Verdens Beste Nyheter 2023

ARBEIDET FORTSETTER

I BRESJEN MED AMBISIØS KLIMAPLAN

En costaricansk utviklingsmodell med fokus på bioøkonomi, grønn vekst, forbedring av livskvalitet og sosial inkludering viser at grønn omstilling er mulig.

AV: KAREN S. BJERRING

Selv om flere enn 110 land har forpliktet seg til å nå nullutslippsvisjonen, bedre kjent som Paris-avtalen fra 2015, har få land vedtatt lover eller satt planer ut i livet for å nå målet. Costa Rica er et av landene som tok saken i egne hender da de i 2019 vedtok en avkarboniseringsplan for å skape grønn økonomisk vekst og samtidig redusere forurensning og utslipp av klimagasser. Landet har allerede nådd 61 prosent av delmålene fremsatt i det første av tre

steg i den nasjonale avkarboniseringsplanen – blant annet innen transportsektoren. I tillegg ble det spådd at de kom til å nå 83 prosent innen utgangen av 2022, ifølge rapporten “Advances in the implementation of the National Decarbonization Plan” fremlagt av landets regjering i starten av 2022.

«Avkarbonisering er Costa Ricas forpliktelse overfor nåværende og fremtidige generasjoner. Det betyr å gjøre utviklingsmodellen til en bærekraftig modell, fri for fossilt brensel, som forbedrer landets konkurranseevne og livskvaliteten til mennesker. Målet er å være et land med nullutslipp av klimagasser innen 2050», har Carlos Manuel Rodriguez, miljø- og

energiminister i Costa Rica, uttalt om planen da den ble lansert, skriver paraplyorganisasjonen Pathways Platform 2050 på sine nettsider.

Grønn revolusjon

The National Decarbonization Plan setter seg nemlig fore å revolusjonere Costa Ricas transport-, energi-, industri-, avfalls- og landbruks- og jordbrukssektorer for at landets innbyggere og dets økonomi skal styrkes, moderniseres og bli utslippsfri innen 2050. I første stadium (2018-2022) var fokuset å legge til rette for mulig fremtidig avkarbonisering i praksis. Den blir etterfulgt av nåværende stadium (2023-2030), og deretter av et tredje og siste (2031-2050). Økonomisk

vekst trenger dermed ikke gå på bekostning av klima og miljø.

Costa Rica er derimot ikke det eneste landet som forsøker å følge opp Paris-avtalens mål om å bli utslippsfri innen 2050. Til tross for at det ofte er små og fattige land som får merke effektene av klimaendringer først, viser det seg også at det er disse som ofte er kommet lengst på veien mot målet. Enkel te land slik som Bhutan, etterfulgt av Surinam – to små skogdekkede land i henholdsvis Sørøst-Asia og Sør-Amerika – har allerede blitt verdens første land til å absorbere mer karbon dioksid enn de slipper ut. Panama er også på god vei i samme retning.

Viktigheten av konstruktive og positive nyheter er større nå enn noen gang før. Til og med de nasjonale mediene har innsett dette. I februar publiserte NRK en lang artikkel om tre ting som går mye bedre enn du tror. Etter flere mørke år med korona og krig i nyhetsbildet, har også de innsett at lysglimt i hverdagen må til. Ikke bare for vår mentale helse, men for å se at kollektivt engasjement og innsats, hjelper. Arbeidet for en grønnere, bedre og mer samlet verden fortsetter. Og vi i Verdens Beste Nyheter fortsetter å vise deg, kjære leser, fremskrittene som gjøres og milepælene som nås. For oss er det viktig at du, som oss, har trua. Takk for at du leser gode nyheter, takk for at du sprer de gode nyhetene, takk for at du har håp på en bedre verden. Takk for meg!

AVKARBONISERINGSPLAN: Costa Rica viser vei i kampen mot en grønnere fremtid. FOTO: Selina Bubendorfer // Unsplash

NYTT HÅP FOR AMAZONASREGNSKOGEN S.2 RYDDET 2 000 000 000 KG HAVPLAST S.3 FREMSKRITT I KAMPEN MOT DØDSSTRAFF S.4 LEDER

AV: HEDWIG BØE

Verdens Beste Nyheter

RETTIGHETER

BARN I BULGARIA FÅR STØTTE TIL Å TALE SIN SAK

AV: MAJA ENERHAUG EGGE OG THEA MAUBACH-VINDENES, PRESS REDD BARNA UNGDOM Stadig flere barn i Bulgaria engasjerer seg i landets menneskerettighetsbrudd. Nå skal Child Rights Connects styrke barnas stemme som rettighetsforkjempere gjennom nytt pilotprosjekt.

Inovember 2022 lanserte Child Rights Connect et nytt pilotprosjekt i Bulgaria. Det har som mål å gi trygge rammer for fremtidige unge menneskerettighetsforkjempere i landet. Prosjektet skal gi muligheter til særlig marginaliserte grupper som ellers ikke har

KLIMA

den samme muligheten til å delta aktivt i å påvirke samfunnet. Dette omfatter blant annet barn med funksjonsnedsettelser, barn i vedvarende lavinntektshusholdninger og Romani-barn og -jenter.

Prosjektet skriver på sine nettsider at deres hovedmål er at de “Skal bidra til at barn i Bulgaria får løftet og ivaretatt potensialet og kapasiteten barn i Bulgaria har til å fungere som menneskerettighetsbeskyttere både nå og i fremtiden”.

HISTORISK ENIGHET OM

”TAP OG SKADE”-FOND

Etter mange år med klimaforhandlinger kom avtalen om et fond for tap og skade. Dette kan være et viktig vendepunkt for å anerkjenne klimakrisens urettferdige konsekvenser.

AV: NAJA AMANDA LYNGE MØRETRØ, CHANGEMAKER

Flere av landene som har kjent på konsekvensene av klimaendringene, og organisasjonene som jobber for deres sak, har siden opprettelsen av Klimakonvensjonen (UNFCCC) i 1992 pekt på viktigheten av å anerkjenne skjevheten i ansvaret for klimaendringene, og hvem det går hardest utover - nemlig de som har minst fra før. Denne skjevheten er også noe FNs klimapanel (IPCC) har pekt på i sine rapporter og vært tema for klimaforhandlinger i en årrekke - hvem har ansvar for endringene og hvem skal ta regningen?

På COP27 kom det store gjennombruddet: Verdens

land ble enige om å opprette et eget fond for tap og skade som konsekvenser av klimaendringer.

Den største internasjonale paraply-sivilsamfunnsorganisasjonen Climate Action Network (CAN) feirer vedtaket:

– Med opprettelsen av et nytt “tap og skade”-fond, sender COP27 en beskjed til forurensere om at de ikke lenger kan gå skyldfri med sine klimaødeleggelser. Fra nå av vil de måtte betale for ødeleggelsene som gjør de ansvarlige for at mennesker opplever stormer, ødeleggende oversvømmelser og havnivåstigning. Land må jobbe sammen for å forsikre at de nye fondet kan bli et verktøy som virker for de mest sårbare menneskene og samfunnene som står ovenfor klimakrisen, uttalte Harjeet Singh, leder for global politisk strategi i Climate Action Network International.

NYTT HÅP FOR

BRASIL: Skal verden nå bærekraftsmålene må avskogingen i Amazonasregnskogen stanses,

Presidenten i Brasil, Inácio Lula da Silva, har kommet med flere lovnader for bærekraftig utvikling i Amazonas. Det gir nytt håp for regnskogen.

AV: SIRI ELLINGSEN AABY

President Lula har reversert deler av forgjengeren Jair Bolsonaro sin politikk. Bolsonaro kuttet i det brasilianske miljøvernpolitiet, IBAMA, sitt budsjett og ansatte. Nå har IBAMA igjen fått mulighet til å bekjempe ulovlig avskoging. Lula har også opphevet en bestemmelse som tillot gruvedrift i beskyttede urfolks- og miljøvernområder.

I tillegg har Amazonasfondet, som ble etablert for internasjonale bidrag til kampen mot avskoging, blitt gjenåpnet etter det ble frosset i august 2019. Generalsekretær i norske Regnskogfondet Tørris Jæger stiller seg positivt til

gjenåpningen.

– Det er svært gledelig. Vi er alle avhengige av Amazonas-regnskogen for å unngå en klimakatastrofe og for redde verdens dyrebare naturmangfold. Det internasjonale samfunnet må støtte Brasil i å raskt gjenoppbygge landets miljøinstitusjoner, deriblant institusjoner som overvåker regnskogen, og støtte andre viktige miljøprosjekter.

Har ansatt miljøvernere og urfolk

I Amazonas bor 33 millioner mennesker, deriblant 1,4 millioner urfolk. President Lula har utnevnt Sônia Guajajara til den første urfolksministeren, og ansatt flere miljøvernere og urfolk i offentlige nøkkelstillinger.

– Utnevnelsen av Guajajara har stor symbolsk og praktisk betydning, både for urfolk selv og for beskyttelse av regnskog,

sier Christopher Lyngaas, kommunikasjonsrådgiver i Regnskogfondet.

Han mener beskyttelsen av urfolks rettigheter og opprettelsen av nye urfolksterritorier nå får ny giv og at dette vil gi resultater.

– Studier viser at avskogingen går drastisk ned i områder der urfolk får juridiske rettigheter til å forvalte egne landområder, også sammenlignet med skogområder under andre typer beskyttelse.

Bidrar til å regulere klimaet

Ifølge Regnskogfondet må avskogingen i Amazonas stanse hvis verden skal nå bærekraftsmålene. Regnskogen regulerer klimaet ved å pumpe ut varm og fuktig luft over store områder, og gjennom at trærne suger til seg CO2 fra atmosfæren og lagrer karbonet. Det anslås at skogen huser en tredjedel av verdens kjente plante-,

HISTORISK GJENNOMBRUDD: Forurenserne skal ta regninga. FOTO: Natur og ungdom / Rasmus Berg ( CC BY-ND

AVSKOGINGEN GÅR

DRASTISK NED I

OMRÅDER DER URFOLK FÅR JURDISKE

RETTIGHETER TIL Å FORVALTE EGNE

LANDOMRÅDER

DATASENTER I LEVENDE ORGANISMER

DNA-lagring kan være løsningen på både strøm-, plass- og holdbarhetsutfordringen til datalagring.

Datalagring krever enorme mengder strøm, energi og plass. Digitale data blir lagret i store datasentere som krever enorm energi for å holdes i gang. Om få år kan datalagring stå for opp til 20% av verdens energiforbruk. Et nytt datasenter på Hamar - som skal huse blant annet TikTok - har bragt de norske datasenternes forbruk frem i lyset. En ny rapport fra Statnett viser at til sammen bruker disse omtrent én femtedel av av den totale installerte effekten i Norge.

– Store data er blitt et stort problem, sa forsker og

bioinformatør Dina Zielinski i sin Ted Talk i Wien i 2017. Der fortalte hun om en revolusjonerende måte å lagre data på. Nemlig DNA-lagring.

Forskningen er der

Ved hjelp av denne teknologien ønsker selskapet Grow Your Own Cloud å skape et datasenter lagret i levende organismer, som for eksempel planter og trær, som skal generere energi og samtidig fange CO2 i luften. Et slikt organisk datasenter vil også kraftig minske behovet for plass, da bare én kilo DNA er nok for å lagre hele verdens lagrede data.

Om få år kan altså nettskyen din bokstavelig talt være en skog av lagret data.

REGNSKOGEN

// Unsplash

dyre- og insektarter.

Da Lula var president for første gang, ble Brasil et eksempel på at det kan være mulig å redde regnskogen. I perioden 2004 til 2012 ble avskoging i landet redusert med 84 prosent. Det viser tall fra Brasils nasjonale senter for romforskning, INPE.

blitt møtt med kritikk fra folk som mener beskyttelse av regnskogen vil hemme den økonomiske veksten i landet.

VISSTE DU AT

MAN TROR CA. 10

Tallet økte betraktelig fra 2018 til 2019, da Bolsonaro ble innsatt som president. De tre første årene av presidentperioden hans ble 34 000 kvadratkilometer avskoget, et område større enn Belgia.

PROSENT AV

DYREARTENE VI VET OM

FINNES I AMAZONAS

Vil møte på utfordringer Løftene til Lula har også

– Lulas politikk for Amazonas vil skade veksten i deler av økonomien, det vil si de delene som er knyttet til næringer som ikke er bærekraftige, slik som agro-industriell soyadyrking og kjøttproduksjon. Samtidig er Lula opptatt av å fremme økonomisk utvikling og økologisk bærekraftig næringsvirksomhet i Amazonas, og administrasjonen hans ønsker å skape handlingsrom for en slik balanse. Hvordan dette blir fulgt opp i praksis, med finansiell stimuli og regu-

leringer, gjenstår å se, sier Einar Braathen, seniorforsker ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR.

– Økende momentum

Regnskogfondet er forsiktig optimistisk, men positivt innstilt til presidentens løfter.

– Det er tydelig at han har bevaring av regnskog og respekt for urfolks rettigheter høyt på prioriteringslista, og vi ser at han har tatt skritt som viser at han mener alvor, sier Lyngaas.

– Vi ser også at det er et økende momentum for regnskogbevaring internasjonalt, spesielt etter at det ble enighet om en historisk, global naturavtale på FN-toppmøtet COP15 i Montreal i desember 2022. Skal Lula oppfylle løftet sitt om nullavskoging innen 2030, er det viktig med støtte fra det internasjonale samfunnet.

2 000 000 000 KG

HAVPLAST FJERNET

I ti år har organisasjonen The Ocean Cleanup jobbet med å stanse og fjerne plast i havet.

AV: HEDWIG BØE

Hvert år havner millioner tonn med søppel i havet, og skader både økonomi, klima, miljø og økosystemer. I en evaluering gjort av FNs miljøprogram i 2021 estimeres det at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet årlig. Siden 2013 har den nederlandske organisasjonen The Ocean Cleanup jobbet med å ikke bare fjerne plast og annen søppel fra havet, men også stanse tilflytningen av mer.

Etter ti års arbeid, hvor første innsamling av hav-

plast fant sted i 2019, har organisasjonen samlet inn 2 000 000 000 kilo havplast. Selskapet ble startet av Boyan Slat i 2013. I 2019 gjorde de sin første innsamling av plast, og i 2021 kunne de bevise at systemet med suksess kan samle inn store mengder plast igjen og igjen. I 2022 begynte arbeidet med å oppskalere arbeidet. Plasten organisasjonen samler inn skal resirkuleres, og innsamlingarbeidet monitoreres for å sørge for minimal eller ingen ulempe for økosystemer i området. Samtidig stanses plast i elveleier.

Målet er å ha fjernet 90% av all havplast innen 2040.

mener Regnskogfondet. FOTO: Sébastien Goldberg

AV: HEDWIG BØE

STILLEHAVET: Henter opp og resirkulerer plast fra havet. FOTO: The Ocean Cleanup

Verdens beste nyheter er en informasjonaskampanje som jobber for at hele Norges befolkning får en aktuell og nyansert forståelse av verden. Vi tror på at nyansert kunnskap om verden skaper håp - og at håp skaper motivasjon for handling.

Les flere gode nyheter på www.verdensbestenyheter.no

RETTIGHETER

STORT FREMSKRITT I KAMPEN MOT DØDSSTRAFF

I desember føyet Zambia seg inn i rekken av land som har avskaffet dødsstraff.

AV: SIRI ELLINGSEN AABY

Ifjor ble dødsstraff formelt avskaffet i fire land: Papua Ny-Guinea, Den sentralafrikanske republikk, Ekvatorial Guinea og Zambia.

I sistnevnte land var avskaffelsen av dødsstraff et viktig valgløfte for den nye presidenten, Hakainde Hichilema.

23. desember skrev presidenten på sin Facebookside

“Under valgkampen lovet vi å endre alle lover som hemmer demokratisk vekst og godt styresett, menneskerettigheter og grunnleggende friheter. I dag har vi levert”.

Dermed ble Zambia det

25. landet sør for Sahara som har fjernet dødsstraff. Lovgivningen var en etterlevning fra det britiske kolonistyret, som varte

frem til 1964.

Retten til liv Menneskerettighetserklæringen av 1948 slår fast at enhver har rett til liv, og at ingen må utsettes for grusom eller umenneskelig straff. Et land som avskaffer dødsstraff understreker at det tar disse rettighetene på alvor, ifølge politisk rådgiver i Amnesty Norge Gerald Folkvord.

Folkvord mener at en slik straff ikke hører hjemme i lovene til et land som respekterer menneskerettighetene. Det selv om landet ikke henrettet noen på 25 år.

en situasjon der myndighetene tar den i bruk igjen. Folkvord mener det kun er holdbart at dødsstraff fjernes helt fra lovverket. En rapport fra Amnesty International viser at 145 stater har fjernet dødsstraff fra lovverket eller i praksis.

Setter et eksempel

145 stater, mer enn to tredjedeler av verdens land, har fjernet dødsstraff fra lovverket eller i praksis.

I tillegg til at avskaffelse av dødsstraff er i tråd med menneskerettighetene, har det en viktig signaleffekt. At et land velger å avskaffe dødsstraff setter et viktig eksempel overfor andre land, ifølge Folkvord.

Ansvarlig redaktør: Hedwig Bøe

Takk til: Hedwig Bøe (redaktør), My-Anine Wilhelmsen (prosjektleder og redaktør), alle journalistene og alle som har bidratt til prosjektet Logo, sosiale medier: Vecteezy.com Denne publikasjonen er gjort mulig ved støtte fra Norad.

AIDS-relaterte dødsfall falt med 68% siden 2004

Barnedødeligheten hos barn under 5 år falt med 59% siden 1990

64 % av verdens befolkning bruker internett

avskaffet dødsstraffen.

Økt bevissthet Selv om kampen går i motsatt retning enkelte steder, som i Iran, Egypt og Saudi-Arabia, er den globale trenden positiv, blant annet takket være stort lokalt og internasjonalt engasjement. Folkvord og Amnesty ser lyst på utviklingen fremover.

Siden 1990 har antall dødsfall av stivkrampe falt med 88%

– Så lenge dødsstraffen finnes i loven, er det alltid en fare for at det oppstår

– Det ser vi spesielt godt i Afrika. Bare en håndfull afrikanske land har henrettet noen i løpet av de siste årene, og i 2022 alene har tre afrikanske land fullstendig

HVA ER DET BESTE SOM HAR SKJEDD I DIN LEVETID?

– Bevisstheten om at dødsstraff ikke løser noen problemer, men bare er et middel for hevn eller undertrykkelse, sprer seg. Vi ser også at land som gjennomfører demokratiske reformer ofte kvitter seg med dødsstraff, fordi folk ikke ønsker at statlige myndigheter skal ha denne vilkårlige makten over liv og død. Vi har tro på at vi beveger oss mot en verden der bruk av dødsstraff vil være et unntak, og noe som hører fortiden til.

GRØNN FREMTID FOR OFFENTLIG TRANSPORT

Oppstartsbedriftene Roam og BasiGo ønsker å innføre elektrisk busser i kollektivsystemet i Kenya. I samarbeid med lokale sjåfører og monteringsselskap, ønsker bedriftene å ha 1000 elektriske busser i drift i landet innen 2025. Initiativet vil skape over 300 arbeidsplasser lokalt og får støtte av Kenya Power til å bygge ut den elektriske infrastrukturen. International Trade Administration skriver på sine nettsider at myndighetene i Kenya har satt igang flere initiativer for å fremme elektrisk transport.

FOTO: UNDP

FOTO:Ingebjørg Kårstad/Flyktninghjelpen Når større globale kriser skjer er det lett å miste det langsiktige utviklingsperspektivet. Vi blir tvunget til å tenke på det som skjer akkurat her og nå. Løfter vi blikket ser vi at det også skjer store fremskritt i verden. Tross noe tilbakegang de siste tre årene, har antall ekstremt fattige mennesker i verden blitt halvert de siste 30-årene. Ifølge en ny rapport til Center for Global Development så kan det meste av ekstrem fattigdom bli ‘utryddet’ før 2050.

Det beste som har skjedd i min levetid er at verdenssamfunnet har tatt konkrete steg for å bekjempe klimaendringene. Det er stadig flere nasjoner, ledere, selskap og enkeltindivider som jobber aktivt med å finne løsninger for å sikre en mer bærekraftig framtid. Ungdommen står sentralt i dette arbeidet og det gir håp.

Til tross for at vi har en lang vei å gå for at transpersoners rettigheter skal innvilges, har det også vært mange fremskritt. Loven om endring av juridisk kjønn i 2016 var et viktig steg for Norges anerkjennelse av transpersoner.

Noe av det beste som har skjedd i min levetid må ha vært at den ekstreme fattigdommen i verden har blitt halvert siden 1990! Det er ganske vilt!

AVSKAFFET: Zambia avskaffet dødsstraff i utgangen av 2022. Foto: Maria Oswalt/Unsplash

Becky Bakr Abdulla Talsperson Flyktninghjelpen Norge

Naja Amanda Lynge Møretrø Leder i Changemaker Norge

Harald Thorud

Teamleder UNDP sitt Nordiske kontor

Isaac Elstad Røssnes Leder i Press Redd Barna Ungdom

AV: SIRI ELLINGSEN AABY FOTO: York Region/ CC BY-NC-ND 2.0