Issuu on Google+

www.voltmag.no

September 2007 • nr.2/3 • 4 årgang

kraftproduksjon • energiteknikk elektro • elektroteknikk • automatisering

”Nye Statoil” - et kraftsentrum for ny energi og ny teknologi Les også: Kraftkrisen i Midt-Norge, kommer ikke utenom gasskraftverk, Har spart 1 TWh i Oslo, Nye krafttak innen bærekraftig energi, ”Peak oil” mellom 2008 og 2013, Quo vadis elsikkerhet?, Automatisering: Måleprinsipper


Exhibition & Conference 17 – 19 October 2007 EXPO XXI, Warsaw, Poland

www.cepowershow.com

Piotr Grzegorz Wozniak ´ Honorary Patronage, Ministry Of Economy, Poland

Partnerzy medialni Oficjalne publikacje

Reklamy

The Central European Show has been established to bring together a diverse range of organisations and individuals. The three day exhibition and conference will allow power industry professionals, investors/power producers and government officials from all sectors of the power industry to meet and discover new ideas, make new connections, and most importantly advance the thinking for today’s fast moving power market.

Fossil, nuclear and renewable power will be represented in Poland’s premier exhibition and conference centre – EXPO XXI Warsaw International

Register online NOW for FREE ENTRY to the exhibition and for your EARLY BIRD DISCOUNT for the conference!

www.cepowershow.com

Exhibition Space Still Available for More Details Contact: Tim Price: +44 (0)20 8269 7822 tprice@wilmington.co.uk Linda Dunkley: +44 (0)20 8269 7812 ldunkley@wilmington.co.uk


Kjernekraften kommer

s.6-7 ”Nye Statoil” - et kraftsentrum for ny energi og ny teknologi

Selskapene Shell og Statoil har svidd av 400 millioner kroner på en studie rundt CO2 rensing på Tjeldbergodden uten resultat, og studien ble avsluttet her tidligere i sommer. Kjernekraft er i dag det eneste alternativet som kan levere store mengder CO2-fri kraft til stabile og konkurransedyktige priser. Sammenlignet med konvensjonell kull- og gasskraft uten CO2-håndtering er ny kjernekraft i dag konkurransedyktig. I USA planlegges en omfattende utbygging av kjernekraft etter en bred tilrettelegging fra myndighetenes side. I Europa utgjør kjernekraften med sine 205 reaktorer ca 50% av kraftproduksjonen. Sverige investerer betydelige beløp i oppgradering av sine kjernekraftverk for å øke produksjonskapasiteten med 1 300 MWe eller rundt 15%. Tidligere statsminister i Storbritannia Tony Blairs vitenskapsrådgiver Sir David King mener at kjernekraften bør dekke ca 30% av energibehovet. Derfor bør det tas sikte på å bygge opp til 20 nye store kjernekraftverk. Her har fransk/tysk kjernekraftindustri allerede tatt sikte på å komme i førersetet. I Norge dekkes deler av kraftunderskuddet ved import av finsk, russisk og svensk kjernekraft. Årsproduksjonen av vannkraft i Norge er omtrent 125 TWh (milliarder kilowatt-timer). I Finland bygges nå et kjernekraftverk, hvor en dampturbin og én generator kan produsere hele 1 600 MW (1,6 millioner kilowatt) og ca 13 TWh, mer enn 10% av hele Norges produksjon. Neste år nærmere bestemt 18. – 23. mai arrangeres det 34 EHPG møte i regi av OECDs Halden Reaktor Prosjekt på hotell Alexandra i Loen, samtidig som OECDs Halden Reaktor Prosjektet er femti år neste år. Da er det bare å legge arrangementet inn i almanakken, for kjernekraft er kommet for å bli.

s.10-11 Kraftkrisen i MidtNorge, kommer ikke utenom gasskraftverk

Tor Bergersen

www.voltmag.no Nr. 2/3, 2007. 4. årgang ISSN - 1503-8246 Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 67 55 95 55 Mobiltelefon: 92 02 40 32 Mobilfaks: 92 17 21 20 Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 90 16 03 07 Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 92 61 78 50

s.24-25 ”Peak oil” mellom 2008 og 2013

s.8 Hydrogen framtidens energibærer? s.1213 Energibunt med glede som drivkraft s.1415 PA-2007 og E07 s.16 Melbye gruppen 100 år: Sikter mot 1 milliard i omsetning i 2010 s.2021 Vil gi finske Vaasa Engineering vekst i Norge s.22 Nye krafttak innen bærekraftig energi s.24-25 ”Peak oil” mellom 2008 og 2013 s.26 Flere satellitter å måle fra s.28-29 Refleksjoner og spørsmål fra sivilingeniør Fridtjov Løvmo: Quo vadis elsikkerhet? s.30-31 Nyutvikling av transformatorer s.32 Fra Rognan til Canada s.32 Forsterker langvarig samarbeid s.34-37 Måleprinsipper s.38-39 Fornybar og annen energi s.40-45 Nye produkter s.46 Nytt fra bransjen

Spesialmedarbeidere Terje Høyland Oddvar Lind Magne Skåltveit Rolf Solheim

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no

Utgiver Publitech AS Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: 67 55 95 55 Telefaks: 67 55 95 56 Epost: post@voltmag.no

Trykk Hestholms Trykkeri AS

Forside: Sleipner, foto: Dag Myrestrand/ Statoil Neste utgave Uke 43, 2007 Annonsematr. til V4-07 Matr. frist 12. oktober

Form SidepåSide

Copyright Volt Medium. Forbud mot ettertrykk.

Abonnement Årsabonnement kr 485,Norden kr 495,-. Europa 515,-. Andre verdensdeler 550,Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Gassnett AS

Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: www.sefkontakt.no

Per Ivar Wethe, IFE

Norsk Solenergiforening url: www.solenergi.no

Terje Finsrud, Advokat

Terje Thomassen, NTP

Yngve Aabø, Troll Power AS

Tema: 2VK, belysning, skipselektro og kraftkabler

5


”Nye Statoil”

- et kraftsentrum for ny energ Det fusjonerte Hydro-Statoil blir en gigant innenfor olje og gass. Men det nye konsernet blir også et kraftsentrum for ny energi og ny teknologi, skal vi tro Ann-Elisabeth Serck-Hanssen som er direktør for resultatenheten Statoil Ny Energi med 20 ansatte, en ”promillestab” i Statoil-sammenheng. Spørsmålet er hvor store økonomiske ressurser ”Nye Statoil” vil bruke på fornybar energi og nye energiløsninger. Pengebingene er velfylte. Oddvar Lind

Nye Statoil kan kjøpe børsnoterte Vestas i lunsjpausen og bli verdens største produsent av vindturbiner. Både vind, sol og bioenergi er blitt ”mega-business” med en global vekst på 25-40 prosent i året. I flere land er etterspørselen etter vindmøller og solcellepaneler større enn tilbudet. Det er her RECs eventyrlige vekst kommer inn. Men det er plass til flere seriøse aktører på området.

Fem områder Direktør Ann-Elisabeth SerckHanssen i Statoil Ny Energi er optimist. Den 40 år gamle siviløkonomen er overbevist om at fusjonen mellom Hydro og Statoil vil gi synergieffekter og at det nye konsernet står foran en meget spennende utvikling. Serck-Hanssen har tidligere vært direktør for Statoils konsernstrategi og kjenner dermed selska-

Sol – og vindkraft vokser meget raskt, og en ny type solcellepaneler kan rulles ut på taket av bygninger. Noe å pr

Vi har store forventninger til satsingen på fornybar energi og nye energiløsninger i det fusjonerte Hydro-Statoil, sier Ann Elisabeth Serck-Hanssen som er direktør i resultatenheten Statoil Ny Energi.

6 • Volt 2/3-2007

pets prioriteringer godt. Hun er kjent som en pådriver og dyktig lagspiller. Avdelingen Ny Energi har nærmere 20 ansatte og er delt inn i fem områder: fornybar energi, energieffektivisering, hydrogen, CO2-verdikjeder og utvikling av CO2-kvoter. Alle områdene er viktige, og det kan i tillegg være andre områder Statoil vil satse på fremover, sier Serck-Hansen i en samtale. Det ligger i kortene at hennes avdeling vil utvikles raskt i årene framover. Andre toppledere i Statoil snakker om å bryte ”nye barrierer”.

Vind og bølgekraft Fra Hydro kommer vindkraft, bølgekraft, hydrogen og biodiesel når fusjonen er et faktum 3. kvartal 2007. I tillegg skal vi trekke veksler på kunnskapene og resultatene til hundrevis av kompetente forskere i Hydro og Statoil, understreker Serck-Hanssen. Hydro er en betydelig aktør på vindkraft i Norge med en potensiell portefølje på 4 TWh, delvis sammen med andre selskaper. Men hittil er bare et større vindkraftanlegg blitt realisert, Havøygavlen i Måsøy kommune. Hydro-ledelsen er misfornøyd


gi og ny teknologi masjoner eller på land uten slike formål, legger hun til. CO2-reduserende tiltak Statoil satser også på CO2-reduserende tiltak innenfor CDM og JI, dvs. Kyoto-mekanismene Clean Development Mechanism og Joint Implementation. Vi jobber med å etablere avtaler med bl.a. Algerie, Iran, Kina, Mexico og Russland, og vi har undertegnet avtaler for Russland. Her er investeringer fra lokale partnere viktig, sier SerckHansen. CDM og JI sammen med kjøp og salg av kvoter forventes å bli et stort marked internasjonalt. Vi regner med at dette markedet vil vokse raskt de nærmeste årene i tråd med Kyoto-avtalens målsettinger, repliserer hun. Norge har allerede to store globale aktører på dette området. Den norske Veritas (DnV) er verdens største selskap på godkjenning (validering) og sertifisering av CDM-prosjekter. Point Carbon er størst på analyser, informasjon og rådgivning innefor det globale ”karbonmarkedet”.

røve for Hydro-Statoil for å markere den nye satsingen på fornybar energi?

med ”feed in-tariffene” på 8 øre/ kWh for vindkraft fra statsselskapet Enova. Nye vindkraft-prosjekter er lagt på is inntil videre. Her bør staten ta noen grep som eier, forvalter og aktør på alle sider av bordet for å få situasjonen ut av dødvannet. Ledende på biodrivstoff Nye Statoil har ambisjoner om å være en ledende aktør på biodrivstoff i Norden. Vi har allerede et stort distribusjonsnett gjennom Statoil-stasjonene som kan brukes til biodrivstoff, sier Serck-Hanssen.

Alt tyder på at dette markedet vil vokse raskt framover. Det viser utviklingen i Sverige den siste tiden. Statoil er kommet i gang med biodrivstoff i Sverige og Danmark, og Norge vil følge etter. Statoil er i tillegg en mellomstor aktør på pellets i Norden. Dette er også et marked i vekst, forteller hun. Hydro har satt i gang et samarbeidsprosjekt med Norske Skog med henblikk på produksjon av ”2-generasjons biodiesel”, en ny og mer miljøvennlig biodiesel der hele planten blir brukt. Prosjektet er i startfasen.

CO2-håndtering viktig Serck-Hanssen mener at CO2håndtering vil bli viktig framover, både som klimatiltak og forretningsområde av stor betydning. Statoil er en foregangsbedrift og storaktør på CO2-håndtering og CO2-fangst. Dette er et viktig satsingsområde, både kommersielt og forskningsmessig, bekrefter hun. Statoil har et bredt internasjonalt samarbeid på området, blant annet med EU og USA. CO2gassen kan brukes som trykkstøtte for å øke utvinningen av olje, og CO2 kan lagres i geologiske for-

Vekst for CHP Serck-Hanssen viser til at det vil skje veldig mye på energieffektivisering og CHP-anlegg (kogenanlegg) dvs. combined heat and power-anlegg, framover. Det viser bl.a. utspillene fra EU og IEA den siste tiden. For Statoil er dette et viktig utviklingsområde, og konsernet tilbyr i dag småskala CPH-anlegg i land som Tyskland, Storbritannia og Danmark. CPH-anleggene bruker olje og gass, og de produserer 10-20 kilowatt strøm og 20-40 kW varme. Fornybar energi kan også benyttes. Målgruppene er kontorbygg, skoler, sykehus, hoteller, gårdsbruk, boligblokker etc. Det er snakk om meget energieffektive løsninger. Vi har solgt flere hundre slike anlegg, men det er bare begynnelsen, påpeker hun. CPH-anleggene er modulbasert og kan seriekobles etter behov. De vil bidra til å styrke graden av selvforsyning for kraft og varme og samtidig avlaste strømnettet. Om noen år kan diesel og gass bli erstattet med alternative energikilder som drivstoff i CPH-anleggene, sier hun til slutt. 7


Hydrogen framtidens energibærer? Mye tyder på at hydrogen blir en viktig energibærer i framtiden. Vi jobber for å fremskaffe CO2nøytral hydrogen. Både Statoil og Hydro produserer hydrogen i sine anlegg, sier Serck-Hanssen. Hydro har lang erfaring med hydrogen i sine prosesser, samt en del kommersielle produkter på området. Globalt kommer 90 prosent av hydrogenet fra gass. En viktig utfordring blir å fremstille hydrogen uten at det bidrar til

drivhuseffekten. Vi har en rekke demonstrasjons -og forskningsprosjekter gående, og neste år vil ”hydrogenveien” mellom Stavanger og Oslo åpnes. Den skal forlenges til kontinentet noen år seinere. I Trondheim får vi et hydrogenforskningssenter –Hytrec – basert på et samarbeid mellom Statoil, Statkraft og Det norske Veritas. Det har vi store forventninger til, sier SerckHansen til slutt. Blant fagfolk har hydrogen og

brenselceller både tilhengere og motstandere. Hydrogen er framtiden, sier ofte tilhengerne og mener at

hydrogen kan bidra til å skape et ”karbonfritt” samfunn. Ja, hydrogen er framtiden, og slik vil det alltid være, sier skeptikerne.

Reiser ”karbon-nøytralt” Unge Statoil-ansatte viser veien på klimaområdet. De har gjennom tiltaket ”Energy” etablert et system for ”karbonnøytrale” reiser. Det innebærer at Statoil som første selskap i Norge kjøper CO2-kvoter når

de ansatte reiser. Kostnad: 10 millioner kroner i året, betalt til Verdens karbonfornd, CDCF. Det omfatter også CO2-utslipp fra oppvarming og kjøling av Statoils bygninger. Ingen høy pris, med andre ord.

Bølgekraft og vindkraft til havs Hydro har investert i flere nye prosjekter som vil få betydning for energisatsingen i det fusjonerte Hydro-Statoil. Hydro har blant annet investert i selskapet Ocean Power Delivery som skal bygge

8 • Volt 2/3-2007

verdens første kommersielle bølgekraftverk utenfor kysten av Portugal. Hydro-ledelsen har også stor tro på forskningsprosjektet Hywind som er et nytt konsept for flytende vindmøller. De er

basert på flytende konstruksjoner, slik man kjenner dem fra oljevirksomheten i Nordsjøen. Blir Hywind-prosjektet økonomisk interessant, kan det få stor betydning. Europa tørster etter mer fornybar energi, og

Nordsjøen og norskekysten har noen av Europas beste vindressurser. Det hører med til historien at det er økende motstand mot nye vindkraftparker i flere kommuner langs norskekysten.


Årets største møteplass for automatisering og elektronikk 9.–11. oktober

Industrial Electronics Exhibition

9. – 11. October 2007 Norges Varemesse, Lillestrøm

www.pa-messen.no Foto: Yara

www.e07.no


Kraftkrisen i Midt-Norge

Kommer ikke utenom Skal vi sikre kraftforsyningen i Midt-Norge kommer vi ikke utenom gasskraftverk, og de bør bygges i dag –når behovet er her – og så får co2 rensingen komme senere - mener stortingsrepresentant Børge Brende (H). Nestlederen i energiog miljøkomiteen anser også kabler og fornybar energi som betraktelig bedre løsninger enn Regjeringens alternativ med sterkt forurensende mobile gasskraftverk og skjemmende kraftlinjer gjennom storslåtte naturlandskap på Vestlandet. Terje Høiland

Vi har mye vakker natur her i landet – ikke minst på Vestlandet med sine fjorder og fjell. I økende grad opplever vi at turister fra andre land kommer hit til landet for å oppleve vår storslåtte natur. Vi kan neppe konkurrere med andre land verken hva gjelder prisnivå, historiske minnesmerker og bygninger eller soltimer. Men når det gjelder naturopplevelser og rekreasjon ligger vi i verdenstoppen. Vi må derfor ta vare på våre naturperler. Særlig har dette blitt aktualisert gjennom spørsmålet om kabling av den nye kraftlinjen fra Fardal i Sogn til Ørskog på Sunnmøre. En kraftlinje med mer enn 40 meter høye master gjennom noe av vår mest storslåtte natur har forståelig nok vakt reaksjoner, sier den tidligere miljøvernministeren og tilføyer:

Stortingsrepresentant Børge Brende (H) ønsker andre energiløsninger enn skjemmende kraftledninger i Midt-Norge.

10 • Volt 2/3-2007

Behovet for kraftlinjen skyldes først og fremst at det ikke er blitt bygget ut nok kraftproduksjon i Møre og Romsdal og i Trøndelag til å håndtere det økende kraftbehovet fra industrien i området de kommende årene. Høyres syn er at denne situasjonen burde bli løst gjennom økt kraftproduksjon i Midt-Norge. Det ville vært bedre økonomisk, og når man ser på konsekvensene i form av kraftlinjer gjennom vår fantastiske natur, så vil jeg også si at økt kraftproduksjon i MidtNorge også hadde vært den beste miljøløsningen. Nei til økt produksjon Men dessverre har den rødgrønne regjeringen sagt nei til prosjekter som kunne gitt mer kraftproduksjon i Midt-Norge. Både ved å si nei til Statoils planlagte gasskraftverk på Tjeldbergodden med co2 rensing senere– og ved å komme med en så dårlig støttepakke for fornybar elektrisitet at nesten alle planlagte vindkraftutbyggingene i Trøndelag og langs kysten av Møre stanser opp, sier Brende. Når lokal utbygging ikke iverksettes, planlegger selvsagt Statnett – det er jobben deres – isteden fremføring av store og nye kraftlinjer. Det er planlagt kraftlinjer gjennom verdifulle naturlandskap i hele landet. Utbygging av sentralnettet for elektrisitet kommer i konflikt med mange interesser langs Hardangerfjorden, på Sunnmøre, Agder og i Sogn og Fjordane, bl.

Foto: Harald Pettersen, Statoil

a i nærheten av Nærøyfjorden og Geirangerfjorden som begge nylig ble innlemmet i FNs eksklusive verdensarvliste. Norges fjordlandskap har dermed både nasjonal og internasjonal interesse, noe som skulle tilsi ekstra vern av disse områdene. Turistnæringen, lokalbefolkningen, friluftsutøvere, hytteeiere og naturvernere er imot.

Bedre med kabel Det er riktig at det vil koste mer å legge disse linjene i kabel. Men vakker natur har faktisk også en verdi. Miljøinngrep har sin pris. Og det kan av og til koste noe å ta vare på vakker og uberørt natur. Det vet alle som har fått sin eiendom vernet. Men hvorfor skal bare berørte private grunneiere betale prisen for uberørt


m gasskraftverk selvsagt vært en mulighet for Regjeringen, som nå har 20 milliarder kroner ekstra til disposisjon hvert år på grunn av avkastningen på petroleumsfondet, å ha brukt disse pengene til fornuftige investeringer for å hindre unødvendige naturinngrep, hvis det hadde vært å foretrekke. I praksis vil nok også den økte nettleien eller bevilgningene fra Regjeringen bli mindre, da ekstrakostnadene ved kabel vil bli et spleiselag med industrien, påpeker Brende. Fornybar energi? Hvis man i Midt-Norge eller på Vestlandet kunne fått i gang den lokale energiproduksjonen, ny fornybar energi, hadde man selvsagt ikke hatt det samme presserende behovet for disse overføringslinjene. Men det virker jo ikke som det skjer noe på dette området. Nå skal vi forhåpentligvis inngå et klimaforlik, og et ufravikelig krav fra Høyres side vil være at vi må presse frem støtteordninger for ny fornybar energi som gjør at det blir utløst. Det vil, hvis vi lykkes med å presse Regjeringen til å innføre noe som er tilsvarende bra som grønne sertifikater ville vært, gi støtte til utløsning av fornybar energi, slik at det kan ta litt av presset bort fra disse ledningene.

natur? Hvis vi virkelig mener noe med å ta vare på vakker natur bør også storsamfunnet betale hva det koster. Så langt har fokuset fra myndighetenes side vært knyttet til kostnadene ved å kable, enten legge sjøkabel eller annen kabling. Men man burde også fokusere på nytten av å unngå landskapsinngrep ved å legge kablene i sjøen og i

bakken, og ikke bare på kostnadene. Selv om det er dyrere å kable enn å legge en linje i luftspenn, så koster det lite for storsamfunnet sammenlignet med verdien av å ta vare på vakker og uberørt natur for kommende generasjoner, understreker Brende. Han viser til at førsteamanuensis Ståle Navrud ved avdeling for

økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, med samfunnsøkonomi som spesialfelt, har gjort beregninger som viser at hver husstand i Norge vil måtte betale mellom 25 og 40 kroner pr. år i økt nettleie for å legge kabel og dermed bevare det verdifulle landskapet i Hardanger. - Alternativt kunne det jo

Gasskraft nødvendig Skal vi sikre kraftforsyningen i Midt-Norge kommer vi nok uansett ikke utenom gasskraftverk. Vi har tre gode gasskraftverkprosjekter i regionen: Industrikraft Midt-Norge sitt prosjekt på Skogn, Statoil sitt prosjekt på Tjeldbergodden og Industrikraft Møre sitt prosjekt på Fræna. Høyre mener at alle tre er gode prosjekter – også uten CO2håndtering fra dag en. Det bør være mulig å kunne bygge gasskraftverkene i dag – når behovet er her – og investere i CO2håndtering senere Det alternativet Regjeringen legger opp til, med sterkt forurensende mobile gasskraftverk og skjemmende kraftlinjer gjennom storslåtte naturlandskap på Vestlandet er definitivt den dårligste løsningen både for energi og miljø, fastslår Brende. 11


Energibunt med glede Smilet smitter til muntert glimt i øyet før Greta Bangsund lener seg frem og sier at det bare er å legge på en krone. Så snakker hun som fossene hun liker at vi tapper ren energi fra. Selv har hun glede som drivkraft, glede over jobben og menneskene hun møter i den. Vet du ikke hvem Greta Bangsund er, har du neppe hatt noe med energibransjen å gjøre. For der kjenner alle Greta. Og Greta kjenner alle. Som prosjektleder for kurs og konferanser i EBL Kompetanse får hun venner i alle lag, fra montører til direktører. Det sies at ingen andre i bransjen har så stort kontaktnett som meg. Men så har jeg jo også holdt på en stund med dette. Over 30 år. Er godt voksen som du skjønner! Over 60, utbryter den kompetente damen nesten forskrekket og forteller at hun etter sigende har et større tempo enn de fleste i sin alder. Kanskje fordi hun henter energi på daglige morgenturer og får god kraft fra givende møter med mennesker hun blir kjent med og glad i. Og når hun reiser rundt for å forberede og arrangere kurs og konferanser, er det slett ikke noe hinder å være sosial, utadvendt, sprudlende blid. Og talefør! Men de som kjenner Greta godt, vet å fortelle at hun også kan være riktig så bestemt og tøff når det gjelder. En nødvendig egenskap når hun skal selge inn jobber og få de involverte til å arbeide og samarbeide slik hun forventer. Kvinnenettverk Prosjektlederen nøler ikke lenge med å vise at det ikke er noe i veien med snakketøyet. Vi trenger ikke legge på en eneste krone før hun peker på en brosjyre om kvinnenettverkskonferansen med bilde av kronprinsesse MetteMarit og skravler fossende om at egentlig skulle Helga Pedersen åpnet konferansen, men måtte trekke seg. Og så spurte hun Petter Stordalen som også takket nei på grunn av styremøte, og hva skulle hun gjøre da? Ja, også er jeg jo litt sånn gær´n av meg, og i og med at vi hadde klima, lederskap og etikk som 12 • Volt 2/3-2007

tema, så tenkte jeg at kronprinsparet er jo interessert i miljø og klima og hvorfor ikke ringe Slottet. Og da fikk jeg vite at det var dårlig timet, for Slottet planlegger jo gjerne et halvt år og ett år i forkant, og da var det halvannen måned til vi skulle ha konferansen. Men send noe info, så får du svar om en uke, sa de. Og det fikk jeg. Om at Mette-Marit ikke kunne åpne konferansen fordi da måtte hun i følge etikette gå med en gang og det ville hun ikke, fordi hun syntes at programmet var så interessant! Og sånn ble det. Tenk deg oppstandelsen her på huset, da jeg fortalte at jeg hadde fått med Mette-Marit på konferansen, sier Greta begeistret. Her på huset er i Sørkedalsveien 10 på Majorstua, et lite steinkast fra Colosseum kino. Der holder datteren til, som hun sier: EBL Kompetanse. Neste år flytter hun inn i NHO sammen med moren, EBL (Energibedriftenes landsforening). Kraft- og elverksbransjens interesseorganisasjon har skiftet navn flere ganger i løpet av Gretas fartstid, men det har ikke påvirket jobben hennes. Og nå vil den energiske damen gjerne sprudle videre i vei om vellykket kvinnenettverkskonferanse: Jeg tok initiativ til å starte denne konferansen for fire år siden fordi jeg følte at det var behov for å synliggjøre kvinnene i bransjen og få dem opp og frem. Tankegangen nå var at det er en rød tråd mellom temaene. Det er en klar forbindelse mellom klima og moral og etikk, men det hjelper ikke med noe av dette hvis man ikke har et godt lederskap. Første dag hadde vi en introduksjon ved Alvhild Hedstein i Lavutslipputvalget. Hun beskrev klimakartet på en kjempefin måte og ble fint fulgt opp av Grete Hovelsrud fra Cicero. Så snakket

Elin Lerum Boasson fra Fridtjof Nansens Institutt om hvordan EU påvirker norsk energipolitikk, og kom med en direkte oppfordring til Mette-Marit som satt i salen: Hvorfor oppretter ikke kronprinsparet en miljøvernpris som står i deres navn. Og Mette-Marit sa etterpå at hun syntes de var en god ide som hun skulle ta med hjem til kronprinsen. Engasjert Mette-Marit Pressen fokuserte på mote, hva hun hadde på seg, men burde heller skrevet om hvor engasjert hun var. Mette-Marit var virkelig interessert. Hun noterte flittig og kommenterte underveis, sier Greta og hopper elegant over til tema lederskap med et begeistret lite rop: Ja! Grete Faremo!. Hun har fulgt bransjen nøye, vært olje- og energiminister og styreleder i Statnett, så hun vet hva hun snakker om. Jeg tror aldri jeg har hørt henne bedre, og det sa jeg til henne etterpå . Så hadde

vi en flott avslutning første dag. Carl Størmer holdt først foredrag om nettverk og teambygging i USA før han trommet sammen et jazzensemble og underholdt i halvannen time. Fantastisk! jubler Greta og nevner i fleng fra etikk-tema andre dag: spennende foredrag om global korrupsjon ved Tina Søreide fra Chr. Michelsens Institutt, Sven Mollekleiv, Veritas om nye varslingsregler og en opplagt Marit Breivik om beslutningsdyktige team på håndballbanen. Prosjektleder Bangsund trekker pusten, lener seg litt tilbake og hever øyenbrynene spørrende. Smiler igjen, og blir plutselig helt stille. Taleflommen stanser. Hun sier ikke et ord. Men det går ikke mange sekunder før den taleføre damen er i gang igjen. Ivrig gestikulerende, snakkesalig selvgående: Urettferdig omdømme Ja! Vi hadde jo et interessant


e som drivkraft

innspill fra Kristian Pladsen i EBL om bransjens omdømme. Ikke sant, når det blir dyr strøm, så får vi dårlig omdømme og blir veldig utsatt, og det er veldig urettferdig, sier Greta og understreker at dette er hennes personlige mening. – Når prisen blir høy, tjener kraft- og elverkene mye penger. Men de er jo 85 prosent kommunalt, inter-

gir utslipp og at pelleter ikke er så rene som det påstås når man tenker på hele prosessen med maskinhogst, frakt, lagring og tilberedning. - De kommer ikke akkurat fiks ferdig hjem til deg. Men det gjør jo strømmen, da! Det er en fryd å høre på engasjementet hennes, hun stiller seg ikke likegyldig til noe eller noen og i hvert fall ikke til mennesker hun møter land og strand rundt på kurs og konferanser. Foruten Kvinnenettverkskonferansen har hun tidligere i år arrangert HR-konferanse, Vinterkonferanse og Produksjonsteknisk konferanse (PTK).

Ren energi Greta Bangsund er stolt av jobben sin og bransjen hun representerer. Hun kan snakke seg lenge og varm om ren energi. – Vi bruker ingenting om igjen og om igjen, pleier jeg å si. Ikke sant, vi kjører dette vannet gjennom turbinen. Det går inn kaldt og kommer ut akkurat som det kom inn, og vi bruker ingenting på veien, vi bare lager strøm av det. Så det er jo en flott bransje, en ren bransje. Og kanskje den reneste energien vi klarer å lage. Og jeg føler at jeg er med i en veldig samfunnsnyttig bransje også. Vi hører at Norge stopper uten lastebiler. Jeg pleier å si at Norge stopper hvis vi drar ut kontakten. Strøm er vi helt avhengig av, sier Greta og fosser videre om kvoter og utslipp og at oljen i Nordsjøen forurenser mye, at vindmøller trenger strøm for å ha jevn drift, at gasskraftverk

Godt hjerte til PTK PTK har jeg et spesielt god hjerte til. Der møtes gutta fra Kraftverkene og dammene og ser dette som et godt faglig sosialt samlingspunkt årlig. Mange små og store utstillere har fulgt oss i alle år, og vi får en fin ramme til gjensidig nytte og glede. Jeg har inntrykk av at alle setter stor pris på den sosiale delen. Vi har to kvelder med festlig lag og god mat. Gutta fra anleggene kan prate fag hele natten og blir gjerne spandert på av representanter fra selskapene som stiller ut. Jeg føler at jeg har fått et godt og personlig forhold til alle, og det er en god følelse å ta med seg fra år til år, sier Greta som er mye på reisefot i jobben. – Jeg har reist veldig mye og vært i alle byer i Norge. Nei, nå juger jeg. Jeg har ikke vært i Narvik, men en jeg kjenner fra Narvik sier at jeg ikke har gått glipp av

så mye! Og så har jeg har vært på alle kraftverkene og dammene, da, sier Greta. Kjører motorbåt Men selve sommerferien er hellig og helt fri for flyplasser og hoteller. Da henter energibunten frem en annen og mer tilbaketrukket side. – Du vil kanskje ikke tro det. Men privat kan jeg være ganske sjenert og ha behov for en motvekt til det utadvendte og sosiale jeg får i jobben. Min mann som jeg har levd med i 33 år, er veldig rolig. Han har reist fra seg etter å ha seilt som chief på syv hav i 25 år! Så den eneste form for reise vi tar er i egen båt langs kysten. Og her er det ikke snakk om noen seilbåt. VI kjører båt. Når mannen min har jobbet så lenge som maskinist, må han høre at det durer skikkelig under dekk. Det holder liksom ikke med litt skvalping! Så vi har kost oss i en 32 fots motorbåt i sommer, sier Greta, med et strålende smil. Hvis du har hørt klokkeklare soprantoner blande seg med måkeskrik på fjorden, kan det ha vært henne. For Greta har sunget opera i flere år og fryder seg i hele kroppen når hun hever stemmen litt bare for seg selv og mannen sin. Men hun møter alltid kjentfolk på sine båtferder. Og når noen veiver blidt vinkende med hånden, vet hun at sannsynligheten er svært så stor for at vedkommende har et eller annet med kraftbransjen å gjøre. For der kjenner alle Greta. Og Greta kjenner alle.

Nå leverer Gylling ORBIS i Norge! • Digitale koblingsur

• Trappereleér

• Mekaniske koblingsur

• Termostater

• Astronomiske koblingsur

• Plug-in ur

• Fotocellebrytere • Bevegelsesmeldere Rudssletta 71, Pb. 103, 1309 Rud Tlf. 67 15 14 00. Fax 67 15 14 01 e-mail: gylling@gylling.no www.gylling.no

Gylling garanterer kvaliteten – Kontakt din lokale grossist!

• Timetellere • Nivåkontroll Deadline AS 8/07

Gylling Teknikk AS arbeider i dag med tre hovedsegmenter: Batterier til industri, nødlys, Forsvaret og start av kjøretøy. Elektromekanikk til grossister og industribedrifter. Sol- og vindenergi, komplette systemer leveres fra vårt eget datterselskap SUNWIND.

kommunalt eller statlig eiet. Det vil si at de pengene som tjenes inn stort sett går tilbake til samfunnet. Jeg mener, hvis en Røkke eller en Hagen tjener penger, er det greit. Men når kraftbransjen tjener penger er det ikke greit, fordi mor fryser. Det er veldig sårbart. Jeg synes det er urettferdig, for pengene forsvinner ikke ut til noen som bare blir enda rikere. Og politikerne kunne gjort noe med det hvis de ville. Men de vil jo ha inntekten. Det sies at det er et fritt marked, men det er ikke helt riktig. NVE regulerer og Stortinget bestemmer. Det er politikerstyrt, fastslår hun.

13


PA-messen 2007

Søkelys på gasskraft Arrangørene av PA-2007 forventer stor interesse for et variert og høyaktuelt seminarprogram og tror spesielt mange vil finne veien til åpningsseminaret ”Gasskraft i Norge”. Messen arrangeres 9.-11. oktober i Norges Varemesse på Lillestrøm. Konferansekomiteens intensjon har vært å sette sammen et så faglig interessant program at det lokker flere besøkende til messen. Vi åpner med et veldig aktuelt seminar som jeg regner med at mange vil interessere seg for. Gasskraft fremheves jo som en teknologi som kan bidra til å dekke underbalansen i vannkraften. Vi har hentet inn tungvektere på foredragssiden, og det handler om alt fra bygging av gasskraftverk på Kårstø til hvordan teknologien virker og utfordringene i forhold til CO2 og renseteknologi, sier direktør Lars Annfinn Ekornsæter i Norsk Forening for Automatisering. (NFA).

Kompetanse Han er medlem av konferansekomiteen og veldig glad for å ha sikret seg sentrale personer med høy kompetanse: informasjonsdirektør Geir Fugleseth i Naturkraft, seniorspesialist Simen Elvestad i Statkraft og administrerende direktør BjørnErik Haugan i Gassnova. Kompetanse er forøvrig stikkord også når det gjelder tema, – Vi vet jo at industrien sliter med å få kompetent teknisk personell. Vi er avhengig av kompetanse for å få den veksten vi legger opp til, sier Ekornsæter som har fått med seg tungvektere på dette feltet også: Hugo Parr, ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjons-

departementet, innovasjonsdirektør Sverre Gotaas i Statkraft og dekanus Arne Sølvberg fra NTNU. Mangfold og kvalitet Temaene ellers i seminarprogrammet forsterker inntrykket av mangfold og kvalitet: ”Måling og instrumentering”, ”Styring, regulering og produksjonskontroll” og ”Overvåking og kvalitetskontroll”. – Et av de sentrale spørsmålene er hvordan norsk industri kan styrkes gjennom automatisering. Vi jobber mye med dette i NFA, om hvordan vi skal bli enda bedre, sier Ekornsæter og viser ellers til spennende foredrag som ”Feltbuss - Snøhvit fra Power Point til praksis” og ”Store gevinster ved bruk av 2D og 3D robot vision” . For ytterligere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Tove Finstad på telefon 62 04 10 00, e-post: tove.lisbeth@mice. no eller se www.pa-messen.no

Vi har hentet inn tungvektere på foredragssiden, og det handler om alt fra bygging av gasskraftverk på Kårstø til hvordan teknologien virker og utfordringene i forhold til CO2 og renseteknologi, sier direktør Lars Annfinn Ekornsæter i Norsk Forening for Automatisering. (NFA).

PA-2007 arrangeres samtidig med e07 og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk. For info om e07, ta kontakt med hovedkomiteens leder Tor Bergersen på telefon 67 55 95 55, e-post tor@e07.no eller se www.e07.no

Utstillere om PA-2007:

Bransjens viktigste messe PA-messen har hatt en positiv utvikling, har livets rett og er den viktigste for bransjen. Det er blant svarene sentrale aktører gir på spørsmål om messens betydning. Årets arrangement er det femte i rekken og foregår 9. – 11. oktober i Norges Varemesse på Lillestrøm PA-messen er veldig viktig. Etter mitt skjønn er det den mest betydningsfulle i vår bransje, sier teknisk sjef Pål Kvam i Hyptech, Norges største leverandør av nivåinstrumentering. – Messen er jo et forum kun for oss, der prosessindustrien og de mest interessante leverandørene samles. Vi har hatt gode erfaringer tidligere og fått nye kundekontakter. Det er viktig både for oss og kundene at det er en effektiv messe med mindre fagfelt, der man ikke trenger å gå seg vill blant lampekupler og trafokiosker... Dermed kan du gjøre kortere besøk som kunde. Tid er penger! sier Kvam og tilføyer 14 • Volt 2/3-2007

at han ønsker messen et godt liv fremover. Gode erfaringer Det gjør daglig leder Magne Bjerva i Matek-Samson Regulering også – Vi har deltatt på messen flere ganger og har gode erfaringer. Man har jo andre messetilbud, men som spesialmesse innen prosess og automasjon, er PA den mest aktuelle både for utstillere og brukersiden. Det er viktig for oss å pleie kontakt med kundene, vise frem nyheter og henvise til medarbeidere med spesialkompetanse fra fabrikken. Vårt segment er prosessventiler, men i samtale med kunder kan vi

også anbefale andre på messen, for eksempel når det gjelder temperatur, flow og trykk, sier Bjerva. Han gleder seg over at det er en god utvikling i bransjen i Norge med nye typer prosjekter og fabrikker som bygges opp, men understreker at det er viktig å vedlikeholde og ivareta eksisterende segment også. Henning Grorud, daglig leder i Phoenix Contact synes messen har utviklet seg positivt. – Jeg synes absolutt at messen har livets rett. Den ivaretar automasjonsdelen vi savner fra Eliaden og arrangeres nå på et bedre tidspunkt. Vi føler at vi treffer markedet godt og bruker messen til å snakke med nye og eksisterende kunder, sier han og tilføyer at det skal vises frem spennende nyheter blant annet i form av redudante løsninger innen industriell kommunikasjon. Positivt med e07 Han har fått med seg nyheten

om at PA 2007 arrangeres parallelt med elektronikkmessen e07, i tilstøtende hall, og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk – Det er positivt for oss og kan gi synergieffekter. Vi har produkter også mot den produserende elektronikkbransjen og lurte på om vi skulle være på plass i begge haller. Vi valgte å ikke gjøre det i år, men det er utvilsomt interessant for oss at messene arrangeres samtidig. Vi har flere kunder som er interessert i hva som foregår i begge hallene, sier Grorud. For ytterligere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Tove Finstad på telefon 62 04 10 00, e-post: tove.lisbeth@mice. no eller se www.pa-messen.no PA-2007 arrangeres samtidig med e07 og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk. For info om e07, ta kontakt med hovedkomiteens leder Tor Bergersen på telefon 67 55 95 55, e-post tor@e07.no eller se www.e07.no


e07 og PA-2007

Fra forlovelse til ekteskap En forlovelse som kan utvikle seg til ekteskap! utbryter Tor Bergersen, leder av hovedkomiteen for e07 entusiastisk. Han ser for seg gode synergieffekter, høyere besøkstall og tettere samarbeide på arrangementssiden når PA 2007 og e07 foregår samtidig i Norges Varemesse på Lillestrøm 9. – 11. oktober. Vi har lenge hatt tanker om å arrangere den industrielle elektronikkmessen e07 sammen med PA-messen. Og i år lot det seg gjøre, i tilstøtende haller i Norges Varemesse. Allerede nå merker vi fordelene med forlovelsen i form av et større apparat på arrangementssiden. Begge hovedkomitéene ser positivt på samarbeidet, at det i realiteten blir én arrangør i stedet for to. På den måten får vi blant annet fordeler i form av felles annonsering og besøkerkampanjer, der det inviteres

til årets største møteplass for automatisering og elektronikk, fastslår Bergersen. I fremtiden ser han for seg at de to messene spleises sammen i et ekteskap og at det blir nærmere 300 utstillere til sammen. Det dreier seg jo om to relativt små nisjemesser. Men bransjene er nærliggende, og vi føler ikke at vi tråkker hverandre på tærne. Det er naturlig for besøkende å gå innom begge hallene. Og det faktum at flere av årets utstillere har hatt vanskeligheter med å

bestemme seg for hvilken hall de skal velge, bekrefter at det er et stort potensial her. Ved å slå sammen messene vil vi oppnå fordeler både for utstillere og besøkende, sier Bergersen og opplyser at messene har felles kompetansetorg. Høyskoler, utstillere og organisasjoner er samlet på et felles torg. Her presenteres teknisk utdanning, videreutdanning, karrieremuligheter og rekruttering med representanter fra begge bransjer. For ytterligere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Tove Finstad på telefon 62 04 10 00, e-post: tove.lisbeth@ mice.no eller se www.pamessen.no PA-2007 arrangeres samtidig med e07 og blir årets største møteplass for automatisering og elektronikk. For info om e07, ta kontakt med hovedkomiteens leder Tor Bergersen på telefon 67 55 95

På den måten får vi blant annet fordeler i form av felles annonsering og besøkerkampanjer, der det inviteres til årets største møteplass for automatisering og elektronikk, fastslår Bergersen.

55, e-post tor@e07.no eller se www.e07.no

Nedbyggingsløsning er på veg! Møre Trafo AS, Aursneset, 6230 SYKKYLVEN. Telefon: 70 24 61 00 • Telefax: 70 24 61 00 • more.trafo@moretrafo.no • www.moretrafo.no

Nedbyggindsannonse.indd 1

15 08-06-07 11:10:38


Melbye gruppen 100 år

Sikter mot 1 milliard i omsetning i 2010 Fra en beskjeden start med et agentur for blikkemballasje, el-verksmateriell og elektrisk isolasjonsmateriale, har tre generasjoner Melbye eiet og ledet en bedrift som i dag fremstår som en stor og fremtidsrettet virksomhet.

pen hadde i 2006 en kraftig vekst med en total omsetning på 509 mill kroner og totalt 185 ansatte. Utsiktene for gruppen er gode. Hovedvirksomhetene venter fortsatt kraftig vekst og har som mål å passere 1 milliard kroner i omsetning innen 2010.

hovedsakelig to operative selskaper; Melbye Skandinavia AS og Betonmast AS. Melbye Skandinavia er et markedsføringsog salgsselskap som leverer produkt- og systemløsninger for bygging av infrastruktur innen området energiforsyning og telekommunikasjon. Betonmast er et entreprenørselskap med tre virksomhetsområder; bygg, anlegg og bane. Melbye Grup-

Sterk vekst Bygget på lange tradisjoner er Melbye Skandinavia i dag en betydelig aktør innen energi og telekommunikasjon Norge og Sverige, for telekommunikasjon også i Danmark. Innen energi leverer selskapet linjemateriell og kabeltilbehør. For første gang oppnådde selskapet i fjor salg av 100 km høyspentlinjer. Utbyggingen av bredbånds-

Det er et stort spenn fra datidens blikkemballasje og elektrisk utstyr til dagens bedrifter innen telekommunikasjon, energiforsyning og entreprenørvirksomhet. Et fremtredende trekk i Melbyes historie har vært evnen til å drive en virksomhet i takt med skiftende tider og utviklingen i samfunnet. Gruppen omfatter i dag

Melbye-slekten har drevet firma i 100 år og rundet i fjor 500 millioner kroner i omsetning. I midten sitter styreleder Hans Melbye omkranset av sin familie.

nettet er i sterk vekst i hele Skandinavia. Selskapet satser her på fiberteknologi som løsning. Selskapet mener dette er den beste løsningen som på sikt sikrer kundene den maksimale kapasitet i fastnettet. I 2006 solgte gruppen over 4 millioner meter tuber(rør) som forberedelse til blåsing av fiber. Selskapet leverer også brønnog kanalløsninger ved bygging av signalanlegg og telenett. Selskapet har 50 ansatte og en omsetning i 2006 på 172 mill. kroner. Store kontrakter Betonmast har også i 2006 hatt en kraftig vekst og har i løpet av året oppnådd en rekke betydelige kontrakter. Innen anleggsvirksomheten har de største prosjektene vært en parsell på den nye E-16 i Bærum og Granfoss bru på Lysaker. På byggsiden er selskapet i gang med betydelig ombygging og rehabilitering på det gamle Rikshospitalet i Oslo. Innen området bane har ombygging av jernbanespor og signalanlegg i forbindelse med Bjørvika prosjektet vært det største oppdraget. Betonmast hadde i 2006 en omsetning på 334 mill. kroner og har 132 ansatte. Utfordringer Noen av de største utfordringene i årene fremover vil være energidistribusjon og kommunikasjonsutbygging. På begge disse områdene har Melbye gruppen sterke selskaper som ønsker å være med i utviklingen gjennom leveranser av utstyr, materiell, kompetanse og tjenester.

www.voltmag.no 16 • Volt 2/3-2007


GENERATORREVISJONER Vedlikehold av generatorer er et viktig og interessant tema for kraftverkseiere. Når skal det gjøres, hvordan skal det gjøres, hvor lang tid tar det og hvor mye koster det. Dette er spørsmålsstillinger vi i SES AS arbeider med daglig. Våre erfaringer er lett tilgjengelig for deg som kraftverkseier/drifter. Vi har bygget opp en bedrift som er tilpasset det Norske markedets behov for langsiktige leveranser og hasteoppdrag. SES AS Har en meget fleksibel montørstab bestående av mekanikere og generatorviklere. SES AS er godkjent opplæringsbedrift for generatorviklere. Vår viklingsfabrikk i Sarpsborg gir oss denne unike muligheten til å utdanne nye viklere for fremtiden. Det er verdifull videreføring av en viktig kompetanse for det Norske generatormarkedet.

69 14 84 00 Postboks 186 - 1701 Sarpsborg Ved Havari / 24t SERVICE ring.

Et selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power Generation

Sverre Solheim Jon Thorbjørnsen

95 99 15 79 97 71 38 17 17


Har spart 1 TWh i Oslo

Enøk-suksess i Oslo Oslo har spart en milliard kilowattimer (1 TWh) siden Enøkfondet ble etablert i 1981. Mer enn 50 000 enøktiltak har fått økonomisk støtte, og rundt 20 prosent av Oslos boliger og bygninger har gjennomført enøktiltak. 1 TWh tilsvarer årsforbruket i 50 000 eneboliger med et snittforbruk på 20 000 kwh/år. I Oslo bruker en husholdning 16 000 kWh/år i gjennomsnitt. Når vil andre kommuner følge Oslos eksempel? Oddvar Lind

Vi er godt fornøyd med resultatene og responsen fra ”enøk-kundene”, sier direktør Erik Hauge i Enøketaten i Oslo kommune når vi møtes til en samtale på hans kontor et steinkast fra rådhuset i Oslo. Hauge er jurist av utdannelse og har vært ”enøk-sjef” i kommunen i 10 år, en jobb han trives godt med. -Vi synes dette er et meningsfylt og viktig arbeid. Enøkstøtten går til en lang rekke tiltak og kunder. Det gjelder alt fra vanlige boligeiere som får støtte til innkjøp av f.eks nye vedovner, etterisolering og pelletskaminer, til større selskap og byggeiere som får støtte til varmepumper og biobrenselanlegg, forteller Hauge. Enøkstøtten utgjør inntil 20 prosent av kostnadene i prosjektene, påpeker han. Hvilke enøktiltak er mest lønnsomme? Det er ingen tvil om at store enøktiltak er mest lønnsomme. De gir den største innsparingen i antall kilowattimer pr. investert krone, inkludert Enøkstøtten. Vi har bl.a. gitt støtte til det store varmepumpeanlegget i Nydalen i Oslo, der den årlige besparelsen er beregnet til 11 GWh i forhold til en løsning med oljekjeler, elkjeler og tradisjonelle kjøleløsninger. Varmepumpene brukes til oppvarming og kjøling av flere nye bygninger i Nydalen, Oslos største byggeprosjekt de siste årene, og de bidrar til å halvere de årlige energiutgiftene for eiendomsselskapet Avantor. Vi ga 5,5 millioner kroner i støtte til dette prosjektet som vi fordelte over tre år på våre budsjetter. Også Enova støttet prosjektet. I tillegg har Viken fjernvarme har 18 • Volt 2/3-2007

fått mye penger fra enøkfondet, bl.a. 8 millioner kroner til et stort biobrenselanlegg og 10 millioner kroner til Norges største kloakkvarmepumpe på Skøyen i Oslo. Mange små enøktiltak får også støtte? Ja, de fleste som søker om enøkstøtte, er vanlige boligeiere og folk som bor i leiligheter. Det er slått fast i Enøkfondets statutter at disse kundene har rett til å søke om enøkstøtte og eventuelt få innvilget støtte, selv om støtten gir færre sparte kilowattimer enn store enøkprosjekter. Vanlige boligeiere søker om støtte til bl.a. etterisolering av hus, innkjøp av pelletskaminer, systemer for strømstyring, solvarmeanlegg, varmepumper og nye vedovner. I år har nesten 2000 personer søkt om støtte til luft til luftvarmepumper og utskifting av gamle vedovner. Økte strømpriser fører som regel til økt interesse for enøktiltak. Med dagens strømpriser kan en luft til luftvarmepumpe være nedbetalt på rundt fire år i en vanlig enebolig med en støtte på 3 000 kroner fra enøkfondet. Hvordan skal man søke om støtte? I dag er det enkelt. Det er bare å fylle ut et søknadsskjema som ligger på internett. De aller fleste gjør det, kanskje 90 prosent. Men det er viktig å understreke at søkerne må få tilsagn om enøkstøtte før de setter i gang enøktiltakene og gjør sine innkjøp. Hvis ikke denne prosedyren blir fulgt, gir vi ikke økonomisk støtte. I dag er det slik at svært mange av dem som søker om enøkstøtte, får penger fra fondet. Det er en

Det burde være mulig å etablere enøk-fond etter Oslo-modellen flere steder i landet, sier Erik Hauge som er direk

god balanse mellom antall søkere og de midlene vi har til rådighet. Søknadene blir behandlet av en konsulentbedrift som arbeider for oss. Ca 80 prosent av enøkprosjektene blir realisert. Vi driver en løpende informasjonsvirksomhet om enøkfondet rettet mot boligeiere og bedrifter i Oslo og har en gratis rådgivningstjeneste på vår enøktelefon 22 92 14 00. Enøkstøtten har også en miljødimensjon? Helt klart. Det gjelder både nasjonalt og lokalt. Når vi redu-

serer strømforbruket i Norge, vil importen av kullkraft bli mindre. Lokalt gir det miljøfordeler når vi f.eks skifter ut gamle vedovner med nye rentbrennende ovner og erstatter oljekjeler med biobrenselanlegg. La meg bare nevne et eksempel. Ved Sogn videregående skole ga vi støtte til et biobrenselanlegg som reduserte utslippene av olje med 900 000 liter pr. år. Her brukes det biobriketter laget av høvelflis fra trevirke som kommer fra Nordmarka. Biobrenselanlegget har etterbrenningskammer og dobbel rensing


ktør i Enøkbedriften i Oslo kommune (foto: Oddvar Lind)

av avgassene, slik at utslippene er minimale. Hvor mye penger er brukt til enøktiltak hittil? I perioden 1981-91 ble det avsatt 1 øre per solgt kWh fra Oslo Lysverker til et enøkfond. I 1991 ble Oslo Lysverker omdannet til Oslo Energi AS. Fondet var da på ca 600 mill kroner. Det er avkastningen fra enøkfondet som brukes til enøkstøtte. Avkastningen varierer med rentenivået. De siste årene har vi gitt ca. 30 mill kroner i enøktilskudd hvert år. Enøkstøt-

ten ligger i snitt på ca. 5 000 kroner til vanlige boligeiere. Det er kanskje ikke så mye penger, men det bidrar til å utløse mange gode enøktiltak. Dermed er hensikten oppnådd. Politikerne bak enøkfondet i Oslo var framsynte? Ja, både politikerne i kommunen og styret i everket var framsynte. Tidligere medlem av kommunestyret i Oslo og styret i Oslo Energi, Erik Tandberg, ivret sterkt for enøkfondet. Husk at fondet ble etablert før Norge hadde

underskudd på kraft. Tanken var at vi ikke skal sløse med strømmen og at kommunen skal støtte fornuftige enøk – og miljøtiltak. Det har gitt resultater. Med et større enøkfond kunne selvsagt resultatene ha blitt enda bedre. Det er fortsatt et stort enøkpotensial i Oslo. Enøkfondet består av strømkundenes egne penger. Kjenner du til andre kommuner i Norge som har etablert enøkfond? Nei, jeg tror ikke andre kommuner har noe slikt fond. Vi har fått

noen telefoner fra enkelte kommuner som spør om erfaringene i Oslo. Men jeg har ikke hørt om kommuner som har fulgt vår modell for enøkvirksomhet. Det kan kanskje være en utfordring framover. Med lokale enøkfond kan man drive lokale enøktiltak. Det vil ikke konkurrere med Enova som i hovedsak gir støtte til større enøktiltak. De fleste kraftverk i Norge er jo offentlig eid, så det burde være mulig å etablere enøkfond flere steder i landet, oppfordrer Hauge til slutt. 19


Vil gi finske Vaasa Engineerin På et lite kontor i Asker sitter Børre Helgesen og legger store planer for å gi finske Vaasa Engineering vekst i Norge. Målsetningen er å tidoble omsetningen fra dagens 7-8 millioner til 70-80 millioner kroner innen 6 år Det er en realistisk målsetning og en spennende utfordring, sier den erfarne sivilingeniøren som ble Vaasas mann i Norge ved årsskiftet. Nå er han i full gang med å forhandle frem de første kontraktene for det nyopprettede firmaet han er medeier i: Vaasa Engineering AS. Moderselskapet Vaasa Engineering OY har jobbet mot det norske markedet i flere år, men ønsker nå en mer målrettet satsning ved å styre salg og markedsføring, prosjektledelse, montasje og idriftsettelse fra Norge. Satsningsområdene er vannkraft, vindkraft, transmisjon og distribusjon, bioenergi og prosessindustri. Vannkraftverk Nå jobber jeg i første omgang opp mot vannkraftverk, som jeg har mest erfaring med, sier Helgesen og forteller at Vaasa Engineering allerede er involvert både i rehabilitering av gamle kraftverk og i bygging av nye, blant annet har de bygget Grunnåi kraftverk ved Seljord i Telemark i samarbeide med Veidekke (16,9 MW). Sammen med ScanWind er Vaasa også med i bygging av vindparken Hundhammerfjellet nord for Trondheim som vil bestå av 15 vindturbiner og ha en total effekt på 45 MW. Vi leverer jo ikke selve møllene, men distribusjonsanlegg med transformatorer, frekvensomformere, mellomspennings koblingsanlegg og vernsystemer, forklarer Helgesen som ser for seg at Vaasa også kommer til å bidra innen biokraft i Norge. Han viser til at selskapet har et tett samarbeide med Wärtsilä Biopower Oy og har biokraftprosjekter blant annet i Finland, Sverige, Tyskland og Belgia. Vi leverer det elektriske som tross alt bare er en liten del i forhold til alt det mekaniske / bygningsmessige i et biokraftverk. Wärtsilä er leverandør av selve brenneren og er store på den 20 • Volt 2/3-2007

delen. Det forhandles nå om et samarbeide for å satse i Norge, sier Helgesen entusiastisk. Fordelingsanlegg Fordelingsanlegg har hele tiden vært en hovedsatsning for Vaasa Engineering. Selskapet har opparbeidet stor kompetanse på produksjon av komplette tavlesystem for lavspent og mellomspenning (koblinganlegg) og betegner det som en markedsåpner i Norge da fordelingsanlegg (VEKE MV switchgears og VEDA 5000 ) ble levert til Norske Skogs anlegg ved Saugbruksforeningen i Halden i fjor. – Vannkraft er basisen vår, men vi kommer også til å arbeide mot tungindustrien i Norge. Det er for eksempel stort behov for kraft i prosessene innen papirindustri og kjemisk industri, fastslår Helgesen som har fulgt med på utviklingen i Vaasa i mange år før han selv ble en del av selskapet. I 1987 bestemte svenske ASEA (senere ABB) seg for å kjøpe Strömberg OY. 30 av de ansatte gikk ut fordi de ønsket å være selvstendige og å fortsette å bruke det amerikanske PLS systemet; Alan Bradly. De dannet selskapet: Vaasa Engineering OY (1988). Nå har selskapet vokst fra 30 til 260 medarbeidere, sier Helgesen. Siste årsrapport fra Vaasa Engineering Group viser at det har vært en god vekst i selskapet, som er involvert i virksomheter over hele verden og i fjor omsatte for 51 millioner Euro. Solid erfaring Børre Helgesen startet sin karriere i NEBB i 1985 og jobbet med utvikling av elektroniske turbinregulator; som blant annet medførte konstruksjon, prosjektledelse, testing og dokumentasjon av produktet. I 1988 ble han en del av ABB der han i årene frem til 2000 hadde en rekke arbeidsoppgaver. Han var blant annet teknisk ansvarlig for

Børre Helgesen har stor tro på en god fremtid for Vaasa i det norske markedet.

magnetisering, prosjektleder for en del utenlandske prosjekter, avdelingsleder RTU (Remote Terminal Units) og avdelingsleder engineering, med ansvar for bemanning av prosjekter innen kontrollanleggsområdet. Så jobbet han tre år i Alstom Power som avdelingsleder for småkraft satsningen deres før han gikk til VA Tech Hydro AS og jobbet som produkansvarlig for apparat og kontrollanlegg. Han var også prosjektansvarlig for enkelte komplette mindre kraftverk og hadde markeds, salgsansvar i tillegg til resultatansvar for apparat og kontrollanlegg, en god erfaring å ta med seg i den nye jobben Det er gode tider for kraftutbygging og industri i Norge nå, så vi har store forventninger. Da jeg flyttet fra NEBB på Skøyen til Økern i 1988 var vi cirka 800 ingeniører som drev med transmisjon / distribusjon og kraftge-

nerering. Da jeg sluttet i Alstom i 2003 var vi ca. 50 igjen som drev på med kraftproduksjon og et tilsvarende antall på Økern for transmisjon og distribusjon. Vi var med andre ord redusert fra 800 til 100. Det var en formidabel nedbygging av kompetanse og kapasitet innen dette området. Dette sliter bransjen med i dag, oppdragene står i kø men det er ikke mulig å bygge opp kompetanse over natten. I denne bransjen så tar det ca. 2-3 år før en ingeniør har den erfaringen og kompetansen som skal til for å prosjektere ett komplett småkraftanlegg ( elektro ). For få ingeniører Når markedet nå eksploderer igjen, blir det store problemer Det er rett og slett for få med relevant ingeniørbakgrunn. Nå skjer det mye både med små og store anlegg.


ng vekst i Norge trenger ikke frykte at vi mister levebrødet og unge ingeniører har veldig gode fremtidsutsikter. Å satse på ingeniøryrket i dag, er noe av det lureste man kan gjøre, fastslår Helgesen.

I år rehabiliteres faktisk fem store kraftverk samtidig. Entreprenørbransjen har gode tider, leveransetiden på generatorer og transformatorer er doblet, prisen har økt og etterspørselen av ingeniører er enorm. Alle i

bransjen kommer etter hvert til å få merke dette, sier Helgesen og viser til en statistikk om fremtidens energibehov i Europa - Ser man på antall gigawattimer tilgjengelig i Europa i dag opp mot hva som

skjer med befolkningsvekst, industri og krav til metall, papir og så videre er det grovt sett snakk om en fordobling av leveranser over en lang periode fremover. Vi som er leverandører i denne bransjen

Finsk fortrinn Han tilføyer at Vaasa Engineering har et fortrinn konkurransemessig i Norge fordi Finland har pr. i dag flere ingeniørressurser tilgjengelig mot dette markedet. Finland har flere ingeniører mot dette markedet, så jeg vet at jeg kan konkurrere både på pris og gjennomføringstid. Det er en stor fordel nå, sier 49-åringen og legger til at han har veldig gode erfaringer med å samarbeide med finnene. – Finnene er faglig dyktige ( svensk språklig ) og har klare og enkle beslutningsveier i en slik prosess. De er lydhøre overfor kunder og tilpasser løsningene i.h.t. kundens krav. Vi har fått gode tilbakemeldinger, blant annet fra Norske Skog, sier Helgesen med et fornøyd smil. Han er en hyggelig kar, Vaasas nye mann i Norge og full av energi også på fritiden. Dialekten røper at han opprinnelig hører hjemme nord i landet, men Helgesen har bodd i Asker siden 85 og deltatt aktivt i lokalt idrettsliv med stort engasjement. Han går 150 mil på ski om vinteren og hiver seg ofte på terrengsykkelen sommerstid. Men nå i ferien foretrekker han sykkel med motor på. En rask Suzuki skal sendes til Alta, der Helgesen har tenkt å bli en stund før han tar turen på to hjul hjemover i slutten av juli.

HELE NORGES LIFTLEVERANDØR Sakselifter fra 6-17 m Tilhengerlifter fra 9-21 m Bilmonterte lifter fra 9-23 m Selvgående bomlifter fra 9-36 m

T l f. : 5 6 3 1 5 5 2 0 - w w w. b r j o r g e n . n o 21


Nye krafttak innen bærekraftig energi Vitenskapsmenn har beregnet at det hvert år forbrennes fossillagre det tok 20 millioner år å utvikle. Med et så høyt tempo er det sannsynlig at olje- og gassforsyningen vil ta slutt og det raskere enn vi tror, hvis beregningene som spår at verdens energiforbruk vil fordobles innen år 2050, er korrekte. Karbonutslipp fra brenning av fossile brensel medvirker i stor grad til drivhusgasser og global oppvarming. Dagens grønne transportdrivstoff laget av vegetabilsk olje, er dyrt å produsere. Så hva er alternativet? Professor Matthew Davidson og et team av kjemikere ved universitetet i Bath, England, kan ha funnet svaret i neste generasjons solceller, biodiesel og brenselceller. Tre forskjellige forskningsgrupper på kjemisk institutt jobber med disse temaene for å finne mulige løsninger på problemene med miljøforurensing og kostbar og svinnende energiforsyning. ”Disse teknologiene har et enormt potensial,” sier professor Davidson med tanke på neste generasjon av teknologier som forhåpentligvis skal bli en ren og bærekraftig erstatning for fossile brensel. ”På en time gir sola mer energi til jorda enn det globale

fossile energiforbruket utgjør per år. Dette må utnyttes.” Liten yteevne Det er oppnådd en yteevne på mer enn 35 prosent ved omdanning av solenergi til elektrisk kraft, men standard solceller har en yteevne på kun 10 - 15 prosent. ”Slike nivå krever seks prosent av USAs landareal for å dekke vårt årlige energibehov,” legger han til. Et lovende alternativ til disse silikonbaserte solcellene er solceller som bruker organiske fargestoffer og etterligner fotosyntesen, plantenes egen energiproduksjon. Kortvarig løsning Biodiesel som drivstoff fra fornybare kilder som vegetabilsk olje, er allerede å finne på noen bensinstasjoner i Storbritannia, men produksjonskostnadene er den største hindringen for ustrakt bruk. Vanligvis blandes diesel

med biodiesel som utgjør omtrent fem prosent av blandingen. ”Kjemiske katalysatorer trengs for å øke hastigheten til prosesser som skaper biodiesel,” forklarer professor Davidson. ”I tillegg til dette, kan katalysatorene også reagere med kontaminanter i vegetabilsk olje som produserer uønskede biprodukter. Det er nødvendig, men dyrt, å fjerne enten kontaminantene eller biproduktene.” Kjemikerne ved universitetet i Bath utvikler nye katalysatorer som ikke reagerer med kontaminantene. Biodiesel lages av fett fra stekt mat og uforedlete oljer med langt lavere produksjonskostnader. Men til tross for slike forbedringer, vil biodiesel aldri bli noe annet enn en kortvarig løsning. ”Vi kan ikke dyrke nok raps her i Storbritannia eller i Europa for å imøtekomme etterspørselen etter olje uten at det går ut over matvareforsyningen, ” legger professor Davidson til. ”Å importere olje fra andre land resulterer i at regnskogen ødelegges for å dyrke palmeoljetrær. Dette gjør hele prosessen svært karbonintensiv.” Bedre brenselceller I mellomtiden søker professor Saiful Islam, også fra kjemisk institutt i Bath, og hans team å

”Disse teknologiene har et enormt potensial,” sier professor Matthew Davidson ved Universitetet i Bath, med tanke på neste generasjon av teknologier som forhåpentligvis skal bli en ren og bærekraftig erstatning for fossile brensel. ”På en time gir sola mer energi til jorda enn det globale fossile energiforbruket utgjør per år. Dette må utnyttes.”

22 • Volt 2/3-2007

utvikle brenselsceller for hjem og transport. Brenselceller er allerede til utprøving i noen bygninger og i busser uten utslipp, men driftskostnadene er store. Teamet jobber med å designe bedre brenselceller fra forskjellige materialer. Professor Islam bruker det aller siste i utformingsverktøy som han sammenligner med ”datamikroskop” for å utforske nye materialer til brenselceller i det små. ”De nye sammensetningene vi studerer gir gode alternativ til materialer som allerede er i bruk,” sier han. ”Egenskapene er forbedret og kan føre til design av bedre brenselceller i fremtiden.” Solenergi Et annet forskerteam ledet av professor Laurie Peter, styrer for det kjemiske instituttet, arbeider med det langsiktige målet å utnytte solkraft direkte. Teamet prøver å forbedre effektivitet og stabilitet av en ny type solceller for å omdanne sollys til elektrisitet med større effektivitet enn dagens silikonbaserte solceller. ”De molekylære detaljene til fotosyntese blir etablert i detalj, noe som åpner for bærekraftig hydrogenbasert brenselsøkonomi,” sier professor Peter. Fakta Universitetet i Bath er et av Storbritannias ledende universitet og nyter et internasjonalt renommé for sin forskning og undervisning som er av høy kvalitet. Universitetet er blant de ti beste i landet i 16 forskjellige fag. Det utmerker seg spesielt i verdensmålestokk som et senter for forskning innen bærekraftig energi. UK Trade & Investment et ledende regjeringsorgan, uttaler at regjeringen har alltid betraktet solenergi, så vel som andre fornybare energikilder, som et viktig bidrag til fremtidens energikombinasjon. The Carbon Trust arbeider med the Engineering & Physical Sciences Research Council gjennom the Carbon Vision Partnership for å støtte forskning i Storbritannia inn i neste generasjons solenergi (photovaltics - PV).


Med TSLF kabel kan vi

kvalitetssikre i alle ledd

Jørn Berntzen, Senioringeniør i Hafslund Nett: “Tidligere var det vanskelig å ha gode rutiner for kappetesting. Kabelen kunne først testes når den lå nedgravd i våt masse. Dette var arbeidskrevende og skyldspørsmålet ved feil ble ofte uklart. Med TSLF, som nå Nexans produserer, er det nå mulig å teste kabelen både på trommelen, etter utlegging og når den er lagt i rør. Det betyr at vi har god kvalitetskontroll hele veien og lett kan avklare skyldspørsmålet ved feil. Dette innebærer store fordeler og kostnadsbesparelser for både for oss som nettselskap og for de entreprenører vi benytter.”

Hafslund Nett er Norges største nettselskap. De dekker 22 kommuner og betjener ca. 540.000 abonnenter. Bedriften setter som krav at det innenfor høyspenning skal det velges TSLF på 11 og 22 kV.

TSLF har et ytre halvledende sjikt over ytre kappe som gjør det mulig å teste kabelen; på trommelen, etter utlegging og når den er lagt i rør.

TSLF - fra Nexans, siste generasjons kabel

Dette gir: • økt sikkerhet • muligheter for kappetesting • reduserte kostnader ved kappeskader • høyere kvalitet på det ferdige anlegget

23

Nexans Norway AS | Postboks 6450 | Innspurten 9 | 6450 Etterstad | www.nexans.no


”Peak oil” mellom 2008 og 20 Toppen av verdens oljeproduksjon – ”peak oil” - vil inntreffe i perioden 2008-2013, skriver Fredrik Robelius ved Uppsala universitet i en doktoravhandling som tar for seg verdens 507 ”gigantfelt”. De inneholder rundt 65 prosent av de totale oljereservene og gir et godt bilde av produksjonen framover. Et gigantfelt inneholder over 500 millioner fat olje. Oddvar Lind

Det er utviklingen i Irak som avgjør når ”peak oil” inntreffer. Blir det fred i Irak, slik at oljefeltene der kan bygges ut, inntreffer ”peak oil” i 2013. Hvis ikke det skjer, inntreffer ”peak oil” tidligere. Får vi en lavere vekst i etterspørselen etter olje enn forventet, eksempelvis 1,4 prosent årlig, kan ”peak oil” forskyves til 2018, sier Robelius i en samtale. Hans doktoravhandling er den første akademiske analysen av det som kalles ”peak oil” i den internasjonale debatten, dvs. tidspunktet for den historiske ”toppen” i oljeproduksjonen. Avhandlingen bekrefter og utdyper flere tidligere studier som viser at vi raskt nærmer oss ”peak oil”. Hvis disse studiene er korrekte, betyr det at situasjonen er dramatisk for verdens oljebaserte økonomier som er dårlig forberedt på ”blåmandagen” som følger ”peak oil”. Maks: 93 millioner tonn Robelius har foretatt detaljerte studier av utviklingen i 330 gigantfelt -”giant fields”- som fortsatt produserer olje. De viser

Fredrik Robelius ved Uppsala universitet i en doktoravhandling som tar for seg verdens 507 ”gigantfelt”

24 • Volt 2/3-2007

at den totale oljeproduksjonen vil komme opp i maksimalt 93 millioner fat olje pr. dag før den begynner å falle. I dette regnestykket inngår også forventet produksjon av olje fra tjæresand i Canada og tyktflytede råolje fra Orinoco-beltet i Venezuela. I dag ligger verdens oljeproduksjon på ca. 82 millioner fat olje pr. dag, hvorav 10 millioner fat er bl.a. kondensat og væsker som utvinnes fra naturgass. Ifølge Det internasjonale energibyrådet (IEA) vil produksjonen av olje fortsette å øke framover og ligge på 116 millioner fat olje pr. dag i 2030. Amerikanske energimyndigheter (EIA) opererer med enda høyere anslag for oljeproduksjonen framover. Forskjell i beregninger Det er flere årsaker til at IEA og EIA kommer fram til høyere anslag for oljeproduksjonen framover. Den viktigste årsaken er at IEA og EIA ikke regner med at produksjonen av olje fra gigantfeltene vil flate ut og snart begynne å falle, slik våre studier viser, understreker Robelius. Den totale oljeproduksjonen i Europa og Nord-Amerika begynte å falle straks etter at gigantfeltenes produksjon hadde begynt å falle. Våre analyser viser at det samme vil skje i resten av verden. Et flertall av de største gigantfeltene er over 50 år gamle, presiserer han. Både IEA og EIA bygger i stor grad sine beregninger og analyser på prognoser over oljereserver som kommer fra de oljeproduserende land og fra de store oljeselskapene. Disse prognosene har flere ganger vært for ”optimistiske”.

Produksjonen øker ikke Typisk for utviklingen er at ingen av de fire største oljeselskapene i verden, dvs. Exxon Mobil, BP, Shell og Chevron

Texaco, har lykkes i å øke oljeproduksjonen de siste 10 årene, til tross for økte investeringer i takt med økende oljepriser. Siden 2002 har disse selska-


013 pene heller ikke greid å erstatte produserte oljevolumer med nye oljefunn, og i 2005 ble under halvparten av den produserte oljen erstattet med nye funn, påpeker Robelius. Shell er et av flere selskaper som er blitt tvunget til å nedjustere sine oljereserver. For oljeselskapene har dette som regel hatt negative konsekvenser for børsverdiene og for aksjekursene, og flere av topplederne er blitt vist til utgangsdøra. Færre gigantfelt Siden 1970-tallet er det funnet stadig færre ”gigantfelt” med stadig mindre volum sammenliknet med tidligere funn. Siden 2003 er det ikke oppdaget nye gigantfelt, fremholder Robelius. Det er imidlertid kommet meldinger i internasjonal presse om et mulig gigantfelt vest i Irak og et gigantfelt i Bohai-bukta utenfor kysten av Nord-Kina. Her trengs det flere undersøkelser for å finne ut hva disse feltene inneholder. Det er vanskelig å kommentere disse meldingene. Erfaringen viser at det tar tid å kartlegge slike felt. Nye gigantfelt kan eventuelt forskyve ”peak oil” noen tid, men neppe særlig lenge, sier Robelius til slutt.

Uppsala sentrum for ”peak oil”- studier Uppsala universitet er blitt et sentrum for ”peak oil”-studier, takket være professor Kjell Aleklett som har bygd opp og leder Uppsala Hydrocarbon Depletion Study Group (UHDSG). Aleklett er professor i fysikk og har lenge jobbet med ”peak oil”-problematikken, blant annet som formann i ASPO, Association for the Study of Peak Oil, en internasjonal organisasjon med bl.a. vitenskapsfolk og universiteter som medlemmer. Ifølge ASPO vil ”peak oil” inntreffe i 2010. Sverige har ingen oljeproduksjon, så vi har ingen egeninteresser å ivareta på dette forskningsfeltet. Det kan være en fordel, sier Fredrik Robelius. Hvis jeg hadde sittet i SaudiArabia, så ville jeg trolig ha undertegnet min egen dødsdom, siden jeg retter et kritisk søkelys mot størrelsen på

oljereservene i landet, kommenterer han. Etter ”peak oil” Robelius går ikke inn på hva som skjer den dagen vi passerer ”peak oil”. I praksis vil det bety at oljeprodusentene ikke lengre kan dekke etterspørselen etter olje i markedet. Knapphet på olje vil føre til økte priser. De siste årene har nesten hele verdens kapasitet til å produsere olje blitt utnyttet. Når reservekapasiteten blir presset ned mot en millioner fat, så har prisene skutt i været. Det er trolig et forvarsel om hva vi kan vente framover, forteller han. Størst blir konsekvensene for transportnæringen som er svært avhengig av olje og oljeprodukter. I Nord-Amerika går f.eks to tredeler av oljen til bensin, diesel og flybensin, sier Robelius til slutt.

De største gigantene – og Nordsjøen De 100 største av verdens 47 500 oljefelt pumpet opp nesten halvparten av all olje i 2005. Størst av alle oljefeltene er Ghawar i Saudi-Arabia som har produsert over 60 milliarder fat olje siden starten i 1951. Til sammenlikning utgjør den totale produksjonen i Nordsjøen anslagsvis 43 milliarder fat. Nordsjøens oljeproduksjon er avtagende, mens Ghawar-feltet fortsatt har en ”platåproduksjon” på rundt fem millioner fat olje om dagen, sier Fredrik Robelius. Norge har 13 gigantfelt, og i Nordsjøen kom toppen av oljeproduksjonen i 1997. Tre år seinere fulgte ”peak oil”, og nå er produksjonen av olje i Nordsjøen raskt avtagende, opplyser han.

Statoil i godt selskap Statoil har flere ganger blitt tvunget til å nedjustere sine målsettinger for oljeproduksjonen i Nordsjøen. I løpet av det siste året har Statoil-sjefen Helge Lund vært nødt til å nedjustere produksjonsmålene tre ganger. Det skjedde siste gang 10. mai i år, da målet ble redusert fra 1,3 millioner fat om dagen til 1,151,2 millioner fat om dagen for 2007. Nesten alle de store oljeselskapene har vært nødt til å nedjustere produksjonsmålene. Slik sett er Statoil i godt selskap, sier analytiker Arnstein Wigestrand i SEB Enskilda i en kommentar. 25


Flere satellitter å måle fra Flere tilgjengelige satellitter øker muligheten for å måle med globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS). Kartverket har nå tatt i bruk det russiske satellittnavigasjonssystemet Glonass i tillegg til det amerikanske GPS i sin posisjoneringstjeneste Cpos. Med det øker antallet tilgjengelige satellitter og dermed også muligheten for å måle og navigere ut fra satellittbasert posisjonsbestemmelsesutstyr. Cpos er besparende Ved å være koblet til Cpostjenesten får brukere korrigert sin posisjonsbestemmelse slik at de oppnår centimeters nøyaktighet uten at en selv trenger å ha en egen basestasjon som gir korreksjonsdata. Tjenesten benyttes blant annet til stikking, innmåling, kontrollmåling og maskinstyring der slik nøyaktighet er påkrevd. – Med Cpos kan jobben utføres rimeligere og enklere, og muligheten for å gjøre feil blir mindre. Brukerne våre er veldig fornøyde med tjenesten, men det har vært stor etterspørsel etter flere satellitter tilgjengelig i Cpos-tjenesten. Derfor er det med glede at vi nå kan tilby Cpos med både GPS

og Glonass, sier Line Langkaas ved Statens kartverk. Tilgjengelige satellitter varierer Det må være et visst antall satellitter tilgengelig for i det hele tatt å få målt, minimum fem for å måle på centimeternivå. For å kunne måle på steder der det er hindre for fri sikt til satellittene, vil tilgang til flere satellitter være gunstig. Siden satellittene går i baner rundt jorda, vil antallet tilgjengelige satellitter på et bestemt sted variere over tid. Eksempelvis varierer tilgangen på GPS-satellittene over Norge med 6–14 av gangen. Ved å utnytte både GPS- og Glonass-systemet, vil det være tilgang til 9–19 satellitter. For å kunne utnytte Glonass-systemet i tillegg til GPS, må minst to av satellittene være fra Glonass fordi en av dem benyttes til å synkronisere tiden i de to systemene. Tilgangen på flere satellitter har imidlertid liten betydning for målingenes nøyaktighet. Bedre sikt i byggefelt Risa AS på Nærbø i Rogaland har lenge benyttet Cpos-tjenesten, og

Fra Kartverkets kontrollsenter for satellittbasert posisjonsbestemmelse, Satref, blir nettverket av basestasjoner nøye overvåket.

har vært testbruker av Cpos med Glonass integrert. Frode Koldal som daglig er ute og måler, sier det har vært en positiv opplevelse. – Det blir bedre dekning og stabilitet, og dermed lettere å måle. Tidligere hadde vi ofte problemer med sikt i byggefelt. Med tilgang til flere satellitter, er ikke dette lenger noe problem. Det nye har fungert utmerket, sier han. Etter to måneders bruk av Cpos med Glonass kan han anbefale det varmt. Rogaland og Hordaland først ute Glonass er nå implementert på

Svein Ola Thorsen (t.v.) fra Statens kartverk og Kåre Vinje fra Hå kommune setter opp mast for Cpos-antenne på Sirevåg.

26 • Volt 2/3-2007

alle Kartverkets basestasjoner fra og med Lista i sør til og med Hardbakke i nord. Dermed har alle brukere i fylkene Rogaland og Hordaland Cpos med både GPS- og Glonass-satellitter tilgjengelig. Forutsetningen er at de har egne mottakere som kan ta inn signaler fra flere globale navigasjonssatellittsystemer, såkalte GNSS-mottakere. Langkaas foreller at området vil bli utvidet i nord (Sogn og Fjordane) innen begynnelsen av juni. – Da setter vi opp en ny basestasjon i Leikanger og skifter til GNSS-mottaker på stasjonen i Kyrkjebø. Indre Rogaland og nordre Agder vil også få dekning med Cpos med GPS og Glonass når to nye stasjoner blir etablert, henholdsvis på Haukelifjell og i Valle, innen juli, sier hun. Også deler av Østlandet står for tur. Planen er å implementere Glonass på åtte stasjoner innen 1. juli. Stasjonene er Portør, Ulefoss, Tjøme, Kongsberg, Oslo, Hønefoss, Årnes og Mysen. I øst er Cpos-nettet koblet opp mot svenske stasjoner som er operative med Glonass. Cpos-etableringer i nye områder vil få Glonass integrert fra første dag. I Trøndelag gjelder det tre stasjoner: Hemne, Frøya, Bjugn og Trondheim. I Troms gjelder det 15 nye stasjoner, hvorav fem (Narvik, Lødingen, Myre, Andenes og Bjarkøy) blir etablert innen 1. juli). Til høsten vil Kartverket ta stilling til når Cpos med både GPS og Glonass skal implementeres i det resterende Cpos-nettet.


Vannkraft - vår reneste energikilde ”Vår felles fremtid” het FN-rapporten Gro Harlem Brundtland la frem for 20 år siden. Dagens debatt viser at miljøproblematikken fortsatt er høyaktuell. Vi i Alstom jobber hver dag med å gjøre den reneste energiproduksjonen av alle – den norske vannkraften - mer effektiv. Gjennom å oppgradere og effektivisere vannkraftverk øker kraftproduksjonen i Norge, uten å ødelegge miljøet. Vårt mål er ren energi i dag, for vår felles fremtid. www.alstom.no 27


Refleksjoner og spørsmål fra sivilingeniør Fridtjov Løvmo

Quo vadis elsikkerhet En gammel vismann sa en gang at dersom en ikke tar hensyn til fortiden og historien, vil en måtte gjøre feilene en gang til. Dette gjelder også elektrobransjen og elsikkerhetsarbeidet. Det er i dag mange som har befatning med elektrobransjen og elsikkerhetsarbeidet, og flere av disse har ikke kunnskaper i elektrofaget. Fridtjov Løvmo er utdannet elektroingeniør og var inntil våren 1996 ansatt som sjefingeniør ved Produktog Elektrisitetstilsynet (tidligere Elektrisitetstilsynet, NVE, Elsikkerhetsvadelingen) Fra mars 1996 til utgangen av 2003 var han ansatt som direktør og daglig leder ved Norsk Heiskontroll. Noen av dem tror imidlertid at alt er enkelt slik at også de som ikke har grunnleggende kunnskaper, kan kaste seg ut i faget på det praktiske plan. Enkelte tror de er bedre egnet til å administrere faget og sågar utarbeide bestemmelser enn de som har både den nødvendige teoretiske bakgrunn og den praktiske erfaring som gir fullverdig oversikt over konsekvenser på ulike måter. Lisleby Brug I Fredrikstad Vi har hatt elektriske anlegg her i landet ganske lenge. Det første elektriske lysanlegg ble installert i 1876 ved Lisleby Brug i Fredrikstad. Det første vasskraftverk i Norge, ble bygd i 1882 i forbindelse med nikkelverket på Hamn på Senja. Dette kraftverket var et av verdens to første vasskraftverk og det var det nest største. Det skaffet elektrisk lys til bedriften. Det elektriske anlegg ved Laugstol Brug i Skien ble satt i drift i 1885 og elektrisk strøm ble her for første gang produsert og solgt til abonnenter. Hammerfest elektrisitetsverk ble satt i drift i 1891 og var det everket som leverte strøm til verdens første elektriske gatebelysning i verdens nordligste by. Forskrifter Det første norske skipet som fikk elektrisk anlegg installert var D/S ”Ragnvald Jarl” av Trondheim. Det var i 1891, mens polarskuta ”Fram” fikk sitt elektriske anlegg i 1893. Meget kort tid etter at de første anleggene ble bygget 28 • Volt 2/3-2007

og satt i drift ble det satt i gang arbeid med å utarbeide bestemmelser for å sikre at de elektriske anleggene ble bygget og drevet på en sikker måte. ”Lov angaaende Foranstaltninger til Betryggelse mod Fare ved elektriske Anlæg” kom 27 juni 1891 og ”Forskrifter for Udførelsen af elektriske Lys- og Kraftanlæg” kom allerede i 1892. Samme år ble for øvrig Den elektrotekniske Forening stiftet i Kristiania. Arbeidet med å finne en egnet måte å følge opp bestemmelsene ble satt i gang på samme tid. Det gjaldt både anlegg på land og om bord i skip. Det var den gang begrenset kompetanse og det var derfor viktig å bruke den kompetanse som fantes innen fagfeltet. Dette var nok med i vurderingen ved etableringen av stedlig tilsyn ved everk og industribedrifter, og senere ved etablering av særlig tilsyn ved visse offentlige etater. For elektriske anlegg om bord i skip ble det foretatt en grenseoppgang mellom forannevnte lov og dagjeldende sjødyktighetslov. Elsikkerhetsarbeidet fikk sin plass i prosjektering, utførelse og drift av anleggene. Det var nært samarbeid mellom elsikkerhetsmyndigheten Elektrisitetstilsynet, Det stedlige tilsyn (senere benevnt Det lokale eltilsyn for å tilfredsstille begge målføre), elektroinstallatører, elektromontører og driftspersonale ved anleggene og deres organisasjoner. Naturligvis kunne det være uenighet i enkelte saker, det motsatte ville vært naturstridig.

NVE Elektristetstilsynet ble ganske tidlig lagt under Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og var med det trygt plassert i et sterkt elektroteknisk miljø. Elsikkerhetsarbeidet fikk et oppsving i 1970 og -80 årene under sivilingeniør Alf Johansens ledelse, bl.a. fikk Det lokale eltilsyn ved elverkene og industribedrifter en mer markert plass. Ved omorganisering i 1990 ble det vedtatt at Elektrisitetstilsynet skulle bli egen selvstendig etat lagt under Kommunaldepartementet i stedet for, som NVE for øvrig som fortsatt ble underlagt Olje- og energidepartementet. Det er grunn til å understreke at elsikkerhetsvirksomheten ble tatt godt hånd om av Olje- og energidepartementet. Det var likevel knyttet optimisme og forventning til endringen, bl.a. fordi Oljedirektoratets sikkerhetsavdeling lå under Kommunaldepartementet. Da omorganiseringen var vedtatt gikk Alf Johansen av med pensjon – han mente at yngre krefter burde inn i den nye organisasjonen. Begynnelsen til slutten Men - Sic transit gloria mundi den nye etaten fikk som leder en byråkrat uten faglig tilhørighet eller erfaring fra det fagområde han skulle lede. Ved et møte

på Lillehammer som Norske Elektrisitetsverkers Forening (NEVF) arrangerte kort tid etter ansettelsen ble det orientert om at Elektrisitetstilsynet hadde fått ny leder og hvilken bakgrunn han hadde. Fra første stolrekke i møterommet kom et sukk fra en traust og sindig person da dette ble nevnt: ”Det er begynnelsen til slutten for et fornuftig elsikkerhetsarbeid”. Vedkommende fikk dessverre rett og de negative endringene kom ganske fort. Det som så skjedde kan sammenlignes med stortingmann Jon Leirfalls utsagn om likheten mellom en politisk motstanders handling og Vasco da Gamas oppdagelsesreise, som var omtrent slik: ”Da han reiste visste han ikke hvor han skulle, da han kom fram visste han ikke hvor han var og da han kom tilbake visste han ikke hvor han hadde vært”. Nye ideer ble satt ut i livet, bl.a. kravet om internkontroll som bl.a. påla eier formelle og omfattende krav. Eier har hatt ansvaret for sine anlegg uavhengig av internkontrollforskriften og elektroinstallatøren har hatt ansvaret for at de installasjonsarbeider han har forestått utførelsen av skulle utføres i samsvar med forskrifter og bestemmelser. Papirmengden og byråkratiet rundt har øket vesentlig, men er sikkerheten høyere? Virksom-


t? at virksomheten ikke lenger har nødvendig posisjon og slagkraft - noe som neppe har bidratt til heving av sikkerheten ved elektriske anlegg, jfr. artikkel i bladet ”Hus & Bolig” som er magasin for Huseiernes Landsforbund. Som eksempel må vel dessverre erkjennes at det fortsatt er et stort antall branner med elektrisk årsak. Etter den siste omorganiseringen er elsikkervirksomheten blitt underlagt Justisdepartementet.

heten er kommet i vanry - slik at det for eksempel ganske nylig har vært vanskelig å få ansatt leder for et av DSBs regionskontorer (tidligere Elektrisitetstilsynets regionskontorer) – det var attraktive stillinger tidligere. Kort tid etter omorganiseringen ble produktkontroll av lekesaker m.v. lagt under Elektrisitetstilsynet, som litt senere endret navn til Produkt – og Elektrisitetstilsynet. Eksterne reaksjoner Det kom eksterne reaksjoner på dette bl.a. en artikkel i tidskriftet Elektro forfattet av direktøren i Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering (IFEA). Den nye linje førte også til reaksjoner internt – et flertall av de erfarne sivilingeniørene ved sentralkontoret sluttet og gikk over i sentrale stillingen i andre organisasjoner og firmaer. Senere ble Produkt- og Elektristetstilsynet slått sammen med Direktoratet for brann og eksplosjonsvern og ble flyttet til Tønsberg. Dette førte til ny avskalling av erfarne ingeniører og andre ansatte. Senere ble den statlige elsikkervirksomheten ”forvist” til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Med det fikk elsikkerhetsvirksomheten en organisatorisk plassering slik

En må ha lov å stille noen spørsmål nå såpass lenge etter at omorganiseringene har funnet sted.: * Hva er blitt bedre som resultat av disse omorganiseringer? * Hva er gevinsten av innføring av forskriften om internkontroll? * Kan det legges fram eksempler på at sikkerheten ved elektriske anlegg er blitt bedre etter at internforskriften ble lansert som nøkkelen til sikkerhet? * Hvor mye av tiden bruker nå ingeniørene ved DSBs regionskontorer nå til resultatorientert elsikkerhetsarbeid og hvor mye blir brukt til administrativt arbeid. Hva må til I dag synes elsikkerhetsarbeidet å være preget av tafatthet og med et blikk i årets statsbudsjett må det være tillatt å reise spørsmål om hva Justisdepartemenet har som mål med elsikkerhetsarbeidet. En uformell rundspørring blant en del erfarne elektrofagfolk synes å tyde på at mye er kommet inn i et feil spor – et spor som mange er redd for bl.a. vil føre til flere feil ved nyanlegg, flere farlige situasjoner knyttet til drift av anleggene, mindre vekt på de faglige kvalifikasjonene til de som arbeider med elektriske anlegg i ulike sammenhenger. For den vanlige borger av Norge vil dette føre til større usikkerhet ved bruk av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Det kan derfor være på tide allerede nå å reise spørsmål om hva en nå må gjøre for å få arbeidet med å få sikre elektriske anlegg inn i et mer effektivt og rasjonelt spor?

EN ENERGISK SAMARBEIDSPARTNER GEIR OSMUNDSEN DAGLIG LEDER

• Totalleverandør av transformator-service DIREKTE INNVALG: 33 36 39 62 • Vårt mål er å gi våre kunder løsninger E-MAIL: geir som @ vestfold-trafo.no PRIVAT: 33 33 83 12 gir den beste totaløkonomi • Stort lager av byttetransformatorer i beredskap POSTBOKS 1, 3161 STOKKE TLF: 33 36 39 60 • Lang erfaring – unik kompetanse FAX: 33 36 39 61 • 24 timers beredskap DØGNSERVICE: • Korte leveringstider 99 10 61 15 / 92 26 85 20 • Fleksibilitet www.vestfold-trafo.no • God logistikk • Gode relasjoner med norske e-verk siden 1947

REPERASJON UTLEIE BEREDSKAP PRODUKTUTVIKLING

Pb 1, 3161 Stokke Telefon: 33 36 39 60 Telefax: 33 36 39 61

www.vestfold-trafo.no

29


Nyutvikling av transform Møre Trafo lanserer nå transformatortypen OTM med flere forbedringer som blant annet tilfredsstiller krav i normen IEC 60076-13 fra 2006 kalt Self-protected liquid-filled transformers. OTM står for Olje Transformator Micro og er en type kompakt og kostnads-effektiv løsning for transformatorer i kabelnettverk. Kårstein Longva Møre Trafo AS

OTM transformatorene er nå tilpasset den nyeste teknologi for beskyttelse og feilhåndtering i fordelingsnett. Det betyr at den mest avanserte OTM -løsningen går ett skritt videre og gir flere muligheter enn det som IEC60076-13 krever. Mindre transformatorer, 50-315 kVA ,som i dag er installert i fordelingsnettet, har som oftest ingen eller liten beskyttelse mot feil. Det betyr at hele radialen eller hele ringnettet blir berørt og koblet ut inntil de feil som oppstår er funnet og rettet opp. Målsettingen med utviklingen av OTM transformatorene har vært å begrense mulighetene for feil totalt sett og håndtere feil slik at lasten til kun den feilbefengte transformator blir koblet ut, og å gi god beskyttelse for personell som skal rykke ut og utbedre feilen.

Utkobling ved feil OTM har høyspente HS kortslutningssikringer og en høyspent lastbryter type MagneX 1) innebygd i beholderen. MagneX kan bryte 1500 Ampere RMS Sym. i 22 kV-nett og 2800 Ampere i 11 kV- nett. HS –sikringene kontrollerer de høye feilstrømmene maks.50kA. MagneX –bryteren har samme strøm-tid karakteristikk som en HS sikring og gir 3-fase utkobling ved feil. I tillegg beskytter MagneX transformatoren mot overlast og små feilstrømmer fordi den også har en sensor for høy oljetemperatur. MagneX finnes med sensorer for 11kV opptil 630 kVA og 22kV opptil 1250 kVA transformatorer. ”Sakte utviklende” høyspent feil oppstår gjerne som en følge

av skade på isolasjons-systemet i forbindelse med overspenninger, lynskade eller koblingsoverspenninger. I starten er feilstrømmene små og er vanskelig å detektere i det overordnede nett. MagneX –bryteren vil koble fra transformatoren når den blir overopphetet, og begrense skadene ved feilen. Ytterligere sikkerhet Ved å benytte en isolervæske med selvslukkende egenskaper, type K-olje (KNAN )og høyere

OTM transformator med 6stk 22kV plug-in og 6stk jordingsplugger for ring kabelnett.

30 • Volt 2/3-2007

flammepunkt, vil man øke sikkerheten i anlegget ytterligere, og kostnaden til forsikring av anlegget blir lavere. K-oljen FR3 Envirotemp 2) er 99% nedbrytbar i naturen og har bedre tekniske egenskaper. Påkjenningen i isolasjonssystemet er 40% lavere i FR3 sammenlignet med mineralolje. Denne kvalitetsforbedringen oppstår på grunn av en bedre spenningsfordeling i oljepapirisolasjonen. FR3 har også bedre overlastegenskaper sammenlignet med mineralolje.

OTM Dyn11 kan leveres i komplette nettstasjoner fra KL Industri. 3) eller Møre Trafo 4)


matorer

To flottører sperrer MagneXbryteren fra å bli koblet inn dersom oljenivået synker under disse. Dersom oljenivået synker under flottørene, vil det være igjen nok olje i kammerene til å gjøre en sikker utkobling. MagneX bryteren har en curie-sensor som går over fra å være ferromagnetisk til paramagnetisk når temperaturen

øker. Det betyr at overstrøm og høy oljetemperatur vil føre til at sensoren mister sin magnetiske kraft og bryteren kobler ut. Referanser : 1) , 2) Cooperpower.com Cooper Power Systems 3) KL-industri.se Møre Electric Group 4) Moretrafo.no Møre Electric Group

Kabelnett –oljetransformator med innebygd Petersen-spole (1-fase reaktor) i 11kV el. 22kV N-punkt for lokal kompensering av kapasitiv jordfeilstrøm .

31


Fra Rognan til Canada Nexans har blitt tildelt en kontrakt av det kanadiske selskapet IT International Telecom Inc for levering av ca 800 km fiberoptisk sjøkabel. Kabelen ble levert på rekordtid. Kontrakten er et resultat av nesten ett års samarbeid og nitid planlegging mellom Nexans og IT International Telecom. Det nøyaktige forarbeidet gjorde det mulig å levere de fiberoptiske kablene fra Nexans’ fabrikk på Rognan allerede i april 2007. Å

klare å levere 800 km sjøkabel på bare tre og en halv måned er ny rekord og viser hvor fleksibel Nexans-fabrikken på Rognan er. Kabelen skal gå til et prosjekt som skal forbedre bredbåndstilgangen i Canada. Selve prosjektet er drevet fram av et løfte om

å bringe nye bredbåndstjenester til 68 skoler og 103 kommuner i distriktene i det østlige Canada. ”Kontrakten viser nok en gang Nexans’ konkurranseevne innen fiberoptisk sjøkabel. Vi har en referanseliste på over 16 000 km installert fiberoptisk sjøkabel over hele verden. Via tidligere prosjekter har Nexans også allerede levert kabler til IT International Telecom sine systemer i Canada og det er flere muligheter for begge selskaper helt fra Canada og ned til Karibia. Vi ønsker selvfølgelig å forfølge disse prosjektene for å sikre oss flere kontrakter i regionen, men akkurat nå er vi svært fornøyde med å ha blitt valgt av IT Interntional Telecom til dette prosjektet”, sier Gordon Thursfield, Nexans’ Executive Vice-President for Nord-Amerika. Tekniske detaljer Den fiberoptiske sjøkabelen til dette prosjektet ble produsert av Nexans i seks lengder. Den lengste, på hele 187 km, til forbindelsen mellom New Victoria og

Kabelskipet C/S Intrepid til kai på Rognan.

Rose Blanche. Hver del består av den samme kjernen med 24 fiber i et stålrør dekket av polyetylen. Lengdene har tre ulike typer armeringer avhengig av hvor de skal installeres. Det vil ikke kreve noen fabrikkskjøter mellom de ulike typer armeringer, fordi hele 22 overganger ble gjort i fabrikken under armeringsprosessen. Kabelen skal installeres på maks 570 meters dyp av IT International Telecom sitt eget kabelskip, C/S Intrepid. Nexans Norway En ledende leverandøren av kraft- og telekabler i Norge, og er blant verdens ledende innen høyspente sjøkabler. Selskapet har hovedkontor i Oslo, produksjonsanlegg på Rognan, Namsos, Langhus, Karmøy og i Halden. Selskapet er organisert i tre divisjoner, Energi, Tele- og Installasjonskabel og Energinettog har ca 1 000 ansatte. Du finner flere opplysninger hvis du klikker deg inn på www.nexans.no.

Forsterker langvarig samarbeid Byggevareprodusenten Forestia har hatt IFS Applications som sitt forretningssystem siden 1995. Selskapet velger nå å gå videre med IFS og oppgraderer til IFS Applications 7. Forestia, som eies av Byggma ASA, er Nordens ledende sponplate-produsent til byggog møbelindustrien. Forestia benytter i dag IFS’ løsninger for økonomi, logistikk, produksjon, vedlikehold og dokumentadministrasjon. Med oppgraderingen har Forestia valgt å erstatte spesialutviklede løsninger med standard-komponenter i IFS Applications. Dette gjelder først og fremst et kundeordreregistreringssystem som nå erstattes med ”Configure-to-order”-funksjonen (CTO) i IFS Applications. Forestia har opsjon på blant annet e-faktura og CRM-løsning fra IFS. ”Vi ser meget positivt på at IFS utvikler systemet i tråd med kundenes behov”, sier Vegar Strand, Økonomisjef i Forestia. 32 • Volt 2/3-2007

” CTO-løsningen er utviklet etter ”best practice” hos flere IFS-kunder, og vi er overbevist om at vi nå får en moderne, fleksibel løsning som vil gjøre det enklere for oss å yte enda bedre service til våre kunder”. Strand forteller at så vel brukervennlighet som lave driftskostnader var utslagsgivende for at Forestia valgte å gå videre med IFS. ”Brukervennligheten i IFS Applications 7 er vesentlig bedre enn i vår nåværende løsning. Dette er av stor betydning for så vel effektivitet som våre muligheter til å få ut flest mulig gevinster av systemet. Når vi har færre tilpasninger får vi også lavere TCO” (Total Cost of Ownership), sier Vegar Strand. Som kunde gjennom 11 år har

Strand solid kjennskap til IFS. God kompetanse hos konsulentene, vilje til å lytte til kundens behov samtidig som det gis klare råd basert på genuin interesse for kundens virksomhet og bransje, fremheves. ”IFS’ konsulenter er dyktige og har oppdatert kompetanse på byggevareindustrien generelt og prosess- og stykkproduksjonsbransjen spesielt. Dette er viktig at en langsiktig partner innenfor forretningssystem har oppdatert bransjekompetanse, fordi partneren dermed kan fungere like mye som rådgiver som systemleverandør”, sier Strand. Også andre enheter i Byggma ASA, som eier Forestia, vil oppgradere til IFS Applications 7 om kort tid. Dette prosjektet vil overta når Forestia er ferdig med sitt oppgraderingsprosjekt. ”Vi ser muligheter for mange synergier ved at flere enheter av konsernet går over på en ny versjon samtidig”, sier Strand. IFS har mange kunder i bygge-

varebransjen i Skandinavia. ”Samarbeidet med kundene er avgjørende for at vi får videreutviklet IFS Applications i tråd med kundenes behov for å møte krav og utfordringer fra nettopp denne kundens marked. Jeg tror dette er en viktig grunn til at våre kunder gjennomgående er svært fornøyde med det de får fra oss. Målet er at kundene skal få en løsning som er fleksibel, endringssikker og stabi”l, sier Glenn Arnesen, Adm. Dir. i IFS Scandinavia Om Forestia Forestia er Nordens ledende produsent av sponplater til bygg- og møbelsektoren og er også produsent av I-bjelker til konstruksjonsformål. Selskapet har ca 270 ansatte ved tre produksjonsanlegg i Norge; Braskereidfoss i Hedmark, Kvam i Oppland og Rana i Nordland. Årsomsetningen for 2005 var på ca NOK 600 millioner.


POWER TECHNOLOGY

FREKVENSOMFORMER NFO SINUS OMFORMER, EN STØYFRI LØSNING Patentert omformer, ren sinus-spenning ut til motoren. Uskjermede motorkabler. Lydløs motorstyring. Omformeren har i tillegg også en patentert feltorientert styring, som muliggjør sensorløs momentregulering selv ved null turtall.

NOEN AV VÅRE REFERANSER Thyssen Krupp Marine Rikshospitalet Forsvarsbygg Honeywell Helsebygg Esvagt Elkem

STADT - Din partner på elektriske motordrifter

www.stadt.no

FREKVENSOMFORMERE - SOFTSTARTERE - MOTORER - STARTERE - GENERATORER

STADT AS, Moloveien 2, NO-6083 Gjerdsvika, Norway. Tel.: +47 70 02 88 84, E-mail: info@stadt.no 33


Måleprinsipper Vi gjorde oss ” ferdig” med mengdemålingen i forrige utgave av VOLT . Nå skal vi ta for oss følgende målinger: Fuktighet, Hastighet, Ph, Densitet , forskjellige prinsipper og Vibrasjon Thor Ole Gundersen har bred erfaring i faget både fra industrien hvor han var ansatt i Norsk Hydro i Porsgrunn som prosjektingeniør ved automasjonsavdelingen. Han er i dag ansatt som faglærer ved Skogmo Videregående skole i Skien, foruten å være daglig leder i sitt eget firma, PELEC A/S I en senere artikkel vil vi ta for oss givere brukt i styringssystemer. PLC kommer ikke til å beskrives -kun utstyr på inn- og utgangssiden. Fuktighetsmålinger I prosesser hvor måling av fuktighet er viktig vil det å regulere tørkingen av produktene være meget viktig, som feks prosesser i papirindustrien, kjemisk industri, møbelindustri, tekstilindustri etc. Et poeng her er at produsentene kan legge fuktighetsinnholdet i produktet nær opp til maksgrense og man sparer da energi til tørking etc.

En annen ”gren” av fuktighetsmålinger er i luftbehandlingssystemer på skoler, sykehus, kontorbygg, hoteller og andre lignende rom hvor luftfuktigheten er viktig å holde så konstant som mulig. Ved kalibrering av utstyr som er følsomt for variasjoner i fuktighetsinnholdet. Vi skiller mellom fuktighet i gass (Humidity) og fuktighet i fast stoff (Moisture). Vi angir luftens fuktighet i forskjellige verdier : - absolutt vanninnhold - duggpunkttemperatur - relativ fuktighet

Foto:  Øyvind Hagen  / Statoil

Figur 1. Diagram over sammenhengene i fuktig luft.

34 • Volt 2/3-2007

Definisjoner : Absolutt vanninnhold: angir vanninnhold pr. m³ tørr luft i gram eller liter. Duggpunkttemperaturen: det er den temperaturen som er når luften er mettet med vanndamp. Den vil variere om luften er varm eller kald. Ved avkjøling av luften vil vi nå en metningstemperatur der overskudd av vann vil kondenseres til vann. Dette kjennetegnes ved dannelse av dugg , tåke eller vanndråper og kalles duggpunktemperaturen. Relativ fuktighet: Den relative fuktigheten er forholdet mellom vanninnholdet i luften og det vanninnholdet luften har når den er mettet når temperaturen er den samme. Denne oppgis normalt i %. Se figur 1; denne viser de

forskjellige sammenhenger i fuktig luft. Måleprinsipper: Relativ fuktighet: materialer som er hygroskopiske (tar opp fuktighet fra omgivelsene) brukes i givere til å regulere den relative fuktigheten i bl.a. i luftkondisjoneringsanlegg. Hygrostater kalles disse og er ofte brukt som givere i anlegg for regulering av relativ fuktighet. Den enkleste er å bruke et menneskehår - dette p.g.a. at håret endrer lengde som en funksjon av luftfuktigheten i rommet. Se figur 2 som kalles et hårhygrometer. Et annet prinsipp er de såkalte Litiumkloridmålere - se figur 3. De består av et salt som trekker til seg vann fra omgivelsene. Når fuktigheten øker


måle fordampningsvarme. Selve psykrometeret består av to termometer - ett som er tørt og ett som er vått. Det våte termometeret blir holdt fuktig av en strømpe som ligger i vann. Ved måling av lufttemperaturen måler man to forskjellige temperaturer. Ved måling vil vannet fordampe og temperaturen i det våte termometeret vil synke og da i forhold til det tørre termometeret. Lufthastigheten bør være på ca 1m/s. For å få en god måling bør temperaturområdet ligge på fra ÷ 25 – 30 til + 60 °C. For avlesing av den relative fuktigheten bruker man psykrometerdiagram.

blir det dannet en elektrolytt som leder strøm. Denne egenskapen kan anvendes til å lage fuktighetsdetektorer. Utformingen av en slik føler kan gjøres på flere måter. En er å trekke en strømpe over et rør hvor strømpen er trukket med litiumklorid. Sammen med strømpen ligger to tråder av edelmetall og et Pt 100 Ω element som er tilkoblet en vekselspenning. Strømpen trekker til seg vann fra luften og begynner å lede strøm som igjen fører til at temperaturen stiger og vannet begynner å fordampe. Etter hvert oppstår det en likevekt av temperaturen ved at strømmen avtar som følge av fordampningen. Den temperaturen vi da får kalles forvandlingstemperaturen og er et mål på duggpunktet. Den numeriske verdien på

dette bestemmes av verdien på Pt 100 Ω elementet. Hvis man i tillegg kobler inn et Pt 100 Ω element for å måle omgivelsestemperaturen vil det gi oss en god indikasjon av den relative fuktigheten. Kapasitans Dielektrisitetskonstanten i vann er høy Єr≈ 80 noe som muliggjør å detektere innholdet av vann kapasitivt. Dette kan gjøres med en kondensator hvor dielektrikumet er laget av polymer som har en evne til å ”suge” opp vann - se figur 4 – hvor elektrodene er lagt på overflaten. Når vanninnholdet i dielektrikumet er i balanse med luften rundt kan man måle kapasitansen og avlese direkte den relative fuktighet. Psykrometre Prinsippet baserer seg på å

Måling av fuktighet i faste stoffer Ved måling av fuktighet i faste stoffer regnes bare det ”frie” vannet, dvs. vann bundet i kjemiske forbindelser etc. ikke regnes med. Motstandsmålinger I materialer som er hygroskopiske av natur (feks papir) vil den elektriske ledningsevnen variere mye avhenggi av fuktigheten (vanninnholdet). Ser man på figur 5 viser det hvordan motstanden avtar med økende fuktighet. Motstanden blir omvendt proporsjonal med fuktigheten og derfor vil denne metoden ikke være brukbar når det er oppnådd 100 % metning

Figur 2. Enkel luftfuktighetsmåler type hårhygrometer.

Figur 3. Litiumkloridmåler.

35


Figur 5. Fuktige stoffers resistans.

Figur 6. Dielektrisitetskonstanten for noen stoffer.

Figur 7. Vekselstrømstakogenerator.

Figur 8. Elektrodynamisk vibrasjonsmåling.

36 • Volt 2/3-2007

(mellom 10 - 30 % metning av materiale). Ved å bruke motstanden som målemetode måler man motstanden i papir når papiret går gjennom to ruller. Denne målemetode krever nøye kalibrering. Man må kompensere for temperatur og stoffets elektrolytiske egenskaper. Kapasitans Sammenligner vi kapasitansen i tørre og fuktige stoffer så ser vi at dielektrisitetskonstanten varierer fra ca 4 - 5 (tørre stoffer) og 80 (vann). Ved måling av fuktigheten i papir vil papiret være dielektrikumet i en kapasitiv (kondensatorprinsippet) oppstilling - se figur 6. Mikrobølgeprinsippet Ved å benytte seg av vannets evne til absorbsjon av mikrobølger (absorbsjonsbånd). Dette abs. båndet har et område på 20 – 22 GHz. Målingen går i korthet ut på å sende mikrobølger gjennom et materiale og avlese dempingen av mikrobølgene. Resultatet vi får er et mål på det frie vannet i stoffet. Radioaktiv måling Ved å gjennomstråle et stoff som innholder fuktighet med nøytroner bygger man på det faktum at hydrogenmolekyler tar opp langt flere nøytroner en andre stoffer, dette pga. at massene til disse er omtrent like store. Metoden måler totalt hydrogeninnhold. Ved lite variasjon i stoffets sammensetning vil vi kunne måle fuktighetsinnholdet i stoffet. Metoden krever en kalibrering spesielt rettet mot stoffet man skal måle fuktigheten i. Måling av hastighet For måling av hastighet finns det flere forskjellige prinsipper. Man skiller mellom rotasjonshastighet (omdreiningshastighet) og lineærbevegelse (posisjonsmåling). For måling av rotasjonshastighet bruker man i stor grad Takometer - både likestrøm-s og vekselstrømstakometer. Ved måling av lineærbevegelse kan man bruke et lineært potensiometer eller en encoder hvor måleresultatet kommer i form av et pulstog. Likestrømstakogenerator

Lik en sykkeldynamo vil en takogenerator indusere et spenningssignal som er lineært i forhold hastigheten. Oppbyggingen av denne er at statoren er bygd opp med permanentmagneter og fluksen blir da konstant. Rotoren er viklet som en likestrømsmotor med børster og kommutator. Ulempene med denne er slitasjen som vil oppstå på børster og kommutator. En annen ulempe som også har med alder å gjøre er at fluksen blir mindre. Vekselstrømstakogeneratoren Fordelene med denne typen er at den er tilnærmet vedlikeholdsfri. Oppbyggingen av denne er at statoren er viklet og i motsetning til likestrømstakogeneratoren så har ikke denne verken børster eller kommutator. Se figur 7. For å få riktig tilpassning til det aktuelle turtall lages disse med et poltall som er tilpasset måleområdet. Takometeret kan innholde en innebygd likeretter. Måling av vibrasjon Måling av vibrasjon kan være vanskelig. Utgangspunktet mitt er vibrasjon som oppstår i roterende utstyr s.s. elektriske motorer, sentrifuger, kompressorer etc. Vibrasjon er et mål på hvordan tilstanden i maskineri er; hvordan aksler, lager etc. er eller hvor ”mye” støy som genereres. Vi vil her fokusere på tilstandsovervåking. Fremgangsmåten for å kunne bestemme dette (det finnes flere måter å gjøre dette på) er å måle vibrasjonen i utstyret når det er nytt, lage et bilde av dette som lagres for da slik å kunne sammenligne den nye målingen med den gamle og på den måten å se utviklingen av tilstanden på utstyret. Forskjellige givere for måling av vibrasjon Den ”eldste” -og fortsatt i bruker den elektrodynamiske giveren, se figur 8. Fra målespissen blir vibrasjonene overført til elektrisk til en spole og det induseres en spenning i spolen som er proporsjonal med styrken av vibrasjonen. En av fordelene med denne type giver er styrken på målesignalet som


er så sterkt at noen forsterkning ikke trengs. Hvis man trenger større dynamisk følsomhet er givere av piezoelektriske utførelse stadig mer tatt i bruk. Disse lages i miniatyrutførelse som både er små og nesten ikke veier noe. Ved liten vekt vil ikke massen påvirke målingen vår noe nevneverdig. Ph måling Som det fremgår av overskriften er Ph måling en måling og ikke som mange tror en analyse. Vi ønsker med å måle Ph – verdien i væske å fastslå om en væske er syre eller base og få ut en verdi på dette. Området (Phskalaen) som vi bruker går fra 0 – 14 hvor 7 er nøytralt. Syre er fra 0 (sterkeste syre) og går opp mot 7 som er nøytralt. Basisk går fra 14 (sterkeste base) og ned mot 7. For å måle Ph – verdien bruker vi to elektroder. Den ene kalles referanseelektroden og den andre kalles måleelektrode, se figur 9. Ph – verdien bestemmes av mengden H+ hydrogenioner og OH÷ hydroksidioner som er tilstede i væsken. Ved overskudd av OH÷ ioner vil verdien ligge mellom 7 og 14 og da vil væsken være basisk. Ved overskudd av H+ ioner vil verdien ligge mellom 0 og 7 og væsken vil være sur. Tetthetsmålinger (Densitet ) Med et stoffs tetthet mener vi stoffets masse/ volumenhet. Dette betegnes i g/cm³ , l/dm³ eller kg/m³. Tettheten kan måles på flere måter - både hydrostatisk og med radioaktive målere. Hydrostatisk bestemmelse av tettheten I en tidligere artikkel om nivåmåling beskrev jeg prinsippet om å måle nivå i væske med en differensialtrykkmåler en sk. d/p celle. Man tok da et forbehold om væskens sammensetning at tettheten måtte

være konstant for å få et riktig resultat. Ved å bruke en d/p celle for å bestemme tettheten er å snu dette på hodet - vi skal måle endringene i væskens tetthet v.h.a. en d/p celle. D/p cella kalibreres i det området man ønsker at væskens tetthet vil variere mellom, se figur 10. Man bruker to boblerør med ulik lengde ned i tanken. Man måler da to trykk og differansen mellom de er et mål på tettheten på væsken. En forutsetning er at væskeoverflaten alltid ligger over det korteste boblerøret. Atmosfæretrykket virker på begge boblerørene så innvirkningen av dette faller bort. Dette er en enkel og grei metode å måle tetthet på der hvor måleren kan stå slik at prosessen ikke forstyrres. Groing kan være et problem da dette kan over tid virke slik at målingen kan ”drive”. Radioaktiv bestemmelse av tetthet Det kan være prosessmessige eller andre ting som gjør at vi ikke kan bestemme tettheten til en væske v.h.a. metoden beskrevet over. Da kan man bruke en radioaktiv måler. Denne kan plasseres utenpå røret slik at målingen ikke er i fysisk berøring av væsken. Den består av en sender (Cesium137 kilde med en halveringstid på ca 15 år) og en detektor ( Geiger-Mullerrør) se figur 11. Ved installasjon av måleren kalibreres denne først mot tomt prosessrør (for å ta bort innvirkningen av røret) og siden maks og min av måleområdet. Senderen sender ut en radioaktiv stråle gjennom væsken. Denne strålen mottas av detektoren. Væsken absorberer litt av den radioaktive strålingen og forskjellen mellom det som sendes og det som mottas er et direkte mål på tettheten til væsken.

Figur 9. Ph måling med kombinasjonselektroden.

Figur 10. Tetthetsmåling med boblerør.

Figur 4. Måleprinsippet for kapasitiv fuktighetsmåler. Figur 11. Tetthetsmåling med radioaktiv kilde (Cesium 130) halveringstid på 15 år.

37


Fornybar og annen en Jesse H. Ausubel leder ”Program for the Human Environment” ved Rockefeller universitetet i New York. Han har skrevet en artikkel om måter å generere energi på, ”Renewable and nuclear heresies”, som har vakt stor oppsikt. Ausubel var en av de hovedansvarlige for organiseringen av den første ”UN World Climate Conference” i Geneve i 1979. Odd W. Andersen

Han var hovedforfatter til ”Changing Climate” fra 1983, den første omfattende rapport om global oppvarming. I 1990 var han med på oppryddingen etter Tsjernobyl og har ved selvsyn erfart følgene av uforsvarlig bruk av kjernekraft. Likevel er han overbevist om at fremtidig energiproduksjon vil bli hovedsakelig basert på kjernekraft, men hvor også miljøvennlig naturgass vil gi et betydelig bidrag i overskuelig fremtid. Ausubel stiller seg svært kritisk til at politikere tror såkalte fornybare energikilder kan dekke en vesentlig del av fremtidige energibehov. Han mener at langt mer utstrakt bruk av slike energikilder som vann, vind, sol og biomasse vil ødelegge miljøet totalt, hovedsakelig fordi de beslaglegger for stort areal. Eksemplene hans er

hentet fra USA, men vil her bli hentet fra mer hjemlige forhold. Vannkraft Vannkraft har minst arealbruk og negative miljøbelastninger av fornybare energikilder, også i land der forholdene er ugunstigere enn i Norge, men kan langt fra dekke behovet. I verste fall fører utbygging til at elver og fosser tørker ut og dammer setter verdifullt land under vann, men ved å gjøre det fornuftig hos oss har skadene blitt begrenset. Dammer har også redusert flomskader i lavereliggende, mer befolkede områder. Potensialet for videre utbygging nærmer seg likevel en grense, og et økende behov må nå dekkes på andre måter. Årsproduksjonen av vannkraft i Norge er omtrent 125 TWh

Rånåsfoss kraftstasjon.

Kjernekraftverk Finland

38 • Volt 2/3-2007

(milliarder kilowatt-timer). I Finland bygges nå et kjernekraftverk, hvor én dampturbin og én generator i én bygning kan produsere hele 1600 MW (1,6 millioner kilowatt) og ca. 13 TWh, mer enn 10% av hele Norges produksjon. Arealbruken er dramatisk redusert sammenlignet med alle typer fornybar energi, også skadelig miljøpåvirkning som følger av denne. Det største gasskraftverket som er planlagt i Norge er på Tjeldbergodden, hvor 860 MW installert effekt i én bygning kan produsere ca. 7 TWh, med tilsvarende lite arealbruk. Siden slike kraftverk

kan bygges nær forbrukerstedene trengs dessuten langt kortere overføringslinjer, noe som også er bra for miljøet. Vindkraft Når det gjelder vindkraft, skal her Norges største anlegg på Smøla brukes som eksempel. Det har installert effekt 150 MW på 68 gigantiske vindmøller og dekker et område på 13,5 kvadratkilometer. På grunn av varierende vindstyrke kan full effekt utnyttes bare ca. en tredjedel av tiden, og planlagt årsproduksjon er 0,45 TWh. For å produsere like mye som det ene


nergi

finske kjernekraftverket trengs omtrent 2000 slike vindmøller på et område ca. 400 kvadratkilometer. Hvis de plasseres på en rekke med samme avstand som på Smøla, vil rekken ha en lengde på ca. 600 km, lenger enn langs veien Oslo-Trondheim. At produksjonen fra vindmøllene er upålitelig fordi den avhenger av vindstyrken er en annen sak, også at de enorme viftene er synlige på flere mils avstand. Sol For solenergi er arealbruken enda større enn for vindmøller. Det finske kjernekraftverkets 1600

MW vil ut fra Ausubels data kreve ca. 300 kvadratkilometer solceller når solen skinner, og alt dette vil fremstå som en svart flate verre enn den verste ørken. Hvilken faktor arealet må ganges med for å ta hensyn til at året også har netter, skyer og solen lavt på himmelen avhenger av stedet. Biomasse Biomasse er en annen favoritt hos mange politikere fordi fotosyntese resirkulerer CO2, men her kommer også arealbruk inn. Ifølge Ausubel vil en 1600 MW kraftstasjon som brenner

biomasse trenge mer enn 4000 kvadratkilometer jordbruksland av beste kvalitet med utstrakt bruk av gjødsel for å produsere brenselet. Produksjon av etanol som drivstoff er enda mer arealkrevende. Nok jordbruksland er ganske enkelt ikke tilgjengelig, og det som er kan brukes til bedre formål, for eksempel å produsere mat. Mikrober At kull, olje og naturgass kalles fossilt brennstoff skyldes at de fleste tror det kommer fra begravde og kjemisk transformerte rester av planter og dyr.

Ausubel har en annen teori, delvis basert på at mikrober har vært påvist selv i de dypeste borehull i jordens indre, og at de kjemiske grunnstoffene karbon og hydrogen i brennstoffet også finnes på livløse planeter. Han mener stoffene har kommet ut av jorden innenfra og er blitt omformet av disse mikrobene langt nede. Denne prosessen mener han stadig pågår, og at det er meningsløst å begrunne bruk av fornybar energi med at fossilt brennstoff vil bli oppbrukt. Overgang til bærekraftig kjernekraft og rent hydrogen som drivstoff vil skje av helt andre grunner. 39


Nye produkter

Cygnus tykkelsesmålere

Instrumentcompaniet AS tilbyr nå Cygnus ultrasoniske tykkelsesmålere for bl.a. bruk under vann og i eksplosjonsfarlige områder. Med teknikken ”multiple echo” kan du måle godstykkelsen uten å fjerne overflatebehandlingen først, i motsetning til andre ”single echo”-instrumenter. Samtidig så måler et ”multiple echo”-instrument godstykkelsen 2 ganger slik at den automatisk verifiserer målingen og sikrer deg mot feilmålinger. Er ikke signalkvaliteten god nok viser den heller ingen måleverdi. Dette er den eneste teknologien som er godkjent av DNV. Måleinstrumentene finnes i ulike modeller, fra de helt enkle, og opp til de mer avanserte med datalogging og EX-sikker kapsling. Instrumentene måler tykkelsen på metaller og på

plastmaterialer. Et annet anvendelsesområde er måling av korrosjon og erosjon på tanker, rør eller andre typer konstruksjoner der man bare kan komme til fra èn side. Cygnus tykkelsesmålere måler godstykkelser fra 1 til 250 mm, ved bruk av ulike prober. Modell Cygnus 1 Underwater kan også benyttes under vann. Data fra instrumentet overføres da via en transmitter til overflaten og direkte til en datalogger. www.instrumentcompaniet.no, tlf. 23 30 21 00. Nye gjennomføringsklemmer for kabinett

Den nye WGK-serien fra Weidmüller tilbyr en universalløsning

Temperaturmålere - OVERFLATEFØLERE - ROMFØLERE - INDUSTRIFØLERE DIN NORMERTE - UTEFØLERE - VVS-FØLERE - BESKYTTELSESLOMMER DIN NORMERTE - REGULATORER Fordeler med oss Meget stort utvalg Konkuransedyktige priser Høy kompetanse på måle- og reguleringsteknikk Høy kvalitet AUTOMATISERINGSFIRMA Ing. Firma

AS 40 • Volt 2/3-2007

Strømdalkåsa 18, 3727 SKIEN Tlf: 90 16 03 07 Fax: 35 52 11 21 Email: firmapas@broadpark.no Org nr. NO 954 492 575 MVA

for strømgjennomføring i kabinetter. Terminalhuset er delt i to halvdeler slik at montering og demontering gjennom kabinettveggen blir enkel. Halvdelene er selvlåsende ved sammenføyning. Det kjente klembøyleprinsippet til Weidmüller sikrer en vedlikeholdsfri og vibrasjonssikker skjøt av leder. Terminalhuset er fingersikkert og produsert i materialer som tilfredsstiller brennbarhetsklasse V0 ihht UL94. Huset kan merkes med standard merker fra Weidmüller. WGK gjennomføringene er tilgjengelig for følgende merketversnitt; 4, 10, 16, 25, 50 og 95 mm2. I tillegg til standardversjoner med horisontal kabelinnføring, finnes versjoner med vertikal kabelinnføring. I tillegg finnes terminaler med kabelskotilkobling på den innvendige halvdelen. Alle hustypene kan som opsjon leveres med styrepinner for enkel sammenstilling av rekker med terminaler. www.jfknudtzen.no, tlf. 66 98 33 50.

LSP 3 spenningstester uten batteri

Den nye spenningstesteren LSP 3 er designet for å fungere uten batterier - den benytter solcelle teknikk. Skulle det vise seg å være for lite lys tilgjengelig kan den trekke spenning fra nettet. Denne løsningen gir en vedlikeholdsfri og miljøvennlig spenningstester som gir sikker spennings-indikasjon, selv uten egen energikilde. Testeren måler fase, fasefølge og ledningsevne


Nye produkter

ved hjelp av solcelle og akkumulator. Testeren er kapslet i et robust hus som er vann- og støvtett, IP65. Støtspenningsholdfasthet CAT IV 12 kV. Godkjent ihht EN/IEC 61243-3 VDE 0682 part 401. www.jfknudtzen.no, tlf. 66 98 33 50. Nytt design på pressverktøy

Weidmüller har gjort et redesign av pressverktøy-serien sin for å gi deg enda bedre ergonomi og brukeregenskaper. Verktøyserien leveres i velkjente farger; oransje og sort med flott design i alle deler. Hele serien har gjennomgått oppgraderinger. Med en lengde på kun 250 mm er den nye serien mer kompakt. Håndtaket er ergonomisk utformet, og brukeren kan generere større presskraft ved bruk av mindre muskelkraft. Verktøyet er produsert i herdet stål og alle har integrert momentsperre som sikrer korrekt gjennomføring av krympingen. Momentsperren sørger for at

verktøyet ikke kan åpnes før en korrekt press er gjennomført. Sperren kan løses ut av bruker om man skulle ha gjort en feil. Under utvikling er det benyttet FEM analyse for å sikre styrken i verktøyet. Alle modeller underlegges en livssyklus-test med krav til 50 000 operasjoner for å bli godkjent etter Weidmüllers standard. Flere av modellene overgår disse kravene. CT/PZ-serien til Weidmüller inneholder pressverktøy for endehylser, isolerte og uisolerte kabelsko, pinnekontakter, coaxial-, modulær- og fiberkontakter. www.jfknudtzen.no, tlf. 66 98 33 50. Åpen, skalerbar styring av høynivåspråk med integrert betjeningsenhet

Controlpanel med HLC-funksjon fra Phoenix Contact kan man,

med gratis lisens, både betjene og styre med en fleksibel, testet hardware. Ethernet og USB er allerede integrert. Control Panel baserer på en åpen Windows CE-arkitektur der grensesnittene for hardware og desentrale I/O-er allerede er integrert. I tillegg til standard kommunikasjonsmekanismene, kan programmereren skrive og laste egne moduler via TCP/IP, SQL eller andre databaser. En webserver er allerede integrert. Tilgangen til desentrale I/O-data foregår direkte via det tilgjengelige Ethernet-grensesnittet. For dette formålet er det enkle drivergrensesnittet HighLevel Language Fieldbus Interface (HFI) integrert. Styreløsningen finnes i to ytelsesklasser: CP 204 HLC ETH og CP 206 HLC ETH baserer på en ARM9-plattform med 100MHz og 32 MB RAM, samt CP 310 HLC ETH på en XSCALE-plattform med 400 MHz og 64 MB RAM. Displaystørrelsene er 4“, 6“ og 10“ Touch Display. Den har også et USB-grensesnitt for tilkobling av periferiutstyr som tastatur, mus eller scannere. CP xxx HLC-produktserien er spesielt tilpasset serieanlegg og seriemaskinteknikk. Kostnadsbesparende og ytterst fleksibelt kan man programmere tilnærmet alle

funksjoner i et høynivåspråk. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00 Kan stables

Den industriegnede Duplicon T-Box fra Phoenix Contact muliggjør effektiv overføring av energistamledningen via en kontaktinnsats med to skrutilkoblinger pr. pol. Den kvadratiske formen gir kabelutganger i 90°-trinn for en enkel integrasjon i eksisterende innretninger. Dekslet er avtakbart, noe som gjør at man kan foreta kontroll under drift. Duplicon er et stikkforbindersystem i beskyttelsesgrad IP 67 for energifordeling i maskiner og anlegg, og kan stables. Systemet har tilkobling for ledninger med 6 x 4 mm² + PE / 630 V / 25 A. På undersiden har den øverste stikkforbinderen bøssingkontakter, og på oversiden stiftkontakter. På den måten kan stikkforbinderne forkonfeksjoneres, stables og utvides på en

MARINE - INDUSTRI - OFFSHORE Elektromotorer • Generatorer • Gear • Gearmotorer Snekkegear • Elastiske koblinger • AC/DC/Servo styringer

Rexnord

Busck AS, Postboks 346, 1401 Ski. Tlf. 64 86 08 00. Faks. 64 86 08 01. e-mail: info@busck.no www.busck.no 41


Nye produkter

fleksibel måte. Med den EMCbeskyttede utførelsen kan man kombinere med power og 24 V eller ASi-Bus hhv. Profibus. Som veggjennomføring har Duplicon en gjennomgående pluggbarhet, fra monteringsskinnen i koblingsskapet og den desentrale energifordeleren til utstyrstilkoblingen i felten. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00 Infrarød temperaturføler for metall

Denne modellen er bygget på Marathon MM plattformen som er vel kjent i industrimarkedet. Følerne kommer i rustfri IP65 kapsling, og er laget for røffe omgivelser. Temperaturområdet spenner totalt fra 100 – 3000°c. Marathon serien har mulighet for videovisning av målepunktet, fokuserbar optikk og lasersikte. Alle følerne kan gi både analoge og digitale utganger samtidig og kan programmere relé utgang. En føler kan stå alene, eller den kan settes i nettverk med inntil 32 andre til en software, med full tovegs kommunikasjon mellom følere og software. www.srautomation.no tlf. 66 77 19 30 Ny generasjon frekvensomformer for HVAC

Ny føler spesielt med tanke på metall industrien. Siden den måler lavt i spekteret, er den ikke så følsom for variasjoner i emissivitet, som er en utfordring når man måler på metaller. Praktisk betyr dette at det blir lettere å utføre nøyaktige målinger på vanskelige materialer.

Som en del av den nye genera-

innebygd, sammen med små sjonen VLT frekvensomformere dimensjoner, og enkel installaintroduserer Danfoss den nye sjon og idriftsettelse er dette med VLT HVAC Drive. VLT HVAC på å redusere installasjonskostDrive er basert på Danfoss nader. Sammen med de spesielle sin nye modular plug & play funksjoner og høy virkningsgrad plattform og er dedikert til som sparer energi. HVAC applikasjoner. Danfoss www.danfoss.no, tlf. 67 17 72 00 har overlegen erfaring i avansert frekvensomformerteknologi for ORBIS produkter HVAC applikasjoner. Denne erfaring er anvendt i optimalisering av fordelene ved VLT HVAC Drive. Foruten enestående brukevennlighet og kvalitet som kjennetegner Danfoss Frekvensomformere tilbyr VLT HVAC Drive flere kraftige funksjoner og egenskaper som gjør det til den beste løsning for HVAC applikasjoner og den perfekte for pumper, vifter og kompressorer innen området 1,1 til 400 kW. I tillegg til IP21 og IP55 kapsling kan VLT HVAC Drive også leveres kapslet IP66 for enda større beskyttelse mot fuktighet, smuss, støv og andre aggressive miljøer. VLT HVAC Drive kan anvendes Fra en av verdens ledende kvalii forurensede omgivelser uten tetsprodusenter - Orbis, leverer ekstra beskyttelse, dette sparer vi nå koblingsur, fotocellebryplass i evt. styreskap eller tavler. tere, astronomiske ur og en lang En annen enestående fordel er NSI-92x130 15.10.02 11:48 Side 1 rekke andre elektromekaniske muligheten å for VLT HVAC produkter. Koblingsurene proDrive leverte med servicebryter

Nivå

Norges mest brukte!

Vi har et stort utvalg av nivåmålesystemer Ultralyd Laser Radar Kapasitiv Hydrostatiske On/ Off system Ledningsevne Nedsenkbar (Trykk) Fortregningslegme Optisk By passsystem Mekaniske Trykkrelaterte systemer Pumpestyringer Kundetilpassede systemer

Ing. Firma

AS 42 • Volt 2/3-2007

Produsert i Norge for norske forhold!

-

Fordeler med oss Meget stort utvalg Konkuransedyktige priser Høy kompetanse på måle- og reguleringsteknikk Høy kvalitet

AUTOMATISERINGSFIRMA

Bilinnredninger

Strømdalkåsa 18, 3727 SKIEN Tlf: 90 16 03 07 Fax: 35 52 11 21 Email: firmapas@broadpark.no Org nr. NO 954 492 575 MVA

System Orden Oversikt Mindre svinn Mindre skader Mer effektiv Bedre trivsel

For alle bransjer og biltyper! Sender over hele landet.

E-post: salg@nsi.as http://www.nsi.as

Oslo Moss Bergen Stavanger Trondheim Tromsø

tel 64 67 83 91 64 40 80 83 tel 69 24 44 00 tel 55 92 74 30 tel 51 62 50 50 tel 73 96 32 23 tel 77 69 79 50


Nye produkter

Asia til gunstige priser. det. LG er mest kjent i Norge for www.nordictron.no, mobiltelefoner og flatskjermer, tlf. 90 60 58 52 nå er industrigiganten på vei inn i Europa med produkter Kabelpåvisning for industriautomatisering. LS Industrial Systems som er betegnelsen på industridivisjonen til LG konsernet som nå lanserer et bredt spekter av frekvensomformere med effekter fra noen hundre watt til flere hundre kilowatt. Produktene er etter få år markedsledende i enkelte Europeiske land. LS frekvensomformere leveres i 8 ulike serier med egenskaper tilpasset ulike bransjer som vifte og pumpestyringer, heisapplikasjoner og mekaniske drifter med LS frekvensomformere krav til høye dreiemomenter. Frekvensomformerne har svært nyttige funksjoner for energisparing som dvalemodus som senker spenningen til motoren ved lave belastninger samt optimal fluks regulering som reduserer energitapet ved endring av belastning. Forvarming er en annen praktisk funksjon for anlegg som er utsatt for kulde og Nye Easyloc Basic fra tyske Seba fuktighet. KMT er et robust feltverktøy til Nordictron har spesialisert seg på Nordictron lanserer industriproGravograph AnnKoreanske 91x126 LG MASKIN03 27-09-06 Side 1 en uslåelig pris. Den leveres med effektiv levering av16:11 elektronikk dukter fra det Sør passiv frekvens 50 Hz for detekfor industriautomatisering fra konsernet på det norske markegrammeres ved hjelp av norsk tekstveiledning i displayet og er antagelig de enkleste i markedet å programmere. Orbis har produsert koblingsur i mer enn 55 år og har levert over 22 millioner produkter. Med sine moderne produksjonsanlegg i EU-sonen er Orbis et nytt og spennende alternativ - både når det gjelder pris og kvalitet. Orbis er idag representert i over 50 land. Med Gyllings lange kompetanse innenfor denne produktgruppen er vi sikre på at Orbis raskt vil bli et begrep i markedet. www.gylling.no, tlf. 67 15 14 00

sjon av alle strømførende kabler og RF frekvens for deteksjon av alle metalliske ledere, det være seg rør eller kabler. Kontinuerlig visning av feltstyrke og ”peak” indikasjon forenkler søket. Justerbart volum og følsomhetskontroll, menystyring og bakgrunnsbelyst display. Aktiv 33 kHz frekvens kan også benyttes ved inkludering av sender. Kan oppgraderes til Easyloc Standard som også inkludere dybdemåling. www.seba-nor.no, tlf. 22 28 00 40 Gigabit switcer

De nye industrielle switchene fra Phoenix Contact støtter gigabit på alle åtte porter. Dette gjør produktene svært godt egnet i applikasjoner med behov for stor ytelse, eller der man også

LØSNINGER FOR: • • • • • •

Skiltmakeren Gull/sølvsmeden Elektroentreprenøren VVS installatøren Premieleverandøren Offshore/skipsbyggeren

Vi tilbyr et bredt utvalg av: ➤ ➤ ➤ ➤ ➤ ➤ ➤ ➤ ➤

Måletransformatorer Skillebrytere Krafttransformatorer Fordelingstransformatorer Likerettertransformatorer Smeltetransformatorer Jordslutningsspoler Støtteisolatorer Gjennomføringer

Rask og presis levering av maskiner, utstyr og materialer for gravering. Gravograph Norge AS Postboks 1 - 1313 Vøyenenga - Ringeriksveien 158 - 1339 Vøyenenga tlf: 06717 - fax: 67 17 82 01 - epost: post@gravograph.no

www.gravograph.no

Energia AS Postboks 265, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 55 93 18

Fax: 35 55 93 19 post@energia.no

www.energia.no 43


Nye produkter

mü ta hensyn til fremtidige utvidelser. Den store bündbredden sikrer rask og problemfri tilgang til nettverket, og fjerner kritiske �flaskehalser� som forringer kvaliteten pü datakommunikasjonen. Dette forenkler planleggingen av nettverket, og reduserer samtidig behovet for avansert software administrasjon og vedlikehold. Eksempler pü applikasjoner er nettverk med �Voice & Video over IP�, og krevende automasjonssystemer med sanntids krav (Profinet). Switchene kan ogsü leveres med fiber porter. www.phoenixcontact.no, tlf. 22 07 68 00 SLT190

peraturer fra –40C til +150°C. Tüler støt opptil 10 000g. SLT er tilgjengelig med de elektriske modulene EICT og EICTM. Dette er moduler som er innkapslet i robuste IP66/IP68 hus. Disse kan plasseres opptil 10 meter fra sensoren og gir stabilt signal og rask respons. EICTM har hus av stül og er forseglet til IP68. I tillegg til analoge signal fra +/- 10V, für man ogsü 4-20 mA og digitalt signal (PWM). Nøkkelfunksjoner: kontakløs, liten, 25mm til 500mm slaglengde, sü og si uendelig oppløsning absolutt müling, robust innkapsling som tüler støt, vibrasjoner. operer i temperaturer fra -40 to +150°C, CE godkjent, kort leveringstid pü alle slaglengder. www.mar-el.no, tlf. 35 07 58 00

Cambridge. De startet i 1984 og er verdensledende innen datalogging av temperatur i krevende prosesser slik som ved høy eller svÌrt vekslende temperatur. Bruksomrüder for disse loggsystemene er innen smelteverksindustrien, solcelle produksjon, nÌringsmiddel, elektronikk og kjemisk produksjon. Systemene bestür av loggere, termiske barrierer, kommunikasjonssett for trüdløs overføring og software for utlesing og analysering. I noen prosesser kan vi kjøre i sanntid og bruker da loggere med trüdløs overføringsmulighet til PC, mens i andre prosesser er dette ikke mulig, og man leser data ut fra loggeren etter at den er tatt ut av prosessen. www.srautomation.no, tlf. 66 77 19 30

1-fase 0,2 til 7,5kW ved 200–240 VAC 3-fase 0,2 til 11 kW ved 380-480 VAC 3-fase For at montasjen skal vÌre sü enkel og hurtig som mulig er de to minste kapslingsstørrelsene konstruert for skinnemontasje. PowerFlex 4M har innebygget diplay, tastatur og potensiometer for enkel betjening, og de 12 mest brukte parameterene ligger samlet i èn gruppe slik at den er hurtig ü sette i drift. Frekvensomformerene kan monteres helt inntil hverandre ved omgivelsestemperatur inntil 40 ºC og er derfor utrolig plassbesparende. www.triple-s.no, tlf. 22 79 05 20 Montørens drøm

Datapaq Nye smĂĽ frekvensomformere

Den nye lineÌre posisjonssensoren SLT190 fra Penny & Giles, er designet for stabil og vedlikeholdsfri posisjonsavlesning opptil 500mm. Transduseren er kompakt, har en slaglengde som gjør den til en ideel erstatning for eksisterende lineÌre potmeter og som samtidig er kostnadsbesparende. SLT190 fües i lengder fra 25 til 500mm. Da sensoren er induktiv blir denne sü og si vedlikeholdsfri. Sensoren bestür av robust rustfritt stül. Den holder IP67 og kan brukes i tem-

SR Automation AS i Asker har signert en kontrakt med Datapaq, og skal heretter vĂŚre eksklusiv representant i Norge. D Datapaq er et engelsk firma med produksjon og utvikling i

ed den nye serien PowerFlex 4M introduserer Allen-Bradley sine hittil minste og mest kosteffektive frekvensomformere i PowerFlex familien. De dekker følgende effektomrüder: 0,2 til 1,1 kW ved 100–120 VAC 1-fase 0,2 til 2,2kW ved 200–240 VAC

30!2%.%2')/'0%.'%2 0,!.,%''6).4%2%..¯ ™

KIG og KIM kabelmuffer i gummi kan brukes i en mengde sammenhenger innen norsk elektroinstallasjon. Under varemerket Philip Hauge markedsføres kabelmuffene KIG og KIM. Kabelmuffene er laget av halogenfri EPDM-gummi og med en syrefast slangeklemme oppnĂĽr du IP 67 i installasjonen. Det dekker kravene for bĂĽde landbaserte- og maritime installasjoner. Kabelmuffene finnes i mange størrelser, men stort bruksomrĂĽde pr. variant forenkler bĂĽde innkjøp og lagerhold. Eksempelvis dekker KIM 50 Ă˜ 15 - 40 mm, og KIM 75 dekker Ă˜ 20 - 65mm. Hauge kabelmuffer lagerføres av alle ledende elektrogrossister og er tilgjengelig over hele Norge. www.abb.no/automasjonsprodukter Micro PLS med Ethernet

"%/-02%3%.4!3*/.4),"5$ 4!+/.4!+4-%$*!. .OENKUNDERSPARERINNSINE INVESTERINGERPĂŒĂŒR %NERGIKUTTER{NGJÂ’RJOBBENUTENATDUMERKERDET 44 • Volt 2/3-2007


Nye produkter

Det lille og prisgunstige PLSsystemet MicroLogix 1100 fra Allen-Bradley får ytterligere funksjoner. MicroLogix 1100 har som standard innebygget avansert kommunikasjon via Ethernet. Dette muliggjør kommunikasjon PLS’er seg imellom, med operatørpanel eller overordnet PC. De nye funksjonene ligger i den innebyggede webservereren der man nå kan dele informasjon hurtig og kosteffektivt over hele bedriften. Webserveren gir adgang til å sende informasjon eller alarmer om for eksempel produksjonsproblemer via e-mail. Dette gir brukerene tilgang til sann-tids informasjon som kan sendes til maskinleverandøren, serviceansvarlige etc. Det vil også bli introdusert en ny variant av MicroLogix 1100 beregnet for 12 VDC matespenning noe som vil gjøre den egnet for mating fra batterier. www.triple-s.no, tlf. 22 79 05 20 Trådløs Ethernet kommunikasjonsmodul

moduler. Modulen muliggjør at flere programmer slik som for eksempel programmeringsverktøyet RSLogix 5000 eller Scada-systemet RSView kan kommunisere samtidig inn mot CPU’en. www.triple-s.no, tlf. 22 79 05 20 Kompakt IR pyrometer

Heitronics nye IR pyrometer CT09, ble lansert på Sensor messen i Nuerenber i Mai. Dette er en kompakt enhet basert på nyeste teknologi. Alt er bygget inn i det sylindriske huset. I rustfritt stål med diameter 30 mm, og lengde 154 mm All konfigurering skjer via RS 232 interface gjennom signalutgangen. Måleområde er opp til 900 C. Minste måleområde 50 C Responstiden kan settes så lav som 50 ms. Minste målepunkt har en diameter på 1 mm. www.bjoerdal.no, tlf. 66 98 80 00

relansert en industriell løsning fri for gamle utfordringer for overføring av Ethernet signaler over 110/220VAC 50 eller 60Hz strømnett. Med overføringshastighet opp til 85 Mbps overgår systemet dagens trådløse nettverk (54 Mbps) samtidig som adapterne er konstruert for bruk i industrielle anvendelser. Enhetene fungerer over strømnettet så lenge det er elektrisk forbindelse, men man bør unngå plassering av støyfiltere, UPS’er og lignende mellom enhetene. Inntil 16 APL1000 Ethernet bridge’er kan inngå i samme nettverksdomene og kan brukes sammen med routere og switcher for ønsket nettverk struktur. Kompatibilitet med Ethernet standardene IEEE 802.3 og 802.3u. For den som ikke vil dele sitt budskap med andre kan det opplyses at enhetene kan konfigureres med 56-bit DES kryptering samt at nettverket kan segmenteres med passord. Det amerikanske automatiseringsmagasinet Controlglobal har nylig utført en nøytral test av APL1000 i et krevende miljø med RF sendere og 2,4GHz

telefonantenner. Resultatet ble at de oppnådde en overføringshastighet på 25 Mbps over en avstand på 80 kabelmeter. Hastigheten var det doble av trådløst nettverk i samme miljø samt at det overhode ikke fremkom tap av data eller datapakker. Fakta, APL1000 adapter for overføring av Ethernetsignaler over strømnettet, overføringshastighet 85 Mbps, inntil 16 enheter per domene, 100 meter overføringsavstand, kompatibel med IEEE 802.3 og 802.3U, 56-bit DES kryptering www.nordictron.no, tlf. 90 60 58 52 Ny distributør for Theben i Norge Gycom Norge AS ny forhandler av Theben i Norge. Theben er godt kjent i markedet for sine produkter innen tidsstyring og fotocellebrytere. I tillegg til disse allerede godt kjente produktene, er Theben også langt fremme når det gjelder styringssystem for intelligente hus (Luxor) termostater, trappelysreleer og mini-PLS. Theben forhandles gjennom lokale elektrogrossist.

Ethernet i stikkontakten

Den nye kommunikasjonsmodulen MVI56-WA-EIP fra ProSoft Technology muliggjør trådløs Ethernet kommunikasjon og programmering av CPU’en i PLS-systemet ControlLogix. Du trenger ikke åpne døren i styreskapet, noe som bl.a. gir unike løsninger i eksplosjonsfarlige områder. MVI56-WA-EIP fungerer som en trådløs bridge mellom CPU’en i ControlLogix og andre 802.11 kompatible trådløse enheter, deriblant ProSofts ”RadioLinx Industrial Hotspot” og andre MVI56-WA-EIP

Med Abondi APL1000 adapter kan du overføre data via 220 volt fordelingsnettet. Overføring av datasignaler via strømnettet har aldri fått det store gjennombruddet som blant annet skyldes introduksjon av trådløse 802.11x løsninger tilbake i på 1990 tallet. En annen årsak var begrensning i teknologien som ikke var moden for å ivareta nødvendige hastigheter samt tap av data grunnet forstyrrelser på nettet fra motorer, frekvensomformere, kontaktorer og lignende. Det Taiwanske teknologiselskapet Abondi Inc. har 45


Nytt fra bransjen Danfoss Avd. El-motorstyringer

har styrket sin organisasjon, og ansatt Thomas Mengkroken i en nyopprettet stilling som ingeniør innen teknisk salg og prosjekter. Thomas har utdannelse fra Høgskolen i Oslo, elektroteknisk avdeling, med fordypning i kybernetikk. Han vil styrke avdelingen – som er i sterk vekst, med å ta ansvar for gjennomføring av egne prosjekter og aktiviteter. Direktørskifte i Danfoss AS

Dag Tørvold

er ansatt som ny administrerende direktør i Nemko etter Reidar Kuvås. Tørvold kommer fra stillingen som Vice President i Norske Skog, med 19 års erfaring fra toppledelse i en rekke bedrifter med virksomhet i Nord-Amerika, Europa og sist i Asia. Han var i perioden 2002-2005 president og styreformann i PanAsia Paper i Korea og deretter ansvarlig for Norske Skogs forretningsvirksomhet i Asia med utgangspunkt i Singapore. Tørvold er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo og har studert Business Administration ved Augsburg College, Minneapolis USA. Nyansettelse i Danfoss Devi

Ny konsernsjef i Troms Kraft AS

Oddbjørn Schei er ny konsernsjef i Troms Kraft AS. Schei kommer fra Telenor-konsernet. Schei har lang og bred erfaring fra Telenor, der han har vært ansatt i 20 år. De 11 siste årene har han hatt flere lederstillinger i konsernet, nå sist som leder for Divisjon Operation, en divisjon med omkring 2000 medarbeidere og en årlig omsetning på 4,5 milliarder kroner. Han har også vært regionssjef i Oslo, og driftsdirektør i Telenor. Oddbjørn Schei er utdannet sivilingeniør og har også økonomisk bakgrunn. Han er født og oppvokst på Skjervøy i Troms, er gift og har ett barn. Schei tar nå med seg familien og flytter fra Oslo til Tromsø. Klæbubedriften CTM Utvikling AS

Bjørn Ulleberg har overtatt stillingen som administrerende direktør for Danfoss AS i Norge. Bjørn Ulleberg overtar stillingen etter Hans Mo som går av for aldersgrensen på 65 år. Mo har ledet Danfoss AS siden august 2001 og fortsetter i Danfoss AS som Salgsdirektør for Elmotorstyringer i Norge, samtidig som han har fått ansvaret for det maritime markedet i den NordEuropeiske region. Ulleberg vil i tillegg til funksjonen som administrerende direktør fortsette i sin nåværende stilling som regional salgsdirektør for den nordiske og baltiske regionen for varemerket DEVI. 46 • Volt 2/3-2007

Danfoss DEVI har styrket organisasjonen og ansatt Bjørn P. Meier i en nyopprettet stilling som Project Sales Manager med ansvar for bearbeiding og oppfølgning av prosjektmarkedet. Bjørn P. Meier er 34 år, utdannet Bedriftsøkonom fra BI og Diplomøkonom med spesialisering i markedskommunikasjon fra NMH. Han kommer senest fra stillingen som daglig leder i Ringeriks-Kraft Strøm AS Hønefoss.

har inngått en svært viktig kontrakt med det norskbaserte, internasjonale selskapet Øglænd System AS. Kontrakten er i første omgang verdt ca 1,4 mill Nkr. CTM Utvikling AS utvikler og produserer produkter for regulering og styring av lys og varme. Selskapet har kjente merkevarer som CENTROL, MICROSAFE, ECOFEED, EnöQue mv. Vi har jobbet med denne avtalen i noen måneder og er svært tilfreds med å komme inn til Øglænd, som vi tror vil åpne nye dører for oss, sier Markedsdirektør Terje Lillemo. Vi skal utvikle Øglænd System

AS sin nye generasjon produkter for styring av varmekabler på gårdsplasser, fortau, trapper mv. De fleste av oss har ofte lurt på hva disse stål- og messingplatene som ligger nedstøpt i fortauene rundt om i byene er? Det er selve føleren som kjenner om det er kaldt eller snø og om man må sette på varme i bakken for å fjerne dette. Kontrolleren/termostaten til disse følerne skal modernisere og tilpasses dagens installasjonskrav. Det er jobben vår nye samarbeidspartner har gitt oss i oppdrag å utvikle og produsere. CTM Utvikling AS utvikler og produserer produkter for regulering og styring av lys og varme. Selskapet har kjente merkevarer som CENTROL, MICROSAFE, ECOFEED, EnöQue mv. Tre nyansettelser hos Melbye Skandinavia

Jon Anders Stalsberg er ansatt som Key Account Manager Telecom og vil ha salgs- og kundeansvar for salg av fiberoptiske løsninger til en rekke store kunder. Han har sin utdannelse som ingeniør fra Trondheim og har over 20 års erfaring fra IT-bransjen hvorav de 10 siste år med salg, support og design av nettverksløsninger. Sist kommer han fra Telenor som salgssjef i Wholesale. Hilde Wigaard Bergersen kommer fra stillingen som innkjøps- og logistikkleder i Elektronix as til Melbye Skandinavia som leder for innkjøp og logistikk. Hun har sin utdannelse fra BI som Diplomøkonom og har hele sin yrkeskarriere arbeidet i PC-bransjen. Melbye Skandinavias kundeservice er blitt forsterket med Frank Hoftvedt. Han har med seg mye erfaring fra Elektroskandia hvor han jobbet på servicesenteret med ordreregistrering og prosjektoppfølging. Før det jobbet han i 12 år i Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning (nå Hafslund) innenfor ulike funksjoner, sist som innkjøpsansvarlig for lagervarer.


www.ntp-as.no

Ekstrudert emne

Dreid formet ubrent isolator

Råmaterialer

Postboks 188 - 1601 Fredrikstad Telefon: 69 38 30 00 Telefaks: 69 38 30 30

Brent(sintret) glasert isolator

Ferdig montert med armatur.

Glasert tørket ubrent isolator

Glasur råmaterial

Fra mineralske råvarer videreforedlet til høyverdige porselensisolatorer for alle spenninger produsert av NORSK TEKNISK PORSELEN, Fredrikstad, Norge.


Returadresse: Volt Postboks 122, N-1300 Sandvika

B-Economique


http://voltmag.no/res/volt02-07skjerm