”Fake news”, avhengighet og unges nettbruk bekymrer mange, men for noen har internett blitt et uunnværlig verktøy i kampen for rettigheter. Urfolk verden over bruker kreativitet gjennom foto og tekst for å synliggjøre utfordringene de står overfor.
Javari Valley-regionen i Amazonas, Brasil, huser den høyeste konsentrasjonen av isolerte urfolk i verden. National Geographic skriver at Kanamari-folket er blant dem. De lever for det meste av naturen, men trues av utenforstående som tjener på naturressurser i Amazonas. Mineraler, tømmer og dyreliv er blant det urbefolkningen prøver å beskytte, men som trues av ulovlig tømmerhogst, fiske og gruvedri .
De færreste av urbefolkningen i Javari Valley har mye kontakt med omverdenen.
Men nylig har flere som kjemper for urfolksrettigheter tatt i bruk mobiltelefonene sine for å dokumentere og kommunisere hvordan de jobber for å beskytte naturen og landet sitt. Blant dem er 20 år gamle João Kanamari fra Kanamari-folket. Han sier at de ønsker at verden skal se dem.
Får tilgang på verktøy for å fortelle egne historier Mongabay skriver at også i Ecuador har internett og media blitt tatt i bruk av urbefolkning for å kjempe for urfolksrettigheter. Den ideelle organisasjonen People’s Planet Project (PPP) fra Nederland, fokuserer på filmskaping som et verktøy for at ulike urbefolkningssamfunn kan bruke stemmen sin. – Gir du lokalsamfunnene verktøyene til å fortelle sine
egne historier, deler de det som er viktig for dem. Det handler om å forsterke stemmene deres, sier Abdel Mandili, grunnlegger av PPP, til Mongabay , om måten urbefolkningen har tatt i bruk sosiale medier.
Bevarer og viderefører språk, kultur og tradisjoner
United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO), fremhever viktigheten av at media legger til rette for inkludering og meningsfylt engasjement for urfolk i samfunnet. Det kan bidra til økt respekt for meningsmangfold, ytringsfrihet og fredelig sameksistens. Med en raskt voksende mediesektor får urfolk muligheten til å gjenopprette, bevare og videreføre språk, kultur og tradisjoner, samtidig som de får oppmerksomhet rundt utfordringene de står overfor.
No. 9 onsdag 7. mai 2025
Leder
Tro på en bedre verden
For ti år siden tok fire ungdomsorganisasjoner initiativ til å starte Verdens Beste Nyheter i Norge. Behovet for konstruktive nyheter om fremgang og positiv utvikling er fortsatt stort. I dag er verden preget av frykt. Frykt for krig, innskrenking av rettigheter og klimaendringer. Det er viktig at vi ikke mister håpet og lar frykten ta overhånd. Til tross for de mørke nyhetene som møter oss hver dag, er det mye positivt som skjer i verden. Det kan være vanskelig å få øye på lyspunktene, men de er der. Ved å lese Verdens Beste Nyheter håper vi at du finner motivasjon til å holde engasjementet oppe. Som flere av sakene i avisa viser, er det mulig å skape endring, men da må vi ha tro på at vi kan få en bedre verden.
Et samarbeid mellom:
Vilde Marie Steen Angell
Foto: Gallery DS / Unsplash
Foto: CCBY Bruno Kelly/Amazônia Real // Flickr
Mennesker
Rekordmange lever over fattigdomsgrensen
Av: Ingrid Theminda Larsen
Fattigdom har lenge
vært et stort problem i Latin-Amerika og Karibia. Nå ser flere land tegn på framgang.
Iløpet av de siste tiårene har Latin-Amerika og Karibia, o e referert til som LAC-regionen, opplevd en rask urbanisering. Urbanisering blir o e sett i sammenheng med økt levestandard. Tidlig på 2000-tallet opplevde regionen økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse, men møtte tilbakegang i 2014, noe som ble kra ig forsterket under koronapandemien.
Nå har flere land i Latin-Amerika og Karibia klart å snu denne trenden. I 2022 nådde LAC-regionen en re-
kordlav prosentandel på 26 prosent under fattigdomsgrensen, og dette tallet fortsetter å synke.
Størst endringer i Mexico og Brasil Fattigdomsreduksjonen etter koronapandemien har hatt størst
Gjennombrudd i mikroplastproblemet
Av: Marie Olderkjær
Naturbasert metode skal erne opptil 99,9 prosent av mikroplasten.
Mikroplast er bitar av plast som er mindre enn 5 millimeter. Dette er eit kjend miljøproblem som kan gjere stor skade på ulike økosystem. Mikroplast finst i alle arktiske marine habitat og har blitt påvist i organismar på alle nivå i næringskjeda – frå plankton til kval. Det kan vere helseskadeleg for både menneske og dyreliv.
Det er viktig å stanse mikroplastutslepp, men òg nødvendig å drive opprydding og erne mikroplast i naturen. Kinesiske forskarar hevdar no å ha kome med ein svært effektiv filtreringsmetode.
Håp for havet
Ein studie frå 2024 viser eit gjennombrot i kampen for å erne mikroplast i havet. Forskarane skriv at det å erne mikroplast frå vatnet er viktig for heile økosystemet. Studien viser at
framgang i Mexico og Brasil, som er regionens største økonomier. Dette utgjør en positiv endring for millioner av mennesker.
I Brasil har programmet Bolsa Familia, som hjelper familier som sliter økonomisk,
kitin frå beinet til tiarma blekksprut og cellulose frå bomull kan skape eit skumliknande biomassefilter; ein slags nedbrytbar “svamp”, som kan absorbere store delar av mikroplasten.
I prøvane i studien erna svampane opp til 99.9 prosent av all mikroplasten. Filteret absorberte mikroplasten både ved å fysisk avskjære den, men også gjennom elektromagnetisk tiltrekking.
Går mot løysing Bomull og blekksprutbein er kostnadseffektive og lett tilgjengelege. Dersom dette kan skalerast opp, kan det vere ein viktig veg mot ei løysing på miljøproblemet. Sjølv etter å ha brukt materialet fem gongar var det ifølgje forskarane framleis effektivt, filtera har eit stort potensiale for å vere gjenbrukbart.
Må investere Flere land i LAC-regionen har blitt tvunget til å tenke nytt, og sirkulærøkonomi er et initiativ som blir satset mye på. Dersom Latin-Amerika og Karibia klarer å få gode resultater med dette initiativet, vil regionen være ledende i utformingen av en lavutslippsøkonomi.
vært en viktig faktor i fattigdomsbekjempelsen. Programmet gir familier øyeblikkelig økonomisk hjelp, men krever også at barn i familien som mottar støtten må følge et vaksinasjonsprogram, og gå på skole.
Flere eksperter peker også på at ny teknologi vil bli et viktig satsingsområde framover. I tillegg vil det være avgjørende å fortsette å redusere arbeidsledighet og å øke minstelønnen. Noe annet som blir viktig er investering i humankapital - altså befolkningens kunnskap og ferdigheter. Dette gjøres gjene ved å sikre tilgang på utdanning og andre sosiale goder.
På 1900-tallet kjempet studenter mot apartheid. I dag er studenter fortsatt viktige i kampen for rettferdighet.
Studenter er med å forme samfunn og fremme sosial rettferdighet. Et nylig eksempel på dette er studentbevegelsen i Bangladesh, som demonstrerte for demokratiske reformer, noe som endte med at statsministeren måtte gå av.
I 2024 har vi sett studenter protestere i land som Iran, India, Zimbabwe, Thailand og Argentina, for å nevne noen. Nylig har studenter stått i bresjen for store demonstrasjoner i Serbia, for åpenhet i offentlig forvaltning etter at taket på en nyrenovert togstasjon kollapset og drepte 15 personer. Studentenes innsats skaper håp. Og på lang sikt spiller de en viktig rolle i å sikre grunnleggende rettigheter og demokrati.
Skaper håp og endring
Av: Selma Bratberg, leder i SAIH
Foto: Roman Lopez / Unsplash
Foto: A Di erent Perspective/Pixabay
Foto: Marco Longari
Kloden
Mennesker
Les sakene i sin helhet og hold deg oppdatert på verdens mange fremskritt
Hver uke publiserer vi nyheter om fremskritt og positiv utvikling. Her kan du lese nyheter om mennesker, kloden og teknologiske fremskritt.
Følg oss på @verdensbestenyheter for å få fremskritt inn i feeden din.
Tilgang på fornybar energi øker
Av: Jenny Nygaard
Afrikansk toppmøte setter klar kurs for energisektoren.
Ijanuar var ledere og regjeringer fra 30 afrikanske land samlet i Dar-es-Salaam i Tanzania for å holde det to dagers lange energitoppmøtet Mission 300 Africa Energy Summit.
Målet var å samarbeide om løsninger for å øke tilgangen på rimelig, pålitelig og bærekra ig elektrisitet. Landene ble enige om å forplikte seg til ambisiøse, konkrete tiltak for å gi 300 millioner flere mennesker energitilgang innen 2030.
Rydder minefelt verden over
Bidrar til bærekraftsmål
Ifølge UNICEF forbedrer økt energitilgang tilgangen og kvaliteten på andre nødvendige tjenester, som utdanning, helsetjenester, vann og sanitærforhold. Det kan føre til bedre likestilling:
Av: Thea Emilie Maubach Vindenes, leder for Changemaker sitt fredsutvalg
Organiasjonen The HALO Trust startet som et initiativ etter at Sovjetiske styrker trakk seg ut av Afghanistan. De utallige landminene styrkene forlot, medførte en humanitær krise.
Arbeidet med å erne landminer har flere positive ringvirkninger. Ikke bare styrkes den fysiske tryggheten til innbyggerne ved å sikre trygge skoleveier og ellers ferdsel i området. Fjerning av landminer åpner også for jordbruk i tidligere krigsområder.
– Når minene er borte, er tilliten gjenopprettet. Minefelt blir åker med avlinger. Slagmarker blir lekeplasser. Frykt blir håp, og livet begynner igjen, skriver organisasjonen på nettsiden sin.
Mennesker
– Bærekra ige energiløsninger kan engasjere og styrke jenter ved å øke skoletilgangen. Det kan spare tid og kre er fra å måtte reise langt for å hente vann og brensel, gi bedre sikkerhet om natten og styrke tekniske ferdigheter samt muligheter for livsgrunnlag, skriver UNICEF.
Samarbeid
80 prosent av mennesker som lever uten tilgang på elektrisitet holder til i Afrika sør for Sahara. Målet om å gi 300 millioner flere mennesker energitilgang innen 2030 innebærer at halvparten av de som nå er uten tilgang på det afrikanske kontinentet får tilgang innen fem år. Med på laget for å få til dette har de afrikanske myndighetene globale samarbeidspartnere, banker og private investorer. Energitoppmøtet mellom de afrikanske landene fremmer samarbeid om å finne felles løsninger på globale utfordringer.
Barneekteskap blir ulovelig
Av: Ask Stenseth-Kilstad, nestleder i Press Sør-Amerika er verdensdelen med flest antall gifte jenter under 18 år. Nå skal lover endre dette.
I2024 ble barneekteskap i urfolkstradisjoner i Mexico forbudt, begrunnet med at barns rettigheter er viktigere enn tradisjon og normer. I Colombia har alderen for å gi e seg økt fra 14 til 18 år, et stort fremskritt, spesielt for jenter med urfolksbakgrunn. Sør-Amerikas barnerettighetsforkjempere står sterkt ved sine prinsipper og fortsetter å kjempe frem lover som ivaretar FNs bærekra smål og barns rett til liv.
Gruvedri på havbunnen utsettes
Av: Elise Åsnes, Leder i Spire
Miljøbevegelsen, havforskere og europaparlamentarikere har lenge advart mot gruvedri på havbunnen.
Utsettelsen gir mulighet for grundigere vurdering av konsekvensene av gruvedri . Spire understreker at en permanent stans må være neste mål. – Gjennomslaget er en milepæl for havets fremtid. Det gir mulighet til å sette kunnskap og miljø foran uansvarlig hastverk. Nå skal vi sørge for at pausen blir permanent, sier Elise Åsnes, leder i Spire.
Foto: Raphael Renter / Unsplash
Kloden
Foto: Fernando Triviño/ Unsplash
Bier løyser konflikt
Fleire stader i Afrika har elefantbestandane auka grunna vellukka bevaring, Det er positivt, men fører òg til øydelegging av avlingar til lokale bønder.
Det har ført til konfliktar mellom elefantar og bønder, o e med dødsfall på begge sidar.
Dei siste ti åra har eit prosjekt frå organisasjonen Save the Elephants lukkast i å halde elefantane unna, ved
Foto: Meha Kumar / Save the Elephants.
Av: Marie Olderkjær hjelp av bitte små bier. No har fleire liknande prosjekt starta, og over 14.000 bikubar har blitt sett ut for å skremme vekk elefantar i Afrika og Asia.
Parisavtalen 10 år
For ti år siden vedtok verdens ledere en historisk klimaavtale. Men hva har vi egentlig oppnådd, og kan vi fortsatt nå målene?
På FNs klimakonferanse (COP21) i Paris 2015, skrev 169 land under Parisavtalen. Det er en internasjonal avtale som forplikter verden til å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Samme år vedtok FN de 17 bærekra smålene som skal gjøre verden mer bærekra ig innen 2030.
Hva forplikter avtalen oss til?
Kjernen i Parisavtalen er målet om å begrense temperaturøk-
ningen til godt under 2 grader, og aller helst 1,5. For å klare dette, må verden redusere klimagassutslippene med 43 prosent innen 2030. Det krever at alle land leverer nasjonale klimamål hvert femte år. Parisavtalen bygger på prinsippet om felles ansvar, men anerkjenner at rike land må gå foran og støtte land i det globale Sør med teknologi og økonomiske midler.
Hvor langt har vi kommet?
Hvert femte år lages en rapport for å følge med på den globale utviklingen. Konklusjonen? Verden er ikke i rute. Den gjennomsnittlige temperaturen har steget 1,1 grad. Likevel finnes det håp. FNs klimapanel (IPCC) slo
Biene minskar konfliktane og forbedrer synet på elefantar frå lokalbefolkninga. I tillegg produsere dei honning som kan bli seld og auke inntektene til bøndene.
i 2022 fast at det fortsatt er mulig å kutte betydelige mengder klimagassutslipp. Ifølge IPCC kan vi kutte opp mot 70 prosent av utslippene innen 2050, og dette anses som fullt gjennomførbart.
Bra for mennesker og planeten
Å stoppe klimaendringen vil være positivt for folks helse, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Bedre lu kvalitet, tryggere matforsyning, økt livskvalitet og mindre press på helsesystemer er noen av effektene de har funnet. Kvinner, barn og urfolk vil ha spesielt mye å vinne på at vi setter inn klimatiltak. Klimatiltak vil også ha positiv effekt på økonomien. Tall fra World Economic Forum viser at det vil koste langt mer å ikke handle, enn å innføre tiltak mot klimaendringene.
Tror du vi kan nå klimamålene for 2030?
”
Verden i tall
40%
flere barn begynner på skole nå enn i 2000
Kilde: UNESCO
90
millioner liv spart på grunn av meslingvaksine de siste 50 årene
Kilde: Shattock et al. (2024)
30%
av verdens elektrisitet kom fra fornybare kilder i 2023
Kilde: Ember
1/3
færre tenåringsgraviditeter siden 2000
Kilde: FN
Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som jobber for at hele Norges befolkning skal få en aktuell og nyansert forståelse av verden.
Arbeidet vårt tar utganspunkt i FNs bærekraftsmål. De handler om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.
Maria Pihlstrøm Leder i Barnas klimapanel
Anna Halten Horn Barnas Klimapanel
Jeg tror at om Norge går inn for det, kan vi greie det i siste liten. Men slik politikerne er nå, tror jeg ikke det. Jeg tror ikke de er villige til å være de kjipe som sier ”Dette går ikke, vi må få stoppa det nå”. Jeg tror det er fordi de vil at folk skal stemme på dem.
Ja, jeg er jo enig med forskerne om at vi kan nå målene, men da må vi sette inn drastiske tiltak. Hvis vi fortsetter å utøve den politikken som dagens politikere gjør, så er det veldig lite sannsynlig.
Rosalind Bjerkeland
Barnas klimapanel
Både ja og nei. Jeg tror “Ja” hvis vi skjerper oss. Man må ha mål og forhåpninger, men fortsetter det som nå, så tror jeg ikke at det går.
Wanda Nordstrøm/Miljøagentene
Vi tror på at kunnskap om fremskritt og utvikling kan bidra til økt engasjement som igjen kan motivere til handling.
Les mer på verdensbestenyheter.no
Takk til: Vilde Marie Steen Angell, Redaktør. Alle journalister og frivillige som har bidratt.
Denne publikasjonen er gjort mulig ved støtte fra Norad.
