B
r eturadresse: NsB, 0048 o slo
ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.
Min jobb ingalill skjeflo 55 år Mjøndalen r enholdsbetjent, nsb t rafikkservice s amboer, tre barn
duracellbatterier Jobben består i å krabbe inn og ut av tog, og sørge for at det blir rent og pent. Men heller ikke på fritiden setter hun seg. Ikke rart kollegaene sier at hun har duracellbatterier. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik
Ingalill Skjeflo er renholdsbetjent ved NSB Trafikkservice i Drammen. I tillegg er hun gruppeleder, fagspiss og med i AMUutvalg. Helt siden hun startet i NSB Trafikkservice i 1998 har hun takket ja til alle ekstra oppdrag som har kommet hennes vei. Det betyr at hun i disse dager også deltar på instruktørkurs. – Det er veldig spennende. Noen av gangene blir vi filmet også, mens vi holder presentasjoner. Det er veldig lærerikt å se seg selv i etterkant, forteller hun engasjert. Og engasjert er hun når hun forteller om gode kollegaer i NSB Trafikkservice, om korte linjer til øverste leder, og om nattarbeid. For togene skal vaskes. Og det gjør man om natten. – Jeg er nok et nattmenneske. Jeg har jobbet natt i så mange år nå, også som drosjesjåfør før jeg startet her, at jeg ikke har noen problemer med å jobbe om natten – og sove om dagen, sier Ingalill. Hun er klar på at nattarbeid ikke er for alle. Under opplæring følger hun derfor nye medarbeidere godt, for å se om de takler det å skulle jobbe om natten. – Dersom de ikke greier å få sove, så pleier jeg å si at jobb hos oss kanskje ikke er riktig for dem. Det å ikke greie å få sove kan
28
Vhj-4-4.indd 28
slite veldig psykisk, sier hun. Selv stortrives hun med å jobbe natt, og mener hun har verdens flotteste kollegaer. – Vi har utrolig liten turnover – ingen vil slutte hos oss, selv om vi har en slitsom jobb og må krype og åle oss gjennom togene, sier hun. Selv har hun fått noen trøkker, men prøver å være flink til å kjenne på kroppen og få behandling om det er nødvendig. Hun har rukket å få barnebarn, som hun tilbringer mye tid med. Hun broderer svære duker og bilder, og hun står alpint og går langrenn. Men aller helst vil hun til fjells. – Jeg er en fjellgeit av en annen verden. Det er så mye fint å se i Norge, sier hun. Hun kan sitte i timesvis ved fiskevannet. Men hytte har hun ikke, eller? – Joda, jeg pleier å si at jeg har flere hundre hytter. Jeg er jo medlem i Turistforeningen og har nøkkel til en masse fine hytter. I år blir det bilferie i Nord-Norge. Med telt i bagasjerommet og færrest mulig planer. – Vi liker å ta ting på sparket. Men vi har bestemt oss for at vi må ha en tur på byen i Tromsø, fastslår hun.
VINGEHJULET / 4 - 2014
21.05.2014 13:07:22