Verdens Beste Nyheter 2025

10 å r Rekordmange ut av fattigdom

Tilgangen på fornybar energi øker

Side 2

Side 3

No. 9 onsdag 7. mai 2025

verdensbestenyheter.no

Leder

Tro på en bedre verden Vilde Marie Steen Angell

Foto: Gallery DS / Unsplash

F

Foto: CCBY Bruno Kelly/Amazônia Real // Flickr

or ti år siden tok fire ungdomsorganisasjoner initiativ til å starte Verdens Beste Nyheter i Norge. Behovet for konstruktive nyheter om fremgang og positiv utvikling er fortsatt stort.

I dag er verden preget av frykt. Frykt for krig, innegne historier, deler de det som skrenking av rettigheter og er viktig for dem. Det handler klimaendringer. Det er viktig om å forsterke stemmene de- at vi ikke mister håpet og lar res, sier Abdel Mandili, grunn- frykten ta overhånd. Til tross legger av PPP, til Mongabay for de mørke nyhetene som , om måten urbefolkningen møter oss hver dag, er det mye har tatt i bruk sosiale medier. positivt som skjer i verden. Det kan være vanskelig å få øye på Bevarer og viderefører lyspunktene, men de er der. språk, kultur og tradisjoVed å lese Verdens ner Beste Nyheter håper vi at du United Nations Educational, finner motivasjon til å holScientific and Cultural Orga- de engasjementet oppe. Som nization (UNESCO), fremhe- flere av sakene i avisa viser, ver viktigheten av at media er det mulig å skape endlegger til rette for inkludering ring, men da må vi ha tro på og meningsfylt engasjement at vi kan få en bedre verden. for urfolk i samfunnet. Det kan bidra til økt respekt for meningsmangfold, ytringsfriEt samarbeid mellom: het og fredelig sameksistens.

Med en raskt voksende mediesektor får urfolk muligheten til å gjenopprette, bevare og videreføre språk, kultur og tradisjoner, samtidig som de får oppmerksomhet rundt utfordringene de står overfor.

Urfolk hever stemmen på sosiale medier Av: Vilde Kvernstuen Grimsrud

”Fake news”, avhengighet og unges nettbruk bekymrer mange, men for noen har internett blitt et uunnværlig verktøy i kampen for rettigheter. Urfolk verden over bruker kreativitet gjennom foto og tekst for å synliggjøre utfordringene de står overfor.

J

avari Valley-regionen i Amazonas, Brasil, huser den høyeste konsentrasjonen av isolerte urfolk i verden. National Geographic skriver at Kanamari-folket er blant dem. De lever for det meste av naturen, men trues av utenforstående som tjener på naturressurser i Amazonas.

Mineraler, tømmer og dyreliv er blant det urbefolkningen prøver å beskytte, men som trues av ulovlig tømmerhogst, fiske og gruvedrift.

De færreste av urbefolkningen i Javari Valley har mye kontakt med omverdenen.

Men nylig har flere som kjemper for urfolksrettigheter tatt i bruk mobiltelefonene sine for å dokumentere og kommunisere hvordan de jobber for å beskytte naturen og landet sitt. Blant dem er 20 år gamle João Kanamari fra Kanamari-folket. Han sier at de ønsker at verden skal se dem.

Får tilgang på verktøy for å fortelle egne historier Mongabay skriver at også i Ecuador har internett og media blitt tatt i bruk av urbefolkning for å kjempe for urfolksrettigheter. Den ideelle organisasjonen People’s Planet Project (PPP) fra Nederland, fokuserer på filmskaping som et verktøy for at ulike urbefolkningssamfunn kan bruke stemmen sin.

– Gir du lokalsamfunnene verktøyene til å fortelle sine

verdensbestenyheter.no Mennesker

investere Rekordmange lever over fattigdomsgrensen Må Flere land i LAC-regioAv: Ingrid Theminda Larsen

Fattigdom har lenge vært et stort problem i Latin-Amerika og Karibia. Nå ser flere land tegn på framgang.

I

løpet av de siste tiårene har Latin-Amerika og Karibia, ofte referert til som LAC-regionen, opplevd en rask urbanisering. Urbanisering blir ofte sett i sammenheng med økt levestandard. Tidlig på 2000-tallet opplevde regionen økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse, men møtte tilbakegang i 2014, noe som ble kraftig forsterket under koronapandemien.

Nå har flere land i Latin-Amerika og Karibia klart å snu denne trenden. I 2022 nådde LAC-regionen en re-

Foto: Roman Lopez / Unsplash

kordlav prosentandel på 26 prosent under fattigdomsgrensen, og dette tallet fortsetter å synke.

Størst endringer i Mexico og Brasil Fattigdomsreduksjonen etter koronapandemien har hatt størst

Kloden

Foto: A Different Perspective/Pixabay

Gjennombrudd i mikroplastproblemet Av: Marie Olderkjær

Naturbasert metode skal fjerne opptil 99,9 prosent av mikroplasten. ikroplast er bitar av plast som er mindre enn 5 millimeter. Dette er eit kjend miljøproblem som kan gjere stor skade på ulike økosystem.

Mikroplast finst i alle arktiske marine habitat og har blitt påvist i organismar på alle nivå i næringskjeda – frå plankton til kval. Det kan vere helseskadeleg for både menneske og dyreliv.

M

Det er viktig å stanse mikroplastutslepp, men òg nødvendig å drive opprydding og fjerne mikroplast i naturen. Kinesiske forskarar hevdar no å ha kome med ein svært effektiv filtreringsmetode.

Håp for havet Ein studie frå 2024 viser eit gjennombrot i kampen for å fjerne mikroplast i havet.

Forskarane skriv at det å fjerne mikroplast frå vatnet er viktig for heile økosystemet.

Studien viser at

nen har blitt tvunget til å tenke nytt, og sirkulærøkonomi er et initiativ som blir satset mye på. Dersom Latin-Amerika og Karibia klarer å få gode resultater med dette initiativet, vil regionen være ledende i utformingen av en lavutslippsøkonomi.

Flere eksperter peker også på at ny teknologi vil bli et viktig satsingsområde framover. I tillegg vil det være avgjørende å fortsette å redusere arframgang i Mexico og vært en viktig faktor beidsledighet og å øke Brasil, som er regio- i fattigdomsbekjem- minstelønnen. Noe annens største økono- pelsen.

Programmet net som blir viktig er mier. Dette utgjør en gir familier øyeblikke- investering i humanpositiv endring for mil- lig økonomisk hjelp, kapital - altså befolklioner av mennesker. men krever også at ningens kunnskap og I Brasil har pro- barn i familien som ferdigheter. Dette gjøgrammet Bolsa Fami- mottar støtten må føl- res gjene ved å sikre lia, som hjelper familier ge et vaksinasjonspro- tilgang på utdanning som sliter økonomisk, gram, og gå på skole. og andre sosiale goder.

Mennesker kitin frå beinet til tiarma blekksprut og cellulose frå bomull kan skape eit skumliknande biomassefilter; ein slags nedbrytbar “svamp”, som kan absorbere store delar av mikroplasten.

I prøvane i studien fjerna svampane opp til 99.9 prosent av Foto: Marco Longari all mikroplasten. Filteret absorberte mikroplasten både ved å fysisk avskjære den, men Av: Selma Bratberg, også gjennom elektro- leder i SAIH magnetisk tiltrekking. På 1900-tallet kjempet studenter mot apartheid. I dag Går mot løysing Bomull og blekksprut- er studenter fortsatt bein er kostnadseffek- viktige i kampen for tive og lett tilgjengele- rettferdighet. tudenter er med ge. Dersom dette kan å forme samskalerast opp, kan det funn og fremme vere ein viktig veg mot ei løysing på miljøpro- sosial rettferdighet. Et blemet. Sjølv etter å ha nylig eksempel på detbrukt materialet fem te er studentbevegelsen gongar var det ifølgje i Bangladesh, som deforskarane framleis ef- monstrerte for demofektivt, filtera har eit kratiske reformer, noe stort potensiale for som endte med at statså vere gjenbrukbart. ministeren måtte gå av.

Skaper håp og endring

S

2

I 2024 har vi sett studenter protestere i land som Iran, India, Zimbabwe, Thailand og Argentina, for å nevne noen. Nylig har studenter stått i bresjen for store demonstrasjoner i Serbia, for åpenhet i offentlig forvaltning etter at taket på en nyrenovert togstasjon kollapset og drepte 15 personer.

Studentenes innsats skaper håp. Og på lang sikt spiller de en viktig rolle i å sikre grunnleggende rettigheter og demokrati.

verdensbestenyheter.no

Les sakene i sin helhet og hold deg oppdatert på verdens mange fremskritt Hver uke publiserer vi nyheter om fremskritt og positiv utvikling.

Her kan du lese nyheter om mennesker, kloden og teknologiske fremskritt.

Følg oss på @verdensbestenyheter for å få fremskritt inn i feeden din.

Kloden

Mennesker

– Bærekraftige Tilgang på fornybar energi øker energiløsninger kan en- Barneekteskap blir ulovelig gasjere og styrke jenter ved å øke skoletilgangen. Det kan spare tid og krefter fra å måtte reise langt for å hente vann og brensel, gi bedre sikkerhet om natten og styrke tekniske ferdigheter samt muligheter for livsgrunn- Foto: Fernando Triviño/ Unsplash lag, skriver UNICEF. Av: Ask Stenseth-Kil-

Foto: Raphael Renter / Unsplash

Av: Jenny Nygaard

Afrikansk toppmøte setter klar kurs for energisektoren.

I

januar var ledere og regjeringer fra 30 afrikanske land samlet i Dar-es-Salaam i Tanzania for å holde det to dagers lange energitoppmøtet Mission 300 Africa Energy Summit.

Målet var å samarbeide om løsninger for å øke tilgangen på rimelig, pålitelig og bærekraftig elektrisitet.

Landene ble enige om å forplikte seg til ambisiøse, konkrete tiltak for å gi 300 millioner flere mennesker energitilgang innen 2030.

Bidrar til bærekraftsmål Ifølge UNICEF forbedrer økt energitilgang tilgangen og kvaliteten på andre nødvendige tjenester, som utdanning, helsetjenester, vann og sanitærforhold. Det kan føre til bedre likestilling:

Samarbeid 80 prosent av mennesker som lever uten tilgang på elektrisitet holder til i Afrika sør for Sahara. Målet om å gi 300 millioner flere mennesker energitilgang innen 2030 innebærer at halvparten av de som nå er uten tilgang på det afrikanske kontinentet får tilgang innen fem år.

Med på laget for å få til dette har de afrikanske myndighetene globale samarbeidspartnere, banker og private investorer. Energitoppmøtet mellom de afrikanske landene fremmer samarbeid om å finne felles løsninger på globale utfordringer.

stad, nestleder i Press

Sør-Amerika er verdensdelen med flest antall gifte jenter under 18 år. Nå skal lover endre dette.

I

2024 ble barneekteskap i urfolkstradisjoner i Mexico forbudt, begrunnet med at barns rettigheter er viktigere enn tradisjon og normer. I Colombia har alderen for å gifte seg økt fra 14 til 18 år, et stort fremskritt, spesielt for jenter med urfolksbakgrunn.

Sør-Amerikas b a r n e r e t t i g h e t s fo r kjempere står sterkt ved sine prinsipper og fortsetter å kjempe frem lover som ivaretar FNs bærekraftsmål og barns rett til liv.

Gruvedrift på havbunnen utsettes

Rydder minefelt verden over Av: Thea Emilie Maubach Vindenes, leder for Changemaker sitt fredsutvalg

Organiasjonen The HALO Trust startet som et initiativ etter at Sovjetiske styrker trakk seg ut av Afghanistan. De utallige landminene styrkene forlot, medførte en humanitær krise.

Arbeidet med å fjerne landminer har flere positive ringvirkninger. Ikke bare styrkes den fysiske tryggheten til innbyggerne ved å sikre trygge skoleveier og ellers ferdsel i området. Fjerning av landminer åpner også for jordbruk i tidligere krigsområder.

– Når minene er borte, er tilliten gjenopprettet. Minefelt blir åker med avlinger. Slagmarker blir lekeplasser. Frykt blir håp, og livet begynner igjen, skriver organisasjonen på nettsiden sin.

3

Av: Elise Åsnes, Leder i Spire

Miljøbevegelsen, havforskere og europaparlamentarikere har lenge advart mot gruvedrift på havbunnen.

Utsettelsen gir mulighet for grundigere vurdering av konsekvensene av gruvedrift. Spire understreker at en permanent stans må være neste mål.

– Gjennomslaget er en milepæl for havets fremtid. Det gir mulighet til å sette kunnskap og miljø foran uansvarlig hastverk. Nå skal vi sørge for at pausen blir permanent, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

Bier løyser konflikt

Verden i tall

40%

flere barn begynner på skole nå enn i 2000

Av: Marie Olderkjær

Fleire stader i Afrika har elefantbestandane auka grunna vellukka bevaring, Det er positivt, men fører òg til øydelegging av avlingar til lokale bønder.

D

et har ført til konfliktar mellom elefantar og bønder, ofte med dødsfall på begge sidar.

Dei siste ti åra har eit prosjekt frå organisasjonen Save the Elephants lukkast i å halde elefantane unna, ved

Kilde: UNESCO

90

Foto: Meha Kumar / Save the Elephants.

hjelp av bitte små bier.

No har fleire liknande prosjekt starta, og over 14.000 bikubar har blitt sett ut for å skremme vekk elefantar i Afrika og Asia.

Parisavtalen 10 år

Av: Vilde Marie Steen Angell

For ti år siden vedtok verdens ledere en historisk klimaavtale. Men hva har vi egentlig oppnådd, og kan vi fortsatt nå målene?

P

å FNs klimakonferanse (COP21) i Paris 2015, skrev 169 land under Parisavtalen. Det er en internasjonal avtale som forplikter verden til å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Samme år vedtok FN de 17 bærekraftsmålene som skal gjøre verden mer bærekraftig innen 2030.

ningen til godt under 2 grader, og aller helst 1,5. For å klare dette, må verden redusere klimagassutslippene med 43 prosent innen 2030. Det krever at alle land leverer nasjonale klimamål hvert femte år.

Parisavtalen bygger på prinsippet om felles ansvar, men anerkjenner at rike land må gå foran og støtte land i det globale Sør med teknologi og økonomiske midler.

Hvor langt har vi kommet?

Hvert femte år lages en rapport for å følge med på den globale utviklingen. Konklusjonen? Verden er ikke i rute.

Den gjennomsnittlige temHva forplikter avtalen oss peraturen har steget 1,1 grad. til?

Likevel finnes det håp.

Kjernen i Parisavtalen er målet FNs klimapanel (IPCC) slo om å begrense temperaturøk-

Biene minskar konfliktane og forbedrer synet på elefantar frå lokalbefolkninga.

I tillegg produsere dei honning som kan bli seld og auke inntektene til bøndene. i 2022 fast at det fortsatt er mulig å kutte betydelige mengder klimagassutslipp.

Ifølge IPCC kan vi kutte opp mot 70 prosent av utslippene innen 2050, og dette anses som fullt gjennomførbart.

Bra for mennesker og planeten Å stoppe klimaendringen vil være positivt for folks helse, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Bedre luftkvalitet, tryggere matforsyning, økt livskvalitet og mindre press på helsesystemer er noen av effektene de har funnet. Kvinner, barn og urfolk vil ha spesielt mye å vinne på at vi setter inn klimatiltak.

Klimatiltak vil også ha positiv effekt på økonomien.

Tall fra World Economic Forum viser at det vil koste langt mer å ikke handle, enn å innføre tiltak mot klimaendringene.

”

Maria Pihlstrøm Ja, jeg er jo enig med forskerne om at vi kan nå må-

Leder i Barnas klimapanel lene, men da må vi sette inn drastiske tiltak. Hvis

Barnas Klimapanel

Jeg tror at om Norge går inn for det, kan vi greie det i siste liten.

Men slik politikerne er nå, tror jeg ikke det. Jeg tror ikke de er villige til å være de kjipe som sier ”Dette går ikke, vi må få stoppa det nå”.

Jeg tror det er fordi de vil at folk skal stemme på dem.

”

vi fortsetter å utøve den politikken som dagens politikere gjør, så er det veldig lite sannsynlig.

Foto: Wanda Nordstrøm/Miljøagentene

Kilde: Shattock et al. (2024)

30%

av verdens elektrisitet kom fra fornybare kilder i 2023 Kilde: Ember

1/3

færre tenåringsgraviditeter siden 2000 Kilde: FN

Tror du vi kan nå klimamålene for 2030?

Anna Halten Horn

millioner liv spart på grunn av meslingvaksine de siste 50 årene

”

Rosalind Bjerkeland

Barnas klimapanel

Både ja og nei. Jeg tror “Ja” hvis vi skjerper oss. Man må ha mål og forhåpninger, men fortsetter det som nå, så tror jeg ikke at det går.

Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som jobber for at hele Norges befolkning skal få en aktuell og nyansert forståelse av verden.

Arbeidet vårt tar utganspunkt i FNs bærekraftsmål. De handler om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Vi tror på at kunnskap om fremskritt og utvikling kan bidra til økt engasjement som igjen kan motivere til handling.

Les mer på

verdensbestenyheter.no Takk til: Vilde Marie Steen Angell, Redaktør. Alle journalister og frivillige som har bidratt.

Denne publikasjonen er gjort mulig ved støtte fra Norad.