NYTT HÅP FOR

BRASIL: Skal verden nå bærekraftsmålene må avskogingen i Amazonasregnskogen stanses,

Presidenten i Brasil, Inácio Lula da Silva, har kommet med flere lovnader for bærekraftig utvikling i Amazonas. Det gir nytt håp for regnskogen.

AV: SIRI ELLINGSEN AABY

President Lula har reversert deler av forgjengeren Jair Bolsonaro sin politikk. Bolsonaro kuttet i det brasilianske miljøvernpolitiet, IBAMA, sitt budsjett og ansatte. Nå har IBAMA igjen fått mulighet til å bekjempe ulovlig avskoging. Lula har også opphevet en bestemmelse som tillot gruvedrift i beskyttede urfolks- og miljøvernområder.

I tillegg har Amazonasfondet, som ble etablert for internasjonale bidrag til kampen mot avskoging, blitt gjenåpnet etter det ble frosset i august 2019. Generalsekretær i norske Regnskogfondet Tørris Jæger stiller seg positivt til gjenåpningen.

– Det er svært gledelig. Vi er alle avhengige av Amazonas-regnskogen for å unngå en klimakatastrofe og for redde verdens dyrebare naturmangfold. Det internasjonale samfunnet må støtte Brasil i å raskt gjenoppbygge landets miljøinstitusjoner, deriblant institusjoner som overvåker regnskogen, og støtte andre viktige miljøprosjekter.

Har ansatt miljøvernere og urfolk

I Amazonas bor 33 millioner mennesker, deriblant 1,4 millioner urfolk. President Lula har utnevnt Sônia Guajajara til den første urfolksministeren, og ansatt flere miljøvernere og urfolk i offentlige nøkkelstillinger.

– Utnevnelsen av Guajajara har stor symbolsk og praktisk betydning, både for urfolk selv og for beskyttelse av regnskog, sier Christopher Lyngaas, kommunikasjonsrådgiver i Regnskogfondet.

Han mener beskyttelsen av urfolks rettigheter og opprettelsen av nye urfolksterritorier nå får ny giv og at dette vil gi resultater.

– Studier viser at avskogingen går drastisk ned i områder der urfolk får juridiske rettigheter til å forvalte egne landområder, også sammenlignet med skogområder under andre typer beskyttelse.

Bidrar til å regulere klimaet

Ifølge Regnskogfondet må avskogingen i Amazonas stanse hvis verden skal nå bærekraftsmålene. Regnskogen regulerer klimaet ved å pumpe ut varm og fuktig luft over store områder, og gjennom at trærne suger til seg CO2 fra atmosfæren og lagrer karbonet. Det anslås at skogen huser en tredjedel av verdens kjente plante-,

Avskogingen G R

DRASTISK NED I

OMRÅDER DER URFOLK FÅR JURDISKE

RETTIGHETER TIL Å FORVALTE EGNE

LANDOMRÅDER

Datasenter I Levende Organismer

DNA-lagring kan være løsningen på både strøm-, plass- og holdbarhetsutfordringen til datalagring.

Datalagring krever enorme mengder strøm, energi og plass. Digitale data blir lagret i store datasentere som krever enorm energi for å holdes i gang. Om få år kan datalagring stå for opp til 20% av verdens energiforbruk. Et nytt datasenter på Hamar - som skal huse blant annet TikTok - har bragt de norske datasenternes forbruk frem i lyset. En ny rapport fra Statnett viser at til sammen bruker disse omtrent én femtedel av av den totale installerte effekten i Norge.

– Store data er blitt et stort problem, sa forsker og bioinformatør Dina Zielinski i sin Ted Talk i Wien i 2017. Der fortalte hun om en revolusjonerende måte å lagre data på. Nemlig DNA-lagring.

Forskningen er der

Ved hjelp av denne teknologien ønsker selskapet Grow Your Own Cloud å skape et datasenter lagret i levende organismer, som for eksempel planter og trær, som skal generere energi og samtidig fange CO2 i luften. Et slikt organisk datasenter vil også kraftig minske behovet for plass, da bare én kilo DNA er nok for å lagre hele verdens lagrede data.

Om få år kan altså nettskyen din bokstavelig talt være en skog av lagret data.