Nr 4 - 2016 by Publitech

www.voltmag.no Juni 2016 • nr. 4 • 13 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

Bygger Europas største landfaste vindkraftanlegg Les også:

StormGeo lanserer GridWatch • Statoil velger Kongsberg EmPower for Hywind Demo • Kobler til 13 landstrøm-prosjekter Eksplosjonsarmatur til Canada • På test med Raufoss-skjøten • Optimale elektriske kontakter • Hafslund Nett - Dyrløkke– Tegneby • Necks Electric - Leverer master og line • Vindkraftprodusent ønsker nye modeller for faktisk værsituasjon Viktig med utbygging av vindkraft på Fosen • Hallingmast - Hovedentreprenør for Dyrløkke - Tegneby • Hafslund Nett Fokus på sikkerhet og en trygg arbeidsplass • Sovjetiske utdanningstradisjoner i Kharkiv • Utvikling i øst og kunder i vest Holder hakkespetten borte • Kjent i bransjen / Arne Madsen

s. 20

Bygger vindkraftanlegg TrønderEnergi er en sentral aktør i prosjektet Fosen Vind, der man nå bygger Europas største landfaste vindkraftanlegg, som vil utgjøre 1000 MW. Sammen med Statkraft og Nordic Wind Power skal de investere rundt 11 milliarder kroner før anlegget etter planen står ferdig i 2020. I tillegg til å skape verdi for eierne vil Fosen Vind gi hundrevis av grønne arbeidsplasser i regionen. – Vi bygde den første kommersielle vindturbinen i Norge i 1986. Den het Astrid, og ble plassert på Frøya. Det viser at vi allerede den gangen hadde en visjon om å satse på vindkraft, sier konsernsjef Ståle Gjersvold. – Vi er den nest største operatøren etter Statkraft når det gjelder eierandeler i vindkraft i Norge, og har definitivt bidratt til utviklingen. Vindkraft på Fosen – Jeg sitter som styreleder i TrønderEnergi, og er fra Fosen. Det å skape arbeidsplasser på Nord-Fosen er utrolig viktig med tanke på at vi skal beholde bosetting. Varige kompetansearbeidsplasser vi får gjennom drift og vedlikehold av disse vindturbinene, pluss at vi i en femårsperiode får 5–600 arbeidsplasser under byggingen. I tillegg får vi entreprenørene våre opp og gå. Og dette kommer akkurat når vi har et skipsverft på Fosen som sliter. Dette, i tillegg til at vi har en hovedflystasjon som også skal bygges ut, er med på å skape en optimisme blant innbyggerne i Fosen og Trøndelagregionen. I tillegg får vi fornybar energi som er med på å redde verden. Det tror jeg nesten hele Fosen står bak, selv om det finnes noen motstandere. Og vi har bare godt av å ha noen motstandere som korrigerer oss litt, sier styreleder Per Kristian Skjærvik.

Arendal kommune og Asko Agder er Sørlandets smarteste strømbrukere

s. 28 - 29 Vindkraftprodusent ønsker nye modeller for faktisk værsituasjon

INNHOLD s. 4 StormGeo lanserer GridWatch s. 6 Statoil velger Kongsberg EmPower for Hywind Demo s. 8 Kobler til 13 landstrøm-prosjekter s. 12 Eksplosjonsarmatur til Canada s. 14 På test med Raufoss-skjøten

Dyrløkke–Tegneby Hafslund Nett jobber for tiden på prosjektet Dyrløkke–Tegneby, en linje som går gjennom flere kommuner i Akershus. Baard Nordby, som er rådgiver for anskaffelser, forteller oss litt om både prosjektet og prosessene. Hafslund begynte allerede i 2009 å søke konsesjon for prosjektet, som går gjennom kommunene Frogn, Ås og Vestby, og består av en 12 km ledning som etableres i en eksisterende trase, og ca. 8 km som kommer i en ny trase. Prosjektert er isolert for 132 kV, men spenningen blir 50 kV de første årene. Ledningen er allerede klar for dette, men trafoene og stasjonsanleggene må følge etter.

s. 16 Optimale elektriske kontakter

s. 42 Fokus på sikkerhet og en trygg arbeidsplass

s. 50 - 51 Kjent i bransjen / Arne Madsen

s. 22 - 23 Begynn med AUS nå s. 24 - 27 Bygger Europas største landfaste vindkraftanlegg s. 30 Viktig med utbygging av vindkraft på Fosen s. 35 - 37 Dyrløkke–Tegneby s. 38 Leverer master og line s. 40 - 41 Hovedentreprenør for Dyrløkke - Tegneby s. 44 - 46 Sovjetiske utdanningstradisjoner i Kharkiv s. 48 - 49 Utvikling i øst og kunder i vest s. 52 Holder hakkespetten borte s. 54 Nytt fra bransjen s. 56 Eaton med grønn profil s. 58 - 60 Nye produkter

Tor Bergersen

s. 62 Messer/konferanser

www.voltmag.no

Ansvarlig redaktør: Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Fagredaktør: Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307

Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no

Neste utgave: Uke 25 Materiellfrist: 17. juni 2016

Grafisk formgiver: Publitek

Samarbeidende foreninger NORWEA – interesseorganisasjon for norsk vind-, bølge– og tidevannskraft. www.norwea.no

Trykk: TS trykk AS

Norsk Solenergiforening www.solenergi.no

Forside: Konsernsjef Ståle Gjersvold og operatøransvarlig Ragnhild Remmen Bull i TrønderEnergi

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Telefon: 954 59 000

Utgiver: Publitek AS Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo

Ø M ER KE T ILJ

Nr 4 2016.13. årgang ISSN – 1503-8246

7 TR YKKERI

Abonnement: Årsabonnement kr. 689,-. Norden kr. 789,-. Europa kr. 865,-. Andre verdensdeler kr. 885,-. Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS Se oss på Facebook www.facebook.com/voltmag.no

StormGeo er en av verdens største kommersielle leverandører av værtjenester og avanserte løsninger for beslutningsstøtte for værkritiske operasjoner. Selskapet har en verdensomspennende kundebase innen offshore olje og gass, shipping, fornybar energi, media og luftfart. Selskapet har over 340 ansatte fordelt på 22 kontorer i 14 land, hvorav 7 er globale døgnopererte varslings- og beredskapssentre. Hovedeiere er EQT (56.2%) og DNV GL (26.4%).

StormGeo lanserer GridWatch Værselskapet StormGeo lanserer GridWatch, det nyeste tilskuddet av produkter innen varslingstjenester for det profesjonelle markedet. Med GridWatch kan nettselskaper proaktivt planlegge opptil 10 dager frem i tid med ekstra støtte fra meteorologer. GridWatch vil hjelpe el- og teledistributører med å planlegge tiltak før og etter uvær, noe som vil resultere i færre avbrudd, lavere KILEkompensasjon og reduserte kostander.

Vi utviklet GridWatch slik at energi- og telekomselskaper kan planlegge best mulig, sikre de ansatte og opprettholde leveranse til kunde», sier Kent Zehetner, administrerende direktør i StormGeo.

4 • Volt 4-2016

«Forstyrrelser i nettet og strømbrudd er ofte forårsaket av uvær, noe som kan medføre store problemer og økte kostnader for bedrifter og samfunnet. Vi utviklet GridWatch slik at energi- og telekomselskaper kan planlegge best mulig, sikre de ansatte og opprettholde leveranse til kunde», sier Kent Zehetner, administrerende direktør i StormGeo. Ved hjelp av avanserte modeller og dedikerte meteorologer, gir GridWatch nøyaktige varsel som bistår

nettselskapene å sikre strømforsyning. Tjenesten er tilgjengelig via StormGeo sin online kundeportal, og inkluderer også sanntids lynvisualisering og varsler når uvær er i vente. Selskapet har fra tidligere i samarbeid med Goodtech videreutviklet ProMaps, et online analyseverktøy som beregner sannsynligheten for feil i kraftnettet, til også å kunne forutse hvilke konsekvenser uvær og kulde har for nettet. ■

FLYMARKØRER Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket. *Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Norsk Teknisk Porselen Products as Trosvikstranda 46-48 N-1601 Fredrikstad

www.ntp-as.no

Telefon: 69 38 30 00 fax: 69 38 30 30 E mail: sales@ntp-as.no

Statoil velger Kongsberg EmPower for Hywind Demo Statoil skal med støtte fra ENOVA installere og teste Kongsberg EmPower management system på den flytende vindturbinen Hywind Demo. Statoil skal overvåke tilstand i turbinen med EmPowersystemet, og evaluere systemets evne til å oppdage feil på et tidlig stadium, samt beregne gjenværende levetid på hovedkomponenter. Hywind Demo – verdens første fullskala flytende vindturbin, foto: Helge Hansen, Statoil ASA.

Dette er systemegenskaper som vil bidra til reduksjon i vedlikeholdskostnader og driftsstans som følge av uforutsette feil og vedlikeholdsbehov for offshore vindturbiner. - Installasjonen av Kongsberg EmPower på Statoils Hywind Demo er en viktig milepæl for oss. Hywind Demo er verdens første fullskala flytende vindturbin. Informasjonen fra Kongsberg EmPower gjør det mulig for Statoil å bedre planlegge vedlikeholds aktiviteter, noe som er særlig viktig offshore med svært skiftende værforhold. Bedre estimering og planlegging av vedlikehold kan potensielt innebære en vesentlig kostnadsreduksjon, sier Kristian Holm, administrerende direktør i Kongsberg Renewables Technology. 6 • Volt 4-2016

Kongsberg EmPower er et turbinuavhengig beslutningsstøttesystem basert på Kongsberg Gruppens brede erfaring med informasjons- og beslutningsstøtte-systemer innen forsvar, maritim industri og offshore olje og gass. Installasjonen av systemet til Hywind Demo vil bli gjennomført i løpet av våren 2016. Hywind Demo – verdens første fullskala flytende vindturbin I 2009 investerte Statoil i forskning, utvikling, konstruksjon og installasjon av Hywind Demo-turbinen. Turbinen ble satt i drift i 2010. - Kongsberg EmPower kan potensielt forbedre effektiviteten ytterligere ved å estimere vedlikeholdsbehovet og dermed

redusere nedetiden. Det vil også forbedre vedlikeholdsplanleggingen og dermed sørge for mer fleksibelt og effektivt vedlikehold. Vi ser frem til å teste teknologien, sier Sverre Trollnes, driftsleder for vindenergi i Statoil. - I løpet av de første årene med testing er Hywind-konseptet blitt verifisert, og resultatene har overgått forventningene. Hywind-konseptet har få driftsutfordringer, utmerkede produksjonsresultater og velfungerende tekniske systemer. Dette gir helt nye forretningsmuligheter for fornybar energi, siden det åpner opp havområder for ren energiproduksjon, sier Stephen Bull fra Statoil, direktør for havvind og karbonfangst og -lagring.

Når denne teknologien er ferdig utviklet, vil den potensielt kunne øke energiproduksjonen fra Hywind Demo og andre vindparker i fremtiden, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

- Enova investerte i Hywind Demo i 2007, og vi er veldig glade for å ta del i dette prosjektet også. Når denne teknologien er ferdig utviklet, vil den potensielt kunne øke energiproduksjonen fra Hywind Demo og andre vindparker i fremtiden, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova. ■

Proff. Som deg.

BESØK OSS PÅ STAND NR E03-16

RAUFOSS EKSPLOSJONSARMATUR En sikker forbindelse

Vi leverer eksplosjonsarmatur til de fleste linetyper, også liner med fett. Trenger dere spesialløsninger ta kontakt med oss!

VP metall AS

tel: 61 15 17 87

Postboks 7

fax: 61 15 25 56

2831 Raufoss

e-post: post @vpmetall.no

www.vpmetall.no

Markedsdirektør Audhild Kvam i Enova ved mobilt landstrømanlegg i Kristiansand Havn, foto: Enova.

Kobler til 13 landstrøm-prosjekter Resultatet fra Enovas første landstrøm-konkurranse er klart: I denne runden får 13 prosjekter til sammen 82 millioner kroner i støtte for å kutte klimagassutslipp fra skip som ligger ved kai. – Vi fikk mange gode søknader i denne første utlysingsrunden, og støtter over halvparten av de kvalifiserte med til sammen 82 millioner kroner. Søknadsmengden er imponerende og ikke minst gledelig, for det viser at det er stor interesse i markedet for å bygge ut landstrøm og kutte utslipp ved kaiene i Norge, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. 8 • Volt 4-2016

7 prosent av klimagassutslippene fra skip skjer mens skipene ligger til kai. Landstrøm er et viktig tiltak for å redusere ikke bare globale utslipp, men også lokal forurensning og støy. Enovas støtte til landstrømanlegg organiseres som konkurranser. I alt 13 av de 24 kvalifiserte søknadene i den

første utlysingen nådde opp i konkurransen. I tillegg til havnene i Kristiansand, Arendal og Sandefjord, får følgende aktører støtte fra Enova: Aibel Yard Haugesund, Averøy Industripark, Bømlo Skipsservice, KS Coast Center Base (Sotra), Fjord Base (Florø), Karmsund Offshorebase, Vard Group (Søviknes og Langsten i Møre og Romsdal),

og Westcon Yards (Ølen og Florø). – I konkurransen rangerer vi prosjektene etter brukspotensialet til anlegget målt opp mot hvor mye støtte det er søkt om. Dermed får vi hjulpet i gang de aller mest kostnadseffektive prosjektene først, slik at samfunnet får mest landstrøm igjen for pengene, raskest mulig, forklarer Kvam. ■

TRANEMO SKINSAFE™ Ved å starte innerst mot huden har vi satt den menneskelige kroppen i fokus når vi har designet kolleksjonene. Kombiner alltid dine naturlig flammehemmende ytterplagg med flammehemmende undertøy.

TERA TX En omfattende kolleksjon til all slags vær og med et stort utvalg av plagg i damestørrelser.

TERA TX + MERINO RX, EN TRANEMO SKINSAFE™ KOMBINASJON. TERA TX er vår mest populære naturlig flammehemmende kolleksjon tilpasset kraftverk og industrielektrikere. Tekstilen i våre TERA TX plagg er svært lett og behagelig med lang livslengde. Våre brukere fremhever spesielt komforten som noe av det beste de har testet. TERA TX tilfredsstiller kravene for PPE 2 (Personal Protective Equipment), over 8 cal/cm². Vårt nye undertøy MERINO RX er produsert i Merino ull, perfekt for utendørs arbeid med vekslende intensitet. Undertøyet holder deg varm selv når plaggene er fuktige og om du svetter vil du ikke begynne å fryse i etterkant takket være tekstilens unike egenskaper. Kombinasjonen av disse to kolleksjonene utgjør en TRANEMO SKINSAFE™. Ved å benytte flere lag med flammehemmende plagg vil beskyttelsen øke dramatisk.

YOU ARE WORTH DEFENDING. www.tranemo.no

Toughtools overtar Proxlls verktøyportefølje Proxll har som et ledd i sine strategiske planer besluttet å avslutte sitt engasjement i verktøysegmentet. Proxll har siden 1996 hatt ansvaret for å markedsføre og selge Panasonic verktøy sine produkter på det norske markedet. Fra 1. juni 2016 vil Toughtools AS håndtere dette markedet. Utover Panasonic vil Toughtools markedsføre Diager, en av Europas ledende borprodusenter. Toughtools vil også overta tre ansatte fra Proxll for å sikre kontinuitet med kundene. Toughtools AS er et nystartet firma i Hoff-gruppen som også eier Wilfa AS, Morek AS og Tamek AS. –Vi ser synergier med å ta inn verktøy i vår portefølje og vi har ambisjoner om å løfte

omsetningen betydelig. Vi har en nordisk strategi da vi også er representert i Sverige med Toughtools AB og i Finland med Toughtools OY, sier Morten Hoff i en kommentar. Toughtools vil være operative og motta alle ordre og henvendelser vedrørende Panasonic verktøy og Diager fra 1. juni 2016. Frem til dette tidspunkt vil alle ordre og henvendelser bli håndtert av Proxll. ■

Toughtools er et selskap i Hoff-gruppen som består av Wilfa AS, Morek AS og Tamek AS. Toughtools markedsfører verktøy og tilbehør fra ledende produsenter som blant annet Panasonic og Diager til profesjonelle brukere innen Bygg- og Anlegg og industri. Toughtools holder til på Skytta utenfor Oslo.

Melbye Skandinavia er et ledende teknisk Skandinavisk salg- og markedsføringsselskap som leverer fremtidsretted produkter og smartere systemløsninger for infrastruktur innen energi- og fibernett.

Sortimentskrin med hydraulisk tang Leveres komplett med bakker og pressdetaljer - alt i en solid koffert El.nr.

Beskrivelse

2045737

Installasjon

C-press for 25 og 50, inkl. bakke Kabelsko for 25-10/35-10/50-10 inkl. bakker Kuttebakke 16mm

2045738

Everk

C-press for 25 og 50, inkl. bakke Kabelsko for 25-10/50-10/95-10 inkl. bakker Ex-bakker 25-50-95mm2 Kuttebakke 16mm

10 • Volt 4-2016

DEPEND ON RELIABLE BACKUP POWER? Vi har stand på 31. mai - 2. juni, 2016

Håper vi sees!

NYHET!

Proven performance in: ► Fish farms ► Hospitals ► Airports ► Datacentres

SKJØTEKONTAKT HØYSPENNING - Opptil 25kV - 500 AMP - Landtilkobling for skip - Tunnelprosjekter - Prov. høyspenningskabel

Fully redundant for 100% secure power supply and easy to integrate in new and existing designs, DEIF’s AGC-4 control solution delivers backup power from an impressive six seconds. Check it out for yourself at deif.com/criticalpower

LANDTILKOBLING FOR SKIP DEIF Norge AS Døvleveien 41 • N-3170 Sem • Tel.: +47 3338 1600 • norge@deif.com

www.procab.no

PIPES FOR LIFE

firmapost@procab.no

PIPELIFE NORGE AS

+47 32 23 77 00

www.pipelife.no

PowerLine

MONTØRENS

FØRSTEVALG

Møt oss på Eliaden 2016: stand, D04-23 Møt oss på Eliaden 2016 og se våre produktnyheter innen elektro og kabelvern. 31. mai - 2. juni, på Norges Varemesse. Pipelife Norge AS Tlf. 71 65 88 00, e-post: firmapost@pipelife.no www.facebook.com/PipelifeNorge

halvside volt magasin.indd 1

24.05.2016 16:16:08

Eksplosjonsarmatur til Canada For snart tre år siden fikk VP metall den første telefonen fra Canada om et samarbeid i forbindelse med eksplosjonsarmaturer. I dag er de involvert i to prosjekter. I den forbindelse har de fått utført strekktester av materiellet sitt hos Sintef i Trondheim.

Bildet viser skjøten som skal leveres til en line i British Columbia i Canada. Dette er er en stålskjøt på ca 35 kg., en skikkelig rugg altså. Bruddlasten på lina er ca 100 tonn og går gjennom meget røft landskap, sier Bjørn Erik Nerby og Tormod Bratberg.

Det siste prosjektet innebærer blant annet å levere skjøtemateriell til en kraftig stålline med en bruddlast på ca. 100 tonn. Det er sjelden at de har utfordringer som innebærer så store krefter. – Det vanlige er at vi bruker Sintef som testlaboratorium for disse prøvene. Men forut for dette ligger det en god del jobb hjemme, i form av konstruksjon og beregning av materiellet som skal brukes. Generelt holder vi oss til IEC-normen når vi skal utvikle og teste slikt materiell, forteller Tormod Bratberg. – Da tester vi en avspenning på hver side, og en skjøt i 12 • Volt 4-2016

midten. Disse blir trukket ifra hverandre til brudd. Det interessante er å teste våre komponenter, ikke selve lina, forklarer Bjørn Erik Nerby. I samme prosjektet har de også utført en heat cycling-test, der de har testet strømgjennomgangen på de samme produktene, ut fra et krav fra de canadiske kundene. – Det går vi også ut fra en standard. Hvis man feiler på denne, får man ikke jobben, så enkelt er det, sier Nerby. Tormod Bratberg forklarer at dette er en test som skal vise om materiellet er konstruert for å

tåle de syklusene som normen sier noe om. Det går både på temperatur og tid. – Selve montasjen er vesentlig. Hvis det gjøres feil her, er det veldig alvorlig. Vi kurser montørene for å sikre dette, og de må ha papirene i orden for å ta produktene i bruk, tilføyer Bjørn Erik Nerby. – Men dette med kontakt er viktig, og materiellet må likevel være godkjent med tanke på dette. Dette får vi også frem i den nevnte heat cycle-testen. Bratberg forteller at de fleste selskaper ønsker slik opplæring, både på grunn av den sikkerheten som produktene skal gi,

men også fordi de opererer med eksplosiver. Da er det en del lover og forskrifter som både selskapene og de ansatte må ha kunnskap om. Bjørn Erik Nerby forteller at Canada-prosjektene er veldig spennende for dem: – Leverer vi bra der, har vi tro på at det kan gi store muligheter i fremtiden. Nå har vi fått to kontrakter. De har erfaring med eksplosjonsarmatur fra før, så det er ikke nytt for dem. Fremtiden ser bra ut for oss, både i Skandinavia og i Canada, sier han avslutningsvis. ■

Korrodert galvanisering betyr at stålet er ubeskyttet. Å påføre maling er å gjemme rusten for noen måneder ad gangen. Det blir veldig kostbart i det lange løp!

Når en galvanisert flate korroderer betyr det at beskyttelsen snart tar slutt. Lokale reparasjoner med flekking, utskifting av bolter og stag osv er forbundet med uendelige og stadig økende utgifter. Med mindre man re-galvaniserer deler av eller hele strukturen under ett. Da reparerer man en gang for alle!

Galvanisering med et penselstrøk! Kontakt oss for mer informasjon: ZINGA NORWAY AS, 0252 OSLO Tlf 90182991 – www.zinga.no – post@zinga.no

Melbye Skandinavia er et ledende teknisk Skandinavisk salg- og markedsføringsselskap som leverer fremtidsrettede produkter og smartere systemløsninger for infrastruktur innen energi- og fibernett.

Markedsledende nødlysprodukter fra Melbye

PraktiLED markeringslys

MicroLED markeringslys

KM markeringslys

ERL ledelys

Dagens test er samvirket mellom ei line, som er beregnet på strøm med høy spenning, en skjøt og et endefeste på lina. Testen med en avspenning på hver side, og en skjøt i midten. Disse blir trekt i fra hverandre. Det interessante er å teste komponentene, ikke selve lina. Her tar Asle Hellesvik mål før og etter strekktest

På test med Raufoss-skjøten SINTEF Materialer og Kjemi er anerkjent for sin kompetanse innen materialteknologi og avansert testing og karakteriseringsmetoder for å bestemme både materialenes oppbygging og produktenes egenskaper. I forskningsgruppen Materialers integritet og sveising gjør de hovedsakelig arbeid opp mot olje- og gassleverandørindustri, men i dag fikk vi være med på test av lineskjøt. Instituttet holder til i et ganske spesielt bygg som kalles materialteknisk institutt – uten at det er noe annet enn bygget som faktisk heter akkurat dette. Laben driftes av NTNU konstruksjonsteknikk, og det er de som eier utstyret. – Bygget ble spesialbygd som et laboratoriebygg på slutten av 50-tallet. Da var de så forutseende at de laget en betongplate som er anslagsvis 10 x 80 meter, der det er innstøpte fester som kan belastes med 40 tonn i hvilken som helst retning. Det er laget til slik at all strekkraft går i det vi tester, og reaksjonskrafta går i bygningen. Det er ganske unikt, forteller Asle Hellesvik, senioringeniør på avdeling for materialer og nanoteknologi. Dagens test er samvirket mellom ei line, som er beregnet på strøm med høy spenning, en skjøt og et endefeste på lina. – De fleste slike liner har en stålkjerne, med to eller tre lag ståltråder, og utenpå der en aluminiummantel som består av to til tre lag med aluminiumtråd. Ideen med dem er at stålet tar en relativt stor del av strekkrafta, mens all strømmen går i aluminiumen. Den lina vi 14 • Volt 4-2016

testa i dag, består av ståltråder som er kledd med aluminium. Det er et annet konsept, som ikke har noen stålkjerne, sier Hellesvik. Den såkalte Raufoss-skjøten monteres på en spesiell måte i forhold til de fleste andre leverandører i verden. – Det finnes forskjellige utgaver. Noen bruker det som kalles spiraler, der man spinner rundt et fjærstål, som er pålagt et friksjonsbelegg, og legges på i to eller tre lag utenpå lina. Det kan sammenlignes med en trekkestrømpe. En annen type er klemmer med koniske kiler. Det finnes tilsvarende Raufossskjøten, der du ikke bruker detonerende lunte for å krympe hylsa, men gjør det i små segmenter, ved hjelp av hydraulikk. Fordelen med Raufoss-teknikken og detonering av lunte er at du får et statisk trykk som er likt over hele området, slik at det ytre røret vil krympe veldig symmetrisk. Den er veldig rask å bruke, og kan brukes i felt, så lenge man har litt avstand til bebyggelse. Et hydraulisk system på flere hundre kilo er veldig vanskelig oppe i lufta, forklarer han.

Fordelen med Raufoss-teknikken og detonering av lunte er at du får et statisk trykk som er likt over hele området, sier Asle Hellesvik, senioringeniør på avdeling for materialer og nanoteknologi ved Sintef i Trondheim.

Som nevnt er denne testingen av kabler og liner ikke hovedvirksomheten for avdelingen, der det meste av fokuset er rettet mot olje- og gassleverandørindustri, og for det meste sveising og rørledninger. – Vi driver med materialprøving og materialkarakterisering,

samt beregning av hvor store belastninger og feil man kan tillate i forskjellige materialer. Vi tester komponenter fra mikrotil fullskala, og på temperaturer fra -150 og opp til smeltepunktet for metallet, sier Asle Hellesvik. ■

www.voltmag.no IXOSIL EST-SAC 123 - 170 kV

Tørr, selvbærende, utendørs endeavslutning med overspenningsavleder

► Erstatter alle oljefylte, hule, porselensisolatorer ► Tillater montasje på bakkenivå ► Typetestet iht. IEC60840, IEC60815 ► For alle typer XLPE / EPR-kabler ► Lav vekt

ll Se oss i Ha maxeta@maxeta.no | www.maxeta.no

D på www.eliaden.no

Få kontroll på prosjektene med Uni Økonomi® Du finner oss på Eliaden. Stand D04-31 - Kom og snakk med oss! eller ta kontakt med vår salgsavdeling på tlf. 55 38 77 77

Optimale elektriske kontakter Seniorforsker Niklas Magnusson ved Sintef energi har doktorgrad innen emnet superledere, og jobber med generatorer og jakten på høye magnetfelter. For tiden gjør de også et prosjekt sammen med VP metall, der de måler kontaktmotstand, og prøver å optimalisere dette. Først dette med superledere. – Det vi jobber med her nå, er generatorviklinger med superledere. Det er for å få høyere magnetfelter. Vi ser på generatorer for vindkraft. Problemet når man skal bygge store vindkraftverk til havs, er at man får en veldig tung generator som sitter der oppe i nacellen. For å få ned vekten vil man ha en kompakt generator; man kan spare hundretalls tonn. Det forsker vi på nå, forteller Magnusson. – Hvor langt har dere kommet? – Det er to ting som går hånd i hånd. Det ene er materialutvikling av superledere, som det ikke er vi som gjør. Det andre er utvikling av bruken, som vi jobber med her. Generator er en slik bruk som vi ser på nå. Vi har et prosjekt gående, der vi skal lage en vikling til en generator: en rotorvikling. Ikke hele rotoren, men en slik pol. I magnetfeltet sitter det kanskje 32 slike, men vi skal lage en for å teste. Vi skal teste at metoden vi bruker for å vikle, er riktig. At vi kan få opp det magnetfeltet som trengs, som kanskje er tre tesla, tre ganger så mye som i en vanlig generator. Får man da opp magnetfeltet med en faktor på tre, reduserer man stort sett volumet med faktor tre også, så man får en tredjedels vekt og volum. Forhåpningen er også at prisen kan bli redusert, men da trenger vi en fortsatt utvikling av ledermaterialene, sier han.

man bruker i et vindkrafttårn litt frem i tid, for de store som er over 10 MW. Til havs ønsker man å bygge store vindmøller for å minske kostnaden med fundamenter og slikt, færre møller. På land er det egentlig bedre å bygge dem litt mindre, forklarer Niklas Magnusson. – Hvordan er interessen for offshore-møller i Norge nå? – Norge er definitivt interessert i slike møller. På forskningssiden er det store pågående prosjekter, blant annet Nowitech, som Sintef energi leder, sier han. Så vinkler vi samtalen over på kontaktmotstand, og testingen Sintef energi gjør for VP metall. Kontakter er ofte en liten del av en investering, men hvis det går galt, får det store konsekvenser. – En god kontakt er kjempeviktig. Ledere fungerer ofte bra, men så får man problemer med kontakten. Mange feil oppstår der. Kontakten skal være bra i utgangspunktet, men skal også beholde kvaliteten hele levetiden, sier Magnusson. Sintef skal nå sjekke en del kontakter for VP metall, og se om de klarer å lage en bedre overflate enn de har i dag. – VP metall har funnet frem noen forslag på overflater som de behandlet på ulike måter, med ulik ruhet og frest på forskjellige måter. Spørsmålet er da hvilke som er gode elektriske kontakter, og hvilke som er dårlige.

Dette er interessant når man snakker vindkraft, og den tunge generatoren er oppe i et tårn. – Stikkordet er superleder. Det er en av flere mulige veier å gå. Alternativet er permanentmagneter med andre løsninger. En av de to vil bli den generatoren 16 • Volt 4-2016

– En god kontakt er kjempeviktig, sier seniorforsker Niklas Magnusson ved Sintef energi.

VP metall synes det er veldig spennende å sammenligne disse mot den gamle som de alltid har brukt, og som jo også har vært bra. – Når man setter flatene mot hverandre, er det ikke bare en enkelt stor kontakt, for strømmen går gjennom et antall punkter. De er mange, men veldig små. Har man en veldig fin flate, så blir det lengre mellom punktene man har kontakt i. Har man litt ruhet, og presser dem sammen, så får man veldig mange punkter. Men så kan man selvsagt ha for mye ruhet, slik at man bare treffer på toppene. Så man må finne det optimale, forklarer Niklas Magnusson.

Flatene er på 10 x 8 cm, så de er relativt store. Det gjelder å ha press på så mye av det som mulig, og dette avgjøres blant annet av hvordan man setter skruene. Man skal helst kunne opprettholde dette presset over lang tid, slik at det ikke oppstår dårlig kontakt etter noen år. Det legges også på fett. – Fett har ingenting å si i begynnelsen, men legges på for å stoppe oksidasjon. I laben har det ingen effekt, men i et livsløp skal det hindre salt og fukt i å komme inn og ødelegge kontakten. Men noe aldring skjer uansett. Temperaturer går opp og ned, og det skjer ørsmå bevegelser, sier han. ■

VI ER TECHVISION Totalleverandør av audiovisuelle løsninger

TechVision er din partner for brukervennlige, tekniske systemer og ergonomisk arbeidsmiljø i driftssentraler, kontrollrom og møterom •

Oversiktsskjermer

•

Distribusjon av lyd og bilde •

Fjernstyring av PC

•

Design og prosjektering

Operatørpulter

•

Installasjon

Besøk oss på www.techvision.no

www.techvision.no 45 96 40 75 post@techvision.no

Tech Vision

Ny tilbudsmodul i Smartday GSGroup lanserer en ny tilbudsmodul i Smartday, selskapets enkle, skybaserte ordre- og time registreringssystem for små og mellomstore håndverks- og servicevirksomheter.

200

Smartday ble lansert i Norge og Danmark høsten 2015, og har allerede ca 8.000 brukere i over 2.000 selskaper. Den nye tilbudsmodulen lar medarbeidere raskt og enkelt opprette tilbud fra systemets Touch App mens de er ute i felt. Brukerne kan velge blant ferdig definerte tilbudsmaler eller lage nye tilbud. Tilbudene kan konverteres til aktive prosjekter og følger med ut i felt når det er tid for å utføre jobben. Modulen gjør det mulig å opprette “potensielle” kunder i kundekartoteket, og tilbudet kan sendes automatisk til kundens e-postadresse som PDF. - Med Smartday Tilbudsmodul kan medarbeidere i felt enkelt opprette tilbud på stedet. Dette betyr både tidsbesparelser og høyere servicegrad, sier Inge Hårsaker, nordisk salgsdirektør i GSGroup. Smartday med den nye tilbudsmodulen presenteres på GSGroup/Handymans stand på Eliaden 2016 (hall D).■

Utendørs Skillebrytere fra 52 kV

Innendørs og utendørs måletransformatorer fra ARTECHE

Greepage distance 2370 mm. Linea de fuga : 2370 mm. Krafttransformatorer

Toma tang. Toma tang S Tang S tap

opp til 500 MVA og 420 kV 90

M12

300

de Baja Tensión . 0,72KV

2330

Transformador ansformador de intensidad ansf Low voltage oltage current transformer ormer 0,72K 0,72Kv 2

150

Design: Wera

230 170

18 • Volt 4-2016

1280

Ø108

www.energia.no 900

Energia AS Postboks 265, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 55 93 18 Fax: 35 55 93 19 post@energia.no

OSLO – KIEL

Derfor skal du velge

KONFERANSE med Color Line

Over 97 % av Color Line sine konferansegjester er fornøyde og ønsker ny tur. Vårt moderne 1 600 m2 store konferansesenter byr på lyse og fleksible møterom for små og store grupper fra 6 til 500 personer.

DE STØRSTE OPPLEVELSENE

Et 2-døgns KonferanseCruise er den perfekte kombinasjon mellom faglig og sosialt påfyll. Derfor er Color Line et populært valg for seminarer, styremøter og messer.

OSL-OHN16-14

DE MEST FORNØYDE KUNDENE

ALT SAMLET PÅ ETT STED

• Møterom med havutsikt • Populære gruppeaktiviteter • Lekre lugarer • Internasjonale show • Spa og trening • 12 barer og restauranter

Kontakt oss i dag for omvisning eller tilbud! colorline.no/konferanse | 815 00 860 | konferanse@colorline.no 19

Arendal kommune og Asko Agder er Sørlandets smarteste strømbrukere Arendal kommune og Asko Agder gikk til topps i konkurransen Sørlandets Energipris. Begge har spart store beløper på smart strømbruk.

Direktør Peder Syrdalen i ASKO Agder (til venstre) og ordfører Robert Cornels Nordli i Arendal mottok Sørlandets Energipris for hhv beste private og offentlige virksomhet. Direktør i LOS AS, Anders Gaudestad gratulerer.

Arendal kommune vant i kategorien offentlig i konkurranse mot Kristiansand kommune og Lillesand kommune. Sistnevnte vant prisen i fjor. – Arendal har over tid jobbet strategisk og målrettet med energiledelse, med imponerende resultater, sier juryformann Anders Gaudestad i LOS AS. Til tross for at bygningsmassen har blitt større, har strømforbruk i kWh pr kvadrat gått ned. De beste energisparetiltakene Arendal Eiendom har gjennomført har gitt en besparelse på hele 30 prosent. – Juryen likte spesielt godt at Arendal Eiendom har en dedikert gruppe som har ansvar for energistyring av byggene og gjennomføringen av prosjekter, sier Gaudestad. 20 • Volt 4-2016

– Dette er resultater av lang tids arbeid, og alle ansatte i Arendal Eiendom KF har jobbet mot de samme målene. Det er hyggelig å se at det blir lagt merke til og at kommunen får et såpass positivt fokus, sier Jarl Bollmann Pedersen, ingeniør og prosjektleder for satsingen på energiledelse i Arendal Eiendom KF. ASKO Agder, som er en del av NorgesGruppen, vant i kategorien bedrift. De har en langsiktig ambisjon om å bli klimanøytral og jobber kontinuerlig med energibesparende tiltak. Nå satser konsernet også i økende grad på fornybar energiproduksjon. – ASKO Agder setter Sørlandet på kartet med landets største

solcelleanlegg på taket. Det er også godt å se at lokale produsenter og selskaper går i bresjen for totalinstallasjonen på solcelleanlegget, sier Anders Gaudestad i LOS. – Jeg tror de aller fleste bedrifter vil oppleve en besparelse med en gang ledelsen tar dette alvorlig, sier Syrdalen, som ikke skal hvile på laurbærene. – Nå skal vi satse enda mer for å oppnå våre mål om å bli klimanøytral, sier Peder Syrdalen, administrerende direktør i ASKO Agder. De to andre nominerte i kategorien bedrift var Eramet Kvinesdal og Sørlandsbadet. I 2015 vant GE Healthcare. Anders Gaudestad i LOS er glad for den økende interessen

for energisparing. – Både bedrifter og det offentlige går glipp av store summer som de kunne spart på energitiltak. Jeg håper Sørlandets Energipris kan inspirere flere til å satse på energisparing og energiledelse. En viktig del av dette arbeidet er å dele mer av de gode erfaringene som allerede er gjort, sier LOS-sjefen. ■

Bak Sørlandets Energipris står LOS Energy, som ønsker å hedre dem som bruker strøm på en mer effektiv måte og som er gode til å dele sine erfaringer med andre.

POWER BY GOODTECH

Kraftteknikk Goodtech Power leverer kraftløsninger innen vann/vindkraft og nettanlegg opp til 420 kV. Vi kan tilby turn key løsninger sammen med våre samarbeidspartnere eller delleveranser innen våre spesial områder vern, kontroll,testing/ idriftsettelse og jordingssystemer. • Forstudie • Teori/Analyse • Risikoberegning • Prosjektledelse

• Prosjektering • Konstruksjon • Montasje • Idriftsettelse

En bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger. Vi setter varige spor gjennom de anleggene og systemene som oppføres.

www.goodtech.no

Ragnar Skogdalen her sammen med sønnen som hjelper til under hektiske dager.

Begynn med AUS nå Ragnar Skogdalen brenner for AUS – arbeid under spenning. I USA har dette vært en velbenyttet arbeidsmetode i flere generasjoner, men i Norge har det ikke vært regnet som trygt nok. Skogdalen er en erfaren ressursperson innen fagfeltet, og mener gevinstene er så store, at norske nettselskaper ikke kan la være å ta AUS i bruk. Han startet karrieren i Betonmast i 1979, og var med på å bygge en del av Sima–Dagali-linja på Hardangervidda.

at vi var en ganske ung montørstab, og muligheten for at vi kunne se dette annerledes enn andre.

– Jeg har jobbet med alle spenningsnivåer som finnes i Norge. Dette drev jeg med i mange år, men så fikk jeg familie etter hvert, og ønsket litt mindre reising. Jeg var noen år på en fabrikk, men trivdes ikke med stemplingsur. I 1994 tok jeg en ringerunde, og fikk napp hos Trøgstad e-verk, forteller Skogdalen.

Men de unge montørene var skeptiske, og ville ikke. Men Thomassen ga ikke opp:

– Da hadde jeg vel sett for meg å være ferdig med reisevirksomheten, men på slutten av 90-tallet ble dette med entreprenørskap veldig aktuelt, og Trøgstad e-verk måtte gjøre det samme. Så da ble Trøgstad el-tjenester stiftet. I 1996 begynte vi med AUS her i Trøgstad. E-verkssjefen Harald Thomassen så potensialet i dette. Vi ble veldig gode, begynte å markedsføre oss, og selge det til andre nettselskaper. Sjefen hadde ivret for dette siden 70-tallet, og så vel 22 • Volt 4-2016

– Harald visste råd, og en god del folk reiste til Frankrike på studietur. Der fikk vi se all type AUS både på film og i praksis. Da reiste vi hjem, var vi 100 % sikre på at dette var trygt å jobbe med. Vi startet med kursing, og etter hvert oppgaver i eget nett for å øve. Så ballet det på seg: Vi kjøpte Norges første AUS-lift og Skandinavias eneste testanlegg for AUS-utstyr i 2000, minnes Skogdalen. Han fikk tidlig ansvaret for å kurse AUS-montører, og etter hvert totalansvar for test av utstyr. Dette medførte mange gode kontakter og studieturer i utlandet. – På midten av 2000-tallet ble det

en forandring. Kommunen solgte entreprenørselskapet, og jeg gikk til Hafslund Entreprenør AUS AS som fagleder for AUS. Etter hvert ble jeg fagsjef innen samme område i Infratek Entreprenør AS. I den tiden bygde vi opp Infratek-skolen på Sørum, og jeg fikk ansvaret for AUS-kursing. Men eierne ville ikke lenger at vi skulle teste AUS verktøy for konkurrenter, og da ville de selge ut den biten. Da sa jeg til ledelsen, at om ingen andre kjøpte testanlegget i Trøgstad, var jeg interessert. I mai 2012 satte jeg i gang det nye selskapet Live Work Consult AS. Hovedgeskjeften var AUS, men mot slutten av oppstartsåret skjønte han at AUS fortsatt ikke var stuerent etter 30 år, så for å kunne leve av det, måtte han begynne å selge AUS-utstyr. Han har nå flere agenturer, og tilbyr et bredt spekter av produkter. – Du brenner for å gjøre AUS mer aktuelt. Selv om det er gått 30 år, og mange fortsatt er restriktive, har det skjedd en endring?

– Jeg har kjørt ulike AUS-kurs, og fellesnevneren er, at alle unge montører bare ser fordeler med å jobbe AUS. De kan ikke fatte og begripe hvorfor man ikke kan gjøre mer av dette. De føler at de er herre over situasjonen. Yngre montører er sultne på å lære mer AUS, men det er bremseklosser i organisasjonene som setter en stopper for det. Det er lettvint å gjøre som man har gjort i alle år, men selskapene tenker ikke på kundene når de tyr til mange unødvendige strømstanser. Det er bare snakk om rett kunnskap og verktøy, mener Ragnar Skogdalen. Han mener likevel det har skjedd mye med AUS de siste ti årene, og det er mange som jobber AUS i dag: – Det er også mange som jobber litt AUS, uten at de tenker over det. Da tenker jeg AUS på lavspent. Det man kan gjøre på distribusjonsnettet, kan man også gjøre på regionalnettet. Statnett

bruker mye AUS på oppgradering ifra 300 – til 420 kV. Samme verktøy og litt komplettering av hjelpeverktøy, så gjør man det samme uansett spenningsnivå. Amerikanerne startet med AUS på slutten av 1900-tallet. Brukte bambus- og trestenger, og det ble en revolusjon da glassfiber kom på 30–40-tallet. De arbeidsmetodene man bruker på regional- og distribusjonsspenning i dag, er velprøvd av amerikanerne siden tidlig på 1900-tallet. Mye av verktøyet de brukte den gangen, er nesten det samme som vi setter på stanga i dag, bare modernisert. Bruksområdet er det samme, forteller Skogdalen. AUS på lavspent vil bli mer aktuelt, skal vi tro eksperten: – I dag er det lettvint å røske ut noen lavspentlister for å gjøre vedlikehold. Mye av dette vedlikeholdet kan gjøres med spenning på, bare ved hjelp av isolert håndverktøy. En vanlig skiftenøkkel som er isolert, og egnede hansker. Montørene i Norge har fått utlevert en 1000 volt-veske i 30 år, minst. Denne har mer eller mindre stått og støvet ned. Holdningen har vært at lavspent kan man jobbe med, bare man holder litt avstand, har på seg tørre skinnhansker, og surrer litt elektrotape på skiftenøkkelen sin. Det har vært innstillingen til farene på lavspent. – I dag er det så mye verktøy for AUS på lavspent, så å legge lavspentkabel i en grøft, og skjøte den på en eksisterende kabel med spenning på, er ingen problemer. Om du skal ta en avgrening fra en hovedkabel i bakken opp til et inntaksskap, kan du uten problemer gjøre dette med spenning på. Lavspent-AUS gir mange muligheter. Kommer kilekostnad for lavspent, mener jeg AUS tvinger seg frem, sier Skogdalen. – En liten bønn til lederne i nettselskaper og e-verk? – Ja, det kan du trygt si, ler han. – Jeg mener jo at alle økonomer som er ansatt i selskapene burde skjønne hva kilesparing er. Jeg har hørt tall på enormt høye kilekostander de siste årene, og det må jo være en eller annen økonom som skjønner, at hvis de ansatte i firmaet får kunnskap om AUS, så vil det spares inn store summer bare i løpet av ett år. Jeg

utfordrer økonomer til å bli med montører på AUS kurs eller ut i forsyningsområdet og se hvilke økonomiske fordeler AUS gir infrastrukturen. Det må jo være i alles interesse å spare penger? Og ikke minst vil det bedre omtalen og omdømmet ved at man tenker på tredjeparten: industri og privatabonnenter. Strøm er en vare vi betaler for, og da bør man ha den 24 timer i døgnet. – Samfunnet er ikke tjent med alle utkoblingene som skjer for småtteri. Jeg sier til ledere i nettselskaper: Tenk etter! La de unge som har lyst til å drive med AUS, få lære det. Det er en investering i første omgang, men man får igjen for det. Ting du ser fordeler med, brenner du for, og AUS-montører setter sikkerheten svært høyt, sier Ragnar Skogdalen engasjert.

Selv kan han tilby en komplett pakke: – Jeg tilbyr kurs, og der snakker vi om kunnskap, sikkerhet og verneutstyr. Vi gir pakkepris på personlig verneutstyr til montører, og felles verktøy til bedriften. REN har i det siste fokusert mye mer på AUS, og har fått en egen AUS-konsulent. Skogdalen mener bransjen trenger dette. Sammen med søsterorganisasjonen i Sverige, EBR, jobbes det på tvers av grensene for å få til felles nordiske regler om testintervaller for AUS-utstyr, og man ønsker også å få med seg Finland.

godt nok hvilke forpliktelser de har ift arbeidsmiljøloven § 1 som sier bl.a følgende: § 1-1.Lovens formål, a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. – Det er viktig at testing/kontroll av AUS utstyret blir høyere prioritert og bedre dokumentert, og på lik linje med utlandet. Det er god sikkerhet og HMS, avslutter Ragnar Skogdalen. ■

-Jeg tror ikke arbeidsgivere vet

Og fortsetter: Med AUS melder vi inn hvor vi er og jobber, så driftssentralen har full oversikt. Og vi forteller at vi skal jobbe AUS, og prosedyren er da slik, at alle de vern som kan generere en innkobling settes i null, så det blir ingen gjeninnkobling. Det har med sikkerheten å gjøre, at hvis jeg skulle være uheldig, eller at linja faller ut, så skal man ikke få noen innkobling igjen. Det er ut ifra en risikovurdering som avgjør om en skal jobbe AUS eller ikke. Men utover det, så er det jo leder for sikkerhet som styrer alt sammen på stedet, og er det noe som dukker opp, så stopper vi opp og løser det. Vi har ikke stressfaktoren utkoblingstid. Veldig ofte ved en strømstans, så har man feilberegnet utkoblingstiden, og så er man ikke ferdig til klokkeslettet man har satt. Da begynner man å stresse, og under stress kan ting gå galt.

Det er viktig at testing/kontroll av AUS utstyret blir høyere prioritert og bedre dokumentert, og på lik linje med utlandet. Det er god sikkerhet og HMS, sier Ragnar Skogdalen. Ragnar Skogdalen her på høyspentlabben i Trøgstad.

De som brenner for AUS i Norge i dag, begynner å bli godt voksne. Det trengs flere nye ildsjeler. – Det er netteiere som ikke ser alle fordelene med AUS, og da blir etterspørselen for liten. Det må flagges som et førstevalg. Og det er råd og hjelp å få om man vil komme i gang, og det er ikke vanskelig. Holdningen om at AUS er farlig, må bort, for det er det ikke. Jeg har aldri hatt uhell, slår Ragnar Skogdalen fast. Han er helt overbevist om at AUS blir større, fordi man nå også kan regne med lavspent. 23

Bygger Europas største landfaste vindkraftanlegg TrønderEnergi er en sentral aktør i prosjektet Fosen Vind, der man nå bygger Europas største landfaste vindkraftanlegg, som vil utgjøre 1000 MW. Sammen med Statkraft og Nordic Wind Power skal de investere rundt 11 milliarder kroner før anlegget etter planen står ferdig i 2020. I tillegg til å skape verdi for eierne vil Fosen Vind gi hundrevis av grønne arbeidsplasser i regionen. TrønderEnergi har vært fremtredende innen vindkraft siden 1980-tallet. – Vi bygde den første kommersielle vindturbinen i Norge i 1986. Den het Astrid, og ble plassert på Frøya. Det viser at vi allerede den gangen

24 • Volt 4-2016

hadde en visjon om å satse på vindkraft, sier konsernsjef Ståle Gjersvold. – Vi er den nest største operatøren etter Statkraft når det gjelder eierandeler i vindkraft i Norge, og har definitivt bidratt til utviklingen.

Etter den første turbinen i 1986, et vind-diesel-forskningsprosjekt sammen med Sintef, kom turbin nummer to i 1990. Det var store turbiner den gangen, den første på 55 kV og den andre på 400 kV. Så ble det ”vindstille” i en periode fordi

det ikke fantes noen støtteordninger for vindkraft. Så kom Enova med et program, og da fikk vi støtte til Valsneset, som ble ferdigbygd i 2006, med fem turbiner og 2,3 MW. Deretter kom Bessaker-fjellet i 2008. Der er det 25 tilsvarende turbiner,

forteller Bernhard Kvaal, som er utviklingssjef i TrønderEnergi. Selskapet bygde også Ytre Vikna del 1 sammen med NTE, som også fikk betydelig Enova-støtte. Dette var et av de siste prosjektene før man gikk over til det nye regimet med el-sertifikater. TrønderEnergi har vært langt fremme, og skjønner kanskje bedre enn mange andre økonomien i slike prosjekter, og hvordan dette fungerer. Dette har igjen gjort at de har turt å satse på vindkraft, og fått det til å fungere. – Det blir lave kraftpriser frem til 2020, det tror jeg markedet er ganske klar på. Men deretter tror vi markedet skal opp. Det kan for det første tyde på at det er inngått noen lange sikringskontrakter som gjør at prisene skal opp, og for det andre har man sertifikat-

markedet, som selvfølgelig er en usikker faktor, men i sum er den usikkerheten relativt liten. Vi vil påstå at Fosen Vind er det beste prosjektet i Norden, sier Ståle Gjersvold. – Det finnes ikke noen prosjekter som er i nærheten, og det er 20 % bedre enn vi trodde for tre år siden. For det første har teknologisk utvikling bidratt til større turbiner. Så har kostnadene gått ned, i tillegg til at vi har klart å få optimalisert prosjektet totalt sett. I sum er dette et veldig godt prosjekt. I den grad noe prosjekt skal bli lønnsomt, så er det dette! Det er nok den viktigste vurderingen som både vi og investorene har gjort. Fosen-regionen har svært gunstige forhold for vindkraft, og kun Finnmark kan vise til mer vind i Norge. I snitt har Fosen mellom 3400–3500 full-lasttimer. – Man planlegger slike prosjekter grundig, hvor man måler gjennomsnittlig vindhastighet over lang tid for å skaffe seg trygghet om at dette er riktig plassering av vindkraftanlegget. Man kjører krevende analyser som støtter opp om forventningen om hvordan de neste 20–25 årene vil se ut for anleggene. Vi må planlegge hvordan vi skal ta over og drifte anleggene, og denne planleggingen starter så tidlig som mulig. Man må designe og tilrettelegge anleggene slik at de kan driftes mest mulig effektivt i etterkant,

forklarer Ragnhild Remmen Bull, som er operatøransvarlig. Bernhard Kvaal forteller at planprosessene for å lete opp prosjektene, er omfattende og langvarige: – Man velger seg ut prosjekter man vil satse på, og går videre med analyser og omfattende vindmålinger. Som Ståle sier, har det vært en betydelig utvikling på teknologisiden. Vi hadde en liten stopp i Fosen vind-prosjektet, og det førte til at leverandøren kom opp med en enda bedre teknologisk løsning på turbinene, og også et bedre tilbud. Størrelsen gitt, er det klart at betingelsene per turbin blir mye bedre enn om man kjører mindre prosjekter. Dette er jo et kjempeprosjekt; det er vel det største on-shore prosjektet i Europa, med sine 1000 MW og 278 turbiner. – Teknologiutviklingen over tid har vært så stor at kostnaden per kWh er på vei ned. En annen ting som skjedde i pausen i prosjektet, var at man fikk flyttet mer av produksjonen opp på Fosen, fra sør for fjorden. På Fosen har man de beste vindforholdene, så det har vært med på å forbedre dette prosjektet, sier han. Trøndelag har ikke bare blant Europas beste vindressurser, men også en unik kombinasjonen med at det samtidig bygges et sentralnettanlegg rett igjennom området. – Det skal NVE har skryt for, at de samordnet behandlingen

av vindkraft og nett. De har virkelig klart å tilrettelegge for dette attraktive prosjektet. I sin tid var det nærmere 30 vindkraftprosjekter som var planlagt på Fosen, og nå står vi igjen med Fosen Vind. Utover at dette gir lønnsomhet, legger vi ikke skjul på at det skaper verdifull regional vekst i en viktig omstillingstid, sier Tormod Eggan, konserndirektør FO produksjon. I utbyggingsfasen omfatter det rundt 600 årsverk ute i distriktet, og videre regner de med mellom 70–100 årsverk i driftsfasen. – I 2010 satt konsernet seg et mål om å bygge ut 1 TWh med fornybar energi. Det var et hårete mål, men har vært en voldsom driver i all forbedring i konsernet. Det handler om finansiering, om eiere, om endring av vedtekter, profesjonalisering, selge unna det som ikke er kjernevirksomhet: All fokus har gått på å nå det målet. Og det å sette seg så ambisiøse mål, som etter hvert ble utkrystallisert gjennom dette prosjektet, har vært en stor drivkraft, sier Ståle Gjersvold. Han mener man ikke må undervurdere viktigheten av å sette seg store mål, og at dette kan være et råd til andre. – For at vi i det hele tatt skulle være med på denne reisen, og ta en 7,9 % andel av et slikt prosjekt, så har det betydd en stor endring i vår organisasjon. Det er viktig å ha med seg. Det er mulig å nå

Fra venstre: konserndirektør Tormod Eggan i FO Produksjon, og konsernsjef Ståle Gjersvold, foto. TrønderEnergi Fosen Vind er det beste prosjektet i Norden, sier konsernsjef Ståle Gjersvold, operatøransvarlig Ragnhild Remmen Bull, konserndirektør FO produksjon Tormod Eggan og utviklingssjef Bernhard Kvaal.

ambisiøse mål. Uten TrønderEnergis deltakelse tror vi ikke det hadde blitt noe Fosen Vind. Så freidige må vi være, fortsetter konsernsjefen. Statkraft stoppet prosjektet i juni 2015 med begrunnelsen om at prosjektet ikke var tilstrekkelig lønnsomt. – Da var det tøft gjort av en konsernsjef å stå frem på lokalnyhetene og si at vi hadde tro på dette. Og med en utenlandsk investor som var villig. Så er jo også prosjektet omarbeidet, med bedre lønnsomhet, sier Bernhard Kvaal. – I forbindelse med sentralnettet som Statnett bygger, setter de jo visse krav til effekt, nord og sør for fjorden. Nord er Fosen og sør er Snillfjord. Opprinnelig skulle 400 MW bygges sør for fjorden og 600 MW nord for fjorden. Det er dårligere vindforhold sør for fjorden, og når prosjektet ble satt i gang igjen, fikk man omfordelt dette, slik at mye mer kom på nordsiden. Økonomien ble nok gunstigere ut av den ekstrarunden som et nei fra Statkraft medførte. Det ble et sannhetens øyeblikk for alle aktører: Kan vi likevel strekke oss lengre? I tillegg til at NVE har gjort god planlegging med sentralnettslinjen, er MidtNorge et av de store underskuddsområdene i Norge, og innenfor Norpool-området. Så det er ingen tvil om at NVE har sett på dette når man skulle plassere et stort prosjekt i Norge, sier han. Selv om Statkraft sa nei innledningsvis, er TrønderEnergi klare på at både Statkraft, og ikke minst Credit Suisse, har vært avgjørende for å få prosjektet på skinner igjen. – Vi har jo ikke klart dette alene, men vi tror heller ikke noen av de andre hadde klart det alene. Vi har et godt samarbeid med Statkraft, og de er en veldig god og

26 • Volt 4-2016

profesjonell utbyggingsoperatør. Vi har stor tro både på prosjektet og samarbeidet, sier Ståle Gjersvold. Gjersvold forteller at denne handelen er den mest kompliserte Credit Suisse har vært med på. Den har vært gjenstand for advokat- og økonomivurderinger, der nesten ti advokatkontorer har vært involvert på fulltid. – Vi er iallefall trygge på at dette prosjektet har gjennomgått en god kvalitetssikring, både av oss selv og av andre, sier han. Tormod Eggan mener det vitner om et eierskap som viser at de tør å gå foran. – Det gir oss noen muligheter også. Roan vindkraftanlegg, som er en del av Fosen vind, blir vårt femte vindkraftanlegg, hvor vi blir en kommersiell operatør. Det i seg selv er også en stor mulighet vi har fått gjennom at vi har den type eiere, sier han. Å bygge ut Fosen Vind innebærer å være sterkt delaktig i hverdagen til folk ute i andre kommuner, og TrønderEnergi er den lokale aktøren som allerede er i området, og som kjenner kommuner og grunneiere godt fra før. – Det å ha et godt samarbeid der tror jeg er viktig i gjennomføringen av et slikt prosjekt. Så i Fosen Vind vil vi representere den lokale tilknytningen. Vi er i området i dag og vi skal også være der i fremtiden, så det er ekstra viktig for oss å ta hensyn til alle berørte i en slik utbygging, forteller Ragnhild Remmen Bull. – Det kan jo også være trygt for utenlandske investorer å ha med seg lokale aktører i et prosjekt. Det er alltid litt skum-

melt å investere i et annet land, skyter Tormod Eggan inn. Ståle Gjersvold mener en av de største utfordringene for kraftbransjen i dag, er at mye av egenkapitalen er bundet opp i kraftverk, som er gjenstand for hjemfall. Det vil si at det er vanskelig å realisere egenkapital. – Gjennom å investere mye i vindkraft, har vi økt den frie egenkapitalen betraktelig, ettersom KLP har kommet inn på eiersiden. Man må også se dette i en strategisk, langsiktig sammenheng, for hva er mulighetsrommet for å utvikle konsernet videre? Det er et viktig tilleggsmoment til at det må være en lønnsom og god investering, forklarer han. Bernhard Kvaal sier at et enda større perspektiv som Fosen Vind er en del av, er den massive utbyggingen av fornybar energi som må til for at man skal få til bærekraftige energisystemer i årene som kommer. – Ja, i Sverige har de som strategi å fase ut atomkraft. Skal de klare dette, må de ha nok fornybar energi inn. Vindkraften vil være en vesentlig faktor for at Sverige skal kunne ta denne beslutningen. Overskuddssituasjonen i Norge er et problem på kort sikt, men over litt lengre tid gir det muligheter, sier konsernsjef Gjersvold. – Debatten i Sverige tyder på at utfasingen av atomkraft kan komme tidligere enn forventet. Tyskland driver også med utfasing, og

det er ingenting som tyder på at de gjør om beslutningen, som de gjorde en gang tidligere. Da er definitivt mye vindkraft en del av løsningen, fortsette Tormod Eggan. TrønderEnergi har lang erfaring med å drive vannkraftverk på en optimal måte, og nå er det mye av denne kunnskapen de skal bruke når de skal drive våre sine egne vindparker. – Det er i driftsperioden du skal tjene tilbake investeringen din, så det er en viktig fase, der man må drive effektivt, og gjøre de rett valgene, sier Ragnhild Remmen Bull. I el-sertifikatmarkedet som Norge og Sverige er en del av, skal det bygges ut 26,4 TWh. – Alt dette er en forlengelse av EUs politikk, for å gjøre Europa mindre avhengig av omverden, skape arbeidsplasser, og gjennomføre det grønne skiftet for å innfri Kyoto-avtalen. Europa har vært langt fremme, og etter Paris-møtet er enigheten i verden veldig sterk, forteller konserndirektør Eggan. – Ja, du kan trekke tråder fra Fosen Vind-prosjektet til internasjonal klimapolitikk. Det er den retningen energisystemet må gå for å bli mer

bærekraftig. Men man kan også se paralleller med europeisk sikkerhetspolitikk, med et Europa som trenger å bli mer energiuavhengig. Det som skjer på Fosen kan knyttes til begge de to dimensjonene. Det er interessant, sier Ståle Gjersvold. Tormod Eggan mener Gjersvolds poeng er viktig, men at det ikke har vært så tydelig for norske politikere. – Når Russland stengte av gassen i 2006 mot Ukraina, så skapte det sjokkbølger når man så hvor avhengig Europa er av energi fra Russland. Det var 15–20 land som fikk senket gasstrykket sitt. Dette temaet er ikke noe mindre aktuelt i dag, sier han. Gjersvold er også opptatt av at bedre overføringskapasitet vil være viktig om vi skal være et overskuddsområde for kraft.

– Min påstand er at det er en enighet mellom LO, industrien og myndighetene om at energi er en innsatsfaktor for annen verdiskaping. Men fremover vil verdiskapingen i energisektoren være viktig i seg selv. Derfor må man håndtere det som en vare og sørge for nok eksportkapasitet slik at det kan bygges mer fornybar energi i Norge, og at man faktisk får betalt for den. At man får ut den verdiskapningen som ligger der. Historisk har det vært slik at energibransjen har subsidiert annen industri, og i tillegg blitt skattlagt i hjel. Slik kan det ikke fortsette fremover, hvis denne bransjen både skal overleve og ta det grønne skiftet som myndighetene ønsker. I øyeblikket er ikke norsk kraftproduksjon bærekraftig hvis man ser på pris, skattetrykk, behov for fornyelse og behov for å møte konkurransen. Dette kan ikke fortsette over tid, avslutter konsernsjefen i Trønder Energi. ■

Vi har bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater. Vi kaller det Energized Engineering– du får det hos Rejlers. rejlers.no 27

Vindkraftpro modeller for Innrapportering av morgendagens produksjon til myndighetene er ikke enkelt når man driver vindkraftproduksjon, og avvik mellom prognoser og faktisk værsituasjon får raskt økonomiske konsekvenser. Magne Røen hos TrønderEnergi har hatt systemer for dette i flere år, men har nå involvert Powel, som har gode kontakter i England, for å se om de kan løse noen utfordringer ved å finne nye mønster og algoritmer som kan gi mer nøyaktig analyse av de store datamengdene.

En av vindturbinene på Skomakerfjellet som ligger tett ved Bessakerfjellet vindkraftverk i Roan på Trøndelagskysten. Skomakerfjellet vindkraftverk ble åpnet av olje- og energiminister Tord Lien i mars 2016. Vindkraftverket har en årlig produksjon på 36 GWh.

28 • Volt 4-2016

– Jeg har konsentrert meg mest om dette med balansekostnader, grunnet det nye regimet for avregning av passiv ubalanse, som Statnett kom med fra 200w9. Vi har jobbet med å forbedre oss på dette siden da. Vi selger kraften fra vindparkene i kraftmarkedet, primært spotmarkedet, men det er for i morgen, og det er langt frem i tid når man snakker om vind. Der har vi kjempeutfordringer. Dette prøver vi å redusere, for det utgjør en stor kostnad for oss, forteller Magne Røen. Røen og TrønderEnergi har prøvd å tenke litt nytt. Frem til nå har de brukt sine egne rutiner gjennom maskinlæring og historiske verdier, men de har gjort det på en mye enklere måte enn det som er tenkt i det nye prosjektet. Det blir nå tatt i bruk mye flere parametere enn det de gjør i dag. Og det er her Powel og Tom Røtting kommer inn i bildet: – Vi har et samarbeid med universitetsmiljøet i Cambridge og Oxford, som har holdt på med maskinlæring lenge. De har jobbet opp mot Google, Facebook og andre som virkelig har store datamengder, for å finne ut hvordan vi lever livene våre. En måte å se det på, er at du trener opp en algoritme som passer til det problemet du skal løse, med data som du har. Den treningen gjør da at algoritmen kan forutse hva som vil skje når den får ny datainput, sier Røtting. Det var på 70- og 80-tallet at dette med kunstig intelligens kom for første gang, men så døde det litt hen grunnet for dårlig maskinkraft. Det blomstret litt til

på 90-tallet, før det nå igjen har fått ny kraft. Årsaken er at regnekraften i dag har blitt helt enorm, og at det begynner å komme en del nye skybaserte algoritmer, blant annet levert av Microsoft, som kan hjelpe til å finne nye mønster. I tillegg er det stadig mer data tilgjengelig. – I Powel har vi tenkt at vi kan ikke være gode på alt fra dag én, så av og til må vi ut og finne litt kunnskap. Og da fant vi dette spennende miljøet i England, der samarbeidet er i en så tidlig fase at jeg ikke vil nevne navnet på selskapet foreløpig. Men en av de professorene som står bak, er rangert blant topp ti i verden på dette med maskinlæring. Så det er tungvektere vi drar inn her, forteller Tom Røtting. Magne Røen sier at de har gjort mye med rutinen TrønderEnergi har brukt fra 2009 og til nå, men de har innsett at de kanskje har møtt et metningspunkt, og at det ikke er så mye mer å hente i dagens modell. – Nå har jeg relativt lang historikk, og i algoritmene mine opererer jeg med bortimot 100 000 forskjellige timeverdier. Da begynner det å bli relativt svært, og nå må vi tenke litt nytt. Det har jeg heldigvis fått med meg selskapet på. Jeg tror at vi i TrønderEnergi er relativt fremoverlente med tanke på å prøve ut nye ting, sier Røen. Et slikt prosjekt begynner med å grave frem alt datamateriale som kan være relevant i en analyse. Det har de nå kommet relativt langt med, og har sendt det foreløpige materialet over til England.

odusent ønsker nye r faktisk værsituasjon gen og balansehåndteringen, sier Magne Røen.

Tom Røtting i Powel og Magne Røen i Trønder Energi ønsker seg bedre modeller for værprognoser ved produksjon av vindkraft.

– Tidligere har det alltid vært en utfordring å få gode og korrekte data. Det hjelper ikke med smarte algoritmer hvis datamaterialet har dårlig kvalitet. Det som er spennende når de setter seg ned og ser på disse dataene, er at de prøver å danne seg en oppfatning og teorier om hvilke sammenhenger som kan ligge der, med tanke på en tidlig værprognose når værsystemet er noen timer unna kysten, og hva som skjer underveis før det treffer møllene. Når det kommer, hvor kraftig det er, og hvilken retning det kommer fra. Vi skal basere oss på ganske store datamengder for de tre parkene, både når det gjelder virkelige målinger, men også værprognoser fra de siste fem årene. Når man har dataun-

derlaget, så må man finne ut hva som er fornuftige algoritmer for å finne sammenhenger. Og her er det litt prøving og feiling. Man danner seg noen hypoteser, og så må man sjekke om de stemmer, forklarer Tom Røtting. – Noen av de største utfordringene vi har sett disse årene, er at vindprognosen vi får, ikke stemmer på tid. Da havner vi i ubalanse produksjonsmessig, ut fra hva vi trodde dagen før. Der er det noe å hente. Jeg har tenkt tanken på å høre med observasjonsskipene som ligger i Nordsjøen, om deres observasjoner rundt den faktiske værsituasjonen. Vi sitter jo og opererer disse parkene våre fra driftssentralen på Berkåk, og det er de som gjør den daglige anmeldin-

I Reading, England er det et stort senter som gjør store deler av analysene som den europeiske værmeldingen tar utgangspunkt i. De har svære modeller og en enorm maskinpark. – De kommer ut med nye prognoser omtrent hver sjette time. De klarer rett og slett ikke å dra det raskere gjennom maskinene. Det er klart at det kan skje mye på seks timer. Litt av idéen er, at hvis man klarer å finne noe mønster her, så lager man et lite mini-Reading som er knyttet til vindparkene; at man gjør noen lokale analyser som medfører at man treffer mer presist. Dette mønsteret håper vi å finne, forteller Røtting fra Powel. Etter at de har fått klart det siste datamaterialet, snakker de om en åtteukers periode til man kan si noe om mønster. De håper å ha noen resultater klare i juli. – I følge meteorologene jeg har snakket med, er sommeren værmessig mest kaotisk når det gjelder å stille prognoser. Vi ser også selv at vi har større utfordringer med dette da, enn om vinteren. Det har også litt

med effektkurven på vindturbinene våre å gjøre. Når vindhastigheten endrer seg mellom 3 og 12 m/s, er det veldig store variasjoner i effekten som produseres. Derifra og oppover er det mer eller mindre konstant. Om vi bommer litt på vindprognosene på vinteren har ikke like mye å si, for da blåser det mer uansett, forklarer Magne Røen. – Vi er veldig glade for at TrønderEnergi har «modig» som en av sine verdier. Vi kan ikke garantere noe resultat på et sånt prosjekt. Her har vi vært ærlige på at vi ikke vet hva som kommer ut i andre enden, sier Tom Røtting. Begge selskaper er altså veldig spente på om man kan få et resultat som er verdt å gå videre med. Finner de et mønster, må de operasjonalisere det, slik at man får en modell som kan stå og gå hele tiden. – Vi har en døgnbemannet sentral på Berkåk hvorvi tar imot mye informasjonen til enhver tid, bearbeider den, og kjører nye prognoser. Slik foregår det i praksis. Så hvis vi får noe fornuftig ut av dette, vil vi ta i bruk det verktøyet ganske raskt, sier Magne Røen. ■

ENSTO LEVERER ET BREDT UTVALG AV KABELUTSTYR Vi leverer alt fra berøringssikre kontakter 250 A og 800A til varmkrymp og kaldkrymp endeavslutninger, samt 1 kV, 12-24 kV og 52-170 kV skjøter og endeavslutninger. Produktene kjennetegnes av at det er få deler som er enkle og raske å montere. Skjøtehylser og kabelsko er eksakt designet for den aktuelle applikasjonen, og ligger vedlagt i settene, alt fra én og samme produsent.

Berøringssikre kontakter 250A Nye 250A rett- og vinkelkontakter med mekanisk kabelsko. 25 - 95 mm² Al/Cu.

Skjøter 1 kV 1 kV skjøter med krympeslanger av meget høy kvalitet, i tillegg til kalde løsninger med Raygel og Gelbox.

Berøringssikre kontakter 800A Raychems T-kontakter 10-630 mm². Opp til 42 kV.

Skjøter 12-24 kV Legendariske Raychem varmkrymp. Raychem benytter bl.a. silikongummi i sine kalde løsninger, for optimal montasje under kalde forhold. Vi har også 12-24 kV skjøter for sjøkabler, overgangsskjøt for PAPIP-PEX, spesialkabler m.m.

Kaldkrymp endeavslutning Kaldkrymp endeavslutninger i silikongummi. Felles ute/inne, felles 12/24 kV. 50 - 630 mm². Oppspent på spiral. Komplett med mek. kabelsko. 52-170 kV 52-72,5 kV skjøter og endeavslutninger. 145 kV tørre og 170 kV oljefylte endeavslutninger. GIS utstyr. Skjøter opp til 170 kV. Linkbokser og avledere. Alt fra Raychem.

www.ensto.no www.facebook.com/EnstoNorAS

Viktig med utbygging av vindkraft på Fosen Under åpningen av Skomakerfjellet vindpark den 18. mars møtte vi olje- og energiminister Tord Lien og styreleder i TrønderEnergi, Per Kristian Skjærvik. De er samstemte i at vindkraftutbyggingen på Fosen er viktig ut fra både lokale, nasjonale og globale perspektiver.

Det å skape arbeidsplasser på Nord-Fosen er utrolig viktig med tanke på at vi skal beholde bosetting, sier styreleder i TrønderEnergi Per Kristian Skjærvik.

Vi i Norge er nødt til å fortsette å gjøre det vi er knallgode på: å høste av energiressursene våre. Det gjelder gass, vann, men det vil også i stadig større grad i fremtiden bety at vi må bygge ut mer vindkraft, sier olje- og energiminister Tord Lien.

– Jeg sitter som styreleder i TrønderEnergi, og er fra Fosen. Det å skape arbeidsplasser på Nord-Fosen er utrolig viktig med tanke på at vi skal beholde bosetting. Varige kompetansearbeidsplasser vi får gjennom drift og vedlikehold av disse vindturbinene, pluss at vi i en femårsperiode får 5–600 arbeidsplasser under byggingen. I tillegg får vi entreprenørene våre opp og gå. Og dette kommer akkurat når vi har et skipsverft på Fosen som sliter. Dette, i tillegg til at vi har en hovedflystasjon som også skal bygges ut, er med på å skape en optimisme blant innbyggerne i Fosen og Trøndelag-regionen. I tillegg får vi fornybar energi som er med på å redde verden. Det tror jeg nesten hele Fosen står bak, selv om det finnes noen motstandere. Og vi har bare godt av å ha noen motstandere som korrigerer oss litt, sier styreleder Per Kristian Skjærvik. – Fra nasjonale myndigheters side har vi lagt store ressurser på bordet for å få ut 30 • Volt 4-2016

prosjekter og gjøre det mulig å bygge dem ut, og så ser vi dessverre at det på langt nær er alle som blir bygd ut – snarere tvert i mot. Når vi står overfor den store utfordringen, nemlig å levere nok energi til en voksende befolkning i verden, målet om å opprettholde vekst, velstand og verdiskapning på den ene siden, og å redusere klimagassutslippene fra det globale energisystemet på den andre siden, så er vi i Norge nødt til å fortsette å gjøre det vi er knallgode på: å høste av energiressursene våre. Det gjelder gass, vann, men det vil også i stadig større grad i fremtiden bety at vi må bygge ut mer vindkraft. Derfor er det godt å se at man her på Fosen, i TrønderEnergi sin regi, faktisk får løftet på plass denne typen prosjekter. Og dette prosjektet alene kan jo produsere nok strøm til å forsyne hele det årlige forbruket i både Fosen og Roan, med fire vindturbiner, sier olje- og energiminister Tord Lien. ■

GRAVOnytt Nyheter og tilbud fra Gravograph Norge AS

Juni 2016

KRAV OM VARIG MERKING AV ELEKTRO INSTALLASJONER Varig merking med graverte skilt er i de fleste tilfeller et udiskutabelt krav når man leverer elektroinstallasjoner. Med varig merking menes graverte skilt i plast eller metall som festes mekanisk til underlaget. Merking basert på tosidig tape eller annen selv klebende merking anses ikke som varig. • Merkingens stykkpris blir lavere enn selvklebende merker • Anleggene du leverer får et profesjonelt preg • Kunden får opplevelsen av høy kvalitet på leveransen • Grafiske fremstillinger som flytskjema graveres rett fra tegning (DWG, PDF, DXF m. fl.) • Merkingen utføres raskt og uten feil • Data fra prosjektering benyttes via fletting til gravering (MS Excel, ASCII m. fl.) • Feilsøking, retting og ombygginger blir enklere med god merking

Vår kunnskap og høye produktkvalitet gir våre kunder best lønnsomhet i bransjen!

LEVERANDØR TIL ELEKTROBRANSJEN I OVER 50 ÅR Gravograph har levert graveringsmaskiner til tavlebyggere, e-verk, elektroentreprenører og skipselektrikere siden 1960. Vi leverer komplette løsninger for varig merking og våre maskiner og programvare leveres riktig utstyrt og konfigurert fra begynnelsen. Vi garanterer rask implementering og god opplæring, en forutsetning for at utstyrets kapasitet utnyttes best mulig. Gravograph har utviklet moderne markedsledende produkter spesielt for elektrobransjen som du finner i denne brosjyren. Ta gjerne kontakt med oss for en hyggelig graveringsprat. Morten Steen, daglig leder

www.gravograph.no

VINN

EN iPAD Se siste side

M20 – KOMPAKT MASKIN FOR ELEKTROMERKING • Graveringsareal 100 x100 mm, tar liten plass og støyer lite • PC-styrt modell med Windows-program på norsk • Graverer skilt i plastmateriale med seriegraveringsfunksjon • Populære symboler som jordingstegn, CE-merke osv.

M20 1.190,pr. mnd.

IS400 – KRAFTIG MASKIN FOR PLAST OG METALL • Graveringsareal 305 x 210 mm, kraftig aksedrift • PC-styrt modell med Windows-program på norsk • Graverer skilt i plast og metall, også rustfritt- og syrefast stål • Seriegraveringsfunksjon med datafletting og automatisk utskjæring • Populære symboler som jordingstegn, CE-merke osv. • Unik Point-and-shoot funksjon utnytter graveringsmaterialet

IS400 2.890,pr. mnd.

Installasjon, opplæring og serviceavtale er med i prisen www.gravograph.no

LS100 EX – LASERMERKING I TOPPKLASSE • CO2-laser med 30, 40, 60 eller 80 watt effekt • Graveringsareal 610 x 305 mm • PC-styrt modell med Windowsprogram på norsk • Merker på skilt i plast, aluminium og stål (med laserspray) • Seriegraveringsfunksjon med datafletting og automatisk utskjæring • Unik Point-and-shoot funksjon utnytter graveringsmaterialet

LS100 EX 3.290,pr. mnd.

IS900 – MARKEDSLEDER FOR STORE SERIER • Graveringsareal 635 x 432 mm med høydeføler • PC-styrt modell med Windows-program på norsk • Graverer skilt i plast, aluminium og messing • Seriegraveringsfunksjon med datafletting og automatisk utskjæring • Langplateprogram for gravering av større skilt enn graveringsarealet • Populære symboler som jordingstegn, CE-merke osv. • Unik Point-and-shoot funksjon utnytter graveringsmaterialet

IS900 4.090,pr. mnd.

Installasjon, opplæring og serviceavtale er med i prisen www.gravograph.no

VINN EN iPAD Registrer deg på www.gravograph.no/ipad og du er med i trekningen av en eksklusiv iPad 32Gb WiFi inngravert med ditt navn.

NETTHANDEL HELE DØGNET Vi er en foretrukket leverandør fordi vi leverer raskt og korrekt. Våre kunder trenger skiltemner raskt for å unngå forsinkelser på kritiske leveranser. Ferdige skilt eller hele plater? Med vår nye kappekalkulator kan du raskt og enkelt designe skiltemnene du trenger og bestille for omgående levering. Dersom du ikke har maskin som skjærer ut og kantfreser skiltene, gjør vi jobben for deg.

Materialer som holder Gravograph har levert UV-bestandige og solide skiltmaterialer siden 60-tallet. Vi vet hva som tåler tidens tann og vi hjelper deg med å finne riktig skiltmateriale til akkurat den jobben du holder på med.

Priser du merkejobber? Prisen på skiltemner finner du ut ved å bruke kalkulatoren på nettet. Hvis du produserer skilt og merking for andre, kan du gi pris videre til din kunde umiddelbart, enten det er natt eller helg.

“Gravograph har en imponerende nettløsning. God produktinformasjon og en webshop som vi bruker dag lig for bestilling av varer.” Asbjørn Bakken, Stjørdal.

LEASING ELLER KJØP? Hos oss er det enkelt å velge mellom forskjellige former for finansiering. Leasing er en hensiktsmessig måte å finansiere produksjonsutstyr på. Hvor skal pengene dine være? Hvorfor skal bedriftens driftskapital bindes opp i varig produksjonsutstyr? Er penger gratis? Vi får ofte spørsmål om leasing er ‘dyrt’. Svaret er nei! Leasing er ikke dyrt, men har normalt en noe høyere rente enn f.eks. boliglån, fordi sikkerheten for lånegiveren er lavere. Men renten på kassakreditt i banken kan til gjengjeld være høyere. Dersom du har kapital i bank eller verdipapirer, taper du avkastningen dersom du anvender disse midlene til å investere i maskiner og utstyr.

Direkte utgiftsføring og skattefradrag Ved leasing mottar du en regning pr. måned som utgiftsføres direkte. Ingen aktivering av eiendeler i regnskapet er nødvendig. Skattefradraget får du umiddelbart. Fremtidsrettet drift For deg som ønsker nytt og konkurransedyktig utstyr til enhver tid, og samtidig ønsker en trygg og seriøs aktør innenfor finansiering i ryggen, er GravoLease en meget god måte å finansiere produksjonsutstyr på.

Velg solide partnere Gravograph Norge AS og DnB NOR Finans har samarbeidet i mange år om å tilby våre kunder den mest fleksible og konkurransedyktige finansiering i bransjen. Vi gir deg både handlefrihet og trygghet!

Gravograph Norge AS • Kobbervikdalen 63 • 3036 Drammen Telefon: 67 17 82 00 • Telefaks: 67 17 82 01 E-post: post@gravograph.no www.gravograph.no

Mastepunkt 45 med montørene, Andreas Thavelin og Nicklas Rosen fra Hallingmast AS.

Hafslund Nett

ledninger i Norge, sier Nordby. I dag har den eksisterende traseen en tremastlinje, enkeltkurs, med planoppheng, som er bygget en gang tidlig på 70-tallet. Nå oppgraderes den til en dobbeltkurs. – Dette området er under veldig stor utvikling, både når det gjelder næring og bolig, så de har behov for denne oppgraderingen. Det er for å få en bedre, sikrere og tilstrekkelig forsyning, samt at den nye ledningen er viktig for overføringen av kraft mellom Statnetts transformator stasjoner i Follo og Tegneby, forteller han. Baard Nordby forteller videre om anbudsprosessen og de ulike leverandørene:

– På byggingen, som er den mest kostbare biten, ble det sendt ut en forespørsel i EØS-området til de som ønsket å motta denne. Der formulerte vi spesifikke krav. Det var tolv selskaper som ønsket å motta denne, og det resulterte i sju tilbydere. Dette var vi veldig fornøyde med, og også stolte av responsen. Vi begynte tidlig med informasjon, og vi tror at å ta seg god tid, og å være litt ålreite med leverandørmarkedet, lønner seg. Vi prøver å være ryddige og pålitelige i det vi driver med. Hvis man driver med noe tull, blir det ikke moro å møte dem igjen neste gang. Vi har vært transparente i denne prosessen, og de som ikke nådde opp, har fått tilbakemel-

ding på hva de andre scoret bedre på. Det var veldig tett konkurranse. Hallingmast stakk til slutt av med jobben som entreprenør. De har ansvaret for fundamentering, mastereis, strekking, bensling og tilkobling. De har alliert seg med et grunnarbeidsfirma som heter Betong og tre. – Så langt i prosessen er vi veldig godt fornøyde med det som er utført, slår Nordby fast. Men anbudet ble delt opp i flere deler. – Vi begynte med skogtaksten, grunnlaget for oppgjøret mot grunneierne. Så var det prosjektering, der Jøsok prosjekt trakk det lengste strået, i konkurranse med flere. 35

Leverandørene til Dyrløkke-Tegneby • Skogtakst: Nettskog AS • Skogavvirkning og skogrydding: Holth Skogsdrift AS / • Veidemenn AS • Ledningsprosjektering: Jøsok Prosjekt AS • Konet stålmaster: Necks Electric AS. Produsent, Europoles • Fagverksmaster: Necks Electric AS. Produsent, Necks Electric AS • Strømførende line: Necks Electric AS. Produsent, Sterlite • Isolator og armatur: AMO AS / EB Elektro AS. Produsent TCI, Ribe, Gorny • OPGW og armatur: Malthe Winje AS, Produsent Risensun, Arruti Entreprenør bygging: Hallingmast AS, underleverandør fundamentering Betong & Tre, Andreassens Entreprenørforretning AS Hafslund Netts prosjektgruppe består av: Prosjektleder: Håvard Bårli Byggleder: Svenn-Ole Knold SHA og anskaffelser: Baard Nordby Grunneiere erstatning og rettigheter: Helge Hveem Balke Skog: Kjell-Olav Bjerknes

36 • Volt 4-2016

Skogavvirkningen, ettersom vi kjøpte tømmeret på rot, ble utført av Holt skogsdrift, som leverte tømmeret ferdig til kjøper. Liner gikk til det den indiske leverandøren Sterlite. Der hadde NVE satt krav om mattede liner, så det ble gjort ved hjelp av sandblåsing. – Mastene er kona stålmaster fra Europole. Vi hadde som krav at de ikke skulle være flenseskjøtet, men etter fiskestangmetoden, som et sikkerhetstiltak med tanke på at vi ikke vil ha folk i masta når man monterer sammen. Det er altså moduler som man setter i hverandre. I følge byggherreforskriften er ett av kravene at vi skal prosjektere inn risikoreduserende tiltak, forteller han. Noen master skal ut fra Dyrløkke; der er det en firedobbel kurs, og til denne avgreningen mot Ås skal det være fagverksmaster. Det er Necks Electric AS som produserer disse. På isolatorer og armaturer er AMO kraftkabel AS inne, i samarbeid med EB elektro AS, de har valgt en kinesisk leverandør på komposittisolator, Ribe på klemmer og Gorny på avspenninger. På deler av strekningen er det også OPGW, og der er leverandøren Malte Winje AS. Der er det Arruti oppheng. Traseen går gjennom både skog, kulturlandskap og fjell. – Det er en del lange strekk, og vi legger vekt på å ha så få mastepunkter som mulig. Da må man opp i høyden, og ha kraftigere stolper. Når det er dyrket mark, har vi prøvd å plassere dem i kantsoner, slik at bonden får minst mulig trøbbel, forteller Bård Nordby. Hafslund har vært heldige i vinter, og spesielt før påske var det gode driftsforhold, med tanke på tele. Dette gjør at de har fått enklere tilkomst med betongbilen enn de hadde regnet med. Det har vært en stor fordel. – Vi håper å få linja spenningsatt ved årsskiftet. Så vil vi være ferdige med all opprydding og rivningsarbeidet på vårparten 2017. Det er planen, sier han. Så langt har de ikke hatt noen uhell eller fravær på grunn av uønskede hendelser. Og dette har de en nullvisjon og et strengt regime på. De rapporterer og følger opp dette med uønskede hendelser veldig nøye. – Og når vi får inn rapporter

om uønskede hendelser, for eksempel når man glemmer å sette opp et gjerde rundt et fundament eller kjører på steder vi ikke skal, så lærer vi av dette. Det er ukentlige vernerunder, vi er opptatt av at alle maskiner er godkjente, og vi har en inntakskontroll på arbeidsplassen som forteller hvem som jobber der, og hvilke sertifikater den enkelte har. Så skriver de ansatte under på at de har gått gjennom og satt seg inn i SHA-planen på anlegget. I tillegg er det en miljø-, transport-, og anleggsplan (MTA) som forteller hvordan vi oppfører oss i terrenget, hvor vi kan kjøre og hvilke veier vi kan benytte oss av. Den er veldig viktig, og en del av konsesjonssøknaden, forklarer Nordby. Det ligger også flere kulturog fornminner i området, som er registrerte i MTA-planen. NVE har allerede varslet befaring på anlegget for å kontrollerer at MTA planen blir fulgt. – Disse må vi for all del holde oss unna. Vi har hatt veldig god dialog med fylkeskommunen,

Området er under stor utvikling, både når det gjelder næring og bolig, så det er behov for denne oppgraderingen, sier Baard Nordby, som er rådgiver for anskaffelser i Hafslund Nett.

og vi gjorde prøvegravinger og oppmerking i forkant av prosjektet. Man leser om at det skal bygges og forsterkes mye i landet vårt, på alt fra transmisjonsnettet og nedover. – I Norge i dag bygges det regionalnett, ikke bare her, men andre steder også. Og Statnett har stor aktivitet. Men de har så svære kontrakter, og vi er litt opptatt av at vi får med markedet. Det er også derfor vi gjør en deling, at vi kanskje kjøper inn materiellet selv. Noen entreprenører synes det er

dumt, mens andre synes det er greit å slippe ansvaret for leveransene til rett tid. Vi tror at denne risikoen er mindre for oss, enn for entreprenøren. Så har vi veldig god kontroll på det vi får. Vi ser det på såkalte FAT-tester, at vi oppdager og avklarer ting enklere, sier han. Hafslund er også opptatt av at de som produserer materiellet, gjør dette i fabrikker som har gode forhold og tar vare på de ansatte, enten det er i India eller Kina. – Vi ble veldig imponerte da vi besøkte fabrikken i India som

produserer line. Da vi spurte dem om ting, hadde de svar og dokumentasjon. Skepsisen vi hadde på forhånd, viste seg å være ubegrunnet, forteller Nordby. – Men det er litt synd at vi ikke har norske, konkurransedyktige leverandører lenger. Men ut fra det vi har sett til nå, er det vi har fått veldig bra. Selv om leveransen ikke er stor for Sterlite, er det tydelig at det er viktig for dem at vi blir fornøyde. Så vi er ikke bekymret i det hele tatt, avslutter Bård Nordby. ■

WARP Engineering Studio

Fast forward engineering WARP Engineering Studio

Design integrerte HMI, kontroll, motorstyring og data kommunikasjonsløsninger med WARP Engineering Studio. En programvare som vil revolusjonere ditt arbeid med automasjonsløsninger, for alltid. Lær mer på www.beijerelectronics.com/warp

Standnr. C03-09

Lina kommer fra Sterlite og er produsert i India. En leverandør vi har jobbet med i mange år, og som har levert store kvanta i Skandinavia. Vi har passert 10 000 km med levert line, og begynner nå å få fotfeste også i Norge, sier Nils Østnes i Necks Electric.

Necks Electric

Leverer master og line Necks Electric leverer 79 rørmaster, 6 gittermaster og rundt 126 km line til Dyrløkke – Tegneby. Nils Østnes oppdaterer oss på detaljene. – Dette er etter det jeg vet det største prosjektet som er bygd med rørmaster så langt. Denne typen rørmast bygges av forskjellige deler, og settes opp på hverandre. De er ikke boltet, men man jekker dem sammen. De er produserte av et firma som heter EuroPoles, med fabrikk i Polen. Sammen med Hafslund har vi vært på besøk for å se på produksjon og kvalitetssystemer, forteller han. Denne mastetypen er veldig mye brukt i utlandet. Den passer helt opp til 420 kV, selv om det ikke er gjort i Norge så langt. – Dette er et godt alternativ for fremtiden. Det er en enkel konstruksjon, og bygger ikke like mye i terrenget som en gittermast. De gir veldig mange muligheter: Man kan bygge med vinkler, ha enkelt- eller dobbelmaster, med traverser og alle mulige design, forklarer han. Mastene kommer ikke i full lengde, men i seksjoner. Det er en boltekrans i bunn, mot et støpt fundament med fundamentbolter, som man setter bunnseksjonen på. Og så bygger man seg oppover. – Men vi har også en løsning hvor man har et fundament som 38 • Volt 4-2016

er tilsvarende skjøtene oppover i masten. Man graver ned en bunndel som blir støpt sammen med fundamentet, der man da kan tre den første seksjonen rett på fundamentet, uten bolter. Slik får man en slankere løsning, som ikke er så utsatt for påkjøring som boltekransene. Denne har vi ikke brukt i Norge enda, men den er brukt og godkjent i Tyskland, sier Nils Østnes. Leveransen har et stort volum; mastene er høye og har stor diameter. Totalt sett, grovt regnet, omfatter det 43 trailerlass med master. Det er en stor logistikkoperasjon å få dem levert. Men Necks Electric leverer også line til prosjektet: – Ja, lina kommer fra Sterlite og er produsert i India. En leverandør vi har jobbet med i mange år, og som har levert store kvanta i Skandinavia. Vi har passert 10 000 km med levert line, og begynner nå å få fotfeste også i Norge, gjennom flere prosjekter de siste to årene, forteller han. Lina i seg selv er ikke så spesiell; den er basert på en internasjonal standard. – Hvor den er produsert har jo egentlig ingenting å si, så

– Dette er etter det jeg vet det største prosjektet som er bygd med rørmaster så langt, sier Nils Østnes i Necks Electric.

lenge det er bra utført. Ettersom vi ikke har noen produksjon i Norge, kommer jo alt fra

utlandet uansett. På dette prosjektet er det levert ca. 126 km line, sier Østnes. ■

Nyhet! Syrefaste IP65 skap fra Stansefabrikken • NEMKO godkjent iht. EN 60529 (IP65) • Rask levering fra lager i Norge • Solide syrefaste låser • Originale Stansefabrikken MR rammer som tilbehør. • Avtagbar dør som kan vendes

NEK 399 – En utfordring?

Egenskaper: Disse skapene brukes til krevende miljøer og hvor spesielle Hvorfor, hvordan og med hva krav til rustbeskyttelse og IP grad kreves. Leveres med • TKS Tilknytningskap. i henhold til NEK 399polert monteringsplate. SkapetLaget er produsert i 2 mm matt • Forutsigbart for alle parter syrefast stål 316. EN 1.4404 (SIS 2343). • Likeverdig tilgang • FL21 Felles referansepunkt For flens i bunnen. Som tilbehør leveres noen av • våre originale og kjente montasje- og fordelingsrammer • Lagerført hos grossister i varmgalvanisert stål. Dette gjør montasje- og brukerEgenskaper: kjent for installatøren. vennligheten

Felles skap for sterkstrøm og ekom i varmgalvanisert stål, med målerplass. Skapet leveres med målerbrett og 18 modulplasser. Kabelbeskyttelse/skjørt kan leveres som tilbehør.

Stansefabrikken Stansefabrikken Products Products AS AS Tel: +47 Tel: 45 +47 8645 5986 4059 • 40 E-post: • E-post: info@stansefabrikken.no info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

TKS Annonse185x83.indd 1 TKS_IP65_2.indd 1

10.11.14 15:47 11.08.15 13:27

Vi gratulerer Laugstol AS med ny liftbil Takk for bestillingen!

Eurolift AS Tomteveien 34 1618 Fredrikstad Telefon: 69 32 32 00

eurolift.no

Arbeidet blir lettere ved bruk av personkurv, her ser vi Steinar Dehlin og Harald Johansen.

Hallingmast

Hovedentreprenør for Dyrløkke - Tegneby Hallingmast har oppdraget som hovedentreprenør på Hafslund Netts nye linje mellom Dyrløkke og Tegneby. Selskapet som hører hjemme på Nesbyen i Hallingdal, drives fortsatt av grunnlegger Stein Erik Livgård, som er en svært rutinert bransjemann. Det norskeide selskapet er ikke ukjent med å være hovedentreprenør, men dette er et av de større prosjektene de har hatt ansvar for. Hallingmast jobber mest med bygging, riving og vedlikehold av kraftlinjer på sentral- og regionalnett, og har hele landet og Sverige som marked. Det er nå rundt 30 år siden virksomheten startet: – Jeg hadde begynt med litt graving i jordbruks- og skogbrukssektoren hjemme, og tilfeldigheten gjorde at en kompis av meg hadde begynt hos en av de norske linjeentreprenørene. De trengte en traktorgraver, og der begynte mitt første oppdrag på kraftlinjer som selvstendig næringsdrivende da jeg var 20 år gammel, forteller Stein Erik Livgård. 40 • Volt 4-2016

Den selvstendige næringsvirksomheten ble 1.1.1997 omgjort til Hallingmast AS med Stein Erik Livgård som eier og daglig leder. Selskapet har vokst jevnt og trutt, og i dag teller selskapet rundt 20 ansatte. Statnett er en av deres største kunder, og maskiner og utstyr har hele tiden vært en av deres store styrker. – For min del har det vært, og er fortsatt spennende å lage og komponere utstyr til å utføre jobbene mer sikkert og mer effektivt. Veldig mye av vårt utstyr kan ikke kjøpes direkte på butikken, men er bygget om og/ eller sammensatt for å tilpasses de ulike oppdrag vi utfører. Maskinparken vokser stadig, og vi har mye utstyr sett i forhold til antall ansatte. Vi løser de aller

fleste oppgaver, og har mer utstyr enn de aller fleste til det alle meste, sier han. Livgård husker godt den store byggeaktiviteten som rådet i landet frem til Energiloven kom på slutten av 80-tallet. Da stoppet det helt opp. Nå er optimismen tilbake, og det planlegges store utbygginger. Han regner med at Hallingmast vil få mye å gjøre de neste 10–15 årene, men ser likevel ikke udelt positivt på markedssituasjonen. – Det er veldig mye som skjer, men jeg synes det er litt trist at utenlandske selskaper overtar mye av jobben som skal gjøres. Det har vært et opphold i bygging av store kraftledninger, som har ført til at det ikke er

tilstrekkelig kompetanse i Norge til å gjøre de aller største jobbene på sentralnettet hos Statnett, sier han. I dag finnes det 2-4 norske selskaper deriblant Hallingmast som har kompetanse og utstyr til å kunne bygge 10-15km duplex eller triplex 420kV i løpet av et par år. Statnett har også pre kvalifisert disse selskapene til å kunne utføre oppdrag i denne størrelsesorden. Men det hjelper så lite når anbudspakkene som Statnett velger å sende ut for tiden er i størrelsen 100-150 km. Da blir spranget for oss norske entreprenører for stort å ta i ett steg og det vil fortsatt være utenlandske selskaper som i fremtiden bygger sentralnettet i Norge.

På veggen til Tegneby transformatorstasjon har Torstein Hauge full kontroll.

Det er ikke bare byggetakten som har variert gjennom de siste 30 årene. Det har også skjedd store endringer i selve arbeidsutførelsen. – Vi jobber som regel ti dager på, og har elleve dager fri. Det har med årene blitt større fokus på mer komprimert arbeidstid, og ikke minst sikkerheten, som er av en helt annen verden enn for 20 år siden. Dagene er tryggere for alle, og vi setter det i høysetet. Nå gjør vi omtrent alt arbeid med maskiner, og det er selvsagt lettere å utføre jobben fra en kurv enn å henge i en klatresele, forteller Livgård. Hallingmast er et lite entreprenørselskap, men sjefen ser flere

fordeler med å ha en liten og oversiktlig organisasjon: – Man får kanskje en mer familiær holdning blant de ansatte i små selskaper. De føler nærmere tilknytning, og de møter kanskje sjefen på anlegget i arbeidsklær. Selv har Stein Erik Livgård alltid arbeidsdressen i bilen, selv om det blir stadig mindre tid til slikt arbeid i en hverdag der han i stor grad reiser land og strand rundt på befaringer. Hallingmast er klare for oppdrag i hele landet, og har kompetanse til å mestre det meste av terreng. – Vi går hovedsakelig etter jobber som passer utstyret vårt, men til og med i gaupeterreng skal det mye til for å stoppe oss, sier Stein Erik Livgård. ■

Her støpes fundamenter for stålmastene som utgjør Dyrløkke – Tegneby traseen.

Vi løser de aller fleste oppgaver, og har mer utstyr enn de aller fleste til det alle meste, sier Stein Erik Livgård i Hallingmast.

Hafslund Nett

Fokus på sikkerhet og en trygg arbeidsplass Svenn-Ole Knold er Hafslund Netts byggeleder på prosjektet Dyrløkke – Tegneby. Han viser oss den innholdsrike informasjonstavlen der fokuset på sikkerhet og en trygg arbeidsplass er stort. Det er også mange aspekter som skal planlegges og evalueres i en slik omfattende byggeprosess.

Byggherreforskriften krever for alle prosjekter at man har en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Der beskrives alle risikofaktorer i 16 punkter, som entreprenøren må lage sin HMS-plan ut fra. Under HMS legges også ytre faktorer til. – I henhold til NVEs konsesjonsvedtak må vi også lage en miljø, transport og anlegg-plan (MTA), et eget dokument som beskriver alle kjøreruter i terreng. På bakgrunn av lister vi lager, får grunneiere erstatning per tonn per kilometer, forteller Knold. De har også en oversikt over 42 • Volt 4-2016

alle rapporter av uønskete hendelser (RUH), som de loggfører og utveksler med entreprenøren. – Vi har dokumentasjon på alle sikker jobb-analyser som blir gjort i prosjektet, der oppgave, risikomoment og tiltak er beskrevet. Helt enkelt, men det dokumenterer at man har gjort en vurdering av risikobildet før man setter i gang med jobben. Vi logger også alle vernerunder, sier han. Hafslund Nett har en overordnet fremdriftsplan som ligger i SHA-planen, og er den brutt ned i en detaljert fremdriftsplan

for de enkelte arbeidsoppgavene. – Vi har en varslingsplan for anlegget, med alle kjente telefonnummer, og vi har laget en egen liste som entreprenøren har med seg i alle biler, hvor vi har øst- og nord-koordinatene for alle mastepunktene. Så hvis det skjer en ulykke på for eksempel mast 51, så har de koordinatene hvis man må tilkalle helikopter, forklarer Svenn-Ole Knold. Organisasjonsplanen beskriver hvordan SHA-organisasjonen er bygget opp på prosjektet, og de juridiske ansvarsnivåene. Det sendes også

en forhåndsmelding til Arbeidstilsynet når det skal pågå arbeid over 300 timer. – Så har vi en samordningsavtale hvor vi har en hovedbedrift, som er Hallingmast, og de har tatt på seg å ha samordningsansvaret for de forskjellige underentreprenørene, og alle de andre som er med på å utføre jobben. Vi har også en oversikt over fortidsminner i området. Disse er også tydelig merket i hele traséen, sier byggelederen. Før arbeiderne begynner å jobbe på anlegget, må de sette seg inn i planene og informasjonen som de har på oversiktstavlen, og skrive under på en

inntakskontroll. Fokuset på HMS og SHA er sterkt forankret Hafslund Nett. Når det gjelder fremdriftsplanen på prosjektet, er Knold godt fornøyd så langt. – Den er veldig god. Vi har seksjonsvis utbygging av prosjektet, som vil si at vi må spenningssette og ha deler av anlegget spenningsløst til ulike tider, for å sikre forsyningen til alle områder. Det er mye logistikk med dette, og noe av det må vi også vurdere underveis. Per dags dato har vi støpt samtlige fundamenter fra mast 25 til 76. Vi har reist alle

master fra nummer 25 til 69. Framdriften er god, og vi har også et strekkelag i gang, som jobber mellom mast 37 og 51. De ligger litt foran fremdriftsplanen på fundamenter og mastereis, og omtrent akkurat i rute på strekkingen. Litt før skjema sett under ett, forteller han. Hver tredje uke har de et byggemøte med entreprenøren, hvor de bruker mye tid på fremdrift. Da går de også gjennom områdene man skal inn i, og repeterer dette med fortidsminner og andre aktuelle temaer. ■

Fokuset på HMS og SHA er sterkt forankret Hafslund Nett, sier byggeleder Svenn-Ole Knold i Hafslund Nett.

www.voltmag.no

Nettanalyse i særklasse q Nemo 96 D4-Le har store og solide tilkoblingsklemmer, inntil 4mm2 for spenningstilkobling og 6mm2 for strømtilkobling. q Instrumentet har potensialfri utgang for puls eller alarm (f.eks. jordfeil). q Kommunikasjon via ModbusRTU. q Nemo 96 D4-Le er videreutviklet med tanke på å fylle kravene som REN beskriver i sitt RENblad 6025 Versjon: 2.1 for nettstasjoner. Tar for seg viktige parameter når det gjelder spenningskvaliteten, så som: n Langsomme spenningsvariasjoner n Hurtige spenningsvariasjoner n DIPS og SWELLS

Elteco AS, Floodmyrveien 24, Porsgrunn telefon: 35 56 20 70, e-post: firmapost@elteco.no www.elteco.no

n Spenningsavbrudd n Spenningsasymmetri n Spenningssprang n Flimmer 43

Sovjetiske utdannings tradisjoner i Kharkiv I Ukrainas nest største by, Kharkiv, holder selskapet EKTOS til. Det ble startet av to dansker for ni år siden, og har spesialisert seg på styrings- og reguleringselektronikk. Daglig leder Niels Martin Jørgensen forteller om hvorfor de startet opp i Ukraina, og kan røpe at de nå har planer om å komme til Norge. Da EKTOS startet opp, ville de to danskene se om det var mulig å utvikle styrings- og reguleringselektronikk i Ukraina, på samme måte som man allerede den gangen hadde

44 • Volt 4-2016

en stor IT-utvikling. De undersøkte forskjellige steder, blant annet Polen, Slovenia, Russland, Kina og India, men valgte Ukraina av flere årsaker. – For det første, i Ukraina

generelt, men spesielt i Kharkiv, er det en lang tradisjon for teknologiutvikling, også tilbake til Sovjet-tiden. Området har svært mange ingeniører av ulike slag, og store universiteter for

ulike industrier. Bortsett fra i Moskva, så var det i Kharkiv at Sovjet utviklet industri- og forsvarsteknologi. Det var altså et av verdens største industriutviklingsområder, men i

Vest-Europa var det nesten ingen som kjente til dette, for Sovjet var et lukket land, forteller Niels Martin Jørgensen. EKTOS flyttet inn på det lukkede områdene til det tidligere statseide sovjetiske firmaet Khartron, som blant annet utviklet elektronikk og styringsløsninger for romfart og missiler. Dette steder brukte de til utvikling, og de teknologiske hjernene satt her. Området er fortsatt høyteknologisk, og det er streng kontroll på hvem som slipper inn. – Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen bestemte de ukrainske myndighetene seg for å opprettholde den sovjetiske utdanningstradisjonen, få mange høyt utdannede, for å sikre prisen på høyt utdannet

arbeidskraft som kunne tiltrekke seg investorer. Og dette virker, for alle er her: Westinghouse, Schneider, ABB, Siemens, og alle IT-virksomheter, sier han. Selve Kharkiv har rundt to millioner innbyggere. Byens tre største tekniske universiteter har rundt 100 000 studenter, og produserer 20 000 kandidater hvert år. Bare Minsk og Moskva er større i Øst-Europa. – Vi to som startet selskapet, jobbet hardt i trekvart år, før vi ansatte tre ingeniører. Deretter har vi hatt en rolig og organisk vekst, har fortsatt to danske eiere, men vi har nå fått en større ledelse, og har delt selskapet opp i avdelinger for hardware, software, test og

prototypeproduksjon, forteller Jørgensen. De utvikler styringsløsninger for systemer der det blir for dyrt å bruke standard PLC-er og industridatamaskiner. – Da betaler kunden oss for å lage en proprietær styringsløsning. Det er jo en viss utviklingskostnad forbundet med det, men normalt er en proprietær løsning vesentlig billigere å fremstille, enn en standardløsning er i innkjøp, sier han. Han kaller EKTOS for et utviklingshus. De eier ikke egne produkter, de arbeider bare for kunder, både danske og utenlandske, innen agroteknikk, marin- og offshoreteknikk, og mye innenfor energiteknikk. – En av grunnene til at vi

gjerne jobber med energiteknikk, er at jeg personlig er sivilingeniør innen sterkstrømteknikk. En annen grunn er, at når vi snakker om fossilt brensel, energiressurser og forvaltning, energieffektivitet, miljø, drivhuseffekt og global oppvarming, så er det mye politisk vilje til å arbeide med energiteknikk i bred forstand. Det er et kjempestort utviklingspotensial for dem som bygger energiløsninger, og dermed er det også et tilsvarende utviklingspotensial for oss som leverer styringen til disse løsningene: telematikken, fjernstyringen, reguleringen, diagnostiseringen og tilkoblingen, forklarer Niels Martin Jørgensen.

Det tidligere statseide sovjetiske firmaet XAPTPOH, som blant annet utviklet elektronikk og styringsløsninger for romfart og missiler.

Det er svært inspirerende å jobbe i et slikt miljø, med mange høyt utdannede, motiverte og ambisiøse mennesker, sier Niels Martin Jørgensen i EKTOS.

EKTOS flyttet inn på det lukkede områdene til det tidligere statseide sovjetiske firmaet Khartron, som blant annet utviklet elektronikk og styringsløsninger for romfart og missiler.

Romfartshistorie fra tidligere Sovjet.

Energiteknikk kan være så mangt. EKTOS jobber mye med styringsløsninger til sentrale HVAC-systemer, trådløse automater for klimastyring i privathus, brennstoffceller, vindmøller og ulike converters. De er det største, uavhengige utviklingshuset for styring av brenselsceller i Nord-Europa. – Vi er nå omtrent 60 ansatte, ingeniører og administrasjon, til sammen i Ukraina og Danmark. Jeg tror at det kun er her i Ukraina vi kunne ha vokst på denne måten. Det er populært å jobbe for en vestlig virksomhet, av flere årsaker, og vi får noen av de aller, aller beste. Vi får inn dyktige ingeniører, og videreutvikler dem til prosjektledere. Da klarer vi å holde på dem. Det er svært inspirerende å jobbe i et slikt miljø, med mange høyt utdannede, motiverte og ambisiøse mennesker. De vil ha et bedre liv, de vil gjerne reise til Vest-Europa, og bli bedre i engelsk. Vi har også noen spesialister, som er svært dyktige på sine områder, forteller han. Selskapet går ut i Europa og selger utviklingsprosjekter til kundene. – Kunden spesifiserer løsningen han har bruk for, og så utvikler vi hardware, embedded software, kommunikasjon, smart apps, PLC, kalibreringsverktøyer. Vi kan fremstille det for kunden, og 46 • Volt 4-2016

gjøre all testing i vårt laboratorium i Danmark. Hvis kunden kommer med en klar spesifikasjon, så tilbyr vi en fast pris. Men noen kunder foretrekker at vi jobber på timebetaling. Så har vi egne team som utelukkende jobber for faste kunder, og inngår i deres utviklingsorganisasjon. Vi utdanner folk slik at de forstår kundens applikasjoner, sier Jørgensen. EKTOS vurderer nå å etablere seg i Norge. – Vi har to norske kunder, den ene svært aktiv, og vi ser mulighetene for at vi kan bruke den samme forretningsmodellen som vi bruker i Danmark, Storbritannia, USA, Tyskland, Sverige og Finland, i Norge. EKTOS har mye å tilby: kompetanse, tilgjengelighet, mulighet for skalering og lav pris. Når vi etablerer et kundespesifikt team, kan vi bemanne ganske raskt. Hvis en kunde sier at han trenger et antall ingeniører i en viss periode, kan man nedskalere på en måneds varsel. Så det er ganske fleksibelt. I Danmark er det vanlig med minimum tre måneder, forteller han. De kan også skilte med lave priser. En ukrainsk sivilingeniør med minimum fem års erfaring koster 50 Euro per time. Hvis man bestiller et team, koster det 4100 Euro per mann per måned på konsulentbasis, og da er

datamaskiner og alt inkludert. Jørgensen sier at det i alle fall er billig i forhold til danske priser. – Jeg ser for meg at vi kan komme til Norge med en fastprismodell. De fleste konsulentselskaper arbeider på timesbasis. Vår modell fungerer slik at kunden kommer med spesifikasjonen, som ofte ikke er fullstendig. Da gir vi ham et estimat på hva prosjektet vil koste, og et tilbud om å ferdigstille spesifikasjonen til en fast avtalt pris. Da går vår prosjektleder i Danmark inn og arbeider tett med kundens prosjektleder, og skriver den spesifikasjonen som trengs. Kunden eier da spesifikasjonen, og kan også hente inn alternative tilbud. Men da gir vi altså tilbud om en bindende fastpris på prosjektet. I Danmark ligger vi typisk rundt halv pris, og vi vinner mange oppdrag på at vi binder oss til en pris, der andre kun vil gi estimater. Det går som regel bra, selv om vi bommer av og til, forteller han. EKTOS får også inn en del oppgraderingsprosjekter, der det allerede finnes et etablert produkt som skal tilføres noe nytt. – Hvis et dansk selskap skal implementere dette, vil man ikke få tilbake investeringene før etter to år. Om man bruker oss, går det halve tiden. En tilbakebetalingstid på to år er

ofte for lenge til at kunden vil gjennomføre det, mens ett år er akseptabelt. Jørgensen tror at kombinasjonen av deres kjennskap til styring av energisystemer, den store erfaringen innen offshore og marin, hvor de snakker om industriell teknikk med 20–25 års designlevetid, testing av produktene på alle stadier i eget laboratorium, og den lave prisen, gjør at de kan være en underleverandør til den norske energiindustrien. – Vi ser en del små danske selskaper som ikke har råd til å utvikle løsninger til danske priser, men ved å bruke EKTOS kan de gjøre det. Det er ikke de store internasjonale selskapene vi går etter, for de har egne utviklingsavdelinger, selv om vi neppe hadde takket nei til en kontrakt med Schlumberger, smiler han. Han forteller også at de driver med tjenester innen monitoring av energisystemer. – Når vi har levert en styring til et energisystem, for eksempel i Canada, så tilbyr vi overvåkningsservice her fra Ukraina. Vi har en datasentral som overvåker driften av energisystemer rundt om i verden. For eksempel HVAC-systemet ved politihøgskolen i Oslo følger vi fra våre monitorer her, sier Niels Martin Jørgensen. ■

NYHET

NY BIG BOSS ! BEDRE ENN NOENSINNE.

Maskinen på bildet er ekstra utstyrt.

NÅ MED TO-SETER!

SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS • REGISTRERT SOM EU-TRAKTOR FOR 2 PERSONER • POLARIS EKTE SEKSHJULSTREKK • ELEKTRONISK SERVOSTYRING • EFFEKTIV MOTORBREMS MED ADC OG EBS • DRIVSTOFFGJERRIG MOTOR OG 70% STØRRE BENSINTANK • TIPPBART LASTEPLAN SOM LASTER 340 KG • LAVGIR • PRODUSERT MED 25 ÅRS ERFARING

SPORTSMAN 6X6 BIG BOSS 570 EPS INTRODUKSJONSPRIS KR.

129.900,-

Ord. pris kr. 134.900,-

BESTILL NÅ. VINSJ MED PÅ KJØPET* Verdi kr. 2.995,* Tilbud på forhåndsbestilling gjelder frem til 31. mai 2016. Priser inkluderer mva.

VELG TRYGT - VELG MARKEDSLEDEREN WWW.POLARISINDUSTRIES.NO • FACEBOOK.COM/POLARISNORWAY Ett samarbete med Santander Consumer Bank

Utvikling i øst o Alexander Liubimov er prosjektdirektør, og har jobbet i EKTOS nesten fra starten. Han forteller litt om hvordan det er å drive kompetansekrevende utvikling i Ukraina, og har interessante betraktninger rundt utfordringene med å tilpasse seg både marked og bedriftskultur når man primært jobber for kunder i Norden, men har base i Øst-Europa. Det var i følge ham selv ganske tilfeldig at Alexander Liubimov kom i kontakt med EKTOS. Etter fullførte ingeniørstudier, jobbet han for Westinghouse Electric i Kharkiv, men følte etter hvert at han trengte nye utfordringer. – Der jobbet jeg mest med eksisterende produkter og dokumentasjon, men jeg ønsket å gjøre mer klassisk ingeniørarbeid, og bli litt skitten på hendene, smiler han. Liubimov kommer egentlig fra Øst-Ukraina, men studerte på The National University of Aerospace i Kharkiv, som har hele 15 tekniske universiteter. I byen blir det utviklet og produsert mye innen luftfart, tanks, turbiner for kjernefysisk automasjon, motorer, gruveutstyr, elektriske maskiner, ventilasjon, radiokommunika-

48 • Volt 4-2016

sjon og militært utstyr. – Selskapene her har god tilgang på kandidater til jobbene, men det er stor konkurranse fra IT-industrien. Mange dyktige fagfolk synes det er enklere å begynne i den sektoren, for utviklingen i elektronikkbransjen her er ikke så god som man skulle tro. Mens EKTOS er et uavhengig utviklingshus, har utviklerne tradisjonelt sittet i bestemte selskaper og gjort research for deres produkter. Slike utviklingskonsepter som vi har er veldig ferske her, sier han. Han forteller også at de nyutdannede ingeniørene ikke er klare for å gjøre godt utviklingsarbeid. – Vi må bygge en stab som kan gjøre ingeniørarbeid slik danske eller norske ingeniører

ville gjøre det, ettersom vi skal drive utvikling for kunder i disse landene. Folk kan være dyktige, men kulturen for utviklingsarbeid må læres. Vi må investere i opplæring og forberedelser for å møte moderne standarder, forklarer Liubimov. EKTOS har hatt ulike strategier for å bygge opp staben. – Først gikk vi ut for å hente inn virkelig profesjonelle, og en periode var vi heldige og fant disse. Men det var utfordrende. Ofte var disse dyktige elektronikk-fagfolkene i 50-årene, og engelskkunnskapene var dårlige. Det var flinke mennesker, men de var ikke i stand til å kommunisere med kundene. Så da måtte vi opprette et management rundt dem, noe som ikke var effektivt. Vi prøvde å lære

dem engelsk, men de var ikke vant til å snakke fremmedspråk, og det var også en psykologisk faktor i at mange av disse ingeniørene var ganske introverte. Så da la vi om strategien: Vi begynte å ansette folk ut fra en god intervju- og testmetodikk. Da fant vi ut om vedkommende var god i oppgaveløsning og hadde generelle egenskaper for å jobbe med utvikling, sier han. Så nå trener EKTOS opp ingeniørene til å jobbe med sine verktøy og på sin måte. Han forteller at det tar 2–3 måneder å lære opp en ingeniør som skal jobbe med software, omtrent et halvt år for hardware, mens innen kraftelektronikk kan det ta opp til ett og et halvt år å trene en god ingeniør. – Vi har også noen tekniske ledere som samler ingeniør-

og kunder i vest team for å jobbe med spesifikke kundeprosjekter. Deres oppgave er å legge til rette for produktutviklingen, og påse at kundens ønsker blir dekodet ned til en teknisk løsning. Og når vi møter tekniske utfordringer skal disse også kunne kommunisere dette til kunden, og formidle forslag til løsninger, forteller prosjektdirektøren. Når vi utfordrer Liubimov til å beskrive EKTOS med en tiårshorisont, blir han usikker. – Det er et godt spørsmål. Med tanke på all turbulensen vi har i landet vårt nå, er det umulig å vite hva som vil skje. Men på noe kortere sikt ønsker jeg at vi skal kunne være til hjelp for hjemmemarkedet. Bistå elektronikkfirmaer i Ukraina slik at de kan få produkter på markedet, som er gode nok til å selges over hele verden. Det finnes mange gode produkter, men tankegangen for å få dem på markedet er nok litt gammeldags, og det er mangel på erfaring. 75 % av innbyggerne i Ukraina har aldri vært i utlandet, og har ikke sett hvordan man gjør ting andre steder. Og dette er en begrensende faktor for mange, sier han. Men han sier videre at målet for EKTOS de neste fem årene, er å doble antallet ansatte. – Vi har mye plass her, og kan enkelt finne et bedre sted, om nødvendig. Vi ønsker også å jobbe mer med kraftelektronikk, og styrke vår kompetanse videre på dette feltet. Vi ønsker også å støtte kundene våre med ny utvikling innen brenselcelleområdet. Det er mine beste spådommer for fremtiden, sier Liubimov. Til tross for de militære konfliktene i Sørøst-Ukraina, er det veldig fredelig i Kharkiv. Fra kontoret til EKTOS er det under fem mil til den russiske grensen. – Det var litt anspent da det hele startet, og russerne prøvde å påvirke folk i regionen rundt oss. Men området her har mange høyt utdannede mennesker, det er mange forretningsfolk her, og det lykkes ikke, for folk her forstår

at krig ikke fører noe godt med seg for noen. Det er mest den eldste generasjonen som engasjerer seg, ettersom de har en bakgrunn fra det gamle Sovjetunionen. Høyt utdannede mennesker vil si at det ikke var noe godt i det gamle Sovjet, mens mange i arbeiderklassen hadde det ganske bra, og fikk dekket sine primære behov. Men det er også noen unge mennesker i Ukraina i dag som er fristet av å tilhøre en stormakt som Russland, forteller han. Men for EKTOS’ del befinner kundemassen seg primært i de nordiske landene og Nord-Tyskland, men også ellers i Europa

og i USA. Dette er også forståelig med tanke på innovasjonskulturen. De har fortsatt mye å utrette i disse markedene, der de føler seg hjemme. – En del av det jeg har jobbet med, og fortsatt arbeider med, er å skape et Mini-Danmark i Ukraina og et Mini-Ukraina i Danmark. Jeg prøver å styre disse to kontorene i et utviklingsperspektiv, der vi skaper en felles kultur gjennom kommunikasjonen, måten folk tenker på og oppfører seg. Ukrainere ligner på tyskere. De vil ha alt spesifisert først, og så begynne på oppgaven. Dansker tenker mer slik: Vi har en

oppgave, vi aner ikke hvordan vi skal løse den, men vi setter i gang, og så finner vi løsninger underveis. Å kombinere disse tilnærmingsmåtene er både komplisert og interessant. Lederstilen er også veldig forskjellig i de to landene. I Ukraina er kommandolinjene vertikale: sjefen er sjefen. I Ukraina er man komfortable når man er nær makta, når man har ordrer å følge, og noen gir dem et ansvar. Et dansk team vil gjerne være lengre unna makta, og ha mest mulig innflytelse selv. De vil skape og være innovative. Det er interessant! avslutter Alexander Liubimov. ■

Det finnes mange gode produkter, men tankegangen for å få dem på markedet er nok litt gammeldags, og det er mangel på erfaring. 75 % av innbyggerne i Ukraina har aldri vært i utlandet, og har ikke sett hvordan man gjør ting andre steder. Og dette er en begrensende faktor for mange, sier, Alexander Liubimov.

Alexander Liubimov studerte på The National University of Aerospace i Kharkiv, som har hele 15 tekniske universiteter.

KJENT I BRANSJEN // ARNE MADSEN

Master og fundamenter har vært sentrale elementer i Arne Madsens lange yrkesaktive liv. Mens ulike epoker har hatt sine trender også innenfor mastematerialer, har Arne aldri fraveket sin forkjærlighet for stålmaster. Madsen-familiens lange og tradisjonsrike virke i dette segmentet har gjort at de gjennom årene har satt sitt avtrykk i over hundre land, og i alle verdensdeler. Det hele startet da Jørgen Oskar Madsen startet sitt eget selskap i 1965. Da hadde han etter fullført utdannelse ved NTH, allerede lang fartstid fra både NVE og Betonmast. Gjennom sine kontakter i Statnett og andre deler av miljøet fikk han raskt jobber med utredning, stikking og prosjektering av kraftledninger. Det gikk ikke lang tid før han måtte ansette en landmåler. – Jeg gikk på skole da, men etter hvert begynte jeg å gjøre feltarbeid i skoleferiene. Det foregikk veldig mye i Ofoten-området, men også i Trøndelag, Grytten og andre steder i landet. Da fikk jeg mye frisk luft og god trening. Jeg fikk se mye av landet og norsk natur, mimrer Arne, eldste sønn i en søskenflokk på fire, der alle har jobbet i bransjen. 50 • Volt 4-2016

Faren så tidlig at Arne hadde talent og interesse for dette med tall. Og selv om det kunne friste å være ute og sparke fotball, ble det stadig noe økter på kontoret: – Det første jeg kan huske at jeg drev med, var beregning av noen pyramideformede fundamenter, vekt- og volumberegning og slikt. Dette var før kalkulatorer var tilgjengelig, så jeg ble ganske god i bruk av mangesifrede logaritmetabeller. Jeg trivdes med tall, og det inspirerte meg nok også til å se litt ekstra på matteleksene på skolen, forteller Madsen. Bortsett fra de årene han drev med oppmålinger ute i feltet, har beregninger vært en helt sentral arbeidsoppgave for Arne.

Som sin far studerte også Arne på NTH i Trondheim. Han gikk på maskinavdelingen, og tok hovedfag i maskindeler og mekanisk teknologi. Diplomoppgaven handlet om undervannskonstruksjoner. – Etter at jeg var ferdig med diplomoppgaven, benyttet jeg muligheten, som alle sivilingeniører hadde den gangen, til å hospitere et halvt år, og tok eksamen i videregående programmering, og fulgte samtidig forelesningene i elementmetoder på bygningsingeniøravdelingen. Deretter bar det ut i arbeidslivet, der Arne Madsen for bransjefolk flest nok assosieres med master. Nærmere bestemt stålmaster av NVE-typen, som er brukt over hele landet. En annen sentral

type er RSB-masten: Round Solid Bar. – Opphavet til RSB-mastene var en type trekantet mast. Den gangen var stålsortene litt færre enn i dag, og det var Televerket som den gangen trengte master til kommunikasjonsformål. Min far utviklet denne masten i kamstål. Det så han på som et sterkt og godt materiale, og innsatsen ble lagt i sveisene for å få dette skikkelig sammenføyd. Det ble bygget og levert en del master av denne typen. På begynnelsen av 80-tallet så Madsen senior at det kanskje ville være lurt å utvikle en firbeint type, for i første omgang å bruke på lavere spenningsnivåer. – Det ble laget en god del linjer i Nordland ut fra de første

tegningene. Dette var for så vidt ganske revolusjonerende, for da utviklet vi en fundamenteringsteknikk som var ganske enkel, der vi boret fire kamstål ned i fjellet, støpte dem fast med ekspanderende mørtel, og brukte en mal slik at fotavtrykket var det samme som masteseksjonene. Så fløy vi mastene inn med helikopter, og boltet dem fast. Med denne metoden er montering av mastene uhyggelig effektivt. Vi har brukt den samme senere, og jeg vet at Trønder-energi på denne måten har reist 140 master på under to dager. En annen gang, på en linjestump utenfor Tønsberg, fløy vi ut 14 master på 45 minutter. Men selvfølgelig ligger det mye organisering bak, forteller han. RSB står altså for Round Solid Bar. Dette med solid er et poeng. – Mange tror at vi bruker rør, men vi er ikke begeistret for rør, på grunn av innvendig korrosjon. Dette er altså massive stenger som er sveiset. I prinsippet seksjoner som består av fire vanger med fotplater i begge ender, og et system av gitter i mellom, både for å ta horisontalkreftene, og for å korte ned knekklengden i vangene, sier Arne Madsen. I en tid der mange er opptatt av hvordan installasjoner i naturen tar seg ut, fremstår RSB-mastene som slanke i terrenget. – Det er flere, og blant annet Statnetts miljøvernkontor, som har fremhevet at de nærmest forsvinner i terrenget. Sverre Ole Steinbakken hos Brødrene Berntsen, som har solgt mange av disse, var ute i terrenget og tok bilder av dem, og hadde deretter gjetteleken ”finn fem master”, smiler han, og fortsetter:

– Bortsett fra lufttrafikken, som trenger å se ledningen, så er de aller fleste enige i at anonyme master er å foretrekke. Et godt eksempel er RSB-linja ved Mosseveien, som er veldig lite fremtredende. Vi er glade i disse mastene, og nå jobber jeg hos Brødrene Berntsen som har produsert dem siden 1990. De siste årene har vi for alvor tatt steget opp til 130-kV-segmentet. I forbindelse med utbygginger de siste årene har media blitt glade i å bruke betegnelsen ”monstermaster”. Arne Madsen mener dette er et journalistskapt begrep som er ganske overdrevet. – I de aller fleste tilfeller er det et større problem å finne linja i terrenget, enn at det sjenerer utseendemessig. Når det gjelder master, så har jo vi laget langt mer monster-aktige konstruksjoner enn akkurat de mastene som står i kraftledningene. Som nevnt har Arne hele veien jobbet med stål. Noen av fordelene med dette materialet er at man slipper en del bardunering. Og det finnes flere: – Ved å bruke stålmaster har man et helt annet perspektiv på levetiden. Når man ser på livstidskostnaden, er stål veldig mye sterkere økonomisk. Det er også en del aluminiumkonstruksjoner ute og går, men jeg har en viss forkjærlighet for stål og dets egenskaper. I Norge i dag har vi også god kontroll på dette med varmeforsinking av stål for å bevare levetiden. Stivheten er også en fordel, selv om det ikke er en ulempe med litt elastisitet i mastene. I RSB-mastene bruker vi stålkvaliteter med høy flytegrense, 460– 500 MegaPascal (MPa), men stål har den egenskapen at elastisiteten er den samme uansett hvilken stålkvalitet du har. Det betyr at disse mastene blir mer elastiske

enn om de hadde blitt laget i gamle, tradisjonelle stålsorter. Det er en fordel i kraftledningssammenheng, men vi bruker også mange av disse mastene til antenneformål, og der må vi være nøye med å kontrollere utbøying og den oppførselen, i forbindelse med at de er mer elastiske enn andre master, forklarer han. Det har hele tiden vært andre materialer med i konkurransen, og også i dag snakkes det mye om nye alternativer. – Når det gjelder glassfibereller komposittmaster, har jeg vært litt borti dem gjennom konsulentoppdrag. Det er både fordeler og ulemper med disse. Når man bruker slike materialer, får man en slags isolator. De er ikke så gode å klatre i, så det er ikke så farlig for allmennheten i lokalområdet. Men jeg synes kanskje at bruken av både disse og rørmaster har blitt litt overdreven enkelte steder. Rørmaster blir mye mer massive og synlige, sier Madsen, og fortsetter: – Jeg er fortsatt tilhenger av stål, men bortsett fra det, er det jo interessant at verden utvikler seg. Vi har også sett disse skulpturmastene, som er et interessant alternativ, men om de har sin berettigelse når det kommer til økonomi og i stor målestokk, vet jeg ikke. Men det er jo spennende at de prøver nye løsninger istedenfor å avvise kraftlinjer. Et synspunkt i debatten rundt påvirkning av omgivelsene som Madsen synes sjelden kommer frem, er at disse stålmastene er byggesett og demonterbare. Når det gjelder kraftledningene, så kan det sprøytes med gressfrø rundt, og i løpet av et år finnes det nesten ikke spor. – Og når vi er inne på dette med monstermaster, så har vi jo

konstruert noen ganske kraftige saker. Vi har antennemaster av andre typer som er brukt mye i Afrika, på opptil hele 126 meter, forteller han. Statnett skal bygge mye fremover, og det skal investeres mye, og da blir det vel mye å gjøre for Arne Madsen også? – Ja, pensjonering er nok ikke en prioritert sak. Jeg har jo nettopp begynt i ny jobb, smiler han. – 400 kV-nettet som Statnett bygger, har vi stort sett holdt oss unna i Norge. De har sin egen gruppe av konsulenter som tar seg av dette. Men vi var rådgivende for en slik linje i Mosambik. Vi var også inne på et stasjonsanlegg for 800 kV i Sør-Amerika. Men de siste årene har vi gjort mye 130 kV og 60 kV, sier han. I Brødrene Berntsen jobber de mye med fundamentering og løsninger for å kunne fundamentere på fjell uten å måtte sprenge groper. – Men det er ikke alt jeg kan si så mye om nå. Men masta blir jo aldri bedre enn fundamentet sitt. Jeg dimensjonerer alltid for at hvis noe ryker, så er det i hvert fall ikke fundamentet, slår Madsen fast. Men det er ikke bare kraftlinjer og antenner Arne har vært med på å bygge: – I en viss tid, da det ble deponert søppel i Norge, bygde vi nettoverbygninger over søppelplasser. Det største vi har bygget, på Stormoen i Troms, er 37 master: en selvbærende mast i midten, og så 36 bardunerte master i ring rundt, som dekker et område tilsvarende seks fotballbaner. Dette er et nett for å holde fuglene ute, og for å hindre flyveavfall fra plassen. ■

Holder hakkespetten borte Hakkespetten utgjør en stadig trussel for tremastene til nettselskapene. Hullene kan føre til råteskader, og svekke stolpene. I verste fall må de byttes ut. Ragnar Skogdalen importerer et markedsledende produkt fra USA som både reparerer hullene og gjøre stolpene mindre attraktive for fuglene.

Når hakkespetten kommer til en stolpe der produktet er påført, trekker den seg unna. Samtidig repareres stolpen ved at hullet tettes, sier Ragnar Skogdalen i LWC.

– Det er et godt, gammelt produkt fra USA som er nytt i Norge. I USA har de solgt det i over 20 år, og det patenterte navnet er Sniff and Stop. Det er bygget på et epoxy-produkt, og inneholder feromoner, en

sammensatt lukt. Hele grunnprinsippet er lukter som dyr opplever som truende, forteller Skogdalen. Når hakkespetten kommer til en stolpe der produktet er

påført, trekker den seg unna. Samtidig repareres stolpen ved at hullet tettes. Produktet sveller 2:1, begynnende råte i hullet tørkes opp (herdetemperatur 149 grader), og stolpens styrke gjenoppbygges.

Produktene gir en effektivitet på 99,998 %. Produktene kan brukes året rundt bare det holdes temperert før bruk. Produktene har heller ingen holdbarhetsdato så produkt på lager funger like bra selv etter mange års lagring. Brukervennlig for montøren da produktet ikke er giftig. – Skulle hakkespetten være aggressiv, kan man bruke hakkespett-avvisende maling med akkurat samme luktene. Man maler stolpen, hakkespetten holder seg borte, og så kan man droppe nettingen, sier importøren. Nytt av året er at nå kan nye trestolper behandles med spraybar maling før de settes opp. Han har solgt produktet siden august 2013, men det har vært tøft å komme inn på markedet. Det netteierne i første omgang er ute etter, er å tette hullene for å stoppe råteutvikling, og at stolpen skal stå i tjeneste i mange år til. Skogdalen gir samme produktgaranti i Norge som i USA. Sniff and Stop er ledende i USA og Canada, og i dag er det rundt 20 netteiere i Norge som bruker det, og flere har det til prøve. Tilbakemeldingene er bare positive. I samme produktsortiment så har LWCAS produkter også for skadedyr i elnett på bakken. ■

IKKE KJØP! Du trenger ikke å kjøpe dyre maskiner for å lage skilt og merking.

SkiltDirect produserer dine skilt med en gang du bestiller og leverer dagen etterpå. Det er på den måten vi gjør det

Enkelt – Raskt – Riktig www.skiltdirect.no • 21 07 55 07 52 • Volt 4-2016

SkiltDirectVi garanterer at du blir fornøyd

• Lange spenn

• Store høydeforskjeller

• Levetid

• Miljøpåvirkning RSB® stålmast for 22kV

• Miljøpåvirkning • Vekt • Klatring

• Vekt - et solid alternativ til tre og kompositt • Klatring

• Innfestninger • Jording

• Innfestninger

• Styrke

• Vekt

• Langespenn

• Klatring• Lange spenn

• Store høydeforskjeller • Fundamentering • Levetid • Miljøpåvirkning

• Styrke

• Jording

• Fundamentering • Innfestninger • Store høydeforskjeller • Jording • Levetid • Fundamentering • Miljøpåvirkning • Vekt • Klatring • Innfestninger • Jording • Fundamentering

www.bberntsen.no +47 32 10 97 70

VDE

KNIPEX Quality – Made in Germany

www.bberntsen.no +47 32 10 97 70

www.knipex.de

KNIPEX-Werk Gustav Putsch KG HolmenkollveienC.129b, 0787 OSLO Telefon: +47 22 49 28 00 Oberkamper Straße 13 Mobil: +47 901 08 000 42349 Wuppertal epost: tools@morgenstierne.no Tyskland

Nytt fra bransjen

Eric Staurset tiltrer som ny konsernsjef i Goodtech ASA. Han kommer fra lederroller innenfor energisektoren til GE, tidligere Alstom hvor han var Country manager. Staurset overtar etter nærmere avtale. Eric Staurset har hatt ledende posisjoner i Norge og Norden innen samferdsel, vannkraft, renseteknologi og karbonfangst. Han har hatt flere lederroller i Elkem og Borealis tidligere.

Styreleder Stig Grimsgaard Andersen er glad for å få Staurset på laget: - Hans erfaringsbakgrunn er meget relevant for Goodtechs virksomhetsområder. Hans interesse og erfaring innen teknikk og teknologi, sammen med bred ledererfaring skaper et godt grunnlag for å videreutvikle Goodtechs markedspotensial etter restruktureringen av selskapet, sier Andersen. - Jeg ser fram til å ta fatt på å realisere Goodtechs mange muligheter og ressurser, sier Eric Staurset. Jeg er ydmyk til oppgaven for et selskap med en slik kompetanse, historie og solide prosjekter. Jeg gleder meg, sier han. Arve Teie har fungert som konsernsjef siden høsten 2014. Han har ledet en krevende omstilling av selskapet gjennom de siste 18 månedene, som har ført til det fokuserte selskapet Goodtech er i dag. Han takker nå av i Goodtech, men vil støtte ny konsernsjef i en overgangsperiode. Goodtech har en solid posisjon i prosess- og automasjonsmarkedet i Norden. Ordrereserven utgjør godt over 500 millioner kroner, etter at flere viktige kontrakter er vunnet.

Staurset har en Master of Science in Economics and Business Administration fra Universitetet i Aalborg, og managementstudier fra IMD og INSEAD.

Vidt Vidt utvalg utvalg av av strøm/spenningstrafoer strøm/spenningstrafoer og måleromkoblere. og måleromkoblere. Stort Stort lager, lager, korte korte leveringstider og høy kompetanse. leveringstider og høy kompetanse.

Har du hakkespettproblemer? Vi har løsningen!

IFOAM. I-POLE.

30-års erfaring, patentert i USA. Produktfordeler: – 100% miljø og brukervennlig. – Reparerer bestående trestolpe. – Forhindrer nye angrep i trestolpen ved hjelp av FEROMONER – Sveller 2:1 – Stolpen får tilbake sin styrke. – Kan brukes året rundt. – Produkter mot mus, rotter, maur m.m. Metering Metering AS AS Web: Web: metering.as metering.as Mail: Mail: Info@metering.as Info@metering.as Tlf: +47 Tlf: +47 51462600 51462600 54 • Volt 4-2016

Penger tilbake garanti! Mob:+47 95235563 E-mail: post@liveworkconsult.no Web: www.liveworkconsult.no

AMO Kraftkabel AB er Skandinavias eneste produsent av liner for sikker og pålitelig leveringskvalitet. Våre produkters spenningsområde dekker fra 1 kV- 420 kV. Foruten våre egenproduserte liner og kabler, har vi bygget opp en produkt portefølje med utvalgte leverandører. Vår ambisjon er å tilby komplette løsninger til energibransjen CEO – Einar Karlsen har de siste 20 årene frem til 2011 vært ansatt hos ledende produsenter i forskjellige lederstillinger.

Med bred bakgrunn i over 40 år i energibransjen står vi rustet for utfordringer og innovative løsninger. einar.karlsen@amokabel.no //+47 948 30 003

Salgssjef – Oddbjørn Svendsen har stor kompetanse på forespørsler - tilbud - ordre , samt daglige kundekontakt.

Han har tidligere jobbet hos elektrogrossist og har 30 års erfaring med energi som spesialfelt.

oddbjorn.svendsen@amokabel.com //+47 450 71 440

Prosjekt/Produkt sjef – Tore Johansen har over 30 års produkt-kompetanse både fra produsent og leverandør, samt

erfaring på logistikk i fra elektrogrossister. Tore er lokalisert på Sortland og vil bistå med kundeoppfølging og prosjekter.

tore.johansen@amokabel.com //+47 906 40 365

AMO Kraftkabel AB

www.amokabel.com

BLL/BLX – Blank line-EX-D hengeledning – Kopperline-FX kabel

Våre produsenter og leverandører til amo kraftkabel AS Norge Dalian Coreal FUX Saprem Valmont Shakespeare AMO Pole BezPol T.E.M.A/Norsk Import Espedalen

www.tcipower.com www.coreal.com.tr www.fux.hu www.saprem.com www.valmont.com www.skp-cs.com www.ecopole.no www.bezpol.pol www.temaitaly.it www.espedalen.as

amo kraftkabel AS P.O. Box 2124, 3255 Larvik Fritzoe Brygge 9A, 3264 Larvik, Norge +47 94 83 00 03//post@amokabel.no

www.amokabel.no

Kompositt isolatorer-glass-komplette 132 kV tilbehør systempakker Blank line-Legerte liner-OPGW liner/systempakker-Bardun wire Fettede liner-Legerte liner-Bardun wire - Kjøreledning jernbane Spiralarmaturer / OPGW utstyr/systempakker Koniske stålstolper 24-420 kV Komposittstolper 132 kV Komposittstolper 1-24 kV Galv.materiell 1-132 kV Maskiner og verktøy Bardunanvisere

Eaton med grønn profil Eaton kjøpte for en del år tilbake nederlandske Holec, en bryterprodusent som gjennom 40 år har hatt en grønn profil med sine luftisolerte anlegg. Først nå merker Eaton for alvor at interessen for SF6gassfrie mellomspenningsbryteranlegg opp til 24 kV har blitt større. Og skal vi tro produsenten, har disse anleggene flere fordeler enn bare miljøaspektet.

Per Anders Løkke, salgsdirektør OEM og Fredric Carlsson, salgssjef for elkraft i Eaton.

– Det vi opplever nå, er et høyere miljøfokus blant nettselskapene i Norge, og man snakker litt moderne om «det grønne skiftet». Bryteranleggene er det letteste for et e-verk å skifte ut for å bli C02-vennlige. De har skiftet ut alt annet: PCB i kondensatorbatterier og transformatorer, kreosotstolper, og alt har blitt halogenfritt. Nå er det bare mellomspenningbryteanlegg som gjenstår. Og dette kan man skifte på dagen, for teknikken finnes, og størrelsen er den samme eller mindre, sier Fredric Carlsson, som er Eatons salgssjef for elkraft. Mange tenker nok at de luftisolerte anleggene tar større plass, for de gamle gjorde dette. – Anlegget vi har i dag, er også isolert med epoxy, så vi bygger det like kompakt som SF6-anleggene, med cellebredde på 35 centimeter. Så det argumentet finnes ikke lenger, og prisen er omtrent den samme, forteller han. 56 • Volt 4-2016

Carlsson forteller at et tradisjonelt bryteranlegg med kabel inn, kabel ut og transformatorcelle, inneholder 3,5 kg med SF6-gass, som tilsvarer 80 000 kg mulige C02-utslipp. Gassen skal ikke ut, men det skjer likevel en naturlig lekkasje. Norske e-verk installerer rundt 2000 slike anlegg i året. – De kan skifte til gassfrie, og da har de null C02-påvirkning, og så vet de, at om 40 år når anlegget skal avhendes, så har de ingen kostnad når anlegget er luftisolert, for det inneholder bare materiale som kan gjenvinnes eller er miljøtilpasset. Men om de skal levere tilbake et SF6-anlegg, så aner de ikke i dag hva dette vil koste. Allerede i dag er det klassifisert som miljøfarlig avfall, sier han. I juni 2020 skal EU ta en beslutning på hvordan man skal håndtere SF6-gass. Mye tyder at man kommer til å forby det. Denne typen gass er allerede

forbudt i andre produkter, som tennisballer, vinduer og bildekk. Det er kun i bryteranlegg og som dekkgass i smelteverk det fortsatt er lov. Per Anders Løkke har holdt på med dette lenge, og er salgsdirektør OEM i Eaton. Han bekrefter at det er et skifte på gang i Norge, og at interessen har blitt mye større. – Vi får mange flere henvendelser på løsningene våre. Vi har jobbet med dette lenge, og har klart å få budskapet tydeligere frem. Det er en del energiverk som ønsker en grønn profil, og derfor ser på dette som en mulighet til å markere seg litt, sier han. – Vi har jo hatt kunder hele tiden, men nå ser det ut til å løsne. Vi ser også interesse fra andre enn e-verkene, som Statens vegvesen, Jernbaneverket og den typen aktører. Jernbaneverket har for eksempel en teknisk anbefaling hvor de har beskrevet at de ikke ønsker SF6-gass i anleggene, og at det

må dokumenteres og kostnadsberegnes dersom man skal bruke slike løsninger. Samtidig har det kommet et nytt REN-blad, med en ny anbefaling til en forskrift rundt løsninger i tuneller. Man anbefaler ikke SF6-gass i tuneller, fortsetter Løkke. Siden Eatons anlegg ikke har SF6-gassen som isolasjon, har de gjort designen mer avansert. Dette gir i følge Fredric Carlsson også andre fordeler. – Anlegget er vedlikeholdsfritt i 40 år, og samtidig er det klassifisert som anlegg som kan stå i støvete områder, og som kan stå nærmere enn 20 km fra saltvann. Dette er fordeler som kommer i tillegg til miljøaspektet. I våre anlegg er det også noe vi kaller for synlig brudd, som gjør at vi se at anlegget er fraskilt og jordet, ikke bare en indikasjon. Der er vi også unike, sier salgssjefen. Eatons luftisolerte mellomspenningsbryteranlegg blir å se på Eliaden. ■

Nye produkter

Weidmüller PRO DCDC 24VDC

Weidmüller PROmax serie overtar for PRO-M serie Weidmüllers nye PROmax serie svitsjet strømforsyninger -en verdig arvtager til PRO-M. PRO-M har siden lansering tidlig 2009 vist seg som en særdeles pålitelig strømforsyning og har vært en stor suksess, spesielt innen det maritime markedet. PROmax som ble lansert desember 2014 har vist seg å være et enda bedre alternativ for våre kunder enn forgjengeren PRO-M.

Ny og mer kompakt serie med 24 DC/DC omformer fra Weidmüller overtar for PRO-M DC/DC som fases ut 15. juni 2016. Weidmüllers nye PRO DCDC serie har over gjennomsnittet ytelse og gir deg mulighet til å forbedre 24VDC tilførsel ved: • Galvanisk skille 24VDC, med dette unngår en jordstrømsløyfer. • Stabiliserer ustabil 24VDC spenning. • Re-genererer og gir stabil 24VDC utspenning, f.eks. vil PRO DCDC etter lange kabelstrekk, kompensere for spenningstap og gi ut konstant 24VDC med en inn-spenning mellom 14 og 32VDC. • Tre varianter: 5A, 10A og 20A • Smalt design med mulighet for montering inntil hverandre gir plassbesparelse • Kraftfull med kontinuerlig ut-effekt på 120 % opptil 45°C og «boost» på 600 % i 16 ms. • Inngangsspenning: 14…32 V DC • Utgangsspenning justerbar: 22.5…29.5 V • Robust metallfot mot sjokk og vibrasjon • Opptil 5 stk. i parallell uten bruk av diodemodul • Tydelig statusindikasjon for inn- og utgang via 2 LED • Monitorering av inn- og utgang via 3 transistor-utganger • MTBF > 1.000.000 timer • -25°C...70°C • GL godkjent www.jfknudtzen.no, tlf. 66 98 33 50

Nye energi-/forbruksmålere Carlo Gavazzi lanserer nye modulære energi-/forbruksmålere med bakgrunnsbelyst «touch tech display». Disse leveres i utførelser for direkte måling 1-fase maks. henholdsvis 45A eller 100A, eller 3-fase maks. 65A. I tillegg til måling og indikering av energiforbruk kWh, har alle utførelser også måling og indikering av alle relevante parametere som strøm, spenning, aktiv effekt, reaktiv effekt, cos.ϕ, osv. Målerserien leveres alternativt med pulsutgang, RS485 Modbus eller Mbus. www.gavazzi.no, tlf. 35 93 08 00 58 • Volt 4-2016

Mer effekt, mindre størrelse og med mulighet for plassering inntil hverandre gir plassbesparelse samt et robust design hvor alle varianter leveres med metalfot gjør at håndtere selv de mest krevende oppgaver. • Ekstern monitorering via status relè (1 CO) • Smalt design, 32-140 mm • MTBF > 500.000 timer • Temperaturområde - 25ºC....+70ºC - Oppstart ned til -40ºC • 16 varianter dekker et bredt spekter av applikasjoner - 1-fas: - 24V: 3...40A - 5V: 14A - 12V 6...10A - 48V: 5...20A - 3-fas: - 24V 5...40A • Inngangsspenning: - 1-fase 85...277 V AC/80...370 V DC - 3-fase 3 x 320...3 x 575 V AC / 2 x 575 V AC / 450...800 V DC • Parallell og seriell tilkobling • Installasjonsmanual via QR kode • Status LED - 2 farget • Godkjenninger: ULus, cURus, TÜV, CE, CCC, SEMI F47, GL (EMC1), Class1 Div2, RCM, Gost • Metallskinne feste gir stor robusthet mot sjokk og vibrasjon • Effektfull 120% kontinuerlig opp til 45ºC - Over 45ºC 120% i min. 1 min - 150% i minimum 4s - 300% i minimum 2ms

www.jfknudtzen.no, tlf. 66 98 33 50

Hvilke verdier har du behov å sikre?

SATEMA’s Dobbeltveggede Aluminiumsskap er nå typetestet iht EN 62208 og dette dokumenterer at vi har et av markedets mest hardføre aluminiumsskap. Vår aluminiumsskapserie passer perfekt som veilysskap og signalskap! Kontakt oss ved deres neste prosjekt. www.satema.no

Isolasjonstesting = 5, 10, 15kV isolasjonstestere i MIT/S1-seriene Automatisert kappetest for TSLF høyspentkabler •

iht. REN-blad 9113 på enkelte modeller 10TΩ (5kV), 20TΩ (10kV), 40TΩ (15kV) • Drives fra innebygd Li-ion batteri eller nettspenning • • Testspenningen fra 100V til 5kV / 10kV / 15kV Maks teststrøm/støyimmunitet 3mA • • Analysetester som PI- SV-, DAR-, DD- og rampetest Viser lekkasjestrøm og kapasitans • • Voltmeterfunksjon – måler spenning 30 - 660V Minnefunksjon for lagring/utskrift av testrapporter • • Kompakt og robust, IP65/IP54 CAT IV 600V • Måleområde:

MED ERFARING FRA 1968 – ISO 9001 SERTIFISERT

Tlf.: 33 16 50 20

Skreppestadveien 24, 3261 LARVIK

Fax: 33 16 50 45

info@tormatic.no

www.tormatic.no

Nye produkter

Hioki AC strømtang med sann RMS

Hioki lanserer AC strømtang 3280-20F (med sann RMS-måling) og AC tang Set 3280-90F, som inkluderer den nye AC fleksible strømsensoren CT6280, som ble lansert tidligere i år. Den nye Hioki 3280-20F utfører sann RMS AC måling, slik at det å måle kurveformer som er forvrengt på grunn av enheter utstyrt med inverter eller switching av strømforsyninger kan gjøres sikkert og nøyaktig. 1. Sann RMS måling for å muliggjøre nøyaktig måling av strøm, selv når kurveformen er forvrengt Det finnes to metoder for å måle vekselstrøm: middelverdi metoden og den sanne RMS-metoden. Begge metodene kan måle strøm som har form av en forvrengningsfri sinuskurve, men gjennomsnittsverdi metoden egner seg ikke til nøyaktig måling når kurveformen er forvrengt på grunn av bruk av inverter-utstyrte enheter eller switching av strømforsyninger. En strømtang med sann RMS er nødvendig for å måle strøm under slike forhold. Siden 3280-20F støtter sann RMS måling, kan den måle strøm selv når kurveformen er forvrengt. 2. Drift under et bredere spekter av forhold, takket 60 • Volt 4-2016

være en utvidet driftstemperaturområde Den 328020F har en utvidet driftstemperaturområde. Mens tidligere produkter hadde en driftstemperaturområde fra 0° C til 40° C, har 3280-20F utvalg blitt utvidet til -25° C til 65° C. Som et resultat, kan instrumentet benyttes i en rekke applikasjoner, fra kalde områder med temperaturer under frysepunktet til områder med ekstrem varme som overstiger 40° C. 3. Enkel måling av sammenfiltrede ledninger når den brukes med en fleksibel strømsensor Fordelingstavler har blitt mindre de siste årene, og mange teknikere finner til stadighet flokete ledninger. Som et resultat av dette, blir det vanskelig å måle ledninger med lav profil, kjeve-type klemme (strømtang) som vanligvis ble brukt i tidligere produkter. For å løse dette problemet har Hioki utviklet en AC fleksibel strøm Sensor CT6280 som et alternativ. Den CT6280 fleksible design gjør det mulig å feste sensoren på steder hvor målingen med en stiv kjeve ikke ville være mulig. I tillegg har små tverrsnittsdiameter av CT6280 er kabelen, som på 5 mm er tynnere enn for konkurrerende produkter, gjør det lett å feste i målestedene hvor ledningene er floket sammen.

www.ikm.no, tlf 33 16 57 38

Fluke 1660-serien installasjonstestere

Auto Test gjør 5 nødvendige installasjonstester i en sekvens, inkludert valgbar Type A, AC & RCD autotest, og sikrer etterlevelse av NEK 400. Det reduserer antallet manuelle tilkoblinger, reduserer muligheten for å gjøre feil og reduserer testtiden med inntil 40 % ift. tidligere Fluke-modeller. Fluke 1664 FC installasjonstester er den eneste installasjonstesteren med forhåndstest av isolasjon, som advarer deg om potensielt alvorlige og kostbare feil. Hvis testeren registrerer at apparater er koblet til systemet mens det

testes, vil den stoppe isolasjonstesten og gi en synlig og hørbar advarsel. Skylagring lar deg hente lagrede resultater enten du er på kontoret eller i felten, for å ta beslutninger i sanntid. Fluke Connect bruker radioaktiverte testverktøy og en mobilapp til å overføre målinger rett fra felten til et sikret skylager der gruppemedlemmene kan få tilgang til dem. I tillegg kan du importere dataene til Fluke FVF for å behandle og generere rapporter. www.ikm.no, tlf 33 16 57 38

Fluke 279 FC multimeter med IR-kamera Første testverktøyet som integrerer et fullfunksjons sann RMS digitalt multimeter (DMM) med et termografikamera i én enhet. Fluke 279 FC gjør at teknikere raskt og trygt kan sjekke «hot spots» i sikringer, ledninger, isolasjon, kontakter, skjøter, og brytere med bilde og deretter feilsøke og analysere problemer med DMM. Multimeteret har 15 elektriske målefunksjoner inkludert AC/ DC spenning, motstand, kontinuitet, kapasitans, diodetest, min/ maks, og frekvens. Den valgfrie iFlex klemmen kan vikles rundt ledere og ledninger i vanskelige områder og utvider sin

måleevne til å inkludere AC strøm opp til 2500 A. Den 3,5 tommers (8,89 cm) full-farge LCD-skjerm gjør det enkelt med en klar visning av bilder. Rapporter kan lages og deles rett fra arbeidsplassen via e-post og samarbeide i sanntid med andre kolleger med ShareLive videosamtaler, noe som øker produktiviteten i felten. Instrumentet holder sikkerhetskategori CAT III 1000 V/CAT IV 600 V og har et oppladbart lithium-ion batteri som varer opptil en hel arbeidsdag (10+ timer) under normale forhold. www.ikm.no, tlf 33 16 57 38

DEHN‘s Arbeidsbeskyttelse RIBE® Electrical Fittings

COMPETENCE IN CONDUCTOR FITTINGS

Sikkerhet levert fra DEHN for arbeid på elektrisk utstyr - Jording- og kortslutningsapparater - Betjeningsstenger - Spenningsdetektor / spenningsprøver - Faselikhetstester / fasetester - Beskyttelses plater - Personlig verneutstyr - Lysbuevern - Rengjøringssett for arbeid under spenning (AUS) - Elektriske rutinetester for AUS utstyr

Live Work Consult AS

www.neckselectric.com E-mail: post@necks.no Mobile: +47 945 22 475

Skoleveien 6, 1860 Trøgstad Tel.: 0047 952 35 563 E-mail: post@liveworkconsult.no Web: www.liveworkconsult.no

61 Master_Arbeitsschutz allgemein_2014_90x270_wm_N.indd 1

20.10.2014 16:22:23

MESSER/KONFERANSER Mai – november 2016 31. mai - 1. juni 2016 – Årsmøte DEFO Røros, www.defo.no/arsmote/

13. – 15. september 2016 – ENERGETAB Bielsko-Biala, Polen, www.energetab.com

31. mai – 2. juni 2016 – ELIADEN Norges Varemesse, Lillestrøm, www.eliaden.no

14. - 16. september 2016 – World Nuclear Association, Symposium 2016, London, UK, www.world-nuclear.org/Press-and-Events/

15. – 16. juni 2016 – Energy Storage Update USA Hilton, San Diego Mission Valley www.energystorageupdate.com/usa/ 20. – 24. juni 2016 – EU PVSEC 32nd European PV Solar Energy Conference and Exhibition, ICM – International Congress Center Munich, www.photovoltaic-conference.com 10. - 14. juli 2016 – SOLAR 2016 will be held in conjunction with Intersolar North America at the Intercontinental Hotel in San Francisco, CA, www.ases.org/solar-2016/

27. – 30. september 2016 – WindEnergy Hamburg, www.windenergyhamburg.com 9. - 13. oktober 2016 – 23rd World Energy Council Istanbul, www.wec2016istanbul.org.tr 9. - 10. november 2016 – REN Teknisk konferanse Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, www.ren.no 15. – 17. november 2016 – European Utility Week. Barcelona, Spain, www.european-utility-week.com

NR. 1 innen kabelpåvisningsinstrumenter!

31. mai til 2. juni på Norges Varemesse. Besøk oss på Stand E01-16 Besøk oss på stand nr. C 03 - 04

62 • Volt 4-2016

www.megger.no Tlf. 22 28 00 40

Det meste til E-verk nett, og noe til jernbane

www.el-tjeneste.no

Returadresse: Volt Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo

Norsk produksjon av statorviklinger I våre moderne verkstedlokaler i Fredrikstad, Østfold, produserer vi viklinger til generatorer. Produksjonen er fleksibel, rask, av høy kvalitet og basert på Resin Rich isolasjonsteknologi. Vår lokale kompe tanse er tilgjengelig for alle viklingsrelaterte behov, fra mindre reparasjoner til komplette leveranser av nytt.

Montasje utføres med kvalifiserte fag arbeidere. Voith Hydro Sarpsborg AS Postboks 35, 1650 Sellebakk Tlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97 Mobil: 975 79 985 Stig A. Lauritzen stig.lauritzen@voith.com