

De har ikke gjort den fulle målingen av karbonavtrykket i vinmarkene ennå, men han er ganske så sikker på at en slik ville vist et betydelig lavere avtrykk enn for en konvensjonell vinmark. I hvert fall er han overbevist om at de er bedre rustet for de klimaendringene som har skjedd og kommer til å skje.

– Selv om en vinmark tåler en del temperaturøkning, er vi rede til å se på tilpasninger. En ting er å plukke tidligere. I et litt lengre perspektiv ser vi også på nye druesorter som er bedre tilpasset de nye forholdene, forklarer Bob Blue som forteller at de gjorde en opptelling nylig og kom til at de hadde gjennomført 23 ulike vitenskapelige studier i universitetsregi de siste 20 årene.

– Vi er konstant involvert i nye forskningsprosjekter, sier Bob.

Det forskes mye på vannbruken. Siden vannressursene i California er under stort press, og at vinmarker trenger vanning, gjør det ikke enklere. – California er som en ørken i sommerhalvåret, og vanning er uunngåelig, men måten det gjøres på, kan alltid effektiviseres, mener han.

– Vi gjør bare det som er akkurat nødvendig, særlig gjelder dette for vann som er verdt sin vekt i gull i California, sier Sebastian Donoso og peker på de stadig lengre tørkeperiodene som rammer Vestkysten. I 2019 kom redningen i form av mye nedbør som ga fulle reservoarer, men de må likevel være forsiktige siden de ikke vet hvordan situasjonen vil være de neste årene. Tørke er et permanent problem i California, og Mendocino er i tillegg et veldig tørt område, derfor er vanning nødvendig.

Vanningen styres imidlertid av værstasjoner som måler fuktigheten, og vanningen settes først i gang når den passerer et kritisk nivå. Bonterra har installert «smarte vannmålere» også andre steder som i vinkjelleren og sågar på de ansattes toaletter hvor vannforbruket overvåkes kontinuerlig. Dette gjorde at bedriften reduserte vannforbruket med 25 prosent mellom 2015 og 2018.

OVER

Biokorridorene gjør at Bonterra ser ut som en hage.

Som andre biodynamiske produsenter, jeg besøkte minst én til, Benziger, under mitt besøk i 2019, har de tatt i bruk et system (Biofiltro) hvor meitemark og mikrober renser vannet slik at det kan gjenbrukes en uendelig rekke ganger. Helt uten bruk av kjemikalier eller klor.

Effektive biokorridorer

Biodynamisk dyrking krever en rekke preparater, og råvarene til disse, som kamille, nesle og ryllik, dyrkes i en egen hage på McNab.

Vinmarkene på McNab var plantet allerede i 1995 av Jimmy Fetzer som er en av de 11 Fetzer-søsknene, og som var en pådriver for den grønne filosofien. Han slo seg sammen med Alan York som allerede da var en pioner og ekspert på biodynamisk jordbruk. Resten er historie. I dag er det Joseph Brinkley som er Bonterras egen biodynami-guru, med ansvar for de til sammen 112 hektarene med biodynamiske vinmarker. Han har introdusert ametyst i stedet for silika (silisiumdioksid) siden dette ikke fungerer på grunn av de høye temperaturene. – Ved 40 grader må vi være forsiktige siden silika bruker solstrålene til å stimulere fotosyntesen, og det kan ende med at bladene svis, forteller Joseph. Av innholdet fra kuhorn (som er fylt med kumøkk og gravd ned over vinteren) lages en te som sprayes på jorden, omtrent som en energidrikk, et par ganger i året, om våren og høsten. Men aller viktigst er komposten de lager selv av pressrestene, altså drueskallene, som fordeles mellom radene om våren, og etter at sauene har gjort jobben sin.

McNab-ranchen minner mer om en hage, enn en stor vingård. Biokorridorene — som er små hager fordelt utover eiendommen — ble utviklet i samarbeid med Davis-universitetet. At de virker, er det god dokumentasjon på. Ved hjelp av fluepapir som settes opp ved ulike avstander fra korridorene, kan de måle effekten. – Jo lenger bort fra korridorene du kommer, jo mer skadedyr finner vi, forklarer Bob Blue.

Korridorene som består at ulike typer vekster som tiltrekker seg de gode insektene, anlegges med ca 300 meters mellomrom. På den måten reduseres de negative konsekvensene av monokultur som jo en vinmark er. En monokultur er mer utsatt for angrep fra skadedyr. Biokorridorene gjør monokulturen mer robust og stabil gjennom å styrke det biologiske mangfoldet. Det gjør også det faktum at man i selve vinmarken stimulerer gunstige vekster mellom radene. At sauer får atkomst, bidrar også til å øke dette mangfoldet.

Biodynamiske druer vs vin

– Det er rett og slett sunn fornuft, du får en vinmark som ser litt villere ut, mer naturlig er vel det rette uttrykket, smiler Bob.

Han legger til at ulike beskjæringsmetoder i vinmarken, under samlebetegnelsen canopy management, kommer i tillegg og jobber i samme retning som økologisk

OVER Fuglene må også ha et sted å bo.

praksis. Som det å fjerne noe av løvverket for å øke sirkuleringen av luft og eksponeringen overfor sollys for å unngå sykdommer eller råte. – De støtter opp om hverandre og har utviklet seg parallelt gjennom de siste tiårene, mener han.

Andre utfordringer som stammer fra temperaturøkningene og globaliseringen som sådan, er nye insekter. Og de gjør mye mer skade enn de som er naturlige for et gitt klima siden de ikke har noen fiender. – Vår lokale veps kjenner rett og slett ikke igjen en ny type som Virginia-sikaden. Derfor må vi forske på hvordan vi skal endre atferden til våre vepser slik at de rydder opp, forklarer Bob.

Å finne alternativer til kopper mot meldugg er ikke et tema hos Bonterra, siden de ikke har så store problemer. Det er rett og slett for tørt. – Dessuten har vårt jordsmonn mangel på kopper fra naturens side. Men skulle vi få meldugg som våren 2019 hvor det var et visst press på grunn av all nedbøren, tar vi knekken på det med svovel i pulverform, sier han og mener at det er selvforskyldt for mange om de får store melduggproblemer. – Hvis de hadde gått aktivt inn og åpnet opp ved å fjerne bladverk, ville de kunne redusert mulighetene betraktelig, mener han.

Bonterra har tre biodynamiske vinmarker i Mendocino, og to nye er på vei. Hver vinmark har sin egen vin. The MacNab som er cabernetdominert, The Butler som har syrah som hoveddrue og ligger litt høyere i landskapet enn McNab, og The Roost Chardonnay fra Blue Herren i Hopland, 10 kilometer unna.

Hos Bonterra er alt økologisk eller biodynamisk sertifisert, fra druer til metoder, men selve vinen er ikke sertifisert økologisk eller biodynamisk. Forskjellen på økologisk vin og vin laget av økologiske druer, som med Bonterra, er i henhold til californisk vinlov at i den første kan du ikke tilsette svovel i det hele tatt, og kan derfor sammenlignes med europeisk naturvin.

VENSTRE Joseph Brinkley hvor han treffes oftest.

– Vi eksperimenterer med å gå i retning av å lage biodynamiske viner, men vi går forsiktig framover, forteller Sebastian. Han forteller at siden slike viner skal være så naturlige som mulig, kommer de til å dempe eikebruken. – Vi reduserer eikebruken for hver årgang, men tydeligvis ikke raskt nok, smiler Sebastian som svar på min kommentar om at eiken er uttalt i disse vinene. The Butler og The McNab som begge er tilgjengelige i Norge, bærer imidlertid eiken bedre enn chardonnayen som oppleves litt fet og smørpreget.

Rosa suksess i boks

Totalt produserer Bonterra 4,5 millioner liter vin, men planlegger å øke til 6 millioner liter. Mesteparten av druene kommer fra ulike drueleverandører, også utenom Mendocino hvor de totalt får druer fra 420 hektar.

Mendocino har mange ulike mikroklimaer som tillater en rekke druesorter som ikke trives like godt i andre deler av North Coast. Det illustreres med en av de siste nylanseringene, Bonterra Rose, av grenache, syrah, zinfandel, malbec og pinot noir.

– Roseen har vært en stor suksess, og i kjølvannet av den lanserte vi Bonterra Young Red — en rødvin som skal serveres avkjølt, forklarer Bob.

Den er laget av tidlig høstede druer, presses direkte — akkurat som roseen — men får modne i brukte eikefat, uten å gjennomgå malolaktisk gjæring. Deretter blander de inn 25 prosent malbec laget på klassisk måte. Det gir en superfruktig og myk rødvin som er en californisk vri på beaujolais.

Både denne rødvinen og rosevinen tappes også i 33 cl bokser som tilsettes litt ekstra kullsyre for å gjøre den enda mer leskende. Den ideelle festivalvin — når det igjen blir mulig.

OVER

MacNab-ranchen.

OVER Det store biffmåltidet har også grønne innslag.