Page 1

LIVSLANGT TREVIRKE BÆREKRAFT OG FELLSSKAP

PARAMETRISK MODELLERING

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 2 / 17


BIM

EKSAKT OG NØYAKTIG RØRDESIGN til fingerspissene

Gratis

CONNECT TO BETTER REVIT innholds moduler

Lastes ned på wavin.no/bim

Inneholder • Raskeste vei til et komplett og eksakt rørsystem • Nøyaktig design med intelligent assistanse • Fullt integrert materialliste

CONNECT TO BETTER


Thermohall for norske forhold ™

NORSK KVALITET En Rubb-hall halverer byggekostnaden, og er et fleksibelt alternativ når du har behov for en ny lagerhall. Hallen har høy teknisk standard, med ubrennbar isolasjon fra Glava som tilfredsstiller Euroclass A1 og er dimensjonert for norsk klima. Rubb leverer gjennomført norsk kvalitet i design, oppfølging og service. Rubb`s patenterte Thermohal™ har fleksible egenskaper som har store fordeler sammenliknet med andre isolasjonssystemer. Thermohall™ gir muligheter til store energi innsparinger og er miljøvennlig både i produksjon og bruk. •

Det benyttes kun ubrennbar Glava Proff 34 som tilfredsstiller Euroclass A1 og som sveises inn i vann og lufttette lommer

Isolasjonstykkelse fra 50 til 200mm, Ingen kuldebroer i konstruksjonen

Thermohallene er helt tette og reduserer muligheter for varmetap og hindrer kondensasjon

Vi benytter markedets beste PVC duker med levetid på +20 år, isolert med miljøvennlig ubrennbar Glava Proff 34.

Email: post@rubb.no | Tel: +47 32 15 05 00 | www.rubb.no

U-Verdi Tykkelse

U Verdi (SI) W/m2K

50mm (2in)

0.625 W/m2K

100mm (4in)

0.345 W/m2K

150mm (6in)

0.24 W/m2K

excellence in engineering


INNHOLD

58 10 Wood Building Nordic 2017

Konferansen holdes i Trondheim 27. – 29. september, der årets tema er «Wood-based Zero Cities».

13 Vil bygge 6000 boliger i tre i Stockholm Den lille svenske utbyggeren, Folkhem, vil bygge stort med lite fotavtrykk.

17 ”Smarte byer Norge” og buildingSMART vil samarbeide Stor gjensidig nytt forventes.

21 Arkitektur – et viktig politisk virkemiddel Tor Inge Hjemdal ved DOGA, ønsker at arkitekturfaget får større plass i det fremtidige politiske landskapet.

24 Ny byarkitekt i Bergen Maria Molden er ansatt som byarkitekt.

26 BYGGING I TRE 26 Trebyen Trondheim

Trondheim kommune satser bredt for å legge til rette for at det utvikles innovative byggeprosjekter i tre.

34 Norges største boligblokk i massivtre Ved utviklingen av den nye bydelen Lilleby i Trondheim skal Veidekke bygge den største boligblokken i massivtre i Norge.

46 Lavest klimapåvirkning med høyhus i tre Ny studie dokumenterer reduserte klimagassutslipp med bærekonstruksjoner i tre i stedet for i stål og betong.

KLIMA/MILJØ 41 Trondheim vil fase ut konvensjonell betong Alternativet er klimavennlig betongteknologi.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

DIGITALISERING 53 Parametrisk modellering – Bedre enn standard BIM.

58 BIM-utviklingen er ignorert av myndighetene Jorulv Rangnes i Jotne EPM Technology mener myndighetene setter norske arbeidsplasser og miljø på spill.

BYUTVIKLING 62 Innovasjon utvikler byene

Gjennom prosjektet Byen som innovasjonsplattform skal DOGA finne ut mer om sammenhengen mellom innovasjon og byutvikling.

66 Bærekraft og fellesskap i nytt Stavangerprosjekt Boligmodellen «Gaining by Sharing» handler om å skape steder hvor folk kan bo og leve – sammen.


INNHOLD

2 17 U T G AV E

46 33 86 Ønsker fargene tilbake

De siste tiårene har fargene blitt stadig mer fraværende på norske bygg.

91 Byrom skapt for folkeliv

For å få gode byrom, må det legges til rette for aktivitet og sosialt liv.

72 Vil bygge livsløpsboliger

Boligkjøpere bytter skall som krepsdyr, sånn cirka hvert femte år. Men hva om «skallet» var fleksibelt?

PROFILEN 76 Aasmund Bunkholt

Aasmund Bunkholt i Trefokus mener at politikerne må være mye tøffere mot byggenæringen hvis de vil at verden skal nå klimamålene.

66

ROBOTISERING 103 Robot revolusjonerer byggefaget nLink har utviklet en borerobot som skal assistere håndverkere med oppmåling og boring i betongtak.

NYE MATERIALER 106 En pen fasade er en ren fasade Masteroppgave viser at miljø, kostnad og estetikk er viktigst når offentlige byggherrer velger fasade.

EIENDOMSUTVIKLING OG -FORVALTNING 117 Eiendomsstrategi I følge prosjektleder Hilde Warp i Multiconsult, er informasjonsinnhenting og interessentkartlegging veien til suksess innen eiendomsstrategi.

122 Miljøvennlig interiør gir bedre helse Interiørarkitektene mener de kan bidra til å gjøre næringsbyggene enda mer miljøvennlige.

– Ønsker å løfte frem de gode egenskapene.

126 Riktig kontrakt for kjøp av utviklingseiendommer

DET SISTE ORDET 114 Trondheim – the city as Campus?

128 Tilbyr sentralisert driftskontroll av bygg

110 Celluloseisolasjon

Det forventes at Norges største universitet tenker stort og ikke blir for opphengt i kortsiktige løsninger.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Viktig for både grunneier og utvikler å sikre sine interesser

En komplett tjeneste for fjernovervåking av bygg kan spare byggeiere for tid og penger


LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei REDAKSJSONSSJEF OG GRAFISK DESIGNER Tuve Glad JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Hans Christian Færden Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSAVDELING Ole-Vidar Jensen Cristian Fatah Jan Kenneth Flakstad FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 Susanne Finnes/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Husebybakken 28 B 0379 Oslo post@valuepublishing.com

DET VIDUNDERLIGE TREET Trær er vakre både som de står i skogen og som foredlet materiale i bygg, og de kan bidra med å nå klimamålsettingen i byggenæringen på mange måter, skal vi tro ekspertene. Og treeksperter har vi flere av i denne utgaven av Fremtidens Byggenæring, hvor vi vier bruk av tre i høyhus og næringsbygg, og som et bærekraftig element i byutvikling, ekstra oppmerksomhet. Anledningen er den Nordiske Trehuskonferansen, Wood Building Nordic, som avholdes i trebyen Trondheim 27. -29. September, der årets tema er ”Wood-based Zero Citites”. Fokus på tre som byggemateriale, og dets mange unike og positive egenskaper brer stadig om seg. Profilen i denne utgaven, Aasmund Bunkholt i

Trefokus mener trebruk i store bygg er et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Tre er det eneste fornybare byggematerialet vi har i dag, det binder CO2, og gjør visstnok, mennesker som oppholder seg i bygningene lykkeligere og sunnere, i følge Arne Olsson, forretningsutvikler og adm. dir. i Folkhem Trä. At tre er i skuddet, må vel være godt nytt for oss som bor i et land, der potensialet for å ta ut trevirke på bærekraftig måte ikke er i nærhetene av å utnyttes til det fulle.

VÅRE LØSNINGER GIR DEG

Konkurransekraft og lønnsomhet ∞ ∞ ∞ ∞

Kalkulasjon Planlegging og innkjøp Prosjektstyring Avregning og målebrev

Les mer på www.isy.no E-post: stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Redaksjonssjef Tuve Glad


VÅRE LØSNINGER GIR DEG

Konkurransekraft og lønnsomhet

Kalkyle Innkjøp BIM Planlegging Prosjektstyring

Gjennom 25 år har Norconsult Informasjonssystemer AS forsynt byggebransjen med forretningskritiske løsninger der kundetilfredshet, kvalitet og kunnskap har vært hovedfokus. For å støtte dine daglige oppgaver som entreprenør, byggmester eller boligprodusent tilbyr vi en helhetlig løsning for kalkulasjon og prosjektstyring fra A til Å.

ISY ByggOffice benyttes til elementkalkyle, ressurskalkyle, innkjøp og produksjonsoppfølging gjennom byggefasen. ISY AnbudsWeb formidler prisforespørsler og pristilbud mellom aktørene i bygg- og anleggsbransjen via internett. Det er dette vi mener med å sette kunnskap i system.

Du kan forvente at det hele spiller sammen. Også med BIM.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: stig.solem@norconsult.com telefon: 454 04 650


Where creativity meets commercial know-how. Amtico Carpet med 11 individuella kollektioner, 22 designer och 106 färger i två olika storlekar som är enkla att installera och ger dig frihet att kombinera designer och mönster för att skapa en unik stil. En kollektion av moderna textilplattor speciellt anpassade för kommersiella och offentliga miljöer. Antalet valmöjligheter blir större med både färger, läggningsmönster och strukturer när man skapar integrerade golvlösningar. Besök amtico.se där du kan läsa mer och inspirerars av vår nya kollektion.

Amtico International AB Isafjordsgatan 22, 164 40 Kista, Sverige T +46 (0) 8 584 233 24 M info@amtico.se amtico.se

Ditt neste bygg kan redde verden – litt hver dag

Selv små bidrag blir store når de blir mange nok. Valgene som gjøres når vi bygger, har stor betydning for fremtiden. Bygg svanemerkede skoler, barnehager og boliger. Med Svanemerket får du et bygg med et miljømerke som over 90 prosent av befolkningen kjenner og har tillit til. Svanemerket bygg bidrar til: • Bedre energiprestasjon enn Tek 17 • Giftfri hverdag • God ventilasjon og bra innemiljø • Gode dagslysforhold • Bevaring av regnskog

www.svanemerket.no


SKREDDERSYDDE LØSNINGER FOR DITT NESTE PROSJEKT? Plastkulene i BubbleDeck® gir deg et letter flatdekke uten vesentlig reduksjon i bæreevne og stivhet. Vi rådgir deg gjerne til ditt neste prosjekt. www.bubbledeck.no

Redd verden. Litt hver dag.


WOOD BUILDING NORDIC 2017

NORDISK KONFERANSE

MED TREHUS OG NULLUTSLIPPSBYER PÅ AGENDAEN TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Trebygg er et viktig innslag i kampen mot klimautfordringene og står sentralt i arbeidet for et nullutslippssamfunn. Det gjenspeiles under årets store trebegivenhet i Trondheim. DEN 27. TIL 29. SEPTEMBER er det nok en gang klart for den nordiske konferansen Wood Building Nordic i Trondheim. – Dette er sjette gang konferansen arrangeres, og den andre gangen den er i Trondheim, forteller Turid Helle, Prosjektleder i Trebyen Trondheim. Konferansen på Clarion Hotel Brattøra er et samarbeid mellom Trondheim kommune, NTNU, SINTEF, TreFokus, Innovasjon Norge, Forum Holzbau og Nordic Wooden Cities, og årets tema er «Wood-based Zero Cities». At Trondheim er vertskapsby for arrangementet hvor kunnskap møter praksis, er ingen tilfeldighet. – Byutviklingsprosjektet «Trebyen Trondheim» har rullet og gått i femten år, og vi har vært en del av et nordisk trebynettverk omtrent like lenge. Vi har jobbet tett med kunnskapsmiljøene i byen. Satsingen har over tid gitt oss mye erfaring med bygg i tre og det gjør oss godt egnet til å være vertskap, sier Helle. IDENTITET Bakgrunnen for at man i sin tid begynte arbeidet med

Trebyen, er de mange historiske trehusene i Trondheim. – Trehusene er en viktig del av identiteten til byen. På grunn av bybranner og strenge brannkrav har det blitt bygd mindre trebygg i byen i nyere tid. Vi ser jo at det er med på å vanne ut byens karakteristiske identitet. Spørsmålet om hvorfor vi ikke fortsatt bygger i tre, og fører videre materialbruken i nye bygg, har vært en viktig motivasjonsfaktor. I løpet av 15 år med tresatsing har vi fått mye kunnskap om klimagassregnskap og hvordan materialbruk slår ut i et klimaperspektiv. Så nå handler det mye om å redusere klimagassutslipp og jobbe mot nullutslippsbyer. Hun er ikke i tvil om at treets popularitet har mye å si for områdeutviklingen. – Jeg tror det er mye å hente på å bruke tre. Det vi mangler, er tall og statistikk som kan synliggjøre besparelsene av utslipp fra materialer sammenlignet med transport og energi, som er de store utslippspostene. Det er et av de temaene vi jobber med å få frem.

10 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

TJENE PENGER Helle er glad for at utbyggerne nå også tør å satse på større konsepter med trekonstruksjoner. – De sier gjerne at kundene er opptatt av pris og beliggenhet; ikke miljø, men jeg tror at det er i ferd med å endre seg. Byene vokser og flere søker det gode liv i byen. Det handler om å leve og bo tettere, grønne omgivelser, kortreiste varer og urban dyrking. Veidekke bygger nå første boligblokk i massivtre i en ny grønn og bilfri bydel på Lilleby i Trondheim, og det er et godt tegn. Det betyr at private nå ser at det er mulig å bygge i tre og å tjene penger på det. Jeg tror at dette kommer mer og mer, og akkurat det er tema for en av debattene på konferansen. Ifølge Helle handler årets konferanse hovedsakelig om nettopp materialbruk og betydningen av å bygge i tre i et klimaperspektiv. Arrangørene kan legge frem et svært fyldig program. – Vi ser blant annet på hvilken betydning bygging i tre har i grønne – eller nullutslipps nabolag. Byene vokser, og vi setter fokus på klimavennlige byer. Vi


WOOD BUILDING NORDIC 2017

TREHUSENE HAR ALLTID VÆRT EN VIKTIG DEL AV TRONDHEIMS IDENTITET. DE SISTE ÅRENE HAR DET VÆRT ET ØKT FOKUS PÅ BRUKEN AV DET NATURLIGE OG TRADISJONSRIKE BYGGEMATERIALET. (FOTO: SVEN ERIK KNOFF)

– I løpet av 15 år med tresatsing har vi fått mye kunnskap om klimagassregnskap og hvordan materialbruk slår ut i et klimaperspektiv. TURID HELLE, PROSJEKTLEDER TREBYEN TRONDHEIM

snakker mye om smarte byer, ny teknologi og levesett som er gunstig for klimaet. Derfor allierer vi oss med de store forskningssentrene innenfor klimatilpasning og klimagassreduksjon, sier hun. Programmet tar for seg hele prosessen i byggeprosjektene, fra ide til beslutning, utføring og sluttbruk med nullutslippsbyen som ledestjerne. Et annet tema er fortetting av byer, med eksempler på infill eller påbygg av tre i kombinasjon med eksisterende bygg i ulike materialer. – Vi tar også tak i egenskapene til tre, og nye måter å jobbe med trearkitektur på, og har med oss de fremste ekspertene på dette fra utlandet. Videre tar konferansen for seg politisk rammeverk, og hvordan man kan gi fordeler til de som vil gå foran. Også industrialisering av produksjonen er et tema, det samme er utfordringer med brann, lyd og akustikk. Det blir flere eksempler fra byer og tettsteder om har tatt grep, som London, Helsinki og Elverum, samt Kiruna som er på flyttefot. – Og vi ser på fremtidens byggeplass – fossilfri og

med raskere bygging. Til slutt har vi et sluttbrukerperspektiv med fokus på gjenbruk og materialbruk både i boliger og butikkonsepter. Så det er et ganske bredt program. STUDENTDAG Også målgruppen er ganske bred: – Vi retter oss mot de som vil gå foran og søker kunnskap og gode eksempler blant byggherrer, arkitekter, rådgivere, og entreprenører. Vi har med oss fem norske hovedpartnere; Veidekke, Moelven, Hunton, Stølen Treindustri og Woodify og en rekke europeiske aktører innen trebyggeri. Alle disse presenterer sine produkter og tjenester i utstillingsområdet på hotellet. Sist var det mange studenter med på konferansen, og mange kommenterte at det var veldig bra. Det er de som er fremtidens byggere og beslutningstakere. Den første dagen i år har vi en egen studentkonferanse, eller kursdag, med åtte timer elementær innføring i trebruk. Der har vi 110 plasser.

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Vi gir også studenter en god pris for å delta på selve konferansen, og prøver å knytte en del studenter til oss i arrangementet. Arrangørene ønsker også at innbyggerne skal få med seg hva som skjer på Brattøra. – Førsteårsstudentene på arkitektur har et byggeprosjekt hvert år, og de skal stille ut sitt prosjekt utenfor hotellet. Vi samler her mange ulike treprosjekter laget av studenter, grunnskoleelever, kunstnere og fotografer og håper at det kan fange folks oppmerksomhet. Helle regner med at flesteparten av deltakerne på årets konferanse kommer fra Norge. – I 2014 var 11 nasjoner representert. Det er jo en nordisk konferanse, og det kommer en del deltakere fra Sverige, Finland og Mellom-Europa. Men det er primært Norge vi ønsker å påvirke, og så henter vi inn foredragsholdere fra Norden og Europa. Det kommer også utstillere fra Europa gjennom vårt tyske nettverk. Sist var det 400 deltakere, og håpet er at det kommer enda flere i år.


PA D

Vi er stolt sponsor av

LELANDSLAGE

T

Kvalitet er vårt hovedfokus. Vi jobber derfor knallhardt hver dag for å tilfredsstille proffenes tøffe krav. Produkter fra kjente merker, bredt sortiment og med serviceinnstilte medarbeidere skal vi være ditt valg på byggevarer. Med 3 avdelinger i Oslo er det alltid raskt, effektivt og enkelt å handle hos oss. • Komplett produktbredde: Stort utvalg og kjent som byens beste på listverk. • Alltid god service: Vi skaffer det du ønsker, så bare spør oss. • Produktkunnskap er lønnsomt: Vi deler vår fagkompetanse med deg.

Stikk innom - vi er her for deg!

Storo

Vitaminv. 5

Abildsø

Enebakkv. 292

Tlf. 23 39 36 00

Vækerø

Drammensv. 200

Mandag - fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

thaugland.no


TREBRUK

STRANDPARKEN HAR FASADE AV SEDERTRESPON. (ILLUSTRASJON: FOLKHEM/ PETRA BINDEL)

BYMILJØPRIS Strandparken i Sundbyberg ble tildelt Stockholm handelskammers Bymiljøpris 2014. Juryen berømmer byggherrens anstrengelser for å utvikle og kommunisere trebyggets muligheter og utfordringer på en forbilledlig måte, og de mener Strandparken er et av de absolutt fremste prosjektene innen moderne svensk boligbygging.

VIL GI STOCKHOLM 6000 BOLIGER I TRE TEKST_EIRIK IVELAND

Folkhem er en liten, svensk utbygger med hårete mål om å bygge stort med lite fotavtrykk. I Stockholm vil de bygge 6000 boliger i tre. – I DET SISTE har vi brukt mye krefter for å overbevise folk om at tre er det beste byggematerialet. Men aller helst vil vi bygge hus, sier Arne Olsson er forretningsutvikler og adm. dir. i Folkhem Trä. BRA FOR HELSEN Da Strandparken i Sundbyberg stod ferdig i 2014, var det Sveriges høyeste flerbolighus bygget helt i tre. Boligprosjekt har fått mye oppmerksomhet, og er en del av en langsiktig strategi. – De fleste byggematerialene tar slutt – før eller senere. Tre er det eneste fornybare byggematerialet vi har i dag. Du kan ikke dyrke stål eller betong, sier Olsson.

– Det fokuseres mye på utslipp fra transportsektoren og særlig på fly. Men flyindustrien har jobbet veldig godt med dette, og står for under 3 % av utslippene. Halvparten av CO2-utslippene i verden i dag kommer fra byggeindustrien. Ved å bytte ut 6000 betongboliger mot våre trehus sparer vi 600 000 tonn CO2, sier han. Strandparken har fått massiv oppmerksomhet med tusentalls besøkende fra mer enn 50 land. Boligene som er tegnet av Wingårdh Arkitektkontor har tre fra innerst til ytterst. Bygningskroppen er av massivtre, fasaden er av sedertrespon – ja, selv innredningen lukter det skog av.

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– Beboerne sier det lukter godt – og at det er stille. Det gir mye mindre innvendig støy i et trebygg, og tre er bra for helsen. En familie hadde en gutt som led av astma. Han ble symptomfri dager etter at de flyttet inn i Standparken, forteller Olsson. TRE SOM HOVEDMATERIALE Stockholm trenger flere boliger, og målet er 150 000 nye innen 2030. I programmet ”Arton trähusprojekt vi vill bygga snarast” hevder Folkhem Trä å ha svar både på klimakrisen og på byens boligkrise. Utbyggeren vil bygge 6000


TREBRUK

STADSHAGEN (ILLUSTRASJON: PETRA GIPP ARKITEKTUR)

FUTURE PROJECT RESIDENTIAL AWARD Prosjektet Stadshagen ble av World Architecture News tildelt utmerkelsen Future Project Residential Award 2015. Juryen løfter frem bruk av holdbart materiale, og mente at høye hus i tre er en utvikling i riktig retning.

– Beboerne sier det lukter godt – og at det er stille. Det gir mye mindre innvendig støy i et trebygg, og tre er bra for helsen. ARNE OLSSON, FORRETNINGSUTVIKLER OG ADM. DIR. I FOLKHEM TRÄ.

boliger i Stockholm – i tre. Folkhem vil drive prosjektutviklingen mens det finansieres av Rikshem, hvis eiere AP-fonden, som har som mål å investere i selskap med så lave CO2-avtrykk som mulig. Dette er en bevisst strategi som bland annet gjøres i samarbeid med FN. Folkhem Trä har engasjert flere av landets fremste arkitekter til å tegne hvert sitt av de 18 boligprosjektene. Alle skal selvsagt bygges i tre. – Materialet er hentet fra svenske skoger. Og det er brannsikkert, sier Olsson. – Vi bygger høyt med tre, men blir bygningen 20 etasjer høy vil det bli en hybrid-løsning. Vi mener ikke at man skal slutte å bruke stål og betong – men andelen tre bør blir mye høyere, sier han.

KLIMADEKLARERT I Stadshagen, ved et av Stockholms høyeste punkter, skal en ny bydel utvikles. Ved toppen av en bratt bakke ved Karlbergskanalen har Petra Gipp Arkitektur tegnet to hus for Folkhem. Husene som i flere henseender ligger i grenselandet mellom by og natur, får en sokkel i lys betong med et øvre massivt trevolum kledd med bark. Om Folkhem sine prosjekter vekker oppsikt for bruken av tre, er boligprodusenten selv vel så opptatt av fordeler som byggetid, transport, fravær av støv og støy og – ikke minst – klimafordelene. – Som første bolighus i verden er prosjektet Stadshagen klimadeklarert etter EPD (Environmental Product Declaration), sier Olsson.

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse og oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste. Kravene til hvordan en EPD skal lages er spesifisert i ISO-standarden 14025 Environmental Labels and Declarations Type III. – Deklarasjonen har en livssyklusanalyse av alle komponentene som går med i bygget som plank, skruer, etc. Dette er allerede gjort av mange produsenter og utbyggeren kan sette det sammen, forklarer Olsson. – Det kan være et godt verktøy for kommunene å bruke, og man får en reell sammenlikning av tre og betong. Vi håper at det kommer et EPD-krav med maksimumsgrense for utslipp av klimagasser for oppføring av bygg, sier Olsson.


WORLD BUILDING NORDIC 2017

ADM. DIR. ARNE OLSSON I FOLKHEM TRÄ MENER ANDELEN TRE I BOLIGER BØR BLIR MYE HØYERE. (FOTO: FOLKHEM)

TREMISJONÆREN Arne Olsson omtales som en pioner og en banebrytende trehusrebell, og han er en populær foredragsholder som deler både erfaringer og et tydelig synspunkt på hvilken rolle tre som byggemateriale bør ha i tiden fremover. Olsson ble i januar tildelt utmerkelsen Trästadens Gnista. Prisen er innstiftet av foreningen Trästad Sverige og går til noen som har gjort en forskjell for moderne trebygging i Sverige. Olsson er en foregangsfigur for økt bruk av tre som byggemateriale, en person som har vært delaktig i utbygging, og i debatten og den offentlige diskusjonen. Hans engasjement har bidratt til at både beslutningstakere og byggefirmaer har fått ny innsikt om trebygningers fordeler.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


Smarte byer drives frem av tankekraa

Byggene blir digitale medspillere som kommuniserer med byen og gir gode opplevelser for innbyggerne.


BYUTVIKLING

FRA VENSTRE: KRIS RIISE JENSEN, GARD JENSEN OG TERJE CHRISTENS STÅR BAK «SMARTE BYER NORGE»

”SMARTE BYER NORGE” OG BUILDINGSMART INNGÅR SAMARBEID TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_SUSANNE FINNES/STUDIO B13

Smarte byer Norge» og buildingSMART inngår samarbeid. – Vi gjør dette fordi buildingSMART har kommet lengst i verden for å utarbeide en effektiv metode for standardisering basert på åpne, frie formater globalt sett, sier daglig leder Kris Riise i nettverket Smarte Byer Norge. 17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BYUTVIKLING

KRIS RIISE JENSEN (TV) OG GARD JENSEN MENER DET ER AVGJØRENDE AT DEN DIGITALE UTVIKLINGEN I STØRST MULIG GRAD SKJER MED ÅPNE FORMATER.

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BYUTVIKLING

– Norge er et lite, men avansert samfunn med gode forutsetninger for å utvikle en internasjonal konkurransedyktig digital næring. KRIS RIISE

NETTVERKET «Smarte Byer» er en faglig orientert interesseforening for hele Norge. Nettverket har som mål at om norske byer og kommuner skal bli smartere må alle aktører på tvers av sektorer involveres. Smarte Byer Norge jobber for bli en arena der det offentlige, næringslivet, FoU-sektoren og sivilsamfunnet kan finne hverandre, lære og samarbeide. Nettverket er delt inn i ulike faglige arbeidsgrupper. Kris Riise er leder for nettverket. Han forteller at bakgrunnen for etableringen av nettverket «Smarte byer Norge” er at fremtidens teknologier må være mest mulig demokratiske. Det avgjørende er at utviklingen videre i størst mulig grad skjer med åpne formater. Riise forteller videre at bruk av morgendagens teknologi åpner opp for helt nye måter å organisere livene våre på i fremtiden. Dette er noe man ser i dag blant de unge, som er koblet sammen med eksisterende informasjonsteknologi. Livskvaliteten i fremtiden vil bli endret med økt urbanisering. Han sier at deres ambisjon er å øke utviklingen av smarte urbane samfunn, og at Norge kan ta en lederrolle i dette arbeidet.

Han mener at det internasjonale nettverket buildingSMART er de som har kommet lengst i verden for å utarbeide en effektiv metode for standardisering, basert på åpne, frie formater globalt sett. Derfor er de en interessant samarbeidspartner i fremtiden. STOR POTENSIAL I NORGE – Norge er et lite, men avansert samfunn med gode forutsetninger for å utvikle en internasjonal konkurransedyktig digital næring. En næring hvor byer, næringsliv, stat, organisasjoner, akademia og engasjerte innbyggere jobber sammen mot felles mål, sier Riise. Han mener dessuten at Norge trenger en landsdekkende nøytral arena for inspirasjon, kompetanse, nettverksbygging og erfaringsutveksling, for å lykkes. Derfor er det naturlig for hans nettverk å knytte seg tett sammen med buildingSMART Norge. Siden byggenæringen generer store datamengder er det interessant for Riise å se nærmere på hva man kunne få ut av dataene, hvis man fikk disse tilgjengelig. – Byer som Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Bodø, Halden og Tromsø har stor tilvekst til sine gründer-miljøer. Mye vil skje dersom man hadde vært

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

flinkere til å legge til rette for nyskapning og gjenbruk sammen med dem. Kommunene kunne for eksempel utviklet en åpen og felles plattform for publisering og bruk av åpen data, noe som igjen kunne skapt et grunnlag for data-drevet innovasjon, felles digitalisering og kanskje starten på en helt ny eksportnæring, forteller Riise på nettstedet til buldingSmart. Anstein Skinnarland, leder for buldingSmart Norge forteller at han er glad at «Smarte byer Norge” ønsker buildingSMART på laget. – Vi som organisasjon må følge med og hele tiden utvikle standardene våre slik at de er tilpasset nye bruksområder og den rådende teknologiske utviklingen. Kunsten blir å få alle kildene – og de store mengdene data de generer – til å snakke sammen. Og da helst på formater som er hensiktsmessige. Formater som kan benyttes til «innhøsting» av data til ymse bruk for felles nytte. Formater som ikke stenger for ytterligere utvikling, men som åpner, tilrettelegger og inspirerer til demokratisk innovasjon og forbedring, forteller Skinnarland på egen nettside. Skinnarland mener man vil ha stor gjensidig nytte av å samarbeide, og at begge nettverkene har noe å lære av hverandre.


Annonse

Illustrasjon Homen Bad: Arkis Arkitekter

På Holmen Bad skal Guard styre varmepumper fra brønner, solfangere og snøsmelteanlegg, rensing av bassenger og ventilasjon. På taket skal det være solcellepaneler og i tillegg et grøntområde hvor folk kan ferdes.

Guard sørger for smarte, energieffektive løsninger

ANNONSØRINNHOLD

Guard er en ledende leverandør av industriell automatisering i Norge og Sverige. – Vi leverer komplette, integrerte løsninger innen automasjon og styringssystemer på områdene miljø, samferdsel, industri og energi, sier Fredrik Abildtrup, administrerende direktør i Guard.

A

bildtrup trekker frem et eksempel på avansert bygg, Holmen bad, hvor Guard er tungt inne med sin kompetanse. Med jordvarme og solceller blir dette Norges mest energieffektive svømmehall. Jordvarme hentes via varmepumper for å varme opp svømmeanlegget samtidig som andre varmepumper gjenvinner energi fra ventilasjonsanlegget til både luft, basseng og tappevann. Alt styres og automatiseres avhengig av hvor mange som bruker bassenget. – Det er svært avanserte prosesser, understreker Abildtrup. – Dette bidrar til energieffektivisering hos kunden vår; det er også målet vårt. Vi arbeider for å hjelpe kundene med å være produktive og konkurransedyktige. Gjennom industrielle løsninger får kundene kontroll på prosess og produksjon. Miljø og vannforsyning Guard leverer løsninger som omfatter hele vannets syklus fra drikkevann til renset avløp. Guard styrer vannet til over 100 kommuner i Norge.

guard.no

– I Oslo styrer vi vannet for 700.000 Oslo borgere. Sikker og stabil vannforsyning er selvfølgelig i fokus, og systemet blir løpene sjekket for IT-sikkerhetsbrudd. Med vår høye kompetanse og egne utviklede driftskontrollsystemer løser vi kundenes mest komplekse utfordringer, alltid ved å benytte den beste og nyeste teknologien. Trafikkavvikling og sikkerhet Abildtrup peker på at samferdsel er et område i sterk vekst, og Guard bidrar med flere løsninger. – Samferdsels-prosjekter er mer enn bare planlegging, bygging og drift av elektrisk infrastruktur. Vi integrerer de komplekse systemene, får de til å fungere sammen og gjennom dette sikres en høy grad av kontroll for kundens anlegg. Drivkraften vår er å være med på å gi tusenvis av daglige brukere en effektiv og trygg transport. Vi leverer for eksempel løsninger til signalstyring av T-bane nettet i Oslo og den nye E18 Bommestad-Sky parsellen utenfor Larvik, som åpner i løpet av 2017.

Energi – på tvers av verdikjeden Guard har kompetanse innen systemintegrasjon med helhetlige løsninger på tvers av verdikjeden. Selskapet opererer automasjon og styringssystemene i de største biogass og forbrenningsanlegg i Norge, som bl.a.

Greve i Tønsberg og Klemetsrud i Oslo. Her går alle de grønne posene med matavfall fra husholdningene inn i de store forbrenningsanleggene og blir til energi som for eksempel at bussene i Grenland bruker gass fra Greve forbrenningsanlegg som drivstoff. FAKTA

– Vår gjennomføringskraft sikrer pålitelige og integrerte løsninger som bringer kundene våre inn i fremtiden, sier Fredrik Abildtrup, administrerende direktør i Guard.

• Guard utvikler løsninger som hjelper kundene til å bli mer effektive. • Med høyverdige produkter og intelligente løsninger, spiller Guard en viktig rolle i å finne fremtidens svar på utfordringer knyttet til automatisering, produktivitet, energieffektivitet og mobilitet. • Guard omsetter for mer enn 200 millioner norske kroner. • Guard har 110 ansatte. Flere enn 80 av dem er ingeniører, og selskapet er i sterk vekst. • Selskapet har hovedkontor i Sandefjord og kontorer i Oslo, Bergen, Porsgrunn og Sverige. guard.no


NY ARKITEKTURPOLITIKK

ARKITEKTUR

– ET VIKTIG POLITISK VIRKEMIDDEL TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

I år inviterte DOGA hele arkitektbransjen til å bidra med innspill i utarbeidelsen av en ny norsk arkitekturpolitikk. Direktør for arkitektur Tor Inge Hjemdal ved DOGA, ønsker at arkitekturfaget får større plass i det fremtidige politiske landskapet. GJENNOM FOREDRAG og workshops ønsker den statlige stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) å stimulere arkitektstanden til å delta på en langsiktig prosess der målet er å påvirke utformingen av en ny norsk arkitekturpolitikk. Direktør for arkitektur Tor Inge Hjemdal ved DOGA, forteller at bransjen lenge har uttrykt behov for en ny arkitekturpolitikk, og har bedt DOGA legge til rette for at alle kan bli hørt i denne prosessen. DOGAS ROLLE Hjemdal forteller at nye DOGA har en todelt rolle i arbeidet med arkitekturpolitikken. – Vi er en del av det offentlige virkemiddelapparatet som skal gi gode design- og arkitekturfaglige råd til Nærings- og fiskeridepartementet. Samtidig vil en samlet arkitektbransje at DOGA i dette tilfellet påtar seg en koordinerende rolle for dem. Vi legger til rette, samler inn innspill fra alle aktører i bransjen og sammenfatter dette. Fra vår side vil vi bruke dette i vår rådgiving til eget og andre departement. Men samtidig kan alle andre aktører, foreninger og bedrifter benytte det som blir produsert til egne næringspolitiske innspill, sier Hjemdal. Hjemdal forteller at per i dag er dette arbeidet en aktivitet hos DOGA. Man har ikke bestemt hvilket

format innspillene skal presenteres gjennom, eller når arbeidet skal avsluttes. Per i dag har DOGA lagt til rette for et større innspillmøte og tre mindre samlinger. Flere vil komme. KONTINUERLIG PROSESS – Vi ser på dette som en prosess, en pågående samtale mot utformingen av en ny arkitekturpolitikk. Om formatet til slutt skal bli en tekst, et notat eller lignende har vi ikke landet på ennå. Det kan jo være at dette forblir en kontinuerlig kommunikasjonsarena som DOGA driver på vegne av bransjen og myndigheter. Det vi vet, er at utviklingen og premissene for både arkitekturfaget og arkitekturpolitikken hele tiden er i rask endring. Formålet vårt vil være å legge til rette for at dette har relevans for alle de ulike partene som har en rolle og vil være delaktige i den fremtidig utforming av arkitekturpolitikken, inkludert politikerne selv, sier arkitekturdirektøren. – Målet er at alle våre fag kan bidra på en konstruktiv måte i denne prosessen, slik at vi kan minske avstanden mellom politikkutforming og de arkitektfaglige virkemidlene, sier han. TYDELIGHET Hjemdal understreker at nye DOGA har fått en unik

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

mulighet til å samle arkitektbransjen slik at den får et tydelig stemme utad i disse spørsmålene, noe arkitektbransjen lenge har jobbet mot, uten å lykkes helt. Arkitekturdirektøren mener det er klokt at arkitektbransjen forsøker å stå samlet i påvirkningen av en fremtidig arkitekturpolitikk. – Tydelighet er en viktig målsetting, sier han. – Det er viktig å få klart frem i politikken hvordan vårt fag er relevant og hva vi kan bidra med. Hjemdal mener det viktigste å få på plass i en fremtidig arkitekturpolitikk er etableringen av et sterkere mottakerapparat hos myndighetene, slik at også de tar mer ansvar og blir tydelige i arkitekturpolitiske spørsmål. – Arbeidet med det tidligere arkitekturpolitikken, ”Arkitektur NÅ”, involverte 13 ulike departementer. I dag kan man si at arkitekturansvaret ligger fordelt på åtte til ni departementer. Bransjen på sin side mener det er viktig med en opprydding, slik at ansvaret til myndighetene blir tydeligere. DOGA drives som en del av Næringsdepartementet, i samme divisjon som Innovasjon Norge og Forskningsrådet. – Det forrige arkitekturpolitikken kom i 2009. Hvordan mener du den har vært benyttet av myndighetene i etterkant?


NY ARKITEKTURPOLITIKK

– Vi ser på dette som en prosess, en pågående samtale mot utformingen av en ny arkitekturpolitikk. TOR INGE HJEMDAL

Siden det ikke har vært ett mottaksapparat hos myndighetene, men mange, mener jeg at ansvaret ikke vært fulgt opp tilstrekkelig. Dette skyldes også bransjen selv. Arkitektur NÅ hadde mye bra, men at det ikke fikk større gjennomslag kan også skyldes at den var presentert i et passivt format, slik at man ikke fikk fulgt den opp i takt med samfunnsutviklingen, forteller han. – Vi ser at ”Arkitektur NÅ” nesten ikke hadde med noe om byutvikling, som er svært sentral i dag. Den forrige politikken klarte ikke å følge med. Pendelen svinger fort, derfor er vi opptatt av å finne en god måte å påvirke på, og gode metoder å gjennomføre den fremtidige vedtatte arkitekturpolitikken på. Kanskje man finner fram til en mer levende metode, der politikerne blir mer involvert, sier han. ØNSKESENARIOET Hjemdal forteller at ønskesenarioet er at politikerne i langt større grad enn i dag ser sammenhengen mellom politikk og de fysiske omgivelsene, kunnskapen om arkitekturen og hvordan den får større plass i det fremtidige politiske landskapet. – I samspillet mellom arkitektur og politikk ligger det et stort uforløst potensiale, eksempelvis innen byutvikling. Arkitektur er et viktig politisk virkemiddel. Man snakker mye om smarte byer, men det vi ser er at mye av dette er teknologidrevet. Men det er ikke nok. Politikerne må ta inn over seg at byutvikling først og fremt handler om mennesker. Den fremtidige arkitekturpolitikken må derfor sette mennesket i sentrum i relasjon til eksempelvis

DIREKTØR FOR ARKITEKTUR TOR INGE HJEMDAL MENER AVSTANDEN MELLOM POLITIKKUTFORMING OG DE ARKITEKTFAGLIGE VIRKEMIDLENE MÅ BLI MINDRE.

smarte byer, ikke teknologien, sier Hjemdal, som er leder for aktiviteten hos DOGA. I innspillprosessen mot en ny arkitekturpolitikk er DOGA opptatt av at arkitektur og byutvikling er relevant. Derfor har de også valgt å fokusere på omstillingen av Norge, mot det grønne skiftet. Stiftelsen legger vekt på at de tre bærekraftprinsippene, sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og klimaog miljømessig bærekraft, skal være rettesnorer for den politikkutformingen som skal foregå. OM DOGA I 2013 vedtok regjeringen å slå sammen Norsk Designråd og Norsk Form. Resultatet var opprettelsen av Norsk design og arkitektursenter i 2014. I 2017 skiftet stiftelsen navn til Design og arkitektur Norge, fortsatt med kortnavnet DOGA. DOGA sitt mandat er å

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

være en pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. DOGA er også en del av det offentlige virkemiddelapparatet for økt innovasjon, som skal arbeide for fornyelse og verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor. DOGA har som mål å være den samlende aktøren innen arkitektbransjen i Norge samtidig som organisasjonen av Nærings- og fiskeridepartementet har fått i mandat å gi design- og arkitekturpolitiske råd til myndighetene. DOGAS tre hovedmål er at design og arkitektur skal ha en tydelig posisjon i utviklingen av norsk næringsliv og offentlig sektor. Å synliggjøre at design og arkitektur videreutvikler rammebetingelsene for samfunnsutviklingen, samt at design- og arkitekturfeltet er rigget for å møte morgendagens utfordringer.


Det finnes mange gode grunner til å velge Hunton Trefiberisolasjon. Den beste er at folk anbefaler den.

Anbefalt av de riktige menneskene. Av de riktige grunnene. Vi stoler på folk med erfaring. På anbefaltav.no kan du lese om tømreren, arkitekten, byggkonsulenten, lydteknikeren og familien Ødegård Olsens erfaring med trefiberisolasjon. Isolasjonsplatene er for øvrig de eneste i Norge som har teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk. Møt alle våre ambassadører og les mer om trefiberisolasjon på anbefaltav.no


BYUTVIKLING

MARIA MOLDEN ER BYARKITEKT I BERGEN

TEKST & FOTO_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Maria Molden er ansatt som byarkitekt. Ansettelsen av Molden er første steg i oppbyggingen av en byarkitektetat i Byrådsavdeling for byutvikling. Maria Molden tiltrer stillingen som byarkitekt i august.

BYARKITEKTEN SKAL løfte arkitekturfeltet og skape økt offentlig debatt om arkitektur, byforming og byutvikling. Molden skal i sin nye jobb bygge opp og lede Byarkitektetaten, som skal være rådgivende og etableres etter modell av Byantikvaren, skriver Bergen kommune på sine nettsider. Molden er utdannet sivilarkitekt ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og kommer fra Arkitektgruppen CUBUS AS, der hun har arbeidet siden 1998. Hun har arbeidet som arkitekt, byplanlegger og tettstedsutvikler, og har vært lærer ved Institutt for Urbanisme ved Arkitektur- og designskolen i Oslo (AHO) og på Bergen Arkitekthøgskole samt ved Høyskolen i Bergen (HIB). Hun har lang erfaring fra juryarbeid i Norske Arkitekter Landsforbund (NAL) og som veileder for diplomstudenter, og har et bredt nettverk innen arkitektur, plan, næringsliv, helse, kunst og klima. STORT ENGASJEMENT OG KLARE AMBISJONER Fremtidens Byggenæring møtte Molden i Bergen. – Det er med stort engasjement og klare ambisjoner jeg går inn i denne stillingen, og jeg ser virkelig frem til å starte med oppbyggingen av etaten. Jeg har stor tro på at arkitektur kan være en viktig driver for en bærekraftig utvikling, både i forhold til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft, forteller Molden.

– Byarkitekten har en invitasjon. En invitasjon til alle om å være med på å skape en enda bedre by å virke og bo i. Jeg vet at denne etaten kommer til å sette spor etter seg i byens historie og jeg håper vi kan finne et handlingsrom for arkitektur som også kan være til inspirasjon for andre byer og kommuner, sier hun. Hun er vokst opp med arkitektur, som datter til arkitektene Anna og Jostein Molden, som blant annet fikk Treprisen i 1981. Maria Molden er utdannet sivilarkitekt ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og kommer fra Arkitektgruppen CUBUS AS, der hun har arbeidet siden 1998. Hun har arbeidet som arkitekt, byplanlegger og tettstedsutvikler, og har vært lærer ved Institutt for Urbanisme ved Arkitektur- og designskolen i Oslo (AHO) og på Bergen Arkitekthøgskole samt ved Høyskolen i Bergen (HIB). Molden forteller at å etablere en ny etat for arkitektur er et klart signal fra Bergen kommune om å satse mer på hvordan vi utformer omgivelsene våre. Hun er opptatt av arkitektur i spennet mellom den store helheten og de nære opplevelsene. Molden skal bidra til å endre Bergen fra tilfeldighetens by til en by med sterkt fokus på god byutvikling og kvalitativ arkitektur. SATSINGSOMRÅDER Under et foredrag i Bergen nylig la hun fram fire foreløpige satsingsområder den nye etaten skal

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

arbeide med. For det første skal hun styrke fokuset på arkitektur innad i Bergen kommune og bidra til et samlet og styrket felleskap rundt hvordan rammebetingelsen for god arkitektur legges. Videre er hun opptatt av å skape gode prosesser i dialogen med både offentlige og private utbyggere, og kultur- og næringslivet for øvrig. Synliggjøring av god arkitektur, og hvilke merverdier gode løsninger gir, blir en viktig del av byarkitektenes arbeid. Det siste satsingsområdet omfatter styrket identitetsutviklingen av de ulike områdene utenfor byen. I dag er vi stolt av sentrum, i framtiden skal vi være like stolt av de nye stedene som utvikles i kommunen. – Prosjektene har ikke komme i gang, men jeg kan røpe at vi nå så smått er kommet i gang med å etablere nettverk og samarbeidspartnere både i og utenfor byen. Et sted vi skal starte, er å jobbe i forhold til boligen som bybygger. Store deler byggeområdene i reguleringsplanen våre er boliger med urbane ambisjoner. Boligen har fått noen store oppgaver i fanget som kan bli veldig bra hvis vi klarer å tenke, nytt sammen. – Jeg vil sette kvalitet på agendaen. På arkitektur med god form, materialbruk og funksjonalitet, men aller mest på hvordan den påvirker våre liv. God arkitektur kommer ikke av seg selv. Som byarkitekt skal jeg sørge for at det spørres etter de gode løsningene, sier Molden.


BYUTVIKLING

DEN NYE BYARKITEKTEN I BERGEN, MARIA MOLDEN, SKAL LØFTE ARKITEKTURFELTET OG SKAPE ØKT OFFENTLIG DEBATT OM ARKITEKTUR, BYFORMING OG BYUTVIKLING.

– Jeg vil sette kvalitet på agendaen. På arkitektur med god form, materialbruk og funksjonalitet, men aller mest på hvordan den påvirker våre liv. MARIA MOLDEN

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


TREBRUK

TREBYEN TRONDHEIM KOMMUNE SATSER PÅ TRE

TRONDHEIM

Trondheim kommune satser bredt for å legge til rette for at det utvikles innovative byggeprosjekter i tre. – I framtidens klimavennlige byer vil fornybare materialvalg være en del av løsningen i nye og rehabiliterte bygg. Trondheim har lange tradisjoner for å bygge eksepsjonelt i tre og vi har ressursene i skogene våre, sier varaordfører Hilde Opoku i Trondheim kommune. TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


TREBRUK

STUDENTBOLIGENE PÅ MOHOLT 5050 ER VERDENS STØRSTE STUDENTBOLIGPROSJEKT I MASSIVTRE OG NORDENS HØYESTE BYGGEPROSJEKT I REN MASSIVTREKONSTRUKSJON. (FOTO: TRONDHEIM KOMMUNE)

– ERFARING MED NYE OFFENTLIGE TREBYFF DE SISTE 10 ÅRENE VISER AT Å BYGGE MER I TRE MONNER PÅ KLIMAREGNSKAPET, FORTELLER HILDE OPOKU, VARAORDFØRER I TRONDHEIM. (FOTO: CARL-ERIK ERIKSSON)

TREBYEN TRONDHEIM er et byutviklingsprosjekt drevet av Trondheim kommune. Prosjektet har som et sentralt formål å videreutvikle treprosjekt i den historiske og moderne trebyen Trondheim. En viktig intensjon med prosjektet er å fremheve tre som et miljøvennlig og fremtidsrettet byggemateriale med svært positive egenskaper når det gjelder både ytre og indre miljø. Effektmålene er å bidra til at det utvikles innovative byggeprosjekter gjennom å synliggjøre nye byggeprosjekt, men også rehabiliteringsprosjekt og byrom. Utviklingsprosjektet har samarbeidet og samvirket tett med byggebransjen, FoU-miljø og andre offentlige aktører, blant annet Framtidens byer.

– Erfaring med nye offentlige trebygg de siste 10 årene viser at å bygge mer i tre monner på klimagassregnskapet. Med god egen-erfaring og private aktører som følger på med å bygge i massivtre, samt en ny ambisiøs klimaplan, er vi klare til å bygge flere urbane bygg i trebyen Trondheim, sier varaordfører Opoku. Leder for byutviklingsprosjektet Trebyen Trondheim, Turid Helle, forteller at programmet har et tredelt formål. For det første skal kommunen være pådriver for at det bygges varige bygg til konkurransedyktig pris i Trondheim. Dernest skal byutviklingsprosjektet bidra til regional næringsutvikling ved å etterspørre regionale produkter.

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– Det siste kommunen har pålagt seg selv er å legge til rette for innovasjon gjennom samarbeid mellom det offentlige, private aktører og FoU-miljø, forteller Helle, som også er rådgiver i rådmannens fagstab og for byutvikling i kommunen. OPP FRA ASKEN I 2002 brant et helt kvartal med gamle trehus midt i byen. To år etter ble en ny byggeprosess satt i gang med Borkeplassen, et moderne sentrumskvartal. Dette innledet også en ny æra for tre i byutviklingen i Trondheim. Det nye bygget på Borkeplassen erstattet et tradisjonelt trehuskvartal i to etasjer fra ca 1840 med et moderne trebygg som viderefører byens


TREBRUK

– ETABLERINGEN AV TREBYEN TRONDHEIM HAR VÆRT EN VIKTIG MEDVIRKENDE ÅRSAK, BÅDE ALENE OG I SAMSPILL MED ANDRE NETTVERK, TIL AT KOMMUNEN HAR KUNNET SETTE OPP SÅ MANGE TREBYGG I TRONDHEIM, FORTELLER LEDER FOR BYUTVIKLINGSPROSJEKTET TREBYEN TRONDHEIM, TURID HELLE. (FOTO: TRONDHEIM KOMMUNE)

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


– De siste årene har andre kommuner banket på døra for å høste av de erfaringene vi har gjort i Trondheim. TURID HELLE

historie i moderne former. I 2001 ble Svartlamoen omregulert fra industriområde til et byøkologisk forsøksområde. I 2005 stod en boligblokk i fem etasjer i massivtre på plass, som på denne tiden var den høyeste i verden i sitt slag. Dette anses som startskuddet på en lang periode hvor det igjen ble bygget med tre som byggemateriale i Trondheim sentrum. Dette innledet også starten for byutviklingsprosjektet Trebyen Trondheim, som også ble etablert i 2004. Formannskapet i Trondheim har siden fornyet prosjektet i 4-årsbolker. Prosjektet er nå forlenget fra 2015 til 2020. Trebyen Trondheim har ingen direkte rolle i forhold til prosjektering av byggene eller er inne i selve byggeprosjektene. Prosjektet spenner på tvers av flere kommunalområder der alle er bestillere av bygg, og på tvers i byutviklingen som utbygger og drifter av egne bygg. FOKUS PÅ BÆREKRAFT Prosjektet synliggjør ulike nettverk som er blitt en drivende kraft i utvikling av framtidsrettede byggeprosjekter lokalt. Disse basert på en kombinasjon av solide norske byggetradisjoner, et sterkt fokus på bærekraft og miljø, og samtidig bygg som er gode og attraktive. – Etableringen av Trebyen Trondheim har vært en viktig medvirkende årsak, både alene og i samspill med andre nettverk, til at kommunen har kunnet sette opp så mange trebygg i Trondheim som det nå er gjort. Prosjektet har hele tiden vært politisk godt

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

forankret, der både politikere og administrasjonen har kunnet komme med ønsker om slike bygg. Prosjektet ble satt i gang samtidig som Svartlamoen og midtbyen med Borgeplassen reiste moderne trebygg, med nye, uprøvde byggemetoder. Etter hvert har kommunen selv kunnet prøve ut nye byggtekniske løsninger i egne bygg, forteller Helle. – Opp gjennom årene har kommunen gjennom prosjektet etablert og deltatt i faglige nettverk, inkludert å være pådriver overfor private aktører i byggenæringen, sier hun. – De siste årene har andre kommuner banket på døra for å høste av de erfaringene vi har gjort i Trondheim. Noe som selvsagt er hyggelig. Det skylles at vi har vært åpne på å dele den kunnskapen vi har tilegnet oss i de ulike prosjektene vi har delta i. Prosjektet har vært en viktig aktør innen kompetanseoverføring til aktører i byggenæringen, der vi gjennom prosjektene har bidratt til økt kunnskap ved oppdrag med skole-, barnehage og omsorgsboliger, sier hun. UT MED TRADISJONELL BETONG Trondheim kommune vedtok i mai år kommunedelplanen ”Energi og klima 2017-2030” (les egen sak på side 41). Et av tiltakene som Bystyret ønsker seg er å fase ut tradisjonell betong som bygningsmateriale, til fordel for klimavennlig betongteknologi. I tillegg vil kommune at det ved nye større byggeprosjekter må fremlegges helhetlige program for klima og miljø. Trebruk er ikke spesifikt nevnt i klimaplanen, men man viser til at det bør hentes erfaringer fra


1

(FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

(FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

TREBRUK

2

– Det trengs et alternativ til tradisjonell betong, og strategien som Bystyret har lagt seg på, åpner opp for enda mer bruk av tre. TURID HELLE

studentboligene på Moholt 5050 prosjektet, som er verdens største studentboligprosjekt i massivtre og Nordens høyeste byggeprosjekt i ren massivtrekonstruksjon. – Nå handler det om å få ned klimagassutslippet. Det trengs et alternativ til tradisjonell betong, og strategien som Bystyret har lagt seg på, åpner opp for enda mer bruk av tre, sier Helle. RESULTATER Helle forteller at prosjektene har hatt ulike målsetninger opp gjennom årene. Derfor har det vært vanskelig å lage noen samlet statistikk over prosjektene. Klimagassutslippene ble først satt på dagsorden i siste periode. – Det man vet, er at Haukåsen barnehage, blant annet, har høyere energibesparelser enn antatt. På Åsveien skole er det utført et grundig klimagassregnskap og utarbeidet et godt grunnlag for å beregne utslipp fra ulike materialer. Arbeidet ble utført av Eggen arkitekter. Dette er ny kunnskap som nå etterspørres nasjonalt, sier hun.

Prosjektet har hatt om lag 17 større og noen mindre byggeprosjekter; hovedsakelig offentlige byggeprosjekter som skoler, barnehager og omsorgsbygg. Nardo skole var det første byggeprosjektet Trebyen Trondheim deltok på, et lavenergibygg som ble ferdigstilt i 2008. Dette skolebygget bruker en tredjedel av energien av gamleskolen benyttet, i tillegg var det reist med omfattende bruk av tre, blant annet konstruksjoner i massivtre. Deretter kom Åsveien skole, som ble ferdigstilt i 2015. Den tredje, og så langt siste, skolen som kommunen bygger i massivtre, er Lade skole som vil stå ferdig i 2018. Et av målene med å bygge skolen er å se på hvilke klimavennlige materialer og løsninger som gir størst økonomisk gevinst. Det siste bygge0prosjektet, som er gjennomført i regi av byutviklingsprosjektet Jarleveien 10, er omsorgsboliger for rusmiddelavhengige. KLIMAPAKKE FOR BY OG BYGG Helle forteller at i fremtiden blir byutviklingsprosjektet innlemmet i det nye kommunale samarbeidsforumet

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

som har fått arbeidstittel ” Klimapakke for by og bygg”, og som er et av tiltakene i kommunens nye klimaplan. Denne klimapakken skal i fremtiden stimulere til utfasing av fyringsolje til oppvarming, energieffektivisering, klimavennlig bygging og rehabilitering og utvikling av nullutslippsområder. Videre skal tiltaket skal fremme innovasjon og forskning gjennom å etablere og drive en arena for forskere, byggenæring og eiendomsaktører. Dessuten skal man gjennom dette prioritere utvikling av løsninger for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Tiltaket skal også dra nytte av erfaringer fra Miljøpakke for transport, spesielt når det gjelder reiserådgiving og kommunikasjon. Videre skal Trondheim kommune høste erfaringer fra Future Built i Osloregionen og fra eget samarbeid med kunnskapsmiljøene og næringsliv. – Det er ennå for tidlig å si hvordan si hvordan prosjektet Trebyen Trondheim vil se ut når det inngår som en del av klimapakken for by og bygg, sier Helle.


3

(FOTO: CARL-ERIK ERIKSSON

TREBRUK

UTVALGTE PROSJEKTER I REGI AV TREBYEN TRONDHEIM: 1. BORKEPLASSEN NÆRINGSBYGG Et nytt, moderne og tidsriktig trebygg midt i den historiske bykjernen. Trebruk: Laminerte tresøyler og bjelker. Byggherre: E.C. Dahls Eiendom AS og Sameiet Dronningensgt 14 Arkitekt: Henriksen, Hølmbakk, Jensen&Skodvin Entreprenør: Reinertsen

(FOTO: CARL-ERIK ERIKSSON

4

Rådgivende ingeniør: SWECO Areal: 9 500 m2 Ferdigstilt: 2007 2. SVARTLAMOEN BOLIGBLOKK Pilotprosjekt i massivtre, etter byøkologiske prinsipper og utstrakt bruk av fornybare energkilder. Trebruk: Massivtre

kledning i malmfuru. Byggherre: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Entreprenør: Skanska Norge AS Areal: 6 600 m2 Ferdigstilt: 2008 5. HAUKÅSEN BARNEHAGE Norges første BREEAM- sertifiserte undervisningsbygg. Trebruk: Gjennomført treprosjekt med innvendige bærevegger og dekker av massivtre. Byggherre: Trondheim kommune Arkitekt: Pir II Arkitekter Entreprenør: NCC Areal: 930 m2 Ferdigstilt: 2013

Byggherre: Svartlamoen boligstiftelse

6

(FOTO: SVEN-ERIK KNOFF

Entreprenør: Stjern Areal: 1040 m2 Ferdigstilt: 2005 3. RANHEIMSVEIEN BOFELLESSKAP Første offisielle passivhus. Energimerke B. Byggeprosess under telt Trebruk: Kombinasjon av bindingsverk i tre og massivtre. Yttervegger består av bindingsverk mens massivtre er benyttet i bærende vegger og dekker.

(FOTO: TRONDHEIM KOMMUNE

5

Arkitekt: Brendeland & Kristoffersen arkitekter

Byggherre: Trondheim kommune Arkitekt: Arkitektene Vis-á-vis (ARK) Entreprenør: HENT

(ILL: EGGEN ARKITEKTER

Areal: 752 m2 Ferdigstilt: 2010

6. MOHOLT STUDENTBY Moholt 50/50 er Nord-Europas største byggeprosjekt i massivtre, tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Passivhusstandard Trebruk: Massivtre i bærekonstruksjon, dekker, ytter- og innervegg Byggherre: Studentsamskipnaden i Trondheim Arkitekt: MDH Arkitekter og Arne Henriksen Arkitekter Entreprenør: Veidekke Entreprenør Ferdigstilt: 2016 Areal: 86 400 m2 7. LADE SKOLE Lade skole er den tredje skolen som kommunen bygger i massivtre. Breeamnivå Very Good. 50 prosent klimagassreduksjon på materialbruk og energibruk Trebruk: Limtre, Massivtre vegger, massivtredekker,

4. NARDO SKOLE: Bygget er et energieffektivt pilotprosjekt, oppført oppført under teltduk. Var Nordens største.

Byggherre: Trondheim kommune

Trebruk: Massivtre-konstruksjoner og

Ferdigstilles: 2018

7

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Arkitekt: Eggen arkitekter Entreprenør: Betonmast Trøndelag


1.200.000 m

2

StoVentec er sannsynligvis Norges mest gjennomtenkte luftede fasadesystem. Det er i hvert fall Norges mest solgte med mer enn 1.200.000 kvadratmeter! StoVentec systemet er SINTEF-godkjent, og byr på en rekke fordeler i et byggeprosjekt. Alle delene i systemet er spesielt utviklet for å tåle alle de norske klimasonene, og har høy luftsirkulasjon og drenering av fukt. Selve fasadeplaten er unik, med basis i resirkulert glass som gir lav temperaturbevegelse, høy elastisitet, lav vekt og enkel montering. Dette betyr mindre arbeid, raskere bygging, bedre totaløkonomi, bedre HMS, mer fornøyde ansatte og ikke minst en fasade med en sunn og lang levetid som krever minimalt med vedlikehold. StoVentec er ett system, men gir utallige muligheter med puss i varierte strukturer og et stort fargespekter. Systemet kan også kombineres med andre typer overflatematerialer, slik som glass, naturstein, glassmosaikk, teglfliser og solceller. Pusset overflate gir fugefrie fasader, og StoVentec-platene kan tilpasses de aller fleste arkitektoniske former og utfordringer. Vi er glade for å kunne tilby systemet StoVentec som BIM-objekter. Vi bistår med profesjonell arkitekt- og konsulenthjelp hele veien fra idé til design. Besøk et StoDesign Center og finn inspirasjon til materialvalg, farger, effekter, teksturer og former. Du kan også se de tekniske detaljene på 1:1-modeller. Velkommen!

Sto

Omsorg for bygg.

sto.no


MORGENDAGENS YTTERKLEDNING

www.superwood.no

Gjennomimpregnert gran. Miljøriktig - uten tungmetaller. Holdbar og vedlikeholdsvennlig.


TREBRUK

STØRSTE BOLIGBLOKK I MASSIVTRE TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Veidekke mener den beste og raskeste måten å redusere klimagassutslippene i et bygg på er å benytte massivtre. Ved utviklingen av den nye bydelen Lilleby i Trondheim skal Veidekke bygge den største boligblokken i massivtre i Norge.

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


TREBRUK

VEIDEKKE VIL REDUSERER KLIMAGASSAVTRYKKET MED OM LAG 50 PROSENT NÅR DE BYGGER I MASSIVTRE I DEN NYE BYDELEN LILLEBY I TRONDHEIM. (ILLUSTRASJON: LUND HAGEM/HUS ARKITEKTER/VEIDEKKE)

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


TREBRUK

– Vi må også ta med oss at ved å bygge i tre i dag så oppnår vi karbonreduksjonen i stor grad ved byggetidspunktet, altså i dag. SIGBJØRN FAANES I VEIDEKKE.

SKANDINAVIAS FJERDE største entreprenør og eiendomsutvikler velger massivtre for å bidra til større positive effekter på klimagassregnskapet. De siste fem årene har Veidekke bygget studentboliger. Nå lanserer selskapet den største boligblokken som er bygget i massivtre i Norge. MASKINPARKEN TRE Med utviklingen av den nye bydelen Lilleby i Trondheim, reiser Veidekke boligprosjektet ”Maskinparken TRE”. – Målet er å redusere klimagassutslippene, derfor har valget falt på massivtre. I stedet for stål og betong, vil vi bruke tykke krysslaminerte treskiver til bærende vegger og dekkekonstruksjon. Fordelene med dette mener vi er mange. Trevirke regnes som et klimanøytralt byggemateriale, og Veidekke vil reduserer klimagassavtrykket fra materialene som benyttes i bygget med om lag 50 prosent. I tillegg gir byggeprosessen minimalt med restmateriale, forteller prosjekteringsleder Sigbjørn Faanes i Veidekke Entreprenør.

Utbyggingen av Lilleby er en utvidelse av den sentrumsnære bebyggelsen. Totalt kommer det 1100 boenheter på tomta, sentralt i byen med gangavstand til shopping, dagligvare, skole, barnehage og andre viktige servicefunksjoner. På om lag 100 mål skal det bygges 1200 rekkehus og leiligheter. Boligene vil være omgitt av hele 38 mål med parkområder. I tillegg blir det hageparseller, felles takterrasser og utearealer. Lilleby blir ferdig om lag 2025. 40 PROSENT REDUKSJON Veidekke har satt seg som ambisjon å bli en av de ledende aktørene i byggenæringen innen reduksjon av klimagassutslipp og ivaretakelse av miljøet. Det betyr at selskapet som har en årlig omsetning på 30,2 milliarder norske kroner, har forpliktet seg til å drive i samsvar med FNs togradersmål i prosjektene. I tillegg skal Norges største entreprenør ikke forurense og jobbe for et lavest mulig forbruk av ikke-fornybare ressurser. Selskapets mål er 40 prosent reduksjon av klimagasser innen 2025, og her spiller bruken av tre

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

inn. I dag har Veidekke totalt bygget 21.350 m3 i massivtre. De mener klimagassregnskapet i sine prosjekter kan oppnå en reduksjon på 45 prosent med tre som byggemateriale, sammenlignet med et tilsvarende bygg i betong med dagens byggemetoder og materialteknologi. – Vi må også ta med oss at ved å bygge i tre i dag så oppnår vi karbonreduksjonen i stor grad ved byggetidspunktet, altså i dag. Ved reduksjon av energibehov/produksjon av energi, oppnår vi en fremtidig effekt gjennom byggets levetid, gitt av en prognose om karbonavtrykket til energimarkedets fremtidige energiproduksjon, gjennom byggets levetid. Der er det en betydelig usikkerhet, sier Faanes. PIONER INNEN MASSIVTRE I NORGE Det første massivtre-prosjekter fikk Veidekke ved utvidelsen av studentbyen i Ås. 500 studentleiligheter fordelt på to blokker på 8 etasjer og fire blokker på 5 etasjer. Disse boligene som stod ferdig i 2014 ble bygget helt i massivtre, også i bærekonstruksjoner i gulv, vegger og tak. Bruk av massivtre i dette formatet


TREBRUK

– MÅLET HER ER Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPPENE DERFOR HAR VALGET FALT PÅ MASSIVTRE, SIER SIGBJØRN FAANES I VEIDEKKE. (FOTO: VEIDEKKE)

37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


TREBRUK

SLIK SER MAN FOR SEG LILLEBY FERDIG UTBYGD. (ILLUSTRASJON: VEIDEKKE)

OM VEIDEKKE Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Veidekke er notert på Oslo Børs, omsetningen er 30 milliarder (2016), og selskapet har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd. Veidekke ASA har hovedkontor i Oslo og består av tre virksomhetsområder: Entreprenør, Eiendom og Industri.

– Årsaken til at Veidekke har lyktes med tre ved utbyggingen på Lilleby har sammenheng med at vi har vært målbevisste, dyktige og hatt en porsjon flaks. SIGBJØRN FAANES I VEIDEKKE

var på den tiden en ny byggemetode i Norge, og det fantes liten kompetanse på området nasjonalt. I ettertid har byggingen av disse boligene styrket kompetansen innen bruk av massivtre hos flere norske byggherrer, entreprenører, arkitekter og andre involverte. Prosjektet til Veidekke har blitt et viktig forbilde og referansebygg. Til nå er det produsert snart 4000 nye studentboliger etter samme prinsipp i hele Norge. To år etter Ås fikk Veidekke i oppdrag å utvide studentbyen i Moholt, som i dag er verdens største studentboligprosjekt i massivtre, og foreløpig Nordens høyeste byggeprosjekt i ren massivtrekonstruksjon. Moholt 50|50 er bygget med 6 500 m3 massivtre, som tilsvarer et forbruk på om lag 23 000 trær. Ytter- og innervegger, etasjeskiller, heissjakter, trapper og trapperom er massivtre.

I tillegg til studentboliger i Drammen og Hønefoss, har Veidekke bygget Horten videregående skole og Jordobservatoriet på Svalbard i massivtre. PRESTISJEBYGG I TRE I 2016 fikk Veidekkes datterselskap Block Berge Bygg AS i oppdrag av Sparebank 1 SR-Bank å bygge det nye hovedkvarteret ”Finansparken Bjergsted” i Stavanger. Med sine 22.600 m 2 blir dette Norges største næringsbygg basert på tre som bærende konstruksjoner. Bygget blir et nybrottsarbeid som aldri er gjort før, uten bolter, spiker eller annet festemiddel. Alt er basert på tregjennomføringer som skal bære og drive hele bygget. Bygget har fått stor oppmerksomhet før det er bygget. HVORFOR VEIDEKKE LYKKES MED TRE PÅ LILLEBY – Årsaken til at Veidekke har lyktes med tre ved

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

utbyggingen på Lilleby har sammenheng med at vi har vært målbevisste, dyktige og hatt en porsjon flaks, sier Faanes. Grunnforholdene gjorde at fundamenteringen ble rimeligere. Det var en god produktmiks av leilighetstyper. I prosjektet fikk de utnytte massivtreet sine egenskaper, som ble avgjørende for å få det lønnsomt. Veidekke mener at bygging av massivtreboliger vil være dyrere enn tradisjonell betongbygg i lang tid, under de fleste omstendigheter. Men mer bygging i tre vil sette fart på utviklingen av produkter og løsninger, som kan redusere byggekostnadene og frembringe bedre tekniske løsninger innen brann og lyd. I fremtiden vil man kunne redusere dekketykkelser som vil gi en lavere byggehøyde totalt, og så vil vi få økt produktutvikling og mer effektive produksjonsmetoder. Lokal etterspørsel av massivtre


FØRST I NORGE!

NYHET

Produsert av fornybart råstoff

Tommen Gram Folie lanserer en helt ny GramDampsperre produsert av fornybart råstoff Gram Dampsperre leveres med heftekant for raskere montering og er aldrings- og uv bestandig, luft-, fukt- og dampsperre. Gram Dampsperre er teknisk godkjent av Sintef og har samme egenskaper som tradisjonelle dampsperrer. (ILLUSTRASJON: VEIDEKKE)

Leveres i følgende mål: 2,6 m x 15m Tykkelse: 0,15mm 2,6 m x 15m Tykkelse: 0,20mm

vil kunne legge til rette for lokal tilvirkning av massivtreelementer, i dag importeres mestparten av materialet fra Østerrike. HVA VEIDEKKE ØNSKER SEG Veidekke ønsker seg gode miljøvennlige løsninger for kunder og samfunn, og de vil også bidra til at det legges til rette for økt aktivitet i norsk skog-og treindustri. Men siden det i dag er liten eller ingen betalingsvilje og -evne i dagens boligmarked for miljøboliger som gir volum, krever det at vi skaper økonomisk konkurransedyktige produkter. – På hvilen måte kan man endre rammebetingelsene til å bedre de kommersielle vilkårene til massivtreboliger? Prioritet av massivtre ved regulering kan være et tiltak. Reduksjon av prosjektets gjennomføringstid, og økt utnyttelse ved bygging med massivtre, kan være et annet.

Se monteringsanvisning

MADE IN NORWAY

www.tommen.no


2017-18 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Bygningselementer

Vi gjør jobben enklere for proffmarkedet – bygget på erfaring og røtter i bransjen

TREINDUSTRI AS Porsveien 2, Moland Øst - 4994 Akland www.lindaltreindustri.no


KLIMAPLAN

NY KOMMUNEDELPLAN:

TRONDHEIM VIL FASE UT KONVENSJONELL BETONG TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Bystyret i Trondheim har i den nye klimaplanen vedtatt å fase ut betong som bygningsmateriale. Alternativet er klimavennlig betongteknologi. – Vedtaket er en marsordre, og et sterkt signal til næringen, forteller varaordfører Hilde Opoku (MDG) i Trondheim kommune. 41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


VARAORDFØRER HILDE OPOKU MENER DET OFFENTLIGE OFTE OVERSER SIN ROLLE I STIMULERINGEN AV INNOVATIVE ENDINGER I BYGGENÆRINGEN. (FOTO: CARL-ERIK ERIKSSON)

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


KLIMAPLAN

– At vi ønsker å fase ut konvensjonell betong skyldes politisk vilje og initiativ. VARAORDFØRER HILDE OPOKU

I MAI I ÅR vedtok Trondheim kommune kommunedelplanen ”Energi og klima 2017–2030”, den såkalte klimaplanen. Visjonen til kommunen er å bli en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima- og miljøløsninger. Bystyret har vedtatt ti strategiske hovedmål som skal bidra til å oppfylle planen; for kommunen egen virksomhet og byen som helhet. Målene som er satt skal redusere de direkte klimagassutslippene til Trondheim by med 80 prosent innen 2030. For kommunens egen virksomhet er målene satt til 100 prosent reduksjon i klimagassutslipp i forhold til de faktisk utslippene i 2012 innen samme periode. UTFASING AV BETONG Et annet konkret tiltak i klimaplanen er knyttet til tradisjonell betong. I Bystyrets vedtak til kommuneplanen står det at siden bruk av betong i byggeprosjekter er en vesentlig kilde til klimagassutslipp, ønsker trondheimspolitikerne, der det er mulig, å fase ut betong som bygningsmateriale. Dette skal erstattes med klimavennlig betongteknologi. Man mener at etter hvert som bruk av fossile energibærere til oppvarming fases ut, blir materialvalg enda viktigere for byggsektorens klimafotavtrykk. DREVET FRAM AV POLITIKERNE – At vi ønsker å fase ut konvensjonell betong skyldes politisk vilje og initiativ. Og der har Miljøpartiet vært en pådriver. Vedtaket er sendt til administrasjonen, som skal utrede hvordan vedtaket kan gjennomføres i

praksis. Selv om vi er tidlig ute, våger vi å ta dette skrittet fordi kommunen selv gjennom egne, eksperimentelle utbyggingsprosjekter og nærkontakt med aktører i byggenæringen, har skaffet seg mye erfaring. Dessuten har vi nødvendig kompetanse blant våre lokale bedrifter, i tillegg til forskningsmiljøene i byen. Betongbransjen står i dag for store klimautslipp, derfor vil vi med vår klimastrategi ta proaktive grep som kan bidra til at denne delen av byggenæringen raskere kan komme seg videre med utviklingen av innovative løsninger som vil redusere klimautslippet, forteller varaordfører Hilde Opoku (MDG) i Trondheim kommune. Varaordføreren ser på seg selv innovatør, og mener det offentlige alt for ofte overser hvilken viktig rolle offentlige bestillere kan bety for å stimulere til innovative endinger i næringen. Opoku mener at som et resultat av at det offentlige stiller ambisiøse krav, vil det påvirke innovasjonen positivt hos bedrifter som vil henge med i utviklingen. – For oss er dette politisk viktig. Jeg mener det finnes et stort handlingsrom i bruken av offentlig anskaffelser, som på sikt vil bidra til å tøye innovative grenser i næringen. Jeg mener kommunene kan gjøre mer enn de tror, forteller Opoku, som selv er opptatt av systemtenkningen bak innkjøpsordningene. MARSORDRE – For å nå klimamålene må det en omstilling til i byggenæringen. Som samfunn kan vi ikke leve med disse store utslippene, derfor ønsker vi som kommune

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

å være med å bidra til omstillingen. Hvor forpliktende dette konkrete tiltaket er, må vi komme tilbake til. Nå skal det på bordet for faglig vurdering. Vedtaket er en marsordre, og et sterkt signal til næringen, sier hun. – Det andre positive er at en omlegging i bransjen på betongsiden vil være svært anvendelig også på verdensbasis, noe som taler til deres fordel, forteller hun. NYE AMBISIØSE KLIMAMÅL Visjonen til kommunen er å bli en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima og miljøløsninger. Den nye kommunedelplanen vil bli et sentralt strategiverktøy for å oppfylle denne visjonen. Planen skal være retningsgivende for Trondheims omstilling til å bli en utslippsfri og klimarobust kommune. Den skal også være en overbyggende strategi for andre klima- og energirelaterte planer, som avfallsplanen, miljøpakke for transport, innkjøpsplaner med videre. Kommunen har satt som mål å redusere de direkte klimagassutslippene til Trondheim by med 80 prosent i 2030 i forhold til 1991. For kommunens egen virksomhet er målene satt til 100 prosent reduksjon i forhold til 2012. Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i kommunen skal reduseres med 30 prosent i forhold til sammenlignbare referanseprosjekter, forutsatt at livssykluskostnadene ikke øker vesentlig. – Hva synes varaordføreren selv om ambisjonsnivået?


KLIMAPLAN

– Betongindustrien er på vei dit alle vil, mot det grønne skiftet.

DAGLIG LEDER JAN ELDEGARD HJELLE I BYGGUTENGRENSER MENER DET ER BRA AT OFFENTLIGE BYGGHERRER ETTERSPØR KLIMAVENNLIGE BYGGEMATERIALER. (FOTO: ERIK BURÅS/STUDIO B13)

ELDEGARD HJELLE, DAGLIG LEDER I BYGGUTENGRENSER

– Ja, dette er en ambisiøs plan. Men husk på at vi var tidlig ute med svært ambisiøse tiltak i den forrige planen. Det vi gjør nå er å utfylle den gamle. – Hva kan bidra til at ambisjonsnivået ikke nås? – At de praktiske løsningene ikke kommer fort nok til markedet, eller at alle aktørene i næringen ikke deltar som vi forventer. Det gjelder også kommunen. Kommunen selv må etterspørre klimavennlige tiltak som bestiller. Det som er viktig er at vi gjør vår del av Paris-avtalen, derfor må vi være ambisiøse, sier hun. BYGG OG ANLEGG I følge den nye klimaplanen og vedtaket til bystyret skal kommunen ved bygging av kommunale bygg kreve klimanøytrale anbud for nybygg. Tilsvarende skal rehabilitering av eldre bygg utvikles i samme retning. Kommunen skal ved bygging av infrastruktur legge klimanøytrale anbud til grunn slik som det er beskrevet i innkjøpsreglementet. SAMARBEIDSFORUM FOR BY OG BYGG Hovedstrategiene i klimaplanen som berører Trondheim by som helhet innen bygg og anlegg er etableringen av et samarbeidsforum som har fått arbeidstittel ”Klimapakke for by og bygg”. Dette skal bli en samarbeidsarena som skal stimulere til utfasing av fyringsolje til oppvarming, energi-

effektivisering, klimavennlig bygging og rehabilitering og utvikling av nullutslippsområder. Dette vil bli kommunens fremtidige verktøy for kommunikasjon, innovasjon, nettverksbygging og næringsutvikling. – Hvilke forventninger har du til samarbeidsforumet? – Store. Vi er helt avhengig av andre aktører i byggenæringen for å få framdrift i klimasatsingen vår. Samarbeidsforumet blir derfor et viktig proaktivt organ der vi sammen med næringen kan finne fram til de rette klimaløsningene, sier Opoku.

Det siste strategipunktet er å gjennomføre pilotprosjekter og utvikle strategier og tiltak for å redusere klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen 2020. – Vi må tørre å stille krav til egne bygg. Men det er en utfordring for kommunen at Staten på enkelte områder ikke har sammenfallende ambisjoner. Jeg mener vi bør ha bedre rammebetingelser på lokalt plan, transport er et eksempel. Jeg mener dessuten at Stortinget må bidra med mer økonomisk påslag. Nå gjelder det at alle drar i samme retning, avslutter varaordføreren.

FEIE FOR EGEN DØR De to andre strategiene innen bygg og anlegg er knyttet til Trondheim kommunes egen virksomhet. For det første skal kommunen arbeide for en klimanøytral eiendomsportefølje og utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling. I praksis betyr dette tidlig forankring av miljømål i investeringer og tomtevalg, estimering av klimagassutslipp i konsept- og gjennomføringsfase, og at de skal fortsette med pilotprosjekter. Dessuten vil Trondheim utvikle strategier for å ta i bruk utprøvde løsninger i større skala, både når det gjelder nybygg og hovedombygginger, samt overføre kompetanse mellom bygg og anlegg vedrørende tiltak som reduserer klimafotavtrykk.

BETONGINDUSTRIEN STØTTER KOMMUNEN Daglig leder Jan Eldegard Hjelle i Byggutengrenser (som representerer betongindustrien) mener det er bra at offentlige byggherrer i langt større grad etterspør klimavennlige byggematerialer, herunder betong. – Vi er enig i at ny betongteknologi må etterspørres. Vi er også enig at i alle byggematerialer i fremtiden må være klimavennlige, glass, tre, stål, plast og betong. At byggherrer etterspør klimavennlig betong mener jeg er bra. Industrien er inne i en mellomfase med bruk av såkalt lavkarbonbetong, og det utvikles mer på området i retning av klimanøytral betong. Betongindustrien er på vei dit alle vil, mot det grønne skiftet, forteller Eldegard Hjelle.

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


NÅ FÅR DU HALV PRIS PÅ UTSTYRSNIVÅ SPORT, MED TØFFE FELGER, STYLING, DELSKINN OG MYE MER. KUNDEFORDEL 8.000,-

MED FINANSIERING TIL 2.49% RENTE FÅR DU TRANSIT CONNECT SPORT FRA 1.990,- I MÅNEDSLEIE (EKS.MVA)* Pris eks MVA, inkludert frakt og levering, Ski. Årsavgift kommer i tillegg. CO2-utslipp fra 111 – 129 g/km (1,6 TDCi 75 HK – 1,0 Ecoboost 100 HK). Blandet drivstofforbruk fra 0,43 – 0,5 l/mil. Tilbudet kan kombineres med enkelte andre rabatter, kontakt forhandler for mer info, gjelder 45 kontrakter signert til og med 30. juni 2017. **Startleie/etabl.gebyr.: kr 21.103,-. Månedsleie: kr 1.850,-. Avtaletid: 36 mnd. Total kjørelengde: 45 000 km. Alle priser er ekskl. mva. Forutsetter kredittgodkjenning fra Ford Credit. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


JULIE LYSLO SKULLESTAD HAR GJORT VIKTIGE FUNN I FORBINDELSE MED SITT MASTERGRADSARBEID.

NY UNDERSØKELSE

LAVEST KLIMAPÅVIRKNING MED HØYHUS I TRE TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Ny studie dokumenterer at man kan redusere klimagassutslipp med opptil 85 prosent ved å bygge høyhus med bærekonstruksjonen i tre i stedet for i stål og betong. Energi- og miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad i Asplan Viak har gjennomført den første norske studien som sammenlikner høyhus bygget i tre, stål og betong i et klimaperspektiv. 46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


TREBRUK

– Når man skal beregne klimapåvirkning fra reelle bygg er det imidlertid viktig å ta i betraktning hvordan materialene mest sannsynlig vil benyttes etter byggets levetid. JULIE LYSLO SKULLESTAD

NÅR GJENBRUK OG gjenvinning også medregnes, kan klimapåvirkningen fra bærekonstruksjoner reduseres med over 100 prosent ved å velge tre fremfor stål og betong. Høye bygg i tre gir også lavere kostnader. – Årsaken er at byggematerialer i tre lagrer karbon gjennom byggets levetid, og kan deretter brennes for å erstatte fossile energikilder, sier Julie Lyslo Skullestad. Innen bygget rives kan nye trær vokse opp og på forhånd kompensere for CO2-utslippet fra forbrenningen av treavfallet, ved å ta opp karbon gjennom fotosyntesen. Dette gjør trematerialer til et svært gunstig valg med hensyn til klimaet. Sammenliknet med stål og betong kan bruk og gjenvinning av trematerialer føre til klimagassbesparelser på over 100 prosent. – Over 100 prosent. Hvordan er det mulig? – Dersom man regner med et såkalt konsekvens-perspektiv, og også tar med effekter av gjenbruk og gjenvinning, vil trekonstruksjoner kunne få over 100 prosent lavere klimapåvirkning enn konstruksjoner i stål og betong. Når man ser virkningene av bruk og gjenbruk samlet, gir det å bygge i stål og betong en netto økt klimapåvirkning, mens bruk av tre gir netto reduksjon i klimapåvirkning. Kombinasjonen av å lagre karbon i trematerialene gjennom byggets levetid, og å benytte materialene etter riving av bygget til energiformål, er såpass

gunstig at bruk av trematerialer på denne måten gir lavere klimapåvirkning enn å ikke bruke trematerialene i det hele tatt, sier hun. LIVSLØPSVURDERING – LCA (Life Cycle Assessment) er en standardisert metode for å vurdere miljøpåvirkningene fra hele verdikjeden til et produkt eller et system (se også faktaboks). Konsekvens-LCA er en metode for livsløpsanalyser der vi i tillegg til å medregne utslipp som er en direkte følge av produksjon, bruk og avhending av et produkt, ser på hvordan bruken av dette produktet kan innvirke på fremtidige utslipp. Dette innebærer både å se på hvordan produksjonen av produktet påvirker tilgangen på ulike varer på markedet, og på hvordan produktet kan benyttes i avhendingsfasen. Da blir regnestykket et annet enn når vi bruker konvensjonelle metoder for livsløpsanalyser der vi kun summerer opp utslipp for de ulike prosessene som er direkte involvert, forteller Skullestad. – Man kan selvsagt diskutere hvor man bør sette grensene for hva som skal tas med i livsløpsanalyser, og dette avhenger av hva analysen skal brukes til. Jeg har tatt med bruk av avfallet, der trematerialer etter rivning kan benyttes til energiproduksjon for å erstatte naturgass, betong kan benyttes som veifylling, og stål resirkuleres. Dette for å synliggjøre mulige fremtidige konsekvenser av de ulike materialvalgene. Det er imidlertid vanskelig å forutsi fremtiden, så beregnin-

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

ger av klimapåvirkning så langt frem i tid må man ta med en klype salt. Skullestad forteller at det er svært vanskelig å regne på denne måten, og at hennes forskning ikke er perfekt. – Noen vil si at den er feil, siden jeg ikke har tatt med alle mulige fremtidige scenarier. Jeg er fullt klar over at erstatning av naturgass ikke er representativt for alle tilfeller, og at vi ikke kan vite hvilke fremtidige energikilder vi eventuelt kan erstatte. Jeg så på et nordisk marked, og brukte naturgass som eksempel, fordi dette er aktuelt å erstatte flere steder i Norden i dag. – Scenariet viser et potensiale for reduksjon av klimagassutslipp dersom man bruker trematerialene på en fornuftig måte for et tenkt case. Når man skal beregne klimapåvirkning fra reelle bygg er det imidlertid viktig å ta i betraktning hvordan materialene mest sannsynlig vil benyttes etter byggets levetid. Denne metoden å gjøre LCA på er fortsatt i startfasen, men jeg tror den vil utvikles videre og bli benyttet av flere i fremtiden, sier hun. I forbindelse med sitt mastergradsarbeid ble det utarbeidet en vitenskapelig artikkel basert på funnene, publisert i tidsskriftet Energy Procedia. Skullestads veileder, professor Rolf André Bohne og forsker Jardar Lohne var medforfattere, begge tilknyttet NTNU. Asplan Viak har bistått med dimensjoneringen av bæresystemene og veiledning i utarbeidelse av LCA-metodikken.


TREBRUK

– Fra 12 etasjer og oppover øker lønnsomheten ved å bygge i tre grunnet den moderate økningen i materialmengder. JULIE LYSLO SKULLESTAD

– Ble du overrasket over resultatene? – Egentlig ikke. Det finnes andre studier som viser dette. Men at økningen av etasjer øker lønnsomhet og klimaregnskapet positivt til fordel for tre er nytt. Jeg har ikke funnet litteratur som har påvist dette tidligere, sier hun. MER LØNNSOMT MED HØYT ENN LAVT Undersøkelsene til Skullestad viser at generelt sett er det mer lønnsomt å bygge høyhus i tre enn lavere bygg i tre, sammenliknet med betong. Redusert byggetid for bærekonstruksjoner med prefabrikkerte massivtre-moduler kan i tillegg redusere kostnader knyttet til rigg og drift av byggeplass. Funnene til Skullestad peker på at fordelen ved å bygge i tre øker dersom høyden for bygg er over 12 etasjer. Dette gjelder både klimapåvirkning og kostnader, som skyldes at materialmengdene øker mer moderat for høyere trestrukturer enn for betongstrukturer I beregningene som er gjort som del av et mastergradsarbeid ble det benyttet tre ulike metoder for livsløpsvurdering som varierer i analyseperspektiv når de sammenliknet klimapåvirkningen. MELLOM 34 OG 84 PROSENT LAVERE KLIMAPÅVIRKNING Med regnskaps-LCA (se faktaboks) viste det seg at trekonstruksjonene fikk mellom 34 og 84 prosent lavere klimapåvirkning enn betongkonstruksjonene. Forskjellene i beregnet besparelse skyldes ulike antall

etasjer og ulike måter å regne utslippene på. Funnene til Skullestad viser også at besparelse i klimagassutslipp per kvm som følge av å velge bærekonstruksjon i tre fremfor betong avtar med antall etasjer opp til 12 etasjer, men øker fra 12 til 21 etasjer. – Regnskaps-LCA er en mindre kontroversiell måte å beregne klimapåvirkning på. Generelt øker materialkostnader per kvm bruttoareal for trekonstruksjonene med antall etasjer. For betongkonstruksjonene avtar imidlertid kostnadene per kvm opp til 12 etasjer, i likhet med materialmengdene. Fra 12 etasjer og oppover øker lønnsomheten ved å bygge i tre grunnet den moderate økningen i materialmengder. Med andre ord kan trestrukturer være konkurransedyktige med eller billigere enn betongstrukturer for høyhus, sier hun. ANALYSEPERSPEKTIVET ER VIKTIG Skullestad forteller at beregnet klimapåvirkning for bæresystemene avhenger av hvilket analyseperspektiv man benytter for livsløpsanalysen. Selv om de varierer, gav bæresystemene i tre i et nordisk marked lavere klimapåvirkning enn bæresystemer i betong for alle beregningsmetoder og scenarier. Hun mener at en utvidet satsning på bygging med bærekonstruksjoner i tre også kan være et godt klimatiltak utenfor Norden, så lenge et bærekraftig skogbruk ligger til grunn for materialproduksjonen. – Med bærekraftig skogbruk i denne sammenheng mener jeg å forvalte skogen slik at bruk av tremateria-

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

ler ikke fører til en reduksjon av skogvolumet på sikt. Trær og annen biomasse er et viktig karbonlager som vi er helt avhengige av å opprettholde. For at man skal kunne regne bruk av tre karbonnøytralt må man i prinsippet erstatte alle trær man hugger ned ved å plante nye. Hvis man driver rovdrift på skogen må dette tas i betraktning og man får et annet klimaregnskap, sier hun. KRITISK TIL UHEMMET BRUK AV SKOGEN – Jeg er også kritisk til å bruke skogen uhemmet til energiformål. Det er ikke et godt klimatiltak å hugge ned trær i stor skala for å brenne de med en gang. Da vil all den lagrede karbonen slippes ut på kort tid, og det tar mange år før samme mengde karbon er gjenbundet i nye oppvokste trær. Vi trenger å redusere utslippene våre ganske raskt hvis vi skal nå 2-gradersmålet, og atmosfæren vil ikke merke forskjell på om CO2-utslippene kommer fra trær eller fossile brensler. Det er derfor bedre fra et klimaperspektiv å benytte trærne til materialer, slik at karbonet fortsatt lagres i bygget imens nye trær vokser opp og tar opp mer karbon fra atmosfæren. Etter å ha lagret karbon i løpet av byggets levetid, vil utslippene fra brenning av trematerialene etter avhending være kompensert for på forhånd. ØKT URBANISERING OG FORTETTING Bakteppet for forskningen er at fleretasjes bygg og høyhus med bærekonstruksjoner i tre har økt. Samtidig som det utvikles ny teknologi for bære-


POTENSIALET FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP ØKER VED Å BYGGE HØYT MED BÆREKONSTRUKSJONER I TRE. “TREET”, VERDENS HØYESTE BOLIGBLOKK BYGGET I MASSIVTRE- OG LIMTREKONSTRUKSJONER. BYGGHERRE: BOB EIENDOMSUTVIKLING, ARKITEKT: ARTEC PROSJEKTTEAM. (FOTO: KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN)

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


TREBRUK

– I mitt daglige arbeid hos Asplan Viak ser jeg at et sambruk mellom tre og betong også kan være bra. JULIE LYSLO SKULLESTAD

systemer har det etablert seg en uformell, global konkurranse om å bygge det høyeste trebygget. – Den store interessen skyldes klimafordelene ved trematerialer, kombinert med økt urbanisering og fortetting av byer, sier Skullestad De siste tiårene har det vært et økt fokus på å redusere energiforbruk og klimagassutslipp knyttet til driftsfasen i bygg. Man vet at med redusert energiforbruk og klimagassutslipp i driftsfasen vil det relative bidraget fra produksjon av byggematerialer øke. Man viser også til at energisparingstiltak som tykkere isolasjon og installasjon av solceller kan føre til en økning i bundet energi og klimagassutslipp for bygg. HØYHUS BINDER ENERGI OG KLIMAGASS BEST Skullestad forteller at med høyhus følger imidlertid en såkalt «strukturell premie». Dette betyr at høyere bygg krever sterkere bæresystemer og dermed mer materialer per bygningsareal enn lavere bygg. Høyhus har dermed høyere bundet energi og klimagassutslipp per kvm enn lavere bygg. Hun mener at valg av miljøvennlige byggematerialer blir ekstra viktig for høye bygg. Bæresystemer for høyhus har tradisjonelt bestått av stål og betong. Produksjonen av disse materialene krever mye energi og forårsaker betydelige klimagassutslipp. Betongproduksjonen alene representerer omtrent 5 prosent av globale CO2-utslipp, som er 5 ganger høyere enn CO2-utslippene forårsaket av flyindustrien.

– Erstatning av bæresystemer i stål og betong med materialer som forårsaker mindre klimagassutslipp kan redusere miljøpåvirkningen fra byggesektoren betraktelig. Byggematerialer i tre har lavere klimagassutslipp enn stål og betong, og kan i tillegg brukes til å lag sterke konstruksjoner, forteller Skullestad. «CO2-PREMIE» FOR BYGNINGSHØYDE I undersøkelsen er klimapåvirkning per kvm bruttoareal beregnet for alle konstruksjoner slik at man kan vurdere hvordan klimaendringen endres med antall etasjer. På grunn av behovet for større materialmengder per kvm for høye bygg, øker også klimaendringen per kvm, et fenomen som er beskrevet i nyere litteratur som den såkalte «CO2-premien» for bygningshøyde. Denne effekten inntrer for betongkonstruksjonene over 12 etasjer. For trekonstruksjonene er CO2-premien synlig allerede fra 3 etasjer. Økningen i klimapåvirkning per kvm fra 12 til 21 etasjer er imidlertid vesentlig lavere enn for betongkonstruksjonene. – Dette betyr at potensialet for å redusere klimagassutslipp ved å bygge bygninger med bærekonstruksjoner i tre øker med bygningshøyde over 12 etasjer, forteller Skullestad. VIKTIGE FUNN I LITTERATURSTUDIET Skullestad har som del av masteroppgaven gjennomgått litteraturen på emnet. Resultatet av

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

litteraturstudiet peker på at trematerialer og trebygninger forårsaker lavere klimagassutslipp og energiforbruk enn materialer og bygninger i stål og betong. BETONG KAN KONKURRERE MED TRE Skullestad forteller at det ikke alltid er praktisk å bare bruke tre. Det kan være nødvendig med et samspill. – I mitt daglige arbeid hos Asplan Viak ser jeg at et sambruk mellom tre og betong også kan være bra. Man kan ikke alltid velge enten eller, derfor er det viktig å finne den totale løsningen, slik at bygget blir funksjonelt og klimamessig bra. Skullestad synes utviklingen med lavkarbonbetong er spennende. – Det blir mer vanlig å bruke betong med lavere klimapåvirkning enn tradisjonell betong. Dette er betong som har blitt tilsatt flyveaske og andre tilsetninger for å minimere innhold av kalkstein i sementen. Det er også utviklet såkalt lavvarmebetong, som nesten kan konkurrere med tre når det gjelder klimapåvirkning. Det er selvsagt en vei å gå før denne typen betong kan benyttes alle steder, men jeg tror betongen i fremtiden vil kunne konkurrere med tre når det gjelder klima hvis utviklingen fortsetter. Men tre har den fordelen at etter riving kan det erstatte fossilt brensel, og det er en naturlig ressurs. En annen effekt er at tre lagrer karbon og spiller positivt inn på innemiljøet, avslutter Skullestad.


KILDER: Lyslo Skullestad, Julie. 2016. Bygging av høyhus i tre som et klimatiltak, en sammenliknende LCA av bæresystemer i tre og betong for bygg med varierende antall etasjer Master i energi og miljø, NTNU; Institutt for bygg, anlegg og transport. Lyslo Skullestad, Julie, Bohne, Rolf André, Lohne, Jardar Lohne. 2016. High-Rise Timber Buildings as a Climate Change Mitigation Measure - A Comparative LCA of Structural System Alternatives. Energy Procedia. Store norske leksikon, www.snl.no

LIVSLØPSVURDERING (LCA - LIFE CYCLE ASSESSMENT) LCA er en standardisert metode for å vurdere miljøpåvirkningene fra hele verdikjeden til et produkt eller et system. Livsløpet omfatter utvinning av ressurser, produksjon av råmaterialer og produkter, distribusjon og transport, bruk, og til slutt avhending. Forbruk av materialer, energi og tjenester gjennom hele verdikjeden må kartlegges, samt utslipp forårsaket av dette. Enden av livsløpet kalles End-of-life (EOL). Et overordnet rammeverk for livsløpsanalyser er gitt av standardene NS-ISO 14040:2006 «Miljøstyring - Livsløpsvurderinger - Prinsipper og rammeverk» (StandardNorge, 2006a) og NS-ISO 14044:2006 «Miljøstyring - Livsløpsvurderinger - Krav og retningslinjer» (StandardNorge, 2006b). Et liknende rammeverk er beskrevet av EPA (Environmental Protection Agency) (Curran, 2006).

ANALYSEPERSPEKTIVET

KONSEKVENS-LCA (CONSEQUENTIAL LCA)

Analyseperspektivet i en LCA er avgjørende for mange av forutsetningene som gjøres i miljøvurderingen, og må velges i henhold til ønsket mål med analysen. Det finnes hovedsakelig to ulike analyseperspektiver som kan brukes i en LCA, Regnskaps-LCA og KonsekvensLCA.

En konsekvens-LCA tar hensyn til marginale endringer som er et resultat av valg som er tatt gjennom livsløpet til et produkt. Konsekvensielle livsløpsanalyser tar ikke i betraktning hva som har skjedd, men hva som mest sannsynlig vil komme til å skje som et resultat av produktet eller aktiviteten som analyseres. Denne typen analyser bør derfor legges til grunn i beslutningstaking, når et bredt perspektiv er viktig. Konsekvens-LCA krever imidlertid mer data og mer kompleks modellering enn regnskaps-LCA, og er dermed vanskeligere og mer tidkrevende å gjennomføre.

Regnskaps-LCA (attributional LCA) er den tradisjonelle LCA-formen der alle resulterende utslipp og miljøpåvirkninger forårsaket av et produkt fordeles mellom de ulike produktene og prosessene som krevdes for å fremskaffe produktet. Regnskaps-LCA tar ikke i betraktning konsekvenser av å velge ett produkt ovenfor et annet; alle effekter som inntrer utenfor systemgrensene blir oversett.

SIMAPRO Simapro er det mest brukte programmet for å gjennomføre

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

livsløpsvurderinger (LCA). Det er sektor-uavhengig og kan brukes til å analysere miljøbelastningen til alle typer produkter, prosjekter, tjenester og prosesser. En av de aller viktigste egenskapene som det er lagt vekt på i utviklingen av SimaPro er transparens i modelleringsvalg og data, noe som gir mulighet til å gjennomføre analyser av høy faglig kvalitet. ECOINVENT Ecoinvent er en verdensledende LCA-database i 3 ulike versjoner. De tre versjonene er knyttet til såkalte allokeringsvalg i prosessene. Ecoinvent-databasen oppdateres jevnlig med nye og bedre data, og omfatter flere titusener med prosesser og produkter. Simapro kommer ferdig levert med Ecoinvent.


DEN NYE NISSAN NV300 OPPTIL 4,15 METER LASTLENGDE NISSAN NV300 FRA 258 655 KR EKS.MVA. Den helt nye Nissan NV300 har plass til ekstra lang last. Gjennom en luke i vareromsveggen kan du skyve lange gjenstander inn under passasjersetet. Enten det er lange rør, planker, stiger eller andre lange objekter. Mer plass i bilen betyr bedre fleksibilitet for din virksomhet og en enklere hverdag for deg. Leveres også som personbil med inntil 9 seter.

FOR ALLE JOBBER FINNES EN NISSAN VAREBIL

Se og prøvekjør den nye Nissan NV300 hos din Nissan-forhandler i dag. RYKK OPP EN DIVISJON! Offisiell varebil-leverandør til UEFA Champions League.

*Fabrikkgaranti i 5 år eller 160 000 km for alle varebiler (Unntatt e-NV200 som har 5 år og 100 000 km garanti). Forbruk blandet kjøring/utslipp CO 2 og Nox: 6,1 – 6,9/100 km, 159 – 178 gr/km.


DIGITALISERING

PARAMETRISK UNDERGURT-KNUTEPUNKT. ALLE PARAMETRENE KAN ENDRES MED ET TASTETRYKK. FOR EKSEMPEL KAN MAN ENDRE MENGDE DYBLER, TYKKELSE PÅ STÅLPLATE ELLER DIAMETER PÅ RØRET

PARAMETRISK MODELLERING:

– BEDRE ENN STANDARD BIM TEKST_THOR LYNNEBERG

Når arkitekt, ingeniør og produsent jobber sammen i én og samme datamodell blir det sving på sakene. Det er konklusjonen etter at to broer i limtre ble reist i Orkdal kommune. – DETTE HAR VÆRT litt som å leke med Lego, og litt som å bake kake, forteller stipendiat ved NTNU John Haddal Mork. Han fattet interesse for en konstruksjonsmetode som tok av midt på 2000tallet; parametrisk modellering. Metoden innebærer at du som arkitekt ikke lenger tegner manuelt, men heller lager en algoritme som genererer geometri og konstruksjoner. – Det blir opp til den som lager algoritmen hva du skal ta hensyn til i forbindelse med konstruksjonen. Du legger inn verdier, egenskaper

og andre parametre, som du også enkelt kan justere. Det blir som en kakeoppskrift: du finner ut hvilke ingredienser du liker, og så regner programmet ut hvor mye du trenger og hva du skal gjøre for å få en optimal kake. Gjør du endringer, får du en annen type kake. Mork har alliert seg med produsenten Moelven Limtre AS. Resultatet er to nye trekonstruksjoner som skal gjøre spasérturer over Follo- og Evjenbekken i Orklaparken enda triveligere enn de allerede er. Siste bro sto klar i juni.

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Parametrisk modellering gir en helt annen effektivitet enn hva aktørene i byggenæringen er vant med, forteller Mork – som selv er arkitekt. – Kommer krav til endringer på en klassisk arkitekt-tegning kan det ta en uke å gjøre alt på nytt. Nå er det gjort med noen tastetrykk, fordi alt henger sammen parametrisk i algoritmen. Terskelen for å gjøre endringer er altså blitt ekstremt mye mindre. Metoden gjør også at du kan utvikle et design mye lenger, før du setter det i produksjon. Det gir mer effektive, lønnsomme og miljøvennlige bygg. Du


DIGITALISERING

FERDIG PRODUSERT UNDERGURTKNUTEPUNKT. ALT STÅL BLIR PRODUSERT VED HJELP AV CNC-KAPPING.

EVJEN BRU UNDER PRODUKSJON. ALLE BITER BLIR PRODUSERT AV EN HUNDEGGER-MASKIN, FOR SÅ Å BLI MONTERT SOM BYGGESETT.

FOLLO BRU FERDIG MONTERT

bruker mindre materialer, fordi prosessen er optimalisert. STOR STAS Å «LEKE MED LEGO» – Jeg tror de som monterte dette ble overrasket. Det tok dem kun noen dager å montere den første broen. Den var såpass utviklet i modellen at det nesten ble Lego-montering. Bro nummer to gikk mye fortere enn den første, for da hadde vi allerede algoritmen på plass. Jeg er kanskje litt ung og naiv, men jeg mener alle slike konstruksjoner vil bli parametriserte. Det er kun et spørsmål om tid. Metoden åpner for mer kreativitet.

Vi kan bedre tilpasse design, og vi får en mer effektiv byggeprosess. En av de som fikk leke med Lego denne gangen er salgsingeniør Trond Egil Nyløkken hos Moelven Limtre. Han hadde rollen som konstruktør og prosjektleder. – Parametrisk modellering har fungert veldig godt som et formgiver-verktøy. Det gir rask tilgang til form, til geometri, basert på variablene vi legger inn. Vi beregnet de nødvendige dimensjonene både på limtre og stål, og så genererte John geometrien. – Det blir ikke feil å si at det nesten ble som å leke med Lego. Komponentene passet veldig godt sammen. Operasjonene i fabrikk, antall komponenter

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

å håndtere og bearbeide er de samme som om bruene hadde vært prosjektert på tradisjonelt vis, men tiden det tok fra vi besluttet geometri og dimensjoner til vi hadde et produksjonsgrunnlag var klart kortere. BYGGER BRO MELLOM DISIPLINER Parametrisk modellering er også effektivt, fordi det forener flere disipliner i én og samme datamodell. Det gjør at partene enklere kan samarbeide, og forstå hverandre. Mye kan misforstås mellom arkitekt og ingeniør, forteller seniorforsker i Sintef, Nathalie Labonnote.


BILDE HADDAL MORK? PARAMETRISK MODELLERING GIR EN HELT ANNEN EFFEKTIVITET ENN HVA AKTØRENE I BYGGENÆRINGEN ER VANT MED, FORTELLER JOHN HADDAL MORK VED NTNU.

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


DIGITALISERING

SALGSINGENIØR TROND EGIL NYLØKKEN HOS MOELVEN LIMTRE, HADDE ROLLEN SOM KONSTRUKTØR OG PROSJEKTLEDER.

– Det er veldig uvanlig at produsenter får tilgang til modellen så tidlig, eller bidrar i prosessen fra start. SENIORFORSKER I SINTEF, NATHALIE LABONNOTE

– John ville som arkitekt ha med en ingeniør, og det ble PHD-kandidat Marcin Luczkowski og meg. Det er ofte krevende å jobbe sammen for arkitekter og ingeniører. Vi snakker ulike språk, vi tenker ikke nødvendigvis på samme vis. Hvis vi jobber sammen fra start til slutt, med én og samme modell, blir prosessen mer effektiv, og konstruksjonen blir bedre. I forbindelse med bro-prosjektet i Orkdal kunne også Moelven Limtre som produsent gå inn i modellen, og gjøre endringer og tilpasninger. Det er nytt, forteller Labonnote. – Det er veldig uvanlig at produsenter får tilgang til modellen så tidlig, eller bidrar i prosessen fra start.

Det ble en stor fordel for oss alle, og det kan også øke konkurransekraften for produsenter. Det er veldig bra at vi klarte å lande dette prosjektet med Moelven, for det er et flott eksempel vi kan vise til andre produsenter. – BEDRE ENN BIM De store aktørene bruker allerede datamodellering. Building information modeling (BIM)-teknologien har vært populær i lang tid. Labonnote ser fordeler med tradisjonell BIM, men mener verktøyet ikke i stor nok grad åpner for samarbeid. – BIM gir tilgang til informasjon, men du kan ikke gjøre noe ut av det. Som entreprenør, for

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

eksempel, kan du ikke endre ting for å kunne se en effekt. Med parametrisk modellering kan alle parter – arkitekter, ingeniører, produsenter – prøve ut endringer i parametrene, og se hva effekten av disse endringene vil bli på konstruksjonen. Parametrisk modellering bør ikke nødvendigvis erstatte BIM, men de to systemene bør brukes på ulike tidspunkt, mener hun. – Parametrisk modellering kan brukes tidlig i designfasen, som beslutningsstøtte-verktøy. BIM kan brukes etterpå, som informasjonskilde til selve byggeprosessen.


JORULV RANGNES MENER AT HVIS MYNDIGHETENE HADDE VÆRT MER AKTIVE I DET DIGITALE STANDARDISERINGSARBEIDET I BYGGENÆRINGEN VILLE MAN EKSEMPELVIS KUNNE BIDRATT TIL Å OPPFYLLE KLIMAMÅLENE I PARIS-AVTALEN BARE PÅ REDUKSJON AV SVINNET INNEN SEKTOREN.

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


DIGITALISERING

SAMFUNNSSLØSERI

NÅR MYNDIGHETENE OVERLATER UTVIKLINGEN AV BIM-STANDARDER TIL PRIVAT SEKTOR ALENE

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Det er helt uforståelig at norske myndigheter overlater utviklingen av BIM-standarder i byggenæringen til privat sektor alene. Hadde Staten tatt en aktiv rolle i dette arbeidet ville vi fått enorme samfunnsbesparelser i penger, forbruk av ressurser, klimagassutslipp, arbeidsplasser og fremtidige eksportsuksesser. Dette sier daglig leder Jorulv Rangnes i Jotne EPM Technolog, som mener holdningen myndighetene viser er samfunnssløseri.

- HVORFOR TAR IKKE norske myndigheter de enkle grepene som skal til som både lovgiver og kunde? spør Jorulv Rangnes som har vært en sentral aktør i ulike sektorer innen utvikling av produkter for intelligent datahåndtering. Han mener at Staten som største byggherre i Norge, går glipp av enorme besparelser både målt i penger og forbruk av ressurser, samt unødvendig produksjon av klimagasser. Like viktig er det at man går glipp av muligheter med fremtidige eksportsuksesser. Norske teknologiselskaper kjøpes i dag opp av utenlandske selskaper før de blir verdifulle, og arbeidsplasser og skatteinntekter flyttes til utlandet. Med henvisning til resultater fra Altinn, burde også en myndighetsportal kunne brukes for å bekjempe kriminalitet. Med forenklet, men utvidet rapportering blir det komplisert å skjule spor. Samme portal vil også kunne benyttes for å dokumentere byggefeil og sørge for at nye utgivelser av TEK blir mer målrettet og effektiv. Han mener at hvis myndighetene hadde vært mer aktive i det digitale standardiseringsarbeidet i denne

næringen ville man eksempelvis kunne bidratt til å oppfylle klimamålene i Paris-avtalen bare på reduksjon av svinnet innen sektoren. Utgangspunktet til Rangnes, som har lang industriell erfaring, er at regjeringen selv har ambisjon om å styrke digitaliseringen og redusere klimagassutslipp, områder som han mener må sees i sammenheng. – Sett i lys av at byggenæringen er en av Norges største, og sektoren som har desidert sterkest negativ påvirkning på klimaet og som har et stor etterslep innen digitaliseringen og digital standardisering, mener jeg at myndigheten må øke innsatsen innen denne sektoren, i langt større grad enn de gjør, hvis de skal oppfylle egne mål på begge disse områdene. Behovene og gevinstene ved bruk av digitale løsninger er veldokumentert, sier han. – Digitalisering er identifisert som et avgjørende virkemiddel for å oppnå de nødvendige klima- og miljøgevinstene, ved nye måter å jobbe på; med digitalisering, industrialisering, robotisering og automatisering. Digitalisering vil bidra til reduksjon av den globale ressursbruken, forteller Rangnes.

59 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Rangnes viser til at norsk offentlig sektor er den største aktøren i BAE-næringen (bygg, anlegg og eiendom). Den totale omsetningen i bygge- og anleggssektoren var i 2016 på 437,3 milliarder kroner. Totalt stod det offentlige innkjøp for drøyt 404 milliarder samme år, tilsvarende 15 prosent av 2014 BNP. Stat, fylke og kommune er samlet sett de største aktørene innen bygg- og anleggsnæringen. Staten selv er involvert i om lag 50 prosent av alle aktivitetene innen byggenæringen. Globalt sett står bygg- og anleggsnæringen for 40 prosent av jordens ressurser, 40 prosent av energiforbruket og 40 prosent av svinn, ETTERLYSER RAMMEVILKÅR Han mener av den grunn at norske myndighetene derfor begår en stor unnlatelsessynd ved å overlate til kun den private sektoren alene å styre utviklingen av digitaliseringen. Nå etterlyser han spesielt at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) kommer på banen, som er myndighetenes verktøy, som med bedre innretning og budsjetter kunne jobbe på vegne av alle byggende departementer.


DIGITALISERING

– Digitalisering er identifisert som et avgjørende virkemiddel for å oppnå de nødvendige klima- og miljøgevinstene. JORULV RANGNES

– Konsekvensene med kun privat dugnadsarbeid er en utvikling der de involverte aktørene arbeider mot hverandre, noe som bidrar til å senke produktivitetsutviklingen for hele næringen og byggherrene. – Man snakker om digitalisering, men hvordan er det mulig å digitalisere BEA-næringen uten åpne standarder og BIM, spør Rangnes, som viser til hva som skjedde med utviklingen av smarttelefonen. – Norske dugnadsaktører utviklet NSM/GSM standarden som etter mange år fikk oss ut av uføret med ”three and four band phones”. Deretter slapp amerikanerne GPS standarden. Sammen har disse to standarden erobret verdensmarkedet for digitalisering og er plattform for verdens raskest voksende selskaper. Hvor står Norge og de norske gründerne som hadde visjonen, som manglet rammevilkår og gjennomføringsevne, undrer Rangnes. Rangnes viser til at all annen industri har økt kvalitet og produktivitet ved bruk av integrerte ITsystemer. BRØT KOSTNADSSPIRALEN PÅ SOKKELEN – Jeg var selv aktiv ingeniør da norsk sokkel gikk over fra 2D til 3D. Dette var selvsagte et valg aktørene innen olje- og gassektoren tok, og det kostet penger. Men det brøt en stadig økende kostnadsspiral. Det mange ikke tenker på er at utviklingen i denne sektoren medførte industrialisering, og at byggeprosesser ble flyttet fra kostbare og risikofylte byggeplasser til optimale verkstedhaller. Dette medførte også at mindre aktører, som for eksempel Jotne Industrier, fikk forespørsler som tidligere kun gikk til de store verftene. Ergo økte konkurranseevnen ved at flere aktører ble invitert inn og kunne ha kontrakter direkte med oljeselskapene, sier Rangnes, som forteller at denne utviklingen ikke i tilstrekkelig grad har skjedd innen bygg- og anleggssektoren.

BEKYMRET FOR UTENLANDS OPPKJØP Rangnes er bekymret for at hele det norske BIM-miljøet vil bli oppkjøpt før BIM kommer i gang, hvis ikke myndighetene vil bidra. – Jeg er redd norske myndigheter ikke har forstått at den digitale utviklingen ikke vil skape kunnskapsarbeidsplasser i Norge, hvis ikke det offentlig bidrar. Fra mitt ståsted ser det ut til at norske myndigheter er mer interessert i eksportavtale for sjømat med Kina, slik at norsk laks kan eksporteres til kinesere – en nasjon som er blitt rike på å konkurrere ut norske arbeidsplasser. Det er ikke slik vi skal møte fremtiden; selge norske råvarer til det er tomt, sier han retorisk. – Slik det er nå blir bedrifter kjøpt opp i utlandet når norske utviklere har gjort jobben. Vil vi ha det slik? Spør han. ALTINN ER EN SUKSESS Rangnes viser til Altinn som han mener har blitt en suksess fordi lovgiver er systemeier og har investert tilstrekkelig i en digital plattform. Han stiller spørsmål til hvor mange som hadde valgt å levere selvangivelse digitalt, dersom man måtte betale for å levere den inn og visste at det var et IT selskap fra Bulgaria som stod bak – med henvisning til den pågående IT-skandale ved Helse Sør-Øst. Han mener at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) kunne gjort det samme med utviklingen av digitaliseringen og standardiseringer på vegne av BAE-næringen. I dag gjør man det bare halveis, man etablerer noen felleskomponenter i Altinn, men lar alle BIM data flyte på utsiden hos private aktører. Da går man glipp av store informasjonsverdier som kunne vært benyttet til beste for samfunnet. Rangnes forteller at hvis ikke dette tas på alvor kan BIM bli et verktøy for kriminelle. Spørsmålet er hvordan man kan sikre at lovpålagt rapportering av BIM ikke kommer på avveie? sier han.

60 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– En enkel løsningen mener jeg er at DIBK, sammen med Standard Norge, får mandat og tilstrekkelig finansiering til å ta på seg samme samfunnsrolle rolle som Finansdepartementet og Skattedirektoratet har fått til med Altinn, sier han. Rangnes har som leder av Jotne EPM Technology vært en sentral aktør innen utvikling av produkter for intelligent datahåndtering, og har hatt leveranser til forsvar, luftfart, olje og gass, bygg, anlegg. Jotne er ledende innen utvikling av standardbaserte programvareprodukter. Rangnes var en av initiativtakerne til reorganiseringen av medlemsorganisasjonen BuildingSmart Norge som har som sin viktigste oppgave å utvikle åpne BIM-standarder, både nasjonalt og internasjonalt. Selskapet hans var det første som ble tildelt BuildingSmart sin modellserver-pris, lenge før BIM Level 3 ble introdusert i England av det britiske BIM-medlemsnettverket ”UK BIM Task Group”, som har som målsetting å styrke britisk offentlige sektors evne til å gjennomføre BIM. KINDEREGG-EFFEKTEN Rangnes retter sin bekymring til Regjeringen som han mener, på et sektorovergripende plan, må velge å satse enda sterkere på de grunnleggende forutsetningene som gjelder for digitaliseringen av 40/40-næringen. Ved dette vil de med den alene kunne innfri egne løfter innen både digitalisering og klimagassutslipp, noe som vil kunne gi store gevinster for nasjonen Norge, et resultat han omtaler som en Kinderegg-effekt. – Gjennom å velge en slik strategi vil halvparten av gevinstene falle tilbake til Statens egen lomme, resten vil kunne gå til nye eksportarbeidsplasser samt at nasjonen får en konkurransedyktig og innovativ næring, sier Rangnes.


RANGNES HAR SOM LEDER AV JOTNE EPM TECHNOLOGY VÆRT EN SENTRAL AKTØR INNEN UTVIKLING AV PRODUKTER FOR INTELLIGENT DATAHÅNDTERING.

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BYUTVIKLING

INNOVASJON UTVIKLER BYENE TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Byene er knutepunkter for entreprenørskap og innovative aktiviteter. Gjennom prosjektet «Byen som innovasjonsplattform» skal DOGA finne ut mer om sammenhengen mellom innovasjon og byutvikling.

MÅLET MED PROSJEKTET er å komme frem til konkrete tiltak, metoder og prosesser som eiendomsutviklere, kommuneplanleggere og andre aktører kan ta i bruk for å skape enda bedre byer og steder. INNOVASJON OG VERDISKAPING «Byen som innovasjonsplattform» ser på som drivere for økonomisk, sosial og miljømessig verdiskaping anerkjennes i stadig større grad. – Mangfoldet av mennesker med ulik kulturell bakgrunn, kompetanse og økonomi sammen med byenes mange ulike fysiske rom, gir helt unike forutsetninger for innovasjon og utforskning av løsninger, forklarer Tor Inge Hjemdal, direktør for arkitektur på DOGA. – Mange steder arbeides det med smarte byer, og det har vært mye fokus på teknologi. Men vil egentlig alle disse duppedittene gjøre byene smartere? Vi vil se

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

på hva byen trenger, og hva vi må gjøre for å få det til, sier Siri Holmboe Høibo, rådgiver arkitektur i DOGA. URBANE EKSPERIMENTER – Gjennom metodikken Urban Living Lab (ULL) ser vi på hvordan utformingen av det fysiske rommet skaper forutsetninger for entreprenørskap og verdiskaping, sier Hjemdal. Ull er ikke en strengt definert metode, men legger til rette for tett kobling mellom offentlig og privat sektor, akademika og innbyggerne (kvadruppel helix-modell). ULL benytter kreative samarbeidsformer som integrerer aktører i hele prosessen som samskapere. ULL opererer innenfor et avgrenset geografisk område, men uten å være bundet av fysiske eller administrative grenser. – Gjennom Urban Living Lab skal man utvikler, teste og evaluerer nye idéer og løsninger i komplekse og realistiske sammenhenger, forteller Høibo.


BYENES MANGFOLD GIR HELT UNIKE FORUTSETNINGER FOR INNOVASJON OG UTFORSKNING AV LØSNINGER, MENER TOR INGE HJEMDAL OG SIRI HOLMBOE HØIBO I DOGA.

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BYUTVIKLING

PÅ TSV WORKBAR KAN MAN JOBBE GRATIS. DEN FUNGERER OGSÅ SOM VÅR RESEPSJON, FORTELLER CEO BEATHE DUE I TSV. (FOTO:EIRIK IVELAND)

– Vi bruker bydelen aktivt, vi handler mat og drikke fra lokale butikker. Og vi drar med oss virksomheter i området. BEATHE DUE

ENTREPRENØRER SOM MOTOR På Tøyen i Oslo er man i full gang med å teste ut noe av metodikken i praksis. Aksen Hovinbyen-Tøyen-Sørenga kan betraktes som et Urban Living Lab, der Tøyen Startup Village (TSV) er en katalysator. Visjonen for TSV er å gjøre bydelen til en nyskapende og berikende oppstartsarena, der man bevisst bruker entreprenører som en motor i byutviklingen. – I TSV følger vi en landsbylogikk. Vi har et geografisk avgrenset areal med uavhengige og egenartede tilhørende enheter som kobles sammen av viktige funksjoner, transportruter og møteplasser, sier CEO Beathe Due i Tøyen Startup Village. – I tillegg til at firma som Schibsted Vekst og Telia er med har TSV samarbeid med biblioteket der Biblio (for barn mellom 10 og 15 år) har kodeklubb en gang i uken. Høgskolen i Oslo og Akershus er her og vi jobber med å engasjere lokale skoler, sier Due. MØTEPLASS FOR NYE IDEER Når jeg blir vist rundt i gangene på TSV møter vi

gründere med svært ulik bakgrunn. To Good to Go vil begrense matsvinnet i byen, Minvoice har i sommer lansert en betalingsapp, mens Leididi utvikler løsninger innen medisin. Den nyåpnete TSV Workbar & Reception har fått besøk av en globetrotter av en kaffebargründer. – Startup-ene betaler en liten husleie, men på kaffebaren kan man jobbe gratis. Den fungerer også som vår resepsjon, forteller Due. TSV er den fysiske møteplassen som gjør at mennesker med ulik bakgrunn møtes. De diskuterer tverrfaglig og kommer opp med ideer som fører til handlinger – og da blir det innovasjon. I dag er TSV kontorplass for vel 60 personer fordelt på 30 virksomheter. – Jeg tror det er bra at folk ikke bare i private, men også i offentlige virksomheter kommer seg ut av sitt vante miljø, ut av komfortsonen. Da møter de andre mennesker med annen erfaringsbakgrunn og andre anskuelser, sier Due.

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– Hos oss kan de jobbe på en annen måte, prosjektbasert og uforstyrret. Vi oppfordrer også de som har sin ”faste” arbeidsplass her på huset til å besøke co-works i andre land, sier hun. MOT BEDRE BYER? DOGA skal ikke bygge noe fysisk, men sørge for å sette i gang aktiviteter og bidra til at prosessene blir gode. – Vi skal få andre til å bruke Urban Living Lab metodikken i utvikling av byområder. Metodikken er interaktiv, det vil si at prosessen og produktet kontinuerlig forbedres. Man tester ut løsninger og justerer underveis. Det kan være bra å påvirke til innovasjoner som er med på å skape en bedre by, sier Høibo. – DogA sitter på mye kompetanse når det gjelder prosesser og planlegging. Det er nye aktører som nå er med å forme byutviklingen, og vi er med å rigger prosessene. Forhåpentligvis vil det bidra til en god byutvikling, sier Hjemdal.


Opplev Island

Møter, kick-off, firmaturer, teambuilding mm.

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

STILLASPRESENNINGER Flammehemmende kjederduk til: Delta, Haki, Alustar, Layher og evt. andre mål. Stillasnett og stillaspresenninger i resirkulerbar PE på rull. Nett fra 80-140 gr/m2. Lettpresenninger fra 180-240 gr/m.

15%

på våre lettpresenninger

Spesialist på flammehemmende presenninger. Ny standard: NS EN 13501-, B-s3, d0

ift.

Brannhemmende etter ny forskr www.rantex.no ❘ 7232 LUNDAMO

Kontakt: Region vest/øst: Roger Renberg tlf 47409837 e-post roger@rantex.no

Region midt/nord/Sverige: Pål Bæverfjord tlf 95067523, e-post pb@rantex.no


ARKITEKTUREN LEGGER TIL RETTE FOR EN MER KOLLEKTIV OG MILJØVENNLIG LIVSSTIL, SAMTIDIG SOM BEBOERNE KAN HA SITT PRIVATLIV. (ILLUSTRASJON: HELEN & HARD)

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BOLIGMODELL

BÆREKRAFT

OG FELLESSKAP TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN

Den nye boligmodellen «Gaining by Sharing» handler ikke bare om å skape steder hvor folk kan bo. Det handler også om hvordan man skal leve der – sammen. Snart starter byggingen av det første prosjektet. DET NYE BOLIGOMRÅDET Vindmøllebakken i Stavanger baserer seg på en ide om å bo mer kompakt og leve mer kollektivt. På den måten kan man spare både ressurser, energi og plass. For å komme i mål med konseptet er det viktig å få med de fremtidige beboerne på et tidlig stadium i prosessen Vi har jobbet med dette siden 2013. Konseptet bygger på en ny boligmodell, Gaining by Sharing, som vi har jobbet med enda lenger, forteller Randi Augenstein, daglig leder og arkitekt i Helen & Hard arkitekter. Bakgrunnen for å lage en ny boligmodell var et ønske om å komme med noe mer helhetlig. Det går ikke bare på energibruk, men også på selve livet, og hva man kan tjene på å bo sammen og dele på ting. Tanken er å få både en miljøgevinst og en sosial, arkitektonisk og økonomisk gevinst. FELLESAREALER Til grunn for boligmodellen som Helen & Hard har utviklet i samarbeide med Kruse Smith, Indigo Vekst

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

og Gaia Trondheim, ligger en omfattende studie av bærekraftige boformer, hvor man blant annet har tatt for seg bofellesskap og kollektiver i inn- og utland og sett på hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Vindmøllebakken er det første prosjektet hvor dette blir testet ut, sier hun. Boligene bygges på et gammelt industriområde, hvor blant annet Helen & Hard, som er byggherre sammen med Kruse Smith Eiendom og Indigo Vekst AS, har hatt sitt kontor. Noe skal rives, noe flyttes og noe gjenbrukes. Den nederste fabrikkhallen blir parkeringshall, og på en gammel hermetikkfabrikk skal første etasje beholdes, mens det lages lekeareal på toppen. Boligområdet får en tett, lav bebyggelse i tre. Det bygges både rekkehus, konvensjonelle leiligheter og leiligheter i bofellesskap. Vi bruker tre både for å videreføre trehusbebyggelsen i Stavanger og på grunn av miljøperspektivet, sier hun. Det blir glassoverdekkede fellesarealer mellom byggene med mulighet for dyrking. Husene bygges i miljøvennlige materialer og får grønne tak. Området


RANDI AUGENSTEIN, DAGLIG LEDER OG ARKITEKT I HELEN & HARD, HAR INNTRYKK AV AT MANGE LURER PÅ HVORDAN DE KAN LEVE MER BÆREKRAFTIG. I VINDMØLLEBAKKEN HAR MAN PRØVD Å KNEKKE DENNE KODEN. (FOTO: HELEN & HARD)

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BOLIGMODELL

BOLIGENE BYGGES I TRE BÅDE PÅ GRUNN AV MILJØHENSYN OG SOM EN VIDEREFØRING AV DEN TRADISJONELLE TREHUSBEBYGGELSEN I STAVANGER. (ILLUSTRASJON: HELEN & HARD)

– En av de tingene som har kommet frem i tidlig fase, er en felles interesse for hage og dyrking. RANDI AUGENSTEIN, DAGLIG LEDER OG ARKITEKT I HELEN & HARD ARKITEKTER

får sykkelparkering og mulighet for sykkelverksted og bilkollektiv. Mange får sin egen takterrasse, men det blir også to felles takterrasser. Det skal også bygges felles kjøkken og allrom, hagestue, gjesteleilighet og takstue. – Her er vi inne på det med brukermedvirkning, og en av de tingene som har kommet frem i tidlig fase, er en felles interesse for hage og dyrking. Totalt sett er det arealbesparelsen og bruk av tre som gir et redusert klimaavtrykk. Arealbesparelsen er avhengig av hvordan folk ellers ville ha bodd, men regnestykket tilsier at man kan spare rundt 30 prosent. Leilighetene spenner fra 25 til 82 kvadratmeter; fra hybler til leiligheter over to etasjer. Taksten ligger fra 1,7 til over fem millioner. Du kjøper din egen bolig og en del av fellesarealet. MANGFOLD Prosjektet var godt i gang før nedgangen i oljebransjen, og prosessen har trukket noe ut i tid som følge av den. Nå nærmer det seg imidlertid byggestart.

Vi har solgt over 70 prosent på det første byggetrinnet, og det er vedtatt igangsetting med byggestart i høst og innflytting i desember 2018, forteller hun. Når det gjelder målgruppen, er ønsket å skape et bofellesskap med mangfold. Det er noen rimeligere leiligheter for dem som har behov for det. Men vi vil også skape mangfold i ved å ha ulike størrelser på leilighetene. De som har kjøpt seg inn spenner fra 20-årene til rundt 60 +, så vi har hele bredden i alder og livsstil. Det er en viktig del av «Gaining by Sharing». Kjøperne er både folk som ønsker en felles hverdag og folk som er opptatt av de bærekraftige verdiene. Jeg tror at det er mange som lurer på hvordan de kan leve mer bærekraftig. Det kan føles som det er vanskelig å knekke koden. Flytter du inn i Vindmøllebakken, får du en bærekraftig bolig, mens livet i fellesskapet lettere kan understøtte at du lever mer bærekraftig.

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Hele konseptet bygger på at man har en privat enhet med alle funksjoner, slik at det er mulig å trekke seg tilbake og ha et privatliv. Man har et lite kjøkken og et lite bad, men vi har tatt ut det arealet som man ikke bruker hver dag, som for eksempel gjesterom, som kan deles med andre. Det blir opp til fellesskapet hvordan disse fellesarealene skal brukes. I Vindmøllebakken blir det også stor variasjon i plasseringen av boligene. De som er veldig sosiale kan kjøpe boliger som er mer knyttet opp mot fellesarealene, mens andre boenheter har inngang utenfra. Så det blir ulike grader av privatliv. Som i et borettslag, ligger det noen vedtekter i bunnen, men det blir opp til beboerne å utarbeide husregler i tillegg, som vil si noe om hvordan hverdagen skal organiseres. FOLKEHELSE Hun synes at samarbeidet med de fremtidige beboerne har vært bra på mange måter.


BOLIGMODELL

DE FREMTIDIGE BEBOERNE HAR BLANT ANNET HATT PÅVIRKNING PÅ STØRRELSE OG ANTALL BOENHETER. (FOTO: HELEN & HARD)

– De som har kjøpt seg inn spenner fra 20-årene til rundt 60 +, så vi har hele bredden i alder og livsstil. Det er en viktig del av «Gaining by Sharing». RANDI AUGENSTEIN, DAGLIG LEDER OG ARKITEKT I HELEN & HARD ARKITEKTER

Utfordringen er egentlig å vite når vi skal ha brukermedvirkning. Vi har prøvd å ta med beboerne tidlig, på reguleringsplan og byggesak. Hvis vi venter med å ta med beboerne til alt er godkjent og solgt er det ikke så mye å medvirke på. Så vi har testet ut i hvor stor grad de kan være med og medvirke før endelig kjøp av bolig, hva de kan medvirke på og når. Siden starten har prosjektet vokst fra 19 til 40 enheter. Da vi gikk ut var vi litt usikre på om folk var rede for bofellesskap, men vi ser større interesse for det enn for konvensjonelle boliger.

De fremtidige beboerne har blant annet hatt påvirkning på størrelse og antall. Plutselig kom det spørsmål om mulighet for litt større boliger til familier. Vi har hatt en veldig bra dialog med kommunen, men dette er nytt for dem også. Det er mye velvilje og det er klart at vi har lært mye. Vi henter inn erfaringer fra dette løpende, så i neste prosjekt har vi et tydeligere svar på hvordan prosessen bør være. Gaining By Sharing er etablert som et eget selskap, som jobber aktivt med flere prosjekter. Hun sier at det generelt er stor interesse for

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

konseptet, ikke minst fra kommunene. Mange kommuner har et økt fokus på folkehelse, og jobber med hvordan man kan få det inn i planene. En av tingene vi så i studiene, er at det er superviktig med sosial omgang. Det er nesten viktigere enn trening for helsen. Ensomhet er et voksende problem, og her kan denne modellen være et svar. Andre kollektiver er gjerne grupper som går sammen og kjenner hverandre fra før. Vi ønsker å gjøre det mulig på det kommersielle markedet også, slik at de som ikke har noen gruppe rundt seg også kan ta del.


Det er områder i livet der man ikke går på akkord med

noe

Sikkerheten i et bygg verner om mennesker, materielle verdier og resultater av kloke tanker og iherdig innsats. Hva kan være viktigere? Bygninger med stor slitasje og høy trafikk er utfordringer vi møter hver eneste dag. Skoler, universiteter, sykehus og andre offentlige bygg skal både ha høy sikkerhet og være enkle i daglig bruk. Gjennom vårt landsdekkende nett av TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr vi bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre. Kontakt ditt nærmeste TrioVing Sikkerhetssenter, så skreddersyr vi løsningen for ditt prosjekt.

Nummeret er 08877, eller les mer på nettsiden 08877.no


DET ER ET MARKED FOR FOLK SOM LEVER FLEKSIBLE LIV. OG HVEM ER DET SOM IKKE LEVER FLEKSIBLE LIV I DAG, SPØR THOR FRØYSTAD.

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BOLIGMODELL

VIL BYGGE LIVSLØPSBOLIGER TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Flere lever fleksible liv, og livssituasjonen endrer seg drastisk fra studentdagene til pensjonstilværelsen. Resultatet er at boligkjøpere bytter skall som krepsdyr, sånn cirka hvert femte år. Men hva om «skallet» var fleksibelt?

FÅ UTBYGGERE tenker på beboeres skiftende behov gjennom livet, mener Thor A. Frøystad, leder for Sporty2gether, som leverer konsulenttjenester til idéutvikling og holistisk eiendomsutvikling. Flere bor på toroms, poengterer Frøystad, men mange vil ha behov for større arealer på ett eller flere tidspunkt i livet. – Det rare er at de fleste boliginvesteringer er ganske kortsiktige, til tross for de høye prisene. Kjøperne ser for seg at de skal bo der i fem år, eller ti. Selv når de gjør en slik stor investering, er de allerede på vei videre. Vi legger opp til en «livsløpsbolig», som kan tilpasses livet du lever. Det du ikke har behov for selv, kan du leie ut. Da får vi en effektiv bruk av arealet. Lokker med leieinntekter og servicetjenester Normalt vil utbyggere ta utgangspunkt i boligen eller arealet i seg selv, i stedet for å se på situasjonen

beboere befinner seg i. Ved å tenke nytt omkring de som faktisk bor i boliger, mener Frøystad at han kan komme opp med mye smartere løsninger. – Om folk liker et område, kan de kjøpe et areal der som kan tilpasses livet de lever akkurat nå. Og så kan de legge til eller trekke fra, etter hvert som behovet endrer seg. For noen kan dette fungere som en studentbolig. For andre er dette nyetablering. Det er et marked for folk som lever fleksible liv. Og hvem er det som ikke lever fleksible liv i dag? Tenk på alle pendlere, foreldre med barn som studerer utenbys, deltidsforeldre. I alle disse husholdningene er det personer som reiser, flytter ut og inn – Utbyggere tenker fortsatt veldig konservativt. De endringene som finnes, er små design-ting. Det er svært få nye tanker om hvordan vi organiserer en boligsituasjon. Du har få muligheter til å ta høyde for endringer i din livssituasjon. Vi har en løsning som gjør

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

at du i løpet av et par minutter kan gå fra å bo på en femroms til en toroms. Da får du inntekter fra de arealene du fristiller, og du har ingen jobb med det selv. Det er lettere enn AirBnb. Det er andre som organiserer for deg, inkludert vask og vedlikehold. Det gjør det veldig enkelt for folk å omstille seg. Det arealet de fristiller, blir en del av et hotell. Selv om bolig og hotell er samkoblet, er fortsatt boligen en bolig og hotellet er fortsatt et hotell – slik vi kjenner det i dag. De som bor i boligene møter ikke hotellgjester som bruker deres arealer, om de ikke ønsker det. SELGER PRIVATBOLIG SOM EN TJENESTE Frøystad er overbevist om at vi vil se store endringer i hvordan folk tenker omkring det å bo. Og før eller senere kommer det nye smarte forretningsmodeller på boligmarkedet. Han er ikke alene om å spå endringer. I


BOLIGMODELL

– UTBYGGERE TENKER FORTSATT VELDIG KONSERVATIVT. DET ER SVÆRT FÅ NYE TANKER OM HVORDAN VI ORGANISERER EN BOLIGSITUASJON, MENER THOR FRØYSTAD.

– Om ti år vil det være mye mer deling enn i dag. Vi er allerede på vei dit. Prinsippet skal være at du har frihet til å velge. Det er overraskende mange som ønsker å dele. THOR FRØYSTAD

artikkelen «Can housing become a service?» spør New York-baserte Dror Poleg om ikke privatboliger blir den neste sektoren i eiendomsmarkedet der teknologi bringer dype og varige endringer. Poleg eier DP & Co., som bistår eiendomsselskaper med å møte ny teknologi og endrede markedsbetingelser. Poleg er mest opptatt av den nye generasjonen forbrukere, kjent som «millennials». De vil vokse opp i en tid med langt mer usikre jobbutsikter, og de vil neppe i samme grad se idyllen i et forstadshus, slik generasjonene før har gjort. Bokollektiv-tjenester som Common, Ollie og Starcity tilbyr allerede langtidsleie til priser som uetablerte kan mestre, selv i populære områder. Men dette er kun begynnelsen, mener både Poleg og Frøystad.

– Om ti år vil det være mye mer deling enn i dag. Vi er allerede på vei dit. Vi ser for oss at beboere er selveiere, med full råderett over boligen. Men du har altså anledning til å leie ut det arealet du ikke selv trenger eller bruker. Det skal være så enkelt at terskelen for utleie blir veldig lav. Prinsippet skal være at du har frihet til å velge. Det er overraskende mange som ønsker å dele. Det er langt flere enn hva jeg trodde. Det var også en overraskelse å se hvor mange som faktisk leier ut via AirBnb, sier Frøystad. HAR FIRE PROSJEKTER PÅ GANG Foreløpig har Frøystad lite å vise til. Men det kommer. Og til hvilken pris? – Det er litt tidlig å være veldig konkret med prising på slike boliger, men målet er at det skal koste

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

omtrent det samme som om du kjøpte det samme boligarealet i samme område selv. I tillegg er det altså gode muligheter til å redusere utgiftene, ved utleie av rom du ikke trenger selv. Sånn sett er det jo mye som tyder på at dette vil redusere dine boutgifter. – Hvor langt unna en realisering av dette er dere? – Vi har fire konkrete prosjekter på gang, men ingen av dem er så modne at vi tør markedsføre eller prate høyt om dem ennå. Vi har planer både i små og store byer. – Planen er å bruke mindre enn fem minutter på å omstille en toroms. Dette har å gjøre med planløsningen, selvfølgelig. Men det er også teknologi involvert. Vi kan dessverre ikke være mer konkret enn det ennå.


Vannbehandling som betaler seg

Korrosjonskontroll

Ankerskogen Svømmehall, Hamar

Desinfeksjon

Oslo Lufthavn Gardermoen

Statoils hovedkontor Fornebu

Filtrering

Sykehuset i Østfold

Vi sees på: Nord-Norske VVS-dager, Mo i Rana, 30. – 31. mars Driftskonferansen, Oslo – Kiel, 20. – 22. september

LLULOSEISO CE

TI

LI

VS T

SJON LA

ISOCEL L

www.enwa.com

IDSGARA

N

Bærekraftig isolering med ISOCELL celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon. REI 15, REI 30, REI 60, EI 30 og EI 60. Isolasjonen med Laveste GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) Sunne og fuktsikre løsninger. Ingen sopp, råte og skadedyr.

CBINorge Cellulose Basert Isolering

CBINorge, Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777


PROFILEN

AASMUND BUNKHOLT

ET LIVSLANGT TREVIRKE TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Aasmund Bunkholt i Trefokus mener at politikerne må være mye tøffere mot byggenæringen hvis de vil at verden skal nå klimamålene. Han mener trebruk i store bygg er et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp.

TREVIRKE HAR VÆRT Aasmund Bunkholts DNA gjennom hele yrkeskarrieren; som ung mann i skogene i Nord-Odal og ved Norsk institutt for skogforskning, selvstendig næringsdrivende tømrer, senere markedssjef i Trelastindustriens Landsforening og programleder i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fram til dags dato, der han virker som daglig leder av informasjonsselskapet Trefokus AS, som eies av Treindustriens Landsforening og Norges Skogeierforbund. Gymnastiden forløp på Røyken, førstegangstjenesten hos NATOs nordkommando på Kolsås. Senere ble det skogbruksutdannelse ved Norges landbrukshøgskole på Ås, med tilleggsutdannelse på BI, University of Minnesota og NMBU. Parallelt til en svært travel hverdag arbeider han på en master i By- og stedsutvikling. – Hva er det viktigste du har gjort noen sinne? Latter! – Det var da jeg skaffet meg ei bra dame for 34 år siden. Det har gitt meg en generell bra basis på alle måter, sier han.

Aasmund evner å snakke svært fort, presist, og med stor grad av kunnskap og erfaring. Han er humørfylt, ler ofte, gjøgler gjerne og er et hyggelig reisefølge. Han er kreativ, intuitiv og besitter sylskarpe strategisk evner. Ofte utvikler han konsepter mens han snakker, og ser hele tiden etter mulighetsrom. Han er på jobb til alle døgnets tider, trenger lite søvn, er oppe grytidlig og svarer alltid opp mail, kjapt. Sammen med Johanne har han oppdratt fire barn i et TV-fritt hus i et villastrøk i Ås. Familien har hytte ved sjøen, i en dal i Telemark og leilighet i Oslo. Aasmund ledet i mange år den lokale svømmeklubben, liker natur, bål, lokalbrygget øl, vedhugging og musikk. Han har en stor samling vinylplater, og besitter en samling akevitt i kjelleren. I mat- og klesveien er han ujålete, og treffes gjerne på den private bensinstasjonen i loslitt islender og gammel bil. Spisestedene trenger ikke servere gourmetmat. Unntaket er når han treffer arkitekter og businessfolk, da er Aasmund en kameleon å regne i klesveien. Det er derfor vi kan treffe han i oransje tinktur. Han spiser gulrøtter, og har opplevd betydningen av god helse, på nært hold.

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– Hva gjør Aasmund når han slapper av? – I en hektisk hverdag har jeg lært meg å slappe av i noe få minutter – å finne roen på kort tid. Jeg har evnen til å slappe av på ulike måter, som å løpe i skogen. Det gir meg metal avspenning og er bra for fysikken, sier han. Aasmund prøver å løpe en liten runde hver dag, helst alene – og variasjonene er store. – Å løpe på Den røde plass var det mest fantastiske opplevelsesmessig. Det minste stedet jeg har løpt på var på dekket til Bastøyferga. Det var på en rundreise i flere fylker etter ti timer i bil. Jeg bare måtte. IMPONERENDE MERITTER Merittlisten til Bunkholt er imponerende lang, tømrer, forsker, markedsfører, byråkrat, initiativtaker, premissgiver og det nye: endringsagent. Han har hatt et 20–talls nasjonale og internasjonale styreverv, bidratt i et mangfold av prosjekter innen stedsutvikling og bygde omgivelser, og er en flittig bidragsyter til rapporter, høringer, bransjeinnspill og standarder. Bunkholt er mye brukt som foredragsholder, og navnet


77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


PROFILEN

– Trefokus arbeider generelt for økt bruk av tre, at det blir valgt, men vi kan ikke styre om det er norske eller utenlandske leverandører som stikker av med leveransene.

florerer som medarrangør på en rekke konferanser, seminarer og kurs. Bunkholt var den første lederen for Treprogrammet, som siden 2000 har vært Statens virkemiddelapparat for styrking av konkurransekraft i den norske skog- og trenæringen. Bunkholt har siden 1996 sittet i ulike programstyret, nå BIONÆR. Han var sekretariatsleder for SKOG22, en nasjonal strategi for økt konkurranseevne i de skogsbaserte verdikjedene. Bakteppet og anbefalingen til regjeringen kom fra en skognæring som var hardt rammet, av den globale finanskrise og det digitale skiftet som næringen ikke forsto konsekvensene av før det var for seint. Trefokus har som formålet å bidra til at tre blir et foretrukket materiale i byggenæringen. Nylig ble selskapet kåret av Nordisk Ministerråd som én av de 25 viktigste nordiske endringsaktørene i utviklingen av den nordiske bioøkonomien. GARDERMOEN Bunkholt har påvirket konseptutviklingen til mange av de store utbyggeprosjektene i Norge, helt fra planleggingen av OL på Lillehammer til det siste byggetrinnet på Oslo lufthavn Gardermoen, som ble åpnet i år. Avtalen vår er å treffes nettopp på Gardermoen. Bunkholt har en forspent almanakk, som for øvrig kun er på papir. Han er vanskelig å få til møter med, derfor

er det enkleste knepet å faktisk å troppe opp på en eller annen flyplass. Han oppfattes å være mer i luften enn på landjorda og reiser med lite bagasje; PC, mobiltelefon, joggesko og analog almanakk. – Jeg sier at Gardemoen er mitt andre hjem. Her er jeg opptil fire ganger i uka på det verste, forteller Bunkholt som har vært innom neste alle norske flyplasser. Unntaket er fire små. – Det blir selvsagt mange flytimer, noe jeg forsøker å minimalisere. Men det er slik at i de første, innledende møtene må jeg treffe folk fysisk. Se og snakke med dem. Etter hvert følger jeg opp møtene via andre former. Og så er mye av det jeg gjør avhengig at jeg møter opp fysisk, eksempelvis foredragene, forteller Bunkholt. – Selve flyvningen er som å ta bussen, men at jeg er så avhengig av fly, det liker jeg ikke. Inntil Avinor får på plass biodiesel på alle flyene, og at el-flyene overtar, er flyving en uheldig klimamessig aktivitet. Bunkholt innrømmer at han er fasinert av flyving – og liker å se på mens han venter. – At de største beista kommer seg opp lufta virker i utgangspunktet helt naturstridig, sier han. – Mitt forhold til flyplasser er bra, og her vi sitter nå er helt spesielt for meg. Bunkholt deltok i første byggetrinn på Gardermoen. Sammen med designere jobbet han med utformingen av det visuelle profilbildet av trebruken på flyplassen.

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– Jeg var rådgivende underleverandør med trekunnskap og design, i samarbeid med designstudioet til Odd Thorsen på første utbyggingstrinn. Thorsen og jeg hadde jobbet sammen under planleggingen av OL på Lillehammer, med underlagsarbeidet til tre- og steinbruken, som ble viktige bestanddeler til OL-utbyggingen. – Mitt andre møte med Gardermoen var da TreFokus, sammen med et par andre rådgivere og Avinor, gikk gjennom flyplassen på nytt for å se på dens sterke og svake sider med tanke på trebruken, før siste byggetrinn. Målet vårt var å oppdatere den delen av miljø- og designhåndboka til lufthavnen som gjelder trebruk. Vi spilte inn flere nye muligheter som ikke fantes den gangen, men som finns nå. Mye har skjedd innen trebruk siden 90-tallet. Bunkholt forteller at han var med på å introduserte himlingen vi sitter under, med hver vår tidlige morgenkaffe. Over oss hviler en spektakulær himlingen av tre, som gir den nye avgangshallen en helt spesiell opplevelse. Bunkholt peker opp. – Dette ”gitterskallet” i tre introduserte vi i tidligfasen. Bruk av slike gitterskall er en velkjent byggemetode, mye benyttet i Mellom-Europa, men vi hadde ingen eksempler i stor skala i Norge. Derfor spilte vi det inn. Dessverre gikk ikke dette opp økonomisk slik vi opprinnelig hadde tenkt, derfor fikk vi denne reduserte utgaven, sier han.


PROFILEN

– Av en eller annen interessant grunn har politikerne våget å være veldig tydelige i politikken med el-bilene, med masse avgiftslette og fordeler. Men det er det eneste området hvor de har turt å gjøre det.

– Men det ble bra likevel. Etter min mening er denne himlingen noe av de flotteste vi har i Norge. Det er majestetisk å komme opp i dette mektige rommet fra jernbanen, sier han og mener utbyggingen totalt sett har blitt kjempeflott. (les om Gardermoen i Fremtidens byggenæring 1/17). – Selv om arkitektene er norske, blir mange av landets store, profilerte byggkonstruksjoner i tre bygget med importert trevirke. Hvordan kjennes det? – Det er mange som fokuserer på dette, men jeg er fullstendig avslappet. Tar vi Gardermoen som eksempel, er driften av dette bygget sammensatt av aktiviteter fra mange nasjonaliteter. Det skulle tatt seg ut om ikke utbyggingen av flyplassen også skulle være del av en internasjonal konkurranse i leveransene. De norske leverandørene er gode, men i dette tilfellet var tyskerne et hakk kvassere og vant. Det må vi tåle. – Hvorfor klarer ikke norske treindustri å konkurrere med utlendingene? – De norske leverandørene er konkurransedyktige, men de kan ikke vinne alt. Norsk industri vant jo i den første utbyggingen, selv om det fantes reelle utenlandske konkurrenter innen limtre også denne gangen, forteller han. Trefokus arbeider generelt for økt bruk av tre, at det blir valgt, men vi kan ikke styre om det er norske eller utenlandske leverandører som stikker av med leveransene. Nå må det sies at, i vårt hjerte, ønsker vi

jo at norske leverandører vinner. Og i den grad vi kan bidra, uten at det blir konkurransevridende virksomhet, prøver vi på det. Hvis norske kommuner spør Trefokus om produkter, nevner vi selvsagt de norske leverandørene. Vi markedsfører ikke de utenlandske. Så er det opp til kommunene selv å finne utlendingene, hvis de vil det. Slik må det være, sier Bunkholt. – Myndighetens rolle ved at store leveranser går til utenlandske aktører? – Politikernes rolle er å legge til rette for en mer bærekraftig bygging med fokus på miljø. I lys av det har politikerne en indirekte rolle i hvem som vil stå for leveransene i fremtiden, ved at de bidrar til at materialene blir så kortreiste som mulig. Dette gjelder alle typer byggeprosjekter og materialer, ikke bare tre. NEI TIL NÆRINGSNØYTRALITET Bunkholt mener at politikerne også bør være fokusert på utvikling av norsk næringsliv. – De må se på skogen som en ubenyttet kjemperessurs, med masse muligheter på fiber, og ikke minst tremekanisk, sier han og mener samtidig at det politiske miljøet må slutte å snakke om næringsnøytralitet. – Som samfunn skal vi jo et sted, derfor må vi ville og tørre. Politikk handler om å ha verdier og velge, og

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

kjøre etter det. Her mener jeg politikerne generelt sett har vært altfor opptatt av næringsnøytralitet, noe som har lite for seg. Det burde være motsatt, at de bestemmer seg for hva de skal gjøre og så gjøre det, sier han. – Jeg mener de må være tøffere og ta valg i byggenæringen, særlig i disse miljøtider hvor de har satt seg globale, nasjonale og lokale klimamål. Skal målene oppfylles nytter det ikke med næringsnøytralitet i denne sektoren, som står for 40 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Uten denne næringen vil vi aldri nå målene. Man må velge ut det som ikke fungerer og velge inn det som er bra for å oppnå miljømålene. – Politikerne har forpliktet seg på Paris-avtalen, gjennomgående også i Stortinget med Klimaforliket. Derfor må de se på hvor Norge generer klimautslipp og hvor kan vi kutte disse utslippene. Og så må de være pragmatiske. Hvis det viser seg at et materiale bidrar til å kutte klimagassutslippene, ja så må de velge det materialet. Punktum! Det er ikke vanskeligere en som så, sier Bunkholt som drar paralleller til transportsektoren krydret med undring. – Av en eller annen interessant grunn har politikerne våget å være veldig tydelige i politikken med el-bilene, med masse avgiftslette og fordeler. Men det er det eneste området hvor de har turt å gjøre det.


81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


PROFILEN

– I dag snakker vi med finansnæringen, som blir utfordret på ”svarte” eller ”grønne” investeringer innen byggenæringen, noen som vil påvirke de finansielle mekanismene i fremtiden.

– Hvordan forklarer du det? – Det kan du jaggu lure på. Det kan jeg ikke forklare, fordi de har ingen andre eksempler å vise til. – Det andre poenget er at arbeidsplasser blir borte? – Selvfølgelig! Norge er veldig eksponert på olje. Nå må vi skaffe oss ny industri. Det vi ser er at den skogbaserte næringen vil kunne erstatte deler av det som blir bort fra Nordsjøen, og skape et mer robust næringsliv. Å få det til, mener jeg er en ren politisk oppgave som de burde ta mye mer inn over seg, sier han. – Det har over flere år vært et anspent forhold mellom tresektoren og betongindustrien. Vil du kommentere det? – Da vi i 2000 for alvor startet med å profilere tre mot store bygg, ble dette en vekker for betongindustrien. De hadde inntil da levd i sin egen verden i lang tid, uten materialkonkurranse. De hadde hegemoni på større bygg og ble nok tatt på senga. Først da treprogrammet til SND kom og da Trefokus ble etablert, ble det tydelig for betongindustrien at de ikke lengre fikk være i fred. Nå kom det andre inn på banen for å kreve sin del av kaka. – For oss var det helt naturlig at stål, betong og tre skulle kunne konkurrerer i det samme markedet. Og så lenge det er et teknisk grunnlag for det, er det helt

logisk at disse leverandørene kan opptre likeverdige. – Det oppstod en friksjonen som vi ikke responderte på i det hele tatt. Vi ville ikke være med på å snakke negativt om andre. Det vi derimot ser i dag, er at støvet har lagt seg, at de nå kommer etter oss og spør oss hvordan vi jobber. At det skjer, har nok sammenheng med at betongindustrien ser at det vi har gjort virker, sier Bunkholt. – Trenæringen, som du er del av, omtales ofte som menigheten. Hva synes du om en slik betegnelse? – At man tror på noe er jo flott! – Det har vært et av Trefokus sine store arbeidsmål å komme ut av det som kalles menigheten, som er våre egne. Menigheten er de man møter på seminarer der deltakerne kun er skogs- og tregutter, en og annen tjenestemann og kanskje noen arkitekter. Ikke noe galt med det. Menigheten skal også ha sitt. Men for meg har det vært viktig å komme meg ut av menigheten for å snakke med de andre aktørene i byggenæringen. – Trefokus sin rolle har vært å kartlegge hele spilleplanen, med fokus på hvem som kan bidra til at det bygges mer i tre. Det kan til og med være betongleverandørene. I alle fall entreprenørene, rådgiverne og arkitektene. Og så er det de utenfor de igjen, slik som miljøorganisasjonene. Vi ville tidlig ut til alle de andre, derfor har vi knyttet strategiske allianser

83 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

og løse bånd med mange aktører og grupper over en periode på 15 år . – I dag snakker vi med finansnæringen, som blir utfordret på ”svarte” eller ”grønne” investeringer innen byggenæringen, noen som vil påvirke de finansielle mekanismene i fremtiden. Denne gruppen sitter på sterke, kommersielle virkemidler som vil påvirke inntekstgrunnlaget til de som skal bygge. Dette ser vi allerede har skjedd, og det er en tendens som vil forsterke seg i fremtiden. Finansnæringen har forstått at de som blir sittende tilbake med stor ”svart” eiendomsportefølje vil dø ut om noen år. Alle vil flytte seg over til den grønne finansieringen, også private som du og jeg, sier han. Utviklingen som har skjedd mener Bunkholt best kan beskrives gjennom historikken til Trefokus. – Da Trefokus startet opp var det et stor behov for å profilere tre og siktemålet var økt forbruk av tre. Etter noen år løftet de blikket vekk fra forbrukstankegangen og menighetsopplegget, og lanserte begrepet ”Den moderne trebyen” med slagordet ”Inn i byen, opp i høyden”. – Det var i byen markedet ville vokse. Vi bidro til å etablere Den nye trebyen, der vi konsentrerte oss om de tradisjonelt store trebyene, Stavanger, Bergen og Trondheim – slik at de fikk tre inn i sine planer. Eksempelvis Nowegian Wood i Stavanger i 2008, der det ble bygget mye i tre. Dessverre har ikke byen helt klart å ta denne arven videre, slik som Bergen og


84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


PROFILEN

– Trefokus har forlatt kommunikasjonen om tre som et ensidig forbruksmål til fordel for fokus på tre som et miljømessig virkemiddel. Vi ser at vi i dag bidrar til å oppfylle helt andre samfunnsmessige målsettinger enn vi hadde tidligere.

Trondheim der begrepet trebyen lever videre gjennom klimaplanene og byutviklingsstrategiene. Begrepet ”Den moderne trebyen” har Trefokus i prinsippet i dag forlatt. Nå arbeider de med fokus på tre i utvikling av bærekraftig bygg, byer og steder. – Vi ser tydelig at tre et viktig virkemiddel for å nå bærekraftsmålene. Trefokus har forlatt kommunikasjonen om tre som et ensidig forbruksmål, til fordel for fokus på tre som et miljømessig virkemiddel. Vi ser at vi i dag bidrar til å oppfylle helt andre samfunnsmessige målsettinger enn vi hadde tidligere, sier han. – Vi heter fortsatt Trefokus og i en del fellesskaper blir vi sett på som en treaktør. Men utviklingen har ført til at vi i andre sammenhenger blir sett på som en nesten nøytral medspiller. Mange søker kontakt med oss fordi vi kan bidra til å redusere klimagassutslippene, forteller Bunkholt. – På nordisk plan oppfattes Trefokus som en viktig endringsaktør i utviklingen av den nordiske bioøkonomien. Kommentar? – Dette er en fin annerkjennelse av det vi gjør. Vi hadde ikke reflektert over dette om oss selv før vi ble oppfordret til å søke om å bli vurdert av Nordisk Ministerråd. Bakgrunnen var et foredrag noen derfra hadde hørt meg holde. Jeg fortalte hva vi gjorde og måten vi jobbet på. At vi anses som en driver, er også en forpliktelse. Vi må makte å bekle denne rollen, sier han.

– Trefokus oppfattes som endringsaktør, en driver i utviklingen av bioøkonomien. Tangerer du borti en politisk funksjon? – Vi skal ikke drive med politikk. Men politikk er mye. Jeg har plassert oss i et større bilde i forhold til bioøkonomien, eller sirkulærøkonomien, og ser selvsagt at vi har en bitteliten rolle. Jeg pleier å si at alt skjer mentalt, i hodene til folk; valg og bortvalg, veivalg og verdivalg. Det er i hodet ting må endres. Det hjelper ikke å slå på noen brytere eller lage ting fortere. Det er gjennom prosesser i samspill med andre at vi endrer oss. Derfor kartlegger vi aktører i prosessene for å se hvem som har innvirkning i det store bildet, og som vi kan samarbeide med. Vår strategi har fra dag én har vært å virke som et nettverkselskap i samarbeid med andre og deres kompetanse. Og så er vi alltid på tilbudssiden innenfor det vi kan, og for å nå våre mål. Å være kun opptatt av hva andre kan gi oss er ikke er noen nettverkstrategi. Og så tenker vi langsiktig. Ting tar tid, og folk modnes, forteller han. Bunkholt har sittet i en rekke i formelle og uformelle råd og utvalg. Forskningsrådet har vært han ”arbeidsgiver” siden 1996, gjennom deltagelse i ulike programstyrer. Det har betydd svært mye for han å få tilgang på kunnskap, ikke minst kjennskap til hva som rører seg på ulike felt innenfor forskningen. Gjennom litt tilfeldigheter ble han invitert til å være med i etableringen av Norwegian Green Building Council, noe som har vært et springbrett for han til å bli bedre kjent med større næringsaktører i byggenæringen, og

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

som etter hvert har vært viktig i arbeidet til Trefokus med å bidra til å få miljøkvalitetene inn i næringen. – Oppfatter du deg selv som lobbyist? – Nei. Selv om jeg definitivt ser poenget, vil jeg ikke selv kalle meg det. Det er selvsagt viktig hvordan man opplever begrepet. Jeg oppfatter ikke lobbyisme som noe negativt. I mitt hode er en lobbyist en som også går litt skjulte veier. Det gjør vi også. Noen ganger benytter jeg meg av de samme metodene som de, for å oppnå mål som vi har satt, ved bruk av ikke-offisielle kanaler. – Opplever du deg som ”kynisk”? – I anførselstegn er jeg nok det. Men jeg har underliggende verdier som base, som å være ærlig og redelig. Alt vi gjør skal tåle dagens lys, sett fra alle innfallsvinkler. Men vi kan spenne bein under noen for å nå våre mål, eller for å sette skapet på plass. Men da vil jeg si fra først, sier han. – Aasmund som pensjonist? – Den kan komme fort. Jeg har mye ugjort med flere fritidseiendommer og store hager, og en stor samling med 1500 vinylplater. Så jeg er ikke redd for å trekke meg tilbake. Slik avsluttes samtalen med Aasmund Bunkholt. Nok en innholdsrik samtale, akkurat tidsnok til at han kan rekke flyet til Bergen, til et nytt nettverksmøte kamuflert med en lofri, tweedliknede dressjakke, og utrustet med Pc i liten ryggsekk.


FARGEBRUK

ØNSKER FARGENE TILBAKE TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

De siste tiårene har fargene blitt stadig mer fraværende på norske bygg, men fra flere hold jobbes det for at de skal få en renessanse. Mye tyder på at fargene vil komme tilbake.

MANGE SER MED bekymring på hvordan farger på hus etter hus må vike plassen for hvitt eller grått. – Farger er en av de viktigste stemningsskaperne vi har, og folk fungerer bedre og er roligere i omgivelser som ligner naturen, sier fargekonsulent Dagny Thurmann-Moe som driver Dagny Fargestudio. Dette til tross for at de hvitmalte byene på Sørlandet nettopp regnes som spesielt idylliske. – Der er jo byggene gjerne omgitt av grønn natur, og heller ikke sørlandsbyene er like idylliske om vinteren. BASISGARDEROBE Før var det mange som malte husene sine røde fordi det var rimelig. Men de tradisjonelle, varme fargene beholdt sin popularitet også etter at de syntetiske fargepigmentene kom. – Det som er spesielt med naturen i Norge, er at man mister alle fargene om vinteren, og det blir kaldt og dystert. Gule og røde hus bidrar til å gi en hyggelig stemning, sier hun.

Etter de bonderomantiske fargenes blomstringstid på 90-tallet, skjedde det noe. – Jeg tror vi ble litt mettet av bondefangeriet og ville ha noe annet, sier Thurmann-Moe, som ga ut boken «Farger til folket!» i vinter. Samtidig har rådene fra motebransjen om en trygg, nøytral basisgarderobe som man kan sprite opp med litt fargerikt tilbehør, også gjort seg gjeldende innen interiør og arkitektur. – Vi har kanskje ikke helt sett konsekvensene av rådene vi har gitt: Vi har fått et fargeløst samfunn med grått, hvitt og sort både inne, ute og på klærne. Det er ikke så koselig og vennlig, og det blir ekstra tydelig når man ser de kalde og sterile boligområdene som bygges ut i dag. Mette L’orange er arkitekt og kunstner, og jobber som professor ved Kunsthøgskolen i Bergen og Oslo. I tillegg tar hun oppdrag for kommuner og byer med utvikling av fargeplaner. Hun mener at det er flere årsaker til at Norge har blitt så grått og hvitt. – En grunn er nok at folk er redd for å skille seg ut og gjøre feil. Det gjelder blant annet i nye bolig-

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

områder hvor utbyggerne setter opp store felt med blokker og hus. Velger man grått, er man sikker på ikke å gjøre feil. Men i stedet blir det egentlig veldig feil, for du ender opp med ensformige og nedstemmende omgivelser. Hun tror også at dragningen mot det nøytrale kan henge sammen med at farger blir sett på som noe folkelig som man vil heve seg litt over. – Hvitt blir ofte forbundet med rikdom. Så det er en klassegreie også. Nordmenn har fått penger, og da skal det være elegant og sobert. VARME OG TRIVSEL Kine Angelo har bakgrunn som interiørarkitekt og jobber som universitetslektor på NTNU. Hun mener at fargene er et av flere viktige virkemidler i arkitekturen, som blir mye fattigere uten. Fra naturens side er øyet vant til at omgivelsene blir grå når det er lite lys. – Så vi skaper oss omgivelser som øyet oppfatter som dårlig belyst, og øyet sliter seg ut. Vi oppfatter lav belysning som litt mer trykkende, sier hun.


FARGEKONSULENT DAGNY THURMANN-MOE MENER AT FOLK FUNGERER BEDRE MED FARGER RUNDT SEG.

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


UNIVERSITETSLEKTOR VED NTNU, KINE ANGELO, MENER ARKITEKTENE BØR JOBBE MER MED NYANSER OG SKAPE FLERE FLATER Å FARGESETTE.

I byene mister vi i tillegg mange av de fargene vi naturlig omgir oss med på bygda. – Det blir erstattet av grå asfalt, betong og stein. Vi bør trekke mer av det som er naturlig for oss inn i byene slik at vi får mer varme og trivsel. Selv om fargeløsheten også har med trender å gjøre, påpeker Angelo at den grå-hvite trenden har vart unaturlig lenge. I tillegg mener hun manglende kunnskap, økonomiske hensyn og usikkerhet spiller inn. – Men nå som vi har fått det for grått, er det flere som ønsker det motsatte, sier Angelo, som tror at fargesettingen vi vil se fremover blir mer dempet enn på 80-tallet. Arkitektene er bare en av gruppene som kan gjøre noe med situasjonen. – Men de lærer lite om fargesetting, og er usikre når de skal fargesette bygg. De føler seg trygge på tre og betong og «ærlig» arkitektur som fungerer godt på en fjellhytte, men ikke så godt når man bare har dette i

tettbygde miljøer, sier Thurmann-Moe. L’orange har forståelse for at arkitekter og fagfolk ønsker å jobbe med naturmaterialer. – Men når man skal mime den type arkitektur i ferdighusbransjen, blir det grå maling i stedet. Og når arkitektene ikke bruker farger, blir ikke folk flest inspirert til det heller. OND SIRKEL Ifølge Thurmann-Moe legger de ulike aktørene ansvar på hverandre; utbyggerne sier at arkitektene ikke ønsker farger, arkitektene sier at utbyggerne ikke ønsker det og eiendomsmeglerne sier at det er vanskeligere å selge med farger. – Det er en slags ond sirkel med angst og mangel på kompetanse. Både utbyggere og arkitekter må ta ansvar for å tilegne seg den kompetansen de trenger for å skape koselige og positive strøk. De må kanskje ut av komfortsonen og gjøre noe nytt og annerledes.

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

L’orange mener at bortvalg av farger er lite faglig fundert, og tror mange ikke vet hvordan de skal få tak i ekspertisen. Hun savner også fargeundervisning i arkitektutdanningen, og mener at fargelære burde ha en plass på linje med fagområder som bærekraft og teknologi. – Innen universell utforming er jo farger ekstremt viktig, påpeker hun. Gjennom det nye fargenettverket Forum Farge har fagmiljøene imidlertid mulighet til nettopp å diskutere temaet og utveksle forsknings- og undervisningspraksis på området. Også Angelo synes at det blir lagt for lite vekt på farger i arkitektundervisningen. Samtidig sier hun at endringene i selve arkitekturen påvirker fargebruken. Det er flere store, glatte flater og mindre dekor. – Da blir også fargene veldig grelle. Arkitektene jobber gjerne med hvitt og grått mot sterke farger. Det forsterker kontrastene. Man må jobbe mer med nyansene og skape flere flater å fargesette, sier Angelo.


FARGEBRUK

– Vi bør trekke mer av det som er naturlig for oss inn i byene slik at vi får mer varme og trivsel. KINE ANGELO, UNIVERSITETSLEKTOR PÅ NTNU, INSTITUTT FOR ARKITEKTUR OG TEKNOLOGI

Det er liten tvil om at fargeløsheten engasjerer. – Jeg får henvendelser nesten hver dag på disse tingene. Det kan være politikere, lokale ildsjeler og folk som bor i borettslag som er oppgitt over at noen nå vil ha alt i grått. Det er et ganske hyppig samtaletema, som jeg ser at folk engasjerer seg i. Jeg mener at politikerne bør legge føringer, og det bør utarbeides bedre fargeveiledere for byer og tettsteder for å sikre at bruken av farge blir god, sier Thurmann-Moe.

FARGEKONSULENT DAGNY THURMANN-MOE I EN AV OSLOS FÅ FARGERIKE OMGIVELSER AV NYERE DATO, TJUVHOLMEN.

ARGUMENTER L’orange synes det er positivt at enkelte kommuner nå tar grep for å få en mer harmonisert fargesetting. Molde sentrum er et av stedene hvor man prøver å finne tilbake til den fargekulturen som en gang var, ved blant annet å ta prøver av malingslagene på veggene. – Da har man et argument for å si til huseierne at «hør her: Huset ditt var egentlig malt i dyp sienna eller en vakker blåfarge. Er du sikker på at du ikke vil ha tilbake den fargen?» Går man inn og ser på historien, er det også enklere for huseierne å argumentere for fargevalget utad. Det er noe av det folk savner, sier L’orange som oppfordrer utbyggerne til å ta med seg en fargekonsulent på lasset i prosjekteringsfasen og å samarbeide med kommunen. De opplever også at interessen for farger er økende blant arkitekter, og mange kontorer jobber nå for å heve kompetansen. – De seneste tre årene har det vært en god endring, og spesielt de unge arkitektene er sultne på kunnskap. Vi har kjempet ganske mye de siste årene, så jeg er glad at det vises nå, og at det blir tatt tak, sier Angelo.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


eller av aluminium?

En støyskjerm av piletre......

Miljø og Støyskjerm leverer pileskjermer uten bark. Skjermene kan også leveres med slyngplanter og åpne felter i glass. En pileskjerm er 100 % vedlikeholdsfri. Vi leverer også støyskjermer i aluminium med en mineralullsabsorbent

Miljø og Støyskjerm leverer pileskjermer uten bark. Skjermene kan også leveres med slyngplanter og åpne felter i glass. En pileskjerm er 100% vedlikeholdsfri. Vi leverer også støyskjermer i aluminium med en mineralullsabsorbent som kjerne. En slik støyskjerm kan ha transparente kassetter som består av en akrylplate innrammet av aluminiumsprofiler. Som tilbehør kan du velge et espalier av tre som enkelt kan monteres på både transparente og absorberende kassetter. Ta kontakt med oss når det gjelder støyskjermer mot trafikkert vei, bane, bebyggelse og private hager. Se vår referanseliste på vår hjemmeside miljoogstoyskjerm.no. Støyskjermene er CE-merket og laget i 100% resirkulert materiale.

To r e F o r s b e r g T & D

Når blitt lei av er det bare å ringe oss Nårdu duhar har blitt leitrafikkstøyen, av trafikkstøyen, er det bare å ringe oss.

Annonse i årbok 2015.qxp_Layout 1 17.01.17 15.00 Side 1

som kjerne. En slik støyskjerm kan ha transparente kassetter som består av en akrylplate innrammet av aluminiumprofiler. Som tilbehør kan du velge et espalier av tre som enkelt kan monteres på både transparente og absorberende kassetter. Ta kontakt med oss når det gjelder støyskjermer mot trafikkert vei, bane, bebyggelse og av private hager. Se vår referanseliste på vår eller aluminium?

1440 Drøbak Hjemmeside: miljoogstoyskjerm.no post@miljoogstoyskjerm.no Mobil 992 45 312

hjemmeside, miiljoogstoyskjerm.no. Støyskjermene er CE-merket og laget i 100% resirkulert materiale. To r e F o r s b e r g T & D

MDH Arkitekter

Når du har blitt lei av trafikkstøyen, er det bare å ringe oss.

Miljø og Støyskjerm leverer pileskjermer uten bark. Skjermene kan også leveres med slyngplanter og åpne felter i glass. En pileskjerm er 100 % vedlikeholdsfri. Vi leverer også støyskjermer i aluminium med en mineralullsabsorbent som kjerne. En slik støyskjerm kan ha transparente kassetter som består av en akrylplate innrammet av aluminiumprofiler. Som tilbehør kan du velge et espalier av tre som enkelt kan monteres på både transparente og absorberende kassetter.

Nordisk konferanse om tre i bygg og konstruksjoner

Ta kontakt med oss når det gjelder støyskjermer mot trafikkert vei,

bane, bebyggelse og private hager. Se vår referanseliste på vår

hjemmeside, miiljoogstoyskjerm.no. Støyskjermene er CE-merket og laget

1440 Drøbak Hjemmeside: miljoogstoyskjerm.no post@miljoogstoyskjerm.no Mobil 992 45 312

WOOD-BASED ZERO CITIES i 100% resirkulert materiale.

TRONDHEIM 27. - 29. SEPTEMBER 2017

www.forum-woodnordic.com


UTEROM

ET AV STEDENE HVOR RÅDGIVERKONTORET HJELLNES CONSULT HAR VÆRT INVOLVERT, ER VERDENSPARKEN PÅ FURUSET.

BYROM SKAPT FOR FOLKELIV TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_HJELLNES CONSULT

Mennesket får en stadig viktigere plass i byutviklingen. For å få gode byrom, må det legges til rette for aktivitet og sosialt liv. MAN SER DET i stadig flere byer rundt i verden: Bilene blir presset vekk for å gi plass til folk. Bilveier blir gjort om til gågater og sykkelfelt. Det settes opp sperringer og benker. Det lages havnepromenader, parker og lekeplasser. Dette er en helt riktig utvikling, mener markedsdirektør MRIF Roar Smelhus og gruppeleder Landskap /Landskapsarkitekt MNLA Tom Reese Larsen i Hjellnes Consult, som ønsker seg mer rom for mennesket i bymiljøet.

– Jeg går ofte rundt i Oslo og ser på hva som er attraktivt og hvor folk er og ikke er. Jeg tror at mange søker østover fordi det er mer spennende og mangfoldig der, sier Smelhus, og trekker frem Grünerløkka som et godt eksempel med sine folkerike gater, parker og uteserveringer. ANDRE STEDER HAR POTENSIALE – Majorstua må ta noen grep. Det holder ikke med eksklusiv handling, jeg tror folk går lei.

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Reese Larsen og Smelhus mener at Oslos bilfrie satsing lover godt, ikke minst i kombinasjon med planene om å gjøre hovedstaden til en smart og bærekraftig by. Samtidig påpeker landskapsarkitekten at det er fornuftig å gå skrittvis frem med midlertidige løsninger, både fordi at innbyggerne gradvis kan venne seg til den nye og mindre bilorienterte hverdagen, og fordi det rett og slett vil bli mye mer omfattende og tidkrevende dersom alt først må reguleres.


UTEROM

TOM REESE LARSEN (TV) OG ROAR SMELHUS I HJELLNES CONSULT MENER DET ER MYE MAN KAN GJØRE FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR GODE BYROM.

– Kravene til universell tilrettelegging er veldig førende, og har selvfølgelig gjort sitt til hvordan man tenker, på godt og vondt. TOM REESE LARSEN, LANDSKAPSARKITEKT I HJELLNES CONSULT

– Målsetningen er å raskt kunne vise frem synlige resultater i byen, sier han. De tror også at motforestillingene mot et bilfritt sentrum etter hvert vil avta. – Det blir nok på samme måte som med røykeloven, spår Smelhus. Det er liten tvil om at omleggingen krever tilvenning. Å få til en god overgang fra bilvei til sykkel- og gangvei, uten at syklister og fotgjengere kommer i konflikt, er for eksempel ikke så lett. Skal man lage plass til både sykkel, gange og lek i den eksisterende veibanen, må dette vises

tydelig i gata, mener Smelhus. – I København er man proffe på dette, men her har vi jo egentlig ikke noen sykkelkultur, påpeker han. Nøyaktig hva som skal til for å skape vellykkede byrom som folk faktisk vil bruke er vanskelig å si. Smelhus nevner noen ingredienser: – Det bør være serveringssteder og rom for kulturelle innslag. Så fort det er en gatemusikant eller danser til stede, stopper folk opp. Man kan lage skatearenaer eller sette opp lekeapparater, treningsapparater og legge myke dekker hvor folk kan løpe og trene.

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Ifølge Reese Larsen er gode resultater avhengig av at de riktige grepene blir tatt i byutviklings- og arealbruksplanene, og at de åpne byrommene som torg, plasser og ikke minst samferdselsinfrastrukturen som binder disse sammen til en helhet, vektlegges hele veien. Han trekker frem havnepromenaden og den romslige, åpne badeparken på Sørenga som et godt eksempel på hvordan et populært byrom som fylles av mennesker også er enormt viktig for å selge et prosjekt. Smelhus påpeker at spennende tilbud kan utvikle seg på ukonvensjonelle steder, selv om de ikke var en


FRA VERDENSPARKEN PÅ FURUSET

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


UTEROM

TEGNING AV TORGEIR HUSEVAAGS KUNSTVERK I VERDENSPARKEN.

TORGEIR HUSEVAAGS KUNSTVERK HAR FÅTT EN SENTRAL PLASSERING I VERDENSPARKEN.

– Det er kanskje en trend og en endring som skjer i hvordan vi planlegger betydningen av fellesarealer og møteplasser. REESE LARSEN

del av de opprinnelige planene. På Vippetangen i Oslo, langs havnepromenaden, har en gammel lagerhall blitt omdannet til en mathall. – Vippa er et godt eksempel på nye initiativer som er laget for å gi noe til byen. Det har en midlertidig arkitektur, og det er noe folk oppsøker som er spennende og annerledes. I tillegg bidrar serveringen til at det blir en opplevelse. Reese Larsen mener det også mye er i gjære i andre norske byer. – Det er kanskje en trend og en endring som skjer i hvordan vi planlegger betydningen av fellesarealer og møteplasser. Det gjelder ikke bare for uterom, men også hvordan fellesbygg og møteplasser plasseres i bysammenheng. Ta for eksempel kulturhusenes viktige funksjon som samlingspunkt og magnet for by- og stedsutvikling. I denne typen byggeprosjekter er betydningen av hvordan uterommene blir utformet og hvordan de henger sammen med resten av omgivelsene like viktig som bygget i seg selv. Her er det jo nærliggende å nevne Operaen i Oslo som et slående eksempel.

Et av områdene som Hjellnes Consult jobber med, er Olafiaplassen med en ny skatepark ved Vaterlandsbrua på Grønland i Oslo. – Det har vært planlagt at det skulle skje noe der i over ti år, og parken er basert på en arkitektkonkurranse som Ghilardi + Hellsten Arkitekter vant i 2005. Dette er en del av Oslo kommunes bevisste satsing på «Akerselva Miljøpark» med aktiviseringstiltak som skal forebygge uønsket aktivitet langs den nedre delen av elva. Parken omfatter blant annet et sandvolleyballanlegg på Elgsletta og jibbepark på Nedre Foss. Skateanlegget er det siste av disse prosjektene. – Vi driver med detaljprosjekteringen nå, og det skal ut på anbud i løpet av sensommeren. Byggestart er planlagt i løpet av høsten, sier han. Med tanke på den sentrale beliggenheten bør området appellere til flere enn skaterne. – Streetskateanlegget blir en del av et byrom med ferdsel på kryss og tvers. Å få til denne balansen er spennende å jobbe med. Det er viktig at ikke bare skaterne skal trives, aktiviteten skal også være positiv for bylivet.

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Et annet sted hvor rådgiverkontoret har vært involvert, er Verdensparken på Furuset. – Det er et stort parkprosjekt som Oslo kommune i samarbeid med Staten gjennom Groruddalssatsingen har planlagt og bygget ut i tre etapper. Vi har hatt detaljprosjekteringen av den ene av parkens delområder; «Verdensplassen» – et unikt og spennende prosjekt som først og fremst bæres av Torgeir Husevaags utsmykning. Husevaags utsmykning og kunstverk illuderer et elvedelta som er satt sammen av mange ulike elvestrekninger og øyer i elvedeltaer fra hele verden. Ett hensyn har fått spesielt stor innvirkning på hvordan landskapsarkitektene jobber de senere årene: – Kravene til universell tilrettelegging er veldig førende, og har selvfølgelig gjort sitt til hvordan man tenker, på godt og vondt. Det kan kreve ganske mye av både kreativitet og av arealene å få til løsninger som både er funksjonelt, estetisk og økologisk gode, sier Reese Larsen.


NORSK BYGGEKONTROLL Totalleverandør på Uavhengig Kontroll i Tiltaksklasse 1 og 2 Vi bistår tiltakshavere og utbyggere i hele Norge med Uavhengig Kontroll på prosjektering og utførelse i henhold til kravet i PBL §23-7 og §24, samt SAK10 §12-5 og §14.

HØY KOMPETANSE LANG ERFARING KORT RESPONSTID

Tr ykktest av alle bygg iht. NS-EN13829 Termografering - nivå 3 sertifisering

Kontakt oss for mer informasjon Tlf: 64 80 80 76 E-post: post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no


DEN NYE ICU SHELL- JAKKEN HAR REFLEKSEN PRINTET PÅ SOM SMALE STRIPER

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BEKLEDNING

TAR ARBEIDSBEKLEDNINGEN ET SKRITT VIDERE TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

I Vika pågår en kontinuerlig prosess for å skape det ypperste og mest moderne innen arbeidsbekledning. Teknologien gir stadig nye muligheter for synlighet, værbestandighet og komfort.

MED UTGANGSPUNKT i Helly Hansen sitt hovedkontor i Oslo, sørger produktutviklerne for en stadig mer sikker og behagelig og dermed også mer effektiv arbeidssituasjon for byggog anleggsarbeidere rundt i verden. I tillegg til å lage nye kolleksjoner med jevne mellomrom, er de eksisterende kolleksjonene under utvikling og fornyelse. Ifølge Josefine Sandersen og Ragnhild Dalen som begge jobber med design og produktutvikling i Helly Hansen Workwear, tar det rundt 18 måneder fra en ide oppstår til produktene er klar for butikk. Selv om det kommer nye produkter og oppgraderinger betyr det ikke at originalene uten videre forsvinner fra hyllene. – Det blir en naturlig utfasing, men vi fjerner ikke ting som fungerer bra, sier Dalen.

– Det er ikke så fashiondrevet. Vi ønsker produkter som varer lenge, og er avhengig av kontinuitet, sier Sandersen. Trenden er klar: Klærne skal være komfortable og praktiske. Men de skal også se bra ut. Både når det gjelder snitt og materialer er det likhetstrekk mellom arbeidsbekledning og sport- og fritidsantrekk. Klær og sko utvikles i tett samarbeid med et knippe engasjerte sluttbrukere. – Dette er folk som er fleksible og interessert i å bidra til å forbedre vårt arbeidsutstyr, sier Sandersen. EVOLUSJON I år lanseres en ny kolleksjon som er en videreføring av den meget populære serien for håndverkere, Chelsea, som første gang ble lansert i 2009. Både buskene og jakkene i den nye «Chelsea Evolution» kolleksjonen er

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

svarte, med hetter og andre detaljer i oransje. Kontrastfargen har både en visuell og sikkerhetsmessig effekt. Kolleksjonen består blant annet av en ny shell-jakke som er bygget opp av tre lags HellyTech Performance stoff og er vanntett, vindtett og pustende, samt bukser, hettejakke, T-skjorte og arbeidssko. Mens snekkerbukser tradisjonelt sett har vært romslige, skal de nå ha en god passform. – Den originale Chelsea arbeidsbukse er en klassisk bukse som er røff i stoffet. Vi tenkte at vi ville ta det beste fra denne over i den nye buksa. Men vi har også lagt inn noen nye elementer, sier Dalen. Som før er den laget av et solid stoff med bomull som hovedkomponent. I Chelsea Evolution-buksa er det også lagt inn et nytt og unikt polyamidstoff med fire veis stretch på strategiske steder, som gjør det


CHRISTIAN WILKENS, SOM JOBBER SOM NORDISK MARKEDSSPESIALIST I HELLY HANSEN WORKWEAR, VISER FRAM JAKKEN I CHELSEA EVOLUTION. SERIEN KOMMER I SVART MED KONSTRASTFARGEDE DETALJER OG HIGH VISIBILITY HETTE.

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BEKLEDNING

DESIGNERNE I HELLY HANSEN WORKWEAR JOBBER KONTINUERLIG MED Å OPPGRADERE OG FORNYE KOLLEKSJONENE. FRA VENSTRE: MARKEDSSPESIALIST CHRISTIAN WILKENS, DESIGNERNE JOSEFINE SANDERSEN OG RAGNHILD DALEN, OG SKODESIGNER SEBASTIAN RIEDEL.

– Selv om vi har mye fokus på utseendet, går vi ikke på kompromiss med sikkerheten. CHRISTIAN WILKENS, MARKEDSSPESIALIST I HELLY HANSEN WORKWEAR

lettere å bevege seg, øker komforten og gir en myk, behagelig følelse. Dette er en viktig nyvinning i bransjen. Utsatte områder er forsterket med Cordura. Produktene har små HH-logoer plassert på en slik måte at de ikke kommer i konflikt med kundenes logoer. – På den måten ødelegger man ikke for kunden, sier Dalen. LETTE SKO Ved å ta i bruk nye materialer og ny teknologi har man mulighet til å lage sko som er lettere, mer fleksible og bedre tilpasset brukerens behov. Også her har utseendet mye å si. De nye Chelsea Evolution-skoene kommer som resten av serien i svart og oransje.

– Vi har prøvd å matche både når det gjelder design og egenskaper, sier Sebastian Riedel. Skoene minner mest om sneakers; de er lette og er laget for å sitte godt på foten. Midtsålene er laget av materialet EVA og tåkappene av aluminium. De har også flere andre egenskaper som sklisikre gummisåler, vannavstøtende overflater, pustende materiale og spikerbeskyttelse. Utviklingen påvirkes av det som skjer i skobransjen generelt. – Vi følger med på det som skjer i England, Tyskland og på andre markeder, og prøver å ta med all kunnskapen inn i utviklingen av nye sko, sier han. – Selv om vi har mye fokus på utseendet, går vi ikke på kompromiss med sikkerheten, understreker

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Christian Wilkens som jobber som nordisk markedsspesialist i Helly Hansen Workwear. GODT SYNLIG Synlighet i kombinasjon med brukervennlighet blir stadig viktigere. Det gjenspeiler seg i den nye synlighetsserien «ICU». Helly Hansen lanserer blant annet en ny gul og svart shell-jakke laget av tre lags HellyTech Performance-stoff som skal gi en god beskyttelse mot vær og vind og god bevegelighet. Refleksstripene er printet på, og består av mange små striper med mellomrom. I tillegg til shell-jakken kommer en lettere ICU softshell-jakke. ICU- buksa er laget med tanke på økt komfort og bevegelighet. I disse buksene er stoff med fire veis


BÅDE ICU SIKKERHETSVESTEN OG SIKKERHETSJAKKEN KOMMER MED LIGHT FLEX I TILLEGG TIL VANLIG REFLEKS.

100 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


BEKLEDNING

ICU-BUKSENE HAR FLERE SMARTE DETALJER SOM AVTAKBAR LOMME, SMART PHONE-LOMME OG STOFF MED FIRE VEIS STRETCH.

DESIGNER SEBASTIAN RIEDEL VISER FREM DE LETTE ARBEIDSSKOENE I CHELSEA EVOLUTION-SERIEN, HVOR MAN HAR KOMBINERT MODERNE DESIGN MED KOMFORT OG SIKKERHET.

– Kryss på ryggen blir brukt i Canada for at man skal se at en person står med ryggen til. Det er et genialt grep, og noe vi ville prøve ut her og. RAGNHILD DALEN, DESIGNER OG PRODUKTUTVIKLER I HELLY HANSEN WORKWEAR

stretch kombinert med et synlighetsstoff av polyester og bomull. At ny teknologi har mye å si for utviklingen av nytt arbeidstøy er også tydelig i ICU-serien, som er blitt enda synligere takket være «Light Flex». – Refleks er avhengig av en lyskilde, så selv om de som står innenfor lysfeltet reflekterer lyset, er folk som står utenfor ikke synlige, poengterer konseptdesigner Ralph Kirner, som jobber med bruk av wearable technology i Helly Hansen-produktene. De nye gule vann- og vindtette ICU sikkerhetsvestene har fått en unik kombinasjon av Light Flex bånd med blinkende lys, med refleksbånd under, på oransje bakgrunn. På ryggen danner dette et kryss. – Kryss på ryggen blir brukt i Canada for at man skal se at en person står med ryggen til. Det er et genialt grep, og noe vi ville prøve ut her og. Det

handler om at personen som har Helly Hansen Hi-vis på, skal føle seg sikker og trygg, sier Dalen. Kirner mener at det nye synlighetsproduktet er anvendelig på en rekke ulike arbeidsplasser som flyplass og jernbane i tillegg til bygg og anlegg. – Tilbakemeldingen så lang har vært veldig god, sier han. Batteriet ligger i en egen lomme i vesten. Dette må fjernes før vask, men selve Light Flex-båndet tåler vask. Produktet er også tatt i bruk på sikkerhetsjakken i ICU-serien. Jakken har samme farger som shelljakken i HellyTech Performance-stoff, men har altså en kombinasjon av printede refleksbånd og Light Flex. VEDLIKEHOLD Vedlikehold er viktig både med tanke på levetid og funksjonen.

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– Vi sier ikke at «dette er levetiden». Det er veldig avhengig av bruken. Det er også veldig stor forskjell på hvordan plaggene vaskes og vedlikeholdes, sier Sandersen. Riktig vedlikehold henger også sammen med sikkerhet, spesielt på synlighetsklær. – Jeg ser ofte på gata at folk ikke vasker synlighetsplaggene godt nok. Sluttbrukeren har et visst ansvar, påpeker hun. Wilkens mener at det er viktig å gi kundene god opplæring på de nye produktene, slik at de kan formidle kunnskapens videre til sluttbrukerne. Han mener også det er viktig at konseptene vises frem i sin helhet. Nå ser han frem til å presentere 2017-kolleksjonene. – Vi har fått feedback på at det er et behov for Chelsea Evolution. Håndverkere vil også føle at de tar seg bra ut, samtidig som bekledningen skal være funksjonell, sier han.


3M™ PELTOR™ ProTac™ III hørselvern

3M™ PELTOR™ ProTac™ III

3M™ PELTOR™ ProTac™ III Slim

Hørselvern med omgivelseslyd

Hørselvern med 3,5 mm stereoinngang

Med fokus på sikkerhet og trivsel 3M™ PELTOR™ ProTac™ III er et hørselvern med nivåavhengig omgivelseslydfunksjon. Dette øker din sikkerhet da du lettere hører varselsignaler, alarmer, rop om hjelp, trafikkstøy etc. Dessuten kan du, selv i støyfylte omgivelser, kommunisere med dine kollegaer uten å løfte på hørselvernet.

3M Science. Applied to life.™


ROBOTISERING

GUTTA I NLINK FRA VENSTRE: FRA VENSTRE; FREDRIK VOLLMO, KONRAD FAGERTUN, HALVOR GREGUSSON, KJETIL ANFINNSEN, HÅVARD HALVORSEN, TOM ASLE HENNINGE OG DYRE HULT.

ROBOTEN SOM REVOLUSJONERER BYGGEFAGET

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

nLink har utviklet en borerobot som skal assistere håndverkere med oppmåling og boring i betongtak. Arbeidet gjøres i dag manuelt, noe som ar lang tid og er så fysisk tungt at det gir helseplager. ROBOTEN GÅR PÅ belter og en plate løfter hver borearmene til ønsket høyde. Posisjonering og navigering gjøres ved hjelp av en totalstasjon som kommuniserer med roboten. EFFEKTIV ASSISTENT Byggebransjen er i ferd med å digitaliseres, og nLink vil bidra med implementasjon. Roboten henter og

tolker data fra BIM-modeller og måler borepunkter ut i fra flere tusen xyz-koordinater. – Når man eliminerer forringelse av informasjon blir arbeidet mer nøyaktig. Roboten loggfører eventuelle endringer og tilbakefører data til BIM-modellen. Da kan vi samordne de ulike fagene og hindre konflikter på byggeplassen – som at et stag inntegnet vil gå gjennom en luftekanal, sier

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

forretningsutvikler Konrad Fagertun i nLink. Kruse Smith har brukt to roboter i arbeidet med Arkivenes hus i Stavanger, og erfaringene er gode. – Gevinstene er betydelige, vi får boret raskere og med høyere nøyaktighet, sier prosjektansvarlig Gunnar Skeie i Kruse Smith. – I et pilotprosjekt boret vi 700 hull til rør, ventilasjon og elektro i råbygget til Skanskas nye


NÅR HELE BYGGEPROSJEKTET ER I BIM KAN ROBOTEN HENTE UT DATA FOR OPPMÅLING OG BORING, SIER FORRETNINGSUTVIKLER KONRAD FAGERTUN I NLINK.

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


ROBOTISERING

YNGVE JAKOBSEN OG BOREROBOTEN DRILLY PÅ ET PROSJEKT MED BETONMAST I OSLO

REKORD Når Betonmast jobbet med bygging av nytt undervisning-, laboratorie- og kontorbygg for NTNU i Gjøvik for Statsbygg, leide de inn nLink. På det meste klarte roboten 121 hull på én time!

– Jeg synes det er veldig bra at en liten bedrift i Sogndal viser verden hvordan det kan gjøres. GUNNAR SKEIE, PROSJEKTANSVARLIG I KRUSE SMITH

hovedkvarter i Oslo. Vi laget en case study som viser at med roboten kan vi sparer 2-4 dager per 1000 kvm, sier Fagertun. MINDRE BELASTNINGSSKADER Byggebransjen så behovet for et hjelpemiddel til å måle opp og bore monteringshull i betong. Dette er svært tidkrevende og fysisk tungt arbeid som kan føre til belastningsskader og sykemeldinger. – I dag blir mange over 50 år sykemeldt eller må omskoleres og man går glipp av verdifulle ressurser. Med sin erfaring kan fagarbeidere bidra med problemløsing på byggeplassene. Med dette systemet kan vi kombinere deres kunnskap med robotens borekapasitet, sier Fagertun. Roboten gir mange positive gevinster. Man slipper å bore manuelt over hodehøyde, og det blir færre dager med støy. En påmontert støvsuger sørger for at operatøren ikke blir utsatt for byggestøv. Kruse Smith brukte litt tid på å overtale underleverandørene til å bli med, men de fleste var fornøyd etter å testet nLink. – Vi foretok en spørreundersøkelse på arbeidsplassen, og selv om utvalget er lite var tendensen klart

positiv. De fleste mente at det gikk fortere med roboten og at arbeidet ble fysisk mye lettere, sier Skeie. – Vi kan ikke per i dag si hvor mye vi sparer i tid eller kroner. Roboten loggfører alt, men det er vanskelig å presise tall for det manuelle fagarbeidet. Nå har vi to prosjekter på gang der vi planlegger å bruke roboten, og vi vil prøve å få med oss et universitet for å registrere hvor mye håndverkere bruker i faktisk tid på arbeidet forteller Skeie. FLERE APPLIKASJONER Skeie mener at den virkelig viktige gevinsten at roboten til enhver tid vet hvor den er. – Selv om det går fortere å bore hull, så utgjør det en marginal del av et byggeprosjekt. Gevinsten blir størst når roboten kan jobbe tverrfaglig. Jeg ser for meg en robot som tegner ut BIM-modeller i 1:1 på byggeplassen. En merkerobot som kan markere vegger, dører og alt som skal bygges vil gi en enorm økning i fremdrift og presisjon, sier han. – Teknologien er skalerbar og er mulig å implementere på andre typer applikasjoner .Vi har tanker om flere nye konsepter, og en malerobot kan

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

være aktuelt. Men vi må ha med solide partnere for å utvikle konseptene, sier Fagertun. Sammen med åtte internasjonale aktører deltar nLink i EU-prosjektet Hephaestus, som utforsker innovative bruk av roboter og autonome systemer i byggebransjen. Prosjektet skal blant annet utvikle en prototype kabelrobot, designet for å bygge, reparere og vedlikeholde bygningsfasader. – Vår spesifikke oppgave i prosjektet er å sikre presise løfting og montering på en mobil plattform, forteller Fagertun. – Jeg synes det er veldig bra at det er et norsk firma som gjør dette. En liten bedrift i Sogndal som viser verden hvordan det kan gjøres, sier Skeie. Kruse Smith satser på BIM og VDC og nLink passer inn i tankegangen. Selv om flere store aktører lager gode modeller, mener Skeie det er en utfordring at bransjen har for lite kompetanse på BIM. – Det holder ikke at det kommer kule løsninger – aktørene må selv se den forretningsmessige verdien. Når de gjør det vil digitalisering og bruk av roboter bli mer utbredt. Og vi får mer innovasjon i byggeprosessene, sier han.


FASADE

EN PEN FASADE ER EN REN FASADE TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Miljø, kostnad og estetikk er viktigst når offentlige byggherrer velger fasadekledning, viser en masteroppgave. Tendensen er den samme i butikken, ifølge leverandør av fasadesystemer. FASADEN SKAL SE bra ut, være fri for miljøgifter og bidra positivt i miljøregnskapet, samt ha et fornuftig kostnadsnivå i løpet av livsløpet, skal vi tro informantene i en masteroppgave utarbeidet ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Masteroppgaven ble levert av Quoc van Hoang og Øystein Tandberg i 2015, som den avsluttende delen av studiet byggeteknikk og arkitektur. De to ønsket å finne ut hvilke faktorer som påvirker valg av fasadekledning, og hvilke som har størst gjennomslag hos byggherre og arkitekt. Tandberg og van Hoang gjennomførte blant annet casestudier av prosjekter i regi av Statsbygg og Undervisningsbygg. Det ble gjennomført 7 intervjuer av prosjektleder for byggherre, og 5 intervjuer av arkitekter.

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

– Det er et veldig høyt fokus på miljø. Likevel blir det vanskelig å konkludere bastant at miljøpåvirkning er helt avgjørende i byggprosjekter generelt. Vi undersøkte offentlige bygg, og mange av dem var med i «forbilde»-programmer. De var altså pilot-prosjekter. Det påvirker valgene de tok. De var veldig interessert i å ta i bruk innovative løsninger, blant annet integrerte solceller og massivtre, forteller Øystein Tandberg. Miljøregnskap er vanskelig, fordi resultatet blir veldig påvirket av hvordan du regner. Tegl kan fort falle gjennom som et grønt alternativ i valg av materialer. Men legger vi inn lang levetid blir klimaregnskapet annerledes, sier van Hoang. – Flere forsvarte bruk av tegl, selv om det gir et stort utslag i klimagasser sammenlignet med tre. I et livsløpsperspektiv vil tegl kunne forsvares. Tre må skiftes ut, eller få etterbehandling, mens det er lite vedlikehold knyttet til tegl.


– Estetikk og miljø vil i mindre grad være separate variabler fremover. Slike løsninger er også i ferd med å bli rimeligere, samt at kvaliteten blir bedre. (QUOC VAN HOANG, BER BYGGTEKNISK RÅDGIVING AS)

QUOC VAN HOANG (TV) OG ØYSTEIN TANDBERG ØNSKET Å FINNE UT HVILKE FAKTORER SOM PÅVIRKER VALG AV FASADEKLEDNING, OG HVILKE SOM HAR STØRST GJENNOMSLAG HOS BYGGHERRE OG ARKITEKT.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


FASADE

– Solceller kan muligens oppfattes som veldig vakkert i en hel fasade, men kanskje i enda større grad om du vet funksjonen bak.

– VI HAR SOLCELLEPANEL SOM ENKELT KAN KOMBINERES MED VÅRE ØVRIGE FASADESYSTEMER. LØSNINGEN ER INNOVATIV, DEN SER FLOTT UT OG DEN GENERERER STRØM, FORTELLER TORIL TOFTE I STO NORGE AS. (FOTO: STO NORGE AS)

ØYSTEIN TANDBERG, STATSBYGG

SMELTER SAMMEN TIL EN HELHET Med estetikk er det også viktig at fasaden passer inn i omgivelsene. Er området regulert for bruk av tegl, blir det brukt tegl. De aner en økende grad av sammensmelting mellom miljø og estetikk, altså at en fasade blir regnet som «pen» dersom den også kan regnes som «ren». – Folk oppfatter grønne løsninger som noe positivt, også når de vurderer estetikken. Solceller kan muligens oppfattes som veldig vakkert i en hel fasade, men kanskje i enda større grad om du vet funksjonen bak. Vi dekket jo et prosjekt i massivtre også. Det er mange som synes det er vakkert. Om følelsen forsterkes ved at det er et miljøvennlig valg er interessant. – Estetikk og miljø vil i mindre grad være separate variabler fremover. Slike løsninger er også i ferd med å bli rimeligere, samt at kvaliteten blir bedre. Det er da større sannsynlighet for at slike løsninger vil bli brukt mer enn tidligere, sier van Hoang. Går alle disse tre variablene opp i en slags treenighet? Miljø, estetikk og kostnader? – Ja, det tror jeg. De vi snakket med er veldig opptatt av en helhetlig tankegang. Selv om det er snakk om tre viktige faktorer, er det en helhetlig tankegang som ligger bak. Det fremstår ikke slik at aktørene måler disse tre faktorene opp mot hverandre. TILBAKE TIL NATUREN I Sto Norge AS, datterselskap av en verdensledende leverandør av fasadesystemer, bekrefter produktsjef Toril Tofte at fasader med integrerte solcellepaneler er populært.

– Vi har solcellepanel som enkelt kan kombineres med våre øvrige fasadesystemer. Det innebærer et kompromiss mellom estetikk og funksjon. Løsningen er innovativ, den ser flott ut og den genererer strøm. En rask kikk på produktutvalget viser at miljøhensyn fenger hos både produsent og kunder. StoColor Photosan bryter ned skadelige stoffer som NOx og ozon ved tilførsel av dagslys. Videre henter Sto inspirasjon ute i naturen. Fasademalingen StoColor Dryonic har sitt opphav i den namibiske ørkenen. En ørkenbille samler vann fra dugg og tåke på sitt skall. Skallets mikrostruktur er kopiert inn i malingen, som i sin tur sørger for at fasaden tørker raskt etter regn, tåke og dugg. Dermed gir den en langsiktig beskyttelse mot alge- og soppangrep. Miljøkrav spiller også en stadig større rolle i valg av fasadeløsinger. Tofte ser strengere krav til

108 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

isolasjonsverdier fremover. Lufttetthet er også viktig. – Klimaet i Norge blir fuktigere. Det gir mer algevekst på fasadene. Før kunne vi tilføre miljøgifter for å drepe alger. Det går ikke lenger. Kravene til miljøhensyn er også blitt strengere. Vi må bygge med fuktsikre løsninger og med fuktsikre materialer. StoVentec er en luftet fugefri fasadekledning som gir totrinnstetning, altså ekstra fuktsikring. I spesielt fuktig klima anbefaler vi underkonstruksjon i stål i stedet for treverk. – En maling vi selger mye av er Sto Color Lotusan, en bionisk maling som etterligner lotusblomstens evne til «selvvask». Lotusblomsten holder seg ren selv langs motorveier. Ved å kopiere blomstens overflatestruktur, renner smuss av fasaden i regnvær. Kort fortalt vil vanndråpene perle seg, og dra med smuss ned langs veggen.


”ENKELT Å MONTERE, OG 100% DRIFTSSIKKERT.

Rørleggermester Tor-Ivar Linskov hos ABC Rørservice er opptatt av å levere høy kvalitet samtidig som jobbene går raskt unna. Waterguard leverer løsninger til bolig, næringsbygg og borettslag/leiegårder. På waterguard.no finner du mer informasjon.

NEWMARKETING

DERFOR HOLDER JEG MEG TIL WATERGUARD.”


ISOLASJON

– ØNSKER Å LØFTE FREM DE GODE EGENSKAPENE TEKST_BIRGITTE HENRIKSEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Siden 1984 har Norsk Celluloseisolasjon AS levert isolasjon laget av returpapir til norske bygg. Nå har selskapet nytt navn og ny leverandør, og står klar til å ta en større del av isolasjonsmarkedet.

I TRE TIÅR konkurrerte Norsk Celluloseisolasjon om oppmerksomheten på det norske markedet med produktet Isofiber laget av resirkulerte aviser. – I april 2015 ble det gjennomført en total rekonstruksjon av firmaet, som byttet navn til CBI Norge. Administrasjonen ble endret og hovedkontoret ble flyttet fra Hønefoss til Bryne, forteller daglig leder Ove Sør-Reime. Den pensjonerte gründeren Arne Krumsvik er fortsatt med som konsulent i selskapet. Siden 2014 produseres isolasjonen på den nye Isocell-fabrikken i Tibro i Sverige, og CBI har enerett på import til Norge. – Før den tid ble det produsert i Norge under navnet Isofiber. I 2014 ble brandingen endret til Isocell, som er et enda bedre produkt enn Isofiber. Det har bedre brannklasse, bedre branndokumentasjon og bedre lambdaverdi, forteller Sør-Reime. HOLDER PÅ FUKTEN Han mener en av de største fordelene er at isolasjonen, som blåses inn i vegger, tak og loft, er organisk. – Hvis du søler vann på en avis, trekkes det inn og sprer seg over et stort område. Kommer du tilbake dagen etterpå, er den tørr. Tømmer du vannet på en glassplate, ligger vannet der fortsatt dagen derpå. Du har de samme egenskapene i cellulosefiberen, som tar opp og avgir fukt ved behov. Og fukt vil du alltid finne i en konstruksjon, uavhengig av lekkasjer eller ikke. Ved å hindre fukten i å danne dråper som drenerer nedover og setter seg i treverket, bidrar isolasjonen til

å holde treverket tørt og fritt for sopp, mugg og råte. – Selvfølgelig er det også en stor fordel med miljøgevinsten. Isolasjonen er laget av 90 prosent returavis og ti prosent mineralske salter. Den har et negativt karbonfotavtrykk, fordi det er gjenbruk av tre som binder Co2 i sin levetid. Isolasjonen i seg selv kan også gjenbrukes ved at man suger den ut av veggen og blåser den inn igjen. Vi har også trefiber i vårt sortiment, men fronter cellulosen mest, fordi den er noe bedre i forhold til bruk og egenskaper. Ifølge Sør-Reime er varmelagringskapasiteten og den lave luftgjennomgangen et annet argument for celluloseisolasjon. Han sammenlikner det med varm kaffe i et glass eller i en trekopp, der sistnevnte ikke vil lede varmen slik at du brenner deg men heller magasinere den, mens glasset avgir varme med én gang. Veggen tar opp varmen og magasinerer den, slik at temperaturen i huset ikke stiger så fort på varme dager og avkjølingen går saktere når ute-temperaturen synker. Beregninger viser ofte faseskift som er det dobbelte av det en får ved bruk av andre isolasjonsmaterialer. – Det samme gjelder når du varmer opp huset på innsiden. Før murte man opp store peiser som ble varmet opp for å holde på varmen. Sånn fungerer veggen også, og du får mer stabilitet i inneklima og temperatur. SKADEDYR Isolasjonen er motstandsdyktig mot skadedyr. – Mus klarer ikke å tygge ned fibrene i Isocell og

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

kan ikke lage ganger og bol. Hvis de lager bol, tørker ungene ut på grunn av saltene. Selve isolasjonsjobben er ifølge Sør-Reime ryddig og effektiv. – Vi kommer med vår bil, blåser inn isolasjonen, rydder og reiser igjen. Det er ikke spill og ikke kapp, bare litt plastavfall som blir resirkulert. Det hele er veldig smidig, også i forhold til tekniske installasjoner. Vi blåser store områder på kort tid, andre fag får mer spillerom når de kan begynne raskt og det er hundre prosent fyllingsgrad rundt installasjonene. Det er heller ingen mottak og internlogistikk av isolasjonspakker på byggeplass, mange glemmer å regne inn dette når de skal se på den totale besparelsen ved det å blåseisolere. Han legger ikke skjul på at det har vært skepsis knyttet til celluloseisolasjonens brannegenskaper. Nå er det gjennomført nye branntester for å ta knekken på myten om at den er brannfarlig. – De som utfører branntestene står og måper, forteller han. I et av forsøkene ble det brukt 20 cm isolasjon, med en varmeeksponering på 950 til over 1 000 grader på den ene siden av veggen. Temperaturen ble bare 4-5 grader høyere på den andre siden etter 60 min, kravet sier max temperatur på 180 grader mens middelverdien ikke skal overstige 140 grader på 60 min. Årsaken til de gode brannegenskapene er at isolasjonen inneholder ti prosent mineralske salter, som binder opp vann, og den nevnte varmelagringskapasiteten.


DAGLIG LEDER I CBI NORGE, OVE SØR-REIME, FORTELLER AT MANGE AV DE SOM ER INTERESSERT I CELLULOSEISOLASJON ER SPESIELT OPPTATT AV DEN MILJØMESSIGE GEVINSTEN.

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


ISOLASJON

DET ER GJENNOMFØRT NYE BRANNTESTER FOR Å TA KNEKKEN PÅ MYTEN OM AT CELLULOSEISOLASJONEN ER BRANNFARLIG.

– De som utfører branntestene står og måper. OVE SØR-REIME, DAGLIG LEDER I CBI NORGE

– Ved brann avgir saltet vann og kjøler ned veggen. Det blir litt på samme måte som med gipsplater, som nesten alltid blir benyttet for å nå brannkravene i et bygg. Her vil man få dobbelt opp ved bruk av cellulose. KUNNSKAP Selve jobben utføres av frittstående isolatører rundt i landet. En av utfordringene da cellulosefiberen først kom på markedet, var at ikke alle hadde like god kunnskap om utførelsen, slik at isolasjonen sank sammen etter en stund. – Nå har vi dokumenterte tabeller med antall kilo per kubikk. Så lenge man følger anvisningen, har vi livstidsgaranti, sier Sør-Reime, som understreker at det er viktig at isolatørene vet hva de gjør. Vi har en sertifiseringsrunde med isolatørene. Det er et todagers kurs med tilhørende opplæring i teori og praksis. Og så må de ha utstyr som er brukbart. Tidligere var Norsk Celluloseisolasjon også aktiv på utførersiden. – Etter omleggingen av selskapet, selger vi ikke lenger jobboppdrag. Nå selger vi produktet til andre bedrifter og bistår dem i markedet på alle tenkelige måter. Vi har ofte møte med prosjekterende på vegne av våre kunder. I dag har vi rundt 20 bedrifter som er

regelmessige kjøpere av isolasjon. Vi er fortsatt små i volum, men det er et stort potensiale for å bli større, sier Sør-Reime, som mener at produktet rett og slett ikke har vært markedsført godt nok. – Vi ønsker å ta tak i dette, og få løftet frem de gode egenskapene. Arkitektene er et veldig viktig ledd, så vi prøver å legge en plan for å fokusere på dem. Kjennskapen til celluloseisolasjon er liten, men de vi snakker med er utrolig interessert. Det er spesielt dette med miljøbevisstheten som mange legger vekt på. Ifølge Sør-Reime er isolasjonen godt egnet til å takle utfordringer knyttet til nye energikrav, og kan blant annet brukes i passivhus. CBI anbefaler at man bruker dampbrems i stedet for dampsperre. – Vi anbefaler at man bruker noe som puster inn i huset, og ikke en barriere hvor alt stopper opp, men det er ikke noe problem å bruke celluloseisolasjonen mot plast. Cellulosen har like gode egenskaper selv om det er bak plast, men man får ikke utnyttet alle egenskapene til det fulle. Isolasjonen kan brukes i alle typer bygg med hulrom i vegg eller loft. – Før var det kjent som et etterisoleringsmateriale, men det er vel så godt egnet for nybygg, sier han. Riksantikvaren bruker CBI når vernede og verneverdige bygninger skal isoleres. Celluloseisolasjo-

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

nen er blant annet brukt til å isolere utfordrende kirketak, tårnet på domkirken i Oslo og Bell-gården fra 1760-tallet på Bryggen i Bergen. FUKTSPERRE Daglig leder Svein Bredesen i Bygg Iso-Term AS har jobbet med celluloseisolasjon i Midt-Norge i overkant av 25 år. – Vi begynte fordi det var et interessant produkt, og etter hvert som vi brukte det og fikk mer kjennskap til det, ble vi mer og mer overbevist. Han har også opplevd en del skepsis, blant annet til ikke å bruke fuktsperre. – I de senere årene har det løsnet mer og mer. Men det er enda mye å gå på. Det er jo enkelte som ikke har kjennskap til celluloseisolasjon, mens mineralulla vet alle om. Folk er usikre, og går for det som er kjent. Bygg Iso-Term har mange rehabiliteringsprosjekter hvor de bruker Isocell til etterisolering. I tillegg blir det stadig vanligere i nybygg. – Det er både eneboliger og industribygg, og vi har hatt en skole som ble bygget med passivhusstandard. Celluloseisolasjon egner seg veldig bra til passivhus. Du får ikke det samme konveksjonstapet, og fukten transporteres ut av konstruksjonen på en naturlig måte.


07 Media

Våre eXtra-produkter innfrir nye energikrav i TEK10

Toppsving, innadslående, fast, balkongdør, skyvedør og ytterdør gilje.no


NYE MATERIALER

TRONDHEIM

– THE CITY AS CAMPUS? DET FORVENTES at Norges største universitet tenker stort og ikke blir for opphengt i kortsiktige løsninger. Like mye som byen må tilrettelegge for NTNUs utvikling, må de ta ansvar også. NTNU kan og bør være en drivkraft i utviklingen, sammen med byen. Dette gir synergier tilbake til universitetet - at det blir attraktivt og spesielt å studere og forske ved NTNU. Da kan man ikke begrense seg til et ”veikryss” på nedsiden og ødelegge Høyskoleparken med ny bebyggelse. Trondheim formannskap fattet et enstemmig vedtak i september 2016 om at det ikke skulle bygges i Høyskoleparken og inviterte samtidig til universitetsintegrering i Midtbyen med hovedfokus på Kalvskinnet, hvor NTNU allerede er godt etablert. Til tross for dette klare politiske vedtaket fattet av byens øverste planleggingsmyndighet, inviterte NTNU til en arkitektkonkurranse to måneder senere hvor dette vedtaket ble fullstendig ignorert. Det la isteden hovedfokus på bygging i Høyskoleparken og hvor Midtbyen var nedtonet. 37 arkitektteam kastet seg på oppgaven og de færreste var klar over formannskapsvedtaket. Det kommer til å bli et press på grøntområdene i tiden fremover. Vi burde ikke bygge dem igjen, heller etablere flere. Professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og påtroppende ansatterepresentant i NTNUs styre har uttrykt det slik: ”Med én gang du begynner å redusere parken, vil den være redusert for all fremtid. Problemet da er at man bygger inn parken fordi man har valgt å ikke se på andre alternativer. Det store spørsmålet er hvorfor man skal bygge i parken når man har andre steder å bygge og som ikke stjeler parkareal.”. I et åpent debattmøte i Studentersamfunnet 9. mai minnet to toneangivende bystyrepolitikere om det

enstemmige formannskapsvedtaket. Rektor svarte at han ikke lenger var så opptatt av idéene som ville fremkomme i konkurransen, men at det viktigste var kun å finne frem til et kompetansemiljø som kunne arbeide videre med problemstillingen(!) Hvis dette var tilfelle kunne NTNU ha invitert arkitektfirmaer til å sende inn CV’er og referanseeksempler og invitert til intervjuer. Det ville ha spart 37 arkitektfirmaer en masse bortkastet tid og arbeid, anslagsvis 500 timer pr firma. Med timepris på kr 1000 kunne 18-20 millioner kroners innsasts vært spart! Det er derfor sterkt beklagelig at NTNU har gjennomført en såpass useriøs konkurranse for campusutviklingen. Arkitektkonkurransen ble ikke bare en bortkastet øvelse for dem som deltok, men også en undervurdering av arkitekters innsats og arbeid. Gjennomføringen av denne konkurransen står for øvrig i grell kontrast til den vellykkede og ryddige konkurransen som ble gjennomført for noen år tilbake for universitetssykehuset St Olavs hospital, og som ble nevnt av professor Hans Skotte i paneldebatten.   Istedenfor å bygge seg inn i parken, og begrense opplevelsen av høyskoleplatået med sin kneisende hovedbygning, er Kalvskinnet den ideelle urbane campus. Den forener alle de positive egenskapene ved en byintegrert campus. Her kan det oppnås store synergier med regionens viktigste kultur- og kunstinstitusjoner – teater, kunstmuseum, kunstindustrimuseum, olavshall, symfoniorkester – ja, som nærmeste nabo til regionens store kinosenter med mange kinosaler som store deler av døgnet kan brukes til universitetsformål. NTNU beskriver selv på sin hjemmeside med stolthet Kalvskinnet som universitetets «mest sentrale campus omtrent midt i bykjernen av Trondheim». Ikke noe sted i regionen vil studentene og andre ved

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

universitetet ha større mulighet til å oppfylle rektors mål om at de kommer til å «bumpe borti», ikke bare hverandre, men også borti alle andre relevante miljøer, samt et pulserende bymiljø. Campus Kalvskinnet kan sies å være selveste Campus Norge. Vår nasjons eldste vitenskapelige institusjon er Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab med sin sentrale og høyst levende plass på Kalvskinnet. Her kan forsterkes en midtbycampus, som har alle forutsetninger for å bli et forbilde for universitets- og byutvikling over hele verden. Rundt om i verden er både innovasjons- og universitetsmiljøer på vei bort ifra de tradisjonelle og mer inneklemte «universitetsghettoene» eller «innovasjonsbyggene». De erstatter dette med urbane universitets- og innovasjonsdistrikt, hvor hovedmålet er et mye bredere samspill med hele bredden av industrielle, kulturelle og sosiale miljøer som kjennetegner et urbant sentrum. Konkurransen som NTNU har gjennomført var i strid med Formannskapets vedtak om å la park være park og heller utvikle universitetet mot Midtbyen. Dette er en useriøs måte å drive konkurranse på, med manglende respekt for arkitekters arbeid og med mange bortkastede timer. Både campusutviklingen og -debatten har kommet skjevt ut. La oss håpe at NTNUs ledelse tar lærdom av konkurransefadesen og nå legger til rette for en konstruktiv campusutvikling med «The City as Campus», som er godt beskrevet av Sharon Haar i boken med samme tittel.

Ole Wiig, Faglig leder i arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig (NSW)


EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING E i e n d o m s b r a n s j e n s e g e n e s i d e r i m a g a s i n e t – U T G AV E 0 0 3

122 INNHOLD

117

128

117 Eiendomsstrategi starter med 126 Riktig kontrakt for kjøp av informasjonsinnhenting utviklingseiendommer I følge prosjektleder Hilde Warp i Multiconsult, er informasjonsinnhenting og interessentkartlegging veien til suksess innen eiendomsstrategi.

122 Miljøvennlig interiør gir bedre helse Interiørarkitektene mener de kan bidra til å gjøre næringsbyggene enda mer miljøvennlige.

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

Viktig for både grunneier og utvikler å sikre sine interesser

128 Tilbyr sentralisert driftskontroll av bygg En komplett tjeneste for fjernovervåking av bygg kan spare byggeiere for tid og penger


Kurs i prosjekteringsledelse

JOBBER DU MED PROSJEKTERING? Kurset Prosjekteringsledelse gir deg en teoretisk bakgrunn for å arbeide som prosjekteringsleder. På kurset vil du bli utfordret til å dele dine praktiske erfaringer for å utvikle og forbedre din tilnærming til faget. Tre samlinger i Trondheim og Oslo høsten 2017. 7,5 studiepoeng. Les mer på nettsiden: ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv16099 Søknadsfrist 15. august

Det skjer ikke uten VIDERE NTNU VIDERE Videreutdanning og deltidsstudier ntnu.no/videre

eiendomsfag.no

EIENDOMSBRANSJENS KOMPETANSESENTER GJENNOM 20 ÅR

Vi er stolte over å være den viktigste kilden til kompetanseheving for yrkesaktive i eiendomsbransjen. Velkommen til nye tiår med skreddersydde kurs og deltidsstudier. For informasjon og påmelding til kurs og studier: eiendomsfag.no

Falko Müller-Tyl, Øystein Ringen Kristoffersen og Bjørg Totland i Senter for eiendomsfag

Kurs og studier avholdes i våre moderne og trivelige lokaler sentralt i Oslo

Senter for eiendomsfag AS. Øvre Vollgate 7, Oslo, Tlf.: 975 28 199, E-post: post@eiendomsfag.no


EIENDOMSSTRATEGI

EIENDOMSSTRATEGI STARTER MED

INFORMASJONSINNHENTING TEKST_HANS CHRISTIAN FÆRDEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Felles, forankrede mål, informasjonsinnhenting og kartlegging av interessenter er veien til suksess for en som skal utvikle eiendomsstrategien i store utviklingsprosjekter. Det er kjernen i hva Multiconsults prosjektleder Hilde Warp sier, etter å ha ledet arbeidet med å utarbeide eiendomsstrategi for tidligere Bodø hovedflystasjon. 117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


EIENDOMSSTRATEGI

– Vi innledet med en workshop der nær 100 stykker var invitert. Vi inviterte alt fra renholdere og vaktmestere til rektorer og ansatte på fylkeshuset – alle som ville bli berørt. HILDE WARP, PROSJEKTLEDER I MULTICONSULT

– DET HANDLER VEL egentlig å om å få alles syn på bordet og ha respekt for prosessen. Informasjonsgrunnlaget må ligge på bordet før man går i gang med prosjektet, svarer Hilde Warp når Fremtidens Byggenæring spør om hvilke utfordringer hun ser i at hun gjerne representerer en utbygger som skal ha et prosjekt gjennomført, mens hun og hennes kolleger samtidig må ta hensyn til andre som har interesser eller synspunkt på prosjektet. Hvordan får man dette til uten å forstrekke seg totalt? Må prosjektledere som ha avansert kurs i fredsmekling og embetseksamen i psykologi? Svaret på hvor man begynner er kanskje ikke overraskende. Utarbeide felles, forankrede mål, informasjonsinnhenting og interessentkartlegging. Data må på bordet før man begynner på selve jobben. Kort sagt, må man i forkant vite hva som kan dukke opp i prosjektet, og ikke minst hvilke hensyn som bør tas både på kort og lang sikt. Prosjektets utfordringer må på bordet. Det er her alt begynner. TYDELIGE ANSVARSFORHOLD Hun medgir at den tidligste planleggingen ofte er et felt man tar for lett på. Det er lett at man hopper rett på de fysiske løsningene fremfor å bruke tid på å hva utviklingen betyr for dem som skal bruke byggene eller området i etterkant. Man kan raskt få det resultatet at man får måling opp mot leveransen, i stedet for om hensikten med hele prosjektet har blitt nådd.

– Nå begynner jo dette å forandre seg med bedre prosjektstyringsverktøy og rutiner som tar høyde for disse tingene. Vi har selv våre egne metoder og verktøy for å hente inn mest mulig informasjon så tidlig som mulig, og for å ha et bevisst forhold til hvordan vi skal involvere ulike interessenter, forteller Warp. Det er i denne prosessen de finner ut hvilke interessenter de bør trekkes inn i selve prosjektet, og hvilke det er tilstrekkelig å bare holde informert. MÅLSTYRING Målstyring er et annet ord som er sentralt i Hilde Warps prosjektbeskrivelse. Man må definere målene tydelig før man begynner å jobbe. Potensielle konfliktområder må identifiseres og man må kunne se veien fremover, slik den virkelig ser ut. Tilnærmingen er at det er bedre å være enig om å være uenig, enn å feie potensielle konflikter under teppe, eller tro at man er enig, mens man egentlig har helt ulike oppfatninger av hva man ser som en viktig suksessfaktor. Det sentrale er at problemområder man har definert i fellesskap, kan det gjøres noe med, og helst så tidlig og dermed så greit som mulig. Det at alle som har fått bli med å definere mål også opplever å få et eierskap til de samme målene, bidrar til en helt annen motivasjon enn når noe blir «tredd ned over hodet» på dem. Har man ikke en plan for hvordan man skal håndtere potensielle konfliktområder blir disse klart mer alvorlige etter at prosjektet har begynt, har Hilde Warp og hennes kolleger erfart.

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

BRED INVOLVERING Det var byutviklingsprosjektet «Ny by – ny flyplass i Bodø» som gjorde at Fremtidens Byggenæring tok kontakt med Hilde Warp. Vi ville høre om erfaringer og hemmeligheten bak suksessen. Den store bredden av interessenter man må ta hensyn til burde ikke overraske, men er det slik over alt? – Jeg må først og fremst gi honnør til Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet som oppdragsgiver som la opp til en prosess med bred involvering av andre interessenter, sier Hilde Warp. Det ble opprettet en prosjektgruppe der Avinor og Bodø kommune ble invitert inn. Vi opparbeidet en gjensidig tillitt i prosjektgruppen med tydelige, felles mål for eiendomsstrategien. Første mål var å få vedtatt flytting av sivil flyplass for å sikre best mulig langsiktig byutvikling i Bodø. For å få til dette, så vi at det å få på plass finansiering, der alle de tre hovedaktørene bidro, var det viktigste suksesskriteriet. Selve flyttingen av flyplassen og utviklingen av de første områdene skal ikke gjøres før i perioden 2020-2030. Dette gir oss tid til å forberede transaksjonene mellom de ulike statlige og lokale aktørene for å sikre mest mulig verdiskaping for samfunnet som helhet. Som del av utviklingen av strategien ble også andre berørte interessenter, som ulike avdelinger i Bodø kommune, Statens vegvesen, Forsvaret, med flere, invitert til to workshoper, både for å gi informasjon om prosjektet, men ikke minst for å få


VI HAR EGNE METODER OG VERKTØY FOR Å HENTE INN MEST MULIG INFORMASJON SÅ TIDLIG SOM MULIGFORTELLER HILDE WARP, PROSJEKTLEDER I MULTICONSULT.

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


EIENDOMSSTRATEGI

FORSVARSBYGG OG FORSVARSDEPARTEMENTET LA OPP TIL EN PROSESS MED BRED INVOLVERING AV ANDRE INTERESSENTER VED BYUTVIKLINGSPROSJEKTET, ”NY BY – NY FLYPLASS”, I BODØ. (ILLUSTRASJON: MULTICONSULT)

– Det jeg likte veldig godt, var at man tok seg tid til å se at prosjektet måtte modnes. HILDE WARP, PROSJEKTLEDER I MULTICONSULT

innspill til hvordan aktørene kan oppnå en best mulig løsning frem i tid. Det var 33 som ble invitert – 35 møtte opp. At alle inviterte, og i tillegg to til møter opp til en workshop, har vi aldri tidligere opplevd, forteller Warp. Det sier noe om engasjementet rundt dette. Ikke bare fikk vi inn masse nyttig informasjon i workshopen, men det ble også knyttet kontakter mellom ulike interessenter. Denne kontakten er opprettholdt, og har gitt ringvirkninger for hvordan disse aktørene nå tilpasser sine planer til det som skal skje frem i tid. Hadde denne tilpasningen blitt gjort senere hadde man kanskje fått vei- og infrastrukturløsninger som ikke var godt tilpasset de nye planene med flytting av flyplassen. WORKSHOP SOM VERKTØY Hilde Warp kan fortelle at Multiconsult nylig også har levert et større eiendomsstrategiprosjekt til Møre og Romsdal fylkeskommune. Hun viser til at de brukte de samme teknikk som i Bodø. – Vi innledet med en workshop der nær 100 stykker var invitert. Vi inviterte alt fra renholdere og vaktmestere til rektorer og ansatte på fylkeshuset –

alle som ville bli berørt. Workshopen ble et sted hvor vi presenterte og definerte mål overfor dem som kanskje er de viktigste for målene man setter seg når en eiendomsstrategi skal bestemmes, nemlig driftspersonalet, sier Warp. – Det jeg likte veldig godt, var at man tok seg tid til å se at prosjektet måtte modnes. Vi brukte rundt et år på å utvikle strategien, komme med forslag om organisering, og lage et understøttende planverk. Vi laget en strategi, med utviklingsplan for porteføljen som en helhet, videre nedbrutt i vedlikeholdsplaner og driftsplaner. Strategien og tilhørende planer er laget slik at de ulike ansattgruppene skal kunne bidra for å få dem virkeliggjort, fra øverst og til nederst, fortsetter Warp. – Selv om vi vurderer det fra gang til gang prøver vi ofte å sette ulike fagfelt sammen i gruppearbeid, slik at man har innblikk i hverandres synspunkter. Vi får faktisk en ekstra gevinst av denne måten å jobbe på, ved at vi ofte bidrar til å bedre den interne informasjonsflyten i bedriften eller organisasjonen som har blitt invitert til workshopen. Alle får et bedre innsyn i de andres måte å tenke på, forteller Warp, og viser et

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

tydelig engasjement for å jobbe med mennesker. VIKTIG FORSKJELL – Det er en viktig forskjell på prosessledelse og prosjektledelse. Prosjektledelse inkluderer prosessledelse. Tradisjonelt har det blitt lagt mye vekt på den administrative biten i prosjektledelse, men i disse tidlige fasene tror vi at prosesstyring er det viktigste. Det gir grunnlag for en klart mer optimal fremdrift for prosjektet, poengterer Hilde Warp, før hun med et lite hjertesukk minner om at dataene man får ut fra denne viktige forhåndsjobben også må utnyttes fullt og helt. Lite er vunnet om man bare legger dem i en skuff. Når Multiconsults team jobber som de har gjort i Bodø og Møre og Romsdal, skaper de en samhandlende «organisme» av enkeltindivider. Enkeltindivider som er så forskjellige som bare enkeltindivider fra alle samfunnslag kan være. Alle skal trekke samme vei når prosjektet skal startes og dette er på ingen måte noen selvfølge før den nødvendige forhåndsjobben har blitt gjort. Derfor legges det stor vekt på prosessen før arbeidet starter, og resultatet i både Bodø og Møre og Romsdal taler vel for seg selv?


121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


Ledende innen entrepriserett - Til stede over hele landet

Firmaets avdeling for entreprise utgjør et av landets fremste juridiske kompetansemiljøer for byggenæringen. Våre spesialister dekker alle juridiske aspekter ved byggeprosessen, og har lang erfaring med å bistå ledende aktører i næringen. Vi er også ledende innenfor OPS - et stadig viktigere felt for bransjen. Vi er et landsdekkende firma og du finner oss i hele syv byer. Oslo | Bergen | Stavanger | Trondheim | Tromsø | Ålesund | Tønsberg www.sands.no


INTERIØRARKITEKTUR

THEA RØHRT OG DE ANDRE INTERIØRARKITEKTENE I IARK SER ETTER PRODUKTER OG MATERIALER MED ANERKJENTE MILJØMERKER. (FOTO: IARK)

MILJØVENNLIG INTERIØR

GIR BEDRE HELSE TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

I dag er det politisk korrekt å være miljøbevisst. Både nybygg og rehabiliteringer bruker svært lite energi. Men interiørarkitektene mener de kan bidra til å gjøre næringsbyggene enda mer miljøvennlige. 123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


INTERIØRARKITEKTUR

– Cellekontoret er en historisk, tradisjonell og foreldet kontorform. ELISABETH PAUS

– INTERIØRARKITEKTENE kan påvirke arealbruk, utforming og materialvalg. Vi vil gjerne være med og bistå kunden i å stille krav il møblenes miljøegenskaper. Og vi vil gjerne komme inn så tidlig at vi kan være med å sette miljøkriterier ved en eventuell rammeavtale, sier Elisabeth Paus, seniormedarbeider og partner i IARK. AREALUTNYTTELSE OG TRIVSEL Leiemarkedet er i endring med stadig kortere kontrakter. Har bygget en god, generell grunnstruktur kan det gi rom for fleksible løsninger. – Det trenger ikke være nødvendig med store bygningsmessige endringer fordi om det kommer inn en ny leietaker, mener Paus. – Bruk av aktivitetsbaserte arbeidsplasser gir større generalitet og fleksibilitet. Og når man kan bygge færre kvadratmeter per medarbeider er det bra for miljøet, sier interiørarkitekt MNIL Thea Røhrt i IARK. Da Deloitte flyttet til Bjørvika la de til rette for en fremtidsrettet arbeidshverdag. Man kommer på jobb og finner en ledig plass i en sone tilpasset dagens arbeidsoppgaver. – Utformingen er gjort etter funksjon og oppgave, mer enn etter person og posisjon. I stedet for personlige arbeidsplasser trenger vi ulike arbeidsmiljøer tilpasset ulike oppgaver, sier Røhrt. – Cellekontoret er en historisk, tradisjonell og foreldet kontorform, hevder Paus. SE ETTER MILJØMERKER Interiørarkitektene vil gjerne påvirke byggenes brukere. Både slik at de kan stille miljøkrav til

entreprenørene og at de selv er bevisste på hvilke produkter de kjøper inn. – Vi må opplyse om trender og produkegenskaper. Og vi har god oversikt over miljømerking og sertifiseringsordninger, forteller Røhrt. – Når produsenter vil presentere produktnyheter spør vi hva slags materialer det er, hvordan produktene er fremstilt og om de har miljømerking. Vi leter etter produkter og materialer med anerkjente miljømerker som Svanemerket og EMAS, sier hun. MØBLER KAN GJENBRUKES IARK jobber med mye med rehabilitering og gjenbruk av bygningselementer. Men også gamle møbler kan få nytt liv. – Noen mener det er kjedelig å bruke alt det gamle om igjen. Men en ny bordplate eller et nytt stoltrekk kan gjøre mye, sier Røhrt. – Dette er fullt mulig hvis produktet har god kvalitet i utgangspunktet. Bærekraftige materialer gir varige løsninger, mener Paus. Mye kan gjøres for å få gammelt interiør til å bli brukbart og trivelig. Mer bruk av planter og vegetasjon bidrar også til økt trivsel. – Utendørs beplantning bidrar til å redusere flomproblemer, i tillegg til at det er fint å se på. Innendørs har bruk av mer grønt en positiv påvirkning på helsen, og folk jobber bedre når de har en trivelig arbeidsplass, sier Røhrt. MILJØLUNSJ FOR KUNNSKAP IARK er Miljøfyrtårnsertifisert og medlem i NGBC. De har en egen miljøgruppe som jobber for å være faglig

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

oppdatert innen bærekraft i faget, og har ansvar for kunnskapsheving av de ansatte. – Interiørarkitektene må kunne nok om miljø, slik at de kan påvirke viktige beslutninger, sier Paus om også er leder av NILs utdanningskomité. I IARK sin bærekraftstrategi heter det at de skal søke å minimere miljøbelastningen i alle prosjekter de er en del av. – Vi holder interne miljølunsjer for å oppgradere medarbeidernes kunnskaper på området. Det gir inspirerte og kunnskapsrike medarbeidere, sier Paus.

EMAS EUs frivillige miljøstyringssystem EMAS (Eco-Management and Audit Scheme) er et miljøstyringssystem som skal stimulere til kontinuerlig forbedring av bedrifters og andre organisasjoners miljøinnsats gjennom innføring av miljøledelsessystem og miljørevisjon. EMAS stiller krav til blant annet medarbeiderdeltagelse, offentlig registrering og rapportering, og forbedring av miljøprestasjonen i de registrerte organisasjonene.


INTERIØRARKITEKTUR

– INTERIØRARKITEKTENE ER NÆRMERE MENNESKENE I PROSESSENE, ENN ANDRE AKTØRER I BYGGEPROSESSER, MENER DAGLIG LEDER HANNE MARGRETHE HJERMANN (TV) OG ELISABETH PAUS I IARK.

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


DET JURIDISKE HJØRNET

RIKTIG KONTRAKT FOR KJØP AV

UTVIKLINGSEIENDOMMER

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_EIRIK IVELAND

Det er politisk vilje til å fortette byene, og stor etterspørsel etter utbyggingstomter. Store eiendomsutviklere vil gjerne ha tak i attraktive eiendommer. Både for grunneier og utvikler er det viktig å sikre sine verdier.

– DET ER ET VELDIG trykk i markedet. Utbyggingstransaksjoner kan omfatte alt fra en enkel eplehage som skal utvikles med et par nye boliger, til store transformasjonsprosjekter som vi ser blant annet på Ulven i Oslo, sier partner Christian O. Hartmann i Steenstrup & Stordrange (SandS). SOM DEN ER Valg av kontraktsform vil ha klar innvirkning på prisen. Den enkleste formen er et rent tomtesalg, hvor eiendommen overtas ”as-is” til en avtalt fast pris. Uregulerte tomter vil som oftest gi en lavere kjøpesum, da risikoen er høyere . – Enkelte grunneiere ønsker, med bistand fra egen arkitekt, å regulere eiendom sin før salg. Hvis utvikler slipper denne jobben, og uvissheten om utfallet av kommunens behandling, vil prisen naturlig nok være høyere, sier Hartmann. Men utviklerne vil ofte forme prosessen selv, de har gjerne sine ideer om hvordan tomten best kan utnyttes. Derfor er den mest brukte kontraktsformen en opsjonsavtale. Utvikler får en rett – men ikke plikt – til å kjøpe eiendommen. GOD TID TIL REGULERINGSPROSESSEN Dette gir utvikler god tid til å regulere eiendommen. Om eiendommen allikevel ikke godkjennes til utbyggingsformål, trenger ikke utvikleren å kjøpe tomten.

– For å kompensere grunneier for venteperioden tilbyr ofte utviklerne en opsjonspremie. Premien trekkes normalt fra avtalt salgssummen dersom utvikler kaller på opsjonen, mens grunneier beholder opsjonspremien dersom det mot formodning ikke blir noe salg, forklarer Hartmann. Grunnforholdene er et viktig moment. Leire eller forurensing i bakken kan påvirke utbyggingen, og man kan støte på fornminner. – Det kan være fornuftig å ta med et punkt i opsjonsavtalen hvordan slike eventuelle funn skal behandles og hvordan merkostander skal fordeles. Vårt råd er at man i størst mulig grad søker å avklare ulike risikofaktorer og hvordan dette skal løses dersom opsjonen kalles på. Det gir bedre forutsigbarhet for begge parter, sier han. En tredje kontraktsform er basert på en samarbeidsmodell, der grunneier, utvikler og eventuelt entreprenør stifter et felles AS. Modellen er mest benyttet i store, komplekse utbyggingsprosjekt. På denne måten kan grunneier knytte til seg partner med solid utbygger- og gjennomføringskompetanse og ta større del i prosjektets oppside – men også nedside. – Slike prosjekter er kapitalkrevende og det kan bli behov for kapitalutvidelse underveis. Da er det viktig at partene har inngått en aksjonæravtale som blant annet regulerer i hvilken grad de er forpliktet til å delta med fremtidig finansiering og eventuelle garantier.

126 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

OPPGJØRETS TIME Grunneier vil gjerne ha penger ”up front”, mens utvikler helst vil betale når de får inn penger fra salget. Det enkleste er selvfølgelig å avtale en fastpris. – Det er også svært vanlig at kjøpesummen fastsettes til en pris per kvm tillatt oppført areal (BRA-S), sier Hartmann. – Det er viktig å huske at utviklingsprosjektene har lang løpetid, og store deler av kjøpesummen utbetales gjerne etter flere år. Da er det naturlig med en indeksregulering av kjøpesummen. Fem millioner kroner i dag er verdt ikke fem millioner kroner om 10 år, sier Hartmann. Selger man en ubebygget tomt er det alltid 24 % skatt på gevinsten. Om man selger en bolig med tomt man selv har bodd i, i ett av de to siste årene, er det skattefritt. – Her er det et stort men: Boligsalget blir kun godkjent med naturlig arrondert tomt. Overskytende del anses som et tomtesalg og vil bli beskattet, sier Hartmann. Tomten kan også bli gjenstand for hel eller delvis beskatning dersom bebyggelsen anses å ikke være økonomisk og bruksmessig tilfredsstillende (tilnærmet rivingsklar). – Da må salgssummen antas å ha blitt vesentlig større på grunn av muligheten for å anvende grunnen til nybygg. Eier man slike boliger bør man vurdere sin skatteposisjon nøye, understreker Hartmann.


DET JURIDISKE HJØRNET

VÅRT RÅD ER AT MAN SKAL AVKLARE ULIKE RISIKOFAKTORER OG HVORDAN DETTE SKAL LØSES, SIER PARTNER CHRISTIAN O. HARTMANN I SANDS.

– Grunneier vil gjerne ha penger ”up front”, mens utvikler helst vil betale når de får inn penger fra salget. CHRISTIAN O. HARTMANN I STEENSTRUP & STORDRANGE (SANDS)

127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17


DRIFTING

STEINAR HOLM OG GK GRUPPEN ØNSKER Å TILBY BYGGEIERE EN FULLSERVICELØSNING AV DRIFT, HVOR DE TAR ANSVAR FOR ALT SOM SKAL TIL FOR Å HOLDE TEKNIKKEN I GANG. (FOTO: GK GRUPPEN)

TILBYR SENTRALISERT DRIFTSKONTROLL AV BYGG TEKST_HANS CHRISTIAN FÆRDEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Ved å tilby en komplett tjeneste for fjernovervåking av bygg, nærings- og offentlige bygg i særdeleshet, tror den tekniske entreprenøren og servicepartneren GK, landets byggeiere vil spare både tid og penger. – DET VI TILBYR eiere av næringsbygg og offentlige bygg, er sentralisert fjernovervåking og tilhørende teknisk support om noe går galt, forteller Steinar Holm, konserndirektør for eksisterende bygg i GK Gruppen, og ansvarlig for driftssentralløsningen vi her snakker om. GK benytter data fra alle typer sentrale driftskontrollanlegg (SD-anlegg), for å gjøre sine analyser og beregninger.

Driftsingeniører samler inn og analyserer driftsdata via internett og sender ut kvalifisert personell ved behov. – Tanken er å tilby byggeiere en fullserviceløsning av drift, hvor vi tar ansvar for alt som skal til for å holde teknikken i gang, fortsetter han, og peker på gevinsten som vil kunne ligge i å bruke profesjonelle og erfarne driftsingeniører for kontinuerlig å overvåker alle byggets tekniske installasjoner, og energibruk i særdeleshet.

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

BEDRE DRIFT OG LAVERE KOSTNADER For det første behøver man ikke å tenke på slik overvåking selv, og sparer dermed mye tid som heller kan bli brukt på inntektsgivende arbeid. Holm vil gjerne tydeliggjøre ideen bak dette nye tilbudet. – Næringsbygg har i all hovedsak SD-anlegg for overvåkning og kontroll, der hensikten er driftsstabilitet og -optimalisering. Vi opplever at


DRIFTING

(FOTO: GK GRUPPEN)

– Det er ikke vanskelig å overvåke driftstilstander. Utfordringen er at ingen setter av den lille tiden som kreves til å gjøre det. STEINAR HOLM, KONSERNDIREKTØR FOR EKSISTERENDE BYGG I GK GRUPPEN

de fleste bruker disse systemene i et begrenset omfang. Vi kan gjennom vår driftssentral logge på og sørge for at investeringen i SD-anlegget gir avkastning gjennom bedre drift og lavere kostnader. HINDRE STØRRE PROBLEMER Dette er ikke den eneste grunnen til at Holm har så stor tro på denne tjenesten. Han mener nemlig at det er åpenbart at problemer som kommer når teknisk utstyr svikter blir verre om man ikke er forberedt. I mange moderne bygg finner man driftskritisk teknikk, hvor for eksempel stopp på en kjølemaskin kan få store økonomiske konsekvenser. Med et svært erfarent og dedikert team til å overvåke byggets funksjoner kan man til enhver tid være på forskudd av problemene, og sørge for at ting ikke får utvikle seg når alarmen går. DRIFTSSTOPP – STORE KONSEKVENSER Alle som driver en bedrift vet hvor kostbart det kan være om f.eks. produksjonen forsinkes. Med en god driftsoppfølging kan man ofte få bremset en uheldig utvikling og holde det hele innenfor det håndterlige. Dette er et moment som Holm mener ikke alltid kommer godt nok frem når det diskuteres hvilke

økonomiske gevinster man kan påregne ved å inngå avtale om fjernovervåking. TEKNOLOGISK UTVIKLING ØKER BEHOVENE Som en videreføring av dette peker Holm på den voldsomme utviklingen vi nå ser innen byggautomasjon og det såkalte Tingenes Internet – IoT -teknologien. Jo mer som kobles mot nettet, jo mer effektivt kan også fjernovervåking gjøres. Samtidig stilles det også strengere krav til sikkerhet. Nettopp derfor vil samarbeid med en anerkjent og svært sikkerhetsorientert aktør være smart, og det vil også være fremtidsrettet, med den teknologiske utviklingen vi nå alle ser. I denne anledning forteller Holm at GK også har sin egen skyløsning som en del av infrastrukturen. ALT INNEN SERVICE OG VEDLIKEHOLD Steinar Holm forteller at det jobbes mye med kunstig intelligens, såkalt AI. Han regner med at SD-anleggene etter hvert vil få stadig mer av dette, og dermed kunne overta, og i en del tilfeller til og med forbedre den jobben som skal gjøres. Mennesker vil ikke bli borte, men mulighetene i en tid der stadig mer kobles til nettet vil stadig bli flere, uten at sikkerheten tas lett på.

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 2/17

GK kombinerer driftssentralen med landets største serviceorganisasjon og tilbyr alt av nødvendig service og vedlikehold samtidig. – Vi vet at mange er interessert i å legge alt av service ut til en ekstern profesjonell aktør. GK kan påta seg det fulle ansvaret for at teknikken vedlikeholdes og oppfyller alle myndighetskrav. Vi får et mer detaljert bilde av hva som er feil og kan vurdere om det er en elektriker eller en kuldetekniker som skal sendes ut. Dermed unngår man kritiske driftsstans og overraskende kostnader. Det er effektivt for kunden og effektivt for oss, smiler en svært engasjert Holm. BRA PILOTFASE, NÅ ER ALT PÅ PLASS GK har hatt en pilotfase med flere testkunder. Utfordringene ble færre en fryktet. – Det er ikke vanskelig å overvåke driftstilstander. Utfordringen er at ingen setter av den lille tiden som kreves til å gjøre det. Når vi har satt dette i system, og har en avdeling med ingeniører som har dette som eneste oppgave, er det lett å bli god. Vi kan også sammenligne driftstilstander mellom ulike kunders bygg og avdekke mistenkelige forhold før det oppstår feil. Det er også mye energi å spare på riktig drift, avslutter Holm.


GRØNN INFRASTRUKTUR

Vi har stor kunnskap om vegetasjonssystemer og naturlig overvannshåndtering.

Grønne tak – sedumtak Eng- og staudematter Vegetasjon for vannmiljøer Fasadevegetasjon

Veg Tech Tlf. 926 96 515 • vegtech.no

REKKVERK GJERDER LEVEGGER Designbeskyttet Norsk produksjon, med syrefast 316 stål Testet av SINTEF, for mekanisk prøving av glassrekkverk Senteravstand mellom stolpene på inntil 160 cm Bestått i brukskategoriene A, B, C1. C2, C4 & D ihht. NS 3510:2015. CE sertifikater. Robust og fleksibelt modulbasert system med høy estetisk kvalitet.

post@forefence.com | www.forefence.com

30

år

1987-2017


VELKOMMEN TIL TRONDHEIM 27. - 29. SEPTEMBER 2017

WOOD-BASED ZERO CITIES The role of wood - in urban buildings, green neighbourhood and smart cities.

Forum Wood | Building Nordic 2017

1


Arkitektstudentene ved NTNU bygger hvert år 1 til 1 modeller i tre. Årets arbeid utstilles utenfor konferansehotellet. Foto: Sven-Erik Knoff

VELKOMMEN TIL TRONDHEIM OG FORUM WOOD BUILDING NORDIC En nordisk møteplass for alle som er opptatt av trearkitektur og bruk av tre i store konstruksjoner. Det er sjette året konferansen Forum Wood Building Nordic arrangeres og andre gang på rad at Trondheim er valgt til å huse arrangementet i Norge. Konferansen er en avlegger av Forum Holzbau som er en stor etablert møteplass i Mellom-Europa, hvor kunnskap mellom akademia og praksis deles. Forum Wood Building Nordic arrangeres hvert år, vekselvis i Sverige, Finland og Norge. Vertskapsbyen er en markant treby i Norden med lang erfaring i å bruke tre som byggemateriale. Et variert program Wood-based Zero Cities er navnet på årets konferanse. Det blir tre hele dager med mer enn 50 foredrag fra ulike nasjoner, 40 utstillere, befaringer, studentkurs, trearbeider og trekunst. Det blir også konserter, underholdning, prisutdeling, mingling, meningsytringer og samtaler. Morgendagens byer De nordiske byene vokser, bymiljøet skal bli bedre gjennom reduserte klimagassutslipp og politikerne ønsker næringsutvikling i skogene våre. Er byggeiere, arkitekter, entreprenører og produsenter klare til å bidra i utviklingen av grønne smarte nabolag og byer? Det er det store spørsmålet konferansen stiller. Mange byer i Norden har de samme 2

Forum Wood | Building Nordic 2017

utfordringene og skal gjennom de samme prosessene for å utvikle grønne og klimavennlige steder der det er godt å bo. Fornybare byggematerialer vil bli én del av svaret. Et viktig skritt på veien for å utvikle de gode løsningene er at vi kommer sammen og deler erfaringene vi har gjort oss og den kompetansen vi har opparbeidet i Norden og andre deler av verden. Trebyen og kunnskapsbyen Trondheim Trondheim har markert seg som treby i Norden. I over ti år har Trondheim kommune – i samarbeid med næringsliv og kunnskapmiljøene i byen, eksperimentert med tre som byggemateriale. I nye bygg, i byrom og gjennom rehabilitering av kulturhistoriske bygninger. NTNU er Norges største universitet med 39.000 studenter og med et spesielt ansvar for teknologiutdanningen. Tresatsingen NTNU WOOD tilbyr grunnutdanning både for arkitekter, produktdesignere og ingeniører. Sammen med SINTEF byggforsk og deres spisskompetanse i bærekraftig utvikling av bygninger og infrastruktur bidrar byens kunnskapsmiljø med forskning, utvikling og innovasjon innen klimavennlig byggeri. Velkommen til Trondheim i september!

Minner fra konferansen i 2014. Foto: Knut W. L Alsén/Forum Wood Building Nordic


TRONDHEIM 27. - 29. SEPTEMBER 2017

- Spennende nordiskeuropeisk trenettverk

- Tradisjonelt og nyskapende å utforske trearkitektur

Den første konferansen i Norge var vellykket på alle vis. Her var gode presentasjoner fra norsk og skandinavisk byggebransje. Det ble også gitt et godt bilde av innovasjoner og framtidige aspekter ved trekonstruksjoner i og utenfor Skandinavia. Jeg håper konferansen vil bidra til å styrke nettverket mellom nordisk og europeisk treindustri.

I framtidens klimavennlige byer vil fornybare materialvalg være en del av løsningen i nye og rehabiliterte bygg. Trondheim har lange tradisjoner for å bygge eksepsjonelt i tre og vi har ressursene i skogene våre. Erfaring med nye offentlige trebygg de siste 10 årene viser at å bygge mer i tre monner på klimagassregnskapet. God egen-erfaring og private aktører som følger på med å bygge i massivtre, samt en ny ambisiøs klimaplan er vi klare til å bygge flere urbane bygg i trebyen Trondheim.

Heinrich Köster Professor, President Internationales Holzbau-Forum

Hilde Opoku Varaordfører i Trondheim

VELG BLANT TRE TURER Konferansen tilbyr tre ulike ekskursjoner onsdag 27.9. Her kan du velge å bli med til de nyeste massivtreprosjektene i byen, vandre der Nye Campus Gløshaugen skal komme og besøke forskningslabene for 0-utslipp – eller stige om bord i kanalbåten for å høre om den historiske byen og mulige nullutslippsbydeler.

1

2 Foto: MDH arkitekter/SiT

URBANE TREBYGG Trebyen Trondheim har mange bygg i tre, både historiske og nye store bygg. Vi besøker tre av de nyeste massivtrebyggene i byen: Moholt 50|50. Studentsamskipnaden i Trondheim har nylig tatt i bruk 5 studenttårn med 632 hybler og byens største barnehage for 170 barn. Det er Nord Europas største massivtreprosjekt og har allerede mottatt en rekke priser. Nye Lilleby. Veidekke bygger nå 47 leiligheter i massitre på Lilleby, et industriområde som nå transformeres til en sentrumsnær grønn bydel. Her kan du leve et urbant byliv, samtidig som du bor i et skjermet og bilfritt område.

3 Foto: NTNU/SINTEF

Foto: Sven-Erik Knoff

NYE CAMPUS & ZEN LABS

MIDDELALDERBY OG NULLUTSLIPPSBY?

NTNU og SINTEF er navet i teknologihovedstaden. NTNU skal utvide sitt campusområde i sentrum av Trondheim. De huser også nasjonale forskningssenter innen ZEN in Smart Cities (klimagassreduksjon) og Klima 2050 (klimatilpasning). Dette gjør Trondheim til et kompetansetyngdepunkt innen arbeidet med nulluslippsområder.

Trondheim er den storbyen i Norge som vokser mest. Bymiljø er satt på dagsorden gjennom bymiljøavtale med staten. Transportløsninger og knutepunkt danner grunnlaget for fortetting og en mer bærekraftig by. Er det mulig å utvikle en nullutslippsby med blanding av en historisk bykjerne og transformasjon av gods- og havneområder?

Vi vandrer over Gløshaugen og forteller om campusplanene og viser fram noen av labene for klimaforskningen som foregår i byen.

Vi tar deg med på båttur og viser fram noen av utfordringene på Brattøra, i Nyhavna og langs Nidelva.

Lade skole. Trondheim kommune bygger den tredje skolen i massivtre, og flere nye er under planlegging. Erfaringene med skolene er gode. De er klimavennlige, areal- og energieffektive og har et behagelig innemiljø. Elever og ansatte trives godt. Forum Wood | Building Nordic 2017

3


PROGRAM

For komplett program se forum-woodnordic.com

WEDNESDAY SEPTEMBER 27 09-16

Student Day

13:00

Pre-Conference tours

17:00

Opening Outdoor Exibition

19:00

Concert & Reception

THURSDAY SEPTEMBER 28 08:00

Registration Clarion Hotel Brattøra

09:00

Joint session: Wood-based Zero Cities The Nordic cities are growing, greenhouse gas emissions must be reduced and the political authorities ask for (regional) business development based on our forests. How do front runners among building owners, architects, contractors and manufacturer take responsibility? Opening notes: Mark Isitt Welcome to Trondheim Hilde Opoku, Deputy Major of Trondheim (NO) Welcome to the sixth Forum Nordic Heinrich Köster, President Forum Holzbau (DE)

PLENUM

09:15

4

The Zero Emission Neighbourhood – the role and contribution of wooden buildings? Harald Nikolaisen, CEO Statsbygg (NO) New trends and tools in wooden architecture. Achim Menges, Head of Computational Design Stuttgart University (DE) Wooden buildings – our experiences so far.w Arne Giske, CEO Veidekke (NO) Coffee break

11:00

Wood First – from Hackney to Hadrians Wall. David Hopkins, CEO Timber Trade Federation (UK)

PLENUM

10:30

Sustainability as a key asset – from raw materials all the way to the consumer. Bernd Troppmann, Director Sales Building Solutions, Stora Enso Wood Products GmbH (AU)

12:30

Plenum discussion: Wood-based Zero Cities – utopia or reality? Conversation between Mark Isitt, the speakers and the Deputy Mayor of Trondheim

13:00

Lunch

The Urban Challenge – City above the City. Mikko Saavalainen, Senior Vice President, Business Develeopment, Metsä Wood (FI)

Forum Wood | Building Nordic 2017


TRONDHEIM 27. - 29. SEPTEMBER 2017

THURSDAY SEPTEMBER 28 Session 1

14:00 - 15:30

Wood in Society

Materials and Solutions

Design to Contracting

A1 Urban transformation in Zero Emission Cities

B1 Design and Climate Adaption

C1 Procurement

Chair’s Opening Words Arild Gustavsen, NTNU

Chair’s Opening Words Berit Time, SINTEF

Chair’s Opening Words Hans Olav Delviken, DIFI

Zero Emission Neighbourhoods and the role of buildings – exemplified by ZEN pilot project Ydalir. Inger Andresen, NTNU and AnnaThekla Tonjer, Elverum Vekst (NO)

Climate adaptation Innovations in wall element design. Ole Mangor-Jensen, Skanska (NO)

Finland is heading against more green procurement. Matti Kuittinen, Ministry of the Environment of Finland (FI)

Helsinki in transition and the role of wood construction. Kimmo Kuisma, City Executive Office Helsinki (FI) Low carbon footprint and the new city of Kiruna. Krister Lindstedt, White Architects (SE)

Risk reduction of large wooden roofs. Lars Gullbrekken, SINTEF (NO) Potential risk of wood decay. Helga Therese Tilley Tajet, Meteorologisk Institutt (NO) Summary and Closing

The Norwegian method of innovative procurements. Hilde Sætertrø, National Programme for Supplier Development (NO) “Better buildings – better life”. Our strategies for acquiring environmentally friendly and energy efficient buildings. Flemming Idsøe, Omsorgsbygg (NO)

Summary and Closing Summary and Closing

Session 2 16:00-17:30

A2 Construction in dense urban areas – infill

B2 Rational Construction and Production

C2 Planning and design

Chair’s Opening Words Arild Gustavsen, NTNU

Chair’s Opening Words Berit Time, SINTEF

Chair’s Opening Words Ingerid Helsing Almaas, Arkitektur N

With environmental concerns, thoughts of public space and new ways to use old houses we repair the city. The Infill-project Nordregate in Oslo. Isak Oksvold, Aspelin Ramm (NO)

The new headguarters for SR-Bank. Delicately – and all integrated. Else Marie Jonsson, Sparebank 1 SR-Bank (NO)

Dalton Lane: Big CLT in historical brick context. Andrew Waugh, Waugh Thistleton Architects (UK)

Two new floors on top of an existing building – a challenging advanced construction project. Experiences from Blekingegatan Stockholm. Daniel Boberg, Båge Bygg (SE) New Lilleby in Trondheim, a green and pedestrian district. Per Suul, Lund Hagem Architects (NO)

Mass customisation and large volumes – success factors in our projects. Jan Tore Tangstad, Støren Treindustri (NO) Modular Day-Care Centres. Temporary construction for changing social demands. Seppo Häkli, Häkli Architects (FI)

Timber-concrete composite floors in urban buildings: Options for a low carbon building design. Christofer Skaar, SINTEF (NO) Gardermoen Airport: the role of wood in a complex building. Gudmund Stokke, Nordic Office of Architecture (NO) Summary and Closing

Summary and Closing

Summary and Closing

Forum Wood | Building Nordic 2017

5


FRIDAY SEPTEMBER 29 Session 3

08:30 - 10:00

Wood in Society

Materials and Solutions

Design to Contracting

A3 Framework

B3 Advanced Products

C3 Building Site of the Future

Chair’s Opening Words Ingerid Helsing Almaas, Arkitektur N

Chair’s Opening Words Aasmund Bunkholt, Trefokus

Chair’s Opening Words Audhild Kvam, Enova

Trondheim’s climate plan – a roadmap to a low emissions city. Simon Loveland, City of Trondheim (NO)

Innovative folded timber structures. Christophe Robeller, Swiss Federal Institute of Technology EPFL (CH)

CLT allows fast construction process and attractive working environment. NN, Veidekke (NO)

From political promises on ecological qualities to a technology oriented international competitive industry. How do we make it? Heidi Finstad, Treindustrien (NO)

Parametric product development for wood-based SMEs: Residential Stair Example. Pasi Aalto, NTNU (NO)

Reducing emissions produced through construction phase. What will the building site of the future look like? Julie Lyslo Skullestad, Asplan Viak (NO)

Wood based building products, from import to production in Norway. What are the recipe to success? Arne Jebsen, Hunton (NO)

A parametric toolkit for advanced timber structures. John Mork, NTNU (NO) Summary and Closing

Design and building process in refurbished buildings. Zaiga Gaile, Zaigas Gailes Birosj (LV) Summary and Closing

Summary and Closing

Session 4

A4 Project Costs and Market Perspectives

B4 Risk and Challenges

C4 End User

10:30 - 12:00

Chair’s Opening Words Aasmund Bunkholt, Trefokus

Chair’s Opening Words Hans Olav Delviken, DIFI

Chair’s Opening Words Audhild Kvam, Enova

Business models in wood building industry in Norway. Tom Johnstad, NTNU (NO)

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner. Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser? Vidar Stenstad, DIBK (NO)

Four houses with 230 apartments are going to be built on top of a decking over three different tunnel roofs in central Stockholm. Anna Öberg, Bolite Bostäder, Folkhem Trä (SE)

Critical success factors determining economic health of wood house producers. Tobias Schauerte, Linnaeus University (SE) Does elements of nature have a healing effect? Anders Nyrud, NMBU (NO) Structural materials selection for multi-floor buildings: life cycle perspective. Lizhen Huang, NTNU (NO) Summary and Closing

Fire-impregnated wood – Possibilities, usage and the importance of correct product documentation. David Andrè Celius Berg, Woodify (NO) Risikovurderinger i forhold til lydisolasjon – erfaringer fra bransjen. Kjell Nordmark, Brekke og Strand (NO) Structures and wind-induced vibration in tall timber buildings. Anders Bjørnfot, NMBU (NO)

The building stock as a resource reserve: on the life of buildings from cradle to grave. Satu Huuhka, Tampere Technical University (FI) Green retail concept not only offers customers healthy items, but also statuate responsible for a greener future. Ivar Sølberg, Norgesgruppen (NO) Summary and Closing

PLENUM

Summary and Closing

6

12:20

Joint session Closing notes Chair: Mark Isitt Plenum discussion Contractors in the private sector – ready for the green shift?

Forum Wood | Building Nordic 2017

Jens Ulltveit-Moe, Investor and CEO Umeo Sandra Frank, Marketing Director Folkhem Pål Magnus Aglen, CEO Veidekke Eiendom Region Nord Ingerid Helsing Almaas, Architect and Editor-in-chief Arkitektur N Presenting Forum Wood Nordic 2018 Tobias Schauerte


TRONDHEIM 27. - 29. SEPTEMBER 2017

Foto: Clarion Hotel and Congress

UTSTILLINGSOMRÅDE Konferansen og utstillingsområdet er på Clarion Hotel Brattøra. Sentralt plassert med bare noen minutters gangavstand til sentrum, og enkel tilgjengelighet med flybuss fra Værnes. EXIT

Interessert i å være utstiller? Utstillingshallen i hotellet er åpen og romslig med plass til 38, maks 40 utstillere.

10

Hotel Lobby, Living Room 1-4

8

9

7

Pa (S r k i ub ng -fl oo r)

37

Les mer og meld deg på her: forum-woodnordic.com (exhibition)

5

4

3

Registration

16 15 14 13 12 11 22 21 20 19 18 17

38

Pris: 25000 kr stand på 2 x 3 m, 2 fribilletter inkludert festmiddag

6

Cosmos 3 Cosmos 2

27 26 25 24 23 32 31 30 29 28

36

Cosmos 2

n

io ar

Cl

Cosmos 1

n Co ce

n re fe

2

sk De

Utstillere: Stand 1:

Hasslacher

Stand 22:

Binderholz Bausysteme GmbH

Stand 2:

Eegger

Stand 23:

Rothoblaas

Stand 3:

Moelven Industrier ASA

Stand 28:

Steico

Stand 6:

Superwood AS

Stand 30:

SEMA GmbH

Stand 7:

Hunton

Stand 31:

SIA Zemgales tehnologiskais centrs

Stand 8:

Fermacell

Stand 32:

Cross Timber Systems Ltd

Stand 9:

Hsbcad

Stand 33:

Stora Enso

Stand 10:

Christian Berner AS

Stand 34:

Nordic Wooden Cities

Stand 11:

Støren Treindustri

Stand 35:

Innovasjon Norge

Stand 15:

Høyer Finseth AS

Stand 36:

Kouvola Innovation Oy

Stand 16:

Linnaeus University

Stand 38:

Woodify

Stand 17:

Veidekke Entreprenør AS

35

1

34

Space 1

33 Space 2

Conference Entrance Space 3

Forum Wood | Building Nordic 2017

7


The 6th Nordic Conference September 27-29, 2017 Clarion Hotel Brattøra Trondheim, Norway Registration and further information www.forum-woodnordic.com

Early-bird priser før 15.august. Meld deg på nå! Priser: Før 15. August kr. 3000.Etter 15. August kr. 4000.Studenter kr 900.-


STILLAS, HALLER og TILDEKKING DELTA SYSTEM AS

Vi gjør det lettere!

● Et mer optimalt rammestillas (billigere og bedre) ● Større deler i alum./ - mindre deler i galv. stål. ● Enkelt og hurtig å montere / demontere. ● Et stødig og fast stillas (fast innspenning). ● Et sikkert stillas med god adkomst. ● Diagonaler med teleskop for bedre pakking og frakt.

Vi har stillaser for ethvert behov:

● Lette rammestillas til private, bønder og små - entreprenører / lett fasadearbeid ● Kraftigere rammestillas til proffesjonelle entreprenører ● Tyngre spirstillaser til murerstillas, industri, verft og offshore.

Våre haller og telt kan tilpasses i flere lengder og bredder

Vi leverer over hele landet.

www.deltasystem.no

Ta kontakt for tilbud!

firmapost@deltasystem.no

DELTA SYSTEM AS - HOVEDKONTOR - Storebotn 73, 5309 Kleppestø Tlf: +47 5570 7054 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no DELTA SYSTEM AS - ØSTLANDET - Flilipstad veien 15, 0250 OSLO Tlf: +47 6669 5020 Faks: +47 5615 0201 e-post:firmapost@deltasystem.no


EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no

Fremtidens Byggenæring nr 2 17  

les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no

Fremtidens Byggenæring nr 2 17  

les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no