I BRESJEN MED AMBISIØS KLIMAPLAN

En costaricansk utviklingsmodell med fokus på bioøkonomi, grønn vekst, forbedring av livskvalitet og sosial inkludering viser at grønn omstilling er mulig.

AV: KAREN S. BJERRING

Selv om flere enn 110 land har forpliktet seg til å nå nullutslippsvisjonen, bedre kjent som Paris-avtalen fra 2015, har få land vedtatt lover eller satt planer ut i livet for å nå målet. Costa Rica er et av landene som tok saken i egne hender da de i 2019 vedtok en avkarboniseringsplan for å skape grønn økonomisk vekst og samtidig redusere forurensning og utslipp av klimagasser. Landet har allerede nådd 61 prosent av delmålene fremsatt i det første av tre steg i den nasjonale avkarboniseringsplanen – blant annet innen transportsektoren. I tillegg ble det spådd at de kom til å nå 83 prosent innen utgangen av 2022, ifølge rapporten “Advances in the implementation of the National Decarbonization Plan” fremlagt av landets regjering i starten av 2022.

«Avkarbonisering er Costa Ricas forpliktelse overfor nåværende og fremtidige generasjoner. Det betyr å gjøre utviklingsmodellen til en bærekraftig modell, fri for fossilt brensel, som forbedrer landets konkurranseevne og livskvaliteten til mennesker. Målet er å være et land med nullutslipp av klimagasser innen 2050», har Carlos Manuel Rodriguez, miljø- og energiminister i Costa Rica, uttalt om planen da den ble lansert, skriver paraplyorganisasjonen Pathways Platform 2050 på sine nettsider.

Grønn revolusjon

The National Decarbonization Plan setter seg nemlig fore å revolusjonere Costa Ricas transport-, energi-, industri-, avfalls- og landbruks- og jordbrukssektorer for at landets innbyggere og dets økonomi skal styrkes, moderniseres og bli utslippsfri innen 2050. I første stadium (2018-2022) var fokuset å legge til rette for mulig fremtidig avkarbonisering i praksis. Den blir etterfulgt av nåværende stadium (2023-2030), og deretter av et tredje og siste (2031-2050). Økonomisk vekst trenger dermed ikke gå på bekostning av klima og miljø.

Costa Rica er derimot ikke det eneste landet som forsøker å følge opp Paris-avtalens mål om å bli utslippsfri innen 2050. Til tross for at det ofte er små og fattige land som får merke effektene av klimaendringer først, viser det seg også at det er disse som ofte er kommet lengst på veien mot målet. Enkel te land slik som Bhutan, etterfulgt av Surinam – to små skogdekkede land i henholdsvis Sørøst-Asia og Sør-Amerika – har allerede blitt verdens første land til å absorbere mer karbon dioksid enn de slipper ut. Panama er også på god vei i samme retning.

Viktigheten av konstruktive og positive nyheter er større nå enn noen gang før. Til og med de nasjonale mediene har innsett dette. I februar publiserte NRK en lang artikkel om tre ting som går mye bedre enn du tror. Etter flere mørke år med korona og krig i nyhetsbildet, har også de innsett at lysglimt i hverdagen må til. Ikke bare for vår mentale helse, men for å se at kollektivt engasjement og innsats, hjelper. Arbeidet for en grønnere, bedre og mer samlet verden fortsetter. Og vi i Verdens Beste Nyheter fortsetter å vise deg, kjære leser, fremskrittene som gjøres og milepælene som nås. For oss er det viktig at du, som oss, har trua. Takk for at du leser gode nyheter, takk for at du sprer de gode nyhetene, takk for at du har håp på en bedre verden. Takk for meg!

Verdens Beste Nyheter

RETTIGHETER

Barn I Bulgaria F R St Tte Til Tale Sin Sak

AV: MAJA ENERHAUG EGGE OG THEA MAUBACH-VINDENES, PRESS REDD BARNA UNGDOM Stadig flere barn i Bulgaria engasjerer seg i landets menneskerettighetsbrudd. Nå skal Child Rights Connects styrke barnas stemme som rettighetsforkjempere gjennom nytt pilotprosjekt.

Inovember 2022 lanserte Child Rights Connect et nytt pilotprosjekt i Bulgaria. Det har som mål å gi trygge rammer for fremtidige unge menneskerettighetsforkjempere i landet. Prosjektet skal gi muligheter til særlig marginaliserte grupper som ellers ikke har

KLIMA den samme muligheten til å delta aktivt i å påvirke samfunnet. Dette omfatter blant annet barn med funksjonsnedsettelser, barn i vedvarende lavinntektshusholdninger og Romani-barn og -jenter.

Prosjektet skriver på sine nettsider at deres hovedmål er at de “Skal bidra til at barn i Bulgaria får løftet og ivaretatt potensialet og kapasiteten barn i Bulgaria har til å fungere som menneskerettighetsbeskyttere både nå og i fremtiden”.

Historisk Enighet Om

”TAP OG SKADE”-FOND

Etter mange år med klimaforhandlinger kom avtalen om et fond for tap og skade. Dette kan være et viktig vendepunkt for å anerkjenne klimakrisens urettferdige konsekvenser.

AV: NAJA AMANDA LYNGE MØRETRØ, CHANGEMAKER

Flere av landene som har kjent på konsekvensene av klimaendringene, og organisasjonene som jobber for deres sak, har siden opprettelsen av Klimakonvensjonen (UNFCCC) i 1992 pekt på viktigheten av å anerkjenne skjevheten i ansvaret for klimaendringene, og hvem det går hardest utover - nemlig de som har minst fra før. Denne skjevheten er også noe FNs klimapanel (IPCC) har pekt på i sine rapporter og vært tema for klimaforhandlinger i en årrekke - hvem har ansvar for endringene og hvem skal ta regningen?

På COP27 kom det store gjennombruddet: Verdens land ble enige om å opprette et eget fond for tap og skade som konsekvenser av klimaendringer.

Den største internasjonale paraply-sivilsamfunnsorganisasjonen Climate Action Network (CAN) feirer vedtaket:

– Med opprettelsen av et nytt “tap og skade”-fond, sender COP27 en beskjed til forurensere om at de ikke lenger kan gå skyldfri med sine klimaødeleggelser. Fra nå av vil de måtte betale for ødeleggelsene som gjør de ansvarlige for at mennesker opplever stormer, ødeleggende oversvømmelser og havnivåstigning. Land må jobbe sammen for å forsikre at de nye fondet kan bli et verktøy som virker for de mest sårbare menneskene og samfunnene som står ovenfor klimakrisen, uttalte Harjeet Singh, leder for global politisk strategi i Climate Action Network International.