Roar Ræstad: Elven

pannen og markante nesen. Et par sorte hull der de mørke øynene satt. Et vissent blad fløt gjennom speilbildet hans og fikk ham til å løfte blikket. På motsatt side lå landtungen Øya, som Nidelven kveilet seg rundt før den rant videre gjennom byen og ut i fjorden. En gjeng tyske soldater fra brakkeleiren ytterst på Nidarø hadde samlet seg mellom trærne på den andre siden av elven.

Benjaminsen kom seg opp på bredden og vrengte av seg vaderne. Han plystret svakt på noe som hørtes ut som en salme. Det var vanskelig å la seg irritere over denne uvanen i dag.

«Vil De ta en titt?» spurte førstebetjenten og rakte ham støvlene.

Gabriel sparket av seg skoene, la hatten oppå dem og begynte å tre på seg vaderne. Han ble var noen skuelystne guttunger i skråningen ovenfor. De pekte og snakket ivrig sammen inntil en konstabel jaget dem av gårde. Før Gabriel steg ut i elven, la han merke til at en av de yngste guttene bar en fotball under armen.

Strømmen nappet i beina da vannet rakk ham til over knærne. Føttene søkte etter godt feste på elvebunnen. Han var lite lysten på et bad i den grumsete elven sent i september.

Snart beveget han seg inn på grunnere vann igjen. Omtrent ti meter fra land lå en sandbanke hvor en trestamme hadde festet seg. Der satt politifotografen på huk med kameraet foran seg. Fotografen hadde akkurat lagt i en ny filmrull og fortsatte å knipse bilder. Gabriel vasset opp på sandbanken og hilste med et nikk på fotografen, så ble han bare stående, naglet fast av synet som møtte ham. Foran føttene hans lå liket av en ung kvinne. Den nakne overkroppen lå delvis oppå og langs trestammen, akkurat som om hun hadde lent seg mot et tre i skogen, med øynene lukket og i ferd med å sovne.

De lett skrukkete hendene hennes lå foldet over magepartiet 8