Page 1

www.voltmag.no April • nr. 3 • 12 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

NES

I front med smarte målere AMS

Nord-Østerdal Kraftlag snart i mål Les også:

Satser og får flere ansatte i Telemark og Vestfold • REN metodedager - Messe for bransjen • Embriq - neste steg Vinner smart metering/AMS ordre til 1 million danske hjem • NEK -Norske bedrifter kan miste oppdrag s&t - Smart grid, sikkerhet og IT • Amokabel - En gründerhistorie fra de dype skoger • Powel - Fra forskningsmiljø til Internasjonal Softwareleverandør • Tidenes største kontrakt på HVDC-sjøkabel • Bygger verdens lengste sjøkabel


s. 28

s&t

Powel MoBI - løsning som effektivt håndterer hendelser og alarmer

Hannes Niederhauser er CEO for S&T, et selskap børsnotert på børsen i Frankfurt og er et østeriskt selskap med rundt 2300 ansatte og aktivitet i 20 land. IT-selskapet har de siste årene fått øynene opp for smart grid-teknologien og synergien mellom de to feltene. Niederhauser forteller en historie som vitner om både handlekraft og gründerteft. – Da jeg ble CEO for fire år siden, begynte vi, i tillegg til å installere datasystemer, å utvikle våre egne produkter for IT-bransjen, hovedsakelig relatert til sikkerhet. Vi startet fra grunnen av, men i dag kommer 75 % av våre inntekter fra egenutviklet teknologi, som gir langt mer verdi og bedre avkastning til våre kunder, sier Niederhauser. – For rundt to år siden leste jeg en bok fra en italiensk forfatter, med tittelen «Black Out». Den handler om kriminelle som slår av elektrisiteten i hele landet. Ideen med smart grid er ikke bare å lese av data, men også å slå av og på, og å bruke energien effektivt. Det er hovedkonseptet. En hacker kan dermed også slå av elektrisiteten, så jeg mener dette er utgangspunktet for et stort marked for sikkerhet.

s. 38 - 39

Powel Hvordan bruke datamaterial i forretningsprosesser

Innhold s. 4 Bygger verdens lengste sjøkabel

NØK Allerede i 2006 begynte Nord-Østerdal Kraftlag å montere målere som var forberedt på en digital fremtid. Ved å være fremsynte har de tilpasset utrullingen av AMS til den øvrige driften, og har hele veien stått ved det bevisste valget om å gjøre jobben med intern kapasitet og kompetanse.

s. 6 lysebotn i rute

– Vi så allerede for mange år siden at det ville komme krav om AMS. I 2006 begynte vi å montere målere som var forberedt på det, men i 2012 gjekk vi ut med forespørsel på AMS-kontrakten, startet med prosjektorganisering, og så på behovene ut fra våre forutsetninger. Vi valgte Embriq som leverandør, da de svarte best til kriteriene i forespørselen.

s. 11 REN metodedager - Messe for bransjen

– Vi så på våre behov, og det viktigste er en sikker kommunikasjon, ikke bredest mulig båndbredde. Vi hadde ikke sagt noe om kommunikasjonsform; det var opp til leverandørene, forteller Ingvar Brohaug, som er leder for AMS-prosjektet.

s. 20 - 21 NES - Produksjon nær kunden

Amokabel

s. 27 Familiebedriften

er et privateid, skandinavisk konsern med tre selskaper som produserer ulike typer ledninger, kabler og forbrukerpakkede produkter. Bak konsernet, som har lykkes med å bli markedsledende innen sine segmenter, finnes det en spennende og imponerende gründerhistorie. Vi har fått den ene av de to hovedpersonene, Jan Blad, til å fortelle oss om det de har bygget opp i Alstermo, et lite svensk bygdesamfunn langt inne i skogen. – Jeg begynte som elektriker på en privateid kabelfabrikk i 1977, mens barndomskameraten min Erland Erlandsson begynte som maskinoperatør året etter. I 1979 ble fabrikken kjøpt opp av Nexans – som het Alcatel den gangen. I desember 1991 kom nedleggingsvedtaket fra Paris. De la ned fabrikken vi jobbet på i Alstermo, og flyttet maskiner og produksjon til Grimsås, forteller Jan Blad.

s. 8 Satser og får flere ansatte i Telemark og Vestfold s. 10 Tidenes største kontrakt på HVDC-sjøkabel s. 12 Vinner smart metering/AMS ordre til 1 million danske hjem s. 14 - 16 Embriq - Neste steg s. 18 - 19 s&t - Smart grid, sikkerhet og IT s. 22 NEK - Norske bedrifter kan miste oppdrag s. 24 - 26 AMOkabel - En gründerhistorie fra de dype skoger s. 30 - 32 AMS - Nord-Østerdal Kraftlag snart i mål s. 33 Full kontroll på nettsiden s. 34 - 36 Powel - Fra forskningsmiljø til Internasjonal ­ oftwareleverandør S s. 37 Holder orden på bildene Powel - Hvordan bruke datamaterial i forretningsprosesser

s. 40 Nytt fra bransjen s. 42 - 44 Nye produkter s. 46 Messer / konferanser

Tor Bergersen

www.voltmag.no

Ansvarlig redaktør: Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Fagredaktør: Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307

Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no Forside: Petter Pettersen, salgsdirektør i Networked Energy Services, foto: Tor Bergersen

Copyright: Volt Forbud mot ettertrykk. Grafisk formgiver: Publitek Trykk: TS trykk AS M

1

Neste utgave: Uke 21 Materiellfrist: 8. mai 2015

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no

24

Salgsansvarlig: Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 926 17 850

Utgiver: Publitek Technology AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo

Ø M ER KE T ILJ

16

Nr 3 2015.12. årgang ISSN - 1503-8246

7 TR YKKERI

Samarbeidende foreninger NORWEA - interesse­orga­nisasjon for norsk vind-, bølge- og tidevannskraft. www.norwea.no Norsk Solenergiforening www.solenergi.no Abonnement: Årsabonnement kr. 689,-. Norden kr. 789,-. Europa kr. 865,-. Andre verdensdeler kr. 885,-. Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk ­Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS Se oss på Facebook www.facebook.com/voltmag.no

3


Bygger verdens lengste sjøkabel Statnett og National Grid har signert en samarbeidsavtale om å bygge verdens lengste undersjøiske strømkabel mellom Storbritannia og Norge. Samarbeidsavtalen som er inngått innebærer endelig investeringsbeslutning og prosjektet går dermed inn i byggefasen. Den 730 kilometer lange sjøkabelen med en kapasitet på 1400 MW blir den første direkte koblingen mellom de to landenes kraftmarkeder. – Vi er stolte over å være med på dette prosjektet som vil bidra til å forsterke forsyningssikkerheten og legge til rette for verdiskapning i både Norge og Storbritannia. Ikke bare er det et teknisk imponerende prosjekt hvor vi vil sette en ny verdensrekord, det er også et viktig bidrag til økt fornybar kraftproduksjon på begge sider, og dermed en viktig del av fremtidens kraftsystem, sier Auke Lont, konsernsjef i Statnett.

– Tilgang til CO2-fri kraft fra norske vannkraftverk vil hjelpe oss med å møte behovet for grønn og rimelig energi. Dette bidrar også til mangfoldet av energikilder i Storbritannia og kan potensielt sikre at forbrukerne og næringslivet slipper de høyeste pristoppene, sier Alan Foster, direktør for European Business Development i National Grid. Total investeringskostnad for prosjektet vil være på 1,5-2 milliarder Euro. NSN Link eies av norske Statnett og det britiske energiselskapet National Grid, som begge har en andel på 50 %. Mellomlandsforbindelsen vil ha en kapasitet på 1 400 MW og vil gå mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia. Kabelen skal etter planen settes i drift i 2021. ■

Et viktig bidrag til økt fornybar kraftproduksjon på begge sider, og dermed en viktig del av ­fremtidens kraftsystem, sier Auke Lont, konsernsjef i Statnett.

Driftskontrakt for riks- og fylkesveiene i Hedmark Otera har vunnet anbudskontrakten på drift og vedlikehold av veilys og trafikk¬signaler på alle riks- og fylkesveier i Hedmark. Kontrakten løper over fem år, og er verdt 22 millioner kroner. Kontrakten ble vunnet i konkurranse med fem andre leverandører, og er den første for Otera i Hedmark. – Dette er en bekreftelse av vår satsing på Østlandsområdet, og ikke minst Hedmark, sier direktør for drift og vedlikehold Øst, Carsten Pedersen. Kontrakten betyr mye for oss, sier han. Otera Infra vil fra september i år ha alt ansvar for å etterse, vedlikeholde og drifte alle 4 • Vol 3-2015

veilys, skilt og annet teknisk utstyr som skal sikre alle veifarende på riks- og fylkesveier, samt gang- og sykkelstiene en trygg og forutsigbar reise. Otera Infra er et datterselskap av Otera, som inngår i Agder Energi-konsernet.

Direktør for drift og vedlikehold, region øst i Otera Infra, Carsten Pedersen (tv), sammen med regionvegsjef Øst, Per Morten Lund (th)


FLYMARKØRER Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket. *Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Norsk Teknisk Porselen Products as Trosvikstranda 46-48 N-1601 Fredrikstad

www.ntp-as.no

Telefon: 69 38 30 00 fax: 69 38 30 30 E mail: sales@ntp-as.no


Leveranse til Ringedalen Hymatek Controls AS har inngått kontrakt med Statkraft Energi AS for leveranse av en elektropakke til Ringedalen kraftverk i Odda kommune, Hordaland. Kontrakten har en stor betydning for Hymatek som nå kan rendyrke konseptet for småkraft og kompakte anlegg. Hymateks leveranse består av kontroll- og apparatanlegg, vern og hjelpesystemer, 66kV og 24kV kabler, montasje og idriftsettelse. Kontrollanlegget er et Hymacon 12 system, som baserer seg på Hymateks

egenutviklede aggregatregulator Hymareg. Hymareg håndterer alle tidskritiske operasjoner som turbinregulering og magnetisering, mens øvrig kontrollanleggsfunksjonalitet er bygget inn i PLS. – Vi er meget fornøyd med at Statkraft har valgt Hymatek til å levere kontrollanlegg til Ringedalen. Vi vet at Statkraft

har jobbet mye med kostnadene i prosjektet og vi vant frem med vårt kostnadseffektive standardkonsept for småkraft, sier salgsleder Kenneth Juul i Hymatek Controls. Hymacon er et standardisert produkt som i utgangspunktet ble utviklet for bruk i Rainpowers småkraftsleveranser. Sammenliknet med tradisjonelle

kontrollanlegg er Hymacon mindre omfattende og tilpasset kravene innen småkraft og kompakte anlegg. Samtidig inneholder systemet all nødvendig funksjonalitet og Hymateks anerkjente regulatorteknologi. Anlegget skal etter planen være på drift i 2017. ■

Hymatek Controls leverer turbin- og spenningsregulatorer, samt kontrollanlegg for vannkraft. Hovedmarkedet er i Norge, og økende eksportandel. Hymatek har siden oppstarten opplevd en jevn vekst i omsetning og antall ansatte. Da selskapet ble kjøpt opp av Rainpower i 2008, bestod det av 8 personer. I dag består Hymatek av 27 personer. Selskapet har et tungt fagmiljø innen turbinregulering/spenningsregulering. 16 av de ansatte har master-/sivilingeniørgrad. Hymatek holder til på Bryn i Oslo. – Vi er meget fornøyd med at Statkraft har valgt Hymatek til å levere kontrollanlegg til Ringedalen. Vi vet at Statkraft har jobbet mye med kostnadene i prosjektet og vi vant frem med vårt kostnadseffektive standardkonsept for småkraft, sier salgsleder Kenneth Juul i Hymatek Controls.

Lysebotn i rute I overkant av 100 personer arbeider nå i Lysebotn med det nye kraftverket som skal være ferdig om tre år.

Hele kraftstasjonen skal være ferdig utsprengt i oktober, sier Bjørn Roger Otterdal.

6 • Vol 3-2015

– Det er veldig godt at prosjektet er i rute både tidsmessig og økonomisk. Samtidig er det viktig å fortsatt holde trøkket og engasjementet oppe for å nå milepælene som ligger foran oss, sier prosjektleder Bjørn Roger Otterdal. Det arbeides på fire fronter i Lysebotn med kraftstasjonshall, transformatorhall, avløpstunnel og trykktunnel i Lysebotn. De øverste 6-8 meterne av kraftstasjonen er tatt ut, og i midten av mars startet arbeidet med å sprenge seg mange etasjer nedover. I første omgang skal det sprenges ned til maskinsalnivået (10-12 meter), og deretter

nedover til der vannet kommer ut av turbinene. Betongarbeider I midten av mai starter betongarbeidet inne i kraftstasjonen og da øker bemanningen med ytterligere 15 personer. – Utsprengning av kraftstasjonen er prioritert fordi dette er avgjørende for videre framdrift av prosjektet. Vi må ha stasjonen ferdig for å kunne starte installasjon av mekanisk utstyr i henhold til plan. Hele kraftstasjonen skal være ferdig utsprengt i oktober, sier Bjørn Roger Otterdal. I midten av mars startet entreprenørfirmaet Implenia

med å drive en ny tunnel i Lysebotn. Inngangen til tunnelen er på veien ut mot det gamle kraftverket. Her skal det bygges en separat lukekammertunnel som gir adkomst til stengselet i avløpstunnelen. Denne tunnelen skal være ferdig i mai. I vinter har arbeidet ved Strandvatn vært stengt fordi snø og vind gjorde det vanskelig å holde veien på fjellet åpen. I begynnelsen av mars startet brøyting av veien, og før påske var veien igjen åpen og tunnelarbeidet kunne fortsette. Det vil pågå tunneldriving ved Strandvatn fram til senhøsten 2015. ■


NEK 399 – En utfordring? Hvorfor, hvordan og med hva

• TKS Tilknytningskap. Laget i henhold til NEK 399 • Forutsigbart for alle parter • Likeverdig tilgang • Felles referansepunkt • Varig finish • Lagerført hos grossister Egenskaper: Felles skap for sterkstrøm og ekom i varmgalvanisert stål, med målerplass. Skapet leveres med målerbrett og 20 modulplasser. Kabelbeskyttelse/skjørt kan leveres som tilbehør.

Stansefabrikken Stansefabrikken Products Products AS AS Tel: +47 Tel: 45 +47 8645 5986 4059 • 40 E-post: • E-post: info@stansefabrikken.no info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

TKS Annonse185x127.indd 1

Power

Freedom

Comfort

Versatility

10.11.14 15:47

Confidence Modularity

OUTLANDER 6x6 1000 XT T3

Scan QR koden og se film HER

FEEL THE DIFFERENCE 152.900,-*

*Pris inkl. mva. Leveringsomkostninger tilkommer.

Pris fra kr for mer informasjon om vårt brede modellprogram: can-am.no

Forhandlere: ALTA: Ski-Doo Senteret AS 78457500 ARENDAL: Sigmund Aasen AS 37023512 ATRå: Powersport AS 90030042 BARDu: Brødrene Bakkehaug 77182228 DALEN: Øverland Scooter og ATV 35078560 FREkHAug: Meland Auto AS 56170976 goL: Traktorservice AS 32074796 HAmmERFEST: H.O. Motor AS 78409400 HoL: Hol Bil og Traktor AS 99417666 JESSHEIm: Akershus Traktor 63948580 kARASJok: Frode Utsi AS 78466082 kAuTokEINo: Isan 78485333 kIRkENES: Kirkenes Bil AS 78970100 kLEPPE: R. Helleland AS 51786680 koNgSvIk: R. Jacobsen AS 91350894 koNgSvINgER: Kongsvinger Maskinsenter AS 62815922 LILLEHAmmER: Motorspeed AS 61268000 LyNgDAL: Trippel Motor AS 38346200 mo I RANA: Skjærviks Scooter og MC AS 75154100 moLDE: Elvsaas Motor og Fritidsenter AS 71259595 NESTTuN: Bilskadesenteret AS 55929070 oPPDAL: Storlismia AS 72404300 RogNAN: Rognan Auto AS 75681670 RySSTAD: Hylestad Auto AS 37936111 RøDBERg: Aasen Bil og Landbruk AS 32741310 SAND: Møgedal Mek.Verksted AS 52797112 SkIEN: Moflaten Smie & Verksted AS 35587200 SkJEBERg: Hagemaskiner AS 91579598 SNåSA: Hjelde Maskinservice AS 74151240 STEINkJER: Steinkjer Motorsenter AS 74162232 STRyN: Kveen AS 57872000 SøRkJoSEN: Nyvoll Motor AS 77767200 SøRLI: Hellriders by Grundstrøm 90675433 TANA: Frode Utsi AS 78925250 TRomSø: Tromsø Motor AS 77683510 TRoNDHEIm: Brødrene Ler AS 72885330 TyDAL: Bil & Landbruk AS 73815480 vANg I vALDRES: Vang Auto-Service AS 61367500 vERDAL: Maskin og Motor AS 90798589 vEST-AgDER: H&H Motor AS 38283340 vESTFoSSEN: Powersport AS 41413232 voSS: HMV Maskin AS 56529130 øvERBygD: Åsheim Maskin AS 77721400 øvRE SuRNADAL: Polaris-Nordmøre AS 40007042 åLgåRD: Ålgård Landbrukssenter AS 51611940 7


Satser og får flere ansatte i Telemark og Vestfold Otera utvider i Telemark og Vestfold på grunn av sitt samarbeid med Skagerak Nett. Fra starten av samarbeidet 1. juni 2013 til i dag er det blitt 15 lokalt ansatte. Nå flytter Otera inn i den gamle trafostasjonen i Skien.

Direktør distribusjonsnett Geir Aabel t.v. og innkjøpsdirektør Per Mikalsen gleder seg over utvidelsen i Telemark.

– Vi ønsker å utvide og satse enda mer i Grenlandsområdet. Bakgrunnen for satsningen er at vi håper å kunne øke volumet i rammeavtalen med Skagerak Nett, sier Geir Aabel, direktør for seksjon drift og vedlikehold i Otera. Samarbeidet mellom Otera og Skagerak Nett begynte 1. juni 2013. Fra i fjor sommer har Otera hatt et eget kontor i Grenland, og nå satses det altså enda mer. I dag har kontoret vokst til 15 lokalt ansatte. Otera arbeider med ny- og reinvesteringer på distribusjonsnettet for Skagerak Nett, i tillegg til vedlikeholdsarbeid. - Vi er opptatt av å ivareta kundene til Skagerak Nett på en god måte, og det er oss forbrukerne møter i gata, sier Charles Wilhelmsen 8 • Vol 3-2015

som er lokal avdelingsleder for Otera i Grenland. - Rent praktisk jobber vi sammen med Skagerak Nett for å sikre en god og stabil strømtilførsel for forbrukerne. Vi opplever at samarbeidet fungerer utmerket. Trafostasjon med historisk sus som kontor Lokalene Otera flytter inn i passer perfekt for et selskap som arbeider innen el-forsyningen. Ifølge NVE var Hauen trafostasjon den første som kunne motta kraftproduksjon fra Årlifoss kraftstasjon. De første 15 årene var Hauen det eneste hovedtransformeringspunkt i regionen som leverte strøm til innbyggerne i Grenlandsområdet. – Det er litt «historisk sus» i

veggene her. Dette var jo Skiensfjordens kommunale kraftverk sitt tilholdssted. Vi er veldig fornøyd med å få leie disse lokalene av Skagerak Energi. De ansatte trives allerede her, forteller Aabel. «Historisk sus» er et begrep som faktisk kan brukes om den gamle trafostasjonen. Skiensfjorden kommunale kraftverk,

SKK ble stiftet i 1912 av statsminister Gunnar Knudsen. Den tidligere statsministeren var opptatt av hvilke muligheter en sikker energikilde kunne gi for ny virksomhet og utvikling i Grenland. Nå bidrar Otera til å sørge for at disse mulighetene skal fortsette med høy kvalitet og stabilitet i el-forsyningen. ■

Otera er et selskap i Agder Energi. Otera leverer tekniske tjenester til kunder som har ansvaret for å bygge, drifte og vedlikeholde infrastruktur, med kraftforsyning og fornybar energi som hovedsatsningsområde. Markedsområdet er Norge og Sverige, og kundene er offentlige og private virksomheter innenfor elkraft, samferdsel og telekommunikasjon. Otera består av fire selskap med ca. 400 ansatte, og har virksomhet i Norge og Sverige. Hovedkontoret ligger i Kristiansand.


Rammeavtaler med Sporveien Oslo AS og ­Jernbaneverket Proxll AS har nylig inngått to rammeavtaler for sporvekselvarme til trikk og T-bane til Sporveien Oslo AS og med Jernbaneverket. Avtalen med Sporveien Oslo AS har en ramme på 10 millioner kroner og strekker seg over fire år. Avtalen med Jernbaneverket er inngått med tre leverandører og gjennomføres som konkurranse mellom disse med påfølgende forhandlinger. – Vi er veldig stolte over å ha blitt valgt av Sporveien Oslo AS som deres leverandør av sporvekselvarme de fire neste årene. Vi har samarbeidet med Sporveien innen sporvekselvarme i mange år tidligere, og sett gode energiøkonomiske resultater. Dette er en viktig avtale som vil bidra til sikker trafikkavvikling for trikk og T-bane med store økonomiske besparelser. Avtalen med Jernbaneverket gjelder i ett år med mulighet for forlengelse ett år til opp til fem år. Rammeavtalen med Jernbaneverket gjelder for hele landet. Avtalens beløp er ikke spesifisert, men Proxll har de seneste årene omsatt i overkant av 20 millioner kroner på rammeavtalen med Jernbaneverket, opplyser prosjektdirektør Per Holmen Christensen i Proxll AS. Proxll leverer «System 94» som er et system for sporvekselvarme. Styringen baserer seg på et PLS-basert system som tar hensyn til temperatur og nedbør, for styring av varmeelementene. «System 94» reduserer energiforbruket med inntil 75 prosent samtidig som det opprettholder sportilgjengeligheten. ■

can-am.no UTVIKLET OG PRODUSERT I FINLAND

OUTLANDER 6x6 650 DPS T3

Power

Freedom

Comfort

Versatility

Confidence Modularity

OUTLANDER 6x6 1000 XT T3

fra 124.720,- eks. mva fra 155.900,- inkl. mva.

107.920,- eks. mva / 134.900,- inkl. mva.

PROFFESJONELL TUNGVEKTER Can-Am Outlander traktor ATV´er er originale, fabrikkmonterte BRP produkter. I tillegg til Can-Am standardutstyr har den også spesielle traktor egenskaper. Outlander T3 gir deg en helt unik kombinasjon av kraft, komfort og tilbehør til alle årstider og bruksområder.

CAN-AM T3 STANDARD MED KRAFTIG MOTORBREMS, SUPERLAVT L-GIR, TRE TRINNS DYNAMISK SERVOSTYRING, LINQ HURTIGFESTESYSTEM FOR TILBEHØR OG KRAFTIG WARN VINSJ MED FJERNKONTROLL.

OUTLANDER MAX 500 DPS T3

OUTLANDER 500 DPS T3

Konstruert og godkjent for to! Kraftig ROTAX 500 ccm V2 motor.

En-seteren Outlander 500 DPS T3 er en allsidig traktor ATV for arbeid og fritid med ekstra lavt L-gir.

82.160,eks. mva

69.520,eks. mva

102.600,inkl. mva

86.900,inkl. mva

LINQSYSTEMTILBEHØR LinQ-systemet er et robust, låsbart monteringssystem som passer sammen med en hel serie med tilbehør. Det er en enklere, raskere og tryggere måte for å feste og fjerne tilbehør på din Can-Am Outlander. Du kan nå raskt endre kjøretøyet etter ditt behov, uten verktøy. RASK – umiddelbar tilkobling ENKEL – ingen verktøy er nødvendig TRYGG – låsbar mekanisme KUN FRA CAN-AM

– Vi er veldig stolte over å ha blitt valgt av Sporveien Oslo AS som deres leverandør av sporvekselvarme de fire neste årene, sier prosjektdirektør Per Holmen Christensen i Proxll AS.

ALTA Ski-Doo Senteret AS 78457500 ARENDAL Sigmund Aasen AS 37023512 BARDU Brødrene Bakkehaug 77182228 DALEN Øverland Scooter og ATV 35078560 ELVERUM SFG AS 62426822 FARSTAD Haukås ATV AS 47347900 FREKHAUG Meland Auto AS 56170976 FYRESDAL Moland Auto AS 35041300 GOL Traktorservice AS 32074796 HAMMERFEST H.O. Motor AS 78409400 HOL Hol Bil og Traktor AS 99417666 JESSHEIM Akershus Traktor 63948580 KARASJOK Frode Utsi AS 78466082 KAUTOKEINO Isan 78485333 KIRKENES Kirkenes Bil AS 78970100 KLEPPE R. Helleland AS 51786680 KONGSBERG Powersport AS 41413232 KONGSVIK R. Jacobsen AS 91350894 KRISTIANSAND Båthuset AS 90080099 LILLEHAMMER Motorspeed AS 61268000 LYNGDAL Trippel Motor AS 38346200 MO I RANA Skjærviks Scooter og MC AS 75154100 NESTTUN Bilskadesenteret AS 55929070 OPPDAL Storlismia AS 72404300 RJUKAN Powersport AS 90030042 ROGNAN Rognan Auto AS 75681670 RYSSTAD Hylestad Auto AS 37936111 RØDBERG Aasen Bil og Landbruk AS 32741310 SAND Møgedal Mek.Verksted AS 52792530 SANDNESSJØEN Nothuset AS 75040616 SKIEN Moflaten AS 35587200 SKJEBERG Hagemaskiner AS 91579598 SNÅSA Hjelde Maskinservice AS 74151240 STEINKJER Steinkjer Motorsenter AS 74162232 STRYN Kveen AS 57872000 SØRKJOSEN Nyvoll Motor AS 77767200 TANA Frode Utsi AS 78925250 TRONDHEIM Brødrene Ler AS 72885330 TYDAL Bil & Landbruk AS 73815480 VANG I VALDRES Vang Auto-Service AS 61367500 VARTDAL MC-Deler 70048000 VERDAL Maskin og Motor AS 90798589 VEST-AGDER H&H Motor AS 91630848 VOSS HMV Maskin AS 56529130 ØVERBYGD Åsheim Maskin AS 77721400 ØVRE SURNADAL Nordmøre Scooter & ATV 40007042

Få mer informasjon hos din lokale forhandler!

Leveringskostnader tilkommer. © 2015 Bombardier Recreational Products Inc. (BRP).

SKI-DOO LYNX SEA-DOO EVINRUDE ROTAX CAN-AM ®

®

®

®

®

®

brp.com 9


Tidenes største kontrakt på HVDC-sjøkabel Den første kraftforbindelsen mellom Norge og Tyskland blir Nexans’ hittil største kontrakt på undersjøiske kraftkabler med hensyn til lengde og verdi. for dette arbeidet. Som del av Nexans’ HVDC-sjøkabler utveksling av miljøvennlig prosjektet skal kraftkablene (High Voltage Direct Current), kraft. Overskuddskraft fra beskyttes på havbunnen ved å som blir en del av NordLinkvind- og solkraft som grave dem ned med Nexans’ prosjektet, vil det norske og produseres i Tyskland kan Capjet-system. tyske kraftnettet for første eksporteres til Norge, og Leveransen vil være basert gang kunne utveksle kraft. vannkraft fra Norge kan på Nexans erfaring og Nexans skal designe, produeksporteres til Tyskland. Dette kompetanse med en rekke blir dermed et viktig bidrag til sere og installere 525 kV liknende prosjekt av tilsvafremtidig klimavennlig energi. HVDC-sjøkabler med en Prosjektet er et samarbeid samlet lengde på mer enn 700 rende kompleksitet levert av mellom Statnett, TenneT og km utenfor kysten av Norge Nexans, som Skagerrak 1, 2 den tyske investeringsbanken og Danmark. Prosjektet er og 3, og nå nylig til prosjektet KfW. Nexans’ største av denne Skagerrak 4, der selskapet har Nexans skal designe, typen hittil og skal stå ferdig i levert en 140 km HVDCprodusere og installere 2019. Kontraktsverdien er på sjøkabel mellom Danmark og HVDC-kabler av typen MIND om lag en halv milliard Euro. Norge. (Mass-Impregnated Non-DraiNordLink-prosjektet vil gi Dirk Steinbrink, Nexans’ en kapasitet på 1400 MW og Senior Executive Vice ning) for dyp ned til 450 det vil knytte sammen det President High Voltage & meter ved kysten av Norge og b. berntsen 03-15_ANNONSEMAL IN 19.02.15 14.50 Side Underwater 1 norske og tyske kraftmarkeCables, sier: Danmark. Kabelleggingsskipet “NordLink-prosjektet vil bli C/S Nexans Skagerrak skal stå dene, noe som igjen muliggjør

Nexans’ hittil største sjøkabel kontrakt med hensyn til lengde og verdi, og vi ser frem til å fortsette det nære samarbeidet vårt med TennetT, KfW og Statnett på dette viktige prosjektet. Nøkkelen til suksessen er vår topp moderne teknologi for sjøkabler, kombinert med vår dokumenterte evne til å levere komplette prosjekter fra design og helt frem til installasjon. Vi er glade for å være involvert i NordLinkprosjektet. Dette er nok et trinn på veien mot en fullstendig integrasjon av det europeiske kraftnettet.” ■

FLYMARKØR - Tilfredstiller ny forskrift av 1.09.2014 - Aluminium - Diameter 800mm - Passer de fleste line dimensjoner og typer - Fleksibelt oppheng skåner linen

www.bberntsen.no 10 • Vol 3-2015


REN metodedager

Messe for bransjen For tredje gang arrangeres REN metodedager på Drammen travbane i begynnelsen av juni. Dette er et arrangement for nettselskaper otg entreprenører som ønsker å gi sine ansatte informasjon om det siste innen bygging og vedlikehold av nettet. Samtidig er det en sosial sammenkomst, der man kan styrke fellesskapet og bygge nettverk innen egen bransje. Første dag deles de inn i grupper, som besøker seks stasjoner med ulike temaer. Dette gir gode muligheter for å kunne studere alle detaljer ved de forskjellige metodene og verktøyene som benyttes i bransjen. Andre dag går man fritt, og kan oppsøke de utstillinger og fremvisninger man ønsker. – Det tror jeg de som sender folk hit, er glade for. At de blir godt ivaretatt og får bred kunnskap. De er ikke bare på tur, men må gjennom et faglig program. Det er viktig, for det koster jo en del for kundene å sende de ansatte hit. Metodedagene arrangeres annethvert år. Forrige gang var rundt 90 % av norske nettselskaper representert: – Det er vi fornøyde med, sammen med tilbakemeldingene vi fikk. Alle er takknemlige fordi vi har funnet på å gjøre dette, for bransjen trenger det. Dette er ikke en vanlig messe. Her får de ny og praktisk kunnskap som har relevans for arbeidshverdagen: krav, produkter, utførelse og løsninger. Det blir annerledes å få presentert bransjemateriell på denne måten enn på en tradisjonell messe, sier prosjektleder Odd Larsen. Økonomi er ikke hovedmotivasjonen bak arrangementet: – Vi har fått et oppdrag fra bransjen. Derfor har vi mye fag og metoder, men også en bransjefest. Folk gleder seg til å møte kolleger, ha det gøy og bli bedre kjent. Dette må for eksempel være gull verdt for firmaer som slår seg sammen. En unik mulighet både faglig og sosialt, sier prosjektlederen. På bransjefesten hylles de som har tilført mest til bransjen de siste to årene. De kårer også en norgesmester innen relevante praktiske og teoretiske øvelser. Siden arrangementet holdes på

travbanen, har de laget en tradisjon med travløp mellom leverandørene. Vinneren får både krans og pokal. Alex Rosén er konferansier på årets Metode­ dager. For to år siden var det 90 utstillere, mens det i år blir nærmere 110. – Flere vil vi ikke ha. Det viktigste er kvaliteten, ikke å ha flest mulig. Det skal være relevante utstillere, og bransjen skal være tjent med det. Vi drar ikke opp antallet av økonomiske årsaker. Følelsen av kvalitet, av at kundene er fornøyde, er det viktigste. De må ønske å komme tilbake, sier Odd Larsen. – Vi har en komite som består av folk fra ulike nettselskaper, som former dette på forhånd. Vi lager programmet sammen med en gruppe av utstillerne og nettselskaper. Noen er veldig hjelpsomme og flinke. Det trenger vi, for vi driver jo ikke med dette til daglig, og har begrenset kapasitet, sier Larsen. Han forteller at interessen for årets arrangement er stor. Allerede før jul begynner ivrige deltakere å ringe. Pågangen fra utstillere er også upåklagelig. Alle dobbeltrom på hoteller i Drammen er fylt opp. – Da bor de gjerne to og to for å få være med. Mange av disse er ikke så ofte på tur. Sist fordelte vi 30 stykker på tre saler. Det er en sosial happening. Selv bor jeg i camping-hytte, sier Odd Larsen entusiastisk. – Konseptet vårt er spesielt ved at programmet er spikret akkurat for menneskene i denne bransjen! De får bruke tiden utelukkende på temaer som angår dem. Vi presenterer utstyret i sitt rette element. Det er ingen innendørs messer som har muligheten til å grave, kjøre terrenggående biler, fly helikopter eller drive med kjerneboring. Derfor er vi ikke direkte konkurrenter med andre

Metodedagene arrangeres annethvert år. Forrige gang var rundt 90 % av norske nettselskaper representert, sier prosjektleder Odd Larsen.

arrangementer i Norge, forklarer prosjektlederen. Han lover at REN Metodedager er kommet for å bli: – Ja, så lenge bransjen vil ha det, skal vi lage det. Men vi er fortsatt avhengige av at de stiller opp og

bidrar. Vi vil forsøke å bli bedre år for år, men vi holder beina på bakken. Kundene får komme med innspill, og nettselskapene som investerer i å sende folk, får si hva de ønsker. Så fortsetter vi å sy sammen programmet ut fra dette, avslutter Odd Larsen. ■ Under Metodedagene 2015 vil NM for energimontørlærlinger bli avholdt.

11


Vinner smart metering/ AMS ordre til 1 million danske hjem Kamstrup løper avgårde med den gigantiske DONG-anskaffelsen på en million fjernavleste el-målere i Storkøbenhavn i Danmark.

–Jeg er overbevist om at Kamstrup er den rette partneren for DONG Energy. Cirka 1.500 elnetkunder vil daglig få utskiftet deres målere i perioden 2017 til 2020, og vi vil sammen med Kamstrup gjøre vårt ytterste for at det skjer på en for kundene tilfredsstillende måte, sier Morten Buchgreitz, konserndirektør i DONG Energy.

Etter en krevende utvelgelsesprosess og i tett konkurranse med over 30 internasjonale selskaper, har det danske energiselskapet DONG Energy Eldistribution kunngjort at de har valgt Kamstrup som partner frem til 2034 til å gjennomføre oppgaven med å rulle ut og drifte ca. 1 million fjernavleste el-målere. –Jeg er overbevist om at Kamstrup er den rette partneren for DONG Energy. Cirka 1.500 elnetkunder vil daglig få utskiftet deres målere i perioden 2017 til 2020, og vi vil sammen med Kamstrup gjøre vårt ytterste for at det skjer på en for

kundene tilfredsstillende måte, sier Morten Buchgreitz, konserndirektør i DONG Energy. Den store ordren på DKK 1,8 milliard, er ifølge CEO Per Asmussen et tydelig bevis på at Kamstrup har et særdeles konkurransedyktig set-up, ikke bare på produksjon av kvalitetsmålere, men også når det gjelder installasjon av målere samt innsamling og drifting av målerdata. –Vi investerer massivt i utviklingen av våre løsninger for hele tiden å være foran våre konkurrenter og nettopp våre innovative tilnærming til

–Vi investerer massivt i utviklingen av våre løsninger for hele tiden å være foran våre konkurrenter og nettopp våre innovative tilnærming til DONG-prosjektet, er en vesentlig årsak til at vi har fått ordren, sier CEO Per Asmussen i Kamstrup.

DONG-prosjektet, er en vesentlig årsak til at vi har fått ordren. Avtalen er et klart signal om at vi er verdens beste partner innenfor smart metering/ AMS -løsninger i dag, og vi har ikke tenkt å redusere våre investeringer fremover, sier Per Asmussen. Prosjektet er et turnkey-prosjekt basert på Kamstrup’s OMNIA SUITE som både omfatter målere og innsamling av målerdata. –Med OMNIA SUITE har DONG Energy valgt en løsning som både er robust og sikker. Samtidig tilbyr løsningen et

Husk å bestille annonse i Volt nr 5 med tema, REN Metodedager. 12 • Vol 3-2015

intelligent design som innebærer at ny funksjonalitet kan lastes opp til målerne for å sikre at løsningen også kan leve opp til nye og fremtidige krav, forteller Per Asmussen. Med fjernavleste el-målere og innføring av timeavregning i Danmark, vil elnet-kundene fremover få målt sitt energiforbruk en gang i timen. Måling på time-nivå er en forutsetning for at det kan skapes et mer fleksibelt elmarked og med mulighet for bedre utnyttelse av den nåværende energiproduksjonen. ■


 Vi skaper en bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger

Power by Goodtech Goodtech arbeider med det meste innen elektro og kontrollutstyr – fra fiber til 400 kV. Vi leverer alt fra nøkkelferdige anlegg for kraftproduksjon, vindkraftparker og vannkraftverk, til tekniske løsninger for kraftdistribusjon.

   

Med over 1500 medarbeidere på et 40-talls steder i Norden er Goodtech en betydelig systemleverandør og entreprenør innen elektro, automatisering, miljø- og industriteknikk.

Forstudie Teori/Analyse Risikoberegning Prosjektledelse

   

Prosjektering Konstruksjon Montasje Idriftsettelse

www.goodtech.no


Embriq

Neste steg Mens mange selskaper står i startgropa når det gjelder AMS, har noen vært tidlig ute, og allerede kommet godt i gang med prosessen. Men om AMS er en revolusjon, kan smart grid betegnes som en evolusjon. Så hva skjer når smartmålerne er ferdig utrullet, hva er neste steg? Vi har besøkt Embriq for å høre deres tanker om fremtiden. – Helhetsbildet av hvorfor vi implementerer AMS må i stor grad kobles til utviklingen i Europa; konsekvensen av klimadebatten, erkjennelsen av at vi har klimautfordringer, og målsettingene rundt dette. Man er enige om at det må gjøres tiltak i energisektoren, i stor bredde. EU er en stor pådriver, men vi ser mye av det samme i resten av verden og mye av dette påvirkerelkraftbransjen i stor skala. AMS er det første, lille byggetrinnet i den utviklingen vi ser kommer. AMS i seg selv er omfattende prosjekter og er kanskje det største prosjektet mange av nettselskapene har hatt og noen gang kommer til å ha, sier Espen Kåsin, direktør for forretningsområdet software i Embriq. At mange nettselskaper ser utfordringene med å få implementert dette i sitt daglig virke, er nok en av grunnene til at de har valgt å gå inn i allianser. Embriq opplever store grupperinger og få kunder totalt sett, hvis man ser på anbud. – I denne utrullingen ligger det også et organisasjonsutviklingsprosjekt, for organisasjonene må jobbe på en helt annen måte. Samtidig kommer elhub-en inn i bildet, som skal dele opp markedet på en enda skarpere måte enn i dag, men som også skaper forventninger til en utvikling av kraftmarkedet. AMS er det første skrittet for å skape et effektivt kraftmarked, men også ikke minst for å skape et grunnlag for effektiv nettdrift i nettselskapene, sier Kåsin. AMS gjør at man får instrumentert opp nettet fra ende til ende, slik at man har best mulig informasjon om hvordan tilstanden er i nettet. Dette er 14 • Vol 3-2015

nytt, det genererer mye informasjon, og det kan være utfordrende å utnytte denne informasjonen på en effektiv måte.

til kraftleverandøren, slik at denne kan bli en bedre tjenestetilbyder til sluttkunden, og man får sluttet sirkelen gjennom AMS, sier Kåsin.

– Per i dag, når nettets struktur er omtrent som det alltid har vært, vil en slik informasjonsmengde bidra til en viss grad å gjøre driften mer effektiv. Men den store gevinsten kommer når nettet begynner å endre struktur, ved at man får både et endret forbruksmønster og en energiflyt som er mer kompleks på distribusjonsnivå. Får man det, kreves andre styringsmekanismer og en annen informasjonsbehandling. For oss, slik vi ser det, går det fra AMS mot Smartgrid for nettselskapene, samtidig som de skal være en tjenesteleverandør inn mot elhub-en for et mer effektiv kraftmarkedet, forteller Espen Kåsin.

– Det er mange mulige innfallsvinkler, For sluttkunden begynner det en ny epoke når montøren kommer med en ny måler. Derfor har energiselskapene til nå fokusert på hvilken historie de skal fortelle kunden om hva denne nye måleren gjør for kunden. Men egentlig er jo dette mye mer komplekst, og det er jo andre relaterte endringer i økosystemet som kunden etter hvert vil oppfatte som positive endringer – og som faktisk vil påvirke atferd Et godt eksempel på dette er elhub. Man får en opprydning i aktørbildet mellom kraft- og nettselskaper, og kundegrensesnittet dreier i stor grad i retning av kraftleverandøren som også vil vil utstede felles faktura til sluttkunden. Deretter vil strømkundene tydelig merke at de har blitt mer attraktive i et marked som nå har blitt vesentlig større og mer interessant for flere leverandører. Elhub gir nemlig nye leverandører fra andre bransjer en effektiv markedsadgang til et marked med betydelig størrelse, og felles for disse leverandørene er at de har jobbet med digital nedstrøms innovasjon i mange år allerede. Gode eksempler er telecom, bank og sikkerhet.-. Dette koblet med kunder som allerede er erfarne digitale konsumenter vil gi en utvikling hvor det konkurreres om kundenes gunst gjennom tjenester, og i mindre grad på pris som i dag. I fremtiden nytter det ikke å differensiere seg gjennom fargen på fakturaen – skal man overleve som leverandør i dette markedet så

– Det er denne utviklingen vi ser, og det er uavhengig av hvilken type kommunikasjon sluttkunden har. Om det er PLC eller radio, blir etter hvert ikke så relevant. Det viktige er hvilken informasjon man får ut av systemet, og hva man kan bruke systemet til i en setting der vi snakker om nettdrift, fortsetter han. Et annet element gjelder sluttkunden: Hva gjør man med dem? Hva slags gevinst skal de få ut av dette? – Nå investerer nettselskapet mange tusen på en måler hjemme hos deg, men hva tjener du på det? I første trinn skal det medføre lavere nettkostnader med bakgrunn i reduserte investeringer og mer effektiv nettdrift. I det neste trinnet går disse verdiene videre

må man tilby gode tjenester med tydelig verdibidrag til sluttkunden, på riktig prisnivå. Jeg mener at NVE har hatt en frisk og åpen agenda lenge, og vært tydelige på at de ønsker å utvikle nye markedsarenaer som i sum blant annet vil gi miljøgevinster, utdyper forretningsutvikler Truls Klokkerud. En utfordring som har blitt synlig de siste årene, er dette med effekt: Elbiler, induksjonsovner, gjennomstrømningsvarme og vannkokere har skapt en utfordring på kort tid. – Her må man faktisk gjøre noe for å holde investeringene i distribusjonsnettet på et akseptabelt nivå. Det virker klart at effekt etter hvert skal prises forskjellig gjennom døgnet, knyttet til forskjellige bruksområder. Dynamiske tariffer vil komme, og disse vil det nok kanskje bli vel så viktig som energiforbruket å visualisere overfor sluttkunden på en fornuftig måte, sier Klokkerud. – Det jeg tror man må ha i bakhodet, og som er vanskelig å få forklart til sluttkunden, er at vi står foran et betydelig investeringsbehov i distribusjonsnettet i de nærmeste årene (ref Reiten-rapporten). Dette investeringsbehovet må begrenses. For å unngå å bruke for mye penger på «jern og metall» i nettet, må man se på bruken av AMS og IT. I USA har de holdt på med AMS en god stund, og det er fordi de har et dårligere distribusjonsnett enn i Europa. De trengte denne typen mekanismer, med blant annet effektprising og store døgnvariasjoner, for å kunne levere med god kvalitet. Det samme vil treffe oss, forklarer Espen Kåsin.


Embriqs viktigste strategiske grep er å kunne hjelpe kundene til å bruke AMS-investeringen sin, og gjøre seg nytte av dataen til å effektivisere driften. – Det vil gå fra å være et pålegg til rent kommersielt salg. For oss dreier det seg om å skaffe et fotfeste gjennom AMS for å kunne arbeide med hvordan dette kan brukes i neste steg. Det gjelder hele økosystemet, selv om det vil være lettest å starte i nettselskapene, ettersom de nå gjør denne investeringen, sier Kåsin. Mange har snakket Smartgrid i mange år. Likevel har det vært vanskelig å definere hva dette faktisk er. Det er ikke en mengde data, men en smart måte å bruke dataene på. – Veldig mye er smart grid, men jeg tror at for et nettselskap, kan man spisse det ned til å kunne drive på en stadig mer effektiv måte. Det er ingen tvil om at det blir vanskeligere å være nettselskap i fremtiden, grunnet nettreguleringene. Det er et stort trykk fra myndighetene på at det skal være større enheter, større krav til lokal kompetanse, sier han. For Embriq er det viktig å kunne gi support til de store nettselskapene som både har mye kompetanse selv og kan bidra i et samspill med leverandørene. Men det er også viktig å kunne tilby noe til de mindre, som ikke er i stand til å gjøre jobben selv, men som kan kjøpe tjenester. Det vil være en løsning for at et lite selskap også skal kunne drive effektivt og forbli selvstendig.

– Mange er redde for tvangssammenslåinger, men den beste måten å unngå dette på, er å vise at man kan drive effektivt. Her kan for eksempel skybaserte løsninger, så man slipper store investeringer, spille en viktig rolle, sier Espen Kåsin, direktør for forretningsområdet software i Embriq.

verdier ut av IT-investeringene. Det er et av de viktige områdene for oss; hvordan få forretningsverdi ut av IT, sier Truls Klokkerud. Kåsin mener at man også skal respektere frykten for hva endringene vil medføre for nettselskapene. Organisasjonene må jobbe annerledes i fremti-

den, det blir andre typer verktøy, og en dreining mot IT: – Dette er ikke bare negativt: Det blir lettere å tiltrekke seg yngre mennesker, og det blir neppe behov for færre arbeidsplasser. Det krever bare en annen type arbeidskraft og andre oppgaver. Men dette er ofte et lokalt fokus: Hva skjer

når vi installerer AMS, og vil det få negative konsekvenser lokalpolitisk? I utgangspunktet gjør det ikke det, om man er villig til å vri organisasjonen og ha en proaktiv holdning. Overgangen fra et analogt til digitalt nett vil være plattformen for å møte de utfordringene som kommer. Men utfordringene er

– Mange er redde for tvangssammenslåinger, men den beste måten å unngå dette på, er å vise at man kan drive effektivt. Her kan for eksempel skybaserte løsninger, så man slipper store investeringer, spille en viktig rolle, sier Espen Kåsin. – Det vi må huske på, og som Energi Norge også ganske åpent har adressert, er at kraftbransjen med fortidens organisering, har vært beskyttet mot å gjøre investeringer i IT generelt. Nå får de dette som skjer, i tillegg til at de må gjøre noe med hvordan de totalt sett er organisert på IT-siden. I det hele tatt settes det nå større krav til å trekke 15


Embriqs viktigste strategiske grep er å kunne hjelpe kundene til å bruke AMS-investeringen sin, og gjøre seg nytte av dataen til å effektivisere driften, sier Ulf Nilsen, Espen Kåsin og Truls Klokkerud i Embriq.

det ikke sikkert man har kontroll på selv. – Et eksempel er Tesla-er.. Nettselskapet har neppe kontroll på den prosessen. Det er vanskelig å få fornøyde kunder hvis en kunde som tilhører en overbelastet nettstasjon ber om et kraftig ladepunkt, er å si ”beklager, det går ikke”. Da blir Tesla-kunden sur, og Tesla-selgeren havner mellom barken og veden, og blir heller ikke populær. Dette er bare starten på det nettselskapene vil møte. Og da trenger man en skikkelig strategi på dette. Digitaliseringen av nettet og informasjonsflyten er første steg i å være proaktiv overfor trendene som kommer. Man må se det store bildet, og jeg synes vel ikke bransjen har vært veldig gode til å kommuni-

sere hvorfor man driver med AMS, verken med kortsiktig eller langsiktig horisont. Folk er mer og mer miljøopptatte, og dette mener jeg bør være et godt budskap å komme med hvis man trekker de lange linjene. Timingen bør nå være god for å komme med slike glade budskap, som jeg mener det er, sier Espen Kåsin, og fortsetter: – I California er det billigere å kjøpe solceller enn å kjøpe kWh hos nettselskapet. Hva gjør man når kundene begynner å produsere selv, og ikke ønsker å være med på å spleise på nettet? Den fremtiden må man være forberedt på, selv om det ikke blir så ekstremt i Norge. – Det som skjer med elbiler nå, begynte man å snakke om for

2–3 år siden. Nå er både dette og effektproblematikken blitt en realitet. Solceller er noe som kanskje blir en realitet om 2–3 nye år. Nå er det en og annen med spesielle interesser som hiver opp paneler på taket, men man kan se for seg, at spesielt i Sør-Norge kan dette bli en relevant vurdering for alle som skal bygge nytt. Da får man kunder som er selvforsynte på strøm store deler av året, og så oppstår det nye diskusjoner. Det er et komplekst bilde, og selvsagt også en utfordring å kommunisere dette. Og når markedet samtidig åpnes opp, kan dette gi en del interessante utslag, mener Truls Klokkerud. Espen Kåsin mener at det norske markedet er ganske godt forberedt med den AMS-en som

Har du huske å bestille annonse til Volts temautgave, REN Metodedager Materiellfrist 22. mai. Bladet blir delt ut på REN Metodedager. Ta kontakt på telefon; 24 11 57 07 eller epost; annonse@voltmag.no 16 • Vol 3-2015

nå rulles ut med ganske strenge krav. – Det gir en god plattform. Jeg er ikke redd for at Norge feilinvesterer, at vi er for tidlig ute i forhold til Europa, fordi standardiseringene ikke er ordentlig på plass. Det er historie i løpet av kort tid. Det som er viktig, er at vi er forberedt på en utvikling, og at alt annet etter dette blir en kommersiell diskusjon. Det vil alltid komme nye dingser å sette ut i nettet. Da må man vurdere om det er lønnsomt å bytte en duppeditt med en annen som en ren kommersiell vurdering. De fleste som investerte i Sverige i 2009 har fortsatt i dag stor glede av sine AMS-systemer, sier han. ■


Nordens mest innovative

i fra utvikling til leveranse av line og kabel Med et 1000-talls kundetilpassede kabelkonstruksjoner er amokabel TM en av Nordens ledende produsenter av k r a f t l e d n i n g , i n s t a l l a s j o n s k a b e l og s p e s i a lk a b e l. For oss er skreddersydde løsninger med gjennomfør t kvalitet like viktig som å kunne tilby bransjens beste leveringstider. amokabel TM ivaretar dine muligheter til å utvikle innovative løsninger.

amokabel AB • Kabelvägen 5 • SE-36075 Alstermo • +46 481 50880 • www.amokabel.com amo kraftkabel AS • Fritzøe Brygge 9A • 3264 Larvik • +47 450 71440 • www.amokabel.no amo spesialkabel AS • Vasstrandvegen 75 • 6011 Ålesund • +47 70 17 1890 • www.amokabel.no 17

SERTIFISERT I HENHOLD TIL ISO 9001 OG 14001


s&t

Smart grid, sikkerhet og IT Hannes Niederhauser er CEO for S&T, et selskap børsnotert på børsen i Frankfurt og er et østerriksk selskap med rundt 2300 ansatte og aktivitet i 20 land. IT-selskapet har de siste årene fått øynene opp for smart grid-teknologien og synergien mellom de to feltene. Niederhauser forteller en historie som vitner om både handlekraft og gründerteft.

– Da jeg ble CEO for fire år siden, begynte vi, i tillegg til å installere datasystemer, å utvikle våre egne produkter for IT-bransjen, hovedsakelig relatert til sikkerhet. Vi startet fra grunnen av, men i dag kommer 75 % av våre inntekter fra egenutviklet teknologi, som gir langt mer verdi og bedre avkastning til våre kunder, sier Niederhauser. Han forteller at deres utgangspunkt for å jobbe med smart grid, var arbeidet med sikkerhet, og ønsket om å utvikle nisjeapplikasjoner. – For rundt to år siden leste jeg en bok fra en østerriksk forfatter, med tittelen «Black Out». Den handler om kriminelle som slår av elektrisiteten i hele landet. Ideen med smart grid er ikke bare å lese av data, men også å slå av og på, og å bruke energien effektivt. Det er hovedkonseptet. En hacker kan dermed også slå av elektrisiteten, så jeg mener dette er utgangspunktet for et stort marked for sikkerhet. 18 • Vol 3-2015

Niederhauser fikk muligheten til å investere og ta over majoriteten i selskapet Ubitronix – en av entreprenørene når det kommer til smart grid i Østerrike. Ubitronix, som er en systemintegrator, ble også kjøpt opp. – Smart grid så ganske utfordrende ut for en lidenskapelig ingeniør. Du bygger opp et nettverk som ligner Internett. Hvis jeg setter opp en strømlinje og sender data fra her vi står til understasjonen, er det enkelt. Men hvis jeg skal sende data til Wien, er det komplisert. For dette er ikke glassfiber, det er kobber, og det er forstyrrelser overalt. På Internett har du millioner av datamaskiner som snakker med hverandre. I smart grid har du et system som snakker med millioner av brukere. Jeg fant dette svært interessant. – Det føles også godt å beskytte miljøet. Jeg har tre barn, så naturlig nok, vil jeg at de skal vokse opp i et rent land. Smart

grid er fint på det etiske området også, sier han. Investeringene ga mersmak, og sommeren etter fikk han muligheten til å kjøpe et russisk smart grid-selskap. De hadde mye erfaring fra gassindustrien, og Hannes Niederhauser likte at selskapet hadde hele 400 ingeniører. Men det stanset ikke der. – Mens jeg var i sluttforhandlinger med det russiske selskapet, hørte jeg at amerikanske Echelon forandret forretningsstrategien sin. De hadde investert rundt 200 millioner amerikanske dollar i utviklingen av programvaren Open Smart Grid Protocol og benytter strømnettet for å overføre data. Det er installert rundt 12 millioner smartmålere i Europa, og en tredjedel kommer fra Echelon. Men de hadde to divisjoner: «Internet of things» og smart grid. Echelon valgte å videreføre det første, og derfor var det mye for oss å hente på smart grid divisjonen. Den største aksjeeieren i Echelon er finnen

Mike Markkula. Det var han som ga de første 3000 dollarene til Steve Jobs i Apple. Goldman Sachs fikk så oppdraget med å selge Echelons smart grid-divisjon. – Jeg tenkte: Wow, dette er teknologi for 200 millioner USD. De snakket med LG, Mitsubishi og flere store selskaper som var interesserte i å kjøpe. Men kjemien manglet. Da hadde Goldmann Sachs muligheten til å snakke med alle. Jeg leste om dette i en epost, ringte Dr. Schaffer i Ubitronix, og to dager senere satt vi på et fly til Silicon Valley, USA, forteller han. – Jeg sa: Jeg liker teknologien deres og vil være en god kunde i fremtiden. Denne avtalen var muligens en av de raskeste de hadde gjort noensinne. To måneder senere, etter at godkjenningene var på plass, var vi eiere av smart grid-divisjonen til Echelon – og en hundresiders kontrakt, ler Hannes Niederhauser.


I dag eier de NES, det russiske selskapet RTsoft og Ubitronix. – Vi har det høyeste antall installerte smart grid enheter i Europa, det desidert sterkeste ingeniørkorpset gjennom våre 400 ingeniører, vi er i en god finansiell situasjon, og jeg tror dette markedet vil øke kraftig, oppsummerer han. Han forteller at smart grid er svært aktuelt i Europa, men mindre i USA og i andre markeder. NES har fått fotfeste i Europa, kan tilby service og reparasjoner lokalt, og optimalisert logistikk gjennom egen fabrikk i Polen. De kan også gjøre forretningene i Euro eller i lokal valuta som Norske Kroner. Han forteller videre om mange store kontrakter og mange ansatte flere steder i Europa, hvor Norge selvsagt er et meget sentralt satsningsområde. – Min visjon er å skaper synergier: Vi leverer ikke bare målere og systemer som behandler metadata. Vi leverer også IT-systemene som gjør nytte av disse dataene. Alt er innenfor S&T, og alt passer sammen. Dette vil gi oss et stort løft, tror Niederhauser. – Vi har utviklet programvaren OSGP. Vi må ha priser som er så lave at folk vil bruke det. I dag er dette et svært mye brukt system, så med gode kundetilpassede funksjoner, trenger ingen finne opp noe nytt. Det er ideen vår. Det er 300 millioner strømmålere i Europa. 80 % skal fornyes etter EUs regulering. Han har ikke tro på at S&T vil levere alle disse, men en del. Og de vil samarbeide med andre målerprodusenter, som kan benytte samme teknologi. Det er en forretningsplan å inngå slikt samarbeid med flere. – Vi ønsker å utvikle en standard som vi selger til alle. Dette gjør alt – Vi har det høyeste antall installerte smart grid enheter i Europa, det desidert sterkeste ingeniørkorpset gjennom våre 400 ingeniører, vi er i en god finansiell situasjon, og jeg tror dette markedet vil øke kraftig, sier Hannes Niederhauser CEO i s&t.

enklere for nettselskaper og sluttbrukere. En open sourcestrategi. En lignende standardisering som man også tidligere har sett i PC- og printer-bransjen. Vi jobber nå med en ny generasjon av programvaren. Å ha en åpen standard gir mindre royalties, men flere følger, sier han. – Jeg tror fortsatt, selv om ikke alle andre gjør det, at sikkerhet vil spille en betydelig rolle i smart grid. Hvis du bare skal lese data, betyr det lite, men hvis du driver med energistyring, trenger du sikkerhet. Vi legger opp til at man kan ha ulike sikkerhetsnivåer i systemet.

+47 945 22 475 post@necks.no www.neckselectric.com/no/

Niederhauser og hans partnere har også store planer for å utvikle apps for smart grid-markedet: – Tenk deg at familien skal besøke bestemor og har kommet langt av sted, når mor kommer på at hun har glemt å slå av komfyren. Ingen problemer! For kr 0,90 har du en app som gjør at du kan slå av komfyren med iPhone-en din. – Vi forbereder software for slike systemer. Slik ser jeg smart grid fremover. De store pengene ligger ikke å installere hundre­ tusenvis av målere; det ligger i systemet rundt. Smart grid er ikke en å måte å gjøre strøm­ produksjon billigere på, men en måte å gjøre forbruket mer effektivt på. Bruken av dataene må optimaliseres. De store pengene kommer først når alle målerne er installert, tror Hannes Niederhauser. – Men helt ærlig så tror jeg også at smart grid er etisk riktig. Vi kan unngå uheldige og miljøfiendtlige produksjonssteder slik om flere kull- og atomkraft. Vi kan stanse energisløsing. Og vi kan enkelt ordne når mor har glemt å slå av komfyren og vi er på vei til bestemor, smiler han. ■

Komplett leverandør for bygging av kraftlinjer Vi leverer alle produkter for bygging av transmisjonslinjer, distribusjonslinjer, koblings- og transformatorstasjoner. Necks Electric AS er din totalleverandør av fleksible og kostnadseffektive løsninger. Liner, isolatorer, armaturer, master med tilbehør og stasjonsklemmer er viktige pilarer i produktutvalget. Vi har også en løsning med ferdige gitterstolpesystem som senker tidsbruk og kostnader for prosjektering og bygging. Necks Electric AS er en del av Necks Electric Group AB som har virksomhet i Sverige, Norge og Finland. Våre stålkonstruksjoner og stålprodukter er produsert av vårt datterselskap i Polen.

19


NES

Produksjon nær kunden Networked Energy Services (NES) har flyttet produksjonen av smarte målere fra Kina til Polen for raskere og enklere transport, lettere logistikk og bedre kontroll over produksjonen. I disse dager kommer de med en ny generasjon 4 av sin Patagonia, som skal være både nyskapende og markedets aller beste målere.

Vi har målsetning om å nå alle nordiske kunder innen maks 4 dager med sentralisert lagring og gjennom de nøye optimaliserte produksjons- og logistikkprosessene, sier Petter Pettersen, salgsdirektør for NES.

– Den nye måleren er bygget på en innovativ ny plattform. Dette omfatter både teknologien, designet og produksjonskonseptet. Både hardware og firmware er av en ny generasjon, og vi har hatt høyt fokus på at den nye måleren skal være fremtidskompatibel og ha høy grad av sikkerhet. Med dette produktet skal vi ligge i forkant, sier Andy Robinson, Vice President & Chief Technology Officer i Networked Energy Services. En av de viktige nyvinningene i maskinvaren er en ny prosessor, som gjør enheten til den 20 • Vol 3-2015

kraftigste hjemmemåleren på markedet. Også minnet kan oppgraderes vesentlig, der 32 MB regnes for å være mye i en elektrisitetsmåler. Den er også designet for integrering med høyhastighets PLC. – Målermotoren, som vi har valgt å kalle det, er vesentlig forbedret på denne nye generasjonen. Den har raskere sampling, og kan motta og håndtere mer informasjon fra nettet. Den kan kjøre mer komplekse algoritmer med større hastighet og høyere oppløsning, den er mer

nøyaktig, mer lineær, og kan gjøre mer med strømkvalitetsanalysen, beskriver Robinson. Kommunikasjonsspesifikasjonene er også kraftig utvidet, med langt flere muligheter for PLC, kommunikasjonskort og tilkoblinger. Alle de seks portene kan benyttes uavhengig av hverandre. – Før vi begynte utviklingen, gjorde vi mange undersøkelser hos kundene våre og spurte dem hva de opplevde som utfordringer med installasjon og bruk av måleren sin. Vi fikk mange

tilbakemeldinger som vi har tatt inn denne neste generasjonen målere. Bla har bryterne betjening som skal være tilpasset både når strømmen er koblet ut (svake lysforhold, men fortsatt enkel å finne og betjene), og om strømmen er inne med gode lysforhold. Andy Robinson uttrykker begeistring for den nye LCD-skjermen. Det spesielle glasset gir en ny opplevelse, og ikke minst har den fått en ekstrem seervinkel som gjør at skjermen er lesbar også fra svært skrått hold.


Ny sikkerhets­ arkitektur I tillegg til det nye produksjonsanlegget, har NES også utviklet en ny sikkerhetsarkitektur for sin neste generasjon NES Patagonia plattform. Patagonias sikkerhetsarkitektur er designet fra grunnen av for å dra full nytte av de nyeste hardware og Software forbedringer som kommer med de nye komponentene inkludert målere og styringsnoder til plattformen. Den er utformet for å ha bransjeledende sikkerhet under virkelige forhold men samtidig opprettholde effektivt og pålitelig nettverk.

I fabrikken er det lagt opp til en effektiv produksjon av Patagonia plattformen og 4 generasjons produkter. Den tar liten plass, krever få operatører og prosesser, noe som gjør at de kan skalere opp raskt ved behov, sier Andy Robinson, Vice President & Chief Technology Officer og Petter Pettersen, salgsdirektør i Networked Energy Services.

– Brukervennligheten har vært et hovedaspekt i designprosessen, og sikkerhet og trygghet er viktige stikkord. Om strømmen går, eller i svak belysning, skal man fortsatt kunne se måleren og bruke den. Derfor er det blant annet bakbelysning på trykknappene i tillegg til displayet. Fokuset på design gjelder ikke bare brukervennlighet og ytelse, men også produksjon og pålitelighet. De skal ikke bare lage den mest avanserte smarte måleren, men også den enkleste å bruke i produksjonsøyemed, samtidig som de beholder den høye kvaliteten. – Det mekaniske designet har stor fleksibilitet. Vi ønsket også å fjerne alle prosesser og steg som kan forårsake potensielle kvalitetsproblemer ved manuelle operasjoner. Vi har eliminert så mange av disse prosessene som mulig. Dette er veldig ulikt majoriteten av produktene du ser på markedet. – Det har ført til en måler som sannsynligvis er en av de enkleste å sette sammen. Det kan gjøres i fire enkle operasjoner. Til sammenligning hadde vår forrige modell tolv, forteller Andy Robinson. Det er også mulig å kjøre svært avanserte sikkerhetsfunksjoner i

måleren. Samtidig blir all data i databasen kryptert i denne generasjonen, ikke bare nøklene. Enheten har et 100 prosent sporbarhetssystem på alle nivåer. I fabrikken er det lagt opp til en effektiv produksjon av Patagonia plattformen og 4 generasjons produkter. Den tar liten plass, krever få operatører og prosesser, noe som gjør at de kan skalere opp raskt ved behov. Produksjonslinjen er svært gjennomtenkt, med færrest mulig ledd. Tanken er at enhetene kan sendes direkte fra fabrikken og til kunden, klar til installasjon. – Vi starter opp med å produsere 740 000 enheter årlig, for så å øke til 1,4 millioner. Vi har potensial til å skalere opp til fire millioner årlig hvis vi trenger det, sier Andy Robinson. – Vi fikk også Europeisk godkjenning av myndighetene i EU noe før påske, og de første målerne er levert hos kunder allerede, sier Petter Pettersen, salgsdirektør for NES. Vi har målsetning om å nå alle nordiske kunder innen maks 4 dager med sentralisert lagring og gjennom de nøye optimaliserte produksjons- og logistikkprosessene. ■

Kjerneforbedringer av Patagonia sikkerhetsarkitekturen inkluderer et PKI-system slik at alle kommunikasjon er sikret gjennom «state of the art» mekanismer. Alle enhetene har evnen til å generere sine egne private / offentlige nøkkelpar slik at private nøkler ikke blir transportert over nettverket, og som sådan kan begrense sikkerheten i systemet. Systemet er utviklet basert på åpne standarder og moderne sikkerhets anbefalinger av NIST, ENISA, og andre kjente organisasjoner og sikkerhetseksperter og den totale løsningen er vurdert av forskere og sikkerhetsorganisasjoner. Standard «Diffie-Hellman» nøkkelutveksling brukes til å etablere sessions nøkler for sikker og effektiv kommunikasjon. All kommunikasjon med NES systemer er autentisert og kryptert. På innsamlingssystemet (ofte kalt HES), kan PKI-systemet være frittstående basert på standardsystemer eller integreres sømløst med IT-infrastruktur som nettselskapet måtte ha. Dette, siden PKI-systemer er direkte integrert i systemene og bruker standard IT-teknologi og derfor vil ingen spesielle proprietære systemer være nødvendig for å sikre et minimum av administrative- og vedlikeholdskostnader for nettselskapet. Arkitekturen i Patagonia sikkerhetsplattform er konstruert slik at utdaterte enheter kan enkelt oppdateres. Initialt bruker vi godkjente krypterings chiffer AES-GCM 128 og 256. Prosessorene som er valgt for denne plattformen gir alle maskinvareakselerasjon for krypteringsmekanismer samt for nøkkelgenerering og sertifikat behandling. Dette tillater å bruke disse avanserte sikkerhetsmekanismene over ulike kommunikasjonskanaler under røffe forhold og på kostnadsog energieffektive databehandlingsplattformer. Smart Grid enheter som smarte målere kan utstyres med en valgfri sikkerhetsbrikke for et enda høyere nivå av sikkerhet ved kommunikasjon og svært avansert beskyttelse mot fysiske angrep på enheten. Ikke bare sørger Patagonia for høyest mulig aktiv beskyttelse, sikkerhetsplattformen introduserer også nye mulig­ heter for å oppdage innbrudd og isolering av disse. I tillegg, siden vi bygger sikkerhet videre inn i systemet, gir det sikker identifisering og isolering av et angrep. Smart grid sikkerhet er nummer én prioritet hos NES. Tross alt, kan et sant smart grid bare ta smarte avgjørelser hvis det er basert på troverdig informasjon. Publikum kan bare stole på et smart grid hvis de har full tillit til kommunikasjonssikkerhet, el-sikkerhet og pålitelighet i systemet. På NES, representerer Patagonia plattformen, en annen viktig satsing på reell og langsiktige løsninger for å muliggjøre et virkelig smart grid. ■ 21


Norske bedrifter kan miste oppdrag Oppdragsgivere krever dokumentert kompetanse relatert til eksplosjonsfarlige områder, melder Norsk Elektroteknisk Komite (NEK). Organisasjonen har denne våren reist landet rundt for å informere om en ny internasjonal sertifiseringsordning for personell som håndterer elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Spådommen er at norske selskaper kan miste oppdrag dersom de ikke kan dokumentere kompetanse. – De fleste tenker på petroleumsindustrien når de hører om eksplosjonsfarlige områder, men det finnes slike områder i nesten alle industrier. I gruver, treforedlingsindustrien og matvareindustrien er det risiko for støveksplosjoner. I nær sagt alle industrier, eksempelvis den

blir oftere et krav for å oppfylle anbudsspesifikasjoner, og det vil ta alt for lang tid å skaffe denne type dokumentasjon til veie i det man får forespørselen. Dette kan medføre at norske selskaper må stille seg bak andre selskaper som har kommet lenger med personellsertifisering, sier Røed.

allerede. Det er opp til oppdragsgiver å bestemme hvilke personer som skal ha dokumentert kompetanse, enten det er folk som skal bevege seg i eksplosjonsfarlige områder, eller de som skal designe utstyr og konstruksjoner, og som må ha forståelse for eksplosjonssikkerhet.

Trainor Elsikkerhet og en sertifisering fra DNV Nemko Presafe, forteller Arild Røed. Røed ser det som positivt at kompetansehevingen tilbys i Norge og på norsk. Dermed blir tilbudet lettere tilgjengelig for norske virksomheter selv om det er fri internasjonal konkurranse

– Vi roper derfor et lite varsku for norsk industri. Den dagen det blir stilt krav om et IECEx-sertifikat, er det relativt omfattende å få på plass dokumentasjonen, sier fagsjef i NEK, Arild Røed.

farmasøytiske, finnes mange ulike kjemikalier som medfører eksplosjonsfare. Eksplosjonssikkerhet går med andre ord på tvers av bransjer og industrier, sier fagsjef i NEK, Arild Røed. NEK er bekymret for at norske selskaper kan bli utkonkurrert eller miste oppdrag på grunn av manglende dokumentert kompetanse. – Vi ser at oppdragsgivere stiller stadig mer rigide krav til dokumentasjon. Det kreves sertifikater, skriftlige former for dokumentert kompetanse, og det er ikke lenger automatisk tilstrekkelig å vise til lang erfaring eller CV-dokumentasjon. Sertifikater 22 • Vol 3-2015

NEK har nå tatt initiativ til å informere norsk industri om at det finnes ordninger for å dokumentere kompetanse. International Electrotechnical Commission (IEC) har et sertifiseringsprogram (IECEx) som er anerkjent over hele verden. IEC er en uavhengig organisasjon som består av medlemsnasjoner. NEK er Norges medlem og dermed kan NEK med representanter fra norsk bransje være med å påvirke regelverket i IEC og IECEx – Vi tror at IECEx vil vokse sterkt i årene som kommer, og vi vet at det blir brukt i mange prosjekter

– Vi roper derfor et lite varsku for norsk industri. Den dagen det blir stilt krav om et IECExsertifikat, er det relativt omfattende å få på plass dokumentasjonen. Personell som skal dokumentere sin kompetanse på eksplosjonssikkerhet, kan få kursing hos et IECEx-godkjent treningssenter. Dette senteret vil være godkjent av et sertifiseringsselskap som både kontrollerer senteret og instruktørene som skal gjennomføre kursingen. Man må gjennom både teori og praksis før en eksamen resulterer i et sertifikat. I Norge ligger det foreløpig an til et kurstilbud fra

om slike tjenester. Denne våren har aktørene reist rundt i landet for å fortelle om ordningen og hvordan man skal gå frem for å få IECEx sertifisering. – En del land har kommet lengre enn norsk bransje, spesielt England utmerker seg. Der tilbys disse tjenestene i stort omfang fra opplærings- og sertifiseringsselskaper. Industrien i England har derfor i langt større grad denne dokumentasjonen på plass. I aller høyeste grad aktører som norske selskaper konkurrerer med, spesielt på petroleumsfeltet, sier Røed. ■


Har du rett mann i toppen av masta? I Otera har HMS høyeste prioritet ved gjennomføring av prosjekter.

Vårt HMS slagord er: Hver Medarbeider Sikkert Hjem www.otera.no

Vi elektrifiserer samfunnet


Amokabel

En gründerhistorie fra de dype skoger Amokabel er et privateid, skandinavisk konsern med tre selskaper som produserer ulike typer ledninger, kabler og forbrukerpakkede produkter. Bak konsernet, som har lykkes med å bli markedsledende innen sine segmenter, finnes det en spennende og imponerende gründerhistorie. Vi har fått den ene av de to hovedpersonene, Jan Blad, til å fortelle oss om det de har bygget opp i Alstermo, et lite svensk bygdesamfunn langt inne i skogen. – Jeg begynte som elektriker på en privateid kabelfabrikk i 1977, mens barndomskameraten min Erland Erlandsson begynte som maskinoperatør året etter. I 1979 ble fabrikken kjøpt opp av Nexans – som het Alcatel den gangen. I desember 1991 kom nedleggingsvedtaket fra Paris. De la ned fabrikken vi jobbet på i Alstermo, og flyttet maskiner og produksjon til Grimsås, forteller Jan Blad. Blad hadde allerede slutten i stillingen som plassjef i 1989. Han var lei av å jobbe i et stort

Jan Blad og Erland Erlandsson

24 • Vol 3-2015

selskap der han opplevde at fokuset var på maskinutnyttelse – og alt annet enn kundetilfredshet. – På den tiden hadde vi ikke en eneste kunde som var fornøyde. Alle var sinte; de fikk produktene for sent, og det kunne være feil på dem. Det kom av at fabrikken hadde fullt belegg. Vi kjørte 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Råmaterialet ble levert i siste liten. Om lastebilen med leveransen punkterte, stoppet fabrikken. Det var ganske horribelt, minnes han.

Men Erland Erlandsson jobbet videre. Nyttårsaften 1991 satt de to kameratene i badstuen. Da bestemte de seg for å gjøre et nytt forsøk på å produsere kabel i Alstermo, men på en litt annen måte.

svært kapitalintensivt. Det er ekstremt dyre maskiner, kostbare materialer, og du må normalt låne mye penger. Men fremfor alt må du ha et stort volum fra begynnelsen av, forklarer Blad.

– 100 % fokus på kundetilfredshet. Vi hadde jo fordelen av å kunne velge fritt hvilke produkter vi skulle produsere. Det var flere som hadde prøvd å starte kabelfabrikk på 80-tallet, men ingen klarte mer enn ett år.

Han illustrerer poenget med en historie fra Finland. Man hadde jobbet et år med å etablere og få godkjent en ny kabelfabrikk, men i det man var klare til å starte produksjonen sendt på høsten, ringte konkurrenten til alle sine grossister og kunder med følgende budskap: Om

– Å starte kabelproduksjon er


dere fortsetter å kjøpe av oss, får dere fem prosent bonus på alt dere har kjøpt hele året. – Tror du det var noen som kjøpte kabel av den nye fabrikken i Finland? De kom aldri i gang. Men dette visste Erland og jeg om. Så første prioritet var å produsere kabel som ingen andre i Sverige laget. Vi begynte å lage de kablene som ble importert, og på den måten tråkket vi ikke noen av de store på tærne. Vi fikk være i fred. De startet den første virksomheten i et lokale på 400 m2, mens alt materialet ble lagret i telt utendørs. I 1994 så Amo kraftkabel dagens lys. Da de skulle innta dagens lokaler, de samme som Nexans hadde drevet i frem til nedleggelsen i 1991, ble det stridigheter. – Kommunen hadde kjøpt dette lokalet av Nexans med en avtale om å ikke leie det ut til konkurrerende virksomhet eller selge det. Dette anmeldte vi til konkurransetilsynet, og der tapte Nexans. De la mye penger i å stoppe oss. I 1996 kjøpte vi lokalet, og flyttet all virksomhet hit. Da var det 7000 m2, i dag er det nær fire ganger så stort, sier gründeren. – Men det var slitsomt i begynnelsen når Nexans brukte millioner på advokater. De var livredde for oss, og visste at vi

kunne dette med kabel. Litt merkelig egentlig, for det eneste de hadde trengt å gjøre, var å produsere like raskt som oss, med like bra kvalitet, og noen prosent billigere, så hadde vi aldri kunnet selge en eneste kabel. Da hadde vi vært borte. – Hvordan var det med maskiner da dere startet? Kjøpte dere nye? – Erland er professor i kabelmaskiner. Han kan få en maskin til å lage kabel med svært enkle midler. De første 10 årene kjøpte vi utelukkende gamle, kasserte maskiner som kostet en tiendedel eller mindre av en ny. Vi støvsuget Europa etter slike. Så fikk Erland dem i hendene og forvandlet dem til gull. Og så fungerte de stort sett like bra som de nye. En maskin fra 1972 er mer stabil og robust enn om du kjøper en ny. Teknikken er den samme. Det har ikke skjedd noen ting. – Det var åpenbart for oss at vi måtte gjøre det slik. Erland og jeg hadde ikke penger å investere da, vi hadde vår arbeiderlønn. Vi lyktes med å kjøpe rimelige maskiner, og om materialer som var dyre, forhandlet vi med leverandøren, så solgte vi på 30 dager og kjøpte på 60 dager, og fikk pengene inn før vi skulle betale regningene, minnes Jan Blad.

Prinsippet om å satse på nisjeprodukter som andre ikke ville lage, levde videre. Når de startet Amo kraftkabel, konstruerte de en belagt luftkabel som ikke fantes fra før. Som sin state of the art. De lignende produktene på markedet var ikke bra, og på ett år hadde de tatt hele markedet. Jan og Erland visste at det ville ta mange år før konkurrentene var interesserte i å utfordre dem. – Egentlig har det fortsatt slik helt i dag. Vi unnviker standardkabel der vi havner i konkurranse. Alt er produsert etter kundens behov, og vi produserer ingenting for lager. Og i motsetning til andre, har vi aldri fullt belegg på maskinene. Alltid reservekapasitet. Vi kan produsere hvilken som helst kabel på en uke. Derfor får vi ofte raske ordrer, og det som har skapt en unik lønnsomhet, er at kunder som trenger noe raskt, ikke ser primært på prisen, forteller han. Det blir stadig færre kabelselskaper, og de store blir større og større. Men Jan Blad tror ikke disse nødvendigvis blir mer effektive av den grunn. Dette er en av grunnene til at Amokabel har delt seg i tre forskjellige selskaper. – Du må ha 100 % fokus på produktene og markedet. Det er

vanskelig å være dyktig på alt. Kraftkabel, installasjonskabel og spesialkabel er egne produkter, med sine markeder, maskiner, teknikere, selgere. – Hvordan er det å drive kabelfabrikk i et lite bygdesamfunn langt inne i skogen? – Det har flere fordeler enn bakdeler! Rekruttering av eksperter er selvsagt en utfordring, for de flytter ikke til Alstermo. Men vi finner denne kompetansen en time unna. Vi har derimot 135 lokale ansatte som er utrolig lojale. De stiller alltid opp og gir jernet, og arbeidskraften er svært stabil. Dette er fordelen med å holde til på et lite sted. Vi fikk inn en panikkordre for noen uker siden, og da jobbet de hele helgen og leverte på mandag. Både Erland og jeg forsøker å være veldig åpne med informasjonen, og de ansatte forstår hva som skal til for å beholde denne arbeidsplassen. Vi eiere er alltid til stede, og beslutningene er effektive. Vi satser også mye på lokalsamfunnet. De gir oss mye, og vi støtter dem tilbake, forteller Blad. Et eksempel på at Amokabel setter sitt preg på Alstermo også utenfor produksjonslokalene, er idrettshallen og fotballarenaen som bærer selskapets navn. Også det lokale idrettslaget

– Det har vært en fantastisk reise, og det er fortsatt like moro. Nå har jeg kommet i en situasjon der jeg kan bruke mer tid på neste fase. Det er en tre til fem års plan om å omsette for en milliard i året, sier Jan Blad.

25


nyter godt av hjørnestensbedriftens overskudd. – Hva skal du gjøre fremover, Jan? – Det har vært en fantastisk reise, og det er fortsatt like moro. Nå har jeg kommet i en situasjon der jeg kan bruke mer tid på neste fase. Det er en tre til fem års plan om å omsette for en milliard i året. I dag ligger vi på 700 millioner. Jeg trenger ikke lenger å være hvert sekund i fabrikken. I morgen kommer for eksempel et stort, børsnotert selskap for å diskutere et nytt produkt med oss; et utviklingsprosjekt på et par år. Det gjelder å se mulighetene, ikke begrensningene. Fordelen er at vi tar våre egne beslutninger. Vi har ingen eiere som skal ha avkastning og utbytte. Vi kan tenke svært langsiktig. – Erland og jeg har et motto: Renter skal man ha, ikke betale. Vi har aldri hatt noe banklån utenom første året. Jeg leser alltid konkurrentenes årsregnskaper. Nexans i Grimsås tjente i fjor 70 millioner kroner fra en omsetning på to milliarder. Utbyttet til aksjeeierne i Paris var 70,4 millioner. Det må være deprimerende når hver øre du tjener, sendes til noen andre, sier han. – Det skrives om at det skal investeres veldig mye innen nett og distribusjon de neste ti årene. Ser du for deg at det bli enda mer aktivitet?

– Selvsagt, det blir en skikkelig boom. Du har hele Tyskland som skal bygge om nettet når de legger ned kjernekraften. Og i Skandinavia skal veldig mye bygges ut. Energiharmoniseringen i EU betinger også standardisering og overføringskapasitet. – I dag har vi energioverskudd i hele Skandinavia. Problemet er at vi ikke blir kvitt det. Vi hadde trengt å levere videre til Tyskland, som på sin side kunne forsynt Romania, Ukraina og andre. I den store utbyggingen vil vi være med og plukke ut de delene som vi synes er interessante. Vi sikter ikke på å ta de største investeringer og leveranser, som vil lamme all annen produksjon. Vi blir altså ikke hovedleverandør, men sikter oss inn på de 10 % som er litt spesielle. Nisjeprodukter som har bedre marginer, sier Jan Blad. – Det høres jo utvilsomt smart ut? – Ja, vi kan bevise at vi ikke har tatt feil, ler han. Jan Blad planlegger å bidra i mange år enda, så lenge han har helsen. Han vil ikke sitte hjemme i en sofa og lure på hva de styrer med. Og dessuten har de mange interessante prosjekter som han ønsker å bruke tid og tankevirksomhet på. Men han har stor tillit til sine kolleger. – Vi har lykkes med rekrutteringen. Bare se på de ansatte i Norge: Vi har Petter, Hermod, Einar og

Oddbjørn, som jeg vil påstå er de fire beste på kabel i Norge. Han har også mange gode ord å si om sin kompanjong fra starten, Erland Erlandsson: – Det er mange historier jeg kunne fortalt, men en husker jeg spesielt godt. Jeg har alltid jobbet om sommeren når fabrikken er stengt i to uker. Da sitter jeg her og passer telefonen og leser mail. En sommerferie fikk vi en stor hastforespørsel verdt 1,5 millioner fra en grossist. De hadde ikke fått svar fra noen andre kabelprodusenter, for de hadde ferie. Jeg ble kjempeglad for å få inn den store ordren, så jeg ringte Erland. Han sa: ”Du vet at vi ikke har maskiner som kan produsere den type kabel?” Jo, jeg visste det, men vi hadde en lignende maskin som vi kanskje kunne klare å bygge om, tenkte jeg. Så Erland og en mekaniker kom og bygde om maskinen i en uke, og uka etterpå produserte vi kabelen til kunden. Et typisk eksempel på hvordan Erland iblant har gjort det umulige, mulig. Jeg ser mulighetene og tar raske beslutninger, og han setter det ut i livet. Slik har det vært hele veien, forteller Jan Blad. De holder fremdeles fast på flere grunnleggende beslutninger de ved oppstarten. For eksempel får ikke organisasjonen være større enn to avdelinger: produksjon og salg.

– Vi har ingen økonomiavdeling, personalavdeling, transportavdeling eller innkjøpsavdeling. Disse arbeidsoppgavene fordeles. Vi skaper ikke ekstra avdelinger som lever i sin egen verden, og som begynner å kommunisere innover. Vi sier at 80 % av all kommunikasjon skal skje utover – mot kunden og mot markedet. Vi vil minimere det interne arbeidet. Det finnes ikke noe mindre produktivt enn når en personalavdeling har møte med en økonomiavdeling. Ingen kunde vil betale for det. Der er vi også litt unike, sier han. Miljøaspektet har blitt viktigere med årene, og et stikkord er holdbarhet. – Vi gjorde en stor bestemmelse i 2004: Vi skal være selvforsynende på grønn elektrisitet. I dag har vi to egne vannkraftverk og et vindkraftverk, som produserer mer strøm enn vi bruker. De produserer rundt 5000 MWh, mens i fjor brukte vi 4300 selv. Resten selger vi ut på nettet. – Fordelen med kvalitets- og miljøsystemene er at man setter opp noen målsettinger for å skåne miljøet. Oppvarming skjer via varmepumper, og vi har investert i vår egen granuleringsavdeling. Alt kabelspill tar vi hånd om selv og separerer metall og plast, noe som gir både økonomisk og miljømessig vinning. Alt henger sammen, og det som er bra for miljøet, er ofte også bra for økonomien, sier Jan Blad. ■

AMO kabel konsernet Det første selskapet i amokabel konsernet ble grunnlagt i 1992. Ved å fokusere på utvikling og modernisering, har vi klart å bygge en svært lønnsom og vellykket konsern. Vår konstante arbeid med vekst resulterte på 1990 tallet etablering av nye selskaper innen energi og eiendom sektoren. På 2000-tallet, har vi også lansert to salgsselskaper i Norge og har også partnerskap i fabrikker i Ungarn og India. Vi har også investert i utbygging av fabrikklokaler i Alstermo. I dag har vi over 27 000 m² produksjons lokaler og 135 ansatte AMO kabel gruppen i Norge AMO kraftkabel AS, Larvik Skandinavias ledende produsent av kraft liner til energiforsyningen i Norden. Våre produkters bruksområde dekker alle spenningsintervaller fra 1 kV til 420 kV. Foruten vår egenproduserte liner, samarbeider vi med utvalgte leverandører: FUX (HU) Blankline, FeAl, Jernbane materiell og kjøreline. Valmont (USA) Koniske stålmaster 1- 420 kV. Saprem (SP) Spiralarmaturer – OPGW/ADSS utstyr. Vonaq (UK) Stolperåtekontroll Espedalen AS (NOR) Bardunmarkører. AMO spesialkabel AS, Ålesund Vi er skandinavia`s ledende leverandør av spesialkabel. Vi har eget kobber og aluminiums trådtrekkeri. Vi kan lage ledning fra de minste og over 1000mm2, både i aluminium og kobber. Vi har full range av Marine kabler rettet mot marinesektoren. Vårt mest kjente produkt er Texiline, som er en koblingsledning i de fleste størrelser. Texiline har godkjenning hos DNV og noen størrelser er også UL godkjent. Finnes fra 0,25mm2 og opp til 300mm2

26 • Vol 3-2015


AMO Kabel

Familiebedriften Henrik Blad er daglig leder hos AMO Kraftkabel AB og sønn av gründer og eier Jan. Selv om han har fulgt sin fars fotspor, har han ikke kopiert lederstilen. Vi får et innblikk i hans ledertanker, selskapets produktportefølje og hvordan han ser på fremtiden. – Jeg begynte å jobbe her i 1994 som ansatt nummer fire, og hadde også sommerjobb da jeg var tenåring. Jeg har vokst opp med en far som alltid har jobbet veldig mye og vært fokusert på denne bedriften, forteller Henrik Blad. I dag er han selv leder, men er ikke en kopi av sin far. – Vi er ulike som mennesker og ledere. Han er svært teknisk drevet, mens jeg fokuserer mer på forretning. Men vi har alltid hatt en veldig fin profesjonell relasjon, ettersom vi kompletterer hverandre. Men de sitter ikke ved siden av hverandre på kontoret. En viss distanse må til for at familie og jobb ikke skal gli helt sammen. – Det går veldig fint. Søsteren min jobber også her, som kontroller i selskapet. Og den andre eieren Erland Erlandssons datter er ansatt hos oss. Hun er daglig leder i AMO Installasjonskabel, et av selskapene i konsernet. Det er en unik familiebedrift, sier Blad. AMO Kabel som konsern omsetter for ca 750 MSEK og har totalt 10 selskaper, hvorav to selskaper er i Norge. AMO Kabel har i dag fem hovedprodukter. Teknisk sjef Fredrik Warme gir oss en rask oversikt: – Vi produserer hovedsakelig blank kobberleder for jording, belagt luftlinje, blanklinje, 1 kV dobbeltisolert og berøringssikker EX-kabel, og en aluminiumskabel for jernbane. Den belagte luftlinjen er et markedsledende produkt som har fulgt dem i over 20 år, bare med noen små justeringer. Den siste tiden har selskapet investert i nye maskiner for å øke kapasiteten. Så hvordan ser Henrik på fremtiden? – Å bare produsere standardkabler vil ikke holde i fremtiden.

Man må bygge inn mye produktutvikling rundt selve systemene. Det er derfor vi har tatt et strategisk valg om å jobbe mye mer med tilbehør, ny kunnskap og nye materialer på våre produkter. Dette påvirker hvordan vi rekrutterer når vi skal ha inn nye folk, sier Henrik Blad. – Man er opptatt av kostnadseffektivisering når man bygger luftlinje. Våre BLL- eller BLX-kabler er bare 50 % av kostnaden. Resten går til øvrig materiell. Vi jobber mye med å utvikle slikt tilbehør, og har ansatt ny produktsjef med kompetanse på dette, sier han. AMO Kabels utvikling har vært formidabel. Siden 2009 har omsetningen steget fra 80 til 230 millioner. – Det skyldes hovedsakelig at vi har lykkes med å finne nye distribusjonskanaler. 55 % av våre produkter går nå til eksport, der Finland, Polen, England, Russland og Oman er betydelige markeder. Dette er en viktig strategi for oss, forklarer Blad. – Drømmescenarioet er å finne spesielle markeder som krever egne løsninger. Eksempelvis Midtøsten hvor man har høy temperatur og høy UV, Russland med tøft terreng, eller Skandinavia som har mye islast, fortsetter han. I Sverige pågår det nå en stor investering i distribusjonsnettet, spesielt i Nord-Sverige. I andre deler av landet har man lagt mye kabler, men der er man på vei tilbake til luftlinje igjen. I Norge og Finland er utbyggingen av luftlinje ganske stabil. – Vi lager også mye blanklinjer for overføringsnettet. Der er vi raske og fleksible, og er den eneste produsenten i Skandinavia. I Norge gjør vi det primært bra på linjer opp til 132 kV. På kobberlinjer har vi rundt 75 % av det skandinaviske markedet, utdyper Henrik Blad.

– Å bare produsere standardkabler vil ikke holde i fremtiden. Man må bygge inn mye produktutvikling rundt selve systemene. Det er derfor vi har tatt et strategisk valg om å jobbe mye mer med tilbehør, ny kunnskap og nye materialer på våre produkter, sier Henrik Blad er daglig leder hos AMO Kraftkabel AB.

– Vi produserer hovedsakelig blank kobberleder for jording, belagt luftlinje, blanklinje, 1 kV dobbeltisolert og berøringssikker EX-kabel, og en aluminiumskabel for jernbane, sier teknisk sjef Fredrik Warme.

Men det er fortsatt i nisjemarkedene de ønsker å være. – I de største prosjektene i mangemillionersklassen er det jo mange utenlandske aktører, men i de mindre prosjektene er vi markedsledende. Det er mye fordi vi leverer raskt. Det er en bra forretningsmodell. – Vi er veldig fokuserte på lønnsomhet, og vi er den mest lønnsomme kabelfabrikken når man ser på marginene. Det

gjelder å finne sin nisje. Om vi investere mye for å nå de store volumene, så mister vi fokus. Vi rekrutterer dyktige folk som brenner for det de gjør og som får stort rom til å drive utvikling. Vi gjør som vi ønsker, og har ingen mektig eier som bestemmer. At våre konkurrenter bare blir større, ser jeg på som en stor fordel for oss, sier lederen. ■

27


Powel MOBI

Løsning som effektivt håndterer hendelser og alarmer Powel lanserer en ny systemløsning for å forenkle og automatisere arbeidet med å håndtere den økte mengden nettnytteinformasjon som kommer med utbyggingen av smarte målere. Powel MOBI (Meter Operations Business Intelligence) gir oversikt over hendelser og alarmer i lavspentnettet, kombinert med innsikt i nett- og kommunikasjonstopologi.

Innføring av smarte målere medfører en ekstrem økning i mengden informasjon som nettselskap skal håndtere. Med denne utviklingen følger betraktelig større krav til IT-systemene som skal håndtere disse dataene. Powel MOBI sørger for rask og effektiv behandling av alarmer og hendelser fra smarte målere, og viser systemstatus i et kart. MOBI systematiserer tilgjengelig sanntidsinformasjon fra målere og nettet, og tilbyr kunder mer innsikt og bedre operativ kontroll. Basert på forhåndsdefinerte regler kan også en rekke prosesser automatiseres. Alt fra systemfeil detektert i måler, via kommunikasjons- og valideringsfeil kan håndteres og systematiseres i MOBI etter gitte regler, og blir automatisk sent til relevant aktør eller annet fagsystem. Enten det er snakk om asymmetrisk spenning, spenningsbrudd, fasebrudd eller jordfeil, vil systemet kategorisere etter individuelle feil eller en gruppe, samt skille og filtrere 28 • Vol 3-2015

etter alvorlighetsgrad. Alvorlige hendelser som berøres av leveringsforskriften kan for eksempel sendes direkte inn i et DMS. Alarmer som skyldes planlagte hendelser som utkoblinger kan også håndteres slik at systemet skjønner at dette hører sammen. – Mengden data blir så stor at relevant informasjon vil bli oversett hvis alt skal håndteres manuelt. For eksempel vil du kanskje ikke legge merket til en tilbakevendende feil på et målepunkt, sier Arne Ljones, Solution Architect, Powel. Konsekvensene er at du bruker mye tid og penger på å reparere en enhet som kanskje isteden burde skiftes ut. Videre er manuelt arbeid vanskelig når flere ting skjer på en gang. Om en trafostasjon faller ned og 1000 målere sender inn varsel om at de er blitt strømløse, samtidig som 15 målere et annet sted melder om lav spenning på grunn av fasebrudd, hvordan kan man da forsikre seg om at disse 15 alarmene ikke drukner i de 1000?

– Noen nettselskaper forteller oss at de vil få masse informasjon med innføringen av AMS, men de er usikre på hvordan de skal håndtere all informasjonen, sier Ljones. Foreløpig er det mangelfulle planer for hvordan datastrømmen for disse hendelsene skal håndteres. Resultatet er at verdifull nettnytteinformasjon kan gå tapt. En så stor investering som AMS må gi mer verdi for nettselskapene enn bedre faktureringsgrunnlag. MOBI er en fleksibel løsning som består av en konfigurerbar regelmotor som kan utvides med nye prosesser basert på behov hos våre kunder. Kartløsningen, basert på ArcGIS teknologi fra Esri, gir en totaloversikt over feil og hendelser. I tillegg kan kartløsningen utvides med flere kart-lag hvis det er ønskelig. Norges største AMS-samarbeid Validér har kjøpt Powel MOBI som en del av deres sentralsystem for å håndtere hendelser knyttet til innsamling og validering av måledata.

- Mengden data blir så stor at relevant informasjon vil bli oversett hvis alt skal håndteres manuelt. For eksempel vil du kanskje ikke legge merket til en tilbakevendende feil på et målepunkt, sier Arne Ljones, Solution Architect, Powel.

Powel vil nå også tilby MOBI med nettnyttefunksjonalitet. Ved automatiserte prosesser knyttet til avvik i lavspentnettet kan nettselskapene tilby bedre leveringskvalitet til kundene og bedre kundeoppfølging uten vesentlig økning i bemanningen. ■


Vidt utvalg av strøm/spenningstrafoer og måleromkoblere. Stort lager, korte leveringstider og høy kompetanse.

Metering AS Web: metering.as Mail: Info@metering.as Tlf: +47 51462600

Vi har bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater. Vi kaller det Energized Engineering– du får det hos Rejlers. rejlers.no

29


30 • Vol 3-2015


AMS

Nord-Østerdal Kraftlag snart i mål Nord-Østerdal Kraftlag var tidlig ute med å starte arbeidet med smarte målere og utstyr for å overvåke distribusjonsnettet automatisk. De har bygget opp høy intern kompetanse, og har gjort seg nyttige erfaringer med både prosess, utstyr og installasjon. – Vi var tidlig ute og fikk satt ned en prosjektgruppe. Vi fant ut hva vi ønsket av spesifikasjoner på de ulike nettstasjonene, tok stilling til hvor mye utstyr vi skulle montere, og om vi skulle ha full utbygging på alt. Så bestemte vi oss for å montere måletrafo på 200 kVA. Grunnen til dette er at vi beholder trafoen i masta. Blir det behov for en større trafo må vi sette trafoen ned på bakken. Samtidig som det blir mer planlegging og en større kostnad. Utover dette ble det stilt krav til jordfeil- og nullpunktsikringsovervåkning. Pluss at Ingvar ville ha inn konsentratorer og kommunikasjon med målerne, forteller planingeniør Per Kristian Evensen. De oppsøker alle sine rundt tusen nettstasjoner, hvorav 600–700 er i luft og resten i kiosker på bakken. Til nå har de montert ca. 600 UNI signalskap, og det gjenstår da mellom 40 og 50 i mast. – Innledningsvis gjorde vi en vurdering på hva vi skulle gjøre i hver enkelt nettstasjon. På de stasjonene som bare har en eller to kunder vurderer vi mot slutten av prosjektet om vi skal sette opp skap eller om vi skal ha måler, for å slippe å gjøre denne investeringen i nettstasjonen. Vi ser også dette opp mot hvilke krav som kommer fra myndighetene om jordfeilsovervåkning. Hvis man gjør

vesentlige endringer i nettstasjoner, utløser dette et slikt krav. Da må vi opp med UNI-skap, sier prosjektleder Ingvar Brohaug. UNI-skapene blir produsert av EL-tjeneste AS, som de har hatt et godt samarbeid med i mange år. Salgsansvarlig Bjørn Westad bekrefter at kraftlaget har blitt en viktig referanse for produksjonen av skapene til AMS-formålet. – Når gjelder totalutbygging er Nord-Østerdal Kraftlag en av de første som har kjørt dette helt ut. Erfaringene de gjør seg med signalskap er veldig interessante for oss. Vi har fått tilbakemeldinger underveis på forhold vi sammen har klart å forbedre og ta tak i. De sitter ofte med ideer om hva som kan gjøres smartere. For oss er denne linken veldig nyttig. Men vi er produsenten, og så er skapene levert via en grossist. Skapene produseres i Steinkjer på vår fabrikk, sier Westad. For å minimere installasjonstiden ute i felt gjør de erfarne montørene Haavard Motrøen og Rolf Andreassen gode forberedelser på forhånd.

– Det er mye dårlig vær i Østerdalen, så vi gjør mest mulig av jobben innendørs. Først setter vi inn konsentratorer, og om morgenen før vi reiser, setter vi inn signalledninger og matekabel. Når vi kommer ut på stedet, er det bare å installere og kontrollere skapene. Vi halverer tiden på å gjøre mest mulig inne, forteller Motrøen. De forteller at de i snitt kan montere fire skap om dagen, men det avhenger litt av reiseavstanden. Området de opererer i er stort, og på det meste kan de kjøre 20 mil. – Men da snakker vi om skap i mast. Når det er kiosker, går det lengre tid. Da må vi ha strømstans og vi må inn på strømtrafoer. Om vi klarer å kortslutte strømtrafoen uten fare for sikkerheten, så gjør vi det med strømmen på. Vi gjør mye med tildekkingsutstyr for å slippe å ta strømmen til forbrukeren. Vi skal ikke tøye grensene for verken sikkerhet eller forskriftskrav. Men det er en vurdering i hvert enkelt tilfelle, med muligheten for å komme til, sier montørene.

– Det er vel litt resultatet av det kioskskapet vi har utviklet. Det var jo mye på oppfordring fra Nord-Østerdal Kraftlag at vi kom med en løsning for å ivareta muligheten for kommunikasjon med eldre kiosker som er utvendig betjent, og hvor det er trangt og vanskelig å plassere en konsentrator. Det er igjen et resultat av det gode samarbeidet, sier Bjørn Westad fra EL-tjeneste. – I alle de moderne kioskene er det tilrettelagt for den slags måling. Alle kiosker i dag er produsert etter normer som tilsier at det bare er å koble til ledningene. Verden går fremover. Men det er flest av de gamle kioskene enda, forteller Haavard Motrøen. Per Kristian Evensen forteller at prosessene går veldig bra, med god planlegging av hvor mange skap som skal bestilles regelmessig og montører som er svært selvgående. – Men planlegging er viktig. Å kunne gi leverandøren prognoser er jo alfa og omega for at vi skal lykkes. 30–50 skap går ut per leveranse, skyter Westad inn.

Stolpearbeid er kurant, selv om man må ta hensyn til kravene som ligger i forskriftene når det gjelder klatrefri sone, og jordingsforskriftene. Det var jo mye på oppfordring fra NordØsterdal Kraftlag at vi kom med en løsning for å ivareta muligheten for kommunikasjon med eldre kiosker som er utvendig betjent, og hvor det er trangt og vanskelig å plassere en konsentrator.

31


– Nei, vi har aldri måttet vente på skap, og har alltid hatt utstyr å jobbe med. Litt av grunnen til at vi valgte dette skapet, er at det er varme i det. Dette er viktig for å beskytte det elektroniske utstyret og ha best mulig driftsforhold. Rett temperatur og tørr luft er en bra investering for å få lang levetid på utstyret. Det er robuste skap som tåler vær og vind og ytre påvirkning. Ordentlige aluminiumskap med god plass, som gjør det mulig å bytte til både nytt og større utstyr etter hvert, sier Ingvar Brohaug. Bjørn Westad bekrefter at dette med varme er en suksessfaktor, sammen med god lufting, for å unngå kondens. I tillegg er det isolasjon i taket, noe som hindrer kondensering på toppen og avrenning nedover skapet. – Vi føler at vi har kommet bra i mål med et sunt klima i skapet. Vi har levert de samme skapene til fjernstyringsbrytere, og har god erfaring derifra. Varmeelementene er på 50 watt, med termostat som kobler ut på 15 grader, sier han. Ingvar Brohaug forteller at innføring av PC for å koble seg opp på Embriqs polinode har vært en suksesshistorie. Da har montørene muligheten til å se at de har gjort arbeidet riktig før de forlater skapet og nettstasjonen. I forrige uke begynte de også med en software-oppdatering for å få inn et filter som skal sortere ut jordfeil som ikke er reelle. – Vi kobler opp PC-en for å kjøre kontroll på signalstyrken på GSM-kortet. Så tester vi forbindelsen med instrumentet og får inn de verdiene vi skal ha. Og så kjører vi en oppgradering av programvaren når vi først er der, utdyper Haavard Motrøen. – Vi oppdaget at instrumentet i mange tilfeller var koblet feil i utgangspunktet. Det ser de når de bruker PC og kobler seg opp, og kan fikse det enkelt. Så når det kommer inn i mitt system, er det i orden, forteller Ingvar Brohaug. Og verdiene som måles er stort sett jevne og fine? – Ja, vi får det til nesten hver gang. Det er litt mer utfordrende når vi skal på kiosker og strømtrafoer. Da er viktig at alt gjøres riktig. Vi har vel sikkert gjort alle de feilene vi kan gjøre, 32 • Vol 3-2015

men det har vi også lært av, sier Motrøen. – Derfor er det viktig at det er en fast stab som jobber med dette, som vet hva de skal se etter. Jobben går bedre og bedre for hver gang, og de får inn rutinene, sier Per Kristian Evensen. Kontinuiteten og den interne kompetansen er en av de positive erfaringene kraftlaget tar meg seg. – Ja, jeg vil anbefale andre selskaper som skal gjøre tilsvarende jobb at de bruker personell som lærer dette til fingerspissene. Det er vanskelig å lage en beskrivelse og sende ut hvem som helst. Da blir det mye arbeid og mange feil, sier Brohaug. – Utfordringene ligger jo hovedsakelig i kiosker. Stolpearbeid er kurant, selv om man må ta hensyn til kravene som ligger i forskriftene når det gjelder klatrefri sone, og jordingsforskriftene. Jeg og Rolf har vel bortimot 75 års erfaring i yrket til sammen, så vi kan vel litt om forskjellige ting. Kan være lurt å bruke folk med litt forskjellig erfaring fra kiosker, forskjellige oppbygginger, ulike generasjoner kiosker, og generelt god kunnskap om nettdrift. Det er et pluss. Når man skal løse en oppgave rent teknisk, går det også på å være en god håndverker. Rolf er både mekaniker og tusenkunstner, og er svært løsningsorientert. Vi har jo gjort våre blemmer, men har lært av det. Men ingenting går på bekostning av sikkerhet, selv om vi kanskje har tøyd grensene for å slippe å ta strømmen fra folk. Om jeg skal formidle en erfaring, så anbefaler jeg heller å ta strømmen og jobbe litt enklere, utdyper montør Haavard Motrøen. Per Kristian Evensen mener at e-verk som har mange kiosker, bør gjøre en kartlegging av mulighetene for å bygge om på forhånd. Finne ut hva slags arbeidsoperasjoner som må til for å få inn utstyret. – Da vi startet opp arbeidet, syntes jeg det var utrolig dårlig plass i en del kiosker. Utrolig at man skal bygge trafokiosker med mange kvadratmeter gulvareal, for så å bare sette av noen centimeter til lavspentrom for å koble til utstyr i fremtiden. Det er litt bedre på de nye, men fortsatt trangt, sier prosjektleder Brohaug.

For å minimere installasjonstiden ute i felt gjør de erfarne montørene Haavard Motrøen og Rolf Andreassen gode forberedelser på forhånd.

Litt av grunnen til at vi valgte dette skapet, er at det er varme i det. Dette er viktig for å beskytte det elektroniske utstyret og ha best mulig driftsforhold. Rett temperatur og tørr luft er en bra investering for å få lang levetid på utstyret sier, planingeniør Per Kristian Evensen.

– Vi kobler opp PC-en for å kjøre kontroll på signalstyrken på GSM-kortet. Så tester vi forbindelsen med instrumentet og får inn de verdiene vi skal ha. Og så kjører vi en oppgradering av programvaren når vi først er der sier, Haavard Motrøen og Rolf Andreassen.

– Ja, fortsatt når vi bestiller nettstasjoner, må vi poengtere at det skal være forberedt for montering av AMS-utstyr. Det burde være en selvfølge i dag! Når dette tar av, så vil jeg tro at disse produsentene er nødt til å endre på dette for å få solgt

noe, sier Evensen. – Men det er helt greit for oss, altså. Jo trangere kioskene er på innsiden, jo flere utvendige skap kjøper dere fra oss, avslutter Bjørn Westad til latter fra de andre. ■


AMS

Full kontroll på nettsiden Allerede i 2006 begynte Nord-Østerdal Kraftlag å montere målere som var forberedt på en digital fremtid. Ved å være fremsynte har de tilpasset utrullingen av AMS til den øvrige driften, og har hele veien stått ved det bevisste valget om å gjøre jobben med intern kapasitet og kompetanse. – Vi så allerede for mange år siden at det ville komme krav om AMS. I 2006 begynte vi å montere målere som var forberedt på det, men i 2012 gjekk vi ut med forespørsel på AMS-kontrakten, startet med prosjektorganisering, og så på behovene ut fra våre forutsetninger. Vi valgte Embriq som leverandør, da de svarte best til kriteriene i forespørselen. – Vi så på våre behov, og det viktigste er en sikker kommunikasjon, ikke bredest mulig båndbredde. Vi hadde ikke sagt noe om kommunikasjonsform; det var opp til leverandørene, forteller Ingvar Brohaug, som er leder for AMS-prosjektet. Frem til 2012 hadde kraftlaget montert nye målere på 30 % av målepunktene i forbindelse med oppdrag fra Justervesenet, ombytting av anlegg eller nyanlegg. I 2006 startet de montering av en lavspentkommunikasjon, siden høyspentkommunikasjonen de hadde fra før kunne være ustabil. – Hovedsakelig har vi en innsamlingsenhet i hver nettstasjon, og kan da bruke

distribusjonsnettet ut til kundene derifra. Da får vi nettstasjonsovervåkning og bra kontroll på måledataene gjennom nettanalysatoren. Vi har gått litt foran når det gjelder å finne ut hvordan vi skal jobbe med jord- og spenningsfeil. Det har ikke vært så mange andre som har jobbet med det, har jeg inntrykk av. Vi var tidlig ute, men nå er det vel flere som nærmer seg og har samme kravspesifikasjoner som vi har, sier Brohaug. Han forteller at de støtte på noen utfordringer, spesielt i staren. Et annet vedvarende spørsmål er det tekniske utstyret: – Om du kjøper en PC, er den kanskje gammeldags etter et par år, og det er litt slik i denne bransjen også. Jo lenger du venter, jo bedre utstyr får du. Det blir spennende å se om vi har gjort de rette valgene. Men vi har fått det vi spurte etter, etter spesifikasjonene vi ønsket. Kraftlaget har fått en helt annen oversikt over nettet sitt. Men nye systemer stiller også krav til organisasjonen. – Den største utfordringen når det gjelder nettnytte, er å endre

rutiner og prosesser innad i nettselskapet. Å ta i bruk de dataene vi har tilgjengelig. Vi får inn fryktelig mye, og så er det om å gjøre å få brukt informasjonen fornuftig, forteller Ingvar Brohaug. Der man tidligere måtte fysisk ut og sjekke feilmeldinger, kommer det i dag direkte til kontorpulten. Men det medfører også at man får inn beskjed om alt, og ikke minst et stort antall jordfeilmeldinger. – Vi ser når jordfeilen kommer og har mye bedre oversikt. Vi hadde en lang runde om dette med jordfeil i forespørselen. Den gangen var det stor usikkerhet på om man klarte å få jordfeilvarsling med i målepunktet. Informasjon om spenningsvariasjoner, strøm på trafoene og belastning er noe vi også benytter. Vi har byttet flere trafoer fordi de har gått for mye i overlast. En kald helg i vinterferien kom det mange alarmer om overbelastning på grunn av mange hytter med folk. Dette ville vi aldri oppdaget tidligere, så nå har vi bedre kontroll, og et år på å forberede dette til neste

vinterferie. Nord-Østerdal Kraftlag har gjort et valg om å utføre alt arbeidet selv, og ser flere fordeler med dette. – Vi kjøper utstyr fra en kjent leverandør, og bruker litt lengre tid på montering, men gjør det med egne ressurser. Det er lønnsomt, og vi opparbeider oss kunnskap om hvordan det er å drifte det. Vi beholder lokal verdiskapning i Nord-Østerdalen. Vi har satt inn litt flere ressurser, men ikke mye. Vi bruker sesongvariasjoner, og vi skal likevel ut og rehabilitere nettstasjoner, sier Ingvar Brohaug. – Montørene har nesten ikke bomturer. De kjenner områdene og lokalfolket godt, og bor der gjerne selv også. Kundene er svært samarbeidsvillige, for de kjenner oss og har stor tillit til montørene våre. For hytter har vi i 20–30 år hatt krav om utvendige målerskap, så der kan vi i mange tilfeller bytte uten at eieren er til stede. Nå kommer det krav om dette, forteller han. ■

– Den største utfordringen når det gjelder nettnytte, er å endre rutiner og prosesser innad i nettselskapet. Å ta i bruk de dataene vi har tilgjengelig. Vi får inn fryktelig mye, og så er det om å gjøre å få brukt informasjonen fornuftig, sier Ingvar Brohaug.

33


Powel

Fra forskningsmiljø til Intern Powels programvarevirksomhet startet allerede på 70-tallet, da man så at EDB kunne gjøre en forskjell i energibransjen. Veien fra datidens beregningsmodeller og databaser til dagens helhetlige systemer for å utnytte detaljert informasjon fra AMS-løsninger, har vært lang. Business manager Reidar Øye har vært med Powel på reisen fra forskningsmiljø til Internasjonal Softwareleverandør.

– Vi skal tilby prosesstøtte for effektivt arbeid og riktige beslutninger. Ideen er å kombinere fagkunnskap med det nyeste innen informasjonsteknologi for å kunne lage den type løsninger, sier Business manager Reidar Øye.

– Det var egentlig et dugnadsprosjekt gjennom Nor Energi som var bakgrunnen for å starte prosjektet Netbas den gangen. Kjell Sand var prosjektleder for den første versjonen av Netbas, som etter fire års arbeid ble lansert i 1985, forteller Reidar Øye. Som student på slutten av 80-tallet brukte jeg flere somrer på å registrere data i Netbas for det lokale nettselskapet. – Men de hadde også jobbet mye med disse systemene for optimalisering av vannkraft: korttids- og langtidsoptimalisering, samkjøringsmodellen og 34 • Vol 3-2015

ulike løsninger som håndterte kraftproduksjonen. I 1996 ble programvarevirksomheten skilt ut i Powel AS. Den gangen var det 37 forskere som tok sjansen og hoppet over i en mer kommersiell virksomhet for å utvikle forretning med programvare. Dette er fortsatt forretningsideen til selskapet. Markedssegmentene og fokusområdene omfatter i dag nett, produksjon og kraftomsetning. Å lage systemer for å håndtere måleverdier, timesmålinger og løsninger for innsamling av timesverdier. I tillegg har

Powel blitt en betydelig leverandør til kommunsektoren og entreprenørsektoren med Gemini-softwaren. – Netbas har etter hvert vokst seg til en løsning som blir brukt av 70–80 norske nettselskaper, og i tillegg har vi kunder i Sverige og Danmark. Dette produktet har lengst historie i vår avdeling, forteller Øye. Løsningen støtter i dag alle hovedprosessene i et nettselskap. Han forteller at eierne har hatt en vekstambisjon som har medført at selskapets størrelse

er doblet fra 2007 til 2015. Antall ansatte i selskapet er nå 10-doblet fra oppstarten med 37 medarbeidere i 1996. En hovedstrategi er å skaffe seg et solid fotfeste i hjemmemarkedet, for så å ta en internasjonal posisjon. Powel har kommet et godt stykke på vei. Powel er idag markedsledende i Norden og verdensledende på deler av porteføljen. Selskapet har kontor i 7 land og kunder i 17 land. Selskapet løfter nå frem en helt ny plattform på web og mobile løsninger som støtter behovene


asjonal Softwareleverandør i fremtidens Smarte Infrastruktur. De jobber med å levere programvare for morgensdagens energi- og miljøsegment med et internasjonalt perspektiv. – Som et resultat av dette er det gjort et ti-talls ulike oppkjøp de senere årene. Vi har opprettet en utviklingsavdeling i Polen og salgsavdeling i Tyrkia. Så har vi kjøpt opp et selskap som heter Delta i Basel i Sveits, med kompetanse på smarte løsninger på produksjonsområdet og krafthandel. Vi har kunder i mange europeiske land utover der vi er fysisk representert, og også i Sør-Amerika og i Asia. Vi begynner å få et internasjonalt fotavtrykk som er i tråd med de ambisjonene vi har, sier han. Et av oppkjøpene i Norge var firmaet bak Gemini, en løsning for dokumentasjon og drift av vann- og avløpssektoren i kommune-Norge, som hadde rundt 80 % av det norske VA- modellert. – Dette er en løsning vi har videreført og som har en minst like stor markedsposisjon i dag. Det handler også om infrastruktur, dokumentasjon, drift og planlegging, som vi har valgt å slå sammen med nettinformasjonsområdet. Resultatet er en felles infrastruktursatsning som handler om både kommuner og nettselskaper. Kommuneløsningen er norsk per i dag, men vi er i ferd med å få en posisjon i Danmark gjennom kjøp av Utilityvirksomheten til Informi GIS A/S nå i år. Mange kommuner er jo inne på eiersiden i nettselskaper, og det fremtidige bildet er at man utnytter samme type løsninger på tvers av disse forretningsområdene. Dette er en strategi vi har valgt. Fremfor å fortsette utviklingen av våre egne kartløsninger, har vi valgt å trekke inn Esri som samarbeidspartner, verdensledende innen GIS. Nå bruker vi heller deres GIS-plattform for å lage våre fagløsninger, forklarer Reidar Øye. Powel startet for noen år tilbake et utviklingsløp sammen med Agder Energi med målsetting om å lage det som internasjonalt kalles et distribu-

tion management system. En sanntidsmodell der du ikke bare ser nettet fra lavspent fra transmisjonsnivå, men også alle kundene med sin geografiske plassering. Dette vil gi informasjon om den løpende driftstilstanden og en levende nettmodell over hele systemet. Oppstår det utkobling, kan DMS-en fortelle nøyaktig hvilke nettstasjoner og kunder som er berørt. Dette er interessant både når det gjelder varsling og planlegging. Man kan simulere hva som blir kilekostnaden når man skal utføre en jobb i nettet, for å gjøre operasjonen mest mulig effektiv. Under stormen NINA i vinter ble informasjon om nettdriften hos Agder publisert løpende gjennom lokalavisen. I løpet av en helg hadde driftskartet 150.000 treff! Informasjonen kan også publiseres via Facebook eller Twitter. – Vi skal tilby prosesstøtte for effektivt arbeid og riktige beslutninger. Ideen er å kombinere fagkunnskap med det nyeste innen informasjonsteknologi for å kunne lage den type løsninger, forteller Øye. Selv jobbet han i tre nettselskaper før han begynte i Powel i 2000 De har rekruttert mange med samme bakgrunn for å kunne kombinere kunnskapen om prosesser ute i bransjen med det som Powel har av IT-kompetanse. – Økningen fra 37 til dagens 380 ansatte har delvis vært en organisk vekst, men er også et resultat av oppkjøpene, samtidig som det er en del av strategien om å vokse internasjonalt. Når vi etablerer en utviklingsavdeling i Polen, er det ikke bare fordi man kan rekruttere dyktige fagpersoner rimeligere enn i høykostlandet Norge, men også fordi det er viktig å være til stede. Det gir oss viktig informasjon om hvordan det europeiske markedet utvikler seg. I Tyskland snakkes det mye om Energiewende, at man skal over mot et større innslag av fornybar energi. Her har man kommet langt med blant annet solcelleprodusert strøm. Prisen har blitt så lav, at denne

energien er konkurransedyktig i markeder. – Vi forventer tilsvarende utvikling i Norge. Det blir hevdet at vi har et fortrinn innen denne type produksjon fordi effektiviteten på disse solcellene blir høyere ved en lavere utetemperatur. Så selv om vi har færre soltimer, vil vi med stor sannsynlighet oppleve en effektiv produksjon her hjemme. I England kan man kjøpe solcellepanel på IKEA. Sannsynligvis vil dette skje relativt fort i Norge også. Da er man med på å endre funksjonen til nettvirksomheten, forteller Reidar Øye. – Slik vi ser det, vil det være nødvendig for nettselskaper å ha IKT-systemer som klarer å innhente og bearbeide informasjon om at du har el-bilen din stående som energilager, eller har lokal produksjon på taket ditt i form av vind eller sol, fortsetter han. Powels løsninger tar også høyde for endringene som kommer. Utbyggingen av AMS er veldig håndfast. – Vi vil være i stand til å levere nye løsninger som utnytter AMS-informasjonen. Det har vært snakket om i ganske mange år hvilke nettnyttetjenester som kan leveres, og ulike nettselskaper har jo kjørt piloter på dette. Noe av det vi har vært med i, er dette med nettberegninger på faktiske timeverdier. Det gjorde at vi fikk en del aha-opplevelser, sier han. Her er penger å spare for nettselskapene. – Er det den norske bransjen forberedt på dette, tror du? – Vi vet at mange store selskaper har kjørt pilotprosjekter, men likevel virker det vel som fokuset en periode har vært selve utrullingen og anskaffelsesprosessen. Hvilke målere skal man velge, hvilke leverandører man skal skrive kontrakt med, hvordan man skal forholde seg til elhub-en fra 2016. Dette med å faktisk kunne ta ut synlig effekt på nettnytte, tror jeg kanskje bare de største nettselskapene har jobbet mest

med, og trolig har heller ikke de gjort alle konklusjonene. Det siste store prosjektet Powel er engasjert i er UPGRID sammen med Vattenfall og 17 andre europeiske aktører. EU-prosjektet er et Horizon 2020-prosjekt og det største i Europa av denne typen demoprosjekter. – Vi er forberedt på å levere løsninger, og kan allerede i dag hente inn AMS-verdier i DMS-løsningen. Vi kan gjøre beregninger på disse timeverdiene, og utnytte AMS-informasjonen for å optimalisere nettdriften.. Vi er godt rustet for dette, og kan sammen med nettselskapene lage gode løsninger. Men dette har tatt tid, også fordi AMS-utrullingen har vært utsatt gjentatte ganger fra NVE sin side. Det er egentlig først nå vi er på vei opp fra startgropa, mener Reidar Øye. Det har vært anslått et investeringsetterslep på over 80 milliarder i distribusjonsnettet. Lenge levde man på overkapasiteten som bransjen innrømmet å ha i forbindelse med den nye energiloven i 1991. Men den 15–20 % overkapasitet som NVE påpekte den gangen, er spist opp. Nettet har også blitt eldre på den tiden. I siste versjon av State of the Nation kommer riktignok eldistribusjon bedre ut en annen infrastruktur. Etterslepet i VA-sektoren er på over 200 MRD. – Det må gjøres store investeringer i nettet, men også knyttet til AMS. Så er det også en del røster i bransjen som sier at det vil være like viktig å investere i IT-systemer og kompetanse for å få ut nytteverdi, som det er å investere i master og kabler. Der er dette med smarte nett og utnyttelse av AMS-informasjon et eksempel, sier Øye. Reidar Øye forteller at målsettingen for deres avdeling, er nettopp dette med et neste generasjons nettinformasjonssystem. Netbas har gjort jobben sin i 30 år, og vil fortsette med dette noen år til, sammen med de andre NIS-løsningene de har, GeoNIS og OpenNIS. Men de har allerede satt i skarp drift de første modulene i neste 35


generasjon infrastrukturløsning som er rigget for en internasjonal satsing. – Den nye generasjonen vil videreføre det beste fra de eksisterende systemene, bygger på utvalgt teknologi fra sentrale leverandører, men tar også høyde for at vi kommer til å levere programvare på en annen måte i fremtiden: Mobil, Web- og skybasert. Vi lager en tjenesteorientert arkitektur og løsninger som gjerne er driftet i skyen. Man blir mindre avhengige av lokal installasjon, og tjenesten får økt tilgjengelighet. – De første løsningene er allerede på plass. Vi legger vekt på at det skal være enkelt, intuitivt og brukervennlig. Vi har bygget opp en egen avdeling med interaksjonsdesignere, som kan dette med grensesnittet mellom mann og maskin, forteller han. De har fokus på kjerneprosessene planlegging/prosjektering, vedlikehold og drift. Dette er hovedprosessene på infrastruktur, enten det gjelder nettselskaper eller kommuner. Det handler om dokumentasjon, kart, databaser, modeller, men det er de også disse arbeidspro-

sessene som gjør at netteierne kan forvalte sine løsninger, ivareta egne behov, lage et godt produkt, og ikke minst forvalte store verdier og skape lønnsomhet i sin forretning. – Dette skal vi støtte oppunder med vår programvare. Så er det en del støtteprosesser som blir viktig; dette med kundehåndtering, tilgjengeliggjøring av informasjon, å kunne ta inn feilmeldinger, utførelse av arbeid i felt og effektivsaksbehandling.. IT-arkitektur er komplisert, men vi legge vekt på at kunden selv skal bestemme hvilken klient de vil kjøre det på gjennom responsivt design og skydrift. Kanskje man vil bruke sin private enhet, og da må programvaren være tilpasset, forklarer Øye. – Vi har nylig laget en app-løsning for å registrere observasjoner eller gjøre inspeksjoner ute i felt mot vedlikeholdssystemet som ligger i Netbas. Da får du som montør med deg verktøyet ut og kan ferdigbehandle oppdraget det der og da. Via nettbrett har personellet tilgjengelig informasjon om nettstasjoner, kabler og

fordelingstransformatorer. Man kan gjøre mye mer av arbeidet ute i felt fordi informasjonen kan deles og er tilgjengelig på en annen måte enn tidligere. – Vi har i disse dager også ferdig en løsning for toppbefaringer, Powel bildeanalyse. Nesten hele bransjen bruker i dag helikopter for å gjennomføre disse forskriftsbelagte linjebefaringene. Da flyr de over og tar høyoppløselige bilder for hvert stolpepunkt. Det blir mange bilder som vedlikeholdsplanleggeren må ta stilling til. Vi har laget en løsning for å effektivt kunne håndtere disse, og opprette tiltak ved behov som går automatisk inn i vedlikeholdsmodulen i Netbas, forklarer Reidar Øye. Vi har kunder som ønsker å bruke droner til slik datafangst. Et viktig prinsipp i de nye løsningene er oppgaveorientering. Istedenfor en stor meny der man må vite hvilke oppgaver man har, forteller systemet hvilke gjøremål som venter, ut fra rollen man har som pålogget. Et prosessorientert grensesnitt som trinnvis leder brukeren gjennom jobben som skal utføres.

– Powel vil snart lansere nye løsninger på dette med å registrere kundehenvendelser, identifisere hvem som har ringt og fra hvor, knytte dette til nettet og undersøke om det allerede er lagt inn meldinger på denne adressen eller nettdelen. Tanken med dette er å redusere den store strømmen av informasjon og henvendelser til nettselskapene som man nå opplever: Strømmen forsvinner, og tusenvis ringer inn. Vi ønsker at det legges ut informasjon som forteller at vi vet om feilen i området, og vi antar at det tar f.eks. tar to timer å fikse den. Hvis du likevel ringer fordi du besitter informasjon, så skal du bli rutet inn for å fortelle dette. Færrest mulig henvendelser skal forstyrre driftssentralen i en stressende stund, og vår nye løsninger for dette håndterer at informasjonsflyten mellom nettselskap og kunde også vil gå i en hel rekke andre kanaler enn telefon og SMS, som eksempelvis AMS, Mobil-apper, MinSide, Facebook, Twitter osv. Vi skal lage gode systemer som gir høy nytteverdi for våre kunder, sier Reidar Øye. ■

Sterk på strømmåling For å kunne spare energi må du kunne måle den. • Strøm-

og spenningstransformatorer

• Rogowskispoler • Signalomformere • WAGO

PLS med effektmålerkort

• Rekkeklemmer

www.wago.no

36 • Vol 3-2015

for strømtransformatorer


Holder orden på bildene Powel lanserer i disse dager en web basert løsning for analyse av bilder. Løsningen kan benyttes til blant annet analyser av bilder fra toppbefaring av mastepunkter med helikopter og droner. Produktet er nært integrert med nettinformasjonssystemet, og brukertester viser at det både er tid og penger å spare. – Utgangspunkt vårt er den økende bruken av helikopter og droner til fotografering av mastepunktene under befaring. Før gikk montørene til fots og klatret opp i mastene, så dette er tidsbesparende for nettselskapene. Nå tar de høyoppløselige bilder fra alle himmelretninger, ofte 4–6 bilder per mast. Disse legges inn i nettinformasjonssystemet, hvor bildene knyttes til det enkelte masteobjektet, slik at man kan sitte inne og gjøre analyser, forteller Richard Schytte, Solution Manager hos Powel.

– Vi tilbyr denne løsningen til nettselskaper som skal analysere, eller til leverandører av helikopter- og dronetjenester, som på den måten kan tilby nettselskaper ferdig behandlede bilder knyttet til det riktige objektet i systemet, sier Richard Schytte, Solution Manager hos Powel.

De har tatt på alvor at bilder er fremtiden, og at det vil medføre enorme datamengder knyttet til bilder av infrastruktur som dokumentasjon. Løsningen henter opp nettet, hvor mastene er plassert geografisk, og bildene knyttes til det enkelte mastepunktet. Der har man også se alle registrerte avvik for en effektiv analyse. – Vi tilbyr denne løsningen til nettselskaper som skal analysere, eller til leverandører av helikopter- og dronetjenester, som på den måten kan tilby nettselskaper ferdig behandlede bilder knyttet til det riktige objektet i systemet. Løsningen er fristilt fra nettinformasjonssystemet, samtidig som den er nært integrert. Fagpersonell kan sitte på web og gjøre arbeidet, og skal ikke ha behov for opplæring, for løsningen er både intuitiv og prosessorientert. Fagpersonene kan bruke sin tid på å gjøre beslutninger, forteller Schytte. ■

Analyse av mastepunkt med åtte bilder, hvor det er mulig å zoome og panorere i bildet og registrere observarsjon. Oversikt i kartet hvor den aktuelle masten er.

37


Powel

Hvordan bruke datamaterial i forretningsprosesser Data fra smarte målere og sensorteknologi er et viktig område for Powel, og de har flere løp gående, knyttet til hvordan man kan bruke datamaterialet i forretningsprosesser i nettselskapene. Fra januar har de også vært med i det internasjonale Horizon 2020-prosjektet UPGRID, der EU har gått inn med rundt 100 millioner kroner i støtte.

Vi tror at dette med nettanalyse med reelle last- og produksjonsdata fra sluttkunden vil bli mer gjeldende med utrulling av AMS, sier Richard Schytte i Powel.

– En dimensjon som er veldig interessant, er dette med å bruke timesverdier fra AMS i nettberegninger. Å bruke reelle laster til å se på nye lastprofiler og spenningskvalitet i nettet. Et av målbildene jeg ser hos nettselskapene, er dette med dimensjonering og å finne eventuelle flaskehalser i nettet. Med et økende fokus på lokal produksjon følger det også et behov for produksjonsprofiler i nettanalyser, kundene blir 38 • Vol 3-2015

prosumers med toveis flyt av kraft. Hvor i nettet, og på hvilket tidspunkt er det riktig å forsterke nettet? Vi tror at dette med nettanalyse med reelle last- og produksjonsdata fra sluttkunden vil bli mer gjeldende med utrulling av AMS, og vi er klare forteller Richard Schytte. En annen viktig faktor er å få analysert spenningskvaliteten hos sluttkunden. Med et stadig fokus på energieffektive

apparater, energilagring og elektrifisering av transportsektoren blir de elektriske apparatene stadig mer utfordrende for nettet, og særlig i områder med lav kortslutningsytelse som i store deler av Norge. Ved å visualisere målerdata fra AMS, elektrisk forsyningsvei fra NIS og spenningsklager i et kart kan man se hvor i nettet kundene med spenningsproblemer er tilknyttet. Dette vil gi innspill til prioritering og beslutning av

reinvesteringer og nettforsterkninger, samtidig som det bidrar til håndtering av spenningsklager der og da. I stedet for å dra ut til kunden for å måle over tid, kan man bruke historiske data til å se spenningsprofilen til den enkelte kunden, og avdekke om det er et reelt problem. Videre kan man bruke de målte spenningene til å finne ut hva som er problemet, og hvor ofte det skjer for å vurdere om for eksempel laststyring i


korte perioder er et alternativ til forsterkning – En tredje dimensjon er å anvende sanntidsdata fra sensorer og smarte målere i nettselskapets daglige drifts- og vedlikeholdsprosesser. Dette med et økende fokus på ”The Internet of Things” hvor fysiske sensorer i infrastrukturen blir datakilder. Ved å anvende faglig domenekunnskap og nettverkstopologi bygger vi opp systemer for prosessering, bearbeiding og anvendelse av data om tilstanden til kraftsystemet. Data som representerer den kontinuerlige tilstanden kan man sende inn i driftssystemet. På den måten kan man kombinere data fra sluttkunden, SCADA, nettstasjoner og andre sensorer i nettet til å gi driftsoperatørene på nettsentralen et veldig godt beslutningsgrunnlag for hvordan de drifter nettet sitt. Smarte målere og sensorer bidrar til en mer kontinuerlig overvåkning av blant annet et lavspenningsnett som tidligere har vært nærmest usynlig for nettsentralen. Et slikt datagrunnlag, Big Data, setter krav til utvikling av systemer, og vi benytter blant annet prinsippene om ”Automation of Knowledge” og ”Machine Learning” som et bidrag for å etablere et så godt beslutningsgrunnlag som mulig for nettselskapet forklarer Solution Manager Schytte. Sammen med 19 andre partnere fra hele EU deltar Powel i UPGRID, et Horizon2020-prosjekt som startet ved nyttår og løper ut 2017. Budsjettet er på 16 millioner Euro, hvorav EU-støtten utgjør tolv av dem. Man skal gjennomføre fire operative demonstrasjonsprosjekter: i Vattenfalls nett i Sverige, i Spania, i Portugal og i Polen.

– Vi i Powel skal bidra til å teste ut og videreutvikle løsninger for smart grid-funksjonalitet, og da spesielt dette med å legge til rette for active demand response, distribuert produksjon, utnyttelse av fleksibilitet, spenningskvalitet og med å få en full oversikt over distribusjonsnettet for effektiv avbruddshåndtering- og overvåkning. – Motivasjonen for dette er jo at man har svak oversikt i lavspenningsnettet i dag. I Norge snakkes det ofte om at det er nærmest ”usynlig” for driftsoperatøren. Man vet ikke om en lavspenningsfeil i nettet før kundene starter å ringe. Vi ønsker å gjøre noe med dette, og der kommer AMS, sensorer og tankegangen om ”The Internet og Things” inn. I det store og hele kan AMS betraktes som en sensor med kommunikasjon hos kunden som gir deg informasjon om tilstanden i sanntid, sier han. Det skal også legges til rette for lokal, distribuert produksjon i nettet. Og da særlig fornybar produksjon uten mulighet for regulering, som for eksempel kraftproduksjon fra solceller og vindmøller. I en aldrende infrastruktur dimensjonert med andre forutsetninger kommer det behov for reinvestering og forsterking. – Det er da en stor motivasjon å finne løsninger og metodikker som kan utsette eller minimere investeringsbehovet, ved å utnytte det eksisterende nettet bedre. Hvordan kan vi integrere lokalproduksjonen uten at vi trenger å gjøre noe med nettet? Det er en interessant problemstilling. Dette er det UPGRID egentlig handler om: overvåke, forbedre og utnytte distribusjonsnettet for kommende behov, sier Richard Schytte. ■

SKANDIC WT LEVERER EKSEPSJONELL OFF-TRAIL PRESTASJON, DRIVSTOFFØKONOMI, HØY ARBEIDSOG DRAKAPASITET.

Skandic WT

104.651,-

126.400,-

eks. mva.*

600 ACE

inkl. mva.*

ALTA Ski-Doo Senteret AS 78457500 BARDU Brødrene Bakkehaug AS 77182228 HAMMERFEST H.O. Motor AS 78409400 KARASJOK Frode Utsi AS 78466082 KAUTOKEINO Isan 78485333 KIRKENES Sundquist Fritid AS 45475062 KONGSBERG Powersport AS 41413232 KONGSVIK R. Jacobsen AS 91350894 LILLEHAMMER Motorspeed AS 61268000 LONGYEARBYEN Svalbard Snøscooterutleie AS 79024660 LYNGSEIDET WWW.Ross.AS 77710600 MO I RANA Skjærviks Scooter og MC AS 75154100 MOSJØEN Fritidssentret AS 75188610 OPPDAL Storlismia AS 72404300 RAULAND Snøscooterservice AS 35072400 RENDALEN Storbæk Motor 62467371 RJUKAN Powersport AS 90030042 ROGNAN Rognan Auto AS 75681670 RØROS Gummi og Maskin Elven 72411214 SKIEN Moflaten AS 35587200 SNÅSA Hjelde Maskinservice AS 74151240 STEINKJER Steinkjer Motorsenter AS 74162232 SØRKJOSEN Nyvoll Motor AS 77767200 SØRLI Hellriders AS 90675433 TANA Frode Utsi AS 78925250 TONSTAD Ole Terje Josdal 90589393 TRONDHEIM Brødrene Ler AS 72885330 TRYSIL Trysil Bilberging AS 62450990 TYDAL Tydal Bil-Elektro AS 73815311 VALLE Valle Landbruksenter 37937336 VANG I VALDRES John G. Haugen 61367350 VERDAL Maskin og Motor AS 90798589 VEST-AGDER H&H Motor AS 38283340 VOSS HMV Maskin AS 56529130 ØVRE SURNADAL Nordmøre Scooter & ATV 40007042 ÅL Gullhagen Motorservice AS 32086400

brp.com © 2015 Bombardier Recreational Products Inc (BRP). ®, ™ og BRP-logoen er varemerker som tilhører BRP eller dets datterselskaper. * priser er inkl. engangsavgift. Leveringsomkostninger tilkommer.

SKI-DOO

®

LYNX

®

SEA-DOO

®

EVINRUDE

®

ROTAX

®

CAN-AM

®

39


Nytt fra bransjen

Bente Hagem valgt til styreleder i ENTSO-E. Europadirektør Bente Hagem i Statnett ble tirsdag valgt til ny styreleder i ENTSO-E på organisasjonens generalforsamling i Paris. ENTSO-E er en sammenslutning av 41 europeiske kraftsystemoperatører som har en viktig rolle for å implementere EUs energipolitikk og Europas energi- og klimamålsetninger. -ENTSO-E må revurdere sin rolle, sitt ansvar og sin posisjon i lys av Energiunionen. Organisasjonens 41 medlemmer må, på tross av ulike energisystemer og energimiks, i økende grad fremstå samlet for å realisere planene for en robust Energiunion, sier Hagem.

ENTSO-E går en spennende tid i møte. Energi står høyt på den europeiske agendaen, og nylig lanserte EU-kommisjonen sine planer for en europeisk Energiunion. Hagem tiltrer vervet i slutten av juni 2015, og Hagem er valgt for en periode på to år. Hagem har vært sentral i ENTSO-E fra organisasjonens oppstart, både som styremedlem, og i de siste to årene som nestleder av styret. Hagem har bred internasjonal erfaring og har vært sterkt engasjert i arbeidet med å realisere et felles europeisk kraftmarked. Hun har også vært aktiv i prosessen med å utvikle effektive samarbeidsmodeller mellom systemoperatører, kraftbørser, myndigheter og aktører i Europa.

Øistein Andresen er ansatt som konsernsjef i Eidsiva Energi AS. Han tiltrer etter at Ola Mørkved Rinnan fratrer stillingen 15. august i år. Øistein Andresen har vært konserndirektør for internasjonal vannkraft i Statkraft siden 2010. I perioden 2002 til 2010 var han administrerende direktør i

SN Power. Andresen er utdannet sivilingeniør elektro fra NTNU og har tidligere arbeidet i ABB, Statkraft Engineering og Akershus Energi. Han har også vært generalsekretær i Norges Skiforbund. Ansettelsesutvalgets leder, konstituert styreleder Reidar Åsgård, er meget godt fornøyd med at Øistein Andresen har takket ja til stillingen. - Han har bred toppledererfaring og er rett person til å føre Eidsivas strategier videre, sier Reidar Åsgård. (foto: Statkraft)

Trond Salater begynte som fagsjef hos NEK 2. mars. Han kommer fra stilling som prosjektingeniør hos DNV Nemko Presafe AS hvor han har jobbet med IECEx- og ATEXsertifisering av Ex-utstyr. Han har tidligere også arbeidet flere år som elektriker gr. L. Salater startet sin yrkeskarriere hos Norske Skogindustrier (Skogn), hvor han etter endt fagbrev arbeidet som elektriker og senere skiftelektriker. Han fikk også med seg noen år hos Oslo Energi Installasjon, senere Elajo AS, - før han tok

ingeniørutdanning innen elkraftteknikk (bachelor) på Oslo Ingeniørhøgskole. Videre har han arbeidet som prosjektingeniør hos Nemko med særlig ansvar for testing og sertifisering av større husholdningsapparater og maskiner. Trond Salater har tidligere også arbeidet som service- og prosjektingeniør hos AF Energi & Miljøteknikk AS. Han har allsidig praktisk og teoretisk erfaring fra lavspenningsinstallasjoner, maskinsikkerhet, prosessindustri og automatisering. Trond Salater vil få særlig ansvar for oppfølging av standardiseringsarbeid rettet mot elektroteknisk industri og automasjon samt tilstøtende fagområder.

Jan Aabel er ny regionsjef for Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest Agder. Han vil få det totale ansvaret med å følge opp Rittal sine eksisterende og nye kunder. Aabel vil styrke oss med sitt nettverk og kjennskap til regionen. Han var ansatt i Rittal i 5 år, før han de siste 3 årene har jobbet som regionsjef i Kaeser Kompressorer.

-Jeg er stolt og svært fornøyd med å skulle representere Rittal AS i denne region atter en gang. Jeg håper og tror, at jeg kan løfte Rittal`s navn og produkt spekter enda flere hakk, samtidig gi nye og gamle kunder den service og kunnskapen de trenger for at også de skal lykkes. Ber at dere som kunder bruker meg for det jeg er verd, så tror jeg at vi er en samarbeidspartner som ser kundenes behov og sammen kan vi nå nye og høyere mål.

Alexsander Midteide begynte i Elteco februar 2015. Alexander er utdannet elektroingeniør med kybernetikk fordypning og studerte i Oslo, med et års utveksling i Australia. Han har jobbet med ubåt-våpensystemer i Kongsberg Defence and Aero-

40 • Vol Volt3-2015 3-2015

space og offshore kontrollsystemer i Kongsberg Maritime. i Elteco skal Alexander være produktsjef for trafoer og filter fra Polylux og trafoer fra Tufvasson. Han vil også få ansvar for nye og spennende produkter som snart skal lanseres. Alexanders hobbyer består blant annet av modellfly, ølbrygging og foto.


Smarte strømnett krever innovative IT-løsninger Vår erfaring og fleksible løsninger gir sikkerhet for dine investeringer Embriq designer, utvikler og forvalter IT-løsninger. Vi tilbyr tjenester gjennom hele livsløpet fra behovsanalyse og kravspesifikasjon, til implementering, drift og forvaltning. Som et resultat av våre leveranser til kraftsektoren, har vi utviklet en modulær og prosessorientert programvareplattform - Quant - som i dag håndterer over 1,6 millioner målepunkter i Norden. En fleksibel programvare for hele AMS-verdikjeden. Embriq leverer virksomhetskritiske IT-løsninger og bidrar til forretningsmessig gevinst for våre kunder gjennom smarte valg og strategisk bruk av IT. Gjennom vår erfaring, kompetanse og livsløpsfokus er Embriq et trygt og fremtidsrettet valg.

www.embriq.no


Nye produkter

Fluke Ekspert-serien

Den nye TiX-serien fra Fluke flytter standarden i forhold til hva man bør forvente av et termokamera. Det første brukere vil legge merke til med de nye kameraene er den fantastiske nye 5,7" skjermen. TiX-serien har også en linse som kan vinkles utrolige 180 grader. Dette gjør at ergonomien blir vesentlig bedre for brukeren, spesielt hvis det skal termograferes på steder som man ikke har fri sikt. De aller største fordelene finner man først når man begynner å se på funksjonaliteten som er innebygget i kameraene i «Ekspert-serien» til Fluke. Både TiX520 og TiX560 har en termisk oppløsning på 320 x 240 piksler, men takket være «SuperResolution» funksjonen av en faktisk bildeoppløsning på 640 x 480 piksler.

Hioki Memory HiCorder

Dette er fire ganger så høy oppløsning som på mange tilsvarende kameraer. Det finnes også en filtermodus som gjør at du kan oppnå en termisk sensitivitet (NETD) på utrolige 30mK. TiX560 har til og med en innebygget funksjon for å øke skarphet i bilder. Fluke Connect funksjonalitet er integrert i TiX-kameraene. Dette lar deg koble kameraet opp til det største systemet for trådløse instrumenter i hele verden. Du kan koble sammen inntil 5 trådløse instrumenter mot kameraet, og du vil få frem verdiene i skjermen samt få tilknyttet bildene du tar. Fluke Connect appen til iPhone eller Android som gir deg enda flere online funksjoner. www.ikm.no, tlf. 33 16 56 75

MR8827 har en rekke forbedringer i funksjonalitet i forhold til MR8826, den tilbyr 20x raskere sampling av 32 analoge kanaler og 32 Logic Kanaler sampling. Dette er den største modellen i serien hvor MR8870-20 er lillebroren med 2 analoge kanaler. MR8827 kan romme opp til 16 valgfrie inngangsmoduler (med opp til 32 analoge kanaler), slik at måling av opptil 64 kanaler der logiske innganger er inkludert. Utstyrt med valgfrie logiske inngangsmoduler, kan den samtidig måle en blanding av opp til 92 analoge og logiske kanaler. Denne funksjonen gjør MR8827 til den ideelle Memory HiCorder for kunder med målebehov for flere kanaler. MR8827 imøtekommer alle kanaler på opptil 20 Msamples per sekund, tilsvarende 20

millioner datamålinger per sekund. Dette nivået av hastighet representerer en forbedring i forhold til tidligere modell, som drives med en samplingshastighet på 1 Msamples per sekund. MR8827 har en målefrekvens spekter av DC til 5 MHz når den brukes med Analog Unit 8966. Dette brede spekteret, noe som er forbedrer på tidligere modells utvalg av DC til 400 kHz (når den brukes med 4ch Analog Unit 8946), gjør MR8827 ideell for bruk i applikasjoner som motor og inverter evaluering som krever høy frekvens måling. Elektrisk optisk isolering av inngang fra instrumentet og av kanaler fra hverandre sikrer trygg måling.

installasjonene kan HellermannTyton nå tilby en helt ny serie Hensel vanntette koblingsbokser for innstøpning. Hensel koblingsbokser serie WP forsegles med hurtigherdende, permanent støpemasse og vanninntrengning og kondensdannelse elimineres fullstendig. Ved behov kan støpemassen enkelt fjernes for senere installasjoner eller

inspeksjoner. Boksene er egnet for varige installasjoner under vann uten kjemiske tilsetninger i vanndybde på inntil 1 meter. Hensel serie WP er produsert i Polycarbonat, og leveres i 4 størrelser og fargene grå og sort.

www.ikm.no, tlf. 33 16 56 84

Koblingsbokser for vanntett kobling Serie Hensel WP, for innstøping iht. DIN VDE V 0606-22-100. Gang på gang kommer elektrikere over installasjonsmiljøer der vanninntrengning i bokser må utelukkes på en sikker måte. Høy IP-grad er ikke tilstrekkelig for å oppnå fullstendig vanntette koblinger, da ingen grad av IP-beskyttelse garanterer at vanninntrengning ikke kan skje. Til disse kritiske 42 • Volt 3-2015

www.hellermanntyton.no, tlf. 23 17 47 00


Afumex

- et trygt og sikkert valg

Halogenfri kabel • Minimal røykutvikling • Lys røyk, enklere å finne rømningsveier • Færre giftige gasser, lettere å komme seg ut • Skåner elektronikk og maskiner • Enklere å sanere, kortere avbrudd i produksjonen • Bedre for miljøet Les mer på: www.prysmiangroup.no

Vi sees på: REN Metodedagene

Fokuserer du på brannsikkerhet er halogenfrie og flammehemmende kabler det beste og eneste fornuftige valget. Afumex kabler redder liv når uhellet er ute. Andre argumenter trenger du ikke!


Nye produkter

Intelligent motorbeskyttelses rele E300

Goodtech Products introduserer E300 fra Rockwell Automation som er neste generasjon elektronisk motorbeskyttelsesrelé. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra tavlebyggere,

systemintegratorer og sluttbrukere rundt omkring i verden har Rockwell Automation laget et ekstremt kompakt og modulært elektronisk motorbeskyttelsesrelé.

Jobb smart i eksplosjonsfarlige områder

Tormatic leverer Ex-sertifisert utstyr fra Ecom som nylig har lansert verdens første nettbrett for sone 1. Tab-Ex er basert på Samsung Galaxy Tab Active og er tilgjengelig for sone 2 og forventes for sone 1 i løpet av forsommeren. Et nettbrett kan samle mange arbeidsoppgaver som tidligere har vært gjort manuelt og effektivisere arbeidsrutiner i sone betraktelig. Utallige applikasjoner som vedlikeholdssystemer, logistikk, e-post tilgang, videostreaming 44 • Volt 3-2015

i sanntid etc. kan nå samles i en enhet med intuitive funksjoner som krever minimal opplæring. ATEX / IECEx sone1 og 2. Android 4.4, KitKat operativsystem. 8" skjerm. Gorilla Glass 2. Trådløse funksjoner som WWAN. 4G LTE, WLAN m.fl. Bluetooth. 3 Megapixels kamera. 1,3 MP frontkamera. Kan brukes i temp.område -20 til +60°C www.tormatic.no, tlf. 33 16 50 20

E300 har flere kommunikasjonsopsjoner, diagnostikk, forenklet oppkobling og direkte integrasjon i AllenBradleys Logix PLS plattform. Alt dette sørger for stor fleksibilitet, redusert engineeringstid og færre ”ikke planlagte” driftsstopp. E300 er foreløpig tilgjengelig for strømmer opp til 100A med kontrollmoduler med integrert AC/DC I/O som forenkler samspillet med den integrerte arkitekturen. Dette takket være dobbelport Ethernet IP og DLR(Device Level Ring) funksjonalitet. Eksterne I/O-moduler er også tilgjengelig hvis behov. ADC(Auto Device Configuration) støttes også slik at man er raskt oppe å kjøre etter evt. utskifting av overbelastningsrelé. Kontrollmodulen er tilgjengelig i 3 forskjellige utgaver fra en ren strømover-

våkningsmodul, jordfeil-og strømovervåkningsmodul, til en kombinasjon av både strøm-jordfeil- og spenningsovervåkning. Operatørpaneler er også tilgjengelige for montasje direkte i tavlefront eller MCC starterskuffer. E300 utnytter den aller siste teknologien som reduserer sluttbrukerens investeringer for motorbeskyttelse, samtidig som man sørger for høy oppetid i produksjonen. Det modulære designet tillater sluttbrukeren å skreddersy sine løsninger til akkurat det man trenger til en hver tid. Dette bidrar til svært effektive og kompakte starterløsninger som opptar minimalt med plass i elektrotavla. www.goodtech.no, tlf. 22 79 05 20

Smartelefon til Ex område 01 er en Android smarttelefon for sone 1, og Tab-Ex er et Android nettbrett for sone 2 basert på Samsung Galaxy Tab Active. Verdens første nettbrett for sone 1 forventes klart på vårparten. Utallige applikasjoner som vedlikeholdssystemer, logistikk, e-post tilgang, videostreaming i sanntid etc. RFID og strekkode. Kjent teknologi og intuitive funksjoner krever minimalt med opplæring. ATEX / IECEx sone1 og 2. Android 4.4, KitKat operativsystem. Gorilla Glass 2 som kan brukes selv med fuktige arbeidshansker. Trådløse funksjoner som WWAN, 4G LTE, WLAN m.fl. Bluetooth. Kamera og frontkamera. Tormatic leverer Ex-sertifisert utstyr fra Ecom som kan effektivisere arbeidsrutiner i sone betraktelig! Smart-Ex

www.tormatic.no, tlf. 33 16 50 20


Norge velger

Fremtidsrettet AMS Sammen med kunder og samarbeidspartnere fortsetter Aidon arbeidet med realiseringen av Smart Grid. Vi trenger flere dyktige folk som kan være med å skrive det neste kapittelet i vår Norgeshistorie.

Ta kontakt hvis du vil bli en del av teamet

Aidon Norge - Erteløkka 3, 1384 Asker, Norway, Tel: +47 66 90 17 20, info@aidon.com, www.aidon.com/no


Messer/konferanser April - november 2015 5. – 8. mai 2015 – Elfack 2015 Svenska Mässan Gøteborg, Norgeskontor tlf. 64 92 71 09, www.elfack.com

15. – 16. september 2015 – Smartgridkonferansen Clarion Hotel og Congress Trondheim, www.energinorge.no/nett/­ smartgridkonferansen-2015-article10578-244.html

19. - 21. mai 2015 – NVE, Beredskapskonferanse Hotell Ernst, Kristiansand, husk forkonferanse kvelden 19. mai, www.nve.no

15. – 17. september 2015 – ENERGETAB, 28th Bielsko-Biala International Power Industry Fair, Polen, http://www.ziad.bielsko.pl/energetab/english/

19. - 22. mai 2015 – Energetika & Elektrotechnika og RIEF, Russian International Energy Forum, Exporforum, St. Petersburg, ExpoForum-International Ltd, Victoria Kirillova, email: v.kirillova@expoforum.ru, http://energetika.lenexpo.ru/en/

15. – 16. oktober 2015 – NVE, Energidagene Holmenkollen, www.nve.no/no/arrangementer/ 3. – 5. november 2015 – European Utility Week Wien, Østerike, www.european-utility-week.com/

26. – 28. mai 2015 – Defos årsmøte 2015 Hotel Alexandra i Loen, http://www.defo.no/Om-Defo/Loen-2015/Fag-fjord-og-fjell

10. november 2015 – Elmåledagene 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, www.energinorge.no/kalender/

8. – 9. juni 2015 – NVE, Vindkraftseminar Drammen, www.nve.no/no/arrangementer/

23. – 25. november 2015 – Nettkonferansen Expo Fornebu, www.energinorge.no/kalender/

10. - 11. juni 2015 – REN Metodedager 2015 Drammen Travbane, www.ren.no

25. – 26. november 2015 – NEK Elsikkerhetskonferansen Oslo Kongressenter, www.standard.no/toppvalg/nek/arrangement-og-kurs-­ fra-nek/nek-elsikkerhetskonferansen-2015/

ENSTO er den komplette leverandør av kabelutstyr Kabelutstyr fra Raychem kjennetegnes av produkter med få deler som er enkle og raske å montere. Skjøtehylser og kabelsko er eksakt designet for den aktuelle applikasjonen, og ligger vedlagt i settene, alt fra én og samme produsent. Enkle og lettfattelige montasjebeskrivelser er et annet kjennetegn. Berøringssikre kontakter 250A Nye 250A rett- og vinkelkontakter med mekanisk kabelsko. Én del. Hus i silikongummi. Samme design og kvalitet som RSTI. 25 - 95 mm² Al/Cu. Berøringssikre kontakter 800A Raychems RSTI kontakter er etter hvert blitt synonymt med enkel montasje. 10-630 mm². Opp til 42 kV. Kaldkrymp endeavslutning Kaldkrymp endeavslutninger i Silikongummi. Felles ute/inne, felles 12/24 kV. 50 - 630 mm². Oppspent på spiral. Komplett med mek. kabelsko. Skjøter Legendariske Raychem varmkrymp eller lettmonterte kalde løsninger. Alt i fra samme produsent, Raychem - valget er ditt. Raychem benytter silikongummi i sine kalde løsninger, for optimal montasje under kalde forhold. www.ensto.no

46 • Vol 3-2015


UNI skap for AMS, nettovervåkning og måling Skap klargjort for konsentrator, med GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter

UNI skap for AMS, nettovervåkning og måling Skap klargjort for konsentrator, med GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter

AMS – Smarte Nett

Styr Smarte Nett med EL-tjeneste sine UNI måleskap

Direkte avlesning – uten Nettnytte Mai 2013

GPRS-Radio

Jordfeil i hus

Driftssentral

UNI skap for nettovervåkning og måling Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon GPRS – Fiber komponenter. Kabel – Fiber og varme for– Ex å få ideelt klima for elektroniske

GPRS – Fiber – kabel

Nullpunktsikring

Jordfeilovervåking

UNI-Måleskap med: Antenne, Målekonsentrator, kommunikasjon Fjernstyring og overvåking av bryter

UNI Signalskap for stolpe

UNI Signalskap for kiosk

For 230V-IT – Forbruk og TT og 1000V

For 230V-IT

Overvåking av transformator

– Spenning – Strøm

– Oljetemperatur

UNI Effektskap

• For 230V • 2 stk Effektbryterer. • Innebygd klatrefri sone på 2,5m

Besøk oss på REN metodedager i Drammen

www.el-tjeneste.no

www.el-tjeneste.no


Returadresse: Volt Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo

Norsk produksjon av statorviklinger I våre moderne verkstedlokaler i Fredrikstad, Østfold, produserer vi viklinger til generatorer. Produksjonen er fleksibel, rask, av høy kvalitet og basert på Resin Rich isolasjonsteknologi. Vår lokale kompe­ tanse er tilgjengelig for alle viklingsrelaterte behov, fra mindre reparasjoner til komplette leveranser av nytt.

Montasje utføres med kvalifiserte fag­ arbeidere. Voith Hydro Sarpsborg AS Postboks 35, 1650 Sellebakk Tlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97 Mobil: 975 79 985 Stig A. Lauritzen stig.lauritzen@voith.com

B-Economique

Volt 3 - 2015  
Volt 3 - 2015  
Advertisement