Verdens Beste Nyheter 2022

1

Følg Verdens Beste Nyheter!

Verdens Beste Nyheter @verdensbestenyheter @VBNyheter

#verdensbestenyheter Spre budskapet!

www.verdensbestenyheter.no

Nr. 06 | Torsdag 28. april 2022

APP SØRGET FOR 135 MILLIONER MÅLTIDER | 2

VOLD MOT BARN FORBUDT I SOMALILAND | 3

KAMIKATSU RESIRKULERER 80 PROSENT | 4

TOPPMØTE SKAPER TRO PÅ FRAMSKRITT FOR FUNKSJONSHEMMEDE Over 1300 forpliktelser om å inkludere funksjonshemmede ble fremmet på «Global Disability Summit» i februar.

MENNESKER Av Bror Tandberg

FOTO: Anas Aldyab / Pexels

Flere enn 7000 delegater fra 44 land deltok i februar i toppmøtet for inkludering av personer med funksjonsnedsettelser. Norges statsminister Jonas Gahr Støre åpnet toppmøtet som Norge arrangerte sammen med Ghana og den internasjonale alliansen for funksjonshemmede (IDA). Det 2 dager lange toppmøtet foregikk på nett grunnet koronapandemien, og var det andre i rekken av slike toppmøter. Over 1300 forpliktelser for hvordan ulike land kan sørge for bedre inkludering i det globale sør ble lagt frem.

– Man må selvfølgelig vurdere substansen i disse forpliktelsene før man kan si noe om resultatet, men økningen i antall forpliktelser fra det første toppmøtet viser at dette er av økende betydning, forteller Lykke Stavnes i Atlas-Alliansen på telefon til Verdens Beste Nyheter.

Paraplyorganisasjonen Atlas-alliansen forener syv norske funksjonshemmedes organisasjoner i deres utviklingsarbeid.

Stavnes peker på at resultatet fra toppmøtet er lovende, og at mange viktige temaer ble satt på dagsorden. Hun mener at toppmøtet har bidratt til folkeopplysning om at funksjonshemmede ikke er så godt inkludert mange steder i verden. For giverlandene av bistand handler dette i stor grad om hvordan sørge for inkludering i utviklingsarbeidet, og for mottakerlandene handler det i større grad om forpliktelser i eget land.

Inkluderende prosess – Det er ikke så vanskelig å få til samarbeid og å inkludere organisasjoner som representerer funksjonshemmede når man driver bistand, men det må bli en ryggmargsrefleks. Barn med funksjonsnedsettelser skal kunne delta på lik linje med andre barn i undervisningen, og vi må ha et inkluderende arbeidsliv, helsetilbud og humanitært arbeid, forteller Stavnes.

Stavnes berømmer arrangørene for å ha hatt en inkluderende prosess i utformingen av programmet til toppmøtet, med reell medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner.

Hun mener dette må bli en modell for det videre arbeidet. Stavnes understreker at arbeidet som ble lagt ned i forkant av toppmøtet fra deres søsterorganisasjoner rundt om i verden var sentralt for å mobilisere deltakelse, samt å flagge ovenfor deres respektive myndigheter hvilke utfordringer de burde legge spesielt vekt på.

Stavnes forteller også at funksjonshemmedes organisasjoner, såkalte DPO-er ofte har begrenset med midler og er basert på mye frivillighet. Derfor kreves det tålmodighet fra store organisasjoner og myndigheter som skal samarbeide med DPO-ene.

– Det er nå det begynner, men vi har fått et veldig momentum til å fortsette påvirkningsarbeidet, sier Stavnes.

Ungdomsengasjement I forkant av toppmøtet ble det avholdt et ungdomstoppmøte hvor over 2000 ungdom deltok fra hele verden. Her ble det lagt fram et posisjonspapir med 16 tydelige punkter som maner til handling. Stavnes forteller at dokumentet bygde på en spørreundersøkelse hvor rundt 1000 ungdom hadde svart på hvilke inkluderingstiltak som er viktigst for dem der de bor.

– Det å inkludere, og lytte til ungdom er ekstremt viktig. Ikke minst når man tenker på at median-alderen på det afrikanske kontinent er 19 år. Vi håper flest mulig land vil melde seg på og inkludere kravene fra de unge. Ungdommene

er opptatt av deres fremtidsutsikter. Det gjelder både forutsigbarhet med tanke på jobb, men også mulighetene til å etablere normale vennskap slik som alle andre. Det må tilrettelegges for at det er normalt og akseptert med folk med forskjellige utgangspunkt på ulike fritidsarenaer, for eksempel innenfor idretten, understreker Stavnes.

«Likestilling for alle» Under toppmøtet la Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim frem en ny nasjonal strategi for mer inkludering i utviklingsarbeidet, kalt «Likestilling for alle» . Vi spør Stavnes hva hun tenker om denne planen.

– Det er et sterkt signal å sende til andre utviklingsaktører at Norge prioriterer dette høyt.

15% av verdens befolkning har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, altså rundt 1,2 milliarder mennesker. Det norske bidraget fokuserer på hvordan man kan oppfylle grunnleggende menneskerettighetene for denne gruppen, sier Stavnes.

Jordan og Tyskland skal være vertskap for neste «Global Disability Summit» som skal avholdes i Berlin i 2025.

– Vi kan se at snøballen fortsetter å rulle, og det er all grunn til å tro at engasjementet vil fortsette å vokse. Det er veldig positivt, avslutter Stavnes optimistisk.

LEDER

Av İsmail Burak Akkan Redaktør, Verdens Beste Nyheter

Kjære leser!

Endelig er vi ute med fysisk kampanje igjen, etter to år med pandemi. Nå kan du lese Verdens Beste Nyheter på en stappfull kafè eller i en lesesal. Alt ble bra takket være vaksinerevolusjonen, som viste oss at vi kan finne gode effektive løsninger på kort tid.

Man kan vel spørre seg om alt ble bra, i en tid avisene ble farget svart av en mann som ble fanget av sine mørke krefter. Nettopp derfor har vi en enda viktigere oppgave i år, for å nå dere med gode” Vi har et ansvar viktige nyheter. for å formidle et “Om èn mann kan balansert bilde skape så mye hat, tenk av verden, slik hvor mye kjærlighet at vi kan ta rikvi alle kan skape tige avgjørelser.

FOTO: Ahmet Dogan sammen” Vi lever lengre og færre barn dør. Vi er sterkere i møtet med sykdommer, og flere kvinner får tilgang til utdanning og arbeidsliv. Vi blir en bedre utgave av menneskeheten, hver eneste dag som sola skinner over oss fra øst til vest.

Vi har et ansvar for å formidle et balansert bilde av verden, slik at vi kan ta riktige avgjørelser. Hvis vi utelukker noen farger i bildet, mister vi tilgangen til informasjons- og meningsmangfoldet som vil danne grunnlaget for et demokratisk verdenssamfunn. Vi kan ikke snu kameraene til andre deler av verden, bare når raketter faller ned. Også i andre deler av verden har folk gode løsninger og effektive tiltak som har ført til utvikling. En bombe som eksploderer får flere klikk, men også vi vet at det finnes lesere som vil lese om det som går bra for kvinner i Somaliland. Verdens Beste Nyheter er for de. Vi tror på en bedre verden, og det er mange medmennesker rundt om i verden som jobber for akkurat dette. Deres historier fortjener også å bli fortalt og bli hørt. Deres historier inspirerer hjerter som tørr å ta et steg videre, til å gjøre verden et bedre sted.

Her er noen av de.

2

Pandaen ikke lenger utrydningstruet KLODEN

App har sørget for 135 millioner måltider

Av Magnus Heier

Til tross for at de fortsatt er å anse som en sårbar art, er de ikke lenger utrydningstruet, meldte britiske BBC i juli 2021.

I januar var det 1864 pandaer utenfor fangenskap, noe som holder de over grensen til å være utrydningstruet. De lever i tempererte skoger på fjelltoppene i den sørlige delen av Kina, ifølge WWF. Pandaen har lenge vært offer for krypskyting, ettersom deres pels har blitt ansett som både sjelden og svært verdifull.

De ble ofte smuglet ut av landet som unger, hvor de trolig ble brukt som byttevare og valuta for samlere av eksotiske dyr, ifølge National Geographic. Klimaendringene vil skape potensielle utfordringer for pandaen fremover.

Bambushabitatene står i fare for å minke med over 35 prosent innen de neste 80 årene, ifølge The Guardian. Noe som vil være katastrofalt for pandaen, som da vil stå i fare for å miste habitatet sitt, men også deres hovedkilde til næring.

Reddet av reservat Kina startet arbeidet med å redde pandaen allerede i 1940. Arbeidet gikk ut på å lage flere reservat, hvor pandaen kunne leve fritt i sitt naturlige habitat. I dag er det omtrent 67 ulike reservater spredt rundt i den sørvestlige delen av Kina. Disse reservatene er en kombinasjon av vitenskapelige og naturlige habitater.

I de vitenskapelige reservatene har forskere muligheten til å studere pandaens livsløp, som paring, sykdomsløp og oppførsel.

Beskyttelse og bevaring Reservatene har også som oppgave å beskytte bambustrær, som er en av pandaens hovedkilder til næring. Reservatene har også sørget for å beskytte pandaen mot jakt og avskoging.

I tillegg patruljerer forskere og veterinærer reservatene for å se etter skadde eller syke pandaer, hvor de deretter vil få behandling. I 1998 innførte den kinesiske regjeringen forbud mot skogshogst, for å bevare pandaens naturlige habitat, ifølge Pandas International.

Truet i over 50 år Verdens Beste Nyheter har i denne anledningen vært i kontakt med Verdens naturfond.

– Pandaen har vært truet i over 50 år. Det er derfor veldig godt å se at takket være målrettet bevaringsinnsats, er den nå et sted lengre unna utryddelse, forteller generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Til tross for den gode nyheten, er kampen enda ikke over. Andaur forteller at selv med innsatsen man har lagt ned for å beskytte pandaen, er det mange andre dyrearter som er under press.

– Selv om pandaen ikke lenger er å anse som utrydningstruet, er det nok av andre dyrearter og naturtyper som er under stadig større press.

– På bare 50 år har verdens dyrebestander blitt redusert med hele 68 prosent, konstaterer Andaur. Generalsekretæren legger også til at de ikke vil gi seg med det viktige arbeidet, og at de skal fortsette å jobbe for at ingen flere arter skal dø ut, avslutter Andaur.

Innsikt Grunnleggerne ville gjøre det enkelt å bidra til kampen mot sult.

TEKNOLOGI har det blitt donert over 363 millioner kroner Av Magnus Heier

Verdens første app mot hungersnød, ShareTheMeal, har siden 2016 gjort det mulig for folk å dele måltidet sitt med sultne barn i utviklingsland, alt ved hjelp av noen få tastetrykk.

Ifølge UN’s World Food Programme lider over 690 millioner mennesker på verdensbasis av sult. ShareTheMeal-appen har derfor blitt en viktig ressurs i bekjempelsen av hungersnød.

Appen, som i 2020 fikk prisen for den beste appen i Appstore, og som har over 1 million nedlastninger i Google Play, har til sammen sørget for over 135 millioner måltider for mennesker i utviklingsland.

Vi kan bekjempe sult sammen For bare åtte kroner, kan man velge hvor i verden man ønsker at UN World Food Programme (WFP) skal bistå, og ved det enkle steget, har man sørget for at noen som virkelig trenger det, har fått et måltid.

– ShareTheMeal er et fantastisk verktøy for alle til å bekjempe sult på en rask og lettvint måte, sier Martin Schulz, tidligere president for det europeiske parlamentet til ShareTheMeal.

Helt siden ShareTheMeal ble lansert i 2015,

for å støtte formålet. Det er over tre millioner givere, og nordmenn alene, har gitt over 80 000 kroner.

Med en beredskap bestående av 5600 lastebiler, 100 fly og 30 skip, sørger WFP for at livsnødvendig mat blir levert, hver eneste dag.

Enkelt og tilgjengelig Grunnleggerne Sebastian Stricker og Bernard Kowatsch ville gjøre det raskt og enkelt å bidra i kampen mot sult.

April i 2014 kom de opp med ideen om å danne ShareTheMeal, noe de fikk stor støtte til å gjennomføre av frivillige bidragsytere.

For syv år tilbake i tid, var det mer enn 800 millioner mennesker som på verdensbasis anså mat som en usikker faktor av livene deres. Dette svimlende høye tallet, var derimot relativt lite med tanke på hvor mange brukere av smarttelefon det finnes verden over, som i 2021 tilsvarte 6,4 milliarder smarttelefonbrukere, ifølge Statista – Det hele startet med litt innsikt, fortalte Max Costa, nåværende sjef for ShareTheMeal, til FN. Nobels fredspris World Food Programme ble stiftet i 1961, og nesten 60 år senere, i 2020, vant de Nobels fredspris.

WFP ble anerkjent for deres store innsats for å bekjempe sult, forbedre menneskers levevilkår, og som en viktig pådriver i bekjempelsen av bruk av sult som våpen i konflikt,

Foto: UN Photo/Logan Abassi / Flickr/ Foto via: Attribution-NonCommercial-NoDerivs 2.0 Generic (CC BY-NC-ND 2.0)

ifølge FN. Ledelsen i WFP, lokalisert i Roma, kaller anerkjennelsen for rørende, ettersom WFP-personalet setter livene deres på spill for å tilby mat og assistanse til nærmere 100 millioner sultne barn, kvinner og menn verden over, forteller David Beasley til FN. Samarbeid på tvers av næringen Matleveransegiganten Foodora har siden november 2020 støttet WFP sitt arbeid, ved å tilby ShareTheMeal i deres egen app.

Dette har ført til at Foodora sine kunder har gitt over 17 millioner måltider til barn i 59 forskjellige land.

Fortsetter veldedighetsarbeidet En av grunnleggerne, Sebastian Stricker, fortsetter sin karriere innenfor veldedighet i den tyske organisasjonen «Share».

Share jobber for å gjemme donasjoner inn i dagligvareprodukter, og i 2018 startet de salget av en vannflaske, hvor en sum av prisen vil gå til å gi vann for en dag for et menneske i nød.

De startet også salget av en energibar, som ville sørge for å gi et menneske et måltid, og en såpe som ville sørge for en hygienisk tjeneste.

I dag tilbyr Share over 100 forskjellige varer, som til sammen sørger for at kunder donerer penger til mat, vann, hygiene og utdanning i utviklingsland.

3

Vold mot barn forbudt i Somaliland MENNESKER Av Bror Tandberg

Arbeidet mot barneekteskap går fremover i flere land og WTO har fått sin første kvinnelige toppsjef.

Samtidig er det en lang vei å gå for likestillingen, mener generalsekretær i Plan Somaliland innførte 1. februar i år, loven Somaliland Children’s Act. Den skal beskytte barn mot all vold og diskriminering. Loven inkluderer blant annet beskyttelse mot kjønnslemlestelse av jenter.

– Dette skjer i en del av verden hvor omtrent alle jenter utsettes for kjønnslemlestelse. Det er ikke det at denne loven gjør slutt på den voldelige praksisen umiddelbart, men det er et viktig verktøy i verktøykassa for å få slutt på dette, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge til Verdens Beste Nyheter.

Arbeider mot barneekteskap I 2021 ble det samlet inn 243 millioner kroner under TV-aksjonen til Plans arbeid mot barneekteskap. Partapuoli forteller at disse midlene er kjempeviktig for å kunne jobbe systematisk de neste årene, uten å måtte forholde seg til hvordan de politiske vindene blåser.

– Tenåringsjenter for eksempel, har en tendens til å falle mellom to stoler, til verken å bli regnet som barn eller voksne kvinner. Med disse midlene kan vi forsterke arbeidet rettet mot denne gruppen. Vi vil styrke jentene med alt fra seksualundervisning til påvirkningsarbeid rettet mot lokale myndigheter. Et av stedene vi jobber er Malawi. Her er barneekteskap forbudt, men dette etterleves ikke i praksis, forklarer Partapuoli.

Fremskritt og tilbakesteg Både i Filippinene og i Den dominikanske republikk har barneekteskap blitt forbudt det siste året, og i Pakistan ble det innført forbud mot fysisk vold mot barn. I Colombia er abort nå lovlig, etter at forfatningsdomstolen i landet tidligere i år vedtok å legalisere abort frem til uke 24.

I fjor fikk Verdens handelsorganisasjon (WTO) sin første kvinnelige toppsjef.

Children´s Act: Inkluderer blant annet beskyttelse mot kjønnslemlestelse av jenter.

Ngozi Okonjo-Iweala fra Nigeria har brukt sitt første år i WTOs sjefsstol til å kjempe for mer en rettferdig fordeling av vaksiner, og på å forsvare de svakest stilte i overgangen til et mer klimavennlig samfunn. Norge har gjennom sin plass i FNs sikkerhetsråd fremmet arbeidet for kvinners rettigheter. Øverst på dagsorden stod det å forhindre vold og trusler mot kvinnelige fredsforkjempere. Vi spør Partapuoli hvordan det går med arbeidet for kvinners rettigheter globalt.

– Pandemien har vært et tilbakeslag innen likestillingen. I Somaliland for eksempel har antallet kjønnslemlestelser økt i denne perioden. Endringene skjer for sakte innenfor politikken og økonomien, og teknologisk går det faktisk tilbake.

Dyrket 100 år gammel skog på ti år KLODEN

Av Ismail Burak Akkan

Den jordanske arkitekten Deema Assif dyrket en hundre år gammel skog på ti år.

Deema Assif slo seg sammen med den japanske miljøvern-eksperten Nochi Motoharu, for å utforske en unik måte å dyrke skog på.

Metoden kalles Miyawaki-metoden og ble utviklet på 1970-tallet av den japanske botanikeren Akira Miyawaki.

I følge creatingtommorrowsforests, tar metoden inspirasjon fra naturlige prosesser og naturlig mangfold i naturen. Dette gjør man ved plante treslag og busker som naturlig ville vokst i området uten menneskelig innblanding, veldig tett. Dette gjør at frøplantene vokser fort i konkurranse om sollyset.

Miyawaki-metoden har blitt mye brukt verden over, men den var enda ikke utprøvd i Midt-Østen. Deema sa til Euronews at man i Jordan nå ser virkningen av klimaendringene og bivirkningene av biologisk mangfold.

– Jeg tror virkelig at det viktigste og mest presserende vi kan gjøre er å gjenopprette de innfødte økosystemene.

Suksessprosjekt I følge Euronews fikk Assaf og Motoharu i 2018 donert en 107 kvadratmeter stor hage i Vest-Amman, av en entusiastisk familie. Dette etter at prosjektet ble møtt med mye motgang og skepsis. Etter to år, hadde spirene vokst til en tett skog med trær på tre og fire meter, og dermed hadde prosjektet dyrket den første Miyawaki-skogen i den arabiske verdenen, i følge Euronews.

Hun vil fortsette å redde Jordans innfødte arter, og mange av plantene hun jobber med er truet.

– Hvis en av disse artene skulle forsvinne, ville hele økosystemet kollapse. For å opprettholde livet i Jordan, trenger vi disse artene, forklarte hun til Euronews.

Landet har ingen plan for beskyttelse av arter, så Deema og hennes kollega Nochi har begynt å høste frøene, og selger disse til lokale planteskoler.

Med den farten vi ser nå vil ingen av oss få oppleve en likestilt verden. Når det er sagt går det an å bidra i en positiv retning. Mange ønsker endring, ikke minst ungdommer, og det er mange som jobber for mer inkludering og likestilling i sine lokalmiljøer, forteller Partapuoli.

Kvinnehelse i fokus Partapuoli påpeker at arbeidet ikke går av seg selv. Hun sier at likestillingen utviklet seg i riktig retning før pandemien, og selv om vi har sett et tilbakeslag nå, er det mulig å få til store endringer. Så lenge man tror på det selv, er det mulig, selv innen tilsynelatende fastlåste situasjoner, hevder hun.

FOTO: Plan International / Matthew Kisa

– Men det er ingenting som skjer av seg selv og vi kan ikke akseptere tempoet i utviklingen, sier Partapuoli.

Hun sier at det er mer enn hundre underfinansierte kriser som Plan arbeider med, og nettopp derfor trekker hun frem midlene de har fått fra TV-aksjonen som en gledelig nyhet som kan gjøre det mulig for Plan å jobbe systematisk fremover.

– I Plan vil fokuset vårt være på kvinnehelse. Noen steder vi jobber vet for eksempel ikke jenter hva mensen er for noe, avslutter Partapuoli.

Global plastavtale skal fikse verdens plastproblem KLODEN

Av My-Anine Wilhelmsen

Verdens klima- og miljøministre møttes til FNs femte miljøforsamling i Nairobi, tidligere i år.

Formålet var å finne en løsning på verdens plastproblem.

Verden får mer og mer plast å håndtere, og produksjonen av plast er forventet å øke de neste årene. Plastforurensing har blitt et av de mest presserende miljøproblemene, plastforurensing skader økosystemer, forurenser havene og vi finner stadig mikroplast i mat vi spiser.

Ifølge WWF sin nye rapport “Impacts of Plastic in the Oceans on Marine Species, Biodiversity and Ecosystems”, var 60 prosent av all plasten som hadde blitt produsert før 2015 blitt søppel.

Hvordan man skal løse plastproblemet var dermed på agendaen da verdens klima og miljøministre møttes til FNs femte miljøforsamling i Nairobi, tidligere i år. Møtet varte over flere dager, og onsdag 2. mars var det klart:

175 nasjoner støtter resolusjonen, FN skal lage en juridisk bindende avtale for å stanse plastforsøplingen i verden. Nå skal det nedsettes en komitè som skal utarbeide en detaljert avtale, ut av rammeverket som nå er på plass. Planen er at avtalen skal være ferdigstilt og ferdigforhandlet i 2024. Resolusjonen tar opp plastens fulle livssyklus, fra produksjon, design og til avfallshåndtering.

Flere mener det er mulig med endring hvis USA blir med på laget, verdens største produsent av plastavfall per innbygger. Å gjøre plast mindre giftig og enklere å gjenbruke, er blant noen av reglene som kan bli vedtatt, skriver NRK.

Plast Verden kan få en juridisk bindene plastavtale innen 2024 FOTO: Naja Bertolt Jensen/ Unsplash

4

VERDEN I TALL

barnedødeligheten har falt med

60%

siden 1999 KILDE: WHO

Kamikatsu, bygda som resirkulerer 80 prosent av avfallet sitt Med stor innsats har beboerne av den japanske bygda Kamikatsu skapt et felleskap med mer bevissthet om bærekraftig livsstil og et sted hvor andre kan lære.

74%

av verdens befolkning har tilgang på trygt drikkevann KILDE: FN

forventet levealder

72,9 år globalt

KILDE: Macrotrends

KLODEN

Av Margarita Muromskaya

Befolkningsvekst, industrialisering og økonomisk vekst fører til økt forbruk. Naturligvis øker også mengden søppel som produseres.

I 2016 ble det globalt produsert 2.01 milliarder tonn avfall. For å oppnå mer bærekraftig ressursbruk og forhindre at avfallet forsøpler og forgifter omgivelsene foretas det utallige tiltak verden rundt. Et sted som har utmerket seg innen resirkulering er den japanske bygda Kamikatsu.

Fram til 1998 kastet beboerne i Kamikatsu alt søppelet sitt i en stor grop i bakken og brant det. Ingen typer søppel ble diskriminert – alt fra matavfall, til sengetøy og til og med kjøleskap og biler ble brent. Men dette førte til luftforurensing og andre negative konsekvenser for miljø, dyr og mennesker. Styret i bygda prøvde å løse problemet ved å investere i forbrenningsovner. Dessverre tilfredsstilte ikke disse ovnene standarder satt av den japanske staten for utslipp av farlige gasser og de var heller ikke store nok til å håndtere alt søppelet.

Ledelsen måtte finne en annen løsning, og løsningen ble resirkulering.

Utfordringer på veien Det har ikke vært lett å omstille bygda til det nye systemet. Linda Ding er en av grunnleggerne til INOW, et program i Kamikatsu som lar besøkende bo og oppleve bygda.

– De hadde en måned på å endre systemet.

I løpet av den måneden samlet styret i bygda frivillige til å forklare resten av beboerne om omvendingen, forteller Ding.

Denne omvendingen var ikke like enkel for alle. Den krevde store vaneendringer. Plutselig måtte man vaske og separere søppelet grundig for så å ta turen bort til resirkuleringsstasjonen. Den nye ordningen var spesielt vanskelig for de eldre og de uten bil.

4,9 mrd

mennesker bruker internett KILDE: ITU

HVA ER VERDENS BESTE NYHETER? Zero Waste Center 700 vinduer donert av lokalbefolkning er inkorporert i byggets fasade.

Kamikatsu er spredd utover et større område og noen av husene ligger oppe i fjellene, et stykke unna stasjonen. For å løse dette problemet har styret i bygda organisert en gruppe frivillige som hver uke kjører rundt og henter søppel hos dem som har behov for det.

Styret etablerte også den ideelle organisasjonen og læringssenteret Zero Waste Academy. Ved hjelp av denne institusjonen skulle beboere og besøkende lære mer om resirkulering og bærekraft.

– En del av arbeidet til organisasjonen var også å informere produsenter, slik at de tenkte mer på hele livssyklusen til varen under produksjonen, forklarer Ding.

Læringssenteret har hatt en sentral rolle i bygdas omstilling i avfallshåndtering.

Flere fordeler Den felles innsatsen til bygda førte til at den

i 2020 resirkulerte 80 prosent av avfallet sitt i hele 45 ulike kategorier. En slik omstilling innebar flere positive resultater.

Først og fremst ble stasjonen for resirkulering et slags møtepunkt for beboerne. Det finnes ingen sentral gate i bygda, så stasjonen for resirkulering har derfor blitt et sted hvor folk kan møtes og sosialisere. Innsatsen og omstillingen ga Kamikatsu også en del oppmerksomhet i mediene.

– Når folkene så at deres bygd ble kjent for noe, fikk de en stolthetsfølelse, sier Ding.

Stasjonen har mye informasjon. Man kan blant annet se hva som skjer videre med de gjenstandene som innbyggerne resirkulerer.

Man kan også se plansjer for hvilke kategorier som koster penger å resirkulere og hvilke kategorier bygda får betalt for av selskapene som henter dem. Alt dette er med på å skape sterkere bånd og følelse av fellesskap i bygda.

Verdens beste nyheters visjon er at hele Norges befolkning får en aktuell og nyansert forståelse av verden.

Vi tror på at nyansert kunnskap om verden skaper håp - og at håp skaper motivasjon for handling.

Les flere gode nyheter på verdensbestenyheter.no Ansvarlig redaktør: İsmail Burak Akkan Takk til: My-Anine Wilhelmsen (prosjektleder og redaktør), Ismail Burak Akkan (redaktør), Magnus Jellestad Hundvin (desgin) og alle journalistene.

Logo, sosiale medier: Vecteezy.com Denne publikasjonen er gjort mulig ved støtte fra Norad.

Verdens Beste Nyheter er et samarbeid mellom:

Hva gjør deg håpefull for framtiden?

Isaac Elstad Røssnes Leder i Press

Generalsekretær i Redd Barna

Birgitte Lange

Naja Lynge Møretrø Leder i Changemaker

Generalsekretær Kirkens Nødhjelp

Dagfinn Høybråten

Jeg blir håpefull for fremtiden av engasjementet jeg ser i barn og unge rundt omkring i hele verden. Når barn og unge står opp for sine rettigheter blir jeg håpefull for hvor flott verden kan bli når det er de som bestemmer hvordan den skal se ut

Det som særlig gjør meg håpefull for fremtiden er barn og unges utrolig sterke klima-engasjement. Det er de unge vi må lytte til, det er de som står på med all sin kraft for å redde jorden. Heia alle barn og unge - dere inspirerer meg i mitt arbeid.

FOTO/CRED: Nora Lie/Redd Barna

Det som gjør meg håpefull for fremtiden er at det er at vi faktisk har et mulighetsrom for å gjøre noe med klimaendringene. Men da må vi gjøre det nå. For en viktig tid å jobbe for det globale grønne skiftet!

Vi har hatt en markant framgang i kampen mot ekstrem fattigdom. Barnedødeligheten er halvert. Forebygging av smittsomme sykdommer gjennom vaksinasjonsprogrammer når stadig nye milepæler. Korona, klima og konflikt gir nå tilbakeslag på mange av disse områdene. I denne tiden er det derfor viktig å fastholde målrettet og kunnskapsbasert arbeid gir resultater.

FOTO: Håvard Bjelland/Kirkens nødhjelp