– VI HAR JOBBET MYE MED OPPBYGNINGEN AV REGNBEDENE OG UTFORDRINGENE KNYTTET TIL AT GRUNNVANNET SKAL HOLDES STABILT HØYT, MEN IKKE LEDE VANN TIL KJELLERE.
GATENE INNGÅR i et pilotprosjekt for lokal overvannshåndtering med regnbed. I tillegg skal det i nedre del av Wilses gate lages en etterligning av et gammelt kjerrespor fra 1886. – Deichmans gate har i dag et uoversiktlig trafikkmønster med oppbrudte siktlinjer og varierende bruk av asfalt og gatestein. I tillegg har vegbanen setninger, slik at sluk står høyere enn vegbanen. Trærne har også fått lite stell og Deichmans gate fremstår i dag som en uryddig gate som er lite trivelig for opphold, innleder Vibeche Håheim Kind, gruppeleder i avdeling for samferdsel og infrastruktur hos Asplan Viak. OVERBELASTET AVLØPSNETT Prosjektet innebærer en opprustning av gatene til gatetun, hvor opphold og lek skal fremmes, fremfor trafikk med kjøretøy. Gatetunet skal ikke ha gjennomgangstrafikk, og trafikken skal blandes med fotgjengere på fotgjengernes premisser. I Deichmans gate var det mye gateparkering, og trær og bed var dårlig stelt. Gaten fremsto ikke som et gatetun som innbød til opphold og lek. Det var derfor et sterkt ønske fra Bymiljøetaten å redusere gateparkeringen til kun 2 handikapplasser, samt
gjøre området mer grønt og innbydende. Ved opprustingen skal de fleste trærne beholdes, men beskjæres og det skal etableres nye bed. Oppdraget utføres for Bymiljøetaten i nært samarbeid med VAV. – Det startet som et rent opprustningsprosjekt, men på grunn av at avløpsnettet i sentrum er overbelastet, ble oppdraget omgjort til et pilotprosjekt for å finne gode løsninger for åpen overvannshåndtering, forklarer Kind. LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING Lokal håndtering av overvann er utradisjonelt og så langt lite utprøvd i Norge. – Siden gaten skal bli et gatetun, er det mulig å bruke andre typer materialer enn hva som er vanlig. Området ligger også utenfor Oslos estetiske plan og gir derfor et større spillerom for oss. Det skal etableres mange bed i gaten, noe som gjør det mulig å gjøre forsøk med regnbed som et fleksibelt tiltak for lokal disponering av overvann, sier Kind. Overvannet skal utnyttes som et positivt landskapselement og det forventes at prosjektet vil resultere i nyttige erfaringer for andre slike prosjekter. I Deichmans gate står i tillegg flere av husene på “treflåter” og det er nødvendig med
regelmessig tilsyn av grunnvannstanden slik at denne holdes stabilt høy. – Vi har jobbet mye med oppbygningen av regnbedene og utfordringene knyttet til at grunnvannet skal holdes stabilt høyt, men ikke lede vann til kjellere. Det har teknisk sett vært en utfordrende oppgave, sier Kind. PERMEABLE DEKKER OG REGNBED Det skal benyttes permeable dekker som storgatestein, en del gjenbruk av gammel stein, smågatestein inntil fasadeliv, tråkkheller i bed og gressarmering på handikapparkeringsplass. – Landskapsarkitekten har jobbet med helheten, med gjennomgående materialbruk på dekker, gjennomgående vegetasjonsbruk med blomstring gjennom årstidene og gjennomgående møblering. Det skal etableres til sammen 16 bed, hvorav 9 regnbed som beplantes med nye stauder med ca. 25 ulike sorter hvor det har vært lagt stor vekt på plantevalget, forteller Kind. I regnbedene skal vannet lagres på overflaten og infiltreres til grunnen. Gjennom fordrøyning og reduksjon av avrenningen hindres skadelig oversvømmelse.
www.samferdselinfra.no
110