Issuu on Google+

Internavis for NSB BA - Nr 1, januar 2001

Vingehjulet NSB skal spare og legge planer for framtiden. Nina og Rune, frontpersonalet, og resten av NSB skal nå jobbe bedre. Hvordan? Side 12–19

Betydelige personalkutt på Marienborg 6 Nok møkk fra media

4

Pinlig nøyaktighet

8

«Rik onkel eller museum?»

14

Mitrans

20

Debatt: Transportøransvar 28

Nina og Rune tar utfordringen Vingehjulet nr 1 - januar 2001

1


Teppet opp for Oslo S Fra i sommer har Oslo S vært preget av avstengninger og byggearbeid, men før påske vil sløret falle og «nye» Oslo S vil bli avduket. Nå er arbeidene inne i sluttfasen, et arbeid som gjør Oslo S til et lysere og triveligere sted å være. Hele dette byggetrinnet på Oslo S er budsjettert til å koste 142,5 millioner, og prosjektleder i NSB Eiendom, Linda Svenning lover at budsjettet skal holdes. – Faktisk blir det penger igjen av budsjettet, som kan gå til sårt tiltrengte prosjekter

sier Svenning. Publikum vil fra og med åpningen merke at det har blitt langt lysere på Oslo S. Hele taket er malt i en lys farge, og hele gulvet er skiftet ut. Endelig dato for åpningen er ennå ikke satt, men vi kan se frem til å få mer tumleplass, med flere butikker og restauranter. Det er i alt 23 butikker, kiosker og spisesteder som skal etablere seg i det nyoppussede området. En annen fordel er at vi igjen kan bruke hovedinngangen…

Endringer igjen Samtidig som en ny plan og strategiprosess er i gang og nye prosesser for effektivisering lanseres, så skifter Vingehjulet ham. Vi foretar noen designmessige endringer av internavisen fra dette nummer av og legger om presentasjonsformen noe. Vi ønsker først og fremst å lage en god bedriftsavis. Vi tilpasser oss samtidig konsernets nye grafiske profil med nytt vingehjul, og sist, men ikke minst, vi prøver å lage avisen lettere tilgjengelig for deg som leser. Vi vil lage flere mindre artikler i den «nye» avisen. Samtidig skal vi presentere viktige hendelser i NSB mer grundig og bruke mer plass på for eksempel plan- og strategiprosessen, som vi gjør i dette nummer. Selv om ordet prosess ikke alltid har den beste klang i alles ører, så vil resultatet av det arbeidet som nå settes i gang under nytt styre i NSB være meget viktig for vår arbeidsplass i fremtiden. Vingehjulet skal fortsatt ta opp dagsaktuelle saker som angår mange i konsernet og vi jobber på tvers av enheter og datterselskaper. Ofte er det lokale saker som kan spore til interesse og gi nye ideer til andre enheter. I arbeidet med å lage avisen trenger vi din hjelp. Du kan gjerne tipse oss om din hverdag. Noen er glad i å

2

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

skrive innlegg til Vingehjulet. Dette kan du gjerne fortsette med. Er det aktuelle saker så prøver vi å finne svar og skape debatt. Gjerne i samme nummer. Redaksjonen i Vingehjulet har en ambisiøs målsetting, og med hjelp fra deg som leser, skal vi prøve å gjøre avisen til et internt organ som viser deg mangfoldet i NSB. Dette kan forhåpentligvis bidra til at du kan gjøre en enda bedre jobb ved at du vet hva som foregår i bedriften du jobber i. Samspillet i det store mangfoldet er en viktig drivkraft for å lykkes. Avisens rolle er å reflektere variasjonene, og åpne muligheten for at vi skal lære av hverandre. Vingehjulet vil gjerne rette søkelyset mot menneskene i denne store organisasjonen. Det er den enkeltes daglige innsats som bidrar til gode resultater. Gjennom reportasjer, artikler og notiser skal avisen prøve å gjenspeile mangfoldet i bedriften og de kulturelle likheter og ulikheter som finnes i NSB. Lasse Storheil Redaktør


Mystiske søyler på Jernbanetorget På Jernbanetorget har det kommet opp seks søyler med NSBs logo. Nå skal hele plassen rustes opp, slik at det bedre matcher det nye NSB og de øvrige forbedringene som gjennomføres på og rundt Oslo S. Det er mange som har stusset over de seks søylene som nå har kommet opp på Jernbanetorget. Søylene markerer starten på opprustingen av plassen og at NSB har overtatt ansvaret for Jernbanetorget de neste 10 årene fra Oslo kommune. Over to

år skal NSB bruke 8 millioner kroner på plassen som så mange har et forhold til. Markedsdirektør stasjoner,Tomas Miøen, i NSB Eiendom sier at plassen skal være åpen for alle. Her skal det fortsatt være mulig å samles før og etter arrangementer som fakkeltog, demonstrasjoner også videre. Etter endt opprusting skal plassen reflektere NSBs målsetninger med tanke på åpenhet, tilgjengelighet og trygghet i følge Miøen. Både møblering, belegg, belysning og permanente og sesongbetonte aktiviteter er sider ved plassen skal vurderes.

Tar toget i Belgia Belgia vil satse mer på miljøvennlig transport. Innenlands togtrafikk skal økes med 50 prosent de nærmest ti årene. Samtidig forligger det planer fra regjeringen om å dele det statlige jernbaneselskapet i et driftssselskap og et selskap for selve infrastrukturen. Fagforeningene truer med streik hvis dette blir gjennonmført.

Ny kvalitetssjef i Konsern

Giftig beredskapsøvelse på Alnabru Torsdag 10. januar ble det avholdt en vellykket øvelse for å teste sentral beredskapsplan samt varslings- og evakueringsrutiner på Alnabru. Et tog med blant annet tre vogner inneholdende farlig gods «sporet av» og giftig gass lekket ut. Det hele foregikk på Alnabru G og bruk av gassmasker ble satt på en alvorlig prøve. Det var nemlig en rekke mennesker som ikke hadde eller fant gassmasken sin. I tillegg ble både den ene og andre skremt opp med trusler om at NRK Østlandssendingen TV var på vei for å filme øvelsen! Selve evakueringen fra det «farlige område» gikk raskt og smertefritt og øvelsen kunne avblåses etter ca. 40 minutter. Hele øvelsen skal evalueres på basis av innkomne rapporter fra deltakerne. Primus motor og «regissør» var Lars Nordhelle som hadde gjort en god planleggingsjobb i samarbeid med resten av øvelsesstaben og Jernbaneverket. Alt i alt så det meste ut til å fungere bra, men det ble oppdaget enkelte forhold som kan forbedres.

Henriette Dan Pedersen slutter i NSB, og etterfølges av Johan Selmer, 51 år og sivilingeniør fra Trondheim. Han har de fleste av sine arbeidsår fra Veritas som inspektør i Veritas Dubai og avdelingsleder og prosjektleder i DnV, og deretter fra Saga Petroleum der han blant annet var kvalitetsingeniør, HMS-sjef for Saga-konsernet, sjefsingeniør i Tilsynsenheten og sentral i utvikling av kvalitetsledelse og implementering av prosessorientert arbeidsform i Saga. Han har det siste året vært knyttet til Posten Logistikk og vært sentral i tilrettelegging av strategiprosess samt utvikling av målstyring innen virksomheten. Johan Selmer begynner etter all sannsynlighet i stillingen som kvalitetsdirektør den 1. februar.

Forhandler med Celexa Ledelsen i NSB Eiendom og svenske Celexa fastighetskapital er enige om å arbeide fram en avtale om å danne et felles eiendomsforvaltningsselskap i Norge. Etter planen vil en intensjonsavtale mellom partene underskrives og presenteres i Oslo mandag 29. januar. Endelig avtale kan foreligge i mai. I midten av februar begynner en arbeidsgruppe å se på ledelses- og selskapsstruktur. - Mye arbeid gjenstår, og mange spørsmål er ikke avklart, understreker Olav Line. Utgangspunktet er at Celexa skal være majoritetseier i forvaltningsselskapet, og at NSB fortsatt skal eie alle sine eiendommer.

Vingehjulet Internblad for NSB BA Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør lasse.storheil@nsb.no, tlf: 231 53071 Sofie Bruun redaksjonsleder SofieB@nsb.no, tlf: 231 53076 Åge-Christoffer Lundeby Journalist age-christoffer.lundeby@nsb.no tlf: 23 15 34 49 Arvid Bårdstu informasjonssjef langdistanse Arvid Bårdstu@nsb.no, tlf: 23 15 35 38 Kjersti Omejer informasjonssjef Kortdistanse Kjersti.Omejer@nsb.no, tlf: 23 15 26 02 Jan Erik Kregnes info.sjef Persontrafikk Nord JanErik.Kregnes@nsb.no, tlf: 72 57 21 17 Marit Thorsen informasjonssjef i NSB Gods Marit.Thorsen@nsb.no, tlf: 23 15 42 83 Judy Velle Hafredal informasjonssjef NSB Eiendom JudyVelle.Hafredal@nsb.no, tlf: 23 15 35 31 Birgitte Langballe informasjonssjef Mellomdistanse Birgitte.Langballe@nsb.no, tlf: 23 15 11 78 Preben Colstrup informasjonssjef, Drift og teknikk Preben Colstrup@nsb.no, tlf: 23 15 35 00 Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62 Layout: Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

3


Tar et oppgjør med pressen Det skal bli slutt på mobbingen 6 000 kolleger kan ikke akseptere hver dag å ta i mot møkk fra media. Pressen oppfører seg ofte som om NSB er fritt vilt. Det kan vi ikke leve med, sier informasjonssjef Svein Ringstad.

– NSB er en arbeidsplass med ansvarlige og stolte medarbeidere. Vi vil vise at det kan være like risikabelt å komme med falske anklager overfor NSB som en hvilken som helst annen bedrift. Vi skal vise kundene at vi er stolte av den jobben vi gjør. Våre undersøkelser om sikkerhet viser at kundene våre oppfatter sikkerheten som meget høy hos NSB. Det er de som ikke tar toget som oppfat-

ter sikkerheten som lav. Vi kan spørre hvordan dette inntrykket er etablert. Enkelt. Det er skapt gjennom media, understreker Ringstad. – NSB har vært i en situasjon der det er reist spørsmål ved kvaliteten på mye av det vi har gjort. Mange av spørsmålene har vært berettiget, og vi følte at det å slå tilbake kritikk i en slik situasjon lett kunne ført til enda mer svekkelse av troverdighet. Vi valgte også en lav profil i påvente av Grothkommisjonens rapport etter Åsta. Men forholdene har nå endret seg, sier informasjonssjefen.

Bevisst feil?

Det handler om å gjenreise tilliten til NSB, sier informasjonssjef Svein Ringstad. Foto: Sofie Bruun

– Det har vært skrevet enormt mye om NSB i 2000, og på denne måten skulle vi tro at journalister har vært i stand til å sette seg inn i ansvarsforholdene innen jernbanen i Norge. Men det er ikke alltid tilfelle. Det kan se ut som om en del norske journalister bevisst blander begrepene NSB, Jernbaneverket og Jernbanetilsynet. Det er ille å se at sammenblanding av ansvarsforholdene har påvirket NSB i stadig mer negativ retning. Men nå vil vi følge opp saker i media der ansvarsforhold blandes sammen. Vi reagerer umiddelbart og gir media anledning til å korrigere og beklage der vi mener sammenblandingen har skadet NSB. Alternativt sender vi sakene direkte til Pressens Faglige Utvalg (PFU), sier Ringstad som er oppsatt på å få slutt på journalistslurv. I øyeblikket har NSB en sak gående med Aftenposten og en under utarbeidelse for PFU mot samme avis. – I tillegg har NSB trukket en sak fordi avisen Laagendalsposten la seg i støvet og beklaget sammenblandingen i forbindelse med ulykken ved Daler før jul. Vi vurderer også NRK Brennpunkts ensidige reportasje om Åstaulykken, sier informasjonssjefen.

g o t r e p u s e t p ø j K d å r s r e t r e p s k e mot

Lasse Storheil

4

Vingehjulet nr 1 - januar 2001


Dyr Forsikring En ny forsikringsavtale var vanskeligere å få i havn i år enn ellers. Risiko- forsikringsansvarlig, Gunnar Glomlien forteller at det var langt færre aktuelle leverandører av forsikring i år enn ellers. Glomlien forklarer det med at NSB hadde et år uten generell bedring i skadesituasjonen. I tillegg kom ulykkene på Åsta og Lillestrøm. Dermed ble årets premie langt høyere enn tidligere. Det er også internasjonale hendelser som gjør at forsikringen blir dyrere. Ulykkene utenfor London og en alvorlig ulykke i Tyskland har svekket forsikringsselskapenes tro på jernbaneoperatører som kunder. Gunnar Glomlien sier at med den nye avtalen er det nå bedre balanse mellom premien NSB betaler, og hva det koster Vesta å forsikre NSB. –Vi har gjennom flere år hatt svært gode forsikringsavtaler, noe som har kostet forsikringsbransjen dyrt.

Åsta

Aftenposten justerte skytset Etter en tid med sterk og til tider helt uriktig kritikk i Aftenposten, modererte redaktør Per Egil Hegge kritikken i en kommentar 23. januar. Det var 9. januar i år at den samme Hegge skrev om sosialøkonomenes tenkemåte som hadde fått for stor innvirkning på samfunnet. I artikkelen var tidligere NSB-sjef Osmund Ueland brukt som eksempel på såkalt «blåruss». Dette fikk Ueland til å reagere, med rette. I Aftenposten samme dag ble det også fremført kritikk mot NSB som etter sigende skulle ha investert i høyhastighetstog mot egne eksperters råd. Etter leserinnlegg både fra Kari Lorentz-Larssen, Inge Myrvold og privatpersoner har Per Egil Hegge nå kommet med en aldri så liten selvransakelse. I kommentaren 23. januar kommer han med følgende innrømmelser: 1. Osmund Ueland er utdannet maskiningeniør, og dermed ikke blåruss. 2. Artikkelen om at supertog var kjøpt på feil premisser ikke holdt vann journalistisk sett. «NSB fulgte ekspertenes råd, blant annet for å sikre en mer enhetlig vognpark slik at reparasjoner blir mer ensartede og dermed billigere.» 3. Tog som kan kjøre i hastigheter på opptil 300 kilometer i timen er ikke ubrukelige selv om skinnegangen ikke tåler mer enn 150 kilometer. Like lite som at en bil med topphastighet på 250 kilometer i timen skulle være ubrukelig her i landet. «Selv journalister skjønner dette, i alle fall på en middels god dag, og innser at det her ligger an til frikjennelse av NSB og Ueland.»

Lærdom Redaktør Hegge skriver videre at man kan lære at ufeilbarlighet heller ikke i mediebransjen er videre utbredt. Informasjonssjef i NSB Langdistanse, Arvid Bårdstu, er fornøyd med redaktørens selvransakelse. – Nå har vi sluttet med å godta alt mulig som media skriver om oss, og vi har allerede merket at det hjelper å si i fra, smiler Bårdstu.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Gunder

Forsikringsoppgjøret etter Åsta-ulykken er ennå ikke klart. Det gjenstår en del arbeid sammen med støttegruppens advokater før et forslag kan legges frem, men alle parter er interessert i en rask avklaring. NSB betaler ut en betydelig erstatning til etterlatte og overlevende. Erstatningen omfatter også et oppgjør for ikke-økonomiske tap. Etter at alle utgifter er kartlagt skal Vesta betale NSB for den delen av oppgjøret som er omfattet av avtalen. NSB får også dekket skade på materiell og andre tap som følge av ulykken. For den delen av oppgjøret til de overlevende og etterlatte som ikke dekkes av forsikringsavtalen er det aktuelt å dele utgiftene med Jernbaneverket.

Informasjonssjef Arvid Bårdstu er fornøyd når det nytter å si fra.

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

5


Konflikt

Uenige om vedlikehold

Det er konflikt i NSB Persontrafikk Nord (PN) mellom ledelsen og fagforeningene. Uenighet om fremtidens vedlikehold er hovedårsaken til at kontakten har vært brutt. Leder for verkstedforreningen ved Marienborg, Ivar Moe, forstår at omstilling er nødvendig, men tror ikke at det er mulig å nå disse målene med dagens ledelse.

6

Fagforeningene ved Marienborg mener direktør Arne Vidar Hesjedal mangler ryggdekning fra Konsern og Samferdselsdepartementet når han nå forhandler med eksterne aktører om å overta vedlikehold av Di 4 og Type 93. Hesjedal tilbakeviser kritikken, og mener at hele forhandlingen har vært en åpen prosess i samarbeid med fagforeningene. Frem til for kort tid siden var det brudd mellom ledelsen og fagforeningene på Marienborg verksted i forhandlingene om fremtidens struktur på vedlikehold av dieselmateriell. Bakgrunnen for omorganiseringen er at Persontrafikk Nord de nærmeste årene må resultatforbedre med om lag 100 millioner på årlige utgifter. Arne Vidar Hesjedal sier at Nord driver i et marginalt marked med om lag to millioner passasjerer årlig. Det er derfor nødvendig å spare inn på utgiftssiden for å kunne gå fremtiden i møte mener han. Leder for verkstedforreningen ved Marienborg, Ivar Moe, forstår at omstilling er nødvendig, men tror ikke at det er mulig å nå disse målene med dagens ledelse.

om hvorvidt Bombardier skal overta alt vedlikehold av Type 93. Planen er at i fremtiden vil alle avganger på Nordlandsbanen og Trønderbanen bli kjørt med Type 93, unntatt nattoget til Bodø. Dermed blir det om lag 7 år mellom hver hovedrevisjon på Di 4 lokene. Moe betviler at lokene blir brukt så lite at det vil gå så lang tid mellom hver hovedrevisjon. – Det er for dyrt å sitte på så mye anlegg og fagpersonell når vi har en flåte på bare 5 lok, sier Hesjedal. Bombardier vil kunne trygge tilgjengeligheten på type 93 og redusere risikoen for kostnadsoverskridelser vesentlig fortsetter han. Moe ser også noen positive sider ved at andre overtar ansvaret for vedlikeholdet i PN. – Fordelen med Bombardier er at vi da får en vedlikeholdsledelse som bryr seg hva de holder på med, er Moes svar til direktøren.

Stridens kjerne

Overtallighet

Størst uenighet er det om hvem som skal utføre vedlikehold på NSBs dieselmateriell i fremtiden. Det er nå ferdigforhandlet en avtale med Danske Stats Baner om å foreta fremtidige hovedrevisjoner av PNs fem Di 4 lok. Videre pågår det forhandlinger

I dag er det 280 mennesker som arbeider med vedlikehold i Nord, men i fremtiden vil det bli betydelige kutt i arbeidsstokken. Nå er det 38 årsverk på veg ut i vedlikehold, og over på ventelønn. Neste steg er at det skal forhandles om ytterligere 40 stillinger,

Vingehjulet nr 1 - januar 2001


persontrafikk nord

Tidligere var all kontakt mellom ledelse og fagforeningene brutt, nå er nye møter berammet.

Marienborg verksted må forbedre resultatene med 100 millioner kroner i året. En løsning kan være å la Bombardier overta verkstedet.

dette som følge av mer effektiv drift. I Persontrafikk Nord er mellomdistanse og langdistanse slått sammen, og det gjør at de blant annet trenger færre konduktører og ledere i stabsfunksjoner. Ivar Moe frykter at ledere blir plassert ut i produksjonen, noe som etter hans mening er direkte feil. – Til syvende og sist er det verkstedansatte som blir definert som overtallige, sier Moe oppgitt.

Åpen prosess? Direktør i Persontrafikk NSB Nord, Arne Vidar Hesjedal stiller seg uforstående til at fagforeningene har brutt kontakten med ledelsen. Han mener at prosessen har vært preget av åpenhet, og at fagforeningene har fått alle nødvendige fakta. Fagforeningene har også vært med på ekskursjoner til Tyskland, England, Canada og USA for å se på produktrettet produksjon. Når det gjelder såkalt «outsourcing» til DSB og Bombarier er saken er ennå ikke fremmet til drøfting. Moe på sin side mener at når de ikke har fått sett avtalene med DSB og Bombardier kan det ikke defineres som en åpen prosess. – Folk flest hadde hatt større forståelse for forandringene hvis de hadde visst hvor store besparelser NSB hadde fått ved å sette bort vedlikeholdet.

Tidligere var all kontakt mellom ledelse og fagforeningene brutt, nå er nye møter berammet.

Foto over: Nina Hanssen, Medieforum

Tøff tid Den siste tiden har det vært tøft å være leder i NSB, Åsta-ulykken og en rekke uheldige omstendigheter utad, og omstilling og oppsigelser internt. – Rent menneskelig er det svært tøft sier Hesjedal. Det er troen på at togdrift har noe for seg også i fremtiden som er hans drivkraft for å komme gjennom den vanskelige tiden. Ivar Moe beskriver også situasjonen som vanskelig. – Det er usikkerhet om fremtiden, og kamerater mister jobben, eller blir satt på ventelønn. En ting er imidlertid både direktøren og lederen for verkstedforeningen enige om: Det er viktig å bli fort ferdig med de store strukturendringene, slik at de igjen kan ha fokus på vedlikehold og togdrift.

Fotoside 6: Roald Orheim, Kartell-Nytt

Åge–Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 1 - januar 2001

7


Signatur

AKSELBRUDDET PÅ SIGNATUR I JUNI FIKK STORE KONSEKVENSER FOR BÅDE SIGNATUR OG FLYTOGET

Hver eneste dag arbeider 10 inspektører fra Det Norske Veritas for å lete etter sprekkdannelser i akslene til Flytogene (Type 71) og Signatur (Type 73).

Med pinlig nøyaktighet

D

et er mandag morgen i toghallen på NSBs verksted i Lodalen, på spor 4 står et Signatur-sett som enda en gang skal gjennomgå en grundig akselkontroll med virvelstrøm. I dag er det tre inspektører fra Veritas som skal kontrollere et Signatur tog. En jobb som vil ta dem mellom 6 og 8 timer.

Inspektørene samles ofte for å sjekke eventuelle utslag. Inspektørene fra Veritas, Mats Bjørkman, Otto Hole og Tore Ausland tar ingen sjanser.

Nøyaktige instrumenter Før selve inspeksjonen tar til må virvelstrømapparatene stilles inn eller kalibreres som det heter på fagspråket. Til dette bruker inspektørene en del av en aksel som de har laget kunstige sprekker i. På den måten vet inspektørene hvilke utslag apparatet gir ved en eventuell sprekkdannelse. Etter at innstillingen er gjort er det bare å stige ned i grava. Inspektør Mats Bjørkman er svensk, men annenhver uke tilbringer han i Oslo for å sjekke tog. Han påpeker at etter snøen kom er det langt renere og triveligere å klatre under togsettet. Selve kontrollen foregår ved at man fører en inspeksjonsprobe rundt om på akslingen. Ved sprekkdannelser vil utslaget på apparatet komme med et unaturlig stort utslag.

Både ultralyd og virvelstrøm Virvelstrømapparatet er utrolig nøyaktig. Ved begynnende korrosjon under lakken vil det bli et utslag, og ofte sjekkes dette ut. Her taes det ingen sjanser. – Arbeidet krever full konsentrasjon, sier inspektør Tore Ausland. Konsekvensene av slurv kan bli store, og det er den tanken som ligger i bakhodet hele tiden. Når sprekker oppdages blir laboratoriet kontaktet, og ofte blir en ekspert tilkalt for å se nærmere på skaden. Da vi var der fikk plutselig Mats Bjørkmann utslag , og også ved forrige sjekk ga dette punktet utslag. Etter ultralydundersøkelse ble det ikke den gangen avdekket noen svakheter. Men ultralyd må til før toget kan settes i drift igjen.

Omfattende

Signatur

På Signatur sjekkes de 16 akslene på toget hver uke. Drivakslene er vanskeligst å teste, og toget må flyttes 2 ganger i løpet av dagen slik at inspektørene kan få sjekket hele veien rundt på de 6 drivakslene. Når det gjelder de 10 løpeakslene er de langt enklere å sjekke. (Flytoget har 12 aksler, hvorav 6 er drivaksler). I alt er det 20 inspektører fra Veritas som veksler på å sjekke akslene. Arbeidet kombineres med andre oppgaver fordi det er litt ensformig. I tillegg foregår mye av arbeidet på kveld og natt, så det blir vel ikke akkurat regnet som drømmeskift.

Tekst og foto: Åge Christoffer Lundeby 8

Vingehjulet nr 1 - januar 2001


Signatur Nå jobbes det på spreng i ti fokusgrupper for å løse alle problemene med togsettene. Samarbeidet mellom NSB og ADtranz går fremover, men tvisten mellom de to selskapene kan til slutt havne i retten.

Langt fram til løsning Problemet med akslene kan først løses om et år, sier direktør i NSB Langdistanse, Leif Øverland. – De nye akslene leveres fra høsten 2001, og togsettene vil trolig være friskmeldt vinteren 2002. Det betyr at vi fra ruteplan juni 2002 kan planlegge med krengehastighet. Men selvsagt har vi heller ikke denne gang noen garantier. Den kortsiktige trøsten er at vi med de nye rutetabellene vi innførte nå i januar, regner med å ha et stabilt og godt tilbud. Nå kan kundene stole på at våre ruter holdes. Vi benytter kun 8 av 12 tog i drift til enhver tid. Øverland ser også positivt på ADtranz sin vilje til å løse problemene.

Stadig flere liker Signatur Når det gjelder kundenes tillit til Signatur så innrømmer Leif Øverland at svært mange kunder forbinder merkevaren Signatur med akselbrudd og avsporing. Men samtidig gleder han seg over at stadig flere uttrykker tilfredshet med toget, dets fasiliteter og ikke minst ombord.

Krever erstatning fra ADtranz Direktør i NSB Materiellfornyelse Jan Runesson sier til Vingehjulet at det er stor uenighet mellom ADtranz og NSB. Hovedspørsmålet som partene er uenige om er hvorvidt ADtranz har levert aksler som foreskrevet på Type 71 og 73. NSB krever alle feil utbedret samt et betydelig beløp i erstatning.

med Jernbaneverket at ADtranz kan bestille de nye akslene.

Voldgift Det er stor sannsynlighet for at tvisten mellom ADtranz og NSB havner i rettssystemet, og da er voldgift valgt som løsning i kontrakten. Partene står langt fra hverandre, og nå ser det ikke ut til at det oppnås enighet utenfor rettslokalet. Runesson avdramatiserer en eventuell voldgift. Han påpeker at svært ofte blir uenigheter i større kontrakter avklart i rettssystemet og at dette er et verktøy for å flytte en uenighet ut av prosjektet. Også Runesson fremhever at samarbeidet med ADtranz er positivt og foregår på et saklig og profesjonelt plan til tross for uenigheten.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Sofie Bruun

Problemene med Flytogene og Signatur koster ADtranz og NSB flere titalls millioner kroner.

En milepel 24. januar var en viktig dato for fremdriften med utbedringer av akslene på togene. Da møttes Jernbaneverket, ADtranz og NSB møtes for å diskutere dimensjoneringsmetoden for de nye akslene. Hvis ikke Jernbaneverket godkjenner den metoden ADtranz nå har valgt, vil hele prosjektet bli betydelig forsinket. Det er først etter en avklaring Vingehjulet nr 1 - januar 2001

9


Gods må spare 200 millioner på to år NSB Gods leverer ikke som forventet. Kostnadsreduksjoner vil komme. Endringene i Gods må ses i sammenheng med plan- og strategiprosessen for NSB som det jobbes intenst med frem mot påske. Arbeidet som Gods nå setter i gang har en klar sammenheng med den såkalte paragraf 10 planen som skal opp i Stortinget i vårsesjon. Gods forbereder en omstilling med konkrete mål. Direktør Kjell Frøyslid sier at den økonomiske situasjon ikke er som ønsket. – Høsten 2000 svarte ikke til forventningene på inntjeningssiden. De endelige økonomiske resultater foreligger ikke før senere, men vi vet at kostnadene våre er for høye. Ambisjonen er at vi skal redusere kostnadene våre med 150 til 200 millioner kroner senest i løpet av de neste to årene, sier Frøyslid. Godsdirektøren sier det er naturlig å spørre seg om hvorfor situasjonen er blitt så mye verre nå enn i 1999. – Sannheten er at 1998 hvor vi fikk et minusresultat, var et mer typisk år for oss enn vi var klar over da budsjettene ble satt opp for 2000 og 2001. Målet er at vi i 2003/2004 skal gå med et stabilt overskudd. Dette er nødvendig for å overleve som bedrift, understreker Frøyslid.

bestående av Kjell Frøyslid, Kristin Moe, Ivar Otterlei, Bjarne Wist og prosjektkoordinator Heidi Renolen vil ha ansvar for å sikre samhandling, koordinering og fremdrift i prosjektene. Gruppene skal legge frem sine første grovforslag i midten av februar til styringsgruppen. Beslutning om gjennomføring av forslagene vil bli tatt fortløpende.

Forbundet Det skal dessuten avholdes faste møter med Jernbaneforbundet fremover for å sikre god kommunikasjon om løsninger. 8. februar skal det avholdes et større møte med tillitsvalgte i Jernbaneforbundet. NSB Gods ønsker aktiv deltakelse fra ansatte og tillitsvalgte underveis, sier Frøyslid.

Lasse Storheil

Konkurranse Vi har hard konkurranse i dag og venter nye konkurrenter på sporet som kan gå inn på våre mest attraktive strekninger med lavere priser enn oss. Vi får ingen subsidier mens vår eier har satt krav til lønnsomhet. Kjernevirksomheten vår skal være kombinerte transporter og Systemtog. Den delen av Vognlast som antas å være lønnsom også i fremtiden, omstruktureres og utvikles i et nytt konsept, sier Frøyslid. Fakta:

Omstilling

NSB Gods er Systemtog, combitransport, vognlast

Omstillingen som Gods står overfor er en fortsettelse og utvidelse av containeriseringsprosessen der enheten nå er kommet til en fase hvor gjennomføring skal skje. – For å få til dette må vi kritisk gå gjennom hele Godsvirksomheten. Dessverre vil det bety at også antall årsverk må reduseres. Vi må gå grundig gjennom hele driftsopplegget vårt, se på status for trekkraft og vogner, verkstedstrukturen, terminalene, vurdere nøye service- og kundesentre, støttefunksjoner og staber samt hvordan vi håndterer markedsarbeidet, sier Kjell Frøyslid. Det er definert fire områder som må gjennomgås grundig. Omstillingen vil derfor bli organisert i fire hurtigarbeidende prosjektgrupper som er sammensatt tverrfaglig slik at både erfaring, ulik kompetanse og kreativitet jobber sammen. I slutten av mars skal gruppene presentere sine forslag med handlingsplan for ledergruppen i Gods. En styringsgruppe

800 ansatte

10

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

1,4 mrd.kr. i omsetning Skal spare 200 mill kr på to år Trussel: Nye aktører sporet Store kunder: Tollpost, Linjegods, Nor-Cargo, Posten §10 planen Plan- og strategiprosessen i NSB ender opp i en plan som overleveres Samferdselsdepartementet før påske i år. Denne planen forbereder departementet for Stortinget som med bakgrunn i planen skal fatte beslutning om NSBs fremtid i løpet av vårsesjonen.


Sjefen er fornøyd

NSB KORTDISTANSE

Selv om året 2000 på mange måter ble et «annus horribilis» for NSB var det også mange lyspunkter i hverdagen i fjor, mener direktør for NSB Kortdistanse, Øystein Svendsen. – NSB Kortdistanse har aldri hatt så bra punktlighet som i fjor, sier han. Han viser spesielt til Jærbanen, som oppnådde ny rekord i fjor med 93 prosent punktlighet. Men også i Østlandsområdet har NSB Kortdistanse meget bra resultater å vise til for fjoråret, med hele 89 prosent punktlighet oppnådd. Denne trenden har holdt seg inn i nyåret med en måloppnåelse på 90 prosent den første uken etter ruteendringen, noe som betegnes som meget bra, vinterforholdene tatt i betraktning.

Hvorfor bedre? Samspillet og planleggingen mellom Kortdistanse, Drift og Teknikk og Jernbanverket er en av grunnene til bedret resultat, mener Øystein Svendsen. En annen grunn er at vedlikeholdet av togsett er bedret. – Det har aldri før vært levert så mange lokaltog i samtidig produksjon med så høy driftsstabilitet, framholder han. – Vi tenker nå mer enn tidligere på tvers av organisasjonene for å få til bedre helhetsløsninger for kundene. Dette arbeidet skal fortsette med full styrke utover i 2001.

Klagetelefoner – Vi hadde et flott engasjement rundt personalsamlingene våre i høst, og hadde 700 ansatte på samlingene våre totalt. Men det er viktig å huske på at selv om vi har forbedret oss, har vi store utfordringer i forhold til kundenes krav fremover, sier han. – Det er et faktum at når punktligheten vår kommer under 85 prosent, øker klagemengden betydelig i form av klagetelefoner til NSB Kortdistanse, til Din Tur og vi får flere sinte leserinnlegg i avisene. Vi vet også at våre kunder har vært spesielt misfornøyd med informasjonstavlene og informasjonen ute på plattformene. Det er spesielt viktig for oss nå å arbeide videre med Jernbaneverket med disse tingene slik at dette bedrer seg raskt. Vi skjønner godt at det å stå på en plattform i minus 10 grader, hvor ingen tog kommer og ingen informasjon blir gitt, ikke akkurat øker lysten til å ta toget. Det må vi få orden på, sier han.

Må produsere rimeligerer Selv om Øystein er rimelig fornøyd med år 2000, ser han store utfordringer og muligheter i 2001 og 2002. Dette gjelder ikke minst lønnsomheten i NSB Kortdistanse:

– Vi har investert to milliarder i nye lokaltog. Dette skal lønne seg, og vi kan ikke basere oss på at Staten spytter nevneverdig mer i kassen enn i dag. Med begrensede muligheter for prisøkning, må vi produsere rimeligere, samtidig som vi må forbedre vår kvalitet. – I tillegg til økonomien vil selvfølgelig innfasingen av Type 72 være meget viktig for organisasjonen de neste to årene. Dette innebærer bl.a. opplæring av vårt ombordpersonale og opplæring av teknisk personale på Sundland. Det er store utfordringer knyttet til denne nye teknologien; det er ikke lenger «bare å skru». Vi innfører nå tog med meget avansert IT-teknologi som skal både læres og brukes, forteller han.

– Aldri så bra punktlighet som i fjor og det skyldes bedre vedlikehold og bedre planlegging og samspill mellom Kortdistanse, Drift og teknikk og Jernbaneverket, sier Øystein Svendsen.

Dømme selv – Dette året er det i media blitt stilt spørsmål ved hele NSBs struktur og eksistensberettigelse, sier Øystein videre. Det er viktigere enn noen gang tidligere å vise våre kunder at jernbanen er et sikkert og miljømessig alternativ til bilen. Det er ingen tvil om at det er villighet fra mange politikere og andre til å satse på togtrafikken rundt de store byene. Vi skal vise våre kunder at dette er et flott alternativ. Jeg gleder meg til høsten når Type 72 settes i trafikk, slik at kundene kan oppleve de nye lokaltogene og kan dømme selv, sier han.

Foto: Olav Heggø Tekst: Kjersti Omejer Vingehjulet nr 1 - januar 2001

11


Være eller ikke være for NSB

Kutte kostnader og tjene mer penger Den økonomiske situasjonen er dramatisk. NSB må på en hestekur. Et godt resultat av planog strategiprosessen og effektiviseringsprosessen vil bety et være eller ikke være for NSB.

Konsernsjef Arne Wam

Dårlig tid

er så realistisk som mulig når planene for fremtidens NSB skal legges. Han nøler ikke med å karakterisere situasjonen som kritisk.. – Jeg har signalisert til ledelsen i Samferdselsdepartementet at den økonomiske situasjonen i NSB er alvorlig. Arne Wam har stor tro på det arbeidet som nå er i gang for å lage en plan for hva NSB skal drive med i årene fremover og hvordan vi skal klare å bli mer kostnadseffektive.

Plan-og strategiarbeidet går veldig fort ettersom Samferdselsdepartementet innen april skal ha utkastet klart til en plan for NSB slik at den kan behandles i Stortinget i vårsesjonen. To styremøter blir avgjørende de nærmeste måneder der viktige beslutninger skal tas. – Det viktigste av alt er kanskje hva vi skal drive med, sier Wam. – Mange beslutninger tas også før den nye konsernsjefen kommer på plass, men min jobb blir å knytte nær kontakt med Einar Enger og medvirke til kunnskapsoverføring om den pågående prosess.

Nytt fundament – Plan og strategiprosessen handler i all enkelhet om å finne et nytt strategisk fundament for NSBkonsernet. Vi har behov for å definere virksomheten vår. Vi gjennomgår sterke og svake sider ved selskapet og definerer muligheter og trusler utenfra. Målet er å lage en ny visjon for selskapet. Derfor må vi definere kjernevirksomhet. Spørsmålet er: Skal vi fortsatt være en totalleverandør av transporttjenester innen persontrafikk og gods både på spor og vei, eller skal vi konsentrere oss om å bli verdens beste jernbaneselskap, spør Wam. Når NSB har bestemt seg for hva selskapet skal gjøre blir spørsmålet om man skal eie eller leie kostnadskritiske områder som vedlikehold, renhold, salg og distribusjon sentralt.

Dyrt vedlikehold

Tekst: Lasse Storheil 12

Konkurranse på sporet har lenge vært virkeligheten i Europa. – Med de signaler som er kommet fra politikere, så er det bare et spørsmål om tid før dette skjer i Norge. Selv om erfaringene ikke bare er av de beste i Sverige og England, så er viljen stor til å prøve i Norge. Dette kan være positivt for NSB, forutsatt at vi klarer å omstille oss internt slik at vi blir i stand til å møte konkurransen, mener Wam. Hovedproblemet for NSB er at trafikkinntektene går ned, samtidig som kostnadene er veldig høye. – Våre kostnader spesielt innen vedlikehold er skyhøyt over andre europeiske jernbaneselskaper. Dette henger sammen med mye gammelt materiell, men måten vi arbeider på er også gammeldags, og vedlikehold koster mye i Norge.

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

Offentlige kjøp –Den økonomiske situasjonen i NSB er svak, og dette er det nå redegjort for i samtaler med statsråden, sier Wam. NSB tapte 100 millioner kroner på offentlige kjøp i 1999 og 200 millioner kroner i 2000. Vår jobb er å beregne kostnadene for den økte produksjonen bedre, og omfanget av offentlige kjøp å dokumenteres skikkelig. Min jobb har vært å gå gjennom alt med statsråden, slik at departementet har kunnskaper om situasjonen for NSB Det resulterte i en midlertidig avtale like før jul. Den viktigste setningen i den midlertidige avtalen er at offentlige kjøp skal dekke kostnadene for den produksjonen som ble satt i gang fra 7. januar, sier Wam. Nye planer for NSB handler også om å gjenvinne tillit til kunden. Det er hyggelig å notere at Kortdistanse har en punktlighet som aldri har vært bedre . Men der det jobbes i sporet, spesielt på mellomdistansestrekninger, faller punktligheten helt ned i 60 prosent. Det er ikke akseptabelt for kunden.

Blir det færre ansatte i NSB? – Det tror jeg. Ikke minst innen administrative funksjoner vil det bli langt færre. Vi må starte kuttene der.Vi kan ikke kutte der vi møter kundene. Skal vi bevare gode arbeidsplasser i NSB er vi avhengig av å få ned kostnaden i betydelig grad, ellers så vi «out-of-business» før vi vet ordet av det. Da står det internasjonale aktører klare til å overta deler av virksomhetene, sier Wam.


Være eller ikke være for NSB Tekst: Lasse Storheil

NSBs styre

En krevende oppgave å løse NSBs styreleder Olav Fjell ser arbeidet med plan- og strategiprosessen som meget viktig og avgjørende for hvordan NSB skal være i fremtiden. Han håper at alle deltar i arbeidet fremover med et åpent sinn.

– Det er nå vi skal definere rammene

Forberedt på endringer

for fremtidens NSB. I dette arbeidet er det tre områder som har høy prioritet. Sikkerhet kommer øverst på listen, deretter regularitet. Det tredje er lønnsomhet. I planarbeidet er det viktig å finne løsninger for hvordan NSB skal jobbe for å kunne bli økonomisk lønnsomt i årene fremover, sier Fjell.

Fjell understreker at det er viktig at når NSB starter en plan og strategiprosess så må alle ansatte være forberedt på endringer. – Men det vil være feil av meg nå å spekulere i hva disse endringene vil føre til. Vi skal ha et planforslag for NSBs fremtidige virksomhet klart for samferdselsdepartementet ved påsketider. Deretter skal departementet forberede en melding for Stortinget som blir presentert i vårsesjonen. Vårt mål med plan- og strategiprosessen er å fremstå med et NSB som alle kan være stolte av. Vi skal gjenreise tilliten internt, sier Fjell. Han understreker at NSB må lage seg rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å drive lønnsomt i et langsiktig perspektiv og møte fremtidig konkurranse. – Kravet til effektivitet betyr at vi må jobbe på en sånn måte at vi blir mer lønnsomme enn alternative transportmidler og våre konkurrenter, sier Fjell.

Hva vi skal gjøre Prosessen som nå er startet skal definere hva NSB skal drive med i fremtiden. – Dette har selvsagt sammenheng med hvordan vi skal klare å bli lønnsomme og konkurransedyktige sammenlignet med andre transportnæringer i Norge, og sammenlignet med jernbanedrift i andre land, sier Fjell. Styret gikk fjerde kvartal i fjor gjennom en rekke alternativer for hvordan NSB skal drives. – Plan og strategiprosessen som vil pågå de nærmeste månedene frem mot påske vil gi styret en rekke innspill på fremtidig aktivitet i NSB. Vi går til dette arbeidet med et åpent sinn, noe som er viktig for alle involverte, sier Fjell.

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

13


Være eller ikke være for NSB

Framtidsbilder viser vei

Det er vanskelig å si noe konkret om fremtiden. Men det finnes metoder. For å legge strategiene for NSB benyttes blant annet scenarier å vurdere hvordan kan overleve.Et av scenarioene er å fortsette å Hvor blir det av NSBforinnenfor norskNSBjernbane? basere driften på en rik onkel...

«Berlinmurens fall»

Omgivelsene våre gir viktige premisser for hvordan jernbanen kan være en viktig transportmulighet i fremtiden. «NSB har i det siste tiåret hatt store problemer med å komme frem til strategier som har virket til måloppfyllelse og har ikke klart å etablere realistiske langtidsplaner. Ett av problemene antas å være at NSB ikke i tilstrekkelig grad har klart å fange opp og ta hensyn til utviklingstrekk i omgivelsene», heter det i styresaken som ble behandlet 12. januar. Ledelsen er allerede i ferd med å utarbeide en analyse av dagens situasjon, og se på hvordan vi kan forutse utfordringene i årene fremover. Scenariotankegang er en metode for å trekke ut de viktigste og forholdene i omgivelsene som påvirker NSB fremover. –Scenariotankegangen skal hjelpe oss til å kunne legge strategier for utviklingen slik at vi er forberedt på fremtiden og raskt kan ta de rette grepene for å kunne overleve, sier økonomiderektør Kjell Haukeli.

Handel over nettet utvikler seg.Teknologien gir oss nye muligheter, men vil ikke nødvendigvis føre til at folk reiser mindre. - Økonomien i Norge vil fortsatt være god. Samtidig vil hver skattebetaler «bære» halvannen person som ikke har egen inntekt. – Kampen om de offentlige midlene hardner. Jernbanen konkurrerer om offentlige midler sammen med den stadig voksende helse- og omsorgssektoren og sammen med eldrebølgen. - Infrastrukturen vil neppe bygges ut i større omfang enn det som er planlagt i Oslopakke 2. - EU vil sette krav til Norge gjennom EØS-avtalen eller medlemskap når det gjelder konkurranseutsetting av transportnæringen. – De to faktorene vi i dag vet minst om, er på den ene siden hvorvidt eierforholdene vil forandre seg, samt hvor mye konkurranse vi får i persontrafikkmarkedet, sier økonomidirektøren. – Utfra dette har vi laget fire scenarier som vi mener alle er mulige omverdener for fremtidens NSB. Vi har lagt til grunn et tidsperspektiv på ti til femten år.

«Berlinmurens fall» NSB bestemmer ikke hvordan framtiden ser ut Hvordan kommer omgivelsene våre til å se ut? er utgangspunktet for hvordan NSB skal drive i fremtiden. Disse faktorene er med å forme NSBs strategier: - Befolkningsutvikling: Folk bosetter seg mer og mer rundt de store byene, noe som gir større transportbehov i disse områdene. - Teknologien går i retning av at mer og mer informasjon formidles elektronisk via Internett. 14

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

– Det første scenariobilde kaller vi «Berlinmurens fall» fordi det fører til den mest dramatiske endringen for NSB, mener Haukeli. Staten velger å sette trafikken ut på anbud og privatisere transportvirksomheten. Det kommer flere jernbaneaktører inn på markedet, og konkurransen mot buss forsterkes. Alle aktørene vil vegre seg mot å legge inn anbud med svakt kundegrunnlag. Konsekvensene er: Andre aktører tar våre markedsandeler dersom vi ikke er sterke nok. Er vi sterke nok kan NSB for eksempel ta markedsandeler i


Være eller ikke være for NSB

scanpix

«Onkel i Amerika»

utlandet. Kanskje vi legger inn anbud på lokaltrafikken i Stockholm? Når andre overtar markedet blir NSB vesentlig mindre. Kostnadskutten blir beinhard og mange tjenester skilles ut i egne aksjeselskaper. Strategier kan være: Beinhard kostnadseffektivisering, konsentrasjon om persontrafikk der det er markedsgrunnlag, sterk merkevarebygging, og NSB utnytter konkurransefortrinn som kombinasjon av tog og buss.

«Nessekongene» Staten selger NSB, men har fremdeles sterk styring gjennom anbud, konsesjoner og offentlige kjøp. – Dette scenariet kaller vi «Nessekongene» da det viktigste kjennetegnet er at aktørene har fokus på å opprettholde sine privilegier i form av konsesjoner, forklarer Kjell Haukeli. Også her vil det være anbudskonkurranse, men antallet aktører på sporet begrenses. Konsekvenser: Sterkere krav til å begrense kostnader, klare krav til resultat, lite fleksibilitet i forhold til kundebehov og kvalitet. Strategi kan være: Det regulerte persontrafikkmarkedet gir lite synergier mellom buss og tog. Vi må gjennomføre en beinhard kostnadseffektivisering, bygger allianser med andre transportselskaper, og naturligvis alliansebygging til politikerne som bestemmer rammevilkårene.

«Onkel i Amerika» Staten beholder NSB, men persontrafikkmarkedet blir liberalisert med konkurranse både på og om sporet og sterk busskonkurranse. NSB har fremdeles Staten som «rik onkel» dersom det kniper. Konsekvenser: Flere ekspressbusser på strekninger som også trafikkeres av tog. Kunden bestemmer markedet. Politikken kan være til hinder for tiltak som reduserer kostnadene som for eksempel å legge ned

ulønnsomme stopp eller strekninger. De private aktørene starter priskrig mot NSB. Vanskelig for andre jernbaneselskaper å starte opp trafikk i Norge. NSB kan være handlingslammet i forhold til konkurransen dersom den politiske detaljstyringen blir for sterk. Strategi kan være: Større fokus på kundene. NSB vil måtte trenge mer statlig kapital for å klare omstillingen. NSB konsentrer persontrafikken der det er marked, selger eiendommer for å finansiere kjernevirksomhet. bygger sterke merkevarer og utnytter muligheter for tog-buss kombinasjon.

«Nessekongene»

«Levende museum» Vi fortsetter som i dag med et regulert persontrafikkmarked og Staten som eier. Faren er at dette kan utvikle seg til et «levende museum» ved at ressurser til infrastruktur og offentlige kjøp spres over et stort område. Staten satser begrenset på utbygging av infrastruktur Konsekvenser: Sterke bindinger mellom NSB og myndigheter skaper motstridende mål der vi både skal kjøre på ulønnsomme strekninger og samtidig spare penger. Jernbanen tar liten del av transportveksten både på gods- og persontrafikksiden. Strategier kan være: Vi selger nettbuss, får ikke tatt ut synergieffekt av å eie et busselskap. Mindre satsing på merkevare. Sterk kostnadseffektivisering. Men uansett hva vi gjør står vi i fare for å bli et levende museum så lenge Staten gidder å kjøpe dyre tjenester av oss.

«Levende museum»

Tekst: Sofie Bruun Vingehjulet nr 1 - januar 2001

15


Være eller ikke være for NSB

Effektiviseringsprosjektet konsentrerer seg primært om persontogtrafikken, men inkluderer andre enheter og datterselskaper i den grad arbeidsprosessene går inn mot disse. Dette er i utgangspunktet disse fire hovedprosessene som danner grunnlaget for videre arbeid: Merkevare og marked, ledes av Arne Fosen fungerende direktør for Mellomdistanse Salg og distribusjon, ledes av Kari Lorentz–Larssen, kommunikasjonsdirektør Produksjon og togfremføring, ledes av Øystein Risan, assisterende direktør i D og t Vedlikehold og forvaltning av materiell, ledes av Svein Ringøen, rådgiver i Konsern. Prosjekteier er Rolf Roverud, konserndirektør kunnskap og organisasjonsutvikling. Prosjektleder er Jan Christiansen, IT-direktør NSB konsern.

Hele NSB skal effektiviseres

Et oppnevnt prosjektsekretariat dekker både arbeidet med Plan og strategiarbeidet og Effektiviseringsprosjektet. To lederkandidater, Unn Grønvold Nikolaisen og Ingvild Øyehaug Vik deltar her aktivt.

Tidligere i høst ble det utarbeidet en rapport som skulle kartlegge svake sider i NSB. Rapporten, som vi skrev om i forrige nummer av Vingehjulet, avdekket flere svake sider ved måten organisasjonen jobber på i dag. Dette griper ledelsen nå tak i. – Situasjonen i selskapet krever at vi foretar en grundig vurdering både av hva NSB skal drive med og hvordan vi jobber. Dette ut fra det faktum at vi ikke har levert de resultater våre kunder og eiere forventer, men også sett i forhold til vår utfordrende økonomiske situasjon, mener konsernsjef Arne Wam i et internt skriv til ledelsen Det pågående plan- og strategiarbeidet skal sørge for et nytt strategisk fundament for NSB. – Hva skal NSB drive med i fremtiden? Arbeidet med å effektivisere NSB løper parallelt med plan- og strategiarbeidet og skal bidra til at vi jobber på den mest fornuftige måten innenfor disse rammene. De to aktivitetene henger tett sammen. Vi må greie å drive virksomheten med lavere kostnad og ved at vi møter kunden på en bedre måte, sier konserndirektør Rolf Roverud. Effektiviseringsprosjektet tar først og fremst utgangspunkt i persontogtrafikken i NSB, men følger prosesser over mot NSB Gods og andre deler av konsernet der det er hensiktsmessig.

Derfor skal vi tenke arbeidsflyt og hente ut en reell gevinst når vi nå setter i gang arbeidet med å effektivisere NSB. Vi må gjøre arbeidsprosessene bedre. Dette vil vi tjene på både når det gjelder økonomi, omdømme og over tid også i forhold til bedret arbeidsmiljø. Vi vet at vi må forbedre oss. Vi må gjøre det nå mens vi fortsatt kan styre noe av utviklingen. Dette handler også om å ha mulighet til å hevde oss i den konkurransen om sporet vi forventer kommer. Det er ingen grunn til å utsette dette, sier Rolf Roverud.

Bedre arbeidsflyt på tvers i organisasjonen Ledelsen i NSB er klar over at begreper som effektivisering og omorganisering ikke klinger like godt i ørene til mange av oss. – Når vi nå starter effektiviseringsprosjektet tenker vi først og fremst arbeidsflyt. Hvordan jobber vi i dag? Jobber vi riktig? Vi er ute etter reelle gevinster. Innen administrative og tekniske områder og gjennom bedre arbeidsflyt på tvers i organisasjonen regner vi med at potensialet er betydelig, sier Roverud. – Til påske skal vi ha identifisert de viktigste arbeidsprosessene i NSB med tilhørende nøkkelindikatorer, som viser hva det er viktig å ha søkelyset på. Deretter skal vi jobbe videre med de områder som peker seg sterkest ut, sier Roverud, som understreker at det er viktigere at vi gjør effektiviseringsjobben godt enn at vi presser den innenfor en for stram tidsplan.

Lykken er ikke omorganisering alene NSB gjennomførte en stor omorganisering for halvannet år siden. Siden den gang har tankegangen om at fornyelse fører til forbedring blitt utfordret. Omorganisering løser ikke alene alle problemer. – Vi blir ikke mer effektive av å flytte på boksene i organisasjonskartet, men av å jobbe på en annen måte. 16

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

Tar tidligere erfaring på alvor – Å identifisere nøkkelindikatorer er viktig. Hva skal til for at en arbeidsprosess er god? Hva betyr det i forhold til kundetilfredshet, arbeidsmiljø, trafikksikkerhet, økonomi osv.? Gjennom å bestemme oss for dette kan vi ha en oppfatning om prosessen er god eller hva som skal til


Være eller ikke være for NSB – Vi skal tenke arbeidsflyt og hente ut reelle gevinster når vi nå setter i gang arbeidet med å effektivisere NSB, sier konserndirektør Rolf Roverud.

effektiviseres

Jobber vi riktig? for at den blir bedre. Ved å ha nøkkelindikatorene klare kan vi også i ettertid følge opp at vi beveger oss i riktig retning. På dette området skiller kanskje dette prosjektet seg mest ut i forhold til tidligere effektiviseringsrunder i NSB. Selv om effektiviseringsprosjektet ledes fra konsern, vil sentrale ressurspersoner i linjen være med i arbeidet. Prosjektet tar sikte på å utnytte så mye som mulig av det arbeidet som allerede er gjort eller er i gang i ulike deler av konsernet.

Bedre effektivitet gir bedre trivsel En effektivisering av NSB vil sannsynligvis bety overtallige, og fagorganisasjonene vil involveres i arbeidet. I den overordnede kartlegging av potensiale for forbedringer vil de normale samarbeidsorganer bli benyttet (Kontaktutvalg, SAMU osv.) Når vi går videre vil de som berøres og deres tillitsvalgte og verneapparat bli trukket aktivt inn. – Vi skal opptre ryddig og vil informere fortløpende etter hvert som ting avklares. Det viser seg ofte at selv om slike aktiviteter kan skape usikkerhet blant medarbeidere, så vil en forbedring av arbeidsflyten ha positiv effekt på arbeidsmiljøet på litt sikt og arbeidsgleden bedres ved at medarbeiderne får bedre vilkår i arbeidssituasjonen, sier Roverud. – Når arbeidsflyten er dårlig, skaper det gnisninger som igjen fører til dårligere trivsel. NSB har dyktige og engasjerte medarbeidere og det er vi ledere som har ansvar for å legge forholdene til rette på best mulig måte. Ikke minst også gjøre det nødvendige for at NSB i fremtiden skal ha konkurransekraft.

Slik arbeides det: Først og fremst bruker vi alt tidligere utarbeidet materiell fra lignende aktiviteter. Det er viktig å ikke gjøre dobbeltarbeid.

1 Det vil først utvikles en verdiskapningsmodell der man identifiserer de forskjellige prosessene med tilhørende leveranser. Denne skal avstemmes med strategiarbeidet som pågår parallelt – viktig å sette fokus på det NSB skal drive med i fremtiden.

2 Deretter kartlegges nøkkelindikatorer – hvordan måler vi at vi blir bedre?

3 Trinn tre er å samle inn fakta som viser dagens mål, kostnader, faktorer som hemmer og fremmer arbeid etc. Disse fakta skal organiseres og systematiseres før det kan trekkes noen konklusjoner.

4 I trinn fire gjøres det nytte av forbedringsmuligheter funnet i tidligere prosjekter. Hva kan en lære av disse – kruttet skal ikke finnes opp på nytt!

5 Trinn fem er å utvikle en grov prosessbeskrivelse der arbeidsprosessene dokumenteres, og en ser på forutsetninger og tiltak.

6 Trinn seks går ut på å plassere prosessene inn i styringsmodellene til NSB. Styringsprosessen skal eventuelt justeres, og man ser på NSB fra finansielt-, kunde-, interne prosesser- og et organisatorisk perspektiv.

7 En endelig innstilling til hva som gjøres skal etter planen foreligge rundt påsketider, men eventuelle åpenbare forbedringstiltak vil også bli satt i gang etter hvert som arbeider skrider frem.

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

17


Hele NSB skal effektiviseres

Jobber vi riktig?

Leif Øverland Direktør for Langdistanse

Berit Kjøll Administrerende direktør for Flytoget AS:

Arne Veggeland: Administrerende direktør i Nettbuss AS:

Behovet for å spisse strategiene til NSB er reellt. Det er Ikke noe vanskelig for oss i Langdistanse å forstå at det er alvor. Det at vi ikke er avhengig av offentlig kjøp gjør at vi er avhengige av å hente inn igjen kunder Langdistanse fått tidsforskyvning på 2–3 år med å tjene inn penger etter den opprinnelige planen. Det er ikke noe som tyder på at Signatur var en dårlig investering. Det er større muligheter på til å ta markedsandeler fra flytrafikken som vi ser øker prisene. Politikerne må på banen Mange ting vi driver med i dag må konkurranseutsettes.

NSB er overmoden for å gjøre denne prosessen. Det er et enormt potensial i tog som transportmiddel. Vi må se på: Hva er kjernevirksomhet og hvor er det naturlig å skape alliansepartnere? En av de beste styrkene vi har nå er sterk villighet fra politikerne til å satse på jernbane. VI har et profesjonelt styre, og det er avklart med konsernledelse Det er ingenting som hindrer oss i å komme opp fra den dalbunnen vi har vært nede i. Det er viktig at det er høyt under taket for at vi i ledelsen har ulike ståsted og ulike synspunkter.

NSB er i en svært kritisk situasjon. Det er veldig viktig med omfattende grep for å bli konkurransedyktige i fremtiden. Jeg tror det er nødvendig for NSB å bli konkurranseutsatt på sporet. Når det gjelder biltrafikken til NSB håper jeg vurderingen som gjøres rundt utnyttelsen av tog og buss blir gjort i et langsiktig perspektiv og at man ikke gjør kortsiktige tiltak i panikk.

18

Vingehjulet nr 1 - januar 2001


kvalitet Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON

2000 60

= målet

- året med de røde tallene 70

80

90

Punktlighetstallene for fjoråret ble sterkt preget av kollisjonen på Lillestrøm i april, dårlig vær med mye masseutglidninger i november,men først og fremst hjulakselbruddet på BM73002 på Nelaug 17. juni. Fra 17. juni og til ruteendringen er Signatur på Sørlandsbanen framført i avvik. Det samme skjedde på Dovrebanen fram til 10. september.

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur 40 IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt tom 30 min

Etter ruteendring i januar Langdistanse med 15 minutters grense Langdistanse har vedtatt nye mål for punktlighet. Punktligheten skal heretter måles på 15 minutter til endestasjon. Målet er 90 prosent for «røde» tog og 95 prosent punktlighet for Signatur. Årsaken til endringen er å gjøre målingene mer sammenliknbare med fly. I luftfarten måles punktligheten på avgang innen 15 minutter.

Arvid Bårdstu

60

70

80

90

100

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Systemtog Til og med uke 3

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

19


Transformasjoner i MiTrans

Prosjektleder Jorunn Tveten er fornøyd med tilstanden på vogna etter utbedringene.

Da MiTrans i juli 1999 skilte seg fra NSB Industri og ble eget aksjeselskap, hadde firmaet mange ordre fra moderselskapet å gå i gang med. Nylig tok de ansatte i Drammen farvel med det siste settet av 16 oppgraderte nattog. Hvordan kommer det til å gå med MiTrans nå som markedskreftene rår, og NSB og Jernbaneverket ikke lenger kan være de eneste kundene? Det er med profesjonell hurtighet iblandet et lite snev av vemod at arbeiderne på MiTrans gjør ferdig det siste av 16 nattog som har vært til oppgradering. – Det er en epoke. Vi har jo jobbet med dem i 13 måneder, sier prosjektlederassistent Stein Stenshorne. Prosjektleder Jorunn Tveten viser oss den gamle vogna som har gjennomgått en slags foryngelseskur. Nymalte dører, nye vinduer, nyopptrukne senger i oker og stilige kirsebærlister er noen få av de mange estetiske forandringene som er blitt gjort. – Det er snakk om å friske alt opp i Signatur sine farger, sier Tveten. I tillegg tilfredsstilles nå strengere brannkrav med brannbeskyttende mellomtrekk i sengene, og nyinstallerte ekstrahåndtak for nødbrems. Hver vogn har fått fire ukers gjennomgang av en arbeidsgjeng på 10-12 mennesker. For når togvogner kommer til midtlivskrisen etter 15-20 år på skinnene, da står MiTrans parat til å hjelpe dem over kneika, og inn i en trygg alderdom.

Sotre forandringer Men MiTrans opplever nå selv en liten kneik som må overkommes: å gjennomføre overgangen til en virksomhet som er konkurransedyktig i et åpent marked. I dag står NSB og Jernbaneverket for hele 90 prosent av oppdragene til MiTrans. Men salgs- og 20 20

Vingehjuletnr nr11--januar januar2001 2001 Vingehjulet

Gunnar Nestaker har jobbet med nattogene i 13 måneder. Nå står nye oppdrag for tur. markedssjef Ragnar Lystad sier at firmaet arbeider aktivt for å øke andelen av oppdrag utenfra. Blant de nye oppdragsgiverne så langt finner vi Oslo Sporveier, busselskaper og noen kunder på det private innredningsmarkedet. De ansatte, 100 i Drammen og 50 på Hamar, har alle måttet omstille seg i løpet av de siste 18 månedene. Det er snakk om store forandringer for en virksomhet som har sine aner så langt tilbake som til 1872, da verkstedet startet på Hamar. I Drammen begynte virksomheten i 1886. Men fra 1.juli 1999 ble selskapet navnerenovert – «MiTrans» er en forkortelse for «miljø» og «transport». – Det er blitt en forandret kultur her, sier Lystad. Det er mye større fokus på økonomi, og at vi leverer som avtalt.

Samarbeid med sporveiene Ekspertisen til MiTrans har et meget bredt spekter. Storparten av virksomheten går på ombygging av busser og togvogner, inkludert skade- og rustreparasjoner. Noen spesielle enkeltoppdrag har selskapet hatt. I sin tid kom NRK til verkstedet med toget som skulle bli kjendis, nemlig Sesamtoget. Den 70 år gamle vognen ble bygget om, tilpasset barn, og malt i sterke sesamfarger. Nylig har selskapet gått inn i et felt med større potensiale for vekst, nemlig installasjon av videoovervåkingsutstyr i busser. Statens Vegvesen har også stått på kundelista, med bestilling av møblement til rasteplasser ved Oslofjordtunnelen. På toppen av dette, har også MiTrans skaffet seg oppdrag til levering og montering av innredning i restauranter og barer. Til nå har firmaet utført oppdrag blant annet ved et stort hotell i Hemsedal og ved Mølla restaurant i Oslo. Det som kanskje har vært det beste nye området så langt, er samarbeidet med Oslo Sporveier. MiTrans har leid ut folk til sporveiene for vedlikehold


Øistein Olsen, som jobber med oppgraderinger av BM70.

MiTrans

MiTrans jobber med å ombygge en brannskadd vogn.

og ombygginger på tunnelbanen, og fått god tilbakemelding. Om ikke lenge kan de eksterne kundene stå for en langt høyere prosent av den årlige omsetningen, som nå er på cirka 125 millioner kroner. Det er klart at NSB og Jernbaneverket fortsatt skal være de viktigste kundene. Fortsatt er NSB eneeier. Men når forventede kontrakter ikke blir realisert, må selskapet se etter andre beiter. Det var blant annet planlagt en større oppgradering og merkevaretilpasning av 200 lokaltogvogner av type 69, men den jobben er blitt utsatt på ubestemt tid. Det er i stedet blitt snakk om sikkerhetsmessige oppgraderinger, noe som kan gi en del oppdrag.

Deleiere i stedet for NSB–eid? På gulvet ser man forvandlingen av Agenda-tog av type B7. Vognene blir utvending overflatebehandlet, inkludert maling i de nye Agenda-fargene. Det blir installert en ny serviceavdeling med informasjonsdisk, der konduktøren skal ta imot henvendelser. Der installeres det også en varmdrikksautomat og en automat med salg av mat, for å erstatte den utgåtte trillevogna. I høst har MiTrans også restaurert tre brannskadde lokaltogvogner av type 69, en omfattende jobb som innebar fullstendig ribbing og utskifting av alt inventaret. Selv om NSB BA i dag eier 100 prosent av aksjene, er det ikke sikkert det blir slik i all evighet. Det ytres tanker om at MiTrans hadde tjent på å ha deleiere. – Det er blitt en ny hverdag for mange, sier Lystad. Usikkerheten om vi har en jobb i morgen er blitt noe større. Men folk har engasjert seg kraftigere i jobben enn det som har vært tidligere. Det er ikke ordre som ramler inn gjennom døra, som det var i gamle dager. Nå avhenger det på om vi gjør en god eller en dårlig jobb.

Tekst og foto: Kaia Means Vingehjuletnr nr11--januar januar2001 2001 Vingehjulet

21 21


Nye lærlinger i terminalfag Merete–Falch Pedersen er ansvarlig for gjennomføringen av kundeundersøkelsen.

Kundeundersøkelse i Eiendom

De siste årene har det vært vanskelig å få lærlinger til terminalarbeiderfaget i NSB Gods. Nå har heldigvis ungdommer begynt å få øynene opp for denne muligheten. Siden august har Cecilie Gunset (19) og Serdar Uymaz (18) vært lærlinger ved Ekspressgodsterminalen på Oslo S. I februar skal de begynne på terminalen på Alnabru, og i 2002 er de ferdig faglærte.

Markering av generaldirektør

400 på familiedag på Sundland

Årets kundeundersøkelse viste framgang på alle områder for NSB Eiendom. Framgangen er størst der det er satset mest. – De områdene som kundene våre sier vi har hatt størst forbedring på, er hyppigheten av kundemøter og evne til å informere når internt ansvar omfordeles. Størst fremgang er det blant våre interne kunder, sier Merete Falch-Pedersen som er markedskoordinator i NSB Eiendom, og ansvarlig for gjennomføringen av kundeundersøkelsen. – NSB Eiendom har beveget seg opp i sjiktet blant de profesjonelle eiendomsaktørene. Den største framgangen er på de områdene der de har satset mest siden forrige undersøkelse. Det viser at det nytter, sier Karianne Marcussen i konsulentselskapet Scandinavian Leadership som har gjennomført undersøkelsen for NSB Eiendom. Framgangen gjelder først og fremst relasjoner og kommunikasjon med kundene. Internt i NSB Eiendom er det blant annet arbeidet med å få på plass jevnlige kundemøter og faste porteføljeansvarlige.

Trivelige medarbeidere gir høy score – Det er morsomt å se at profesjonalitet på sentralbordet, og den imøtekommenheten kundene opplever når de henvender seg, er blant områdene vi gjør det best på. Dette er svært viktige områder for oss. Likevel er det fortsatt mye å gripe fatt i, blant annet innføring av storkundeansvarlige og prioritering av våre viktigste kunder, fastslår Merete FalchPedersen. – Sammenlignet med andre aktører har NSB Eiendom en utfordrende eiendomsmasse. Resultatet viser at selskapet er på god vei, men har fortsatt potensiale for forbedringer. Det er på områdene kommunikasjon og informasjon utfordringene er størst. En sterkere satsing her trenger heller ikke medføre store kostnader, fastslår Marcussen. Svarprosenten i kundeundersøkelsen har økt fra 37 i fjor til 57 i år. – Når vi ser bort i fra kunder som leier tomter, ender vi opp med en svarprosenten på hele 76 for leietakere i næringslokaler, legger hun til.

Tekst og foto: Judy Velle Hafredal 22

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

Tidligere generaldirektør i NSB, Halvdan Eivind Stokke, har fått en park oppkalt etter seg på Ekeberg i Oslo. Stokke var ordfører i Oslo før han ble generaldirektør. Derfor heter plassen Ordfører Stokkes plass. Plassen ligger på et friområde bak Sjømannsskolen og Ekebergrestauranten. Før han begynte i NSB var Stokke ordfører i Aker kommune før den ble sammenslått med Oslo og Stokke ble valgt til Oslos første ordfører i 1948. Stokke er i NSB-sammenheng kjent som den som startet elektrifiseringen av jernbanen. «Vekk-med-dampen» ble lansert i 1954. Han var også mannen bak honnørbilletten. Han var generaldirektør i NSB fra 1951 og i 16 år. Stokke var vert for daværende kong Olav da Nordlandsbanen åpnet i 1962 frem til Bodø. Stokke døde i 1977.

Vinnerne av årets julekonkurranse: Vinnerne av årets vingehjulekonkurranse er: Ole Nærby, Auli Ingeborg Gihle, Oslo Gunleik Hynne, Bø Gratulerer! Premie kommer i posten.

Di 3 til Kosovo

Di 3 skal nå slite for freden på Balkan. Mangel på materiell og ødelagt infrastruktur har rammet Kosovo hardt, derfor er fire Di 3 lok leid inn av Utenriksdepartementet for å bidra til bedre varetransport. I disse dager er en gruppe fra NSB, med prosjektleder Geir Kvammen i spissen, i Kosovo for å lære opp lokalt personell til lokførere og i vedlikehold av Di 3. Togene skal settes inn i regulær godstrafikk, og det er FNs midlertidige administrasjon i Kosovo, UNMIC, som overtar driften av lokene. Det forhandles også om å selge tre Di 3 lok til Italia, der to av lokene skal gå på Sicilia.


notert Herskapelige NSB

Sundland

Generaldirektørboligen har en flott beliggenhet, og ser ut som et eventyrhus omgitt av triste betongkonstruksjoner.

I løpet av året skal Generaldirektørboligen rustes opp. Nå skal det igjen bli aktivitet i den vakre villaen i Munkedamsveien. Nærmere 400 mennesker var innom verkstedhallen på Sundland i løpet av sist lørdag og fikk omvisning på det nye lokaltoget Type 72. Det var en meget vellykket familiedag som NSB Kortdistanse arrangerte på Sundland Verksted i Drammen. Hovedmålsetningen var å feire den milepælen at type 72 er kommet til Norge. NSB Kortdistanses medarbeidere fikk på denne måten anledning til å se toget i god tid før det kommer i drift. Det ble servert pølser og vafler, og det var tegnekonkurranser og Alfa fra Sesam stasjon møtte opp. Det nye toget skal gå i traffikk til høsten i Østlandsområdet og i 2002 på Jærbanen.

notert send tips, bilder og små notiser til: SofieB@nsb.no

Året var 1864 da generaldirektørboligen i Munkedamsveien ble oppført. Bygget er en arkitektonisk perle med sine stukkatur i taket og flotte peiser. Mest karakteristisk er allikevel utsiktstårnet som ruger over det 1300 kvadratmeter store praktbygget. Det var daværende generaldirektør Thomas J. Heftye som da flyttet inn i boligen.

Bibliotek og gruver I 1911 ble boligen gjort om til kontor, og de siste leietakerne var Statens Bibliotek tilsyn. Nå har bygget har stått tomt siden 1999. Før Statens bibliotektilsyn var det Østlandske/ Vestlandske og Svalbard Bergverksembete som hadde adresse Munkedamsveien 62. Da bergverksembetet disponerte bygget hadde de sitt laboratorium i andre etasje. Noen av testene bestod blant annet i å slippe lodd ner på fjellprøver for å sjekke tettheten av fjellet. Nå står bygget der forlatt, men det er ikke vanskelig å tenke seg byggets storhet. Flotte peiser, stukkaturtak og flotte detaljer bærer tydelig preg om at huset er en perle. Nå skal bygget rustes opp for 20 millioner kroner i løpet av året. I alt er det planlagt at bygget skal inneholde 41 kontorarbeidsplasser samt arkiv. Ansvarlig for opprustingen, Henning Karlsen, sier at en av de største utfordringene er å kombinere moderne krav til ventilasjon og annet teknisk utstyr med intensjonen om å beholde det opprinnelige interiøret. Frem til sommeren er det ennå mye papirarbeid som gjenstår, men etter sommerferien regner NSB Eiendom med at håndverkere vil innta bygningen. Men en ting er i hvert fall sikkert: Et kontorbygg med peiser, balkonger og et eget utsiktstårn, de vokser ikke på trær. Og noen har allerede meldt sin interesse…

Tekst og Foto: Åge–Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 1 - januar 2001

23


Disney i Orlando har spesialisert seg på kundeservice

Attitude is everything svare på alle henvendelser, være personlig, smile, bruke vennlige fraser, behandle andre ansatte med høflighet, være "aggresively friendly"

Make them feel

En dag i Fantasy Land i Disney World Gir mange opplevelser. Kommersiell direktør Lars Olsen, Direktør Service Hans Kristensen og utviklingsleder Bente Sund har allerede bestemt seg for å komme tilbake med familien en annen gang.

24

Som traust nordmann kan man ikke annet enn å bli imponert. Kall det hva du vil om det er naturlig eller ei, men det er veldig hyggelig med så imøtekommende servicepersonale Og det er rent. Overalt er det servicemedarbeidere med en liten feiekost som de benytter flittig innimellom muntre møter med nye mennesker. Etter "the three o’clock Parade" kommer til og med en liten støvssugerbil!

Servicekvalitet Lars, Hans og jeg er på studietur til Disney, Orlando, for å få innblikk i og lære om hvordan en av verdens ledende servicebedrifter jobber både i teori og praksis. Disney konsernet med sine 58.000 ansatte har lagt listen for hva servicekvalitet er. Disneys servicenivå gir også signaleffekt videre utover i staten Florida. – We hire for attitude, and training for skill, sier Duncan Dickson som har hatt ansvaret for rekruttering for Disney i en årrekke. – Vi ansetter blide, talentfulle personer med riktig serviceholdning. Personens tidligere erfaring er ikke det avgjørende. Du vet, det er servicemedarbeiderne som fronter gjestene våre som levendegjør Disneys servicekonsept. Derfor har Disney blant annet utviklet konkrete kriterier for høflighet: Behandle hver gjest som en VIP, kunne

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

– En bedrift må aldri undervurdere viktigheten av å få kundene til å komme tilbake. Kundene skal føle at de virkelig får valuta for pengene og på den måten anbefaler din bedrift til andre., sier Rick Johnson. Han har ansvar for opplæring og lederutvikling, jobbsøkere som får avslag, ansatte som slutter og små barn er potensielle kunder. – They all will remember you for how you make them feel, sier Jonson. – I dag er konkurransen enorm. Menneskene i en bedrift vil derfor være det viktigste konkurransefortrinnet. Alle klarer å kopiere både datamaskiner, butikkjeder, biler eller transportselskap. Skal du hevde deg i konkurransen, er du nødt til å gjøre noe helt annerledes og tørre å være utradisjonell og spille på menneskers behov for positive opplevelser. Opplevelser er nemlig ikke noe du får kjøpt for penger, men levendegjøres av mennesker. Det handler rett og slett om å gjøre det lille ekstra og overgå forventningene som gjør at din kunde føler at han får valuta for pengene sine, sier Jonson.

Kjøper masse dill Timene og pengene flyr avgårde når du er i Disney. Plutselig får Mikke Mus og Minnie en helt annen verdi. Jeg står og vurderer om jeg skal kjøpe en knallrosa genser med Minnie på brystet. En slik genser hadde jeg fnyst av om jeg hadde sett den i Oslo. Kjøpepresset er stort og jeg kjøper masse dill som jeg ikke trenger. Jeg tør ikke tenke på hva jeg hadde brukt av penger om jeg hadde hatt med meg datteren min. Disney vet å holde på kundene sine til siste slutt og «kiss their customer goodbye» med et fantastisk show med tredimensjonal film der gigantiske vannfontener er «filmlerret». – Thank you for visiting Disney. We hope to see you again. I’m sure you had a good time. I like your hairstyle, smiler servicemedarbeideren der jeg sleper meg avgårde med alle handleposene mine. Jeg har allerede bestemt meg. Hit vil jeg virkelig komme tilbake en annen gang.

Av utviklingsleder i Flytoget, Bente Sund


Motorail i Storbritannia Bilister på skinner

Nå kan man ha både i pose og sekk – reisende mellom London og Cornwall behøver ikke sette fra seg bilen for å ta toget. Togselskapet First Great Western har innført sykkeltogets logiske videreføring: biltoget. Og med Storbritannias store bensinkrise friskt i minne, er det ikke rart at tjenesten gjør suksess. Motorail ble innført i sommer, og First Great Western melder at tjenesten viste seg å være så populær at den kanskje må utvides til neste sommer. – Det er billigere enn å kjøre! Og det er mindre stress, sier Julia Kamlish idet en togarbeider kjører hennes snertne lille Fiat ombord i bilvognen, som er siste vogn på nattoget til London. I høysesongen var det daglige avganger med bilvogn, som har plass til seks biler. Vognene var fullbooket hver eneste helg i sommer selv om markedsføringen for opplegget ikke var stor. – Det er fantastisk! Bortsett fra at man må komme tre timer før toget går, sier Kamlish, som er i ferd med å flytte til Cornwall fra London.

Satser på sommertrafikken Nå om vinteren er det bare én Motorail-avgang i uken, og det kun på nattoget fredag fra Penzance, og tilbake søndag fra London. Kostnaden er 69 pund (cirka 880 kr) tur-retur, og fra 89 pund (1.140 kr) med sovekupé. Ifølge den britiske Automobil Association, kan man spare hele £64 (820 kr) på å velge biltoget framfor å kjøre turen, som er på over 400 km hver vei. Dominic Foster flytter fra Cornwall til London, og har med seg sin Ford Orion på toget. – Det er veldig praktisk. Jeg kan sove godt, og vite at bilen min er der når jeg kommer fram om morgenen, sier Foster.

Graham Boot i First Great Western forteller at Motorail har vært en stor suksess. – Utenom sesongen er det ikke Motorail-tilbud på dagtog, men til neste sommer skal det være daglige avganger igjen. Det kan til og med være en mulighet for at tilbudet økes i fremtiden, sier han. Julia Kamlish, på sin side, klager på den dårlige timeplanen nå utenom høysesongen, med bare én avgang i uken – og det på et ubeleilig tidspunkt. Likevel er hun generelt begeistret for tilbudet. – Selv om det er problemer med det, vil jeg alltid bruke det, sier hun.

Ingen planer for biltog i NSB Her hjemme har vi ikke noe lignende tilbud. Biler kan selvsagt fraktes av NSB, men da bare på godstog. I Tyskland derimot, har man utviklet et stort nettverk av rutetilbud med mulighet for å ha bil med på persontoget. Tilbudet heter «Autozug» og rutenettverket strekker seg helt inn i Frankrike, Italia og Østerrike. Tyskland, med sine 83 millioner mennesker, og Storbritannia, med sine 60 millioner, opererer i marked som er store nok til at biltog kan være lønnsomt. Innenlands i Norge hadde et lignende prosjekt vært risikofylt. Det er store kostnader forbundet med oppstart, og dermed er det ingen planer i NSB om å få den norske bilparken på togsporene.

Tekst og foto: Kaia Means

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

25


Farvel Di 3 – Og takk for innsatsen ! I desember var det to ekstra røde dager på kalenderen. Første juledag er formann Maos fødselsdag. Andre juledag var siste dag med Di 3 i ordinært tog. – Endelig, vil mange si. – Nå var det jaggu på tide! Likevel vil noen savne dem også, driftssikre som de har vært. Skikkelig motordur har de. Og et utseende som oser av kraft og stolthet. «Vekk med dampen» var generaldirektør Stokkes slagord på 50-tallet. Trondheim og Hamar distrikter pluss Valdresbanen og Bergensbanen fikk diesellok. På mange måter var det den moderne tid som inntok dalfører og grisgrendte strøk, før bilismen inntok landet vårt på 60-tallet. At én Di 3 kunne erstatte flere damplok imponerte både jernbanefolk, myndigheter og den jevne mann og kvinne.

På sporet i nesten femti år Di 3 er bygget på lisens fra General Motors i USA av Nyqvist & Holm AB i Sverige, derfor blir den kalt NOHAB. Barnesykdommer hadde nok denne maskinen også, men tre års demonstrasjonskjøring, både i Norge og andre europeiske land, begrenset disse. Kanskje lokprodusenter og jernbaneselskap i dag har noe av å lære av 50-tallets skandinaver? Demonstrasjonsloket kom til Norge i 1954, og deltok på NSB 100-års jubileum. Maskinen gjorde inntrykk, NOHAB´ens kraftfulle og solide utseende bare understreker dens egenskaper. Tre år senere leverte ble de seks neste levert. I alt kjøpte NSB 35 maskiner, de fire siste i 1969. Driftssikkerheten har vært lokets største fordel. Og skjedde noe med maskinen, greide lokpersonalet alltids å komme videre. - Vi har brukt skrujern og hesjetråd og fått det til å gå igjen, som lokfører Åsmund Bergheim sier. Passasjerene foretrakk å komme frem et par timer forsinket enn å måtte vente på en buss,. Og det kunne være langt til nærmeste erstatningslok fra Namsskogan, Romsdalshorn, Alvdal eller Fagernes. Lokene har gått i mye over 40 år, med godt vedlikehold kunne de gått i drøyt 40 år til. 7 millioner kilometer hadde Di 3.602 gått da den ble utrangert; en voldsom distanse for trekkraft på jernbanen.

Trakk lasset for Di 6 Allsidigheten har vært en annen stor fordel. Som trofaste slitere i person- og godstog er det de fleste har stiftet bekjentskap med dem. De har også gjort en stor innsats i arbeidstog, ved pukkjøring eller som trekkraft i sporombyggingstog. Og på høyfjellet både på Bergensbanen og Saltfjellet har de sørget for å holde sporet oppe, som skyvelok for den roterende snøplogen, som trekkraft for sporrenser eller som forspannlok med stor frontplog i ordinære tog. Og ved strømbrudd har Di 3 også vært god å ha, togene kan komme frem før et eventuelt brudd på kontaktledningen er reparert. Under OL i 1994 var Di 3 god å ha, noen slike ble til og med leid inn fra Danmark Under Kong Harald og Dronning Sonjas signingsferder

26

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

somrene 1991 og 1992 var det Di 3 som trakk ekstratogene på Solør-, Røros-, Namsos- og Nordlandsbanen. Da Di 6 aldri kom i ordinær trafikk for få år siden, var det Di 3 som trakk lasset. Di 3.623, som gikk foran i avskjedstoget på Rørosbanen, har eksempelvis vært «på skroten», tatt inn igjen og fått ATC i én ende.

Avskjed Andre juledag 2000 var siste gang vi så Di 3 i ordinært tog. Det skjedde i dagtogene på Rørosbanen, førti år etter at Østerdølene første gang fikk oppleve skikkelig dieseldur. Mange ville ta avskjed. De sto på plattformene, på verandaer og langs veien; med fotoapparat eller videokamera. Og folk vinket; fra førerrom og vogner ble det vinket tilbake. Markering av begivenheten fra bedriftens side satt litt langt inne, men da klarsignal først var gitt, tro de til, de mest engasjerte av lokpersonalet i Trondheim. Lokleder Svein Vennatrø og lokfører Helge Ruud stilte på fritida, kvart på seks andre juledag. Kvelden i forveien hadde de pyntet maskinene med granbar og norske flagg og med tekst foran og på sidene. Ruud sto foran for å bistå TV 2 som var med mellom Hamar og Koppang. Vennatrø solgte spesiallagde t-skjorter, eksklusive sådanne som bare ble solgt ombord siste dag. På Hamar var det hornorkester på plattformen. Og det krydde av fotografer.

Kun nytrukket kaffe på loket Elling Nyrønning førte avskjedstoget fra Hamar og nordover. På Røros ble han avløst av Åsmund Bergheim. Bergheim er kjapp når har blir spurt om en episode fra Di 3: - Jeg var med på kjentmannstur på NOHAB´en. De andre på loket begynte å koke kaffe; "Jeg har kaffe på termos", sa jeg. Da var føreren på tur til å kaste termosen min ut av vinduet! Etterpå kjøpte jeg også kaffekjel og ble med i ”KaffeLarsens venner”. I førerrommet på en NOHAB drikkes det bare nytrukket kaffe.

Itj no’ hørselvern! - Det er vemodig at NOHAB´en tas ut, samtidig blir det en lettelse arbeidsmiljømessig, sier han. I tillegg til driftssikkerheten til Di 3, legger han vekt på at det er lett å koble sammen flere lok. Loket har store gode førerrom, og etter at de ble lydisolerte, ble det ikke så verst å være der. Med to mann sammen på jobb de første årene ble det en spesiell stemning. Dessuten har loket sjel, legger han til. Inn mot Trondheim er stemningen i førerrommet preget av at det snart er slutt. - Vi bruke itj hørselvern no nei, dein herre lyden ska vi ha med oss et par daga, sier Svein Vennatrø. Fremme i Trondheim har Di 3 tjenestegjort i ordinært tog for aller siste gang. Og når en av maskinene noen dager senere trår til i godstog på Nordlandsbanen, er det definitivt slutt. 6. januar 2001 var siste dag med driftstillatelse for maskinene, nærmere 47 år etter at demonstrasjonsloket kom til Norge. En betydelig epoke i NSBs driftshistorie er over.

Svein Graadal


innsatsen ! Di3 Innkjøpt 35 lok Bygget 1954- 1969 Diesel-elektrisk Ytelse: 1775 hk Tjenestevekt: 102/103 tonn Største hastighet: 105km/t (Di 3a),143 km/t (Di 3b, 3 lok) Lengde: 18,60/18,90 m Brukt i ordinære tog på Nordlands-, Meråker-, Dovre-, Rauma-, Røros-, Solør-, Valdres- og Bergensbanen. I arbeidstog også på de aller fleste andre strekninger.

4

Inntil tre maskiner kan kjøres fra ett førerrom; her Di 3.615 og 605 i godstog på Fauske i 1991. Foto: Svein Graadal

1

2

25. april 1957 ble Di 3.603 overlevert fra Nydqvist & Holm i Trollhättan. GD Stokke (t.h.) tok imot på vegne av NSB. Foto: NSB.

Di 3.602 var NOHABs demonstrasjonslok i årene 1954-1957. Det hadde NSBs emblem og gikk ofte i ordinære persontog i Norge i perioden. Kjøpt av NSB i 1957. Foto: NSB.

3

Di 3.632 i malmtog for Rana Gruber i 1991. Foto: Svein Graadal

Skikkelig motordur og et utseende som oser av kraft. Di 3.628 høyt til værs under vedlikehold på Marienborg. Foto: Svein Graadal

Pyntet til siningsferd i 1992. Lokfører Arthur Krogstad ved loket i Namsos. Foto: Svein Horrisland.

Åsmund Bergheim ved spakene siste gang Di 3 går i ordinært tog ved NSB, andre juledag 2000. Foto: Svein Graadal

Di 3.643 forlot Trondheim 6. januar 2001 med Kosovo som mål. 619, 633 og 641 følger etter. I Kosovo skal de tjenestegjøre som ordinær trekkraft. Jernbanen på Sicilia kjøper tre Di 3 via ADtranz. I Belgia, Luxembourg, Ungarn og Danmark har NOHAB´er vært en trofaste sliter, som i Norge. Jernbaneverket overtar Di 3.628; en viss mulighet for å se den vil de fortsatt være. Norsk Jernbanemuseum har bevart Di 3.616 som disponeres av entusiastene i GMgruppen. 616 brukes i chartertog. Di 3.602 er under restaurering.

8

5 7

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

27


Debatt

VINGEHJULET ØNSKER MANGE OG KORTE INNLEGG FRA LESERNE

Passasjersikkerheten Jeg har flere ganger foreslått for NSB-personell å ta i bruk et enkelt billig sikkerhetssignal til passasjerene, spesielt egnet for lokaltrafikken. Det er vidt brukt av andre. I Londons undergrunn brukes høyttalere, mens Oslo Sporveier bruker en liten plakat på alle T-banens utgangsdører. Den forteller: Pass på trinnet og avstanden til perrongen. I Oslo-trikkene står det sogar at barn bør leies.

Innkalling til årsmøte 2001 Jernbanemuseets Venner avholder årsmøte lørdag 17. mars 2001 i Jernbanesamfundet, Hamar. Møtet begynner klokken 12.00. Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av dirigent og referent 3. Behandling av årsberetning og regnskap, herunder spørsmålet om ansvarsfritakelse for styret. Revisors beretning leses opp på årsmøtet. 4. Budsjett og bevilgninger for 2001. 5. Fastsettelse av neste års kontingent - styret foreslår uendret kontingent for år 2001. 6. Innkomne forslag. - Det er ikke mottatt noen forslag. 7. Valg iht. vedtektenes §§ 4 og 5. Styrets årsberetning og regnskap vil bli tilsendt ved henvendelse til Norsk Jernbanemuseum etter 1. mars 2001. Øvrige sakspapirer vil bli utdelt på årsmøtet. Etter møtet blir det servering av kaffe/te og smørbrød. Medlemmene ønskes hjertelig velkommen!

For styret, Kjartan Kvernsveen, leder

28

NSB har stasjoner rundt Oslo hvor avstanden mellom togets trinn og perrong er 35-40 cm, og det har forekommet flere uhell, sågar dødsfall mellom tog og perrong. Ta et initiativ i forkant denne gangen. Sporveiens klebelapper er billige. Sett dem opp uten store utredninger på forhånd. Endre Nagell Bjordal Tidl. Tekn. Sikkerhetssjef i norsk industri

Agenda på Nordlandsbanen Dette blir ikke et innlegg om dårlig plass, eller seter som står feil vei. Den kritikken har visst nådd fram til ledelsen og noe vil bli gjort. Bra! Men, hvordan fungerer merkevaren Agenda i praksis her på Nordlandsbanen? I det etterfølgende skal vi ta Vingehjulets lesere med på en opplevelse fra nyttårstrafikken i år, nærmere bestemt 2.januar i år. Vi får melding fra ombordleder i tog 478 om at toget har masse ståplasser før ankomst Grong, og at ingen uten plassbillett kan være med. Vi var nettopp blitt gjort kjent med at buss fra Brønnøysund kommer med cirka 30 personer uten plassbillett, og i noen hektiske minutter gjør vi som vi alltid har gjort i slike tilfelle: forsøker å skaffe alternativ transport. Men, først må vi få godkjennelse til dette. DROPS,Trondheim kontaktes – blankt avslag! I slike stunder er det at man gjerne skulle sett gjennomført salige Mao Tse Tungs teori om at alle ledere burde ut å jobbe «på golvet» i perioder for å bli gode ledere…! Å kommunisere til illsinte kunder at toget er fullt og at neste går om 6 ½ time ville nok ha vært en meget god skole for enkelte… Vel, denne saken endte for så vidt bra ettersom en av disse 30 tok kontakt med Din Tur (etter anbefaling fra oss) og ble der møtt med stor forståelse, og vi fikk tillatelse til å sette opp buss. Det verste ved hele denne hendelsen er at i etterkant har vi brakt i erfaring at DROPS’ avgjørelse var helt korrekt. Det skal aldri kjøres alternativ transport: Er toget fullt så er det fullt! I stedet for å forsøke å ta vare på kunden så kjører man knallhardt på et merkevarekonsept som overhodet ikke passer for dette toget. Mellomdistanse? Toget kjører jo nesten 50 mil en vei og 72 mil den andre veien! Når skal NSB tilpasse sin organisasjon til kundene og ikke motsatt? Anslagsvis 90 prosent av våre kunder ved Grong stasjon kommer med busser og biler fra distriktet til stasjonen for å ta toget. Mange kjører buss opptil 4 timer. Og vi har to tog hver vei i løpet av dagen, pluss nattogene. Togene 477/478 (Agenda) kjører fra 7.januar med plassbelegg bare for kontordelen, det vil si at det ikke vil være mulig å si til kunden om toget er fullt eller ikke, før ved togets avgang. Og det

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

kan bety at mange kan risikere å kjøre buss eller bil flere timer før de får beskjed om at toget er fullt. Neste tog går om 6-7 timer! Alternative bussruter finnes ikke. Vi vet at denne situasjonen vil dukke opp igjen. I slutten av februar er vi der igjen (vinterferien) Vi vil derfor be ansvarlige ledere svare på følgende spørsmål: 1.Skal det fortsatt være slik at Agenda ikke tar ansvar for sine kunder og nekter å sette opp alternativ transport i lignende tilfelle i framtiden? 2.Har ikke NSB transportplikt, i hvert fall i områder hvor de i praksis har monopol? Til slutt: Personalet ved Grong st. som er ansatt i Jernbaneverket har alle vært NSB-ansatte og ønsker fortsatt det aller beste for bedriften, og vi har alltid hatt et godt forhold til NSB’s kunder i området vårt. Noe vi fortsatt ønsker å ha. Men, en organisasjon som ikke er i stand til å sette kunden i fokus, og gjøre oss til budbærere for vedtak som gir slike utslag som nevnt ovenfor, får vi problemer med å forholde oss positive til, og motivasjonen for å gjøre en best mulig jobb blir klart svekket. Vi håper nå at noen rydder opp disse uverdige forholdene, slik at vi igjen kan se våre kunder i øynene uten å skjemmes.

Personalet ved Grong st

Kjære kolleger på Grong stasjon! Dere har så rett, så rett! Dette er selvfølgelig ikke måten vi skal håndtere våre kunder på. Kunden skal være i fokus, og det naturlige hadde vært å sette opp alternativ transport etter den episoden dere beskriver. Episoden har ført til en rutinegjennomgang for å hindre reprise av slike hendelser. Det arbeides nå med å få innført obligatorisk plassreservering i Ole Tobias (Agentatoget mellom Trondheim og Mo i Rana til Bodø). Obligatorisk plassreservering vil sikre en bedre kundehåndtering på store trafikkdager. NSB forholder seg til transportvilkårenes bestemmelser. Dette betyr at reisende med gyldig billett har krav på transport for betalt strekning. Reisende med gyldig billett på Grong stasjon 2. januar hadde krav på slik transport.

Bjørg Bellika, Markedssjef Persontrafikk Nord


debatt

Arbeidspsykologi og ressursutnyttelse En sunn og god personalpolitikk er en forutsetning for å lykkes i tillitsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Rusk i maskineriet merkes fort blant de ansatte, og man trenger ikke bevege seg langt inn i psykologiens verden for å forstå de uskrevne regler. Ressurspersoner finnes i NSB, men de må ikke sees på som en trussel av ledere med mindre fagkompetanse enn disse. Personalet er fremdeles den viktigste ressurs i enhver bedrift, og må behandles deretter. Arbeidspsykologi er ett av flere fag i et kurs om «personalutvikling og ledelse». Alle som søker å finne svar på hvorfor mye går galt i vår bedrift, kan lære litt av nettopp denne type psykologi. En bedrift vil aldri være sterkere enn det de ansatte er villig til å yte for den. Det har vært fokusert for mye på kunder i forhold til medarbeidere. I fjor ble det laget en helsetilstandsrapport som skulle avdekke de svake sidene ved NSB. Før denne har det siden 1997 vært tre tilfredshetsundersøkelser (MTU). Hovedhensikten med slike kartlegginger skal og må være synlige forbedringer. Hvor synlige disse er, må være et barometer på om man har lykkes. Det er og blir feil hvis store deler av de ansatte fremdeles føler seg overkjørt av beslutninger de er sterkt uenige i. Motivasjonen svekkes og likegyldighet kan bli konsekvensen. Folk vil ikke yte noe ekstra for en arbeidsgiver som sjelden eller aldri hører på deres forslag. Dette er en farlig spiral, og den er destruktiv for alle parter. Et annet fenomen som er verdt å se nærmere på er den såkalte «behovsteorien». Utover de grunnleggende behov har alle behov for en viss anerkjennelse. Her kommer f. eks. «yrkesstolthet» inn i bildet. Hvis dette behovet overses, vil frustrasjon bli resultatet. Også vår bedrift har måttet sette i verk upopulære tiltak, men det er viktig at de ansatte forstår nødvendigheten av disse. Her er riktig informasjon nedover i rekkene særdeles viktig. Det er dessverre et faktum at bedriftens egne ansatte ofte er de siste som får greie på avgjørelser som vil kunne berøre dem. Hvis man forsetter med å overse medarbeidernes meninger og behov, er man ille ute. I dag har det gått så langt at mange er flaue over bedriftens renommé. Det kan dessuten føles urettferdig for alle de som gjør en god og synlig jobb, at også disse blir rammet av andres feil. Jeg tror det ligger et stort forbedringspotensial i NSB, for det er sannelig ikke mangel på dyktige fagfolk. Det spørs om ikke den største gevinsten ligger i en bedre gjennomtenkt lederrekruttering og videreutvikling av disse. Hva med kurs i «personalutvikling og ledelse» for potensielle lederkandidater – i hvert fall i høyere ledersjikt. NSBs største utfordringen nå ligger faktisk i å gjenskape tillit til egne ansatte. Først når den er på plass vil tilliten til kunden og samfunnet for øvrig være gjenvunnet.

Stein Bakke, verkstedet Grorud

Svar: Du reiser viktige og interessante problemstillinger i ditt innlegg. Jeg skal prøve å kommentere dette generelt. Innlegget ditt handler mye om lederskap og hvordan vi får til god kommunikasjon og medarbeiderinvolvering i organisasjonen. NSB har vel som de fleste andre bedrifter både gode og mindre gode ledere. Selvfølgelig gjelder det å rekruttere, utvikle og beholde de gode og forbedre eller avvikle de mindre gode. Det å rekruttere gode folk enten dette er internt eller fra det eksterne er ingen venstrehåndsjobb. Vi må sikre at vi i rekrutteringen faktisk legger vekt på de lederegenskaper som er viktig i den enkelte stilling. Ingen ledere er imidlertid «supermennesker». Vi må gi lederne tilstrekkelig utvikling slik at de kan fylle jobben. Det å lede andre mennesker er en ganske annen jobb nå enn bare for få år siden. Kompetansen blant de ansatte er høyere enn før. Lederens rolle er under betydelig endring og kravene til «den gode leder» er store. Her har vi alle en utfordring; bedriften for. å tilrettelegge til lederutvikling, leders-leder til å gjøre lederen bedre, lederen til å gjøre de ansatte bedre, medarbeideren til å gjøre lederen bedre. Det siste er ikke minst viktig. Vi må få til et klima hvor vi er ute etter å gjøre hverandre bedre. Dette er en nødvendighet dersom vi skal klare å utvikle oss til en sterk og konkurransedyktig organisasjon. Mye psykologi her også. Den gode leder tør nemlig også å vise at han / hun ikke kan alt. Det å si at andre kan mer enn en selv på mange områder handler ikke om å være en svak leder, men handler om å tørre å være ærlig. Leder som tør å vise dette vil som regel oppfattes som sterk. I tillegg leder dette til et klima hvor medarbeidere stimuleres til å komme med innspill. Du påpeker noe svært viktig når du sier at det er viktig at de ansatte forstår nødvendigheten av tiltak som settes iverk. Grunnlaget ligger i felles virkelighetsforståelse og at vi greier å kommunisere «hvorfor» vi gjør det vi gjør. Kan man ikke svare ordentlig på «hvorfor» så er kanskje ikke tiltaket verd å sette igang? Å forstå «hvorfor» og kunne konstruktivt medvirke i prosessen er også grunnleggende for å kunne bygge motivasjon i organisasjonen. Både i strategiprosessen og i effektiviseringen av NSB som nå settes igang (se omtale i dette nummer) legger vi opp til utfyllende informasjon gjennom Vingehjulet i tillegg til kommunikasjon og medvirkning gjennom de etablerte kanaler / samarbeidsorganer. Når konkrete tiltak er klare som berører spesielle deler av organisasjonen må vi forsøke å få til den rette dialogen i de berørte enheter. Når det gjelder MTU’en så mener jeg at den type måling er viktig. Enda viktigere er det imidlertid at man forsøker å forbedre de dårlige områdene. Her er nok erfaringene ganske så ulike. Jeg har tenkt å få en gjennomgang av de siste års rapporter for å se dem i sammenheng. Dette for å finne ut om det over tid er områder / enheter i organisasjonen hvor man ikke tar forbedringsarbeidet alvorlig nok. Så får vi finne ut hvilke tiltak vi da setter inn.... Vi vil jo også ha «svake ledere» som ikke greier å forbedre seg tross hjelp. Da må vi også greie å ta konsekvensen av det. Det er ikke akseptabelt at vi ikke reagerer når resultater er dårlige over tid. Dette gjelder uansett hvilken stilling eller person vi snakker om. NSB er en spennende bedrift med mange muligheter! Vi skal snu den negative utviklingen og greie å levere gode resultater både til kundene og til våre eiere. Å se at vi igjen lykkes betyr en vitamininsprøytning for oss alle. Da gjenvinner vi også stoltheten! En forutsetning for å greie dette over tid er at vi har en organisasjon der vi sammen jobber for å gjøre hverandre gode.

Rolf G. Roverud, konserndirektør, Kunnskap og organisasjonsutvikling Vingehjulet nr 1 - januar 2001

29


Stillinger NSB KONSERN 268. IT-rådgivere og utviklere Utlysning: 12.12.2000 Søknadsfrist: 31.01.2001. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB-Data er i dag en enhet innen NSB BA som leverer infrastruktur- og utviklingstjenester. Det foreligger planer om at NSB-Data med sine 60 medarbeidere i løpet av 2001 etableres som et eget selskap. I forbindelse med økende oppdragsmengde hos vår primærkunde, samt nye oppdrag fra det øvrige markedet, søker vi etter deg med erfaring innenfor ett eller flere av områdene: virksomhetsanalyse og prosessdesign, -balansert målstyring, -prosjektledelse, UML, XML og Java, -design, konstruksjon og leveranse av datavarehusløsninger, -utvikling av B2B- og B2C- løsninger. Vi legger vekt på at du er: dyktig til å skape gode relasjoner til alle nivåer i en organisasjon, initiativrik og resultatorientert, kan jobbe selvstendig, men trives med å jobbe i team, dyktig til å se muligheter der ITrelaterte løsninger kan gi verdiskapning hos kunden. Det gis muligheter for kompetanseutvikling. Søkere med de rette kvalifikasjoner og egenskaper vil kunne regne med konkurransedyktige betingelser og et eventuelt medeierskap i det nye selskapet. Vi har sentral beliggenhet på Oslo S. Kontakt Rune Carlsson, tlf. 915 20 210 eller Eyvind Ranvig, tlf. 906 96 603.

NSB KONSERN 276. Bedriftsoverlege og bedriftsleger Utlysning: 29.12.2000 Forlenget søknadsfrist: 10.02.2001. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. NSB BA søker Bedriftsoverlege og bedriftslege i Oslo, og bedriftslege i Trondheim. Bedriftshelsetjenesten i NSB er organisert under NSB konsern miljø, og rapporterer til Direktør Miljø som har ansvar for ytre miljø, helse og arbeidsmiljø. Bedriftsoverlegen er leder av kontoret i Oslo med personalog økonomiansvar. Oslo-kontoret har 13 medarbeidere som betjener ca. 6.500 ansatte. Halve stillingen er avsatt til administrative oppgaver. Kontoret i Trondheim betjener ca 2000 ansatte. Kontorene er tverrfaglig oppbygd. I samsvar med Arbeidsmiljøloven har bedriftslegene arbeidsmedisinske oppgaver bestående av selektive helseundersøkelser, vurdering av helse ved

30

sykefravær og attføring, arbeidsmedisinsk poliklinikk, arbeidsmiljøkartlegging, risikovurdering og undervisning. I tillegg utføres sakkyndig helseundersøkelse av ansatte som omfattes av helsekrav av sikkerhetsmessige årsaker. Deltakelse i prosjekter er aktuelt. Vi søker fortrinnsvis etter leger som har spesialistkompetanse i arbeidsmedisin eller samfunnsmedisin, men også andre med interesse for fagområdet helse og arbeid eller trafikkmedisin er interessante søkere. Personlig egnethet vektlegges. Til bedriftsoverlegestillingen i Oslo er det krav om ledererfaring. Bedriftslegestillingen i Trondheim er deltidsstilling - fortrinnsvis 50%. Vi tilbyr lønn etter avtale, et tverrfaglig miljø i utvik-ling og utfordrende arbeids-oppgaver. Stillingsstørrelser kan diskuteres. Nærmere opplysninger ved: Konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren, tlf.: 23 15 30 49; 916 53 049 (mob) eller e-post: olejorgenh@nsb.no

NSB KONSERN 6. Forsikringsrådgiver Utlysning: 10.01.2001 Søknadsfrist: 31.01.2001. Søknad med CV sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Sentral stilling i NSB Konsernet. Vi søker forsikringsrådgiver som skal arbeide med forsikringsrelaterte spørsmål i NSB Konsernet. Stillingen er plassert i konsernstab og rapporterer til finansdirektør. NSB er i dag en stor kunde i forsikringsmarkedet, og etablering av eget forsikringsselskap (captive) er planlagt i løpet av 2001. Arbeidsoppgaver: -Være rådgiver for forretningsenhetene og datterselskapene i forsikringsspørsmål, -Ivareta kontakt mot forsikrings- og reassuransemarkedet, -Bistå i skadeoppgjør og forhandlinger med forsikringsselskap, -Administrative oppgaver knyttet til drift av captive, -Bidra til å videreutvikle Risk Management funksjonen i NSB Konsernet. Ønsket utdannelse og arbeidserfaring: -Fortrinnsvis utdannelse som siviløkonom eller jurist, -Noen års arbeidserfaring fra forsikringsselskap, meglerselskap eller stilling med forsikringsrelaterte oppgaver i en større bedrift, Evne til å arbeide selvstendig så vel som i team. Lønn etter avtale. Nærmere opplysninger om stillingen gis av finansdirektør Hans K Draagen på telefon 23 15 43 53 eller mobil 90 75 64 64 (email: hanskd@nsb.no)

NSB KONSERN 14. IT-stillinger Utlysning: 19.01.2001 Søknadsfrist: Ingen. Søknad sendes: NSB PILK Systems-

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

enter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. ØNSKER DU Å JOBBE MIDT I KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET PÅ OSLO S UTEN Å KASTE BORT VERDIFULL FRITID PÅ UNØDVENDIG LANG REISEVEI? NSB-Data tilbyr spennende oppgaver i et faglig sterkt IT-miljø. Våre kunder har fokus på å automatisere sine arbeidsprosesser og oppdragsmengden for NSB-Data som totalleverandør er økende. Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har erfaring enten innen rådgiving/ utvikling av IT-løsninger, infrastruktur (nettverk) eller markedsføring av IT-tjenester. Vi ønsker følgende kompetanse innenfor de respektive fagområdene: RÅDGIVING/UTVIKLING: virksomhetsanalyse og prosessdesign, -balansert målstyring, prosjektledelse, -UML og Java, datavarehusløsninger, -design, konstruksjon av Web-løsninger. INFRASTRUKTUR (NETTVERK): prosjektledelse, - generell nettverkskompetanse. Markedsføring: -salg og oppbygging av relasjoner, -koordinering/ ledelse av markedsaktiviteter. Dine viktigste egenskaper foruten erfaring innen et eller flere av de nevnte fagområder er: -evne til å skape relasjoner, -evne til å se verdiskapende løsninger for våre oppdragsgivere, -selvstendighet med også evne til å arbeid i team, -resultatorientering. Ta en uformell kontakt med oss på telefon eller mail så kan vi fortelle deg mer om en virksomhet som tilbyr sine medarbeidere faglig utvikling, utfordrende oppgaver, nyoppussede lokaliteter, moderne utstyr og verktøy samt 50 trivelige medarbeidere. Betingelsene blir vi sikkert enige om. For stillingene er det ingen formell søknadsfrist. Ansettelser vil gjennomføres løpende. Kontaktpersoner: Rådgiving/utvikling: rune.carlsson@nsb.no eller telefon (231) 51084 Infrastruktur: bjorn.bale@nsb.no eller telefon (231) 51345 Markedsføring: eyvind.ranvig@nsb.no eller telefon (231) 51074 NSB LANGDISTANSE 1. Kundebehandler. - (1 stilling) (stillingskode 1327. Heltid - LR 54/ lønnstrinn 16-27) Utlysning: 05.01.2001 Forlenget søknadsfrist: 12.02.2001. Søknad sendes: NSB Langdistanse, Personalkontoret, Kristiansand Tiltredelse: 01.03.2001. Stasjonering: Kristiansand. Vi søker en person som er kundevennlig og fleksibel, og gjerne med erfaring fra liknende arbeid. Du må være klar over at distribusjonsdelen i NSB er i en kraftig omstilling, og du må kunne trives med dette. Kontaktperson: Salgsleder Dag Brekkan, tlf 77521 evt. mobiltlf 916 77521

NSB LANGDISTANSE 11. Leder System- og salgsstøtte. (Lønnstrinn 49-59, seksjonssjef ). Utlysning: 15.01.2001 Søknadsfrist: 31.01.2001. Søknad sendes: NSB Langdistanse, Personalkontoret, Kristiansand Stasjonering: Oslo. Tiltredelse: snarest. Til NSB Langdistanse søkes leder for System- og salgsstøtte. Den som tilsettes skal rapportere til IT sjef og vil ha personalansvar for 11 medarbeidere. Avdelingen System- og salgsstøtte utøver system og forvaltningsansvaret for alle salgs og informasjonssystemer knyttet til salg og distribusjon av persontrafikkprodukter tilhørende NSB Kortdistanse, NSB Langdistanse, Persontrafikk Nord og NSB Mellomdistanse. Avdelingen drifter og forvalter telefoni- og datasystemene for NSB Kundetelefon, distribusjon via innenlandske og utenlandske reisebyråer, samt internett. Det er også etablert en brukerstøtte-funksjon og et eget intranett for salgsinformasjon. Det kreves at kandidaten har innsikt og forståelse for forretningsprosessene og infrastrukturen knyttet til salgs- og distribusjon av persontrafikktjenester. Vedkommende må i tillegg til god framstillingsevne på norsk, beherske engelsk skriftlig og muntlig. Stillingen setter krav til å håndtere endringer og nye operative utfordringer på daglig basis og vil utgjøre bindeleddet mellom forretningsprosessene og det IT tekniske. Kandidaten må ha evnen til å oppfatte merkevarenes forretningsmessige- og sluttbrukers behov. Stillingen innebærer utstrakt kjøp og salg av tjenester og krever forhandlingserfaring. Formell IT kompetanse er en fordel, men ikke påkrevet. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Anders Kirsbom, tlf. (231) 53409 eller Svein Gjendemsjø, tlf. (231) 52442.

NSB KORTDISTANSE 166. Togelektrikere. - (1383 NSB fagarbeider m/fagbrev / 1384 NSB fagspesialist) Utlysning: 13.07.2000 Søknadsfrist: Inntil videre Søknad sendes: NSB KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. V/Roar Aasen, Postboks 3003 Drammen Stasjonering: Sundland Drammen. NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking, revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at man er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for


stillinger vårt vedlikeholdspersonale. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søkar utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingen kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973.

NSB GODS 274. Lokomotivfører - (St.kode 0532. LR 56) Utlysning: 20.12.2000 Forlenget søknadsfrist: 31.01.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal og organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Gods Drift søker Lokomotivfører. I Narvik er det ledig stilling som lokomotivfører. Arbeidsoppgaver vil i hovedsak være å kjøre godsog persontog mellom Narvik og Kiruna. Ytterligere opplysninger om stillingen kan fås av: Regionleder Trude Bertnes tlf. 63255 / 905 23 255 eller Kjell Mårtensson tlf. 63155.

NSB GODS 7. Terminalarbeider (stillingskode 1430. Lrs 53). Utlysning: 10.01.2001. Forlenget søknadsfrist: 05.02.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal og organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. NSB Gods. Systemtog Region Øst. Terminalarbeider. Stasjonering: Braskereidsfoss/Kongsvinger. Vi søker terminalarbeider. Arbeidsoppgaver er skifting, klargjøring av tog, herunder godsvognopptak og bremseprøving, K-kontroll, registrering av avvik, enklere vognvedlikehold samt utføre øvrige gjøremål som er tillagt terminalarbeider i Systemtog øst. I tillegg til å være godkjent til sikkerhetstjeneste og til å utføre vognopptak/bremseprøve, er det ønskelig at du har kjennskap til GTI. Fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt. Det er viktig med god fysikk, kunne arbeide effektivt og systematisk samt betjene våre kunder på en fordelaktig måte. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Driftsleder Åge Kristiansen, tlf. 64634.

NSB GODS 13. Førstekonsulent, GØR - (F.kons. st.kode 1067. Ltr. 38-41.) Utlysning: 17.01.2001. Søknadsfrist: 01.02.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal og organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Gods økonomi. Vi søker medarbeider til det sentrale regnskapskontoret på

Oslo S. Arbeidsoppgaver vil være avregning av utenlandsk godstrafikk (Sverige), men vedkommende må også regne med å bistå ved saksbehandling overfor andre jernbaneforvaltninger. Den vi søker må være en person som er vant til å jobbe selvstendig og som kan stå på når det trengs. Det kreves erfaring fra regnskap og kunnskap om avregning av utenlandsk godstrafikk, videre er det ønskelig med kjennskap til Fakta. Språkkunnskaper i Tysk vil bli vektlagt. Vil du vite mer, ta kontakt med: avregningsleder Kjersti Skog Moberg tlf. 51355 eller Liv Petitt tlf. 52038. NSB GODS 16. Terminalarbeider. - (st.kode 1430 - lønnsramme 53) Utlysning: 19.01.2001. Søknadsfrist: 02.02.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal og organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Ledig stilling NSB Gods Drift Region Øst. Terminalarbeider. Stasjonering: Rolvsøy. Vi søker etter terminalarbeider til Gods Drift ved Rolvsøy. Terminalarbeideren skal forestå skifting, bremseprøving, K-kontroll, vognopptak og annet terminalarbeid ved områdene Moss, Sarpborg og Rolvsøy. Terminalarbeider rapporterer til driftskontrollør. Det er i hovedsak lagt opp til to manns skiftelag (lokfører/traktorfører + skifter) på den enkelte vakt. Det er derfor viktig med god fysikk samt evne til å arbeide effektivt og systematisk samt betjene våre kunder på en fordelaktig måte. Kunnskaper om Gti og vognopptak samt godkjenning som bremseprøver vil være en fordel. Offentlig fagbrev som terminalarbeider, godkjenning som fører av skinntraktor vil bli vektlagt. Trucksertifikat for stor og liten truck er et krav for stillingen. Vurderingsfaktorer vil ellers være opplæring, erfaring og personlig egnethet ift. stillingen. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Driftsleder Jørn Martinsen (tlf. 54903). NSB DRIFT OG TEKNIKK 20. Kvalitetsrådgiver. - (Stillingskode 1054 - Kontorsjef. Lønn etter avtale) Utlysning: 19.01.2001. Søknadsfrist: 12.02.2001. Søknad sendes: NSB Drift og teknikk, Team Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Arbeidssted: Oslo. Tiltredelse etter nærmere avtale. (DTR) Drift og teknikk revisjon, styringssystem, arbeidsmiljø og ytre miljø avdeling søker kvalitetsrådgiver. DTs etablerte styringssystem er basert på prosessorientering og verdikjedetenking og er linje-

organisasjonens verktøy for å sikre riktig kvalitet på sine leveranser. Dette betyr at alle prosesser og aktiviteter nødvendige for å oppnå riktig kvalitet på sluttproduktet / sluttleveransen kartlegges. Kritiske leveranser og grensesnitt mellom aktivitetene identifiseres og deretter utarbeides nøvendige styrende prosedyrer til å sikre sluttleveransens kvalitet i nært samarbeide med prosess / aktivitetseier i linjeorganisasjonen. HOVEDARBEIDSOPPGAVER: Videre etablering og vedlikehold av Drift og teknikks styringssystem. -Fasilitator og rådgiver i kartleggingen og utviklingen av veridskapningsprosessene sammen med de ansvarlige funksjonene i linjeorganisasjonen. -Bistå linjeorganisasjonen ved utarbeidelse av de definert nødvendige styrende prosedyrer som forankres i styringsystemet samt sikre utgivelse og kontinuerlig utvikling av styringssystemet. Det må videre påregnes et tett samarbeide med DTR revisjonsteam som følger opp styringssystemets implementering fra topp til bunn gjennom utøvelsen av system og temarevisjoner samt gjennom planlagte og tilfeldige kontroller av sluttproduktet, et sikkert driftsklart og framført tog. Stillingen er nyopprettet og den som tilsettes får derfor god påvirkning i forhold til praktisk utormingen av stillingen. KRAV TIL UTDANNELSE: -Relevant høyskole- eller universitetsutdanning. -Dokumentert erfaring fra tilsvarende fagområde. -God innsikt i prosess- og verdikjedetenkning er nødvendig. PERSONLIGE EGENSKAPER SOM TILLEGGES VEKT VED UTVELGELSE: -Systematisk legning og gode samarbeidsegenskaper. Den som tilsettes må dessuten like å jobbe i team og prosessarbeide sammen med linjeledelsen om utviklingen av nødvendige styrende prosedyrer og samtidig vær innstillt på å være linjeledelsens “verktøy” for å få prosedyrene dokumentert og forankret i styringssystemet. Funksjonen rapporterer til revisjonssjef i DT. Kontaktperson: Revisjonssjef Steinar Skauen telefon 52121, email steinarska@nsb.no.

NETTBUSS er et heleid datterselskap av NSB BA. Lillestrømenheten driver kollektivtransport i Oslo/Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet med 490 ansatte og 330 busser. Virksomheten består av ruteog skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen

Kongsvinger - Oslo og Flybussekspressen Kongsvinger Gardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord. NETTBUSS 8. Bussjåfør Kongsvinger Utlysning: 11.01.2001. Søknadsfrist: 30.01.2001. Søknaden med vedlegg sendes: Nettbuss Lillestrøm, Postboks 133, 2001 Lillestrøm snarest. Eget søknadsskjema kan du få tilsendt ved henvendelse til vårt sentralbord på tlf. 62 82 11 00. LEDIGE STILLINGER SOM BUSSJÅFØR. Til vår avdeling i Kongsvinger trenger vi nye medarbeidere. Vi søker etter sjåfører med førerkort for buss/tungt kjøretøy. VI TILBYR: -fast deltids/heltidstjeneste , -ordnede lønns-og arbeidsbetingelser , -opplæring, støtte til fagbrev, -støtte til trening og gratis innmelding på SATS, -fribilletter på våre busser, gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. VI KREVER AV DEG AT DU: -er fylt 21 år, -har en positiv holdning til det å yte service overfor våre kunder, -er punktlig og pålitelig, har gode norsk-kunnskaper både muntlig og skriftlig. Vi tror at en jevnere fordeling av kvinner og menn fører til et bedre fag- og arbeidsmiljø. Vi ønsker derfor å knytte til oss flere kvinnelige medarbeidere. Du får vite mer om stillingen ved å henvende deg til: Arild Nylend, tlf. 62 82 11 02, mobiltlf. 916 59 799. Du finner oss også på internett: http:/ www.nettbuss.no/li

NETTBUSS 9. Bussjåfør Oslo Utlysning: 11.01.2001. Søknadsfrist: 31.01.2001. Søknaden med vedlegg sendes: Nettbuss Lillestrøm, Postboks 133, 2001 Lillestrøm snarest. Eget søknadsskjema kan du få tilsendt ved henvendelse til vårt sentralbord på tlf. 62 82 11 00. LEDIGE STILLINGER SOM BUSSJÅFØR. Til vår avdeling i Oslo trenger vi nye medarbeidere. Vi søker

Stilling ledig fortsetter på neste side Se forøvrig NSBs intranett

Vingehjulet nr 1 - januar 2001

31


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

etter sjåfører med førerkort for buss/tungt kjøretøy. VI TILBYR: -fast deltids/heltidstjeneste, -ordnede lønns-og arbeidsbetingelser, -opplæring, støtte til fagbrev, -støtte til trening og gratis innmelding på SATS, fribilletter på våre busser, -gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. VI KREVER AV DEG AT DU: -er fylt 21 år, -har en positiv holdning til det å yte service overfor våre kunder, er punktlig og pålitelig, -har gode norsk-kunnskaper både muntlig og skriftlig. Vi tror at en jevnere fordeling av kvinner og menn fører til et bedre fag- og arbeidsmiljø. Vi ønsker derfor å knytte til oss flere kvinnelige medarbeidere. Du får vite mer om stillingen ved å henvende deg til: Arne Kristian Smith, tlf. 22 81 32 53, mobiltlf. 916 59 401. Du finner oss også på internett: http:/www.nettbuss.no/li Flytoget AS skal bli Norges beste servicebedrift innen transportsektoren. Vi skal drifte og markedsføre Flytoget på en slik måte at Flytoget oppleves som det enkleste, mest pålitelige og raskeste transportalternativ til og fra Oslo Lufthavn. Flytoget har nådd en sterk posisjon markedet, men har store utfordringer og en spennende tid foran seg. Flytoget er svært opptatt av servicekvalitet, merkevarebygging og markedsorientering. Selskapet er et heleiet datterselskap av NSB, vi er 250 medarbeidere med hovedkontor i Oslo sentrum. FLYTOGET AS 15. Flytogførere Utlysning: 19.01.2001. Søknadsfrist: 09.02.2001. Søknad merket «flytogfører» sendes: Flytoget AS, v/personalleder Jon Bottheim, 0048 Oslo Flytogføreren har det sikkerhetsmessige ansvaret for fremføring av flytoget. Sentrale oppgaver vil være: -sikker og pålitelig fremføring av Flytoget, -deltagelse i klargjøring av Flytoget, -teknisk sikkerhetskontroll av Flytoget, -ledelse og bistand til servicepersonell om bord, -yte service overfor Flytogets kunder i en jobbrotasjon, -informasjon til kundene på norsk og engelsk. Det er ønskelig med minst 3 års erfaring som lokfører med henblikk på krav om sikkerhetskompetanse. Vi legger spesielt vekt på samarbeidsevne, fleksibilitet, ansvarsbevissthet og serviceinnstilling. Den enkelte vil beholde sine lønnsog arbeidsvilkår i henhold til aktuell tariffavtale i leieperioden. Utleieperioden er minimum 2 år. Aktuelle søkere vil bli innkalt til tester og intervju. Kvinner

32

oppfordres til å søke. Ønsker du nærmere opplysninger kan du kontakte: Driftssjef Jarle Røsslyng (tlf. 23 15 91 77 evt. mobiltlf. 916 97 291).

FLYTOGET AS 17. Operativ leder 2 Utlysning: 22.01.2001. Søknadsfrist: 02.02.2001. Søknad sendes: Flytoget AS, v/ Ragnhild Johansen, 0048 Oslo Operativ ledelse søker etter initiativrike og engasjerte medarbeidere med gode kommunikasjonsevner. Som OPL2 må du kunne takle stress og kunne handle rasjonelt i avvikssituasjoner. I stillingen vil du daglig ha ansvar for bemanning av Flytoget og ivareta henvendelser fra personale ute. Ved avikssituasjoner skal du ha kontroll med og ivareta personaldisponeringer, bussbestillinger etc. Stillingen inngår i en turnus med ca. 60% tjeneste på OPL og 40% ute i togproduksjon. Stillingen rapporter til driftsjef Jarle Røssland. Vi oppfordrer også nyansatte til å søke. Ønsker du mer informasjon om stillingen, kontakt Jarle Røssland tel . (231)59177 eller Gunnar Herland (231)59154. FLYTOGET AS 18. Teamleder service Utlysning: 22.01.2001. Søknadsfrist: 02.02.2001. Søknad sendes: Flytoget AS, v/ Bente Sund, 0048 Oslo. Vi søker nå etter teamledere som er handlingsorienterte og har evne til å skape positive relasjoner. ANSVARSOMRÅDER: -Som teamleder har du ansvar for en gruppe servicemedarbeidere. -Du skal motivere og gi faglig veiledning til hver enkelt medarbeider. - Videre vil du ha ansvar for å gjennomføre medarbeidersamtaler, avvikle teammøter med gruppen din og bidra til at servicemedarbeiderne har en trivelig arbeidsplass. - Du skal også følge opp sykefravær og disiplinærsaker. -Ved behov må du også kunne delta i forskjellige prosjektgrupper som representant for service. Teamleder skal bistå og være aktiv i enkelte deler av opplæringsprogrammet for nyansatte og bistå i rekrutteringsarbeidet. Stillingen skal ikke ha tjeneste på OPL 2. I utvelgelsen vil vi legge vekt på personlige egenskaper, sosial modenhet og ikke minst ferdigheter og erfaringsbakgrunn. Stillingen rapporterer direkte til servicesjef. Vi oppfordrer også nyansatte til å søke. Nærmere informasjon om stillingen, kontakt servicesjef Kelly Källström tel. (231)59117 mob: 90

87 07 53 eller utviklingsleder Bente Sund tel.(231)59025.

FLYTOGET AS 19. Leder - trafikkplanlegging Utlysning: 22.01.2001. Søknadsfrist: 05.02.2001. Søknad med CV sendes: Flytoget AS v/ Lise Andersen 0048 Oslo eller e-post til lise.andersen@flytoget.no Vi søker dyktig leder til Flytogets trafikkplanlegging med erfaring innen fagfeltet personal og matriell turnering (dispatch / schedulering). Lederen har ansvar for å utarbeide og sammenstille en samlet driftsplan for togturneringen i henhold til Flytogets ruteplan. Personen har også ansvar for å utarbeide bemanningsplaner, turnusplaner i henhold til avtaleverk, avvikling av ferier og permisjoner for flytogpersonale, etc. Lederen har tett samarbeid med fagforeningene. Personen er daglig leder for tre ressursplanleggere. Lederen for trafikkplanleggingen må være handlekraftig og relasjonsskapende med stor grad av endringsvillighet. Kjennskap til databaserte planleggingsverktøy er en fordel. Snarlig tiltredelse. Ønsker du mer informasjon om stillingen, kontakt direktør Service, Hans Kristensen tel. 231 59035 eller driftssjef Jarle Røssland tel.231 59177 /mob:911 02 279. JERNBANEVERKET 275. Trafikkstyrer. - (2 stillinger, trafikkavdelingen FAUSKE). (LR 10.) Utlysning: 21.12.2000 Søknadsfrist: 01.02.2001. Søknad sendes: Jernbaneverket Region Nord, Personalseksjonen, Pirsenteret TRONDHEIM. JERNBANEVERKET ER TILLAGT ANSVARET FOR DEN SAMLEDE TRAFIKKSTYRING FOR DET OFFENTLIGE JERNBANENETTET. Jernbaneverket Region Nord søker etter to trafikkstyrere på Fauske. Et krav til stillingen er trafikkutdannelse og godkjent sikkerhetsprøve som togekspeditør. I tillegg til trafikkoppgaver innbefatter stillingen bl.a. oppgaver tilknyttet billettsalg og kundeekspedisjon. Tjeneste på øvrige stasjoner kan påregnes. Nærmere opplysninger: OS Txp Nord v/Leif Nygård, tlf. 72855. JERNBANEVERKET 21. Kvalitets- og sikkerhetssjef. Utlysning: 22.01.2001 Søknadsfrist: 12.02.2001. Søknad med CV og attester sendes : BaneProduksjon, Postboks 1162, Sentrum, 0107 Oslo

Vingehjulet nr 1 - januar 2001 Neste Vinghjul 26. februar 20001

BaneProduksjon søker: Kvalitetsog sikkerhetssjef. Kvalitets- og sikkerhetsledelse i BaneProduksjon innebærer styring, kontroll og oppfølging av alle forhold av betydning for kvaliteten på våre leveranser og for sikkerheten (inkludert trafikksikkerhet) ved vår virksomhet. Kvalitets- sikkerhetsstyringen er basert på ansvar og utøvelse i linjen. For å ivareta det overordnede systemansvaret skal det ansettes en kvalitets- og sikkerhetssjef i produksjonsdirektørens stab med rapportering direkte til produksjonsdirektøren. Stillingen inngår i BaneProduksjons øverste ledergruppe.Vedkommende som tilsettes skal sikre at BaneProduksjon har et hensiktsmessig og fullverdig kvalitets- og sikkerhetsstyringssystem (HMS) som ivaretar interne og eksterne krav. Kvalitets- og sikkerhetssjefen vil ha et utstrakt samarbeid med kvalitetsledere i underliggende avdelinger. BaneProduksjon har også som mål å bli sertifisert i.h.t. ISO 9001 og 14001. HOVEDOPPGAVENE VIL VÆRE: Vedlikeholde og videreutvikle kvalitets- og sikkerhetsstyringssystemet (HMS), -Utarbeide sikkerhetsanalyser, -Utarbeide trendanalyser over uønskede hendelser, -Planlegge og gjennomføre revisjoner, -Bidra til og påse at virksomheten er i kontinuerlig forbedring, -Støtte ledergruppen og underliggende avdelinger med spisskompetanse innen kvalitets- og sikkerhetsarbeid, -Opplæringsvirksomhet innen fagområdet. KVALIFIKASJONER OG PERSONLIGE EGENSKAPER: -Høyere utdanning innen tekniske fag eller andre relevante fagområder, -Relevant erfaring fra tilsvarende oppgaver, fortrinnsvis fra entreprenørbransjen, -Kompetanse innen sikkerhetsledelse med bruk av risikoanalyser, -Kompetanse innen oppbygging og vedlikehold av styringssystemer fortrinnsvis, ISO 9001 og/eller ISO 14001, Kompetanse innen revisjoner, Gode samarbeidsegenskaper og evner som pådriver, -Gode egenskaper til å kommunisere med alle nivåer i organisasjonen. Vi tilbyr spennende og faglige utfordringer i en organisasjon i omstilling, gode muligheter for personlig og faglig utvikling og et godt arbeidsmiljø med engasjerte medarbeidere. Vi holder til i trivelige lokaler i Oslo sentrum. Stillingen lønnes som sjefsingeniør i ltr. 58-68 i statens lønnsregulativ, for tiden kr 382.000 459.500, avhengig av kvalifikasjoner. Det gis noen tilleggsytelser. Nærmere opplysninger: Produksjonsdirektør Thor Brækkan, tlf. 22457400/ 91657400.


Vingehjulet 01 2001