Page 1

INTErNBLaD For NSB-KoNSErNET 04/2017

NSBs internkommunikasjon blir heldigital

overkonduktør Lasse Heide og konduktørleder Hilde Haugland bruker digitale løsninger for å holde seg informert i hverdagen.

Foto: Mads Kristiansen

Side 9-33: Side 9 - 34:

Farvel papir - NSBs bedriftsblad 1949 - 2017

vårt Yrke Vingehjulet VINGEHJULET / 4 - 2017

1


Kunden i sentrum - i den daglige driften og i møtet med den enkelte kunden.

Den beste reisen Du som leser dette holder nå det aller siste nummeret av Vingehjulet i hånden. Framover skal vi bruke andre måter å kommunisere på. Målet er at informasjonen skal bli hyppigere, mer aktuell og lettere tilgjengelig. Da er et trykket tidsskrift ikke egnet. Det er likevel litt vemodig å legge ned Vingehjulet. Bladet har vært med oss i mange tiår, helt siden 1949. I dette nummeret gis det et tilbakeblikk på noen av de sakene som har opptatt oss i denne perioden. Helt siden den første jernbanen i Norge ble bygget i 1854, lenge før NSB ble til i 1883, har debatten om jernbanen dreid seg mye om de samme spørsmålene: Hvor skal det bygges? Hvordan skal jernbanen eies og drives, forholdet mellom det offentlige og private aktører? Den første jernbanen i Norge, Hovedbanen, var en privatbane, bygget ved hjelp av engelsk kapital. Seinere ble flere baner bygget som spleiselag mellom staten, fylker og kommuner, av og til fortsatt med privat kapital inne i bildet. Staten organiserte sitt eierskap gjennom NSB fra 1883, og etter hvert som de økonomiske resultatene krevde det, overtok staten i praksis alle banestrekningene i Norge. NSB ble enerådende, og hadde ansvaret for all utbygging og drift av jernbaner i Norge fra 1920 – tallet til 1996, da selskapet ble delt i Jernbaneverket og NSB. I dag er det ingen diskusjon om hvem som skal bygge jernbaner i Norge. Det er det staten som må gjøre. Men debatten er trolig mer intens enn noensinne om hvordan jernbanen bør drives. Vi er midt inne i en stor jernbanereform, der den førende tanken for regjeringen er å skape konkurranse om driften av de ulike banestrekningene gjennom anbudskonkurranser. NSB er delt opp på nytt, denne gangen i fem

forskjellige enheter, med den begrunnelse at det vil gjøre konkurransene mer likeverdige. Opposisjonen på Stortinget vil ikke ha disse konkurransene. Av ulike årsaker er de første konkurransene, som skulle ha vært utlyst i februar i år, utsatt. Det er dermed usikkert om hvordan situasjonen vil være i neste stortingsperiode, om det i det hele tatt blir lagt ut noen anbud på drift av jernbanestrekninger. I denne perioden med stor omorganisering av NSB og mye debatt om jernbanens struktur, så har NSB levert bedre enn noen gang før. Vi har fraktet flere passasjerer enn før, kundene er mer tilfredse, både med Nettbuss og Persontog, selskapets omdømme har bedret seg år for år. Og i de fem årene fra 2012 til og med 2017 leverte vi et samlet driftsresultat i NSB på mellom 8 og 10 milliarder kroner, litt avhengig av om vi tar med kostnader knyttet til jernbanereformen eller ikke. Hvordan har det vært mulig? Det er mange årsaker som har spilt sammen. Økte bevilgninger til utbygging og vedlikehold av jernbanen har virket. Men viktigst har det vært at vi gjennom en årrekke har satt kunden i sentrum, og har disponert ut i fra hva vi opplever er kundens behov og ønsker. Det gjelder i de store planene og investeringene, og det gjelder i den daglige driften og i møtet med den enkelte kunden. Vi arbeider nå med strategiene for NSB framover. Det er ikke mulig for oss å beskrive nøyaktig hvordan de politiske rammebetingelsene blir. Det er ønskelig at politikerne kan skape et bredt grunnlag i Stortinget for jernbanepolitikken, denne sektoren har en veldig lang tidshorisont for investeringer og utviklingen av tilbudet. Den egner seg simpelthen ikke for endringer med fire års mellomrom. Men uansett utfallet av valget og hva som vil skje med konkurransene, vil vi i NSB holde kunden i sentrum, og gjøre vårt for at vi kan levere den beste reisen! Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressering: NSB AS – postekspedisjon, telefon: 236 20 100 e-post: Resepsjon.Schw23@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: NorEngros Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 4 - 2017


Takk for meg Det startet med denne no�sen i Vingehjulet i mars 1999: «Lasse Storheil er ansa� som informasjonssjef i NSB, Konsernstab informasjon, med intern informasjon som spesielt ansvarsområde. Storheil kommer fra �lsvarende jobb i Kværnerkonsernet, der han de siste 14 årene blant annet har vært ansvarlig for konsernavisen Kværner Focus». Nok en arbeidsperiode er avslu�et. Det ble den lengste sammenhengende. Før Kværner fikk jeg fire år på Norsk Jernverk med ansvar for intern informasjon, og før det var jeg journalist i lokalavisa i Mo i Rana og før det i Nordlands Frem�d i Bodø. Kort fortalt: Mi� arbeidsliv - som hos NAV er registrert med 43 år. Jeg by�er nå (1. august) ut informasjonslivet på jernbanen �l et annet liv på hjemmebanen. Men jeg vil også bruke gol�anen for hva den er verdt, ikke minst i form av frisk lu� og god mosjon. Men jeg skal begynne å trene mer med gol�øllene. Vi skal vel alle strebe e�er å bli li� bedre? Eller skal vi ikke? Hvis vi ikke gjør det, vil jeg anta at vi blir raskere sløvere, både åndelig og fysisk. Jeg har hørt at man bør prøve å eldes med eleganse. I den grad det er mulig, skal jeg prøve på det. Takk, NSB, for gleder og sorger gjennom 18 år, fire måneder og 14 dager. Lasse Storheil, redaktør

Sommertoget klar til avgang

Åtte tiår med nSbs bedriftsblad Finale og kavalkade 04 06 08 09 35 36 38

Ny strategi for NSB-konsernet Det grønne skiftet Lærer av kundene Interninformasjon fra 1949 til i dag Gunderhistorien Setter seg høye mål Vekst for Team Verksteder

Lokfører Tor Klyve gleder seg til å kjøre Sommertoget som går fra Bodø 27. juni. Et tog som dette har aldri tidligere vært å se på norske skinner, 240 meter langt, med mediehus, produksjons- og redigeringsrom, sminkerom og scene, kjøkken, spisevogn og sovevogner. SIDE 34

VINGEHJULET / 4 - 2017

3


Være forberedt på fremtiden Strategiprosesser er en viktig del av det årlige arbeidet i ledelsen i alle bedrifter. Kort fortalt foreller bedriftens strategi oss hvem vi er, og hva vi skal levere til hvem. TEKST: ELIN myRmEL-jOHANSEN fOTO: mAdS KRISTIANSEN

De fleste år handler strategiprosessen i bedriften kun om justeringer, en slags årlig service på bilen. Andre år gjør bedrifter mer enn å justere litt. NSB-konsernet er nå i innspurten av en mer omfattende strategiprosess.

Vingehjulet har spurt Synne Homble, konserndirektør for strategi og selskapsfunksjoner, om hvorfor vi går så grundig til verks i år, og hva vi som ansatte kan forvente oss av endringer.

«Vinnerne i fortiden kan fort bli taperne i fremtiden hvis man blir for trygg og tror man har oppskriften»

TEKST: KENNETH KVALVIK fOTO: LASSE STORHEIL

Vi må samarbeide mer, både på tvers i NSB-konsernet og med andre, sier Synne Homble, konserndirektør for strategi og selskapsfunksjoner i NSB.

4

VINGEHJULET / 4 - 2017


– Hvorfor trenger NSB-konsernet en ny strategi? – Det er det flere årsaker til. For det første har jernbanereformen gjort at vi har skilt oss av med togene våre og gamle kollegaer. Vi er nå et nytt konsern med fire ben: buss, tog, godstog og reiseliv. Videre skjer det ting i verden rundt oss som vi mener vil påvirke oss mye. Disse endringene skjer raskt. Selv om vi ikke kan spå om fremtiden, har vi brukt mye tid på å forstå hva som skjer, og hvordan vi tror det vil påvirke oss. Vinnerne i fortiden kan fort bli taperne i fremtiden hvis man blir for trygg og tror man har oppskriften. Bare se hva som skjedde med Nokia. Derfor må vi følge nøye med på endringene, og sikre at vi kan være en vinner også i fremtiden. – Hvilke endringer påvirker oss mest? – Det kan for eksempel være ny teknologi, digitalisering og kunder som vil komme seg fra A til B med kun ett tastetrykk. For oss betyr det at vi må tenke mobilitet fremfor transport, og at vi må samarbeide mer både på tvers i NSB-konsernet og med andre for å kunne tilby kundene den beste reisen og den beste godstransporten. Jeg tror vi bør se buss- og togreisen mer som et samlet tilbud vi har til kunden, og kanskje på sikt også samarbeide med leverandører av eksempelvis bysykler og leiebiler. På en måte kan vi tilby kunden hele reisen fra dør til dør. For å få til dette, må vi også satse på innovasjon og digital utvikling så vi kan tilby kunden den enkle løsningen. Klima påvirKer

Klimaendringene er også en av de sikre trendene. Der er jo vi en del av løsningen, både for oppdragsgiverne og kundene våre. Vi kan levere bærekraftige reiser og opplevelser. Samtidig vet vi at trygghet er og kommer til å forbli veldig viktig for kundene våre. Trygghet både fysisk og digitalt: Vi skal bringe deg trygt dit du skal, og vi har kjøpsløsninger og en digital kommunikasjon med trygg behandling av personopplysninger. – Men hva med lønnsomhetsarbeidet, blir det mindre viktig? – Nei, tvert imot. Det ligger til grunn for alt annet. Lønnsomhet og konkurranseevne er en forutsetning for at vi skal kunne levere den beste reisen til kundene våre, som er både oppdragsgivere og forbrukere. Lønnsomhet er en forutsetning for å vinne anbud og for å ha handlingsrom til å satse på det som gjør oss til en vinner i fremtiden. – Vi må jobbe mer sammen sa du, hva innebærer det? – Det nye NSB-konsernet består av fire virksomheter. De fire virksomhetene hører sammen fordi vi samlet kan skape et bedre tilbud til kundene enn hvis hver virksomhet opererte alene.

Kunden vil ha dør-til-dør-reiser, fra A til B med ett tastetrykk. Et første steg for oss er jo se om vi kan utvikle bedre kundetilbud på tvers av våre egne virksomheter. Kanskje vi kan samarbeide mer i stedet for å konkurrere på tog og buss fra Oslo til Kristiansand for eksempel? For kunden bør det være en styrke at vi kan tilby både tog og buss. Smarte løSninger

Fremover vil alle virksomhetene i konsernet bli testet på vår evne til å delta i den teknologiske utviklingen og bruke denne til å jobbe smartere og tilby bedre løsninger til kundene våre. Dette gjelder både godskundene og kundene i personreisedelen av konsernet. En slik satsing på digital utvikling og innovasjon vil ikke hver av virksomhetene ha råd til å holde seg med alene. Her må vi jobbe sammen og lage et felles sterkt utviklingsmiljø. – Passer CargoNet inn i strategien som høres ut som den handler mye om personkunder? – Både ja og nei. CargoNet skiller seg ut fordi denne virksomheten ikke har personkunder, det har du rett i. Men CargoNet er del av strategien og har som de andre virksomhetene kunder som etterspør konkurransedyktige priser, grønne løsninger, smarte tjenester og trygg transport. CargoNet er en del av bærekraftløsningen konsernet står for, og det vil være gjensidige fordeler for CargoNet og konsernet ved at vi jobber sammen og lærer av hverandre. – Hvis det blir regjeringsskifte til høsten kan mye endre seg, hvordan påvirker det strategiarbeidet? – Vi prøver å forstå betydningen av ulike valgutfall til høsten, for det er klart at det påvirker oss og spesielt persontog hva en ny regjering vil mene om konkurranse og struktur i jernbanesektoren. Men den klareste konklusjonen er vi må omstille oss uansett. Vi må være lønnsomme og effektive. Og strategiarbeidet handler jo også om så mye mer, vi skal være konsernet som gir kundene de beste og grønneste reiseopplevelsene og som har de mest motiverte ansatte. – Helt til slutt, hva betyr strategiarbeidet for meg som ansatt? – Den beste reisen skapes i driften vår hver dag, av bussjåfører, lokførere, konduktører og alle andre som sørger for at folk og gods kommer trygt frem. Strategi handler om å tenke langsiktig, og at vi tør å satse slik at vi utvikler oss i tråd med kunden og samfunnets krav. For konsernet betyr det også at vi må sørge for at vi må være en attraktiv arbeidsplass, så vi kan tiltrekke oss og beholde riktig kompetanse, og motivere de ansatte til å stå på videre i den viktige jobben de gjør hver dag.

VINGEHJULET / 4 - 2017

5


Hvordan bidrar NSB til det grønne

FoTo: LaSSE STorHEIL

Bærekraft og grønt skifte står høyt på den politiske agenda. Her ligger det store strategiske muligheter for NSB-konsernet fremover. – NSB har allerede et stort miljøfortrinn og nå må vi sørge for at det blir enda bedre, sier Margrethe Sagevik som er fagansvarlig for bærekraft i NSB-konsernet.

– For NSB betyr det grønne skiftet at politikken dreies mot klimavennlige løsninger i transportsektoren. Samtidig vil det kreve at NSB-konsernet viser at vi tar vårt miljøfortrinn på alvor, og sørger for å bli stadig bedre, sier fagansvarlig for bærekraft i NSB-konsernet Margrethe Sagevik. NSB kan ta en viktig rolle i å løse miljø- og klimautfordringer, og bidra til oppfyllelse av FNs 17 bærekraftsmål. Dette er blant annet:

en så miljøvennlig måte som mulig. I tillegg kan vi kanskje påta oss en pådriverrolle for å få til så raske endringer som mulig.

ren energi (#7)

Fakta: NSB-konsernets busser og tog sparte i 2016 samfunnet for 651 623 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med om persontransporten hadde foregått med bil eller om godset hadde blitt sendt med lastebil.

NSB Persontog og CargoNet kjøper strøm med opprinnelsesgarantier. – Det vil si at vi betaler for at produseres like mye fornybar energi som togene bruker, selv om strømmen i kjøreledningene ikke til enhver tid er fornybar, sier Sagevik. Nettbuss er allerede godt i gang med overgangen til renere energi, og andel vognkilometer som ble kjørt med busser som er hybrid, bruker biodiesel eller går på gass, økte med 34 prosent i 2016. Det forventes stadig strengere miljøkrav i de fremtidige anbudene. Mulighet: Kan dieseltogene avvikles som del av det grønne skiftet? Det forventes at ny og fornybar teknologi skal overta på dieselstrekningene i overskuelig fremtid og togparken er Norske tog sitt ansvar. NSBs ansvar er å drifte og vedlikeholde dieseltogene på

6

VINGEHJULET / 4 - 2017

Stoppe Klimaendringene (#13)

– NSBs største bidrag til å redusere klimaendringene er å transportere flest mulig mennesker og mest mulig varer. Det gjør vi ved å få stadig flere til å velge tog og buss, og å levere transporten så energieffektivt som mulig, sier Sagevik.

anSvarlig forbruK og produKSjon (#12)

NSB leverer bærekraftig transport for fremtidens pendlere, reisende, turister og vareleverandører. – NSB-konsernets strategiske miljøplan har som langsiktig ambisjon at alle datterselskap skal ISO 14001-sertifiseres og har retningslinjer for innkjøp som ivaretar etikk og samfunnsansvar. Vi har ikke nådd sertifiseringsmålet for alle virksomhetene, og jeg håper ny strategi gir oss ekstra drahjelp, sier Sagevik. Mulighet: Som en ansvarlig virksomhet tar vi avgjørende valg hver gang


Fns BÆ re Kr a F ts MÅl

skiftet?

vi inngår en leverandøravtale. Vi inngår avtaler med virksomheter i ulike sektorer som jevnlig er utsatt for både korrupsjon, sosial dumping og andre brudd på arbeidstakerrettigheter. Dette krever at ansatte tar bevisste valg og trener på dilemmaer vi kan havne i.

Mulighet: NSB kan videreutvikle samarbeidet både på tvers i NSBkonsernet og med andre for å kunne tilby kundene den beste reisen og den beste godstransporten.

innovaSjon og infraStruKtur (#9)

BÆreKraFt

Den norske jernbanen rustes opp. Opprustningen innebærer at togtilbudet vil bli enda bedre og mer attraktivt. NSB sikrer nye innovative løsninger som imøtekommer kundens behov. Mulighet: NSB kan øke aktiviteten innenfor innovasjon og teknologisk utvikling for å jobbe smartere og finne frem til de beste løsningene for kundene. Enkle løsninger for kunden gir flere passasjerer og er bra for miljøet. bæreKraftige byer og Samfunn (#11) og SamHandling (#17)

NSB er en viktig bidragsyter i utviklingen av det smarte samfunn som leverandør av grønn og trygg transport basert på innovative, kundevennlige løsninger. Samarbeid med nye partnere vil gi flere muligheter for å levere den beste reisen for kundene. – Stadig flere steder i Europa ser vi nå aktører som utvikler sømløse dør-til-dør-reiser som gjør det attraktivt å reise kollektivt eller frakte varer, forklarer Sagevik.

En bærekraftig utvikling krever at utvikling og vekst skjer innenfor de rammer miljø- og klimautfordringene setter. En omstilling av verdensøkonomien i retning av et slikt grønt skifte vil endre våre produksjons- og forbruksmønstre. For å lede verden i en bærekraftig retning vedtok FN i 2015 nye bærekraftsmål for perioden fram mot 2030. alle land er forpliktet til å følge opp målene. En hovedhensikt med bærekraftmålene er at sektorer og politikkområder i større grad skal ses i sammenheng for å sammen adressere utfordringer som ulikheter, menneskerettigheter, fattigdom, konflikter, korrupsjon og sosial dumping. FNs tidligere Generalsekretær Ban Ki-moon er blitt flittig sitert for hans utsagn ved fremleggelsen av FNS bærekraftsmål. «Vi har ikke en plan B fordi vi har ikke en planet B».

VINGEHJULET / 4 - 2017

7


Skal bruke kunnskapen om kundene NSB vet svært mye om kundene. Satt i system kan denne kunnskapen gi mer fornøyde kunder – og øke NSBs inntekter. Bruker vi kunnskapen vi har om kundene har vi et konkurransefortrinn. (Arkivbilde: Knut Bry.) TEKST OG fOTO: KENNETH KVALVIK

– Det vi ser på er hvordan vi kan skape verdi både for kunden, men også for NSB som selskap ut fra den informasjonen – de dataene – vi har om kundene, sier forretningsutvikler Fredrik Aaserud i NSB. «Big data» blir det ofte omtalt som, og Aaserud bruker såkalt maskinlæring til å gjennomføre avanserte analyser av kundedataene. Det som en før brukte supercomputere til, kan Aaserud gjøre på sin bærbare PC, med gratis programvare. Men hva kan egentlig maskinlæring og store datasett egentlig si oss? Aaserud trekker frem et eksempel fra USA. øl og influenSa

– Gjennom å sette sammen store datasett oppdaget et ølbryggeri en sammenheng mellom influensa og økt ølsalg. Det betød at de økte distribusjonen i områder med influensa – og doblet salget, forteller Aaserud. Historien bak var at en del benyttet sjansen når influensaen slo til blant kollegaer til å bunkre øl og ta en ikke helt velfortjent hjemmedag. – For oss betyr dette å bruke alle de dataene vi har om kundene våre til å gi oss innsikt og så bringe dette videre til handling, nemlig å finne frem til de tiltakene som gir bedre kundeopplevelser eller økt salg for oss, sier Aaserud. Har du Suv?

Han har blant annet sett på hvordan for eksempel kundens biltype kan forutsi hvor sannsynlig det er at vedkommende kjøper togbillett. Men da må en sette sammen flere ulike datasett, som avstand til togstasjon, antall biler i husholdningen og kundens alder, blant annet. – Da ser vi at det blant SUV-eiere er dårligere odds for billettkjøp, sier Aaserud.

8

VINGEHJULET / 4 - 2017

– Det er ikke dataene i seg selv som er interessante, men hvordan vi evner å sette disse sammen for å finne frem til de riktige tiltakene. Får vi dette til, kan vi få et viktig konkurransefortrinn sammenliknet med andre togselskaper, sier Aaserud. Totalt er det utviklet rundt 36 ulike maskinlæringsprogrammer. Et av disse har som oppgave å forutse hvilke kunder som mest sannsynlig vil kjøpe billett på NSBs regiontog. I en markedsføringskampanje kan NSB da luke ut de som helt sikkert ikke vil reise og de som helt garantert vil reise, for å bruke ressursene på å overbevise nettopp de som kan overtales til å ta toget. – Vi brukte slik maskinlæring blant annet for markedsføring av underholdningsappen. Ved å tilpasse budskapet til mottakerne fikk vi mange flere til å åpne e-posten og laste ned appen, forteller Aaserud. Det skjedde ved at noen fikk en e-post med tilbud om musikk i appen, andre fikk tilbud om lydbok, noen om noveller, mens andre fikk aviser og magasiner. Hjelper Kundene

Maskinlæring kan fortelle oss mye om kundene. Det kan for eksempel brukes til å tilby riktig kunde en oppgradering til Komfort. Men på sikt kan det også fortelle kundene at om de flytter seg et par vogner bak i toget er det ledige sitteplasser. Eller de kan få beskjed om at toget de vanligvis tar er ganske så fullt, men om de venter til neste plass er det god plass. – Vi kan bruke alle de dataene vi har til å gjøre kundeopplevelsen så god som mulig, fastslår Aaserud. Per i dag er bruken av maskinlæring og databruk på pilotstadiet i NSB. Også konkurrentene våre tar i stadig større grad disse verktøyene i bruk for å styrke konkurransekraften. – Vi har dataene om kundene som ingen andre har. Det gir oss et viktig konkurransefortrinn om vi klarer å ta dette i bruk på en systematisk måte, fastslår Aaserud.


1949 - 2017 NSBS BEDrIFTSBLaD:

vårt Yrke + Vingehjulet

Gjenkjennelig på godt og vondt papiret er litt gulnet i kanten og layouten er preget av skiftende stilarter, fra etterkrigstidens sort/hvit via åttiårenes fargeglade optimisme til totusentallets nøkternhet. Uansett, Vårt yrke og Vingehjulet speiler et NSB som på mange områder er svært gjenkjennelig gjennom nesten sytti år - på godt og vondt: Spaltene skildrer en fantastisk korpsånd og en evigvarende rad med kundetilpasninger, omorganiseringer og krav til bedre økonomiske resultater. NSB sier med denne utgaven av Vingehjulet farvel til 68 år på papir og går fullt og helt inn i en digital framtid, der interninformasjonen leses på skjermer av forskjellige

Åtte tiår med nSbs bedriftsblad

størrelser. Vi i redaksjonen gjennom noen årtier krysser fingrene for at det blir en framtid med fortsatt målrettet, systematisk og samvittighetsfull satsing på internkommunikasjon. Ledelsens oppgave er å sørge for en god toveiskommunikasjon der man alltid gjengir og forholder seg til en virksomhet medarbeiderne kjenner seg igjen i. Da bygges den tillit ledelsen er avhengig av når man skal ha alle med seg for å dra lasset, også i oppoverbakke. Det er en tid for alt. Kanskje kommer det en tid da man igjen mener et papirmagasin vil være et godt og effektivt supplement til det digitale. Hvem vet. Endringenes tid er uansett ikke forbi. I hvert fall ikke i norsk jernbanedrift. Vi gir deg på de følgende sidene nærkontakt med NSBs medarbeidere gjennom et tilfeldig, men representativt

1847 Verdens første personalblad ”The Court Circular” utgis som husorgan for det britiske hoff. 1930-1940 Enkelte forsikringsselskap startet agentblader for å gi informasjon og salgsideer til sine agenter rundt om i landet. 1940-1945 I det okkuperte Norge vokser det fram et sterkt behov for å styrke motstandsviljen, gi korrekt informasjon og skape samhørighet. Det beste middelet var å gi ut illegale aviser, og det kom ut tre til fire hundre forskjellige slike blader, til dels i store opplag. 1949 NSB etablerer et av Norges første bedriftsblad. 2017 NSB legger ned sitt bedriftsblad.

utvalg klipp fra snart 69 år med en levende og engasjert bedriftsavis på papir.

SIDE 9-23: ARNE EIdAL SIDE 24-33: LASSE STORHEIL

god KoMMUniKasjon: GoDT oMDøMME: å gjøre det riktige og la andre få vite om det TILLIT: å gjøre feil og la andre få vite om det god BedriFtavis: å skildre en virkelighet medarbeiderne kjenner seg igjen i

VINGEHJULET / 4 - 2017

9


1949 vårt Yrke

NaTo opprettes, militærkupp i Syria, republikken Irland opprettes, Folkerepublikken

Leder, nr 1, 1949 Vår virksomhet er oppdelt i mange detaljfunksjoner, spredt over store områder og fordelt på mange mennesker. Det er derfor fare for at vi kan tape hverandre av syne. Vi kan også miste sansen for hva vårt eget arbeid betyr for bedri�en og størst er faren for at vi e�er hvert kan miste evnen �l å forstå og anerkjenne innsatsen fra våre medarbeidere, det være seg sideordnede, underordnede eller overordnede. Skal vi kunne avverge disse farer, trenger vi et samlingssted, en uts�llingsplass, der vi kan møtes på den fellesskapets grunn som er skapt av at vi alle er en del av den store bedri�en som heter Norges Statsbaner. Et sted hvor vi kan bli kjent med hverandre, hvor vi kan fortelle om oss selv og hvor vi objek�vt og saklig kan �lre�elegge og redegjøre for våre arbeidsoppgaver og hvordan vi løser dem. Det er de�e samlingssted, denne uts�llingsplass, �dsskri�et vårt skal bli. Vårt �dsskri� skal drive opplysningsvirksomhet �l fordel for oss selv og den virksomhet vi arbeider i. Det vil sikkert også bli lest av det reisende publikum, våre fraktkunder og våre myndigheter, som derigjennom vil få et bilde av hva vi utre�er, hvordan vi gjør det og hvordan vi vil gjøre det. Jeg har den tror at vårt �dsskri� under kyndig og våken redaksjonell ledelse og med ak�v og interessert medvirkning fra oss alle vil gjøre oss stadig mer skikket �l å løse de oppgaver samfunnet legger på oss, vil gi oss større kunnskap om våre mål og midler og derigjennom skjerpe vår arbeidsvilje og øke vår arbeidsglede. E. Sundt. Generaldirektør Så godt kan det sies - like gyldig 69 årganger senere

For å minske omkostningene

Enhver som har noe å gjøre med våre stykkgodstransporter, vet at denne del av vårt transportarbeid er kostbar. En analyse av omkostningene ved middels lang jernbanetransport viser at disse fordeler seg med rundt regnet 1/2 på las�ngen, 1/3 på selve jernbanetransporten og 1/3 på lossingen. For å minske disse omkostninger mest mulig søker en å rasjonalisere arbeidet med stykkgodsbehandlingen ved hensiktsmessige arbeidsmetoder, herunder også størst mulig bruk av mekanisske hjelpemidler. Den siste utvikling på de�e transpor�ekniske område er bruken av gaffeltrucker i forbindelse med lø�evogner og lastepaller.

10

VINGEHJULET / 4 - 2017

Materiell

Tall er nå engang det mest pregnante u�rykksmiddel. Å si at tall er kjedelig er å �lstå sin åndelige dovenskap. Statsbanene hadde pr 30. juni i alt 479 damplokomo�ver. Av disse har gjennomsni�lig 132 lokomo�ver vært sam�dig ute av dri� på grunn av reparasjoner. Statsbanene hadde 68 elektriske lokomo�ver og 36 elektriske motorvognse�.

Ruteplan

På grunn av mangel på togmateriell kan vi heller ikke i det kommende år regne med noen vesentlig utvidet kjøring av tog for å �lfredss�lle krav som vi selv i mange �lfelle finner svært rimelige.


Kina opprettes, Europarådet opprettes, arbeiderpartiet får rent flertall ved stortingsvalget, NSBs internavis opprettes

Velferd Voss og Sundland Den nye stasjonsbygningen på Voss kan stå som mønster i si� slag. Mens første etasje huser Norsk Spisevognselskap og Narvesens Kioskkompani ved siden av venterommet, har det kjørende personalet få� overta resten av huset. Lokomo�vpersonalet holder �l i annen etaske og konduktørene i tredje. Hver etasje har eget kjøkken, toale� og lintøyrom, mens dusjrommet i annen etasje er felles. På Jernbaneverkstedet Sundland ved Drammen er mellom 700 og 800 mann i virksomhet. Det sier seg selv at med en så stor arbeidsstokk s�lles det særskilte krav �l vaskerom, førstehjelp og helse�lsyn. Dusj var velferd i en tid da boligstandarden var lav. NSB tok ansvar.

Talgo-toget

rapport fra virkeligheten som viser at redaksjonen fulgte opp generaldirektørens målsetting for bladet (i lederen på forrige side)

Jernbaneskolen: NB: Tegnet mens dampen er i bruk

En spansk jernbaneingeniør, Alejandro Goicoecha, begynte i 1941 å tumle med planer for helt ny konstruksjon av togse�. Toget består av lokomo�v med 5 vogn-enheter. Det er vognene som gjør Talgo �l noe av en sensasjon. De fem vogn-enhetene er korte, le�e og lave, Hver vogn løper på 2 - to - hjul istendenfor som andre på 8 eller i allfall på 4. En aksel for et hjulpar er plassert bakerst under hver vogn og har på midten opphengingspunkt for e�erfølgende vognTakket være denne konstruksjonen kan Talgo-toget selv i stor fart slynge seg som en slange i krappe kurver uten at sentrifugalkra�en og hjultrykket med ytre skinne nedse�er sikkerheten.

Nytt reisebyrå NSB åpner 2. januar 1950 ny� reisebyrå i Samfunnshuset, Torggata 17 i Oslo. Avdelingen skal drive full reisebyråvirksomhet og vil avlaste hovedkontoret på Stortorget. Personalet blir 6 mann inklusive bestyrer. Det er forutsetningen at Vestbanens reisebyrå skal avvikle.

Vi har startet, men alle må hjelpe til

Til slu� ber vi de mange som kanskje først og fremst har se� gjennom de�e nummeret for å finne hva det står om dem og den jobben de skjø�er, og ikke finner noe, om å gi tål. Vi kommer igjen, bare vent. Ellers vil vi legge �l at det som står i de�e nummeret når alt kommer �l alt - angår oss alle. Red

Lærevillige elever, men trangt om plassen Re� overfor hovedinngangen �l Kuns�ndustrimuseet ligger St Olavsgate 4. Fra gata ser en bare et grønt plankegjerde med et beskjedent dørskilt: ”Jernbaneskolen NSB”. Innenfor er det en sandet ødslig gårdsplass og et vanlig Oslohus, bygd for et par menneskealdre siden. I en mørk tunnel av et portrom finner en oppgangen �l skolen som holder �l i de tre øverste etasjene. La oss si noen ord om bakgården med det samme. Den fins nemlig også, og her ligger 5 gammeldagse dumpedo på rad. Mildt sagt er de hygieniske forhold ikke �lfredss�llende. Bygningen har da heller aldri vært beregnet �l skole, det fins ikke ordentlige garderober, oppholdsrom for elevene, skikkelige lærerrom, enn si foredragssal, gymnas�kksal eller lokaler for demonstrasjonsmateriell. - Ja, her har vi holdt �l siden 1913, forteller skolens bestyrer, Alfred Torp, og det går jo på et vis, men alle er klar over at skolen må få �lfredss�llende arbeidsforhold, både for elever og lærere så fort som mulig. Ønskemålet er å bygge en ny jernbaneskole med internat. Det blir jo en dyr affære, men i lengden blir det endel kostbarere ikke å sørge for at skolen �l enhver �d fyller de krav som bør s�lles �l den. Undervisningens betydning for jernbanens sikkerhet, effek�vitet og økonomi er innlysende. - Men hvordan greier dere undervisningen i dag, med 220 elever fordelt på 6 klasserom? - Vi driver døgndri�, nær sagt. Vi har skole i to ski�, et par� fra 8.14.30 og et annet fra kl 15-20. året rundt, bortse� fra sommerferien fra 1. juli �l 15. august. Og her er det ikke snakk om månedslov eller skulking. Elevene er så kunnskapstørste og ivrige at lærerne snarere må holde igjen istendenfor å drive klassene.

VINGEHJULET / 4 - 2017

11


1957 vårt Yrke

EEC (EU) ble dannet, Sovjetunionen skyter opp Sputnik 2 med hunden Laika, Lo og

Leder Så ligger enda et arbeidsår bak oss. Noen av de 365 dagene har vel vært li� grå, og skuffelser har vi mø� noen hver av oss. Likevel kan vi være enige om at 1957 har vært et godt arbeidsår for Norges Statsbaner. Problemer og vanskeligheter har det vært nok av, men bildet er ikke uten lysere trekk. Vi er kommet godt i gang med ”Vekk med dampen”-programmet, elektrifiseringen går sin gang e�er planen, og vi begynner å se resultatet av rasjonaliseringen.

Personalets boligbygging Betraktninger om driftsresultatet Statsbanenes regnskapsmessige underskudd var i 1956-57 145.7 mill kr. Året før var det 98.7 mill kr. Mange har sikkert spurt seg selv hva denne økningen kommer av. Vi har jo ta� i bruk tekniske hjelpemidler som skulle gi besparelser både på material- og personalkontoen, og personalantallet går jo stadig nedover. Hvorfor øker så stadig regnskapsunderskuddet? Vi vil gjerne understreke at de�e er det regnskapsførte underskudd. I de�e beløp er innbefa�et store utgi�sposter som i og for seg har lite med jernbanedri� å gjøre, avsetninger �l fornyelser og utgi�er �l pensjonskassene. Da også...

Den første og vel også vik�gste forutsetning for å være effek�v i vårt daglige arbeid, er at vi bor �lfredss�llende, sier konstruktør R. Bjerke ved Hovedstyrets Yrkes og Velferdskontor, og glø�er opp fra tegnebre�et der planløsningen av en 80 kvadratmeters enebolig begynner å ta form. Enkelte byggelag har vi ha� kontakt med helt fra starten, ja, vi har sogar vært med og dannet en del lag. Vi har laget tegningene, lagt opp den tekniske plan og finansieringsplanen for prosjektet, bearbeidet mydnighetene for å få godkjent planene, vært behjelpelig med å skaffe tomter, sa� ut arbeidet på anbud, ført kontroll under byggingen, gi� frifrakt og fraktmoderasjon for materialer, lånt ut anleggsmaskiner og verktøy, innvilget u�ak av sand og grus i grustakene og innkjøp av materialer gjennom NSBs eget innkjøpskontor. En attraktiv og ansvarsbevisst arbeidsgiver.

Ved NSB drives det for �den et omfa�ende rasjonaliseringarbeid for å oppnå en så økonomisk dri� som mulig, og som skulle gi seg utslag i et bedre regnskapsmessig resultat. Gjennom �dene er personalgruppene bygget opp e�er behovet for de enkelte grener, og når man så går over �l nye dri�smidler, vil sammensetningen �l dels ikke passe lenger. Folk i en tjenestegren står plutselig overfor den kjensgjerning at det oppstår overtallighet i deres gruppe. Situasjonen griper dypt inn i den enkeltes vante forhold og inn i hans famileliv. Overgangen må gjøres så mild som mulig og med alle midler må det unngås at noen står uten arbeid. Saken gjelder jo o�e gamle, veltjente tjenestemenn. -Ved Hovedstyrets Organisasjonskontor er det gjennomført et spesielt kurs for arbeidsledere ved større godshus hvor det �dligere har vært u�ørt arbeidsstudier. Kurset tok særlig sikte på å gi godssjefer, bestyrere eller deres stedfortredere kjennskap �l elementær arbeidsstudieteknikk ved siden av korte innføringer i planlegging og arbeidsfordeling, arbeidsinstruksjon og regnskapsorganisasjon. -For å le�e omlas�ngen av tyngre kolli utbygges nå en rekke av våre stasjoner med kraner av forskjellige slag, like fra elektrisk drevne �l enkle hånddrevne svingkraner.

12

VINGEHJULET / 4 - 2017


NaF blir enige om dagpenger under sykdom, Kongsberg sølvverk nedlegges, Stortinget vedtar å innføre fjernsyn

Elgdøden

Samferdselsdepartementets komite drø�er mulighetene for oppføring av elgstenglser, derunder også elektrisk gjerde, men tviler på at det lar seg gjennomføre i praksis, bl.a. på grunn av de mange planoverganger som neppe lar seg stenge effek�vt f.eks. av hensyn �l tømmerkjøring på skogsveier som krysser linjen i bakket lende. Gjerde over enkelte utsa�e strekning vil bare lede �l noen omlegging av dyrenes trekk og fly�ng av problemene fra et sted �l et annet.

Statsdrevne bilruter

Den 100 km lange strekningen fra Larvik �l Kongsberg var en av de tre strekningene her i landet der Stor�nget i 1925 vedtok å se�e i gang forsøksdri� av statsdrevne bilruter. Hensikten med de�e vedtaket var å bringe på det rene om en bilrute kunne ersta�e en småbane, en av disse banene som hadde kostet så megen strid og diskusjon, både lokalt og i Stor�nget, og som hadde vanskelig for å bære seg økonomisk.

Bambini og spaghettisatelitter I Chiasso overtok italienerne. Da ble det straks mere gemy�elig. Konduktøren viste sydlandsk temperament. Mannen fosset over av henrykkelse - kona hadde samme dag skjenket ham en velskapt krabat e�er faktene å dømme. Konduktøren klippet matkuponger og bille�er i ørska, hulket og lo og skrev å�etall i vindusstøvet. - Det var fasan så trevligt! - min svenske reisevenn gratulerte. Den lykkelige familiefar dirret av henrykkelse. - Si, si. Seniore, o�o! - o�o bambini! - Han tellet e�er på fingrene og sank hulkende av bevegelse ned i kupeen med hodet i hendene. Begivenheten ble behørig feiret. Vi skålte i Chian� for hans fli�ge kone, de å�e barn og republikken Italia. Innimellom spra� konduktøren �l kupevinduet med fløyte og flagg, for han hadde plikter å passe. Kjell Aukrust

Nytt ved Oslo Ø Fraktekspedisjonens kontorer ved Oslo Ø - de største i si� slag ved NSB - er e�er omfa�ende forandringer også bli� noen av de mest moderne og effek�ve. Rent interiørmessig gir ekspedisjonen et absolu� �ltalende inntrykk. Fra Marluxtaket flommer et behagelig arbeidslys ned og skaper sammen med de lyse avstemte farger på vegger og søyler et lunt og hyggelig preg. De�e preg forsterkes y�erligere ved den lange og prak�ske ekspedisjonsskranke, de nye kontormøbler og det gode kontorutstyr forøvrig og ved en moderne ventebenk for kundene Tidsbilder

Andre tider

Innføring av Honnørbille�er for personer over 70 år. Alderstrygdede og Pensjonisters Landsforbund vil på denne måten overfor det ærede styre for NSB gi u�rykk for sin takknemlighet for at ovenstående er bli� løst på en meget �lfredss�llende måte. Hi�l har en meget stor del av de eldre vært avskåret fra å foreta noen reise på grunn av økonomiske vansker. Nå er imidler�d de�e forholdet bedret betraktelig takket være Deres forståelse av de eldres problemer.

Det er al�or stort de�e kjøkkenet. Jeg flyr jo beina av meg, sa kokke Anne Barlaug da vi besøkte Lodalen Brakke. Her holder Oslo sentralstasjons anleggsarbeidere �l, 15 mann i alt. Og det kan vel sies å være en liten styrke både når man ser på arbeidsoppgaven og på kjøkkenet og spisesalen der Anne Barlaug er sjef. - Hvordan er det i grunnen å være husmor for så mange karer? - Å det går da visst bra, sier hun der hun med øvet husmorhåndlag gjør i stand dagens middag, kjø�kaker og aprikos med riskrem. Jeg har ikke hørt om noen som har slu�et i laget på grunn av matstellet.

Moderne tider

SJs reisebyrå i Vällingby i Stockholm har automat for plassbes�lling utenfor kontor�den. Bes�llingen blir talt inn på lydbånd, som neste morgen spilles av. 1 kr må legges på automaten før bes�llingen tales inn. Elektriske barbermaskiner er installert i jernbanestasjoner, hoteller o.l. flere steder i England. En barbering koster 10 øre. E�er hver barbering blir maskinen automa�sk desinfisert.

VINGEHJULET / 4 - 2017

13


1966-67 vårt Yrke

Detektivmagasinet blir nedlagt Flom legger deler av Lillestrøm under vann

Organisasjonsform

Samferdselsdepartementet har den 7. april 1967 �lrådd endringer i Statsbanenes organisasjonsform. Det har lenge vært på det rene at Statsbanenes organisasjonsform må�e bli endret i tråd med utviklingen innen transportsektoren, og i 1961 ble det nedsa� en ”Organisasjonskomite”. I komiteens mandat sies det i første avsni�: Komiteen bør få �l oppgave å undersøke hvordan Statsbanenes nåværende organisasjon og forvaltningsmessige kompetanse virker, og legge fram forslag �l endringer som kan bidra �l å øke effek�viteten. Effektivitet og endring er ikke nye slagord

Veldig mange luer I mer enn 100 år har firmaet W. C. Møller i Drammen levert uniformsluer �l NSB: Den 15. november 1866 ble Rands�ordbanen åpnet fram �l Vikersund, og samme dag ble de første luer fra de�e firma ta� i bruk. I dag leveres 5000-6000 uniformsluer �l NSB i året. De første uniformsluene var solide, skyggen var av reneste sålelær, og både syl og bek må�e �l for å få den festet. i dag kan tjenestemennene selv ski�e trekk på sin lue fra vinter �l sommer, bare ved å trekke på et ny� ”tak”.

Ekspresstog Vanligvis gjelder jernbanens rutetermin fra siste søndag i mai måned �l siste lørdag i samme måned det følgende år. Mindre justeringer kan forekomme, men det skal mye �l før man går �l det skri� å foreta gjennomgripende endringer i ruteplanene for en stambane så langt ute i ruteterminene som vi nå er. Men den 5. november skjer det altså, på Dovrebanen. Det er en gledelig begivenhet som ligger �l grunn. Elektrifiseringen av linje fra Hamar er nå kommet fram �l O�a, og for snarest mulig å høste fruktene av denne modernisering, blir det sa� inn en ny ekspress mellom Norges største byer Oslo og Trondheim.

Forstadstrafikken I dag passerer 50 000 arbeidsreisende daglig Oslo bygrense. Allerede i 1985 vil tallet være 100 000. Med det tempo og de motorveier vi bygger inn �l Oslo i dag, vil vi ikke kunne løse de�e trafikkproblem hvis vi ikke også gir jernbanens nærtrafikk den nødvendige ansiktslø�ning. Trafikkavviklingen i Oslo-området kan neppe løses frem�dig, hvis ikke kapasiteten ved jernbanen også utny�es bedre enn �lfellet er i dag.

14

VINGEHJULET / 4 - 2017

Odal-Eidsvollrutene

Feriehjemmet

Nei. De leste ikke feil. Odal - Eidsvollrutenes biler kjørte i 1966 �l sammen 2 457 641 km, og det vil si ca seks ganger rundt jorden ved ekvator. Starten var beskjeden. I 1940 som var Odalsrutas første dri�sår, besto bilparken av 7 biler, rutelengden var 159 km og det ble befordret 1660 reisende.

Jernbanepersonalets feriehjem Rapham ble åpnet den 7. september i år i nærvær av representanter for Samferdselsdepartementet, NSBs Hovedstyre, Oppland fylke og personalorganisasjonene.


Sverige byttet til høyrekjøring Israel okkuperte Vestbredden, Gaza, øst-Jerusalem, Golanhøydene og Sinai til Suezkanalen

1957

1949

1967

1978

vår t Yrke vingehjulet 1949 - 2017 1989

1998

2005

2014

VINGEHJULET / 4 - 2017

15


1978 vårt Yrke aldo Moro blir kidnappet av røde Brigader, Første norske UNIFIL-styrke ankommer Jernbanen som energibruker

Rekordlang billett i NRK-byrået NSBs reisebyrå i NRK-huset på Marienlyst utstedte forleden sin hi�l lengste bille�. Den målte sine gode 3,60 meter, men så skulle den også rekke for en reise jorden runde med diverse avs�kkere. Prisen for bille�en var 20 500 kroner.

Ungdom møter NSB I Drammen distrikt tjenestegjør i dag ca. 2800 kvinner og menn. Årlig har vi behov for ca 100 ny medarbeidere for å dekke den naturlige avgang, sier førstekonsulent Harald Lænes �l Vårt Yrke. For å gi interessert ungdom god orientering om de forskjelle tjenestegrener har vi startet informasjonsmøter i forbindelse med annonsering av aspirantopptak.

Hurtigtog er veien å gå Hvordan skal vi få flere �l å reise med NSB, generaldirektør Edvard Heiberg? - Skal vi hevde oss i konkurransen, må vi få opp reisehas�gheten. Vi innser at vi ikke kan få re�linjete traseer som en har i Mellom-Europa, og som �llater fart opp �l 250 km/t. Vi må satse på økt fart på den nåværende skinnegang. Vi har ha� en arbeisdgruppe i sving for å studere muligheten for høyere has�gheter, og vi er kommet så langt at vi skal bes�lle et ny� motorvognse�, som gir økt fart med konvensjonell teknikk. Det skal gå på Dovrebanen.

Til avvikling av transporten i vårt land bruker vi omkring femteparten av det ne�o energiforbruk. Andelen vil e�er alt å sømme øke i årene som kommer. Om vi sammenligner med elektrisk togdri�, så har biltransport i gjennomsni� et energiforbruk som er 11 ganger høyere enn elektrisk tog. Elektrisk togdri� er dessuten ikke basert på olje. Norges samlede forbruk av eletrisk energi var 67 500 millioner kilowa�mer i 1976. Av de�e brukte NSB 0,6 pst. Sør-Norge Aluminium A/S ved Husnes i Kvinnherad bruker �l sin årsproduksjon ca 900 millioner kilowa�tmer, alene mer enn det dobbelte av NSB.

Om forlengelsen av Nordlandsbanen - Dersom man baserer vurderingene på de samfunnsøkonomiske beregninger Samferdselsplanutvalget har lagt fram, og de �lleggsvurderinger Styret i NSB har anse� seg kompetent �l å foreta, bør Nordlandsbanen ikke forlenges. De�e sier Styret i NSB i en u�alelse �l Samferdselsdepartementet om ”Norsk Samferdselsplan - viderføring av Nordlandsbanen”.

NSBs Vingehjul er fornyet

Lærling fikk pris - Du kan godt kalle det en hobby. I hvert fall synes jeg det er morsomt å drive med li� ”oppfinnerarbeid” på si, og hvis det kan komme forbedringer ut av det, så er jo ingen�ng bedre enn det. 25 år gamle Terje Storvoll på elektroverkstedet i Narvik er den første lærling i NSB som har motta� belønning i forlagsvirksomhetene. Forleden dag fikk han 1000 kroner i posten fra Hovedsamarbeidsutvaalget for et forslag �l endring av bryterfunksjonene for kjemikalievaskekar i verkstedene.

16

VINGEHJULET / 4 - 2017

Styret i NSB har vedta� ny� vingehjulsmerke, og det vil here�er bli lagt økt vekt på form og farge i alt som presenterer vår bedri�. Hovedsamarbeidsutvalget har sagt seg enig i forslaget, så vel �l ny� vingehjulsmerke som nye iden�fikasjonsfarger.


Libanon, rullebrett blir totalforbudt, Utvik Senior forsvinner utenfor Senja

Vi vil gjerne ha flere kvinner, men: Det bør ikke herske noe uenighet om at alle kjønnsdiskriminerende trekk i personalpoli�kken og i rekru�eringspraksisen som må�e finnes blir �ernet. Den enkelte statlige virksomhet kan allikevel ikke unnlate å peke på de mulige økonomiske konsekvenser av personalpoli�ske �ltak. De vil være forskjellige og ikke all�d på forhånd registrerbare, avhengig av �ltakets karakter. Like klart er det at virksomheten må vurdere de dri�smessige konsekvenser, og ikke kan foreta personalpoli�ske �ltak uten å ta hensyn �l dri�sapparatets kvalitet og regularitet.

Flere jenter Det tas stadig inn flere kvinner �l de �dligere mannsdomierte grenene i NSB. For første gang i historien har Drammen distrikt ta� inn fem kvinner som trafikkaspiranter, en som konduktøraspirant og en �l elektrotjenesten.

Gode erfaringer med billettautomater Erfaringene med bille�automatene i Oslo distrikt har vært gode, men publikum har ikke bli� vant �l å bruke dem ennå, og det trengs trolig atskillig mer informasjon �l de reisende for at effekten med slike automater skal blir bra. Det finnes ikke noen oversikt foreløpig over hvor stor del av passasjerene på strekningen Oslo Ø - Lillestrøm som bruker automatene, men det er klart at det alt for få.

NSB skal bli mer tiltalende

Førstesideoppslag, nr 5 1978

UNIFORMENE RØRES IKKE Fritid

- Hver annen NSB-ansa� er medlem av en eller flere av jernbanens fri�dsorganisasjoner. NJAs landsstudikurs på Rapham: Trenger vi en handlingsplan for alkohol- og narko�kaspørsmål innen NSB? Jernbanepersonalets Fri�dsråd og Jernbanepersonalets Kuns�orening har få� spørsmål om pensjonister kan delta. Ikke bare kan de delta, men de er spesielt ønsket som deltakere. JIL Drammen vant bridge Jernbanens idre�slag Ski vil arrangere 10 m lu� og 15 m miniatyrgeværsky�ng.

Flere plasser for ikke-røykere NSB vil ta hensyn �l de endrede røykevaner i samfunnet. De�e betyr at det i tog vil bli s�llet �l disposisjon flere si�eplasser for ikke-røykere. En fordeling av si�eplassene i dagtogene på 25 pst. for røykere og 75 pst. for ikke-røykere må svare �l det store flertall av de reisendes ønsker.

Nok et skøytemesterskap �l Finn Håkonsen JM på ski ble arrangert av Stasjonskameratene, Drammen. Jernbanekoret i Kris�ansand gjennomførte nylig et vellykket mote- og underholdnings-show i Caledonien Hall i Kris�ansand. TV’s Knut Bjørnsen var konfransier, og det var underholdning av koret naturligvis

VINGEHJULET / 4 - 2017

17


1988-89 vårt Yrke

Kursras på New york børsen 36 omkommer da Widerøfly styrter i Torghatten

åtti-tallet, jappetiden, da NSBs konsernsjefer kom og gikk raskere enn omorganiseringene avløste hverandre. En tid da konsernsjefene var organisert i Jernbaneforbundet var definitivt forbi. Blått hadde erstattet rødt, både i regjeringskontorene og på toppen av NSB. Brytninger fortsatte, selv om hovedkontoret flyttet fra loslitte lokaler i Storgata til moderne lokaler i prinsens gate.

Maken til service Herr redaktør Kan jeg får be om plass for å takke for usedvanlig god service? I vinter reiste jeg med toget fra Oslo �l O�a. Min ektefelle var med og reiste på minigruppe, eller hva det nå het, siden jeg hadde årskort som stor�ngsrepresentant. toget var fullt, jeg hadde få� plass mot kjøreretning og var sur for det, for da blir jeg reisesyk. Stemningen ble ikke bedre ved at konduktøren vennlig med bestemt framholdt at siden jeg hadde fribille�, må�e mannen min betale full pris. Han kunne dessuten ikke love plass i rik�g retning, men han kunne forsøke. Kort e�er var han �lbake igjen, blid og fullstendig uaffisert av min surhet. Han hadde ordnet plass i rik�g kjøreretning i en annen vogn, hadde fikset li� på plasseringen slik at vi fikk to seter ved siden av hverandre, rik�gnok med gangen mellom, men han håpet ikke det gjorde noe. Passet det for oss å gjøre opp mellomlegget på bille�en nå? Fortsa� var jeg temmelig irritabel, men han var unektelig en trivelig kar. Vi betalte og slo oss �l tål. Ikke vet jeg rik�g hvordan han fikk det �l, men før toget hadde kjørt mange stasjoner, hadde han skapt en stemning av hygge på toget som var helt påfallende i forhold �l utgangspunktet for det var ikke bare jeg som stresset da vi startet. Han hadde små hyggelige bemerkninger, så �l at alle hadde det de skulle ha, var på ple�en dersom noen trengte hjelp hele �den uforstyrrelig blid og vennlig. Da vi gikk av på O�a, takket vi opprik�g for en usedvanlig hyggelig tur. Tre dager senere ringte han hjem �l meg om a�enen. Han hadde ne�opp snakket med noen kolleger og var bli� gjort oppmerksom på at fribille�en �l stor�ngsrepresentantene er betalt av Stor�nget, at det derfor ikke er en fribille�, men gir re� �l ledsagermoderasjon. Han beklaget så meget og håpet at jeg fikk det refundert uten problemer på vårt reisekontor. Jeg spurte overrasket hvordan han hadde funnet meg, ikke bare har jeg nylig fly�et og har ikke telefonnummer oppført i telefonkatalogen. Han hadde ringt �l Stor�nget samme a�en, for han ville gjerne si fra med en gang. Maken �l service har jeg ikke opplevd. Jeg fortalte om ham �l en av mine stor�ngskolleger som pleier å kjøre med det toget. Ja, han ja. Han er kjent for å være en uvanlig hyggelig kar. Så hvorfor kjøre bil når man kan kjøre tog med Herr Morten Hauge? Astrid Nøklebye Heiberg

18

VINGEHJULET / 4 - 2017

80 år i sikkerhetens tjeneste Teknisk laboratorium holder �l i moderne lokaler på Grorud. Der kontrolleres blant annet løsemidler, olje, bremseklosser og metallers slitestyrke. Alt fra såpestykker �l frostvæske er innom her før det tas beslutninger om innkjøp. E�er divisjoneringen må den enkelte bruker betale for laboratoriets tjenester, og personalet s�ller spørsmålstegn ved at utgi�er �l nødvendig sikkerhetskontroll skal belastes den enkelte brukers budsje�. De frykter at sikkerhetskontroll kan bli en salderingspost på fra før trange budsje�er.

Informasjon, men når den deg? En av nyskapningen fra informasjonsavdelingen i 1988 var flygebladet På din lederplass. Det er et informasjonsorgan som kommer raskt og så o�e som det er behov for det. Mo�akerne er folk som har lederansvar i NSB t.o.m. mestersjiktet. For å få �l et mo�akerne� med færrest mulig hull er i �llegg alle med lønn over visst nivå (f.o.m. l.tr. 26) ta� med. restaurantvogna jubilerte, og Vårt yrke lagde reportasje, minutt for minutt...

Sprek 80-åring Første mai var det 80 år siden den første spisevogna kjørte ut fra Bergen stasjon. Innbudte gjester feiret jubileet med middag i spisevogn fra 1926 på spor fire i Bergen, mens de reisende kunne spise 80-kroners middag og drikke 80+-kroners vin på sin vei over �ellet. Det er servering med s�l også i 1989. Restauranten har � bord med nys�vede linduker, dempet belysning og elegant antrukket kelner som profesjonelt informerer om dagens re�. Duggfrisk pils kommer raskt på bordet, dere�er en liten salat a la Espelid med persilledusken påpasselig plassert på toppen. 1301 meter over havet kommer ørreten på bordet, og når Finse og Hardangerjøkulen åpenbarer seg utenfor vinduene kommer kaffen diskret inn fra høyre.


Lillehammer blir tildelt vinter-oL 1994 Einar Førde blir kringkastingssjef Den norske Creditbank sier opp 1000 ansatte

Energisk mester for Nordlandsbanen På distritsjefens bord lå det planer for ny� krysningsspor ved Drevvatn, kostnaden var beregnet �l flere millioner. Det var bare en hake ved prosjektet: Banemester Jon Teigen hadde hørt rykter om planene. Derfor stod krysningssporet ferdig allerede - �l en langt lavere pris. - Hvorfor på død og liv gjøre det så dyrt som mulig når pengene kan gå �l noe annet, sier Teigen.

Kragerøbanen nedlagt

Det var en trist og grå dag i Kragerø ny�årsa�en, mens folk strømmet �l for å få med seg den absolu� siste turen. På denne �orårets siste dag forlot toget Kragerø med nærmere 170 reisende, fordelt på tre vogner. Den ene vogna var leid av private som mø�e opp i sørgeantrekk med ”gravølniste”.

Vestbanen stenger Av de 320 ansa�e skal ca 120 fortse�e på OsloV / Filipstad når stasjonen legges ned. Ca 50 personer har slu�et ved naturlig avgang det siste året, og av de resterende ca 170 var det bare 15 ansa�e som per april ennå ikke hadde få� ny s�lling. På Oslo S si�er togdri�ssjef Berger Karlsen og venter på togene fra Ves�old. - Alt er under kontroll, lover han. Det er ikke så mye mer enn et år siden Karlsen sammen med andre representanter for Oslo og Drammen distrikter tok ini�a�vet �l å overføre trafikken fra Vestbanen �l Oslo S allerede i 1989 - e� år før planen.

Tøffere tider for mange ansatte Ove Dalsheim er en av de ansa�es representanter i NSBs styre, men han synes ikke - som mange kanskje vil tro - at de�e har vært en vanskelig oppgave under omorganiseringene. - De problemene jeg har stø� på har vært i forholdet �l adminsitrasjonene. Forbundet må nok også ta noe av ansvaret for at må�e gjennomøre en så dras�sk omorganisering som vi nå har gjort, sier han

Samarbeidsklimaet mellom NSB og Jernbaneforbundet utviklet seg positivt da ove Dalsheim ble forbundsleder.

300 årsverk skulle bort, men ingen skulle sies opp, og divisjonen kunne ikke instrueres til å overta noen.

Personalreduksjonen lar vente på seg Stabsdirektør Ole Drangsholt har nå sa� press på divisjonene når det gjelder personalreduksjonen. - Divisjonene må ta saken alvorlig. Målet skal nås. Vi slår oss ikke �l ro før de�e er gjort, sier Drangsholt.

En annen tid - for NSB og Mo i rana

Dyrere transport - billigere for kunden I skarp konkurranse med andre transportører er NSB i ferd med å hale i land en kontrakt på frak�ng av over 100 000 tonn jern i året. Jernverket i Mo i Rana har i dag basert sin transport på skip, men toget er en bedre løsning når det gjelder fleksibilitet. Jernverkets mål er at kunder i Oslo-området skal kunne ringe inn sin bes�lling på armeringsjern og få det levert tre �l fire dager senere. De�e er like rakst som da Spikerverket i Oslo stod for leveransene.

VINGEHJULET / 4 - 2017

19


1988-89 vårt Yrke

”Exxon Valdez” går på grunn utenfor alaska

aschehoug gir ut Sataniske vers

Elin i Ødemarka

549,6 meter over havet regjerer Elin Aasheim. Polarsirkelen ligger ”re� opp i svingen”, og krokete bjørketrær dekker landskapet så langt øyet kan se. Den 31. oktober fikk 1984 fikk Elin Aasheim sin eksamen fra Jernbaneskolen. En og en halv måned senere var hun ansa� som fullmek�g og ”mester” på Bolna stasjon. To meter fra skinnegangen ligger en gruslagt forhøyning som med god vilje kan kalles perrong, og langs den brune stasjonsbygningen vinker noen forblåste strå �l de reisende som all�d er på vei forbi Bolna stasjon på Sal�jellet. Ved siden av det grønne flagget som blafrer i den kroniske vinden står det all�d to personer, trofast på perrongen med hånden �l pannen i korrekt hilsen �l lokfører. Det er Elin Aasheim og sønnen Sindre på e� og et halvt.

Etter stasjonens stengetid sto jounalisten fra byen alene utenfor stasjonen og håpet lokfører på nordgående ville huske å gjøre det avtalte ekstra stoppet på Bolna. Helt til å stole på senket toget farten og man ble halt opp av en sterk konduktør. Litt forsinket til Bodø holdt det hardt å rekke flyet videre derfra, men det var den gode tiden da taxisjåføren i nødens stund fikk kjøre journalisten helt ut på rullebanen til ventende fly. Journalisten rakk åpningen av NSBS godsterminal i Tromsø og Elin ble kjendis, da allers også trykket artikkelen i Vårt yrke.

Tromsø har fått jernbanestasjon Torsdag 3. august 1989 var en merkedag i NSBs historie. Med stor fes�vitas ble det markert at NSB fra denne dato er etablert med eget godssenter i Tromsø. Åpningen markerer også at NSB Gods satser offensivt på nye markeder. Divisjonen hevder at de�e er et prosjekt som viser at NSB har ta� steget fra å være en forvaltningsbedri� �l å bli en forretningsmessig bu�kk. Prosjektet viser også hvordan godsdivisjonen skal sikre lønnsom dri� i fram�den.

Antall ansatte og personalkostnader 1984 er

rd 2,6 millia

- Jeg tror ikke på salg Stor�nget vedtok under sin behandling av Jernbanemeldingen at regjeringen/ departementet gis fullmakt �l å selge NSB Reisebyrå hvis kjeden ikke går med overskudd i 1989. - Jeg føler meg rolig, og tror ikke det blir noe salg, sier reisebyrådirektør Tore Helland. reisebyrået ble solgt til VIa-gruppen, med virkning fra 1.1. 2000.

Sverige kjøpte X2000, Danmark IC3 og Norge BM70. De to første ble en suksess...

1988 a li il m rder

3,15 ostnader personalk

15 810 a ntall ansa

tte 14 500

BM70 reduserer kjøretiden med 25 prosent

Ni nye motorvognse� type BM70 - spesielt innre�et mot InterCity-markedet kommer i 1992. BM70 med en kontraktspris 1988-kroner på vel 60 millioner per se� vil gi et mer effek�vt dri�sopplegg, høyere frekvens, � prosent større kurvehas�ghet, maks 160 km/t og 232, evt 312 si�eplasser.

Nytenking nødvendig i persontrafikken Nytenking er s�kkordet for det som skjer i persontrafikkdivisjonen for �den. - Skal dere slakte alle hellige kuer nå, Øyvind Rørsle�? Det er mulig vi må gjøre mer enn det, svarer markedssjefen, og lover minst tre større nyheter hvert år. Planen innebærer blant annet nye rutetabeller, ny satsing på na�og, ny prispoli�kk og nye �lbud i togserveringen. Divisjonenes mål er intet mindre enn å overoppfylle publikums forventninger.

Menn 12 473 Kvinner 2 027

20

VINGEHJULET / 4 - 2017

Man ville så mye, men i den grad publikum fikk overoppfylt sine forventninger, så nådde det i hvert fall ikke avisoverskriftene.


94 mister livet på Hillsborough

100.000 mennesker demonstrerer på Himmelske freds plass

Berlinmuren ”faller”

Entusiastiske ambassadører Gågateaksjon, skolebesøk, NM-tog, interne informasjonsmøter, Kongsbergmarken, Sjølyst, Drammensmessa, jule�lstelning, Holmenkollmarkering, bedri�sbesøk, barnehagetur, og mye mye mer. Hvem skulle tro at alt de�e er �ltak fra fire ansa�e som har arbeidet med markedsføring mindre enn ni måneder ved siden av full jobb. - Det er like spennende hver dag å gå på jobben, sier Arve Kvalem, Gro Ramberg Kris�ansen og Linda B. Støa. Engasjement, entusiasme og ansvarsfølelse - helt naturlig - uten konsulenter. Jordnær humor har alltid preget arbeidsmijøet i NSB.

Verksmester i kunstmaling Gleden var stor da Magne Hagen solgte si� første maleri. Ikke på grunn av kunstneriske ambisjoner, men fordi lærlingelønna på Sundland knapt nok gav rom for en kinobille� �l 25 øre. Da samme mannen kjøpte stadig flere malerier, dristet den unge Magne seg �l å spørre hva denne interessen for hans malerier kunne skyldes . - Å, jeg kler hy�a mi, svarte mannen. - Det er billigere enn plater. De�e la heldigvis ingen demper på den kunstneriske u�oldelsen, for i dag henger flere av Hagens kunstverk på jernbaneverkstedets vegger �l glede for ansa�e og besøkende. NSB og den nye konsernsjefen Kjeld rimberg fant ikke tonen. Han tok etter kort tid regi over egen avgang. Under et koselig bilde med katt i fanget på forsiden av lørdags-aftenposten publiserte han overraskende sin avgang - sett fra sitt ståsted, og som leder kontrollerte han samtidig informasjonsavdelingen og sørget for at andre synspunkter på situasjonen ble holdt unna pressen.

Liv og lære hos NSB-koryfeene DN dementerer! - Ikke vår jobb, Som kjent skal den menige jernbanepersonalet slankes �l I avisen Dagens Næringsliv duksier Rimberg benet. Det er den administra�ve toppledelse med selveste ket det opp en påstand om at jernbanegeneralen Kjeld Rimberg i spissen som vil slanke vekk nærmere totusenfirehundre av personalet som er slanket fra før. Forøvrig er u�rykket ekkelt og frastøtende. I �llegg ble det foreslå� lønnsreduseringer. Særlig godt lønnet er vel ikke den menige ansa�e ved NSB. Populært er det vel ikke. Ei heller vekker det administra�ve forslaget særlig forståelse når generalen selv nylig forhøyet sin fra før solide apanasje med raske trehundre tusen kroner, eller regnet i prosenter: 78% - å�eogsy� prosent... Det er de�e med liv og lære igjen. Ikke minst hos de som har det bra fra før. Don Ole

NSB kan drives med 7000 færre ansa�e, og avisen henviste �l et fortrolig notat. Onsdag 1. november skriver samme avis: ”De�e fortrolige notatet stammer ikke fra NSB-direktør Kjeld Rimberg, slik det kan tolkes som. Han benekter at han kjenner �l et slikt notat. E�er det vi erfarer finnes ikke notatet i NSB eller hos Rimberg!

- Alt vi gjør,gjør vi for dyrt U�alelsen kommer fra Rolf Gillebo, godstrafikkdivisjonens enfant terrible eller NSBs gladgu�. Det kommer an på øynene som ser. Gillebo og hans divisjon har skapt mer røre rundt om på våre arbeidsplasser enn vedtaket om divisjonalisering gjorde for vel et år �lbake. - Vi vil neppe ha noen permanent organisasjon i NSB lenger, i hvert fall ikke innen NSB Gods, mener Gillebo

Som svar på SV-lederens kri�kk av NSB-ledelsens manglende engasjement i deba�en om tog/ fly, svarer Rimberg: - Det er ikke vår jobb å legge fram nye planer (Tekst-TV 24.09.89). Da melder spørsmålet seg: Hvem skal utarbeide og legge fram jernbanerelaterte planer i Norge? Knut Serigstad, HK / M

Da Kjeld rimeberg ba godsdirektør rolf Gillebo ta sin hatt og gå, svarte Gillebo ja, men neste dag forsto rimberg at det hadde han ikke tenkt å gjøre likevel. Vårt yrke fikk beskjed av rimberg om å ikke trykke det store intervjuet om Godsdivisjonen de hadde gjort med Gillebo, og journalisten fjernet sitt navn fra utgavens kolofon i protest. Snart var Gillebo likevel ute og nesten like snart, rimberg også.

VINGEHJULET / 4 - 2017

21


1998 vingehjulet

Norge slår Brasil 2-1 i fotball-VM

oslo Lufthavn Gardermoen åpner

Nittitallet var internavisas gullalder. Informasjonsavdelingen var satsingsområde. Direktører kom og gikk, men NSB kunne nyte godt av en journaliststab med mange års erfaring fra operativ virksomhet i NSB. opp til fem svært dyktige journalister med godt nettverk og inngående kjennskap til organisasjonen sørget for dekning også av vanskelige temaer. Med redaktør rekruttert fra NrK og innleid deskmedarbeider tre dager for hver utgave, hadde man også kapasitet til å planlegge en viderutvikling av bladet. redaksjonen gjorde grundig arbeid i flere strategiseminarer og utviklet et nytt blad som skulle erstatte Vårt yrke og på din lederplass. Med utgivelse annenhver uke skulle medarbeidere på alle nivåer tilgodeses og bevisstgjøres. Vingehjulet var født. Bladet hadde temasider, INNsyn og UTsyn. Journalister med gode penner og meningers mot sørget for interessante kommentarspalter med stor takhøyde. NSBs personale lot seg heller ikke be to ganger og bidro i debattspaltene med synspunkter om fortjente synliggjøring. resultatet var nesten gitt: Vingehjulet ble i 1995 kåret til årets bedriftsavis av Informasjonsforeningen i Norge.

Dårligste resultat på nittitallet Tallene sier si�. Selv om de ikke all�d er sammenlignbare fra år �l annet, og man skal være forsik�g med hvordan man bruker sta�s�kk, bestrider ingen av dem Vingehjulet har vært i kontakt med at �oråret var det dårligste punktlighetsåret på hele ni�tallet. Resultatet for lokaltrafikken rundt Oslo betegnes av flere som katastrofalt.

NSB BA hever kjøpet - Vi kan ikke bare fortse�e på denne måte, sa AD Osmund Ueland, og han fikk styret e� hundre prosent med seg: Nå heves kontrakten med Siemens Schienenfahrzeugtechnik GmbH om leveransen av 11 Di6-lok �l ca 200 millioner kroner. NSBs bakgrunn for å heve kontrakten er at lokomo�vene fra Siemens ennå ikke kan brukes som forutsa�, �l tross for at Siemens har lovet de�e gjenta�e ganger.

Så kom P på nett - E�er at Gods har rådet grunnen alene: Nå er også Persontrafikk å finne på interne� med egen web-side. Foreløpig har man konsentrert seg om det kundene trenger mest - en reiseplanlegger.

22

VINGEHJULET / 4 - 2017

Det siste bud

Han har bli� betegnet som den siste jernbanemann i NSB-ledelsen. Han har også bli� betraktet som en brilliant overlever på de mange omorganiseringenes opprørte hav eller som en siste skanse mot blårussen. Og ja, han har si�et som direktør i NSB i sy�en år. Men nei, noen overlever i ordets odiøse betydning vil ikke Yngve Pedersen være med på at han har vært. Og nostalgi og entusiasme for alt gammelt, nei det finner du lite av hos mannen som betraktes som jernbanemann par excellence. Ledere i NSB var tradisjonelt rekruttert internt. Karriereveien kunne gå fra bud eller telegrafist til sjefsregulativet og i beste fall til generaldirektør.

Leserne stort sett fornøyd

94%: Mener Vingehjulet bør komme ut minst annen hver uke 92%: Leser Vingehjulet regelmessig 94%: Mener Vingehjulet er en vik�g eller middels vik�g informasjonskilde

Sykefraværsprosjekt Pit-stop for BM 69 Allerede 13. september starter vedlimed statlige midler keholdsenheten opp med faste team - Et høyt sykefravær er et klart signal om en organisasjon som ikke behersker sin arbeidssituasjon, sier rådgiver i teknisk Bjarne Gundelsby. - De�e er et veldig slitasjeyrke, sier renholderne Berit Jørgensen, Grete Kris�ansen og Kenneth Kris�ansen i Lodalen nærmest i kor.

eller lag og ski�arbeid med arbeid annenhver helg. Delte meninger og sterke følelser følger naturlig nok i kjølvannet av en så stor endring i hverdagen for vedlikeholdspersonalet.

over


100 mennesker blir drep i en togulykke i Tyskland Fire aUF-topper dømmes til fengsel for bedrageri

NSB-medarbeiderne ikke slått ut

Adtranz mestrer ikke

Et av 70-se�ene våre har stå� siden midten av september i �or, først med feil på strømre�er og dere�er uten drivanordningen. Dessuten er det fortsa� mye feil på innvendige dører. Alt de�e er garan�arbeid Adtranz er ansvarlig for.

Vi er tjent med åpenhet

Det mediebildet som presenteres av NSB for �den, er det et rik�g bilde av �ngenes �lstand? Og hvordan innvirker mediedekningen av NSB på medarbeidernes arbeidsglede og arbeidsinnsats? De Vingehjulet snakket med på en �lfeldig spørrerunde var ikke slå� ut av stormen.

- Langsom fremgang, stor risiko

- Vi går langsomt den rik�ge veien, sier Randi Flesland. Gods og Reisebyrå er i siget, mens Persontrafikk kan se ut �l å ha mistet li� fart. For lavt ambisjonsnivå og risiko kny�et �l blant annet nyinvesteringene er noe av det økonomidirektøren advarer mot.

En bil kommer foran toget, og sammenstøtet er ikke �l å unngå. En ukes �d se�er aviser, TV og radio full fokus på ulykken, og hele Norge følger med. Vi leser om sjokket for de pårørende. I avisintervjuer leser vi om venners sorg. Fotografene tar bilder fra minnestund og begravelse. Men ulykke berører flere. Lokføreren som førte toget da ulykken skjedde, føreren som tar over og kjører toget videre, verneombudet som følger opp, bedri�shelsetjenesten som tar seg av de berørte partene, lederen som både møter media og de ansa�e, kollegaene som kanskje selv har opplevd det samme, og endelig sta�s�kken som skal sørge for at det ikke skjer igjen i den grad det er mulig; alle involveres mer eller mindre, indirekte og direkte. Vingehjulet har snakket med noen av dem som er involvert i ulykker om hvordan vi skal takle dem. For �l tross for alle sikkerhetsregler og ru�ner: så vil det skje igjen.

Det har ikke alltid vært ”tillatt” å skrive om ulykker i NSBs internavis.

Jeg ser muligheter - De store grepene er gjort, og på mange områder har NSB Gods kommet langt i å forandre forvaltningskulturen �l en kultur som re�er seg mot kunden, sier Kjell Frøyslid. Med bakgrunn fra blant annet monopolbedri�en Vinmonopolet kjenner han igjen både posi�ve og nega�ve trekk i et restrukturert NSB Gods. Men det er de posi�ve tendensene han foretrekker å se�e søkelys på, og det er de han finner flest av.

Ferrari’n kommer NSBs nye lokaltog blir blant Europas mest moderne og dri�ssikre, konstaterer ledelsen på togfabrikken Ansaldo i Firenze 36 nye togse� �l 1,9 milliarder kroner skal leveres i 2001.

Enkelte ting kan ikke sies for ofte...

Første miljøregnskap fra NSB For første gang kan NSB legge fram et miljøregnskap. - Hensikten er å få på plass miljøstyring og kontroll, sier Sigmund Haugsjå. Mål og �ltak er skissert i Overordnet miljøplan for NSB Ba 1997-2001.

Mange vil synes det er noe kjent med denne skissen fra 1998. Etter noen sidespor var vi der - i 2015.

VINGEHJULET / 4 - 2017

23


vingehjulet 1999

2000

– Vår store sjanse

Vi må skape et NSB som er mer kunde- og markedsorientert, og sam�dig mer kostnadseffek�vt enn i dag, sa konsernsjef Osmund Uelands e�er samarbeidskonferansen før påske. De�e medførte egne organisasjoner for Signatur, Agenda og Puls. Mangedobling av administra�ve kostnader, og begynnelsen på slutten for NSB som merkevare. Men heldigvis ble det ikke slik så lenge. Osmund Ueland flankert av Øystein Aslaksen og Ove Dalsheim.

Ufattelig tragedie Høy puls i Pistoia

Det pulserer i Ansaldobreda-fabrikken i Pistoia, re� utenfor Firenze i Italia. – De aller første vognkassene �l de nye lokaltogene �l NSB, type 72, begynner å ta form. Til våren starter testen av prøvese�et i Oslo-området, sier prosjektleder Øystein Risan.

Konduktørene til produktene

Konduktørene vil nå bli �lsa� i den enheten der de tjenestegjør. I praksis betyr det at konduktørene blir fordelt på de enkelte merkene på en del stasjoneringssteder.

Veggeland til Biltrafikk

Arne Veggeland (37) er ansa� som ny administrerende direktør i NSB Biltrafikk AS. Han er siviløkonom og har tolv års erfaring som leder i NSB.

– Vi holder hodet over vannet

NSB mangler mellom 40 og 60 lokførere, men lokførermangel er sjelden årsak �l avvik i trafikken. Lokfører Jan Haugen mener NSBledelsen har seg selv å takke. I løpet av vinteren kommer det flere lokførere bak spakene.

24

VINGEHJULET / 4 - 2017

«E�er at den ufa�elige tragedien ved Åsta, å�e kilometer sør for Rena, var et faktum �rsdag den 4. januar har NSB vært gjennom slitsomme døgn. Det har tæret på alle mannskapene. Ledelsen i NSB synes det er vik�g å følge opp alle berørte e�er togulykken». Konsernsjef Ueland gir sterk honnør �l alle ansa�e som har vist et meget sterkt fellesskap i en så vanskelig situasjon. Det er oppre�et flere grupper som har som spesialoppgave å jobbe med e�erarbeid overfor alle pårørende, et arbeid som vil kunne ta flere år. Store deler av hovedledelsen vil være involvert i de�e arbeidet som vil få høy prioritet.

Ueland bedt om å slutte

Mis�llit var årsaken �l at styret i NSB den 29. juni ba konsernsjef Osmund Ueland trekke seg fra sin s�lling med umiddelbar virkning. På pressekonferansen e�er styremøte opplyste samferdselsminister Terje Moe Gustavsen at han har vurdert om hele eller deler av styret i NSB skulle ski�es ut, og det ble gjort senere samme høst. Visekonsernsjef Randi Flesland sa opp sin s�lling e�er at hun var bli� �lbudt jobben som kons�tuert konsernsjef. De�e skjedde den 3. juli. Viseadministrerende direktør Cecilie Ditlev-Simonsen sa dagen etter opp sin s�lling i NSB BA. Hun ble ansa� i NSB 1.februar 2000. Nita Kapoor sier at hun for si� eget vedkommende tar konsekvensene av at konsernstyret har valgt å avse�e Osmund Ueland.


2001 – Liker seg best som spillende trener

– Hvis de ansa�e ikke vil, så får ikke jeg det �l. Jeg krever at mine medarbeidere er villig �l å s�lle opp for meg. Jeg vil være en spillende trener med ansvar for lagopps�lling og spilles�l, og jeg skal selvsagt også s�lle opp for de ansa�e, sier NSBs nye toppsjef Einar Enger.

La Vingehjulet vise helheten!

- Vi synes det er naturlig at alle skal ha �lgang �l den samme informasjonen om NSB. Slik begrunner kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland at Vingehjulet skal favne hele NSB og at det stoffet som hi�l har vært presentert i andre interne blader nå skal få sin plass i Vingehjulet.

CargoNet blir til Evakuering etter sammenstøt

«Ingen personer kom �l skade da et godstog kjørte inn i et annet godstog som sto s�lle på Lillestrøm stasjon ved 01:00 �den na� �l onsdag 5. april. Det oppstod brann fra en tankvogn fylt med propan. Lillestrøm stasjon ble sperret og det ble store problemer med trafikkavviklingen.» Denne meldingen �kket ut på nyhetene, og e�er noen �mer ble det klar at faren for eksplosjon var så stor at flere tusen mennesker i nærområdet må�e evakueres. Svenske eksperter ble hyret inn, og e�er vel fire døgn var faren over. Folk kunne fly�e hjem e�er at vel 92 tonn propan fra to vogner var brent opp.

– Sunnmørsdialekt er best

Innen september vil et ny� telefonsystem for NSB-kunder være i bruk. Dermed vil NSB være de første i Norge som �lbyr automa�sk ruteinformasjon med taleteknologi. Det ble en flopp.

– Skal gjøre det vi sier vi skal gjøre

Den nye, kons�tuerte konsernsjefen i NSB presenterte ny ledelse mens mange av oss var på ferie. Arne Wam er meget klar når det gjelder det alle ansa�e må konsentrere seg om i �den fremover: Basiskvalitet.

Mange av de samme folkene, med ny� navn og med svensk da�er. De�e er i korthet den nye godsorganisasjonen fra 1. januar neste år. Navnet på godsbabyen, med 1, 6 milliarder kroner i omsetning ble CargoNet.

Fra ord til handling

«I NSB er vi kjent med slagordet «Fra ord �l handling». Omsa� i praksis skulle det vise at det stod handling bak ord om fornying. Vi fornærmer knapt noen når vi sier at både blant «gu�a på gølvet» og blant ledelsen i NSB er det mange som i dag sier fra ord �l ord. Lenge har det vært snakket og bevilget, drø�et og nesten iverksa� planer for hva NSB skal være. Den store beslutning om å dele infrastruktur og togdri� som ble iverksa� fra 1996 var vik�g. Det markerer i alle fall at det er vilje �l å beslu�e. Vi tror neste beslutning kan være en åpning for konkurranse på sporet.» (Leder i 2001)

Tusenlapper i sengetøyet

Renholderne i Lodalen kommer over mye rart når de rengjør togene i dri�spausen, men å finne 70 000 kroner buntet sammen med en strikk er ikke dagligdags for Åse Marit Gaustad og kollegene hennes.

Nye tog på Nordlandsbanen

De ansa�e i Trondheim fikk være med på avdukingen av historie den 12. august. Det nye Agenda, dieselkrengetoget ble presentert. – En historisk begivenhet, sa toppsjefen i nord, Arne Vidar Hesjedal.

Einar Enger ny konsernsjef i NSB

– Jeg liker meg i skjæringspunktet mellom poli�kk og forretning. Der er jeg nok utypisk for mange leder som først og fremst tenker bedri�søkonomisk, svarer Einar Enger når Vingehjulet spør hvorfor han tar jobben som konsernsjef i NSB.

VINGEHJULET / 4 - 2017

25


vingehjulet 2002

2003 Omkamper

«O�e opplever vi at deba�en starter når beslutningen er ta�. Evinnelige og ressursødende omkamper er vi ikke tjent med. Det er en kultur vi må bidra �l å �erne.» Einar Enger var klar i sin formaning �l medarbeiderne ved innledningen �l 2003. Mange endringer lå foran oss.

Billettsvindel

Årvåkne medarbeider på Eidsvoll og i Oslo sørget for at tre menn som forsøkte å svindle NSB ble ta�. Svindlerne kjøpte bille�er for lange reiser, blant annet med na�og, på kredi� og fikk dem senere refundert. NSB tapte 100 000 kroner på svindelen, da det ikke var noe å hente hos ubemidlede tyver.

Endring, omstilling, endring, omsti... Takk til dem som tok til fornuften og ikke solgte NSBs eiendommer.

NSB selger ikke ….og takk for det

Forhandlingene mellom NSB og Entra Eiendom om salg av ROM Eiendomsutvikling �l Entra Eiendom er avslu�et uten at det oppnådd enighet om pris. Entra Eiendom �lbud var på 2 100 millioner kroner NSB �lbød å selge for 2 950 millioner kroner. Det er altså et sprik på 850 millioner kroner mellom Entra Eiendoms maksimalpris og NSBs krav for kontant oppgjør.

Nye lokaltog i prøvedrift

Endelig kunne det første se�et med Type 72 begynne introduksjonskjøringen på Østlandet. Først ute var på strekningene SkøyenMysen og Spikkestad- Moss.

Mantena tar vedlikeholdet

Mantena AS er fra 2. januar navnet på det nye vedlikeholdsselskapet i NSB. Vedlikeholdsavdelinger i Oslo, Trondheim, Skien, Drammen, Stavanger og Bergen utgjør stammen i det nye selskapet som ved starten får �l sammen 1 000 ansa�e og vel en milliard kroner i omsetning.

Tøft for mange

Vårt resultat i dag er ikke i nærheten av å være godt nok godt i forhold �l de krav styret s�ller. Vi må ku�e kostnadene i størrelsesorden 250 millioner kroner.

Tenke helhet

Det er tegn �l forbedringer, men vi opplever fortsa� at det virker kjekkere å verne eget revir enn å sørge for at ressurser og kompetanse utny�es best mulig totalt se� for hele NSB.

Bråk og fyll

Det bråkes fortsa� på togene i helgene på Jærbanen

26

VINGEHJULET / 4 - 2017

Oms�lling og endring har vært NSBs mantra de siste to �årene. Veien fra det ene endringsprogrammet �l den neste oms�llingen var o�e asfaltert med konsulenter. I noen �lfeller helt nødvendig. Men for folk flest så det ut �l at overgangen �l en ny oms�lling kom lenge før man hadde se� virkningen av den forutgående beslutningen.

Topp fem

Vingehjulet deltok i konkurransen om landets beste bedri�savis, og endte som topp fem. Juryen anførte: «Vingehjulet er et blad som tar medarbeiderne på alvor og antyder en tydelig retning». Alle tåler en smule ros i hverdagen.

Tilbake til NSB

E�er et par års eksperimentering med de nye produktene Signatur, Agenda og Puls beslu�et ledelsen i NSB å holde seg �l det gamle, kjente NSB. Det er enklest slik, både for kundene og medarbeiderne. Daværende ptogsjef Rolf Roverud napper bort Agendalogoen.


2004 Forbereder jubileum

Jernbanen i Norge skal feire si� 150 års jubileum og forberedelsene er i full gang.. Pensjonert direktør Yngve Pedersen er hyret inn som sekretær for hovedkomiteen, og et større arrangement forberedes i Oslo Spektrum på selv jubileumsdagen 4. september. Jubileet ble selvsagt også markert med en fores�lling på Eidsvoll, der det hele startet i 1854.

Nettbuss vokser ute

Ne�buss vokser i Sverige og konsoliderer i Norge. Ne�bussjefen er ikke fornøyd med korte anbudsperioder på fem år. 6-10 år er det beste for både kunder og anbudsgiver, sa Veggeland.

Automatisk

Forberedelsene �l det store automatlø�et pågikk for fullt over året. Det ble lagt en plan for innfasing av bille�automater i 2005. Automatene skulle se�es ut på 152 stasjoner og stoppesteder i landet. Dermed var NSB et stykke på vei mot automa�ske bille�løsninger som i disse dager betyr noe helt annet enn fysiske automater, som det e�er hvert vil bli færre av.

2005 Inn i Tågkompaniet

Det var i 2005 at NSB kjøpte seg inn i det privateide Tågkompaniet i Sverige med 34 prosent eierskap. Selskapet som ble dannet av tre �dligere SJ-medarbeidere ble e�er hvert overta� av NSB i sin helhet.

Godt år og ny profil

2004 ga de beste økonomiske resultatene for NSB på mange år. Både gods, buss og persontrafikk med tog leverte varene. Sam�dig som de�e ble kjent �dlig i 2005 ble det også klart at NSBs visuelle logo, vingehjulet var pusset opp. Forbedringen ble godt ta� imot, både intern og eksternt. Den forrige versjonen eksisterte bare noen få år, og ble laget i Signatur-, Agenda- og Pulsperioden.

Tomtekaia blir Barcode

Den kjente Barcoderekken i Bjørvika slik vi dag kjenner den ligger, på den �dligere tomten �l NSBs ekspressgodsavdeling. Her lå også Tomtekaia, bygget som e�er hvert også ble et opplæringssenter for Østlandsområdet. Hele 315 000 kvadratmeter ligger klart for utbygging. Ennå er man ikke ferdig, men i løpet av de neste 10-15 år vil man være kommet langt.

Trygghet for alle

E�er en lang kamp med Data�lsynet fikk endelig NSB lov �l å montere trygghetskameraer i alle sine tog. Det mest oppsiktsvekkende for å nekte NSB bruk av kameraer �l en hver �d, var at Data�lsynet

ikke anså risikoen for et terrorangrep som spesielt stor i kollek�vtrafikken. Historien har så brutalt lært oss noe helt annet. I Madrid smalt det i mars 2004 og 166 mennesker ble drept.

VINGEHJULET / 4 - 2017

27


vingehjulet 2006

2007

Klattvis utbygging

– Min visjon er dobbeltspor fra Halden, Lillehammer og Skien �l Oslo. Den nye samferdselsministeren hadde store planer da hun begynte. Foreløpig er det bare noen deler av strekningene Liv Signe Navarsete ønsket utbygd som er ferdig. Stor�ngspoli�keres visjoner blir o�e i utakt med realitetene.

Bonus til medarbeiderne

Gode resultater som følge av gode leveranser gir penger i kassen �l dem som jobber i NSB AS. 7000 kroner ekstra ble det i 2006.

Tillit på prøve

Einar Enger er ikke helt fornøyd med de store dri�savvikene i infrastrukturene og mener det se�er �lliten �l NSB på prøve. Feil på signalanlegg, sporvekseler, kabelbrudd og strømbrudd har rammet kundene spesielt hardt i Oslo-området.

Vinter og vår før snøen ble ryddet

Kri�kken haglet mot NSB fordi togene stod og stasjonsområdene ikke ble ryddet denne vinteren. Jernbaneverkets vinterberedskap var ikke god nok. Gje� hvem som merket omdømmenedgangen… Fravær av snørydding førte �l skader på togene, og folk kom seg ikke på jobb i �de. Pla�ormene på Oslo S ble ikke ryddet på flere uker.

Bruker mindre strøm

Ny kjøres�l for lokførerne reduserer strømforbruket. Vi lærer å justere kjøres�len og dermed sparer vi strømforbruk og miljøets, sier Henning Aandal, som snart er ferdig utdannet lokfører.

2008 I ny drakt

DA-bygget pusses opp, og det lages ny felles kan�ne i andre etasje.

Rauma til topps

Raumabanen er best likt blant NSBs togkunder. Te� samarbeid internt og gode leveranser gjør at kundene liker seg godt om bord i togene.

Forbereder nye tog

NSB snakker med mange leverandører av nye tog. Med opsjoner er det snakk om mer enn 150 nye tog, og målet er kontraktunderskriving i løpet av året.

Flere kryssingsspor

Hørt det før: -Skal vi få mer gods over på bane, slik alle poli�kere sier i fes�aler, må vi få flere kryssingsspor, sier godssjef Are Kjensli i CargoNet. De�e skrives det om jevnlig i Vingehjulet. Men foreløpig har det ikke hjulpet stort. Godsmengden på tog er synkende.

14000 i bonus

Ansa�e i NSB AS får 14 000 kroner i bonus, utbetalt på augustlønnen.

Kjører malm i Rana

CargoNet har ansvaret for at Rana Gruber får jevnlig forsyning av malm fra gruvene på Storforshei �l si� anlegg for produksjon av slig i Mo i Rana.

28

VINGEHJULET / 4 - 2017


Bråk i tog

Konduktørene i toget vil ha en tryggere hverdag. Bråk i toget tar helt av, spesielt i helgene, der det o�e er helt vanlig å ha vorspiel på toget. Slåssing og ukvemsord og direkte vold mot konduktørene er bli� mer vanlig. Personalet er nå på kurs for å takle vanskelig kundesituasjoner.

Nettbuss på plass i København

Danmarks «største» bussrute er rute 5A i København. Den overtok Ne�buss i 2007 med kontrakt for å�e år. Bussen går hele døgnet, men mellom klokken 03 og 05 på na�a er det bare 20 minu�ers frekvens. Ny� verksted og hovedkontor ble etablert på Stamholmen. Bussene har mer enn 60 000 passasjerer per dag.

Taper i Norge, vinner i Sverige

Ne�buss taper Rogaland og Ves�old, men vinner noen anbud i Sverige. Sjefen i Ne�buss, Arne Veggeland, sier at anbudene fungerer ikke helt e�er hensikten, og at det er kundene og de ansa�e som blir taperne på lengre sikt.

Må eie stasjonene

– NSB må eie stasjonene, er konklusjonen �l i flertallet som har vurdert eierskapet. Jernbaneverket er uenig. NSB mener eierskapet betyr mye for kunde�lfredsheten e�ersom Rom Eiendom sørger for godt vedlikehold samt eiendomsutvikling. Hvis JBV skal overta, hvilke infrastrukturprosjekter skal disse pengene hentes fra, spør konsernsjef Enger. Departementet gikk for NSBs løsning.

Hverdagskvalitet

Kundene klager på feil og mangler i togene. Togpersonalet melder fra om feil. Nå lover Teknikk, Dri� og Mantena at feilene skal re�es. –Vi må reparere raskere når feilene blir meldt, sier overkonduktør Einar Rosvold på Bergensbanen.

Stadig flere reiser

På alle strekningene merkes en stadig økning av antallet kunder. Det er økt trykk i toget, sier togpersonalet.

Nye tog

NSB underskriver kontrakt med det sveitsiske selskapet Stadler om kjøp av tog for seks milliarder kroner. En velprøvd togtype som etterhvert får betegnelsene type 74 og type 75 har vist seg å være et fornu�ig kjøp.

VINGEHJULET / 4 - 2017

29


vingehjulet 2009 Brattøra 10 år til

CargoNet er forberedt på å leve med Bra�øra i Trondheim 10 år �l. De lanserer ny godsterminal på Melhus. Å�e av � år er gå�, og godset fly�es neppe fra Bra�øra i 2019. Fly�eplanene eksisterer fortsa�.

Rydder skog

Jernbaneverket skal bruke 60 millioner �l skogrydding. Sidebanen Flåmsbana og Raumabanen ligger sist i planen. Ikke helt turistvennlig.

Ski-spor ferdig i 2018

Ifølge Jernbanverkets planer skulle dobbeltsporet �l Ski stå ferdig i 2018. I dag vet vi at de�e er li� forsinket.

Liker seg på jobb

Trafikkservice har en gledelig økning i medarbeider�lfredshet. Sykefraværet er synkende og folk er fornøyd på jobben.

Ønsker seg strøm

Fest i Bergen

Bergensbanens 100 års jubileum ble markert med fire dagers festreise og stor fest i Bergen.

Færre reiser med toget mellom Steinkjer og Trondheim. Strekningsleder Børge Nilsen mener det er på høy �d at strekningen blir elektrifisert.

Tester nye tog

NSBs nye tog av typen Fast, Light, Innova�v Regional Train (Flirt) testes på Bergensbanen.

Forberedt på 2012

Togrevolusjonen 2012 snakkes det mye om. Er Jernbaneverket med på de�e? Vendekapasitet er s�kkordet. I e�er�d vet vi at infrastrukturarbeidet ble et par år forsinket, men nå reiser det flere enn noen gang med togene på Østlandet.

2010 Snø stoppet togene

Snø og kulde i januar skapte store problemer i togtrafikken. Manglende snørydding førte �l at togene må�e inn �l �ning, og det var �der for lite tog �l å ta unna trafikken. Derfor må�e de�e se�es inn mange busser.

Snører nettet sammen Asken stoppet ikke toget

Et vulkanutbrudd på Island fra Eyja�allajøkulen stoppet flytrafikken i det europeiske lu�rommet, men NSB sa�e inn alt av ekstra materiell, og fikk takk fra kundene og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

30

VINGEHJULET / 4 - 2017

Ne�buss samler alle selskapene rundt i landet �l e� rike. 19 selskaper i Norge, Sverige og Danmark og forskjellige merkevarer skal kny�es te�ere sammen.

Kompetanse på Sundland

Ny� kompetansesenter på Sundland med togsimulator åpnes. Her får togpersonalet opplæring. 15 000 elever er innom hvert år.


2011 Nettbuss med ny profil

Ne�buss får ny, felles profil. De�e forsterker fellesskapet innad. 7000 nye uniformer blir også fordelt. –Vi kjører for deg!

Ros til lokfører

Brann i et snøoverbygg av tre på Finse kunne ført �l en større ulykke. Lokførers innsats var vik�g �l at flere hundre passasjerer kunne evakueres fra de to togse�ene. Skadene på togse�ene var totale.

Folkeskikk på tog

Forsinkelser oppstår når folk går av og på toget. Regelen er enkel: Først ut – så inn. En rekke kampanjer har gjort at flere og flere får de�e med seg, og dermed bidra� �l mer stabil punktlighet.

Einar ut – Geir inn

Einar Enger slu�er e�er 10 år. Tidligere hyppige sjefsski�er har vært avløst av en stabil sjef, som slu�er av fri vilje.

Tettere samarbeid

Vi bør bli bedre �l å samarbeide. La oss utny�e hverandres kompetanse �l beste for helheten i NSB og for kundene, sier konsernsjef Geir Isaksen.

2012

Ønskes velkommen

Medarbeiderne Thor Sydtskow og Masoma Khanum ønsker den nye konsernsjefen Geir Isaksen velkommen. Den nye sjefen har bred kommersielle erfaring og stor samfunnsforståelse, sier styreleder Ingeborg Moen Borgerud.

Være hos kunden

Å være der kunden er styrker omdømmet. Nå kan du snakke med NSB på Facebook og Twi�er.

Bygger ut Jessheim

Rom Eiendom bygger ut på Jessheim også. Saga senter er første del i en utbygging rundt stasjonen der det blir nærmere 1000 leiligheter med årene.

50 år

I 1962 kunne togene på Nordlandsbanen kjøre helt �l Bodø. De�e ble markert, blant annet med servering av lokal mat �l kundene underveis.

Markerte jomfrutur

Det førstetoget av type 74 la ut på sin jomfrutur med kunder om bord 2. mai 2012, klokken 1411 fra Oslo.

Selvbetjente kunder

NSBs app lastes ned av flere og flere. Det åpnes for salg av mobile bille�er på alle strekninger. Frem�den er her.

Aktive sjåfører

Trening forhindrer sykdom og hjelper folk ut av sykmelding. Arbeidsmiljøet blir bedre. Det erfarer bussjåfører i Ne�buss

Kjørte i grøfta

Prøvekjøring i for stor fart med et type 74-se� endte i grø�a ved Nykirke i Ves�old. Fem personer fikk skader. Toget ble skrotet.

Flåtestyring

Bussene får et ny� system som gjør det mulig å kjøre enda sikrere og mer miljøvennlig. Gjestene får det bedre om bord.

Bort med trakassering

– Mobbing og seksuell trakassering er uakseptabelt. Slik skal vi ikke ha det i NSB-konsernet, sier konsernsjef Isaksen.

VINGEHJULET / 4 - 2017

31


vingehjulet 2013 Lett å fikse

Hos Mantena i Drammen er man meget fornøyd med at de nye togene er særdeles «mekkevennlige». Nye tog trenger også vedlikehold.

Flere på bussen

Et halvt år e�er at Ne�buss overtok kjøringen på Hamar har trafikken økt med over 16 prosent. Økt frekvens er den vik�gste årsaken.

Står i stampe

Planer er laget, penger er bevilget, men resultatet uteblir. Det blir ikke flere kryssingsspor. Mer gods �l bane er mantraet for våre poli�kere, men lite skjer, sier Are Kjensli i CargoNet.

Kompetansenseter for buss

Ne�buss er det første busselskap med offentlig godkjent yrkessjåførutdanning og første autoriserte trafikkskole i bussbransjen.

Få el-bilen ut av kollektivfeltet

El-biler i kollek�vfeltet forsinker bussene med 15-30 minu�er på vei inn �l Oslo fra vest. –Trafikkfarlige situasjoner og dårlig fremkommelighet er resultatet, sier Ne�bussjef Arne Veggeland El-biler så langt øye kan se i kollek�vfeltet..

Lokfører på brett

CargoNet er først ute med å overføre rutebøkene �l ne�bre�. Persontog kommer e�er med løsninger for både lokførere og konduktører.

Leve i nuet

Planer for dobbeltspor �l Hamar, Tønsberg og Fredrikstad er vel og bra, men vi må fikse dagens feil først, sier konsernsjefen i en kommentar �l NTP.

2014 Blir hørt og sett

Ne�buss i Danmark har NSB-konsernets høyeste medarbeider�lfredshet. Fleksibilitet og respekt anføres som vik�ge årsaker �l høye skår.

Kvinner mer fornøyd

På 40 av 43 spørsmål svarer kvinner i NSB at de er mer fornøyd enn menn.

Vil ikke splitte

Den nye samferdselsministeren Ke�l Solvik-Olsen har ingen umiddelbare planer om å spli�e opp NSB-konsernet.

Miljøvika

Fly�ng av 12 500 arbeidsplasser �l Bjørvika sparer Oslo for 6 500 bilturer i døgnet – og store miljøutslipp.

32

VINGEHJULET / 4 - 2017

Lærlinger på bussen

Hos Ne�buss på Mysen satses det på lærlinger. Niklas Ekre var ute på sin første tur på egen hånd.


2015 Vekker oppmerksomhet

Togselskap verden over ser �l NSB persontog e�er at de har spart strøm �lsvarende 50 millioner kroner i 2014. God kjøreteknikk med �lbakema�ng av strøm fra togene er en av årsakene �l de�e.

Vil se annerledes ut

Frem�dens NSB vil endres. Materiell, bille�systemer, verksteder, eiendom vil bli egne selskaper eller lagt inn under et infrastrukturforetak. –De�e er krevende og svært forskjellig fra forslaget vi lanserte �dligere, sier konsernsjef Isaksen.

Attraktiv Ø

Østbanehallen er pusset opp og bli� et naturlig stoppested for reisende med toget.

Inviterte sjefen på tur

Konduktør Annie Sønderby Pedersen vil vise konsernsjef Isaksen hvordan hverdagen arter seg. En lærerik tur for begge.

Bedre til å informere

Vi ønsker oss ledere som er bedre �l å informere. Det vik�gste funnet e�er medarbeiderundersøkelsen. Hvis ønsket oppfylles er det god interninformasjon.

Kompass

En rekke prosjekter se�es i verk for å forberede NSB persontog på den annonserte konkurransen på jernbanen, som først kommer på Sørlandsbanen. Målet er å vinne.

2016 Pensjon

Selv om du er bare 30 år, kan det være lurt å tenke på pensjon. Det er rådet Alexander Gustafsson får fra pensjonsrådgiveren.

Tildelt omdømmepris

NSB ble �ldelt Ipsos omdømmepris for 2016. «NSB får prisen fordi selskapet har styrket si� omdømme over lang �d, og er en av bedri�ene som har ha� en posi�v utvikling over flere år», heter det i begrunnelsen.

Bil på toget

CargoNet frakter om lag 70 000 biler med sine biltog fra Drammen �l de største byene i Norge.

Reiseliv

Det nye satsingsområdet i NSB-konsernet, Reiseliv, skal selge Norge i en pakke. Tog og buss skal frakte kundene �l landets mange naturog kulturopplevelser.

Må redusere

I september ble det klart at NSB persontog må redusere antall medarbeidere med 300 i løpet av 2018 for å være konkurransedyk�g.

I gang etter streik

Lokførerstreiken ble løst e�er fem uker. Myndighetene bekre�et at det ville bli laget en nasjonal standard for kompetanse og opplæring av lokførere.

VINGEHJULET / 4 - 2017

33


Sommerens vakreste eventyr 27. juni går NrK Sommertoget ut fra Bodø på en åtte uker lang reise gjennom 17 norske fylker og 118 kommuner. 19. august har Sommertoget siste stopp og sending fra Sarpsborg. Et langvarig og nitid arbeid ligger bak sammensetting av reiserute og de stasjonene togene stopper ved. Det blir 40 sendestasjoner for Sommeråpent, samt over 100 kortere stopp underveis. – Sommertoget blir et 240 meter langt mediehus, som i tillegg til produksjons- og redigeringsrom, sminkerom og scene, skal romme kjøkken, spisevogn og sovevogner. Og litt til, forteller Gina Scholz, kommunikasjonsrådgiver i NSB. – Et tog som dette har aldri tidligere vært å se på norske skinner, så dette gleder vi oss til. Samtidig blir det en helt spesiell arbeidsplass i de åtte ukene toget skal rulle, understreker kommunikasjonsrådgiveren.

Programlederveteran fra NRK, Nadia Hasnaoui har rolle både som prosjektleder for Sommeråpent og programleder under Sommertoget. – Sommeråpent har normalt rundt 500-600 000 seere i snitt, noe som er veldig bra for et sommerprogram, forteller hun. Thomas Hellum er prosjektleder for Sommertoget. vi får Komme på beSøK

– For NRK og for NSB er det viktig å vise at vi er glade for at vi får komme på besøk, for det er vi som er gjestene, mens hver enkelt kommune og nærmiljø stiller opp og byr på seg og sitt, sier Scholz. mange ville jobbe om bord For NRK handler Sommertoget og Sommeråpent om de gode 46 konduktører og 38 lokførere skal jobbe på skift om bord i to- historiene og det lokale engasjementet og den kunnskapen som get. Det var mange som ville være med på dette, og til sammen man finner underveis mens togene kjører, og ved alle stasjokom det inn 240 søknader som alle er vurdert og har vært gjen- nene, sier Scholz. nom intervjuer sammen med fagforeningene. Sommertoget minutt for minutt Lokomotivfører Tor Klyve, med 30 års fartstid i NSB, er en av Når toget tråkler seg fram langs alle NSBs togstrekninger og dem som skal kjøre sommertoget. mellom passasjer- og godstog, skal NRK lage tre timers minutt– Da jeg leste om samarbeidet i fjor høst, ante jeg at det ville for-minuttsendinger hver dag. Fra tog og helikopter filmes komme muligheter og jeg bestemte meg tidlig at dette var noe landskapet og om bord lages fortellingen om samfunn som jeg ville være med på, sier Klyve. Sommertoget passerer. – Jeg gleder meg til og forbereder meg på en helt annerledes sommer, sier han. Det er med skrekkblandet fryd han tenker på Åtte programledere har ansvar for sendingene. De blir med toget i en uke, med hver sine femdagersetapper. Opptakene fra at hele NRKs produksjonsapparat og programledere skal sitte dagens tur blir sendt på NRK1 samme ettermiddag. bak ham i toget.

34

VINGEHJULET / 4 - 2017


GUNDEr Tar FarVEL

VINGEHJULET / 4 - 2017

35


roar olsen johannessen (35) - singel - leder hr-servicesenteret

EN EKSpEDISJoN på MoUNT EVErEST VIrKEr UT VILSoMT MEr EKSoTISK ENN å SIT TE på ET TraNGT MøTEroM MED EN JoUrNaLIST. pErMISJoNEN Var INNVILGET Før aNSET TELSEN, MEN Da GaMMEL arBEIDSGIVEr Var I EN STrEIK, GIKK pLaNENE I VaSKEN.

høye

drømmer Fjellklatring ble en av de store interessene for Roar etter at han kom til Oslo. Han har kropp til det, og han tåler høyde. Etter fire år i sentralstyret i Norsk Lokomotivmannsforbund, gikk han over til «fienden» og fikk jobb hos HR-direktøren i NSBkonsernet. Han skulle forhandle fra den andre siden av bordet, og han visste at i forbindelse med et mellomoppgjør kan det være rom for permisjon. tynnere luft

Hovedtariffoppgjøret i 2016 ble vanskelig, det ble streik og samtidig holdt han på med en master i ledelse. – Jeg jobbet mye og slet med å få ferdig masteren. På sensommeren fant jeg ut at det blir ikke noe master med mindre jeg sløyfer turen, sier han. Dermed sitter han i dag i sjuende etasje i Schweigaardsgate 23, mens fire turvenner beveger seg i betydelig tynnere luft. Han skal til Mount Everest, men ikke i år. Det er kjærligheten til naturen som driver ham. Men ikke bare det. Det kan være like mye prosessene som fører ham til de store høydene som gir gleden. Planleggingen. 36

VINGEHJULET / 4 - 2017

Kameratskapet er like sterkt både i forberedelsene og underveis. Og minnene som han deler med de nærmeste er av stor betydning. Fotografiene forsterker opplevelsen og hjelper ham å huske. Seven SummitS

Han har et mål om å nå Seven summits, som er de høyeste fjellene på hvert kontinent. Elbrus i Kaukasus, Kilimanjaro i Tanzania, Aconcagua i Argentina og Denali i Alaska er allerede besøkt. Snart går turen til Stok Kangri, som riktignok ikke hører med blant Seven summits, men ligger altså i Himalaya (India). Friluftsliv har vært avkoblingen der han lever og er i sin enkle verden. Han har gått Island på tvers, fra sør til nord. Oppgavene er å spise, sove, bevege seg og å gå på do. Han lever i situasjonen. Alt handler om det du gjør. Han har riktignok med satellitt-telefon, men det er ikke en mail han trenger å sjekke. Han er fri. Og det er en ubeskrivelig herlig følelse. Roar Olsen Johannessen er eldst av tre brødre, kommer fra Melhus i Sør-Trøndelag og har tatt både fars og mors etternavn. Roger Johannessen (63) er lokleder i Trondheim og mor Anna Mary Olsen (61) er lærer på videregående.


portrettet Alle foreldre ønsker at barna skal oppføre seg. Men ikke alle er klar over at barna er mer opptatt av hva mor og far gjør enn hva de sier at barna skal gjøre. Anna og Roger demonstrerte ønsket atferd ved å vise omtanke for andre mennesker. Både Roar og brødrene Håvard og Vegard må ha registrert dette da omsorg for mennesker som det var gått galt for ble demonstrert. Mors etterutdannelse innen spesialpedagogikk føyer seg inn i rekken av eksempler på dette. en HiStorie

De brydde seg, og de stilte alltid opp. Det var kanskje litt ubehagelig at de var med på fotballtreninga, men det etterlatte inntrykket er at de var til stede. Arven hjemmefra er at guttene er opptatt av dem som kommer skjevt ut. – Jeg har blitt flinkere til å se mennesker rundt meg ved å gå sammen med dem som ikke har det så enkelt, forteller han. Bak alkoholikeren på gata er det en historie. Det er en grunn for at han har havnet der. Det er verdier jeg har med meg hjemmefra. Også i mine yrker og som tillitsvalgt har det for meg vært mennesket som er i fokus. baK atferden

Det er altså ikke bare etternavnet han har fra foreldrene. Han har vært lærer og jobbet i barnevernet. Det er alltid spennende å arbeide med mennesker. Han ser mennesket bak atferden og håper at han aldri mister det perspektivet. Mens han gikk på ungdomsskolen var drømmen å bli lokfører. Det var ikke toget som var den store interessen, men som barn var han ofte med faren på jobb og miljøet rundt ham virket godt. Men da ungguttens planer kom på banen, var ikke det så populært hjemme. Da fikk han høre om alle ulempene, om borteliggingen og turer til Mosjøen og videre til Bodø og tilbake til Mosjøen. Det kunne gå en uke uten at han var hjemme. Det var ikke noe for en som ville ha et fremtidig familieliv. Herfra til månen

Det startet med at han fulgte mor. Han tok en bachelor ved NTNU i idrett og bevegelsesvitenskap og samfunnsøkonomi. Han har en utdannelse herfra til månen og hjem igjen, historie, sosiologi og statsvitenskap. Han har en påbegynt ped-utdanning. Han måtte jo ha pedagogikk for å kunne undervise i skolen. Han var blitt 26 år, men tiden var inne for å ta et nytt valg. Han så seg ikke selv som en kateterstøtte i et klasserom resten av livet. Det var noe han ikke hadde fortalt hjemme. Han hadde søkt på Norsk jernbaneskole. Da han fikk plass, røk siste eksamen i pedagogikk og Roar fulgte far. bratt læring

Det er nå sju år siden han kjørte fast som lokfører i Oslo, og han syntes han måtte si fra seg sertifikatet da han fikk ny jobb. Den 1. mars ble han leder for NSB HR Servicesenter. Avdelingen har ansvar for alt administrativt HR. Det gjelder alle henvendelser om lønn, permisjon, pensjon, personaladministrative tjenester, søknader, ansettelser og oppgjør for togpersonalet. Det handler om lønn og rapportering og kontakt med SPK og myndigheter, og i tillegg arkivet. En bratt læringskurve, synes han. Da Roar gikk på jernbaneskolen ble han tillitsvalgt. NLF ble

TEKST OG fOTO: pREbEN cOLSTRup

dermed en del av nettverket, og naturlig nok ble han kjent med nåværende forbundsleder Rolf Ringdal. Han begynte å henge med Oslo-foreningen og da NLF i 2009 utlyste kandidater til toppskolering til fremtidige, tyngre verv, meldte han seg. Øystein Aslaksen og Roald Nyheim hadde begge vært ledere i 20 år og tiden var inne for endring. oppfølger

De seks som deltok ble undervist i overenskomst og detaljer i særavtaler etc. Her fikk han kjennskap til NLFs styrker og svakheter, internasjonale samarbeidsmøter og han fikk en rekke interessante erfaringer. Dette startet før autoriseringen, og pågikk ett år fram til våren 2010, ett år før Øystein og Roald skulle gå av. Det året var et meget givende år, og følgelig stilte han til valg våren 2011. Han takket ja til vervet som han hadde i fire år. Jan Even Nystad hadde til da hatt rollen som sentralstyrets oppfølger av lokførerne i Persontog. Da Jan Even ble nestleder, overtok Roar den rollen. KameratSKapet

– Jobben var veldig artig og givende, men dette var mer en livsstil med mange sosiale aktiviteter på kveld og helger som er nødvendig for å henge med i Svingen, sier han. Det var ikke noe han ønsket for all framtid, men han innrømmer at det var vanskelig å gi slipp på kameratskapet. Den første tiden etter overgangen til Schweigaardsgate var det naturlig nok krevende å sitte på den andre siden av forhandlingsbordet. De er ikke fiender. Begge parter jobber for det samme, men de ser problemstillingene fra forskjellige vinkler. Fra arbeidstakerens side handler det om hverdagen og pengeboka. Fra 8. etasje har vi en litt annen tilnærming. Hvordan skal NSB overleve en konkurranse? Hvordan kan vi få ressursene til å jobbe mest mulig effektivt? driter i roSenborg

Så lenge han bodde på Melhus, var Roar interessert i alt som triller. Fotball, håndball og kanskje aller mest volleyball. Det var før, og ikke nå. I dag driter han i Rosenborg. Har han valget foran TV-en, velger han naturprogrammer. Men fram til han var 20 spilte han for Melhus Volleyball og på kretslaget for Sør Trøndelag og oppnådde fjerde plass i Norgesmesterskapet. Etter en spillerkarriere for herrelaget til Melhus var han en periode trener for dem. Driveren var ikke selve idretten, men kompisgjengen. Da de flyttet fra hverandre, døde interessen. Roar ser på meg når han snakker. Han har tid til å lytte før han svarer. Han stresser ikke. Jeg opplever å sitte foran en ung mann som er akkurat halvparten så gammel som jeg. Han har ikke opplevd førtiårskrisen. Likevel er han svært reflektert. Han vet hva sorg er. I alle fall den sorgen det synges og skrives mest om. Den forsmådde kjærlighet. Han legger ikke skjul på at han savner en å dele livet med. Han har drømmer for fremtiden. Seven summits. Han er langt på vei til å nå dem. Hr-ledere

Han er leder for Human resource, menneskelige ressurser. Det er ikke alle HR-ledere som til de grader demonstrerer med sin atferd hva det handler om. Ser vi på cv-en hans kan du få inntrykk av å møte en karrierejeger. Men jeg sitter ikke med den opplevelsen. Jeg har møtt et medmenneske. VINGEHJULET / 4 - 2017

37


Team Verksted vokser videre Team Verksted har vokst kraftig de siste årene. Nå har vekstspurten snart over. Målet fremover er å sikre en effektiv drift i det som har blitt en landsomfattende verkstedkjede for tunge kjøretøy. Mekanikerne Kenneth Schaug (t.h.) og fredrik Dahl (t.v.) er storfornøyde med jobben i Team Verksted. Administrerende direktør Thomas Schiøtz (midten) har doblet antall verksteder og omsetning på tre år – nøyaktig slik han lovet i 2014. TEKST OG fOTO: KENNETH KVALVIK

Team Verksted vokste ut av Nettbussverkstedene og ble etablert som egen kjede med fem verksteder i 2011. I 2014 overtok Thomas Schiøtz ledelsen av Team Verksted, sammen med store ambisjoner. – Målet er at vi skal ha rundt 20-25 verksteder og doble vår omsetning til rundt 500 millioner kroner i løpet av de neste tre årene, fortalte Schiøtz til Vingehjulet da han tok over. målene er nådd

Når tre år snart er omme, hva er fasiten? – 10. april åpnet vi vårt 24. verksted her på Langhus, forteller Schiøtz i dag. Det nye verkstedet sentralt plassert utenfor Oslo har blitt hovedkontoret til Team Verksted, med en administrasjon som i løpet av kort tid vil telle fem personer. Også omsetningsmålet er nådd. – Vi er godt fornøyd med progresjonen – og utviklingen generelt i selskapet. Vi har gjort det vi sa vi skulle gjøre. Etter flere år med mange oppkjøp og sterk vekst driver vi nå lønnsomt, understreker Schiøtz. Veksten har stort sett skjedd gjennom oppkjøp av etablerte verksteder, men også noen nyetableringer.

38

VINGEHJULET / 4 - 2017

bygger Kjeden

Selv om man vurderer noen enkeltstående oppkjøp fortsatt, gjelder det nå å bygge egen organisasjon fremover. – Det er fire områder vi skal jobbe med fremover. Vi skal utvikle driftskonseptet vårt, vi skal jobbe med markedsføring, vi skal bygge systemer, dokumentasjon og opplæring, men aller viktigst er det at vi får kontroll på logistikk og reservedeler, fastslår Schiøtz. Reservedeler står for rundt 55 prosent av omsetningen til et verksted i dag.Team Verksted kjøpte i år opp LVD Lastvagndelar AS, med mål å sikre en effektiv logistikk rundt reservedeler. Det kan bli et viktig konkurransefortrinn. Ute i det nyåpnede verkstedet på Langhus har det kommet noen biler inn. Kenneth Schaug og Fredrik Dahl skrur på en av bilene. – Alt er nytt her. Vi former vår hverdag nå ved å bidra i etableringen, forteller de. Begge trives svært godt i Team Verksted, og skryter stort av ordnede forhold. – Dette er et svært godt sted å jobbe, vi har en trygg og god arbeidsplass, sier de. Fremover skal Team Verksted bygge kul-

tur. Etter å ha kjøpt opp ulike verksteder, er det viktig å bygge det som er felles. I så måte blir årets sommerfest viktig. 200 påmeldte får være til stede når rally-VM kommer til Trondheim i juni. Team Verksted vil være godt synlig både som hovedsponsor – og med 200 blåkledde ansatte. Dermed kombineres både markedsføring og kulturbygging internt.

Veggeland går av Arne Veggeland, konserndirektør og administrerende direktør i Nettbuss, har valgt å gå av som toppleder med virkning fra 1. august i år. I sine 16 år som leder i Nettbuss har han samlet og utviklet selskapet til å nå levere solide finansielle resultater, høy kundetilfredshet og stolte medarbeidere. Veggeland vil fremover arbeide med prosjekter og strategisk utvikling av konsernets virksomheter. Han tiltrer en stilling som prosjektdirektør og vil i denne rollen rapportere til konserndirektør strategi og selskapsfunksjoner, Synne Homble.


mellom oSS

Jernbanens musikkorps oslo - 80 år

Jernbanens inntog i Norge fra 1850 årene betydde vekst og framgang på mange områder. Mange er historiene om slit og tøffe arbeidsvilkår, men jernbanefolka hadde så mye mer. De engasjerte seg faglig og politisk og var verdifulle aktører i lokalsamfunnet. Men også kulturelt var de på banen. De startet kor og korps hvor de enn kom, mange ble lagt ned, men mange består. Jernbanens musikkorps i Narvik var det første korpset, stiftet i 1907 og er fortsatt i drift. I Oslo var det to driftige og musikalske karer som også ville ha korps. Disse var Halvard Taalesen og Georg Hultman. De tok kontakt med Oscar Norum som de visste hadde en bakgrunn som militærmusiker, og 1. oktober1937 var Jernbanens musikkorps Oslo et faktum. Men de måtte jo ha noe å spille på, og med pant i hytta til Norum og den betingelsen at alle medlemmene i korpset stilte som kausjonister, ble det tatt opp 2000 kroner i lån på Interessekontoret for å kjøpe instrumenter. Det første målet var å spille på 1.mai. Og det greide de allerede i 1938. Da var flere kommet til, blant andre Filip Grønli. Og den pensjonerte jernbaneherren er fremdeles korpsets største fan, og møter opp på tilstelninger og konserter når han kan, 97 år gammel. Jernbanens musikkorps skulle være representasjonskorps for jernbanen i tillegg til fagforbundene. Og det er de fortsatt. I alle store og små anledninger der det trenges høytid og stemning, eller liv og røre, stiller korpset opp hvis de kan. Mangt er forandret siden 1937, men noe er som det alltid har vært, gleden over

å formidle musikk og gjøre det sammen med andre. Jernbanens musikkorps har flertallet av musikantene fra jernbanen, som en av de gjenværende organisasjonene som engasjerer på tvers av selskapene. I dag er Jernbanemusikken en høyst aktiv 80-åring, med mange jern i ilden. Korpset vokser jevnt og trutt og består i dag av 50 musikanter. Korpset deltar i NM i janitsjar og tar spilleoppdrag for NSB, Bane Nor og aktører i og utenfor jernbanen. Lise-Lotte Solum

Fosen til persontog Arne Fosen, som nå er administrerende direktør i CargoNet, er tilsatt som ny leder i NSB Persontog. Han tiltrer 1. juli. – Arne har gjennom mange år vist seg som en klok, motiverende og resultatorientert leder. Han kjenner NSB og jernbanen veldig godt, og går systematisk til verks og skaper godt samarbeid rundt seg. Han er den beste kandidaten vi kunne fått til å utvikle persontogvirksomheten videre, sier konsernsjef Geir Isaksen. – Jeg ser frem til å jobbe med alle de flinke folkene i Persontog og i resten av konsernet. Selv om det er store endringer i NSB for tiden, er oppgaven lik; vi skal skape den beste reisen for kunden, sier Fosen. Nils Kavli er av styret i CargoNet konstituert som ny administrerende direktør i selskapet fra 1. juli.

pensjonsløsning Det er foreslått å bevilge penger i Revidert nasjonalbudsjett for å dekke disse ekstrakostnadene i NSB. I forbindelse med konkurranseutsetting av persontogtransporten, har NSB forhandlet med sine fagforeninger om å endre pensjonsordning fra dagens ytelsesbaserte ordning til en innskuddsbasert ordning, slik andre togoperatører har. – Regjeringens forslag til finansielle rammer gjør at NSB og Mantena kan konkurrere på like vilkår med andre selskaper, og sikrer at eldre ansatte ikke rammes av endringer i pensjonsordninger, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. – Vi er fornøyd med de finansielle rammebetingelsene for å endre NSBs pensjonsordning. Det er en nødvendig forutsetning for å forhandle med de ansattes organisasjoner med felles mål om å utvikle en fremtidsrettet pensjonsordning, sier konsernsjef Geir Isaksen.

Utsetter anbud i sør Regjeringen utsetter anbudet på trafikkpakke Sør. Oppstart for trafikkpakken var planlagt i desember 2018, men er nå satt til juni 2019. Planlagt oppstart for trafikkpakke Nord er uendret og satt til desember 2019. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier at Samferdselsdepartementet senest i statsbudsjettet for 2018 vil komme med en fremdriftsplan for trafikkpakkene. I samme statsbudsjett vil det også bli lagt frem en helhetlig plan for konkurranseutsetting de kommende årene. – Dette fjerner ikke endringsbehovet i NSB. Staten ønsker en så effektiv togdrift som mulig, og konkurransen er ikke avblåst, sier konsernsjef Geir Isaksen. Han understreker også at NSBs forberedelser til anbudskonkurransene fortsetter. – Vi får nå bedre tid til å forberede tilbudet vårt på trafikkpakke Sør. Men samtidig vil dette komme tettere opp i arbeidet med tilbud på trafikkpakke Nord. Det betyr at vi må jobbe ufortrødent videre for å utvikle det beste tilbudet både i kvalitet og pris, slik at vi vinner pakkene, sier konserndirektør i NSB Persontog, Tom Ingulstad

VINGEHJULET / 4 - 2017

39


B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

min jobb Tom Erik Myrvold, lokførerleder i NSB øst Samboer, to sønner

aKTIV LyTTEr Tom Erik Myrvold er konduktøren som ble lokførerleder. og som bruker ørene for å gi sine medarbeidere en best mulig arbeidsdag. TEKST OG fOTO: KENNETH KVALVIK

Etter befalsskole og halvannet år som befal, valgte Tom Erik Myrvold i 1986 å lytte til broren, og forfølge en karriere i NSB. – Jeg hadde ikke den nødvendige tekniske bakgrunnen, så da ble jeg konduktør, fastslår han med et smil. I 12 år jobben han som konduktør, før han havnet på NSBskolen som rådgiver i seks år, blant annet i trafikksikkerhet for lokførerne. Da åpnet en ny mulighet seg – som lokførerleder, samtidig som han tok lokførerutdanningen. – Du kan jo si at det ikke er den helt vanlige karriereveien for lokførerledere. Men jeg begynte på lokførerutdanningen med en annen kollega med konduktørbakgrunn som var i akkurat samme situasjon som meg. Det er kanskje skjebnens ironi at vi i dag deler kontor i Moss, ler Myrvold. Myrvold er lokførerleder for Moss og Halden. Totalt har han rundt 45 medarbeidere som rapporterer til seg. – Jeg bruker mye tid på å lytte til det medarbeiderne har på hjertet. Mye av mine oppgaver består i å bistå de ute i toget til å få en best mulig arbeidsdag, sier Myrvold. Han har aldri vært fulltids lokfører, men understreker at han kjører nok til at han føler seg både trygg og komfortabel med togframføringen. – Samtidig betyr det at jeg nok er lydhør og lytter godt til de 40

VINGEHJULET / 4 - 2017

mest erfarne førerne våre, legger han til. Han tror det er en fordel at han har erfaring både som konduktør og lokfører. – Jeg tror det gir meg litt ekstra at jeg vet hvordan begge jobber bør utføres, fastslår han. I det siste har Myrvold brukt mye tid på ERTMS, etter at systemet ble innført på Østre linje. Informasjon angående omorganiseringen har også naturlig vært sentral. Men det går også med tid til ordinære ting som medarbeidersamtaler, lokale samlinger, sykefraværsoppfølging og møter på Nav. Med jobben dukker det også opp små ting som må løses, som feil på nettbrett, skrivere eller kaffemaskiner. Også på fritiden er han aktiv. Helst finner han frem sag, hammer og spiker. Det blir oppussing av sånt. Og selvbygd garasje og uthus på Dilling utenfor Moss, der han bor med samboer Monica. Guttene har blitt 19 og 27 år. Som selverklært livsnyter, liker han å stikke av gårde utenlands når anledningen byr seg. Det blir London og Gøteborg, Østen – og i det siste gjerne USA. – Men vi er også blant de som fortsatt finner sjarmen i å ta med teltet på campingtur, fastslår han. Det har blitt mange år i NSB. Og det blir flere. – Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har syntes det har vært ålreit å gå på jobb, hver eneste dag, fastslår han.

Vingehjulet 4-2017  

Vingehjulet 4-2017 er siste utgave. Fra nå blir kommunikasjonen med ansatte digital. I siste utgave er historien til Vårt Yrke/Vingehjulet o...

Advertisement