Farvel Di 3 – Og takk for innsatsen ! I desember var det to ekstra røde dager på kalenderen. Første juledag er formann Maos fødselsdag. Andre juledag var siste dag med Di 3 i ordinært tog. – Endelig, vil mange si. – Nå var det jaggu på tide! Likevel vil noen savne dem også, driftssikre som de har vært. Skikkelig motordur har de. Og et utseende som oser av kraft og stolthet. «Vekk med dampen» var generaldirektør Stokkes slagord på 50-tallet. Trondheim og Hamar distrikter pluss Valdresbanen og Bergensbanen fikk diesellok. På mange måter var det den moderne tid som inntok dalfører og grisgrendte strøk, før bilismen inntok landet vårt på 60-tallet. At én Di 3 kunne erstatte flere damplok imponerte både jernbanefolk, myndigheter og den jevne mann og kvinne.
På sporet i nesten femti år Di 3 er bygget på lisens fra General Motors i USA av Nyqvist & Holm AB i Sverige, derfor blir den kalt NOHAB. Barnesykdommer hadde nok denne maskinen også, men tre års demonstrasjonskjøring, både i Norge og andre europeiske land, begrenset disse. Kanskje lokprodusenter og jernbaneselskap i dag har noe av å lære av 50-tallets skandinaver? Demonstrasjonsloket kom til Norge i 1954, og deltok på NSB 100-års jubileum. Maskinen gjorde inntrykk, NOHAB´ens kraftfulle og solide utseende bare understreker dens egenskaper. Tre år senere leverte ble de seks neste levert. I alt kjøpte NSB 35 maskiner, de fire siste i 1969. Driftssikkerheten har vært lokets største fordel. Og skjedde noe med maskinen, greide lokpersonalet alltids å komme videre. - Vi har brukt skrujern og hesjetråd og fått det til å gå igjen, som lokfører Åsmund Bergheim sier. Passasjerene foretrakk å komme frem et par timer forsinket enn å måtte vente på en buss,. Og det kunne være langt til nærmeste erstatningslok fra Namsskogan, Romsdalshorn, Alvdal eller Fagernes. Lokene har gått i mye over 40 år, med godt vedlikehold kunne de gått i drøyt 40 år til. 7 millioner kilometer hadde Di 3.602 gått da den ble utrangert; en voldsom distanse for trekkraft på jernbanen.
Trakk lasset for Di 6 Allsidigheten har vært en annen stor fordel. Som trofaste slitere i person- og godstog er det de fleste har stiftet bekjentskap med dem. De har også gjort en stor innsats i arbeidstog, ved pukkjøring eller som trekkraft i sporombyggingstog. Og på høyfjellet både på Bergensbanen og Saltfjellet har de sørget for å holde sporet oppe, som skyvelok for den roterende snøplogen, som trekkraft for sporrenser eller som forspannlok med stor frontplog i ordinære tog. Og ved strømbrudd har Di 3 også vært god å ha, togene kan komme frem før et eventuelt brudd på kontaktledningen er reparert. Under OL i 1994 var Di 3 god å ha, noen slike ble til og med leid inn fra Danmark Under Kong Harald og Dronning Sonjas signingsferder
26
Vingehjulet nr 1 - januar 2001
somrene 1991 og 1992 var det Di 3 som trakk ekstratogene på Solør-, Røros-, Namsos- og Nordlandsbanen. Da Di 6 aldri kom i ordinær trafikk for få år siden, var det Di 3 som trakk lasset. Di 3.623, som gikk foran i avskjedstoget på Rørosbanen, har eksempelvis vært «på skroten», tatt inn igjen og fått ATC i én ende.
Avskjed Andre juledag 2000 var siste gang vi så Di 3 i ordinært tog. Det skjedde i dagtogene på Rørosbanen, førti år etter at Østerdølene første gang fikk oppleve skikkelig dieseldur. Mange ville ta avskjed. De sto på plattformene, på verandaer og langs veien; med fotoapparat eller videokamera. Og folk vinket; fra førerrom og vogner ble det vinket tilbake. Markering av begivenheten fra bedriftens side satt litt langt inne, men da klarsignal først var gitt, tro de til, de mest engasjerte av lokpersonalet i Trondheim. Lokleder Svein Vennatrø og lokfører Helge Ruud stilte på fritida, kvart på seks andre juledag. Kvelden i forveien hadde de pyntet maskinene med granbar og norske flagg og med tekst foran og på sidene. Ruud sto foran for å bistå TV 2 som var med mellom Hamar og Koppang. Vennatrø solgte spesiallagde t-skjorter, eksklusive sådanne som bare ble solgt ombord siste dag. På Hamar var det hornorkester på plattformen. Og det krydde av fotografer.
Kun nytrukket kaffe på loket Elling Nyrønning førte avskjedstoget fra Hamar og nordover. På Røros ble han avløst av Åsmund Bergheim. Bergheim er kjapp når har blir spurt om en episode fra Di 3: - Jeg var med på kjentmannstur på NOHAB´en. De andre på loket begynte å koke kaffe; "Jeg har kaffe på termos", sa jeg. Da var føreren på tur til å kaste termosen min ut av vinduet! Etterpå kjøpte jeg også kaffekjel og ble med i ”KaffeLarsens venner”. I førerrommet på en NOHAB drikkes det bare nytrukket kaffe.
Itj no’ hørselvern! - Det er vemodig at NOHAB´en tas ut, samtidig blir det en lettelse arbeidsmiljømessig, sier han. I tillegg til driftssikkerheten til Di 3, legger han vekt på at det er lett å koble sammen flere lok. Loket har store gode førerrom, og etter at de ble lydisolerte, ble det ikke så verst å være der. Med to mann sammen på jobb de første årene ble det en spesiell stemning. Dessuten har loket sjel, legger han til. Inn mot Trondheim er stemningen i førerrommet preget av at det snart er slutt. - Vi bruke itj hørselvern no nei, dein herre lyden ska vi ha med oss et par daga, sier Svein Vennatrø. Fremme i Trondheim har Di 3 tjenestegjort i ordinært tog for aller siste gang. Og når en av maskinene noen dager senere trår til i godstog på Nordlandsbanen, er det definitivt slutt. 6. januar 2001 var siste dag med driftstillatelse for maskinene, nærmere 47 år etter at demonstrasjonsloket kom til Norge. En betydelig epoke i NSBs driftshistorie er over.
Svein Graadal