Page 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET 04/2014

Fo t o : lasse st orheil

Lager miljøkø på E18 Elbiler på rekke og rad forsinker busspassasjerene med 10-15 minutter hver dag mellom Sandvika og Oslo. – Jeg liker ikke å skuffe kundene mine og synes elbilene må ut av kollektivfeltet, sier sjåfør Knut Tovsrud i Nettbuss. Han får støtte fra NHO Transport. Se side 14 og 15

4 Mer fornøyde

kunder

Vhj-4-4.indd 1

6 Nye

lokførere

10 Tenk på

kostholdet VINGEHJULET / 4 - 2014

1

21.05.2014 13:03:02


Leder

Vi kan si at vi er blitt bedre. kundene sier det samme

1

06

Populært å bli lokfører

Ma

anestesisykepleier Charlotte Næraa og helikopterpilot Thomas Hagen er blant våre nye lokførere.

Godt utbytte I disse dager overfører vi 515 millioner kroner til Det Kongelige Norske Samferdselsdepartement, konto nr. 7694.05.00342. Vi merker det med overskriften «Godt utbytte!» Politikere og byråkrater i Samferdselsdepartementet blir helt sikkert glade for disse pengene, og enda gladere blir nok deres kollegaer i Finansdepartementet. Staten eier alle aksjene i NSB. Som aksjonær er staten opptatt av penger. I sine retningslinjer for selskapet har staten fastlagt at NSB skal betale 50 prosent av resultatet etter skatt i utbytte. Noen synes det er surt å betale utbytte til eieren. For disse pengene kunne vi ha fått 6 nye togsett, eller 300 busser.Vi kunne ha bygd et nytt hus som er nesten like stort og fint som det flotte hovedkontoret NSB flyttet til i fjor. Er ikke det en bedre anvendelse av pengene enn å gi dem til politikerne og byråkratene? La oss tenke oss litt om før vi kritiserer Staten for å ta utbytte fra NSB. Staten bruker inneværende år 15 milliarder kroner til en nødvendig utbygging, oppgradering og drift av jernba-

nenettet. Det ser vi i NSB-konsernet virkninger av hver dag. Punktligheten på togene blir bedre og kapasiteten på jernbanenettet øker. Flere mennesker velger å ta toget til og fra arbeid. Staten bruker også nærmere tre milliarder offentlige kroner som betaling til NSB for at vi kjører den ruteplanen politikerne har sagt vi skal tilby kundene våre. Dersom vi klarer å få med flere i togene enn det som opprinnelig lå i kalkylene, så tjener vi penger. Det forklarer en del av det gode resultatet i NSB. Forbedringen av jernbanen bidrar til en verdiøkning på de eiendommene som ligger ved de store, kollektive knutepunktene. Det blir attraktivt for bedrifter å etablere seg der det er lett for medarbeiderne å komme seg til og fra, og det blir mer attraktivt for folk å bo i nærheten av en stasjon slik at de enkelt kan komme seg til jobb og hjem igjen. Rom Eiendom tjener på dette, og Rom Eiendom står alene for mer enn halvparten av våre resultater etter skatt. Så jeg synes ikke det er så urimelig at staten får litt penger tilbake når NSB tjener så godt som vi gjorde i fjor. Det føles

Vingehjulet, internblad for NsB-konsernet, s chweigaards gate 23, 0048 o slo. Utgitt av NsB ved konsernsjef Geir isaksen Distribusjon og adressendring: NsB as - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no r edaktør: l asse storheil, intern kommunikasjonssjef NsB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik, Dag Bones og Jeanette Fagerli-Quaino l ayout: a rne eidal, a xentum kommunikasjon. t rykk: a llkopi. ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

Vhj-4-4.indd 2

Se kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:03:18


Innhold

16

23

Mange planoverganger og påkjørsler

Medarbeidernes vurderinger

farlig på raumabanen, sier f.v. lokførerleder Widar Lian, lokfører are Lyftingsmo, lokfører atle Nicolaysen, konduktør ola Setrom og lokfører Geir Nyhus.

faktisk godt å kunne bidra litt til den store satsingen som når skjer på jernbane og kollektivtrafikk. Likevel er det ikke pengene eieren er mest opptatt av når det gjelder NSB. Det staten, og folk flest, er opptatt av, er om vi gjør jobben vår på en god måte. Har det kommet flere passasjerer med på togene og bussene? Har vi bygget kontorer, leiligheter og driftsbygninger som fyller et behov, og dermed er etterspurt i markedet? Vedlikeholdes togene slik at de går lengre mellom hver gang det oppstår en feil i trafikken som skaper forsinkelser? Blir det mer fordelaktig å frakte gods med toget? Det er slike spørsmål eieren stiller oss. På de fleste av dem kan vi svare ja.Vi kan si at vi er blitt bedre. Kundene sier det samme. Fortsatt er det mye som kan forbedres, og det arbeider vi med. Men vi kan si at vi i 2013 ga et godt utbytte til eieren. Pengene kommer i tillegg. Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

04 06 07 08 10 13 14 16 20 22 23 24 25

Store variasjoner i troen på fremtiden for det selskapet/forretningsområdet de er ansatt i.

Tilfredse kunder Lokførere flyr høyt Ny styreleder Togbrettene deles ut kommer i form bussfusjon i danmark Elbilene ut av kollektivfeltet farlige planoverganger advokat som lytter Togcruise i rauma fremtidstroen varierer avvenning med elsigarett? Stripetegneren VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 3

3

21.05.2014 13:03:33


Toppmåling for kundetilfredshet i vårens resultatene fra vårens kundetilfredsundersøkelse er særdeles gode. NSb persontog går fra en kTI på 69 til 72 – ny rekord. God punktlighet er en viktig årsak, men det er også fremgang på flere andre områder som betyr mye for at kundene skal være fornøyd. Siste rekordmåling var i 2005 med en KTI på 70. Målet for NSB persontog er en kundetilfredshet på 75 innen 2015, og for å oppnå dette er det fortsatt en vei å gå på mange leveranseområder.

Regiontogene får også en markert bedre score, fra KTI 73 til 75. Skien-Oslo har KTI på 74. Endelig noen fornøyde kunder fra Vestfold også. På de lange regiontogstrekningene går Kristiansand-Stavanger markert opp fra siste måling. Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen viser også en positiv trend.

Opp i øst – ned i vest Det som er ekstra gledelig er at lokaltog går fra KTI 64 til 69. Kongsberg-Eidsvoll, DrammenDal øker med 8 poeng og Asker-Kongsvinger med hele 9 poeng.

tre på 80 For første gang er det tre strekninger som oppnår en KTI på 80, Saltenpendelen, Raumabanen og KristiansandStavanger. Du finner detaljene for din strekning på intranettet.

flere sier de er fornøyd med NSb personto klatrer på listen Handelshøyskolen bI la nylig fram Norsk kundebarometer for 2014. Her har de spurt godt over 7 000 kunder om hvor fornøyde de er med selskaper de er aktive kunder hos. Undersøkelsen viser at flytoget nok en gang har landets mest fornøyde kunder, mens Mcdonald´s kommer sist. både Nettbuss og NSb gjør et hopp på listen, mens TIMEkspressen faller. Nettbuss går fra plass nummer 131 til 85 på listen, mens TIMEkspressen faller fra plass nummer 35 til 51. NSb klatrer fra 166-plass til plass nummer 133. TIMEkspressen skårer 74,9 poeng på kundetilfredshet, mens Nettbuss får 72 prosent og NSb får 69 poeng, viser undersøkelsen.

4

Vhj-4-4.indd 4

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:03:34


ens undersøkelse Kundetilfredshet 75 70

Meget godt

NsB r egiontog NsB Persontog

Godt

NsB l okaltog

65 60

svakt

55 50

04

05

06

07

07

08

10

11

12

13

14

ontog de første tre månedene i år har NSb persontogs omdømme økt hos den norske befolkning, fra 46 prosent som har et godt inntrykk i januar til 55 i mars. Høy punktlighet i vinter er en viktig årsak. t eKs t: l asse st orheil Fo to : knut br y

– Omdømmet sjekkes hver måned, og det er sjelden vi registrerer en så kraftig vekst på så kort tid som disse månedene, forteller senior markedsanalytiker Geir Hammer i kommersiell enhet i NSB persontog. Men han er snar med å tilføye: – For fem år siden var vi omtrent på samme nivå. Omdømmet endrer seg over tid, men det er én årsak som gir utslag hele tiden; nemlig punktlighet. God punktlighet er avgjørende for et godt rykte, sier Hammer, og vårt gode rykte er helt og holdent avhengig av at vi leverer – hver gang, sier han. GOde leveranser Men den kraftige økningen de første tre måneder skyldes også god mediehåndtering og en vellykket reklamekampanje, for å nevne noe. I mars opplevde vi flere positive enn negative opplevelser av og assosiasjoner med NSB, og det ble satt punktlighetsrekord med 94 prosent. – Men det er fortsatt mye å strekke seg etter. Bare 14 prosent av våre periodebillettkunder stoler på informasjonen fra NSB. Med andre ord: De som bruker oss mest stoler minst på oss. Vi ser også av tallene fra undersøkelsen at de som bruker oss mest er den gruppen som vil ha konkurranse på sporet, sier Hammer.

Går i dybden Han understreker at tallene som presenteres sier mye om hva folk egentlig mener om oss. Undersøkelsen foregår hver måned og gir en umiddelbar respons på gode eller dårlige leveranser. – At det generelt er et bedre omdømme for NSB persontog blant folk flest de tre siste månedene er bra, men vi må se på de lange utviklingstendenser og lytte til hva folk som bruker oss mest sier, påpeker Hammer. Omdømmet til NSB måles av flere, og på Ipsos/MMIs liste over de beste bedriftene i Norge har NSB klatret jevnt de siste årene, fra en 77 plass i 2011 via en 64. plass i 2012 til 52 plass i fjor. Målet er å være blant de 25 beste i 2017. påvirkes av media Det er flere forhold som påvirker NSBs gode navn og rykte, blant annet medieomtale. – Negative hendelser for NSB, som innstillinger, forsinkelser eller uheldig kundebehandling fører ikke sjelden til kritisk omtale i pressen. Det gir ofte klare utslag på målingene våre. Målingene gir oss verdifull informasjon om hva menigmann synes om oss og hva vi bør bli bedre på, sier Hammer.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 5

5

21.05.2014 13:03:35


Mange søker lokføreryrket det er stort behov for lokførere i NSb. derfor er det svært positivt at tilstrømmingen av nye kandidater er stor. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik

1. mai hadde Norsk Jernbaneskole inntak av nye lokomotivførerstudenter. NSB ønsket å bidra til å rekruttere så mange potensielle kandidater som mulig, og reklamerte for tilbudet både på nett og i sosiale medier. Resultatet ble svært bra. – Vi har hatt stor trafikk på nettsidene, og mange har tatt kontakt med oss fordi de lurer på hvordan de blir lokførere, hva de trenger av bakgrunnskunnskap og detaljer rundt arbeidsdagen, sier lokførerleder Torgrim Fossnes i NSB Øst HR (bildet). manGe kvalifiserte Ifølge Jernbaneskolen kom det inn hele 317 søknader til opptaket 1. mai. – Dette er vi svært fornøyde med! Med så mange søkere er det ikke sikkert vi trenger å lyse ut opptak i november også, sier studieinspektør Ane Haugen Jordal ved Jernbaneskolen. Ikke bare er det mange søkere – svært mange er også kvalifiserte til å gå videre på skolen. – Ved første gjennomgang ser vi at over 180 er kvalifiserte til opptak. Det er en stor prosentandel, sier Jordal, og takker for at NSB bidro til å få svært mange gode kandidater til utdanningen. GrundiG silinG De som søker seg inn på Jernbaneskolen skal gjennom grundig siling før de har mulighet til å få jobb i NSB. De må gjennom arbeidspsykologisk test, helsesjekk og samtaler, for at man skal kunne vurdere om kandidaten er egnet som lokfører. Torgrim Fossnes understreker at elevene på Jernbaneskolen er godt kjent i NSB allerede før eksamen. De blir fulgt tett opp under utdanningen, og de fleste er intervjuet i forbindelse med stipend fra NSB. Utdanningen tar mellom 15 og 18 måneder. Men man får ikke kjøre tog alene når man kommer rett fra skolebenken. – Vi bruker seks-sju måneder på å gi nyansatte påfyll, både i interne bestemmelser i NSB, men også kompetanse for å kjøre de enkelte strekningene vi trafikkerer i NSB, sier Fossnes. Det er lite gjennomtrekk blant lokførerne i NSB. Behovet for nye lokførere kommer stort sett fra naturlig avgang, ettersom snittalderen er relativt høy. I tillegg øker NSB stadig produksjonen, noe som gir behov for flere lokførere. – Vi sliter dog med jenteandelen.Vi har i snitt rundt én jente per kull – og skulle gjerne sett at det var mange flere jenter som valgte å bli lokførere, sier Fossnes.

6

Vhj-4-4.indd 6

Charlotte Næraa og t homas hagen hadde nylig aller første dag på jobben. De nye lokførerne er

NSb rekrutterer stadig nye lokførere. Thomas Hagen (41) og Charlotte Næraa (46) er klare for sin aller første arbeidsdag i NSb. Thomas Hagen går fra stilling som helikopterflyger i Forsvaret til lokfører i NSB. – Dette går jo mye på det samme, nemlig å framføre materiell så sikkert som mulig i henhold til regelverk fra A til B. Togene går bare på skinner og ikke i lufta, sier Thomas Hagen. Han vokste opp ved jernbanen, og har alltid reist med toget. Derfor var det naturlig å tenke tog da han fant ut at han måtte gjøre noe nytt i livet. – Interessen for tog har stadig vokst, så jeg var på utkikk etter ledige plasser ved Jernbaneskolen. Jeg ser på NSB som et stort,

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:03:42


Ny styreleder i NSb-konsernet NSb-konsernet har fått ny styreleder, kai Henriksen. Åsne Havnelid trer inn som nytt styremedlem. – NSB er en flott bedrift med stolte tradisjoner. Det er spennende å bli styreleder i NSB når det er gitt politiske signaler fra alle partier om å satse på kollektivtrafikken de kommende årene, sier Kai Henriksen. Han er i dag administrerende direktør i Vinmonopolet AS og har også bred erfaring fra kundeorientering og ulike styre- og styrelederverv (blant annet i Fjellinjen, Delphi Consulting, Danske kapital AS og Spekter). – Fra min jobb i Vinmonopolet har jeg erfart hvor viktig det er å være i god kontakt med våre kunder, og jeg håper å kunne bidra med kompetanse på dette området i NSB. Konsernet vil uten tvil være svært sentral for å få til gode og effektive samferdselsløsninger i fremtiden. Derfor gleder jeg meg til å arbeide konstruktivt med både eier og administrasjonen slik at NSB kan innfri de forventningene, sier Henriksen. Henriksen har for øvrig bakgrunn som billettør, blant annet på Skilokalen. Han jobbet i alle ferier mens han studerte.

e lokførerne er tidligere spesialsykepleier og helikopterflyger.

solid selskap og en trygg arbeidsplass. Å være lokfører i NSB gir både en interessant arbeidshverdag og mange utfordringer, sier Hagen. midt i blinken Charlotte Næraa kommer fra jobb som spesialsykepleier innen anestesi. Men hun startet utdanningen som flyingeniør. – Jeg har alltid hatt stor interesse for tekniske fag, så du kan si at ringen nå er sluttet, med jobb som lokfører i NSB, sier Næraa. – Lokføreryrket har fascinert meg lenge, så nå bestemte meg for bare å ta sats og gjøre det. Det har jeg ikke angret på, dette er midt i blinken, sier hun. Begge føler at de har blitt veldig godt tatt imot i NSB – allerede mens de gikk på Jernbaneskolen. – Vi har inntrykk av at lokførerne er en veldig sammensveiset gjeng, som tar vare på hverandre.Vi har alltid følt oss velkomne og godt fulgt opp, sier de.

takk til avtrOppende – Vi vil ønske Kai Henriksen og Åsne Havnelid velkommen til oss i NSB-konsernet. Samtidig vil vi takke avtroppende styreleder Ingeborg Moen Borgerud for innsatsen gjennom ti år som styreleder i NSB-konsernet, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.

det nye styret i NSb aS:

Styreleder Kai Henriksen (aksjonærvalgt) Nestleder i styret Bjarne Borgersen (aksjonærvalgt) Styremedlem Tore Heldrup Rasmussen (aksjonærvalgt) Styremedlem Wenche Teigland (aksjonærvalgt) Styremedlem Åsne Havnelid (aksjonærvalgt) Valgt av de ansatte etter årets avstemning: Både Audun Sør-Reime, NSB AS, Bergen (NJF), Rolf Jørgensen, Cargonet AS, Oslo (NLF) og Jan Audun Strand, Nettbuss Trøndelag (NJF) fortsetter en periode til. Åsne Havnelid er i dag generalsekretær i Norges Røde Kors. Hun sitter i styret i Det Norske Teatret, er tidligere direktør i Ski-VM 2011 AS og har hatt flere styreverv.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 7

7

21.05.2014 13:03:52


Helt nye muligheter med togbr Tunge papirbunker skal erstattes av moderne nettbrett. Nå er det digital kommunikasjon med kjørende personale og kundeveiledere som gjelder. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Togbrettene er nå ankommet de forskjellige tjenestesteder i landet. Når lederne har gjennomført opplæring, vil de dele ut brettene til dem som skal bruke dem. Dette vil skje i perioden juni til oktober, og etter gjennomført opplæring kan togpersonalet ta i bruk det nye verktøyet. Opplæringen organiseres av lokal ledelse. Prosjektet har også lagt til rette for individuell opplæring med veiledning fra leder eller brukerstøtte ved behov. Det er laget e-læringskurs der du får den informasjonen du behøver for å bruke togbrettet. Hvordan og når utdeling av togbrett og opplæring gjennomføres, får medarbeiderne beskjed om fra sin leder. Det er en egen side på NSB persontogs intranett som omhandler togbrett. Her ligger det mye nyttig informasjon for de som ønsker å vite mer.

Det er ikke vanskelig å bruke togbrettet, og alle vil få god tid til å prøve seg frem. Det er ikke før 12. oktober den nye elektroniske «tjenesteruteboken» FIDO tas i bruk og bruk av togbrett blir nødvendig under togframføring. bare det du trenGer SERO-prosjektet (system for elektronisk ryggsekk ombord) som står bak innføring av togbrett i NSB, har gjort en svært omfattende jobb det siste halvannet året. Den store jobben nå framover er opplæring og informasjon til alt personale som skal benytte togbrettet. Det er også svært mange systemer «bak» togbrettene som skal fungere sammen og gi brukerne en god og smidig brukeropplevelse. starten på nOe mer Prosjektleder Bent Flyen sier dette bare er begynnelsen på en revolusjon. – Utviklingen går veldig fort, og på neste generasjons programvare kan vi spesialsy all informasjon som en lokfører trenger for å kjøre toget. Vi har startet med å fjerne enorme mengder papir, som man har måttet bære rundt på i tjenesten. Det er likevel fortsatt mye som må leses på de nye brettene før man er oppdatert og kan starte på dagens jobb. Ny teknologi gjør at du i fremtiden kan konsentrere deg om kun det som er relevant for din jobb. Det vil bli mindre å lese i framtiden. alt på ett sted – Med andre ord vil neste versjon av togbrettet gi mer spisset informasjon. I Sverige har de en løsning der det er mulig å selektere informasjon på den måten vi ønsker. Men vi tar ett skritt ad gangen, sier Flyen. – Nå skal vi lage funksjoner som gjør det mulig å få lagt ut sanntidsinformasjon direkte på brettene, tilgjengelig med en gang. Sagt med andre ord: Riktig informasjon til rett person, på rett sted, til riktig tid. standard prOGramvare Også andre jernbaneselskaper jobber med togbrett, og NSB persontog har kontakter både i Sverige (SJ) og i Nederland (NS). – Det er viktig å lære av hverandre og kunne bruke programvare som er tilgjengelig for alle, slik at vi slipper å spesialsy all innmat i våre togbrett. Det er kostbart å lage sin egen standard hver gang, så neste generasjon software vil vi kjøpe sammen med andre, sier Flyen.

togfremføring innebar også fysisk overlevering av papir i gamle dager, slik vi ser på bildene innfelt i de to togbrettene som Flyen viser frem.

8

Vhj-4-4.indd 8

kjøre tOG med brett Størst endring blir det for lokførerne når de skal kjøre toget via brettet. På togbrettet ligger all

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:04:30


gbrettene

For lokfører r une Berge og kollegene blant togpersonalet blir togbrettet en viktig del av hverdagen (Foto: s ero-prosjektet).

nødvendig informasjon, som kan oppdateres underveis. Fortsatt skal man møte på oppmøterom, men informasjon distribueres direkte til hvert enkelt brett. Konduktørene får en ny hverdag med informasjon på brettene tilgjengelig til en hver tid. De slipper å ringe Drops for å få informasjon, og dermed blir pågangen på de åtte telefonlinjene til Drops betydelig mindre når avvik oppstår. – Togbrettene er tilrettelagt for datatrafikk. Du kan ikke ringe med de nye brettene, understreker Flyen. kutter kOstnader Før ble det brukt 10 millioner kroner bare i trykking av informasjon til togpersonale i året, og alle bar tunge sekker med rutebøker som skulle holdes oppdaterte. Nå overtar nærmere 2 700 togbrett disse funksjonene. Flyen forteller at 60 personer har vært involvert i prosjektet som har pågått halvannet år.

– Vi er veldig godt fornøyd med hvordan det har vært jobbet i prosjektet. Når så mange er involvert, blir det mange kommunikasjonslinjer og beskjeder. Dette har vi løst ved å bruke samhandlings-, og fildelingsverktøyet sharepoint, der alle må oppsøke informasjon i stedet for at e-postkassen fylles hver dag. Kommer nye medarbeidere inn, ligger all informasjon klar. Informasjonsdeling har vært stikkordet for oss, sier Flyen. – De viktigste systemene er etterhvert tilrettelagt for togbrett. Når vi oppgraderer med nye versjoner, vil flere systemer tilgjengeliggjøres. Det pågår en enorm innsats for å tilrettelegge for tilgang og lesing på togbrett. Fagforeningene har vært med i prosjektet fra dag én, noe som har vært nødvendig for å komme i mål med et resultat som skal brukes i hverdagen av kjørende personale. Det er også konduktører og lokfører med i nøkkelroller i prosjektet.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 9

9

21.05.2014 13:04:57


Mer bevisst to år etter Hvordan går det så med NSb deltakerne to år etter, som på riksdekkende fjernsyn ønsket å endre livsstilen sin i Nrk Puls - programmet «En buksestørrelse ned»? Vi har snakket med tre av dem. t eKs t o G Fo to : jeanet te f agerli-qu aino

– Jeg har ikke tatt av noe mer, men er langt mer bevisst på kosthold. Bruker ikke heis på jobb og går syv etasjer. Har deltatt i «10 km for Grethe» (Grethe Waitz-løp), og 3000 meter i Fredrikstadløpet. Neste mål er å gå skikkelig ned i vekt, sier Erik Dahle, trafikkinformatør Drops. – Ja, det var en stor forandring etter Puls-serien. Gikk ned cirka seks kilo, og er mer forsiktig med hva jeg spiser. Spiser mere grønnsaker, og ikke minst trener mer fornuftig med forskjellige

typer øvelser. Kroppen min er mer utholdende, sier Guy Lorenzini, systemingeniør NSB Materiell. – Vi lærte vel ikke å leve annerledes, men har fått mer trening inn i hverdagen. Som småbarnspappa blir det veldig liten tid for joggeturer og styrketrening, men som det var snakk om i Puls, hverdagstrening er en viktig del av livet, sier Hans Olav Kvaal, systemingeniør Materiell.

får hjelp til ny livsstil

Vi er på møtesenteret i da-bygget. Her sitter fire menn sammen med kostholdsveileder Turi Gjengen møtes en gang i uken for å få veiledning og støtte til kosthold og livsstilsendring. NSB ønsker på denne måten å tilrettelegge for en sunn livsstil for de ansatte. – Nå kan dere åpne sesongboka og gå inn på selvangivelsen. Her skal dere føre opp mat og trim sist uke. Og her handler det om å spise sunn norsk mat, satt i system. Har dere kommet godt i gang med måltidsrytmen og drukket vann? spør Dankertsen ut til forsamlingen. Det er fire personer på kurs denne dagen, to ledere og to konduktører. En av dem er lokførerleder Oslo, Karl-Erik Karlsson. – Måltidsrytmen har jeg kommet godt i gang med, både når det gjelder mat og drikke. Jeg har også kommet i gang med styrketrening siden sist. Utfordringen nå er påsken, men jeg skal ha besøk av barnebarn så jeg skal nok få kjørt meg likevel, sier han.

hans t rygve l øvstad (konduktør o slo), Karl erik Karlsson (lokførerleder o slo), t urid Dankertsen (kostholdsveileder Grete r oede), t ruls Kleven (konduktørleder o slo) og endre r oe (konduktør o slo).

10

Vhj-4-4.indd 10

Helsekrav på tOG Hans Trygve Løvstad, konduktør Oslo, har sin første uke på kostholdskurs, og lytter oppmerksomt til det som blir sagt. – Jeg har kuttet ut brus og drikker kun vann. Jeg har vært flink til å handle sammen med kona, på lørdag fikk hun sjokk da jeg takket nei til lørdagsgodis, og har allerede gått ned fire kilo første uken. Jeg er kjempefornøyd! Vi som jobber på tog har helsekrav å forholde oss til, og det er kjedelig å bli sykmeldt på grunn av overvekt. Så er det enklere når vi er flere sammen på kurs, det er heller ikke så gøy å gi opp, sier en fornøyd Løvstad. flere på kurs NSB har et generelt tilbud om bedriftsrabatt på kroner 200 og gjelder alle ansatte som vil delta på Grete Roede kurs. Men for enkelte, som de fire på kurs denne dagen, kan man via HR med anbefaling eller legeattest fra Bedriftshelsetjenesten (BHT), få hele kurset dekket av arbeidsgiver. – Jeg hadde lyst til å endre livsstilen min, og det begynte med at det gikk ut et tilbud til ansatte i høst fra HR-sjefen om et livsstilskurs. Nå har jeg muligheten tenkte jeg, og kastet meg på tilbudet. Arbeidsgiver legger nå til rette i arbeidstiden for at jeg skal kunne gå på kurs. Jeg skulle gjerne hatt med meg flere kollegaer, for dette er et kjempebra tilbud, sier Løvstad. åpent fOr flere Også fra BHTs side ønsker man at flere melder seg på kurs. Det gjelder spesielt de som er utsatt for livsstilsrelaterte lidelser hvor det er viktig å endre kostholdsvaner, øke fysisk aktivitet, og i

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:05:07


NsB ansatte som deltok i Puls programmet «en buksestørrelse ned» 2011/2012. Fra venstre: Guy l orenzini, tor henning Flesvik, erik Dahle og hans o lav Kvaal.

der Turid dankertsen fra Grete roede. en del tilfeller redusere sykelig overvekt for å unngå sykdommer som kan føre til at en ikke lenger fyller helsekravene til sikkerhetstjeneste, som for lokførere og konduktører. – For dem som står i faresonen for å unngå varig tap av helseattest som man å ha for godkjenning til sikkerhetstjeneste, så er dette et tilbud og en drahjelp for å komme i gang med livsstilsendringer, helst før de er blitt syke og i verste fall må slutte i en jobb man er glad i, sier Stein Brudal i NSB BHT. spise Ofte Ifølge Grete Roede-instruktøren skal man ikke ha for ambisiøse målsetninger for en livsstilsendring. – Det er de små sikre stegene i hverdagen som betyr noe, og som gir mestringsfølelse. De som jobber skift må planlegge måltidene sine på jobb. Man skal ha et helt vanlig kosthold som resten av familien, og få det til uten fiksfakseri, sier Turid Dankertsen. eGet initiativ – Det er ikke sånn at bedriften kommer til deg og sier at du er overvektig. Du må ta initiativ selv for å melde deg på kurs. I mitt tilfelle har det vært en enorm forandring. Nå spiser jeg til riktig tid på døgnet. Jeg pendler til Hamar to dager i uken hvor familien bor, og før spiste jeg ofte kun en gang om dagen, noen ganger bare frokost andre ganger bare middag. Så matmessig har det vært en stor endring. I tillegg røykte jeg masse, det har jeg kuttet ut, og det har vært en enorm endring for meg. Rett og slett en livsstilsendring. Jeg har gått ned 11,6 kilo på ni uker. Har jeg lyst på røyk i dag går jeg et kvarters tur med bikkja, sier Karl Erik Karlsson.

skiftarbeid utfOrdrende I kantinen i DA-bygget er Kirsten Johannessen, lokomotivfører Ski. Hun har fått dekket to kurs i livsstilsendring av arbeidsgiver, noe som er grensen for hva arbeidsgiver betaler, og har i tillegg betalt privat for et tredje kurs hos Grete Roede. – Jeg var i en periode sykmeldt på grunn av betennelse i beina, og det at jeg var overvektig gjorde det ikke bedre. Da jeg fikk tilbud av Ressurssenteret om å gå på kurs, ville jeg gi det en sjanse. Det har betydd mye for meg, jeg har gått ned 15 kilo, kroppen er blitt lettere, og det er enklere å klatre opp i togene fra pukken. Det var tungt før. Inntil nylig brukte jeg klær for store, men i helgen fikk jeg på en kjole som har hengt lengst inne i skapet i fire år, det var gøy. Snart må jeg bestille ny uniformsbukse, forteller hun. ureGelmessiG – Vi har ikke alltid pauser når det passer, og da blir det veldig lett å kjøpe rask og usunn mat der toget stopper. Tilgangen til å handle McDonalds mat er for enkel. Nå tar jeg med middagsrester som jeg varmer i mikroen, pluss at jeg tar med matpakke. På den måten klarer jeg fortsatt å spise hver tredje time, sier hun. Hun tror også det er viktig å få med de på hjemmebane. Målet hennes er å gå ned 20 kilo til i løpet av de neste to årene, i tillegg til drømmen om å gifte seg i en slankere kropp. variasjOn Tilbake i møtesenteret er konduktør Oslo, Endre Roe, han går sitt fjerde kurs og har siden starten gått ned 11 kilo. – Det er veldig motiverende å gå på kurs, man blir presset litt og så dukker det opp små tips hver gang, sier han.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 11

11

21.05.2014 13:05:17


Nettbuss fusjonerer i danmark City-Trafik og Nettbuss i danmark fusjoneres. Selskapene vil danne en ny sterk aktør på det danske markedet. Det nye selskapet blir et joint-venture mellom franske Keolis og norske Nettbuss, og vil samlet få mer enn 1 500 medarbeidere og 450 busser på veiene i Danmark. Det nye selskapet vil hete Keolis, og får en markedsandel på 13 prosent, og blir dermed det nest største busselskapet i Danmark. De to selskapene har mange likheter, og mange områder som vil styrke hverandre. De ansatte vil ikke oppleve store praktiske endringer i sin hverdag, siden eksisterende driftsavdelinger blir opprettholdt også fremover. – Med dette bidrar vi til å skape et bedre og sterkere selskap i Danmark, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss. – Nettbuss vil ha 25 prosent eierandel i det nye selskapet og vil bidra til å utvikle selskapet gjennom sin styredeltakelse. For øvrig vil vi konsentrere vår satsing til Sverige og Norge, sier Veggeland. skal vOkse Selskapets aktiviteter er konsentrert i hovedstadsområdet, øvrige Sjælland samt midt- og Nordjylland og vil ha en klar ambisjon om å vokse. Keolis i Danmark vil få Michael Brandt-Nielsen fra City-Trafik som administrerende direktør og

Peter Lanng Nielsen fra Nettbuss som viseadministrerende direktør. Fusjonen forventes gjennomført 1. juli 2014. – Med sammenslåingen skaper vi Danmarks sterkeste busselskap, sier Michael Brandt-Nielsen i City-Trafik. – Vi bringer sterke kompetanser sammen og skaper et nytt selskap, som vil bli en avgjørende aktør innen kollektivtrafikken i Danmark, og vil stå meget sterkt i konkurransen fremover, sier adm. direktør Peter Lanng Nielsen, adm. dir. i Nettbuss Danmark

fransk/norsk samarbeid City-Trafik A/S ble dannet i 1990, og har vært en del av Keolis siden 2007. Selskapet omsetter for 500 millioner kroner, og har i dag mer enn 800 medarbeidere i Danmark. Det franske morselskapet Keolis SA er et av verdens ledende selskaper innen kollektivtransport, og har aktiviteter i 14 land og 52 000 medarbeidere. Nettbuss A/S har vært på det danske marked siden 2006, og omsetter for 340 millioner kroner i landet, og har mer enn 600 medarbeidere.

Nettbuss i fransk fusjon i Danmark. (Foto: l asse storheil).

12

Vhj-4-4.indd 12

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:05:27


egil r ingkilen (f.v.), r olf l ysjø og Kjetil Bragstad sier at Drops vil kunne bruke bussene mer effektivt og hindre tomkjøring med det nye dataverktøyet Minbus.

flere busser, lavere kostnader bruk av flere busser ved planlagte driftsavvik gir inntil fem prosent lavere kostnader for NSb persontog. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Det nye dataverktøyet, Minbus, har vært i bruk noen måneder i Driftsoperativt senter (Drops) i Oslo. Det gir muligheter til å detaljstyre busser og dermed unngå tomkjøring. Dette vil redusere kostnadene med millionbeløp. Turnering av busser, eller ruteplanlegging, foregår i et verktøy som heter Hastus, som nesten alle store busselskaper bruker. Med tilleggsverktøyet Minbus kan man spesialtilpasse skiftplaner med muligheter for justeringer. I verktøyet ligger også alle lovpålagte regler, som kjøre- og hviletid ligger innbakt i løsningen. mindre tOmkjørinG Busser som starter i Oslo skal avslutte ruten i Oslo. – Dette gir mer effektiv bruk av bussene, og vi betaler nesten ikke for tomkjøring lenger. Det betyr at flere busser enn før kan være i bruk, men det koster ikke mer. Mer-bruken av busser gir faktisk lavere kostnader fordi bussene får mindre tid med tomkjøring enn før, sier seksjonsleder i Drops, Kjetil Bragstad. mer presis Hver GanG Det er et komplisert arbeid å planlegge buss for tog ved hvert avvik. Ingen avvik er like. – Men med det nye verktøyet klarer vi å planlegge mer presist for hvert avvik, og når vi får mindre tomkjøring sparer vi miljøet for utslipp. Minbus er et godt verktøy der vi kan lage effektive

planer som følger lovverket til punkt og prikke, sier Bragstad. mye fOr lite Budsjett for planlagte driftsavvik i år er 200 millioner kroner. I tillegg kommer 50 millioner til avvik som ikke kan planlegges. – Klarer vi å kutte 8-10 millioner kroner i året på investeringen i Minbus til 650 000 kroner, er vi fornøyd, sier Bragstad. nsb buss Planlegging av busskjøring for tog er en stor jobb, og tre personer i Drops, alle med bakgrunn fra Nettbuss, jobber med dette på heltid. Håndtering av avvik i NSB persontog er en omfattende prosess, og i 2013 ble det kjørt fire millioner kilometer buss for tog. Det ble brukt 115 000 sjåførtimer i samme periode. – Med andre ord er buss for tog-virksomheten i NSB persontog nesten som et middels stort busselskap å regne, sier Bragstad. Men sammenlignet med andre busselskaper må Drops lage turneringer for busskjøring hver dag, og i 2013 var det kun en håndfull dager det ikke ble kjørt buss for tog. Pinseaften 2013 ble det kjørt over 100 000 kilometer buss for tog på ett døgn. 282 busser var ute dette døgnet. Det sier litt om omfanget at buss for tog tilsvarer 7,6 ganger rundt jorden i året.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 13

13

21.05.2014 13:05:35


kollektivfeltet- en saga blott? – I likhet med mine kolleger så ønsker jeg at elbilene ikke skal bruke kollektivfeltet. kundene våre blir 10-15 minutter forsinket hver dag. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Knut Tovsrud i Nettbuss er soleklar på hva som må til for at bussen skal komme frem i tide. – Det kan ikke være særlig miljøvennlig at en kø av elbiler, ofte med en mann i hver bil skal forsinke 60 mennesker i en buss i rute. Han kjører linje 10 fra Vikersund til Oslo jevnlig og får også støtte fra sine passasjerer. De bekrefter at det er nødvendig å beregne minst 15 minutter ekstra hvis du har en avtale i byen. – Jeg tror vi har mistet flere kunder det siste året på grunn av dette, s ier Tovsrud. bærum verst Det er fra Sandvika og inn mot byen det er verst, særlig ved Blommenholm og Høvik. – Elbilene forurenser jo ikke uansett, så hvorfor må de kjøre i kollektivfeltet, spør han. Tovsrud sier det er mye mer å passe på i trafikken etter at elbilene er kommet. De skifter ofte felt og dukker opp på begge sider av bussen, ut fra intet. – Dessuten mener jeg at påkjøringsfeltene kunne vært lengre, og at bilene langt raskere enn i dag blir tvunget over til de to filene som de er tiltenkt. Mange biler kjører altfor lenge i kollektivfeltet før de finner sin plass i køen. Tovsrud hadde også ønsket seg mer plass til bussen i både Drammen og Oslo. – Ved å merke om veiene fra Filipstad, kunne vi for eksempel fått et bussfelt helt inn til bussterminalen i Oslo. Det ville hjelpe oss ytterligere til å holde rutetidene, til beste for kundene, sier han.

Knut tovsrud fra sigdal har kjørt for Nettbuss i 14 år. han har hørt mange kunder si at de bruker lenger tid til byen fordi elbilene korker kollektivfeltet.

14

Vhj-4-4.indd 14

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:05:41


– Vi tror tiden er kommet for at elbilene må ut av kollektivfeltene sier Terje Sundfjord i NHo Transport. Fremkommeligheten er flere steder redusert, og forsinkelser skaper misfornøyde passasjerer og gjør kollektivtrafikken mindre attraktiv. Busskunder blir ikke fornøyde av å sitte i elbilkø. – Det er gode forslag om forbedring av påkjøringsfeltene som sjåførene kommer med. I tillegg til bedre skilting bør det testes ut ordninger med å bruke lyssignaler for å prioritere kollektivtrafikken ved påkjøringsrampene. manGlende satsinG NHO Transport mener det ikke satses nok på å bygge nye kollektivfelt. Det rett og slett for lave ambisjoner for framkommelighet for bussen. – Bussene i Oslo hadde i 2012 like mange passasjerer over bygrensen som det NSB persontog hadde. Derfor blir økt framkommelighet og større fart for bussen i rushtiden et av de viktigste tiltakene for å øke konkurransekraften i kollektivtransporten, sier Sundfjord.

over: Et kollektivfelt - med klar bane for bussen Under: Virkeligheten: 10-15 elbiler etter hverandre før neste buss og så 10-15 nye elbiler før det kommer enda en buss. resultat: opp mot et kvarter lengre kjøretid fra Sandvika til oslo.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 15

15

21.05.2014 13:05:49


farlige planoverganger - kjører med en h En påkjørt bil og seks andre nestenulykker. og bank i bordet – ingen personskader. det er fasit for raumabanen etter vel fem måneder. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik

Raumabanen har utallige usikrede planoverganger. Det skaper mange farlige situasjoner i forbindelse med ferdsel over planovergangene rett foran tog. I påsken endte det med at en personbil med tre ungdommer i ble påkjørt. – Jeg så bilen på en strekning med en relativt god sikt. Da jeg dro i fløyta sprang det et par ungdommer ut av bilen, mens jeg så at føreren ikke fant reversen, forteller lokomotivfører Geir Nyhus. Heldigvis var det bare spoiler og frontparti som gikk med i den påfølgende krasjen. Sjåføren kom fra kollisjonen uten skader. tøff Opplevelse Men Nyhus understreker at sånne episoder er tøffe. – Det er klart det går en støkk i en. Men samtidig kan en ikke dra det med seg på jobb, da kan en ikke få gjort det en skal, sier Nyhus. Lokførerkollega Atle Nicolaysen har også kjørt på Raumabanen i en årrekke. Han er klar: – Dette er en strekning du virkelig må være årvåken, og ha en hånd på hornet når du kjører, sier han. manGe Hendelser Med et hundretalls usikrede planoverganger – og svært mange uvørne trafikanter er større og mindre hendelser slett ikke uvanlig. – Siden vi startet en kartlegging i 2011 har vi hatt 46 hendelser av ulik alvorlighet, forteller trafikksikkhets- og kvalitetsrådgiver Jan Lyngen.

i påsken kolliderte toget på r aumabanen med en personbil. heldigvis unnslapp alle ulykken uten skader. Foto: Åndalsnes a vis.

16

Vhj-4-4.indd 16

Farlig på r aumabanen, sier f.v. lokførerleder Widar l ian, lokfører a re l yftingsmo, lokfører a tle Ni

Han har arbeidet med å kartlegge nøyaktig hvilke planoverganger som har hatt flest alvorlige hendelser. Planovergangene på Raumabanen er nå et eget punkt på alle månedlige sikkerhetsmøter med Jernbaneverket. Han understreker at det er viktig også å ta tak i de mindre alvorlige hendelsene – fordi disse oppleves som dramatiske for togpersonellet, og dermed er en viktig faktor for arbeidsmiljøet deres. sesOnG Hele året Tallet på sikkerhetshendelser på planoverganger på Raumabanen er sesongbetont. Problemet er at sesongen dekker nesten hele året. – Vi sliter med uoppmerksomme bønder, spesielt i våronna og i innhøstingen. Så har vi mange hendelser med hyttefolket i påske, sommerferie og andre ferieperioder, sier Nicolaysen. På oppholdsrommet kommer det historie på historie. Som da toget nesten braste inn i en tømmerbil. Eller snøfresere som har unngått toget med noen centimetere uten at føreren så noe som helst til toget. – Det er klart at når vi holder opp imot 130 kilometer i timen, så kan en kollisjon få alvorlige konsekvenser, sier lokførerleder Widar Lian. unnGår førerrOmmet Det er konduktør Ola Setrom helt enig i. – Jeg har helt sluttet å gå inn i førerrommet. Der vil jeg ikke sette mine føtter, sier han.

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:05:56


en hånd på hornet

Nettbuss samler selskaper Nettbuss Ekspress, Nettbuss Travel og Nettbuss Nordfjord-ottadalen slås sammen. Nettbuss Ekspress har ansvaret for ekspressbussvirksomheten i Nettbuss, mens Nettbuss Travel har ansvaret for turbussvirksomheten. Begge satser aktivt på salgs- og markedsarbeid. Samtidig er innleie av busser internt og eksternt viktig for Nettbuss Ekspress fremover for å oppnå en effektiv og lønnsom drift, samt å kunne betjene topper i markedet. Konsernledelsen i Nettbuss har derfor besluttet at Nettbuss Travel og Nettbuss Ekspress skal slås sammen, og at fagansvaret for turvirksomheten i Nettbusskonsernet legges hit. Hvordan dette formelt skal organiseres er ikke endelig besluttet, men selskapene har allerede begynt å samarbeide tettere og administrerende direktør i Nettbuss Ekspress, Ståle Nistov, vil snarlig overta som styreleder i Nettbuss Travel. Nettbuss tapte anbudet i Nordfjord, og virksomheten som blir igjen i Nettbuss Nordfjord-Ottadalen vil bestå av ekspressbuss og turkjøring. Nettbuss har derfor vedtatt å fusjonere selskapet inn i Nettbuss Ekspress fra nyttår.

okfører a tle Nicolaysen, konduktør o la s etrom og lokfører Geir Nyhus.

Det skyldes et litt for tett møte med en diger gravemaskin på en planovergang. – Så redd har jeg ikke vært noen gang før. Jeg merket det i kroppen i flere dager etterpå, forteller han. Når toget kommer susende i stor fart er det nemlig ikke bare, bare å stoppe. – Vi ser at svært mange – også bønder som burde vite at toget kommer hver eneste dag – ikke kikker seg rundt etter toget før de er helt på planovergangen. Da kan de plutselig begynne å forsøke å rygge – og bli stående midt på overgangen, forteller lokførerne. ser på tiltak Når sikkerhet på Raumabanen har blitt et månedlig tema i møter med Jernbaneverket, så har man også sett på tiltak. Det er utfordrende å få gjort noe med det store antallet planoverganger. – Men Jernbaneverket ser på muligheter for å bedre skiltingen. De har også innsett at de må se på vegetasjonen også utenfor selve jernbanen.Vi opplever nemlig ofte at lokføreren kan se bilen godt, men at bilføreren kanskje ikke greier å se toget, sier Lyngen. Lokførerne selv er klare på at de må sørge for å være årvåkne, spesielt i perioder der de vet at sjansene er store for å møte andre trafikanter på planovergangene. – Vi har i bakhodet hele tiden at det er mange farlige planoverganger her. Men samtidig kan vi ikke gå rundt og tenke at en ulykke kan skje. Da kan vi ikke gjøre jobben vår, konkluderer lokførerne.

fornyet kontrakt Nettbuss Midt-Norge aS har undertegnet kontrakten som sikrer leveranse av busstjenester i Molde og Gjemnes. – Vi er godt fornøyd med at Nettbuss fortsetter som operatør i Molde og Gjemnes. De er en profesjonell aktør som vi kjenner og som vi har et tett og nært samarbeid med allerede, sier seksjonsleder Dag Hole i samferdselsavdelingen i Møre og Romsdal. – Vi er selvsagt glade for å vinne denne kontrakten som gjelder i 9+1 år fra 2015.Vi kjenner området godt ettersom vi opererer det i dag. Det er stort sett dagens rutetabeller som blir videreført. Største endring er at vi går over fra nettokontrakt med inntektsansvar til ren bruttokontrakt, sier regiondirektør Hallstein Lillevik.

Null sykefravær Nettbuss i Kvinesdal hadde null prosent korttidsfravær i første kvartal i år. Det ble feiret med kake og blomster. – Dette er en flott gjeng som virkelig bryr seg om hverandre og arbeidsplassen sin, og har god lokal ledelse, sier regiondirektør Ole Martin Roland i Nettbuss Sør. Det lave sykefraværet ble markert under et sjåførmøte i Kvinesdal, med tema medarbeiderundersøkelse samt konflikthåndtering.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 17

17

21.05.2014 13:06:02


Togpunktlighet Punk tlighe t hit til i 2013 til og med uke 20 Go DKJeNt

iKKe Go DKJeNt

Fra MGa NG

til Ba KeGa NG

40

50

60

70

80

UeNDre t

90

100

91

Dovrebanen

91

Nordlandsbanen 98

88

r aumabanen r ørosbanen

87

Bergensbanen s ørlandbanen

90

re Gio Nto G Nat t 97 99

o slo - t rondheim t rondheim - Bodø

94

o slo - Bergen

93

o slo - stavanger re Gio Nto G Østla ND o slo - halden

92

o slo - skien

91

o slo - l illehammer

92

Gjøvikbanen as

93

lo Ka lt o G 88

Kongsvingerbanen hovedbanen

91 93

Drammenbanen

93

Østfoldbanen

93

stavanger 99

94 95 96

til og med uke 13 81

t rondheim salten Go Dsto G Dovrebanen Bergensbanen

88

s ørlandsbanen Kongsvingerbanen 91 93

Vhj-4-4.indd 18

Bergen - Voss

87

66

18

Bergen - a rna

Østfoldbanen Nordlandsbanen

Noen av de som jobber for kundene døgnet rundt på Kundesenteret. Bjørn inge stalsberg, herdis h ytten, tommy holm, Camilla Bjerke, Gry Brønstad, svein s ørum og Jonas Nerslett. Foran: Bjørn eirik o lsen og Birgit husom.

Chatter på netter fra februar har kundesenteret på Lillehammer gitt personlig hjelp til kundene til alle døgnets tider via chat. – Det har vært viktig for oss å sikre at kundene har en fantastisk opplevelse på nsb.no, sier Bjørn Stalsberg leder for NSB Kundesenter. Gjennom en døgnåpen chat-tjeneste sikrer vi at kunden alltid kan få hjelp raskt, trygt og enkelt. Når kunden får litt ekstra støtte og service underveis, ser vi at mestringsfølelsen øker og at kunden klarer seg selv neste gang, sier Stalsberg. Chat-tjenesten kom i gang i 2013, og har raskt utviklet seg til en av NSB Kundesenters største og mest populære supportkanaler. For å sikre at kundene får en best mulig kundeopplevelse, har Kundesenteret en egen gruppe som er spesialister på å håndtere skriftlige kundehenvendelser på chat, mail og facebook. – Det er viktig å levere enestående service, og vise vilje til å løse utfordringer der og da, sier Jonas Nerslett, teamleder for skriftlig team. Teamet samarbeider svært tett med NSB Servicesenter som håndterer klagesaker samt med NSBs digitalavdeling. Chat var en umiddelbar suksess, men kundene klaget på en ting: Åpningstiden. – Vi tok dette til oss, og bestemte oss for å levere døgnet rundt på vår viktigste kanal. I februar tok vi derfor skrittet til døgnkontinuerlig leveranse, og da måtte det flere krefter til, og NSBs sentralbord, som også ligger under Kundesenteret, tok på seg oppgaven med å levere chat-tjenester på natt. Dette er viktig for oss når vi sikter mot å være Norges beste på service og samtidig styrer mot 90 prosent selvbetjening, sier Stalsberg.

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:06:07


ber NSb utrede togtilbud Samferdselsdepartementet ber NSb utrede økt frekvens på Sørlandsbanen og bedre tilbud på Trønderbanen.

t eKs t preben c olstr up

Åpenhet Det fortelles om en ungkar på Jæren som ikke akkurat hadde draget. Han fikk et råd av en av sine venner om å gå på dans, by opp ei jente han likte og si det fineste han kunne komme på. Han fulgte rådet, gikk på dans og fikk napp hos ei langt over middels stor jente. Men det gikk ikke så bra. Han kom hjem med blått øye og vennen var overrasket. – Hva har skjedd, gjorde du ikke som jeg sa? Hva sa du til henne? – Æg sae som sant va, at hun lukta svina lide svette til å veræ så smellfeide! Det er en del av oss som ønsker ærlige tilbakemeldinger. Noen gjør det ikke. Sannheten kan være brutal og få ganske katastrofale følger hvis man bruker den uklokt. Det sies at diplomati er evnen til å be en mann om å dra dit pepperen gror på en slik måte at han Noen ønsker gleder seg til å reise. Ikke alle har den egenskapen. Men det er lov å trene. Det ærlige tilbakeer lov å stille åpne spørsmål og teste ut underveis hvor meldinger, men ærlige tilbakemeldinger samtalepartneren egentlig ønsker ikke alle seg. Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, sa Ibsen, tar du livslykken fra ham med det samme. En katolsk prest fikk en kvinne inn i skriftestolen. Som kjent er det et forheng mellom konfidenten og skriftefaren. Hennes synder plaget henne. – Hver gang jeg ser meg i speilet, sa hun, så tenker jeg: – Å, jeg er så vakker, så vakker. Det ble stille lenge. Så dro pateren forhenget til siden. – Det er ikke synd, sa han. Det er løgn.

du kan se flere blogger på kundesporet. brukernavn: nsb. Passord: ansatt.

GUNdEr

På Sørlandsbanen er målet er å øke fra fire til åtte avganger på hverdager mellom Oslo og Kristiansand, og fra fire til sju gjennomgående avganger mellom Oslo og Stavanger, ifølge Samferdselsdepartementet. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen understreker at regjeringen ber NSB og Jernbaneverket se på muligheten for bedret togtilbud på dagtid uten at det kuttes i sovevognene. NSB har også fått i oppdrag å se på muligheten for et gjennomgående togtilbud fra Steinkjer til Melhus, som gir forbindelse til Trondheim Lufthavn Værnes uten togbytte. – Togstasjonene sør for Trondheim har i dag et svært begrenset tilbud, og mange av strekningene betjenes med buss. Sør-Trøndelag fylkeskommune har foreslått at endestasjonen på Trønderbanen trekkes lenger sørover, til eller forbi Melhus. Dette vil bety flere avganger og et bedre togtilbud for de som bor sør for Trondheim. Reisetiden for de som i dag må ta bussen kan halveres, sier Solvik-Olsen. Departementet har gitt NSB og Jernbaneverket i oppdrag å se om det kan gjennomføres allerede ved ruteskifte i desember i år.

SKISSE BLOGGEN

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 19

19

21.05.2014 13:06:14


Portrettet

otto Sivertsen roheim (46) konsernadvokat Gift med ann kristin barn: Tiril (13) og rebekka (11)

Selvbevisst toleranse Tenk deg en kombinasjon av en beskjeden telemarking og en ikke fullt så beskjeden bergenser. det kan bli avokado. Myk å ta i, men ei hard nøtt å knekke når du kommer til kjernen. Han bare måtte bli advokat. t eKs t: preben c olstr up

Det er altså mor som er fra Ulefoss og far Sivertsen som er bergenser. De lot sønnen vokse opp på Nordstrand i Oslo, ikke langt unna Ekeberg der han bor i dag. Han har ikke lenger vei til jobb enn at han går eller løper. Sånn sett holder han seg godt i form og lever totalt sett et sunt liv. Han vil ikke skryte på seg å være sunn i kosten, men med det aktivitetsnivået tåler Otto Sivertsen Roheim godt det han konsumerer. lasarOn Det sies at det er lett å ljuge når det er lang vei hjem, men det er kanskje mer myntet på journalister enn på advokater som virkelig oppnår å bli svett på veien. For han må dusje og skifte før han stiller på jobb. En konsernadvokat skal opptre med verdighet og ikke se ut som en lasaron. Det var med stor forventning jeg gikk til dette intervjuet med Otto. Her skal jeg møte en som har levd med NSB i tykt og tynt i mange år. Jeg gledet meg virkelig til å fortelle videre noen av de historiene han skulle gi meg. Men der tok jeg feil. Han kunne strekke seg så langt som å si at det mest spennende ved å være konsernadvokat var det uforutsigbare. Det er ikke mulig å vite hvordan dagen eller uka vil fortone seg. Det mest interessante er å få være med på å utvikle en bransje der det er behov for endringer. Det har skjedd mye bra med NSB, men det er fortsatt mye ugjort for at tog skal bli så bra alternativ som det kan bli. Og som kommentar til at NSB sannsynligvis står foran en konkurranseutsetting sier han at det byr på mange spennende juridiske utfordringer både for NSB og for konsernadvokaten.

20

Vhj-4-4.indd 20

HOlde kjeft Og der satt vi. Man kan jo forstå det. En går ikke til byens sjelesørger for å vite hemmeligheter om naboene sine. Selv om advokaten vil være ærlig, skal han også kunne holde kjeft. Det innebærer også baksnakkelse av kollegaer. Her er han en rollemodell mange av oss kan ta eksempel av. Helt fra han gikk på Bekkelaget barneskole har foreldrene hans lagt ned i ham en bevissthet om å våge å være seg selv. Han har møtt mange krav om å tilpasse seg. Det være seg i det private så vel som på jobben. Og de verdier en har, skal man ta med seg over alt. dømme Toleranse er en sånn verdi. Han mener det er forskjell på toleranse og å tolerere. – Det går godt an å kombinere selvbevissthet og toleranse, mener han. Hvis man tolererer, aksepterer man. Med toleranse mener han å møte folk med åpenhet og forståelse uten å lete etter feil hos dem eller forsøke å dømme. – Jeg synes så tydelig du sa, dømme. Er ikke du jurist? – Jo, men jeg er ikke dommer. Han ser ikke bort fra at han i fremtiden kan få en dommerrolle, men da skal han i tilfelle felle en dom ut fra gitte lover og bestemmelser.Vi har ingen rett til å dømme andre etter eget skjønn. Man kan være tolerant uten å akseptere.Vi kan forsøke å forstå, men likevel tørre å si i fra at en atferd er uakseptabel. – Hvis det er noe jeg som advokat ikke kan stå for selv, vil jeg ikke fronte saken på en måte som gjør at jeg blir tatt til inntekt for denne, sier Otto. Men det innebærer ikke at selv de verste forbrytere skal fratas forsvar.

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:06:15


Foto (fra tobago): a nn Kristin r oheim

Han mener at Geir Lippestad balanserte dette meget godt i en av norgeshistoriens verste massedrapssak. På den ene siden viste han hvilke verdier han selv står for, mens han på den andre siden sikret den siktedes rettigheter og menneskeverd. En må gjøre jobben slik at en etisk kan stå for det en gjør selv om en ikke er enig i det som er gjort. pOp OG rOck Det ble mye frisk luft på konsernadvokaten i oppveksten. Hans aktive foreldre dro ham med ut på ski om vinteren og på sykkel, til sjøen og på fjellet om sommeren. De satt sjelden hjemme i huset og sturet. Etter hvert deltok han aktivt i konkurranseroing. Han har dessuten utviklet fingerferdigheter, noe som resulterte først i klassisk pianomusikk, senere mer pop og rock på keyboard i band. Det ledet ham til profesjonell jobb som musiker og studiomusiker. Han var i fem år partner i reklamebyrået «Både Og AS» og produserte musikk og tekst til radio- og tv-reklame fram til 1994. Da var han ferdig med utdannelsen og ble jurist. Nå har han vært konsernadvokat i ni år og har kontor i åttende etasje i Schweigaards gate. Snart kommer en ny blokk i barcoden og utsikten til sjøen begrenses. Med unntak av musikken er jobberfaringen knyttet til arbeid med EØS-avtalen, som advokat innen fast eiendom og transport og samferdsel. Her finner vi arbeidsgivere som NSB Gods, WikborgRein og Samferdselsdepartementet. Den spenstige Otto driver fortsatt med idrett. Siden mor er fra Telemark er det lett å tenke seg navnet på skisporten. Om sommeren sykler han, og hele året svømmer han. Men hans

sportsinteresse strekker seg lenger. Han har to sportsbiler av type Porsche 911. Bare nevner det. musikk Det er viktig å ha noen felles interesser internt i familien. Ann Kristin og Otto lager fortsatt musikk på fritiden. Ann Kristin synger og han spiller elektronisk musikk i ulike band. Transportbransjen har gode kår også på fritiden da begge døtrene driver idrett som krever både transport og oppfølging. Tiril driver med konkurransesvømming og Rebekka driver med friidrett. Mye trening og mange stevner. tObaGO Mellom Arendal og Tvedestrand finner vi Kilsund. Familien har en hytte der de ferierer om sommeren. Dersom de finner på å reise bort på vinteren bærer det i fly fra Gardermoen. Ti timer senere lander de i Tobago, som er en del av Trinidad. Det er en av de få karibiske øyene som ikke er utbygget for turisme. Ann Kristin har nemlig røtter derfra. – Der opplever vi å komme inn i det karibiske livsmønsteret uten at det skjer noe annet enn at familien kommer sammen. Da har vi behov for å lade opp med god litteratur, ligge på standen og vi spiser god mat. De første dagene er vi nok noe rastløse, men så kommer vi inn i det karibiske livsmønsteret. Til å ha munnkurv, fikk jeg likevel vite mye. Ikke så mye om delikate saker NSB har vært involvert i, men mye om livet og noen prinsipper og verdier. Når jeg spør han om hva som er det viktigste for konsernadvokaten, sier han: – Jeg sier til meg selv hver morgen: Du må huske på å være flink til å lytte i dag også.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 21

21

21.05.2014 13:06:23


Vel 350 mennesker var med på åpningsturen.

Har åpnet cruisesesongen Turisttrafikken på raumabanen er i gang. Nærmere 350 passasjerer fra «artania» fikk se spektakulære kylling bru og Trollveggen på turen mellom Åndalsnes og bjorli. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik

Cruisesesongen på Raumabanen varer til 3. september. Da setter skipet «Costa Mediterranea» sluttstrek. I fjor reiste 27 000 cruisegjester med Raumabanen. Målet for i år er å sikre like mange gjester. – Men vi må jo ha som mål at vi når opp på nivå med Flåmsbana på lang sikt. For å få til det, må vi ha cruiseanløp hver dag sommeren gjennom, sier Terje Fossum, som er markedsansvarlig for Raumabanen.

kommet seg opp av pukken der hun endelig fikk koblet lokomotiv og vogner. Nå smiler hun blidt til turistene, som knipser ivrig. Hun stiller villig opp til videohilsener på norsk: «Hei og velkommen til Raumabanen». Nytt på cruisetrafikken på Raumabanen i år er at turistkontoret har egne verter om bord på togene. I tillegg har NSB og Jernbaneverket samarbeidet om skogrydding, for å sikre at turistene faktisk får med seg både Trollveggen og Kylling bru.

flere skip inn I dag er det cruiseanløp i Åndalsnes cirka hver tredje dag sommeren gjennom. Det jobbes hardt både i NSB og Åndalsnes og Romsdals reiselivslag for å få flere cruiseskip til å stoppe innom Åndalsnes. – Hadde det ikke vært for Raumabanen hadde vi neppe fått inn noen cruiseskip hit, medgir Hilde Gråberg Bakke, reiselivssjef i Romsdal Reiseliv og Handel. Hun er i tillegg salgs- og markedssjef i Cruisedestination Molde & Åndalsnes, og jobber nettopp med å få cruiseskipene inn til tettstedet - i hard konkurranse med en rekke andre reiselivsmål langs norskekysten. – Det at NSB har utviklet et så spennende opplevelsesprodukt er svært viktig for alle de andre reiselivsaktørene i området. Jeg får direkte tilbakemelding fra blant annet cruiseoperatørene om hvor viktig Raumabanen er for at cruiseskipene skal anløpe Åndalsnes, fastslår hun.

Hårete mål Halvparten av cruiseturistene fraktes med Raumabanen til Bjorli. Deretter fraktes de ned igjen med buss. Den andre halvparten ble først busset opp, før de toger ned igjen. – Dermed sørger vi for at turistene får sett Romsdalen fra to flotte vinkler, sier Fossum. Han ser ingen grunn til ikke å sette seg «hårete» mål for Raumabanen. – Det viktigste målet er å sikre flere avganger – helst daglig.Vi forsøker også å få til flere vintercruise, sier han. Men det er utfordringer. Utsikten på Raumabanen er i ferd med å gro igjen. Infrastrukturen er omtrent lik som var da banen ble bygd i 1924. Det betyr at kapasiteten på banen, som også skal ha plass til ordinære rutetog og godstog, er sprengt. – Klarer vi å få til daglige avganger med cruisetogene, kan vi i prinsippet tredoble trafikktall og inntekter. Det er heller ikke å stikke under en stol at cruisetrafikken på Raumabanen også er viktig for å sikre en god drift av Raumabanen ellers, sier Fossum. NSB startet cruisetrafikken på Raumabanen i 2008. Siden den gang er den mer enn doblet – til 27 000 reisende i fjor. Mulighetene er helt klart til stede for en kraftig vekst også i årene som kommer, understreker Fossum.

verter OG trefellinG Det knipses ivrig fra tyske turister, som både vil forevige tog, konduktører og reiselivsansatte i bunad. – Dette er virkelig en trivelig jobb, smiler konduktør Rikke Støre, mens hun viser passasjerer inn på toget. Hun har akkurat

22

Vhj-4-4.indd 22

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:06:29


fremtidstroen varierer r esultatene viser tydelig sammenhengen mellom tro på fremtiden og evnen til omstilling.

Utviklingen i mitt selskap gir meg stor tro på fremtiden

Mitt selskap forandrer og tilpasser seg i tilstrekkelig grad til å møte fremtidens konkurransesituasjon og kundebehov

Selskapet er et veldrevet og effektivt selskap

3,4 3,5

NorGE

3,5 3,73,7

NSb fELLESTJENESTEr

3,3 3,4

NSb PErSoNToG

3,2

NETTbUSS CarGoNET

3,8

3,4

3,6 3,6

2,3 2,5 2,7

1 hel t UeNiG

5 hel t eNiG

resultatene etter fjorårets medarbeiderundersøkelse (MTa) viser at ansatte som synes det jobbes for lite med omstilling og forandring er de som har minst tro på fremtiden for det selskapet/forretningsområdet de er ansatt i. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Størst usikkerhet og minst fremtidstro finner vi i CargoNet. Her erkjenner medarbeiderne at drastiske tiltak må gjennomføres skal man overleve i fremtidig konkurranse. – Hovedfunnet etter årets MTA er at mange ansatte er usikre på fremtiden og hvorvidt arbeidsgiveren i tilstrekkelig grad evner å tilpasse seg fremtidige kundebehov og en ny konkurransesituasjon, sier NSB-konsernets HR-direktør Ståle Rooth. Han påpeker at CargoNet nå er i gang med en omfattende snuoperasjon under sin nye sjef Arne Fosen.

størst usikkerhet og minst fremtidstro finner vi i CargoNet.

mer skepsis i nsb Generelt er ansatte i NSB-konsernet mer skeptiske enn i andre bedrifter i Norge til at konsernet i tilstrekkelig grad evner å tilpasse seg fremtidig konkurranse og kundebehov. – Men det er interessant at ansatte i NSB Gjøvikbanen – som allerede er konkurranseutsatt – opplever sterkest at ledelsen evner å tilpasse bedriften, mens medarbeiderne i NSB persontog er betydelig mer skeptiske, sier Rooth. Hånd i Hånd Et annet interessant trekk fra fjorårets undersøkelse er at forandringsevne og effektivisering går hånd i hånd. – Det er en tydelig tendens til at de selskap og enheter der medarbeidere opplever at man har jobbet mye med å effektivisere driften, der har også medarbeiderne størst tiltro til at vi vil vinne fremtidige anbud, sier Rooth. Han understreker at funnene fra MTA i 2013 skal analyseres grundig med tanke på å gi alle selskapene styrke for bidra til å øke troen på fremtiden blant medarbeiderne.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 23

23

21.05.2014 13:06:30


Mellom oss

HELSE Elsigaretten - det nye håpet om røykfrihet Prøvd mange ganger, men ikke klart det? aldri prøvd, fordi det uansett er uoverkommelig. aldri slutta, men det hadde kanskje gjort seg? Nå er den her – det nye håpet, som skal få deg røykfri. Det fungerer, og mange mener den har hjulpet til røykeslutt. Om den er ufarlig vet vi ennå ikke. Derfor haster det å få dokumentasjon av langtidseffekten på bordet. Allerede i 2006 kom elsigaretten på markedet. Det er en elektronisk sigarett som inneholder en utskiftbar beholder med væske, med eller uten nikotin, og med mange ulike smakstilsetninger. Det er forbudt å selge elsigaretter med nikotin i Norge, men i følge Helsedirektoratet kan de importeres til landet via legemiddellovgivningen. Derimot er det lov å importere elsigaretten til eget forbruk, og man anslår den brukes av 40 000 nordmenn. I enkelte tilfeller er det observert høy forekomst av giftstoffer som kan være helsemessig skadelig ved langtids bruk. smakstilsatt Foruten nikotin er det vanlig med smaksstoffer som sjokolade, mentol og lakris. Allikevel antar man at elsigaretten er mindre farlig enn tobakk, som inneholder et langt større spekter av giftstoffer. Elsigaretten er ment til bruk i en røykavvenningsfase. Nikotininnholdet trappes gradvis ned, til det bare gjenstår smaksstoffer. Det er først og fremst nikotin som skaper avhengighet. Nikotin får blodårene til å trekke seg sammen. Det kan resultere i et kunstig forhøyet blodtrykk, noe som på sikt øver unødvendig press på hjertet. Vi vet også for lite om smakstilsetningene som blir brukt i el sigaretten, og hvordan de virker sammen med nikotin og damp. Kunstig framstilt smaksstoff som vanilje, vanillin, er den mest vanlige smakstilsetningen i tobakksindustrien. Det er kjent at vanillin frigjør stoffer som blir klassifisert som kreftfremkallende. På 1950-60-tallet var det nettopp ulike smakstilsetninger som satte fart i tobakksindustrien og spesielt unge mennesker ble lokket til å røyke. Motstandere av el-sigaretten ser en farlig parallell, og mener den kan få unge ikke-røykere til å begynne å røyke. 5 000 dør årliG Røykere er forskjellige og ulike metoder fungerer på ulike mennesker, og fortsatt dør 5 000 mennesker årlig i Norge av røykerealterte sykdommer. I påvente av dokumentasjon av langtidseffekten, mener enkelte forskere at elsigaretten burde være et alternativ til røykavvenning på lik linje med plaster, tyggegummi og medikamenter. Men fortsatt er det dokumentert tilfeller av, avvik mellom innhold på pakningsdeklarasjon og resultater fra kjemiske analyser. Noen studier har vist at elsigaretten avgir nikotin til blodbanen i samme størrelsesorden som ordinære sigaretter. Islin Abrahamsen

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Send spørsmål eller kommentarer: til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

24

Vhj-4-4.indd 24

bussklagenemnd Transportklagenemnda skal i tillegg til å behandle klager fra fly- og togpassasjerer også behandle klager fra busspassasjerer. – Det betyr at passasjerer som ikke får medhold i sine klager hos busselskapene, kan bringe klagen videre til en nøytral klagenemnd, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. I dag behandler Transportklagenemnda bare klager fra fly- og togpassasjerer. Sakene som nemnda kan behandle omfatter brudd på de ulike selskapenes transportvilkår og lover og regler om passasjertransport. – Vi vil nå se på om Transportklagenemnda også kan behandle klager fra de som reiser med trikk, t-bane og bybane, sier SolvikOlsen. Regjeringen la også fram et forslag til Stortinget om å endre yrkestransportloven. Endringen vil styrke busspassasjerenes rettigheter – særlig gjelder dette for personer med nedsatt funksjonsevne.

Priser biogass Satsingen på biogassbusser i Nedre Glomma er tildelt Logistikk- og innovasjonsprisen i Østfold. Det er Logistikkforeningen i Østfold som deler ut prisen på 20 000 kroner som er øremerket sjåførene i Nettbuss Øst. Det var en svært fornøyd fylkesordfører Ole Haabeth som mottok prisen på vegne av Østfold fylkeskommune og Østfold kollektivtrafikk. – Jeg setter stor pris på at dette viktige miljøprosjektet blir lagt merke til, og jeg er stolt over hva vi har fått til i Østfold. Prisen er en anerkjennelse av en langsiktig og målrettet strategi og er en motivasjon til å jobbe videre med miljø- og klimatiltak i fylket vårt. Jeg tror flere, også utenfor Østfold, forstår at biogass er en viktig ressurs i det lokale transportmarkedet, og samtidig et virkemiddel for å nå lokale klimamål, sier Haabeth. Regiondirektør Birger Ljunggren i Nettbuss i Østfold roste dyktige sjåfører og tillitsvalgte som har bidratt positivt til et vellykket prosjekt og gitt gode innspill underveis.

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:06:30


Ny it-strategi gir kostnadsbesparelser Ny it-strategi skal gi kostnadsbesparelser og økt driftssikkerhet. allerede nå ser man resultater. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik

Nylig ble det undertegnet ny «WAN-avtale». Telenor skal nå levere infrastrukturen som sørger for datakommunikasjon mellom stedene NSB-konsernet er lokalisert. Den nye avtalen gir økt datakapasitet til under en tredel av tidligere kostnader. Mot 11,9 millioner kroner tidligere, ligger den nye avtalen på 3,3 millioner kroner i året. I tillegg kommer det etableringskostnader på rundt 1 million kroner. samarbeid – Ny leverandør blir faset inn gradvis i løpet av året, så besparelsene vil slå inn for fullt først neste år, sier Per Holm-Eriksen, fagsjef for leverandørstyring av it i NSB-konsernet. Han understreker at avtalen er et resultat av godt samarbeid mellom it-avdelingen i NSB Fellestjenester, innkjøpsavdelingen i Fellestjenester og konsern-it. På trappene er også ny avtale for mobiltelefoni – tale og datatrafikk. I tillegg er man i innspurtsfasen i å velge ny PC-leverandør. – Vi vil etter hvert også se på andre avtaler som kan gi besparelser på konsernnivå, sier it-direktør Trude Østby Dahl i NSB-konsernet.

Godt samarbeid mellom konsern-it og NsB Fellestjenester gir store besparelser. F.v. Per holm-eriksen, ivar stormo, t rude Østby Dahl og Bjørn embretsen.

og hva dette omfatter og koster i NSB-konsernet, sier Dahl.

ny strateGi It er helt sentralt i NSB-konsernet – både for de reisende som skal kjøpe billetter og for å få tog og busser fram. I tillegg er ansatte avhengige av gode it-verktøy for å få gjort jobben på en god og effektiv måte. NSB-konsernet har sett viktigheten av å koordinere dette arbeidet og har etablert en egen it-strategi. – Vi har for første gang fått en komplett oversikt over it-området

lønnsOmt Formålet med den nye strategien er enkel: Den skal øke konsernets lønnsomhet og konkurransekraft, samtidig som man er godt rustet for fremtidige endringer i virksomheten. – Jeg vil understreke at it-området i NSB generelt er svært bra. Det er god stabilitet i systemene. Men vi ser at det er mye å hente på økt standardisering og dokumentasjon, både for å kunne gjøre systemene mer robuste og enklere å endre, sier Dahl.

Tikkende «bombe»

Jernbaneverket advarer

Jernbanefyllingen med det klingende Jernbaneverket advarer mot et berednavnet Stora Helvete på fortsettelsen av skapssenter for politiet som er større Meråkerbanen er kjent som livsfarlig enn 30 mål på alnabru i oslo. Fyllingen har i en rekke år vært ansett som en bombe – ifølge svenske Baneverkets egne ansatte. Nå har svenske myndigheter satt av 100 millioner kroner til utbedring av jernbanefyllingen. Helt siden i fjor høst har strekningen mellom Kopperå i Meråker og Storlien i Sverige vært stengt. Tjenestemenn ved svenske Banverket har i en årrekke har advart om livsfarlige forhold på strekningen. Dokumentasjonen viser at Banverket har advart mot den farlige situasjonen i minst 30 år. Først nå blir det altså bevilget penger til å gjøre noe med strekningen.

– Det blir så trangt at det kan gå ut over både godstrafikk og persontrafikk med tog, sier informasjonssjef Thor Erik Skarpen til NRK. – Først ville politiet ha fem mål, så skulle de ha 14 mål, deretter 30 mål og nå 44 mål.Vi lurer på hvor stort det til slutt skal bli, sier Skarpen. Justisminister Anders Anundsen understreker at departementet utreder både Alnabru og andre tomter som kan være aktuelle for et beredskapssenter.

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 25

25

21.05.2014 13:06:37


Mellom oss

En tegner med sporsans Seriestripen Gunder har prydet Vingehjulet i nærmere 20 år. bak signaturen finner du kunstner Ingvar Gundersen. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik

– Har det virkelig rukket å bli så lenge. Jeg hadde ikke trodd det var så lenge, sier Ingvar Gundersen overrasket når Vingehjulet ber om et intervju. Den markerte streken har altså prydet nummer etter nummer av Vingehjulet. Det har så langt ikke vært noe problem å komme opp med ideer til nye striper. – Jeg leser jo både Vingehjulet og følger med på det som skjer rundt NSB i media. Noen ganger kommer ideen til stripa med en gang, andre ganger må jeg gå noen runder og gnage litt før jeg finner temaet, sier «Gunder». Etter så mange år er det å klekke ut nye morsomme situasjoner som skal illustreres som er den største utfordringen. Streken kommer nesten av seg selv når ideen er på plass, forteller han. viktiG strek Mye har skjedd på disse årene, men «Gunder» produseres fortsatt på samme måte. – Jeg forsøkte meg på å tegne på data, men streken blir mye bedre når jeg tegner for hånd. Jeg kunne kanskje fargelagt stripene på dataen, men jeg liker bedre å jobbe med akvareller. Jeg liker håndarbeidet med dette, forteller han. I en periode hadde «Gunder» striper i en rekke magasiner, blant annet i Programbladet og Hjemme-PC. Det ble imidlertid for tidkrevende. Han husker ikke helt hvordan han kom i kontakt med

ingvar Gundersen tegner Vingehjulet-stripen «Gunder». Men egentlig er det billedkunstner han er.

Vingehjulet første gang, men vi kan hjelpe han. Det var Arne Eidal, som er ansvarlig for layout på Vingehjulet i dag (og var det den gangen), som først kom i kontakt med Gunder. Eidal hadde også ansvaret for layout på NRKs interne blad der Gunder leverte sin stripe. Da Vingehjulet erstattet Vårt Yrke og Hovedsporet, ble Gunder med på lasset. I dag er det bare stripen i Vingehjulet tilbake. For dette er bare en liten hobby for Gundersen, som egentlig er billedkunstner, med utdanning fra Statens Kunstakademi. Han har hatt en rekke separatutstillinger, sist under Kongsberg jazzfestival.Verker er kjøpt inn blant annet av Union Ei-

endom og Drammen kommune, og han har bidratt til utsmykkingen av Landbrukshøgskolen på Ås. I tillegg kurser han aspirerende billedkunstnere. skjer mye Men han ingen planer om å legge ned «Gunder» i Vingehjulet. – Dette er en hyggelig, liten og annerledes jobb, smiler han. Det skjer så mye rundt NSB-konsernets virksomhet at det alltid er nye ting å gripe fatt i. – Jeg er bevisst på at jeg må få til en miks av det NSB-konsernet driver med, få en god kjønnsbalanse i stripene og få med både de i høy og lav stilling, sier Gundersen.

klart for tog på ny jernb

Gunder i Vingehjulet juni 1997

26

Vhj-4-4.indd 26

Gamlebyen modelljernbanesenter i Fredrikstad fikk henvendelsen fra samferdselsministerens kontor om å bygge en liten miniatyrjernbane på kontoret – enkeltsporet. – Jeg har ikke plass til mer, før jeg får bygd ut vinduskarmen, beklaget Solvik-Olsen. Primus motor Arne Børresen (bildet) tok utfordringene på strak arm, – Jeg vil vise at jeg er statsråd både for jernbane, luft og havn, sier Solvik-Olsen.

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:06:51


rene linjer på Notodden Notoddens nye regionale kollektivknutepunkt ble åpnet før påske. rom Eiendom har bidratt til utvikling og ferdiggjøring av den nye terminalen som har kostet nærmere ni millioner kroner. Kollektivknutepunktet betjener 500 000 passasjerer per år via bussforbindelser til Grenland, Bø,Vestlandet, Rjukan, Kongsberg, Drammensregionen og Oslo. I tillegg har Bratsbergbanen med forbindelse til Vestfoldbanen og Sørlandsbanen 60 000 reisende per år. Vannfronten Eiendom og Rom Eiendom har siden 2008 vært sammen om vide-

reutvikling av kollektivknutepunktet og forbedret venteromsforholdene på Notodden. Prosjektet er utført i samarbeid med Telemark fylkeskommune, Nettbuss, Notodden kommune, NSB persontog, Jernbaneverket og Statens vegvesen, og har fått støtte av Samferdselsdepartementet med KID-midler.

– Det har vært en lang reise å få på plass Notoddens nye regionale kollektivknutepunkt, men nå kan publikum ta i bruk kollektivterminalen med venteromsforhold som gir de reisende et optimalt kollektivtilbud, sier prosjektsjef Svein Ellingsen i Rom Eiendom.

klokka på Stjørdal tikker igjen Godt og vel 40 år etter at den ble tatt ned, er den gamle stasjonsklokka på Stjørdal stasjon satt opp. Det er Arne Røkke som har stilt klokka tilbake, - bokstavelig talt. Nå er den i nyoppusset utgave blitt så lik den gamle klokka som mulig og Røkke fikk selv avduke den nye, gamle klokka. – Det finnes bare én slik klokke. Plassen den henger på gjør den unik, sier Røkke og tenker på veggfestet og hjørneplasseringen på Stjørdal stasjon. Røkke kan sitt fag, og han jobbet i

jernbanestrekning

svakstrømavdelingen til daværende NSB. Demonteringen av klokken skjedde tidlig på 1970-tallet, Den gamle klokka ble funnet på Jernbanemuseet på Hamar. Nå er klokka på «utlån» fra museet på ubestemt tid. Det er et aldri så lite klenodium som nå viser tiden på Stjørdal stasjon, og klokka stammer trolig helt fra 1902 da banen ble åpnet.

F.v.: o ppsynsmann Knut egil Bjørgvik i Jernbaneverket, eiendomssjef i r om eiendom, toril Dahl h jelseth og a rne r økke. (Foto: stig herjuaune.)

Ledige stillinger operativ planlegger Seksjonsleder Personalkonsulent oppgjør konduktør Personellstyrer Tågtekniker boxholm avdelingsleder Nettbuss konsern avdelingsleder Molde/Gjemnes

30.05.14 01.06.14 25.05.14 28.05.14 25.05.14 25.05.14 01.06.14 27.05.14

Mantena aS Sundland, bergen NSb Persontog Trafikk / drops NSb fellestjenester, Lønn og Personal Gjøvikbanen konduktører NSb Persontog Trafikk / drops Mantena Sverige ab Lommedalen Molde/Gjemnes

VINGEHJULET / 4 - 2014

Vhj-4-4.indd 27

27

21.05.2014 13:07:12


B

r eturadresse: NsB, 0048 o slo

ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb ingalill skjeflo 55 år Mjøndalen r enholdsbetjent, nsb t rafikkservice s amboer, tre barn

duracellbatterier Jobben består i å krabbe inn og ut av tog, og sørge for at det blir rent og pent. Men heller ikke på fritiden setter hun seg. Ikke rart kollegaene sier at hun har duracellbatterier. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik

Ingalill Skjeflo er renholdsbetjent ved NSB Trafikkservice i Drammen. I tillegg er hun gruppeleder, fagspiss og med i AMUutvalg. Helt siden hun startet i NSB Trafikkservice i 1998 har hun takket ja til alle ekstra oppdrag som har kommet hennes vei. Det betyr at hun i disse dager også deltar på instruktørkurs. – Det er veldig spennende. Noen av gangene blir vi filmet også, mens vi holder presentasjoner. Det er veldig lærerikt å se seg selv i etterkant, forteller hun engasjert. Og engasjert er hun når hun forteller om gode kollegaer i NSB Trafikkservice, om korte linjer til øverste leder, og om nattarbeid. For togene skal vaskes. Og det gjør man om natten. – Jeg er nok et nattmenneske. Jeg har jobbet natt i så mange år nå, også som drosjesjåfør før jeg startet her, at jeg ikke har noen problemer med å jobbe om natten – og sove om dagen, sier Ingalill. Hun er klar på at nattarbeid ikke er for alle. Under opplæring følger hun derfor nye medarbeidere godt, for å se om de takler det å skulle jobbe om natten. – Dersom de ikke greier å få sove, så pleier jeg å si at jobb hos oss kanskje ikke er riktig for dem. Det å ikke greie å få sove kan

28

Vhj-4-4.indd 28

slite veldig psykisk, sier hun. Selv stortrives hun med å jobbe natt, og mener hun har verdens flotteste kollegaer. – Vi har utrolig liten turnover – ingen vil slutte hos oss, selv om vi har en slitsom jobb og må krype og åle oss gjennom togene, sier hun. Selv har hun fått noen trøkker, men prøver å være flink til å kjenne på kroppen og få behandling om det er nødvendig. Hun har rukket å få barnebarn, som hun tilbringer mye tid med. Hun broderer svære duker og bilder, og hun står alpint og går langrenn. Men aller helst vil hun til fjells. – Jeg er en fjellgeit av en annen verden. Det er så mye fint å se i Norge, sier hun. Hun kan sitte i timesvis ved fiskevannet. Men hytte har hun ikke, eller? – Joda, jeg pleier å si at jeg har flere hundre hytter. Jeg er jo medlem i Turistforeningen og har nøkkel til en masse fine hytter. I år blir det bilferie i Nord-Norge. Med telt i bagasjerommet og færrest mulig planer. – Vi liker å ta ting på sparket. Men vi har bestemt oss for at vi må ha en tur på byen i Tromsø, fastslår hun.

VINGEHJULET / 4 - 2014

21.05.2014 13:07:22

Vingehjulet 4-2014  

Elbiler lager miljøkø på E18. NSB persontog har mer fornøyde kunder. NSB rekrutterer lokførere. Tenk på kostholdet.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you