Page 1

LINKS NYE STRATEG BEDRE BYGGING MED LEAN

MULTIKOMFORTABELT HUSKONSEPT

INDUSTRIALISERING AV BYGGEPROSESSER

fremtidensbygg.no

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 0 17


Anbefal en brannsikker løsning! Anbefaler du en løsning med ROCKWOOL isolasjon gjør du ikke bare et trygt og klokt valg. Du gir også økt sikkerhet til alle andre som er involvert i prosjektet, og ikke minst til de som skal bruke bygget når det er ferdig. For det er faktisk så enkelt at ROCKWOOL isolasjon er laget av stein, og stein brenner ikke. Med et smeltepunkt på over 1000 °C oppnås en ekstra sikkerhet som kan være svært viktig hvis et branntilløp skulle oppstå. Ved mange branner kunne skadeomfanget vært begrenset dersom ubrennbar isolasjon hadde vært benyttet. Anbefal ROCKWOOL isolasjon til dine oppdragsgivere og samarbeidspartnere - så er dere alle på den sikre siden! Mer informasjon finner du på www.rockwool.no.


Bedre oversikt, mindre papirarbeid

www.smartdok.no

TIMER

VARER

KJØRETØY

ORDRE

SKJEMA

SPRENGSTOFF

VERKTØY

RODELISTE

+47 904 03 333

salg@smartdok.no


17 U T G AV E

44 8 Bygger praktbygg fordi det lønner seg Siemens åpner nytt hovedkontor i München denne sommeren.

15 Norske arkitekters landsforbund starter intern strategiprosess

65 DET JURIDISKE HJØRNET 32 Dialog, samarbeid og avtaler i utviklingsprosjekter Det utvikles stadig samarbeidsmodeller som gir smidigere og mer hensiktsmessige løsninger.

BYUTVIKLING 50 Feministisk urbanisme – handler om trygghet for alle.

BIM 57 Samhandling og deling er nøkkelen til fremtiden, ikke frykt

Målsettingen er blant annet å tydeliggjøre og stryke NAL som organisasjon.

LEAN

17 Hvordan arkitekturen påvirker mennesker på flyttefot.

34 Varsler bedre bygging med Lean

62 Dørsystemer på vei inn i BIM-modellene

Den sjette utgaven av Oslo arkiterkturtriennalen 2016.

Lean-tankegang gir mindre slurv og mer bygg for pengene.

Nå krever entreprenørene bruk av BIM også på dette området.

23 Usikkert når TEK 17 trer i kraft

EIENDOMSUTVIKLING

BYGGKONTROLL

41 Utfordringer for eiendomsutviklere

65 Bør ordningen med uavhengig kontroll skjerpes?

Miljøtiltak, bevaringshensyn og omfattende regelverk er hindringer eiendomsutviklerne må forsere.

Feil og avvik utgjør store kostnader i byggebransjen.

Kun en lettere revisjon i 2017.

28 Digital byggesaksbehandling Trondheim først på vei mot full digitalisering i byggesaksbehandlig.

– I dag er IFC (åpenBIM) lik en Google oversetter .

44 Verket Moss

Nytt liv på gammel industritomt.

PROFIL 68 Leif Øie – ny administrerende direktør i LINK arkitektur Langdistansekondisjon i gjennomføring.

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


8 INDUSTRIALISERING 79 Industrialiserte byggemetoder

Mangel på felles målsetting gir kostnadsoverskridelser og konflikter.

83 Ny industrialiseringsarena for bygg SINTEF Byggforsk etablerer nettverket Bygdin (bygg- og anleggsnæringens industrialiseringsarena).

84 Modulboliger på Gjerdrum Boligkonseptet Boklok ekspanderer i Norge.

TEKNOLOGI 88 Kunnskapsoverføring fra astrofysikk til byggenæringen Bruk av avansert spektral bildeanalyse kan endre måten vi planlegger byer og drifter bygg.

34 SMARTHUS OG INNEMILJØ 98 Weng bygger multikomfortabelt hus Byggekonseptet My Comfort handler om trivsel, helse og komfort.

104 Intelligente stikkontakter forenkler våre hjem HomeControl kan hjelpe oss med å redusere strømregningen og strømlinjeforme våre elektriske husaktiviteter.

122 Ny veileder for bedre miljøvennlige materialvalg Norwegian Green Building Council har utviklet ny veileder.

ENERGI 127 Fritt frem å produsere og selge egen strøm Nye regler for plusskunder.

109 Smart solstyring med elektrokrome glass

SISTE ORDET

Dynamisk regulering av solstråling gjennom vindusglass med elektrisk spenning.

130 Riv mindre – renover mer!

113 Biologisk aktivt lys

«Human Centric Lighting», skal øke ytelsesevnen på arbeidsplassen.

FUKT

BRANN

94 Fuktproblemer i nye bygg

117 – Kommune-Norge leker med ilden

– De bør ta seg en iskald pils i byggenæringen.

BREEAM

Manglende tilsyn, kontroller og kompetanse i kommunene fører til flere branner i Norge.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Rikke Stenbro, seniorrådgiver for kulturminner og urbanisme i Rambøll, oppfordre til å oppgi vanetenkningen og for alvor komme inn i klimakampen.


LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shjoaei REDAKSJSONSSJEF Tuve Glad JOURNALISTER Birgitte Sofie Henriksen Eirik Iveland Gunn Iren Kleppe Knut Werner Lindeberg Alsén Thor Lynneberg ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no KEYACOUNT MANAGER Trond Inge Dyrøy trond@fremtidensbygg.no ACOUNTMANAGER Emil Dahl Grammeltvedt emil@fremtidensbygg.no Cristian Fatah cristian@samferdselinfra.no Ole-Vidar Jensen ole@samferdselinfra.no FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 LAYOUT OG TRYKK 07 Media www.07.no UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Bryggegata 9 0250 Oslo post@valuepublishing.com

NORSK

ET GODT STED Å LEVE OG BO Visjoner og mulighetsstudier når det gjelder byområder som skal transformeres brer om seg, og det er ikke mangel på spenstige planer. Mange byer og kommuner sitter på gamle industritomter og by- og havneområder som de ønsker å fornye til moderne og levende miljøer. Visjonene går ofte på å blande boligmiljøer, butikker, utesteder, rekreasjon, kunst og grønne uteområdet, og selvfølgelig skal det være gangavstand til det meste. Her skal mennesker bo, trives og leve sunne liv. Utfordringene er gjerne miljøtiltak, bevaringshensyn, regelverk og selvfølgelig økonomi. Det er sjeldent at rehabilitering av bygg fra 1960 og -70, blir sett på som regningssvarende og ofte blir løsningen å rive for så å bygge nytt. Rikke Stenbro, PhD, Seniorrådgiver for kulturminner og urbanisme i Rambøll, har sterke meninger om dette temaet som

PRISBOK

hun lufter i spalten "Siste ordet" i denne utgaven av Fremtidens Byggenæring. I følge henne viser nye undersøkelser at rehabilitering gir mindre miljøbelastning en nybygg hvis man ser det ut i fra en livssyklusbetraktning, og økonomisk sett kommer det an på hvordan man regner på det og i hvilket tidsperspektiv det sees. Det å rehabilitere og ta vare på eksisterende bygninger er noe som er aktuelt i bransjen for tiden og Fremtidens Byggenæring vil følge opp dette temaet også i kommende utgaver. God lesing.

Redaksjonssjef Tuve Glad

Tilgjengelig i bokform, web, iOS og Android | norskprisbok.no © Jiri Havran

2016

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


REALISER DRØMMER Modena Fliser er en av Nordens ledende kjeder innen flis, skifer, naturstein og ovner. Vi er opptatt av kvalitet, både på produkter og rådgivning.

OSLO ALNA Strømsveien 199, 0668 Oslo T: 22 07 86 00 /modenafliser 7 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

modena.no


MÜNCHEN

I LIKHET MED ATRIUMET, VIL DE GRØNNE, INDRE GÅRDSROMMENE MED SINE GASTRONOMISKE TILBUD VÆRE FRITT TILGJENGELIG FOR ALLMENNHETEN.

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


MÜNCHEN

BYGGER PRAKTBYGG FORDI DET LØNNER SEG TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO OG ILLUSTRASJONER_SIEMENS

Siemens åpner denne sommeren et nytt hovedkontor i München. Bygget skal styrke moralen internt, gjøre industrikonsernet mer attraktivt på arbeidsmarkedet, og markedsføre filosofien om at grønne løsninger også er de mest lønnsomme.

SLIK VIL WITTELSBACHERPLATZ, HVOR SIEMENS HOVEDKVARTER HAR LIGGET SIDEN 1949, SE UT I 2016. DET RENOVERTE LUDWIG FERDINAND PALAIS MED DET NYE SIEMENS HOVEDKONTORET I BAKGRUNNEN.

9 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


MÜNCHEN

Fakta:

• Prosjektvarighet: 2010 – 2016 • Gulvareal over bakken: 45 000 kvadratmeter • Arbeidsplass for 1200 ansatte • Arkitekt: Henning Larsen Architects, Danmark • Platina-sertifiseringer: Nasjonale standard av DGNB (tysk Sustainable Building Council) og internasjonale LEED (Leadership in Energy and Environmental Design)

SIEMENS

24. JUNI LANSERTE Siemens det nye prestisjebygget på Wittelsbacherplatz, midt i München – det industrielle hjertet i Tyskland. Bygget er allerede sertifisert på toppnivå av German Sustainable Building Council (DGNB) , med et energiforbruk 90 prosent lavere enn i det gamle hovedkontoret. Solpaneler på taket dekker inntil 30 prosent av det totalte energibehovet, mens gulvet rommer 70 kilometer vannrør som med en kapastet på 100 000 liter vann per time bidrar med termisk oppvarming. Bygget gjør bruk av mest mulig dagslys, mens inne brukes kun LED-belysning. Helautomatiserte styringssystemer regulerer oppvarming og nedkjøling. – Det var allerede bestemt at bærekraft skulle være prioritert, da vi gjennomførte arkitektkonkurransen i første halvdel av 2011. Danske Henning Larsen Architects AS vant oppdraget blant totalt 12 konkurrenter, og de vant ved å vise oss tegninger av et helt enestående bærekraftig bygg. Ikke bare har energibruk og karbonutslipp vært svært lave under selve byggingen, de har også lagt inn detaljer som en fem-graders helling på veggene. Det gjør at mer dagslys slipper inn i bygget, og dermed reduserer behovet for energi til oppvarming, forteller Vice President for Real Estate hos Siemens AG, Guido Jagusch. SATSER TUNGT PÅ BÆREKRAFT Helt siden planene om et nytt hovedkontor ble annonsert i 2010 har målet vært hårete: Det skulle bli et av de mest energi-effektive forretningsbygg i verden, som seg hør og bør for et industri-

STORE FELLESOMRÅDER FREMME SPONTAN UTVEKSLING AV IDEER OG INFORMASJON. DE TILSTØTENDE KONFERANSEROMMENE HAR STORE GLASSFASADER SOM ÅPNER UT MOT ATRIUM.

10 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


MÜNCHEN

– Vi ønsker å vise at bærekraft lønner seg, også økonomisk. Vi har investert mye i bærekraftig teknologi for å gjøre bygget så energieffektivt som mulig, og over tid investeringen vil lønne seg ved å ha lavere driftskostnader. GUIDO JAGUSCH, SIEMENS

HOVEDKVARTER

XXXXXXXX XXXXXXX XXXXXXXXXXXXXX XXXXXX

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


MÜNCHEN

DEN SPEKTAKULÆRE WINGS-SKULPTUR AV DEN AMERIKANSKE ARKITEKTEN DANIEL LIBESKIND PRYDER INNGANGEN TIL DET NYE SIEMENS HOVEDKVARTER .

– Det er viktig at ansatte føler at de jobber for et konsern de kan være stolte av. De er stolte av det nye hovedkontoret, og de er stolte av å jobbe i et innovativt miljø. GUIDO JAGUSCH, SIEMENS

konglomerat som «utvikler høyteknologiske og innovative løsninger for industri, energi, byer og helse», samt regner seg som «verdens største leverandør av bærekraftige og miljøvennlige løsninger», ifølge hjemmesidene. Siemens hevder 40 prosent av omsetningen på 78 milliarder euro kommer fra virksomhetens grønne portefølje. – For ti år siden startet vi det vi kaller “Green Building Initiative”. Det var en strategisk beslutning for konsernets eiendomsportfolio globalt, for å være bærekraftig og redusere karbonutslipp. Alle våre nye bygninger og fabrikker er derfor etter 2006 bygget med minimum 25 prosent lavere utslipp enn den lokale byggstandarden. For eksempel ble det nye hovedkontoret i Oslo sertifisert til gullstandard etter den internasjonalt annerkjente Leadership in Energy and Environmental Design (LEED), et grønt sertifiseringsprogram.

Siemens annonserte dessuten i september i fjor at konsernet skal bli karbonnøytralt innen 2030. Utslippene skal også halveres, innen 2020. – Vi er sikre på at bærekraftige løsninger lønner seg til slutt, og dette er vårt bidrag til å begrense menneskeskapte klimaendringer. ET LØFT FOR DE ANSATTE Det 45 000 m2 nye hovedkvarteret blir arbeidsplass for 1 200 ansatte. Den historiske fasaden fra 1820-tallet representerer konsernets historie, mens byggets innovasjoner utgjør et spektakulært innsalg av Siemens’ teknologi og løsninger. Bygget skal ha mange positive effekter. – Vi ønsker å vise at bærekraft lønner seg, også økonomisk. Vi eier bygningen, og samtidig er vi leietakere der. Det er selvfølgelig i vår egen interesse å redusere kostnadene til oppvarming og kjøling, samt å

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

redusere vannforbruket til et minimum. Vi har investert i mye i bærekraftig teknologi for å gjøre bygget så energieffektivt som mulig, og over tid investeringen vil lønne seg ved å ha lavere driftskostnader. – Viktig er det også at ansatte føler at de jobber for et konsern de kan være stolte av. De er stolte av det nye hovedkontoret, og de er stolte av å jobbe i et innovativt miljø, sier Guido Jagusch. – Dette er også det jeg hører fra andre kolleger, i Oslo for eksempel. De var stolte da de flyttet inn i sine nye kontorer der. Det er viktig å gjøre de ansatte stolte. Det er også viktig å markedsføre seg som en attraktiv og nyskapende arbeidsplass for fremtidens ansatte. Jagusch omtaler hovedkontoret som en understatement, som forhåpentligvis appellerer til neste generasjon ambisiøse ingeniører.


Luftporter

- Elegante løsninger for energisparing

Effektivt skille mellom kald og varm sone

Luftporter skaper et stabilt godt inneklima og hindrer energitap både vinter og sommer. Den usynelige sperren, skapt av behagelig luft fra luftporten, hindrer også støv og forurensninger fra å trenge inn. Smarte reguleringssystemer sørger for optimal komfort og energibesparing til en hver tid. Frico har mer enn 80 års erfaring med utvikling av energieffektiv oppvarming og inneklima løsninger. Vår innovative utvikling av luftporter i mer enn 40 år har gjort oss til ledende i Europa. Vi tilbyr luftporter for betjeningsluker, inngangspartier, lasteog kjøreporter. Mer informasjon på www.frico.no eller ved å kontakte oss på tlf. 23371900.

www.frico.no


OPTIMAL BESKYTTELSE OG KOMFORT Devold® Work wear er utviklet med fokus på isolering, samt regulering av kroppstemperatur. Arbeidstøy i merinoull gir svært høy komfort, absorberer fukt og isolerer selv i våt tilstand. Ull er naturlig lukthemmende og må derfor ikke vaskes etter hver bruk. Vi har spesialisert oss på undertøy og mellombekledning.

14 www.devold.com FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


(FOTO: ALEX VON GUTTHENBACH-LINDAU/PIXABY)

ORGANISASJON

NORSKE ARKITEKTERS LANDSFORBUND STARTER INTERN STRATEGIPROSESS TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Etter at forsøket om sammenslåing mellom organisasjonene som organiserer bygg-, landskaps- og interiørarkitektene ble skrinlagt, starter Norske arkitekters landsforbund (NAL) en prosess med å justere egen fremtidig strategi for organisasjonen. REPRESENTANTSKAPET (RS) har besluttet at NAL skal påbegynne en strategiprosess. I aprilmøtet var et av punktene framtidig strategi for organisasjonen. Intensjonen er at i tillegg til den overordnete målsettingen, skal det legges til rette for en prosess der NAL skal ha ”en tydelig og felles forståelse av egen organisasjon, en mer profesjonell organisasjonskultur hvor lokalforeningene, styret og administrasjonen i større grad trekker i samme retning”. Prosessen skal starte høsten 2016, skriver NAL på egne nettsider. Styret har fått ansvaret for å legge til rette for en strategiprosess der målsetting blant annet er å tydeliggjøre og styrke NAL som organisasjon. Representantskapet ønsker også et forslag til hvordan arkitekttittelen kan beskyttes. I protokollen fra representantskapsmøtet står det at

Representantskapet bes lage en bestilling for en prosess som styrker NAL ved å adressere noen av de momentene som har kommet fram i løpet av sammenslåingsprosessen, og som også behøver en tydelig og felles forståelse av egen organisasjonen, en mer profesjonell organisasjonskultur og lokalforeninger, et styre og en administrasjon som trekker i samme retning. Prosessen skal planlegges og ledes i samråd med ekstern rådgiver NALs formål er å tydeliggjøre arkitektfagets samfunnsmessige betydning, bidra til å utvikle et bærekraftig samfunn og bedre rammebetingelsene for arkitektur i Norge. Organisasjonen ønsker å fremme høy kvalitet i utøvelsen av faget og arbeide for en god arkitekturpolitikk, som er et viktig virkemiddel for å nå NALs overordnede formål.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

NAL-fakta:

Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlemsorganisasjon for arkitekter i Norge. De arbeider for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser. Medlemmene omfatter cirka 3740 arkitekter i privat og offentlig sektor, samt cirka 480 studenter. NAL ble stiftet i 1911. Representantskapet er NALs øverste organ og styret er NALs sentrale styringsorgan. NAL har 14 lokalforeninger som styres lokalt. NALs administrasjon består av 35 ansatte. NAL ble miljøfyrtårnsertifisert i 2008. NAL samarbeider med en rekke offentlige og private institusjoner for å bedre rammebetingelsene for arkitektur. De er høringsinstans for offentlige myndigheter for nye lover og forskrifter, og gjennom å delta i den offentlige debatten om arkitektur og stedsutvikling er NAL en pådriver for utvikling av arkitekturpolitikk i Norge, overfor politikere og andre beslutningstagere.


Norges mest solgte byggmesterstillas Pakke 1: 82,5 m2 Totalvekt kun 612 kg Lengde: 15 m. Høyde: 5,5 m

Pakke 2: 99 m2 Totalvekt kun 724 kg Lengde: 18 m. Høyde: 5,5 m

Pakke 3: 132 m2 Totalvekt kun 947 kg Lengde: 24 m. Høyde: 5,5 m

Praktisk tilhenger til transport og oppbevaring av stillas.

Jamax stillashenger

• Sparer tid og krefter • Oversiktlig • Alt på ett sted - klar til bruk

Ta kontakt for pris!

Leveres ferdig registrert.

Totalvekt 1300 kg Egenvekt: 310 kg Nyttelast: 990 kg 16 Stillassystemer

Rullestillas

FREMTIDENS BYGGENÆRING Flytebrygger Böcker- -09Løft og tilkomst

ALUTEC AS | Industrivegen 43 | 5210 OS 56 30 41 00 | info@alutec.no | alutec.no


OSLO ARKITEKTURTRIENNALE 2016

MENNESKER PÅ VANDRING ER HOVEDTEMA UNDER OSLO ARKITEKTURTRIENNALE 2016 (OAT). BILDET ER BOOMERANG KIDS. (FOTO: DAMON CASAREZ)

HVORDAN ARKITEKTUREN PÅVIRKER MENNESKER PÅ FLYTTEFOT TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Programmet til Oslo arkitekturtriennale 2016 (OAT) er klart. Triennalens hovedtema er hvordan arkitekturen bidrar til å endre levemåten til mennesker som flytter på seg. Triennalen samler faggrupper fra hele verden, som blant annet skal presenterer nye ideer til hvordan man kan organisere bosteder til flyktninger, migranter og bostedsløse. 17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


OSLO ARKITEKTURTRIENNALE 2016

CURATORIAL TEAM OSLO ARCHITECTURE TRIENNALE 2016. FRA VENSTRE: IGNACIO G. GALÁN, CARLOS MÍNGUEZ CARRASCO, LLUÍS A. CASANOVAS BLANCO, MARINA OTERO VERZIER OG FORAN, ALEJANDRA NAVARRETE LLOPIS. (FOTO: OAT)

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


OSLO ARKITEKTURTRIENNALE 2016

Oslo arkitekturtriennale 2016 vil komme opp med nye ideer til hvordan arkitekturen påvirker mennesker som flytter på seg.

FLYKTNINGESTRØMMER OG MIGRASJON On Residence programmet analyserer hvordan arkitekturen, med dens stedlige, estetiske, tekniske og sosiopolitiske konsekvenser, påvirker oss og omgivelsene våre i en tid hvor vår tilhørighet stadig utfordres og endres. Programmet presenterer arkitekturen i vid forstand, og vil dokumentere hvordan rammebetingelser bidrar til å endre hvordan vi lever, bor og hører til når mennesker flytter på seg. On Residence vil blant annet se på temaer som flyktningestrømmer, migrasjon og bostedsløshet, nye former for familieliv og møte med fremmede kulturer. Man vil også knytte dette til situasjonen med klimaflyktninger, reiseliv og nye teknologier som påvirker delingsøkonomien. In residence-programmet tar for seg ti steder i verden, og belyser hvordan tilhørighetsfølelsen til mennesker endres i forflytninger. Her utfordrer triennalen arkitekter, til å komme opp med ny kunnskap om hvilke kvaliteter som kan utvikles i fremtidens urbane boliger. OAT har invitert tverrfaglige prosjektgrupper, som består av kunstnere, arkitekter og journalister, til å jobbe med ti utvalgte steder i Oslo, Norden og resten av verden, i samarbeid med lokale ressurser. Disse skal presenteres under triennalen.

INTERNASJONALE FAGPERSONER Konferansen som er del av åpningen av OAT, samler arkitekter, beslutningstakere og lokale eksperter. Her skal norske og internasjonale fagpersoner diskutere temaer knyttet til triennalens overordnete temaer. Programmet skal analysere hvordan rammebetingelsene, fysiske omgivelser, lover og regler, teknologi, markedsmekanismer og objekter, bidrar til å endre måten vi lever og bor på når vi flytter på oss. Oslo arkitekturtriennale består av en rekke arrangementer, to hovedutstillinger, OATs internasjonale konferanser, boklanseringer, verksteder, diskusjoner, samtaler og arenaer for nettverksbygging. Utstillingene er organisert omkring fem følgende temaområder: teknologi for et liv i transitt, å innrette seg etter tilhørighet, det globale hjemmets markeder og territorier, andre grenser og ly i det midlertidige. Utstillingen presenterer rapporter og arkitektoniske strategier knyttet til utvalgte steder i Oslo, Norden og verden for øvrig. Intervensjonsstrategiene omfatter blant annet materialer, digitale plattformer og offentlige rammebetingelser og lovforslag. Oslo arkitekturtriennale 2016 gjennomføres i perioden 8. september til 27. november.

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Fakta:

Oslo arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største arkitekturfestival og en av verdens viktige møteplasser for diskusjon av arkitektur og byutvikling. Gjennom utstillinger, konferanser, debatter, utflukter, publikasjoner og andre formater skal OAT utfordre arkitekturfagfeltet og få publikum til å reflektere over hva som er en god by. Triennalen skal også inspirere lokale, nordiske og internasjonale debatter rundt arkitektur og byutvikling. OAT er en kunnskapstriennale som arrangeres hvert tredje år i Oslo. Triennalen foregår om høsten og varer i cirka ti uker. OATs viktigste målgrupper er byens befolkning; beslutningstakere innen politikk, næringsliv og forskning; fagmiljøer innen bl.a arkitektur, bygg, eiendom, miljø og forskning og internasjonale gjester. OAT er en ideell forening med de seks medlemsorganisasjoner NAL, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Norsk Design- og Arkitektursenter (DOGA), Oslo Arkitektforening (OAF), Nasjonalmuseet Arkitektur og Oslo Business Region. Foreningen har i tillegg fem assosierte medlemmer.


BIM Dørløsninger fra TrioVing Våre komplette dørløsninger i 3D med lås og beslag inneholder all relevant informasjon om produktene våre – alt klart for nedlastning. Vårt nyeste verktøy for arkitekter, beskrivere og rådgivere. www.trioving.no/prosjektering

20 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


1. Juli endres byggherreforskriftens §15 til at oversiktslistene skal være elektronisk. Vi har en enkel og fleksibel løsning. Regboksen og Internett-tjenesten Ease er alt du trenger. Lære mer på infobric.no.

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

S M H

ELEKTRONISK MANNSKAPSREGISTRERING


TEK 17

KOMMUNIKASJONSSJEF GRO MAREN MOGSTAD KARLSEN I DIBK SIER AT MÅLET ER AT DE FORENKLETE BESTEMMELSENE SKAL TRE I KRAFT I 2017. (FOTO: BÅRD GUDIM)

USIKKERT NÅR TEK 17 TRER I KRAFT TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN

Byggenæringen har etterlyst når TEK17 skal tre i kraft. Nå varsler Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) at målet er en forenklet utgave av TEK i 2017. Næringen har fått beskjed at fullversjonen først kommer i 2020. DET HAR OPPSTÅTT usikkerhet om TEK17 tiltrer i 2017 eller ikke? Administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien – medlem av BNL – forteller at de lenge har etterlyst klarhet i når deres innspill omkring materialvalg kan ventes tatt inn i den nye varslete TEKen. – Vi er varslet av myndighetene om at det kun kommer en lettere revisjon i 2017, mens våre innspill først kommer med i en større revisjon i 2020, forteller Finstad. Deler av dette bekrefter DiBK.

– Forslag til forenklinger av byggeteknisk forskrift (TEK10) skal etter planen sendes på høring i løpet av høsten 2016. Målet er at de forenklete bestemmelsene skal tre i kraft i 2017, skriver kommunikasjonssjef Gro Maren Mogstad Karlsen i DiBK i en SMS til Fremtidens Byggenæring 30. mars presenterte Direktoratet for byggkvalitet konklusjonene fra innspillene til ny TEK og 12 utredninger som kan gi grunnlag for å endre krav i TEK. Våren 2015 ga byggenæringen og andre aktører

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

en rekke innspill til hva som bør forenkles i gjeldene byggteknisk forskrift, TEK10. Under møtet presenterte prosjektleder for TEK17 i DiBK, senioringeniør Vidar Stenstad status for arbeidet, og uttaler på nettsiden til DiBK at innspillsmøtene i 2015 viste at byggenæringen ønsker at funksjonskravene i TEK videreføres, men at de suppleres med mer tydelige og konkrete ytelser til bruk ved forenklet prosjektering.


TEK 17

– Våre innspill kommer først med i en større revisjon i 2020. HEIDI FINSTAD I TREINDUSTRIEN

ADMINISTRERENDE DIREKTØR HEIDI FINSTAD I TREINDUSTRIEN. (FOTO: TREINDUSTRIEN)

Avdelingsdirektør Ketil Krogstad sa i sitt innledningsforedrag under presentasjonen at TEK17 skal gjøre det enklere for brukerne å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene. – Dette vil bidra til å redusere kostnader, og opprydding er også nødvendig for at forskriften skal bli mer digitaliseringsvennlig. Man kan si at TEK17 staker ut retningen for neste generasjon byggtekniske krav, fortsatte Krogstad. TEK17-arbeidet er et oppdrag gitt av Kommunal og moderniseringsdepartementet, som del av regjeringens satsing på forenkling og innovasjon i bolig- og byggsektoren, og et enklere regelverk. Forslag til nye bestemmelser skal sendes på høring i løpet av 2016. Målet er at de nye, forenklede bestemmelsene trer i

kraft i 2017 skriver direktoratet på sine nettsider. KUN LETTERE REVISJON I 2017? Det har kommet inn om lag 50 skriftlige innspill på ny TEK. I sin presentasjon listet Stenstad opp hovedkonklusjonene fra innspillsmøtene. Disse viser at næringen ønsker videreføring av funksjonskravene, supplert med tydelige og konkrete ytelser som bl.a. kan brukes ved forenklet prosjektering. Man ønsker ikke hyppige regelendringer. Ingen av endringsforslagene vil gi store kostnadsbesparelser. Man mener videre at det ikke er nødvendig å endre krav- eller ytelsesnivåer for å redusere byggekostnadene. Innspillene pekte også på at det er vanskelig å fjerne krav som allerede er innført. Man mener at klargjøring

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

og forenkling av byggereglene er det beste kostnadsreduserende tiltaket. – TEK17 skal gjøre det enklere å forstå hvilke krav som gjelder og hva som må til for å oppfylle dem, sa avd. direktør Ketil Krogstad da arbeidet med TEK17 ble lagt fram. Krogstad minnet i møtet på at det finnes alternativer til regulering. – Lemping eller fjerning av krav i TEK kan begrunnes med at det finnes andre måter å oppnå den samme kvaliteten på. TEK skal gi minimumskravene, mens markedet kan etterspørre og levere bedre kvalitet. Da trengs kunnskap og kompetanse om hva som lønner seg, og hva gir best avkastning på byggene for eierne og brukerne, sa han.


TEK 17

TEK17

På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK10) for å forenkle og forbedre byggereglene og redusere byggekostnadene. Arbeidet kalles TEK17. Arbeidet inngår i regjeringens satsing på forenkling og innovasjon i bolig- og byggsektoren og et enklere regelverk. RAPPORTER UTARBEIDET FOR DETTE ARBEIDET Krav til vindu og dør (SINTEF, 2015) Krav til dagslys i TEK10 (SINTEF, 2016) Krav til sklisikkerhet (SINTEF, 2015) Krav til ventilasjon og termisk inneklimakrav i TEK10 (SINTEF, 2016) Vurdering av fjerning av krav om heis i bolig (Holte Consulting/Proba, 2015) Vurdering av fjerning av kravet om utsyn, helt eller delvis. (Holte Consulting/Proba, 2015) Utredning om muligheter for reduserte branntekniske ytelser ved installasjon av automatisk slokkeanlegg (Multiconsult, 2015) Utredning om trinnfri adkomst til inntrukne takterrasser (Multiconsult, 2015) Lydforhold i boliger (SINTEF/TØI/Multiconsult, 2016) Utredning av mulige endringer i veiledningen til TEK10 vedr. rømningsveier. Preaksepterte ytelser til svalganger (Multiconsult , 2016) Utredning av mulige endringer i veiledningen til TEK10 vedr. rømningsveier i boligblokker. (Multiconsult, 2016) Utredning av mulige endringer i veiledningen til TEK10 vedr. rømningsveier. Rømning via andre brannceller (Multiconsult, 2016) Utredning av mulige endringer i veiledning til TEK10 vedr. UPS/avbruddsfri strømforsyning (Multiconsult, 2016)

• • • • • • • • • • • • •

AVDELINGSDIREKTØR KETIL KROGSTAD FORTELLER AT MED TEK17 BLIR DET ENKLERE FOR BRUKERNE Å FORSTÅ HVILKE KRAVENE. (FOTO: BÅRD GUDIM)

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


Opplev Island

Møter, kick-off, firmaturer, teambuilding mm.

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Scoria Touch

Elegante og robuste dørbrytere. neXus Norge er en totalleverandør av produkter og tjenester for RFID, adgangsog verifiseringsteknologi. Våre

Med sin lekre design i støpt metall, kombinerer Scoria Touch eleganse og estetikk med robusthet og pålitelighet – i ett og samme produkt.

styrker er god faglig kompetanse samt helhetlig og personlig service. Vi tilbyr også lasergravering av dørbrytere og nøkkelbrikker.

Scoria Touch er en innendørs dørbryter som fungerer dels som en uavhengig dørbryter (Stand Alone) direkte tilkoblet en elektrisk lås, eller tilkoblet til et ad-

neXus ID Solutions AS | nexusid.no | Tlf 67 11 90 00

gangssystems undersentral. Scoria-serien omfatter også en innfellingsmodell og RFID-lesere. Kontakt oss for informasjon og veiledning.


the next step

Jalas® 9528 / s3 sRC HRO

Jalas® 9538 / s1 p sRC HRO

Jalas® 9548 / s3 sRC HRO

k ampanjepRis

k ampanjepRis

k ampanjepRis

999,-

eks mva

aRt.nR . bs: J9528

1 099,-

eks mva

aRt.nR . bs: J9538

1 099,-

eks mva

aRt.nR . bs: J9548

Enkelte ting overlever det meste. Fordi de er perfekt tilpasset til omgivelsene sine, fordi de er smarte, pene eller bare fordi de er best. Exalter har tilpasset seg og utviklet seg til en ny versjon, Exalter2 – enda bedre enn forgjengeren sin. Exalter2 er ekstremt behagelig, den er pen å se på og den beskytter på best mulige vis.

kampanJeperiode: 15. Juni – 1. september 2016

www.bekkenstrom.no | ordre@bekkenstrom.no | +47 611 81900


DIGITALISERING

VI HAR SETT PÅ BYGGESAKSPROSESSENE OG FUNNET ET VESENTLIG FORBEDRINGSPOTENSIAL, FORTELLER BYGNINGSSJEF I TRONDHEIM KOMMUNE, STEINULF HOEL. (FOTO: TRONDHEIM KOMMUNE)

– Hele poenget med digitalisering er gevinst. Det er med på å sikre høyere kvalitet på saksbehandlingen, mer likebehandling og mer forutsigbarhet. STEINULF HOEL

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


DIGITALISERING

TRONDHEIM FØRST PÅ VEI MOT DIGITAL BYGGESAKSBEHANDLING TEKST_GUNN IREN KLEPPE

Trondheim har tatt første steg mot full digital byggesaksbehandling. Veien fram er todelt: en ny, lokalt tilpasset arbeidsflate for saksbehandlere i kommunene og en nasjonal tjenesteplattform, (Fellestjenester Bygg) som private søknadsløsninger kan integrere seg mot.

SOM PILOTKOMMUNE har Trondheim tatt i bruk KS’ verktøykasse for digitalisering av byggesaksbehandling, basert på KS’ KommIT-prosjekt eByggeSak. Pilotprogrammet startet med kartlegging sommeren/høsten 2013. Parallelt ble det utviklet kravspesifikasjoner sammen med KS. Kommunen har inngått kontrakt med Software Innovation som utvikler løsningen. Første versjon ventes i løpet av året, full versjon i løpet av neste år. De er nå i en innføringsfase hvor ulike prosesser testes ut internt. Planen er å gå gradvis fram for å sikre at alt fungerer før full utrulling. – Hovedårsaken til at Trondheim kommune ønsket å være pilot, er at vi har jobbet med kundeservice en god stund. Som ledd i det ønsker vi å yte best mulig tjenester for innbyggerne. Vi har sett på byggesaksprosessene og funnet et vesentlig forbedringspotensial, forteller bygningssjef Steinulf Hoel. Dessuten er digitalisering og effektivisering politisk vedtatt. – Hele poenget med digitalisering er gevinst. Det er med på å sikre høyere kvalitet på saksbehandlingen,

mer likebehandling og mer forutsigbarhet. Vi håper også å få raskere saksbehandling. Det også kommer kundene til gode. En ting er effekten på den enkelte sak. For profesjonelle [søkere] kan det være en veldig vesentlig bedriftsøkonomisk gevinst.

det ulemper. Det koster litt ekstra ressursbruk og innsats. Vi gjør det fordi vi har tro på at det vil gagne både innbyggerne i Trondheim og andre som kommer etter oss. Det store gevinstpotensialet forsvarer tidsbruken, avslutter Hoel.

TROR PÅ GEVINST – Dette er ikke noe hyllevare som finnes i dag—man må utvikle noe nytt ut fra det vi har sett av ønsker og behov—men målet er at dette skal bli en hyllevare for fremtiden, forklarer Hoel som er sikker på utfordringer underveis. – Det er jo en endringsprosess. Det å skulle gjøre ting på en annen måte er en utfordring i seg selv, samtidig som man skal overholde frister. Tekniske utfordringer inkluderer integrasjon av ulike registre og systemer, siden kartverk og annen type data skal med. Det legges også opp til videre utvikling—når mulig—i tråd med utvikling og forventninger i samfunnet. – Vi følte ansvar for å være med og dra lasset. Det er jo kostbart å gå først. Selv om det er morsomt, er

TO FORSKJELLIGE LØP – I KS har vi kjørt digitaliseringsprosjektet som to prosjekt så langt. På den ene siden moderniseres innsiden av kommunene så de har verktøy å håndtere digitale søknader som kommer inn. Det er det Trondheim holder på med nå, forklarer Michael Pande-Rolfsen, prosjektleder for eByggesak i KS. Det andre løpet innebærer digitale løsninger for innsending av byggesøknader i regi av DiBK. Med eByggesak har KS tilrettelagt en verktøykasse med forskjellige underlag for kommunene å støtte seg til. Ønsket er å bidra til mer enhetlig tilnærming og økt standardisering. Håpet er å optimalisere byggesaksprosessen og effektivisere samspillet mellom ulike instanser underveis i prosessen.

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


DIGITALISERING

Gjennom nært samarbeid med pilotkommunene kan KS følge med på erfaringene og forbedre neste versjon. Etter hvert er tanken at løsningen skal bli hyllevare. Totalt sett tenkes en mer digital verdikjede. – Vår rolle er som fasilitator, å bidra så kommunene kommer i gang. Opprinnelig ønsket flere å bli pilotkommuner, men det tar litt tid. Syv kommuner er i bevegelse og flere begynner å se på anskaffelsesgrunnlaget. KS er i dialog med flere og skal ha nye møter framover.

MYE SKAL PÅ PLASS Endringer rundt kommunestrukturen kan få betydning for hvor langt fram det er til at full digital byggesaksbehandling er implementert i kommunene. – Det er mye underliggende data som skal på plass. Digitalisering av plan- og byggesaksprosessen er en langsiktig prosess. Mye vil skje de neste fem årene, men det kan ta 5-10 år før alle kommunene er over på nye løsninger og nye standarder. Nå har vi fokus på at kommunene kommer i gang med omstillingsarbeidet, sier Pande-Rolfsen.

FELLESTJENESTER BYGG

• Byggesøknader er et komplekst område. For å gjøre det

kommersielt interessant, har DiBK tatt initiativ til å utvikle Fellestjenester Bygg som verktøykasse for leverandørene. Den nasjonale tjenesteplattformen på Altinn skal gi grunnlag for nye, kommersielle byggesøknadsløsninger. Basistjenester som signering av ansvarsrett, nabovarsling, sjekk mot regelverket og innsending av søknader til riktig kommune, vil ligge på Fellestjenester Bygg og danne grunnlaget for brukervennlige og effektive søknads løsninger rettet mot både profesjonelle og private søkere. Det skal også legges til rette for at digitale bygnings informasjonsmodeller (BIM) kan inngå som en del av byggesøknaden. Fellestjenester Bygg er forankret i DiBKs digitale strategi ByggNett. Strategien legger opp til agil, skrittvis tilnærming. Man starter i det små, tester ut og høster erfaringer før man går videre. DiBK lanserer nå en enklere versjon av plattformen. Basisfunksjoner gjøres tilgjengelige fra 1. juni og kan testes av leverandører som ønsker å tilby søknads løsninger. 2016 vil fungere som et utprøvingsår. Alle som er interessert i å utvikle søknadsløsninger kan søke tjenestekonsesjon hos direktoratet. Erfaring fra første fase vil være med og styre hvordan det prioriteres videre. Den teknologiske utviklingen skjer fort og brukernes behov og ønsker blir mer og mer krevende. Den skrittvise tilnærmingen er en måte å gjøre plattformen bedre rigget til å møte nye krav og ønsker. DiBK legger stor vekt på å ha god dialog med IKT-leve randørene. Det er brukt innovativ anskaffelse og lagt opp til stor åpenhet i planleggingsprosessene. DiBK har hatt dialogkonferanser, invitert til innspill og gått bredt ut for å få flest med. Kilde: Ragnar Helge Jacobsen, DiBK.

– Vi tror digitalisering vil bety mindre kostnad for kommunene og de som søker, at det totalt sett blir billigere, sier avdelingsdirektør i DiBK, Ragnar Helge Jacobsen. I arbeidet med å lage krav til saksbehandlings-verktøy for kommunene, er litt av poenget å plukke vekk unødig informasjon slik at de kun får inn det de trenger av data. – Det er en stor utfordring at regelverket er laget for papirbasert behandling. Det kreves en ganske stor omsnuing for å støtte opp om automatisering, det er krevende for offentlig side, påpeker han.

Mye vil skje de neste fem årene, men det kan ta 5-10 år før alle kommunene er over på nye løsninger og nye standarder. MICHAEL PANDE-ROLFSEN

• •

NÅ HAR VI FOKUS PÅ AT KOMMUNENE KOMMER I GANG MED OMSTILLINGSARBEIDET, SIER MICHAEL PANDEROLFSEN, PROSJEKTLEDER FOR EBYGGESAK I KS. (FOTO: GERARDO POBLETE)

• • • • •

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


GLAVA® HIMLINGER – DRAMMENSBADET

Metro Branding

FORVENTNINGEN I TAKET

Taket setter rammene for opplevelsen av et rom. Det er forskjell på en idrettsarena, et klasserom og en konferansesal. Det handler om riktig akustikk og lys, og om effektivt vedlikehold. Det handler kort og godt om å velge riktig himlingssystem. GLAVA® har produktene og kompetansen, uansett forventninger.

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


DET JURIDISKE HJØRNET

DIALOG, SAMARBEID OG AVTALER I UTVIKLINGSPROSJEK TEKST_SVEIN J. RUUD JOHANSEN/GRETTE

Innenfor et omfattende regelverk er det fullt mulig å få til gode løsninger både for eiendomsutviklere og myndigheter. Stikkordene er tidlig dialog, omfattende samarbeid og avtaler utviklerne seg i mellom og overfor planog vernemyndigheter. SELV INNENFOR et regelverk som Plan- og bygningsloven og Kulturminneloven, som er preget av til dels “firkantede” regler, utvikles det stadig samarbeidsmodeller som gir smidige og mer hensiktsmessige løsninger. UFORMELLE PLANVERKTØY Fra planmyndighetenes side settes det i gang mulighetsstudier og utarbeides veiledende planer, som ikke i samme grad som en vedtatt plan (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan) binder opp arealene. Her gis grunneiere og eiendomsutviklere gode muligheter til å fremme egne forslag og egne studier. I denne fasen er påvirkningsmulighetene store. I Oslo benyttes liknende uformelle planverktøy som prinsipplaner, veiledende planer for offentlige rom (VPOR) mv. i planprosesser. Slike verktøy har ingen formalisert juridisk betydning som planprogram eller bindende overordnete planer, men de vil likevel være nyttige i dialogen med kommunen, særlig i områder der plangrep forankret i slike verktøy har fungert godt tidligere. PLANPROGRAM Det følger av pbl § 4-1 at det skal utarbeides planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette kan

byråkratisere planprosesser og hindre fremdrift, men særlig i transformasjons- og utviklingsområder med stor kompleksitet og parallell utvikling av flere prosjekter vil planprogram ofte være hensiktsmessig både for offentlige og private aktører. Planprogrammet vil da legge overordnete rammer for flere detaljreguleringsplaner, enten det er innenfor en eksisterende områderegulering eller eiendommen er omfattet av en hensynssone for felles planlegging. Planprogrammet gir en arena for involvering og innflytelse tidlig, og kan avklare utbygging av delområder med ulik tidshorisont og ulike målsetninger. HENSYNSSONE FOR FELLES PLANLEGGING – DIALOG OM UNNTAK FRA KOORDINERT PLANARBEID Kommunen har anledning etter pbl § 11-8 tredje ledd, jf. § 11-9 nr. 5 til å vedta en hensynssone i kommuneplan som krever felles planlegging av eiendommer innenfor et område, typisk for å sikre at infrastruktur eller utforming av området gir nødvendige kvaliteter for området. Det er ofte gode grunner til det, men slike krav kan også gi uønsket stillstand for utviklingen når de ulike grunneierne har helt ulike tanker om tidspunkt for utvikling, ulik tilgang på finansiering osv. Det er i så fall mulig å gå i dialog med kommunen om å gjøre unntak fra kravet om felles planlegging, eventuelt på

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

vilkår som ikke vanskeliggjør en senere felles utvikling av området. Gode rådgivere og pragmatiske grunneiere vil her kunne oppnå gode resultater i samarbeid med offentlige myndigheter. PRESISERING AV PLANKRAV – RETT PÅ BYGGESAK Kommunen har anledning til å presisere plankrav, og gjør gjerne det i bestemmelser til kommuneplan eller kommunedelplan i medhold av plbl § 11-10 nr. 1 og § 12-1. Meningen er at kommunen i dialog med eiendomsutviklere kan avklare at tiltak som ligger innenfor overordnete føringer i kommuneplanen kan gå rett på byggesak og slik sett vesentlig redusere kostnader og saksbehandlingstid. Grunneiere som ønsker utvikling bør derfor identifisere en slik mulighet, med avkastningen det kan gi, holdt opp mot en tyngre og mer kostbar regulering. MODELLER FOR FELLES INFRASTRUKTUR Når det gjelder infrastrukturen i et prosjekt – både den tekniske og den sosiale – vil rekkefølgebestemmelsene i for eksempel en områdeplan (reguleringsplan) gi klare føringer. Her er utbyggingsavtalene avgjørende for fremdriften og avgjørelsene av hvem som har ansvar for hva. Videre forutsetter dette ofte at det inngås avtaler mellom eiendomsutviklerne, særlig i de større utbyggingsprosjektene. Plan- og bygningslovens bestemmelser om refusjon gir ikke fullgod


SVEIN J. RUUD JOHANSEN, PARTNER/ ADVOKAT(H), ADVOKATFIRMAET GRETTE DA. (FOTO: GRETTE)

TER

dekning her og gir lite rom for fleksibilitet. Her har det vokst frem flere modeller. En modell er at eiendomsutviklerne sammen oppretter et infrastrukturselskap som står for all felles infrastruktur. En annen modell innebærer at utbyggerne, overfor kommunen, forplikter seg til finansiering av hele eller deler av rekkefølgebestemmelsene. Her kan løsningen være direkte innbetaling eller direkte ansvar for utføring av tiltakene i egen regi. En delvis finansiering vil formelt kreve en dispensasjon, men ved god og tidlig dialog gis gjerne dette. Dialogen kan imidlertid ikke binde planmyndigheten. VERNEMYNDIGHETENE Også overfor vernemyndighetene i kommunen, fylket eller hos Riksantikvaren er tidlig dialog i form av møter, befaringer og foreløpige vedtak en god mulighet. Det er fullt mulig å bli enige om løsninger som tar hensyn til både verneinteressen og utbyggingsinteressen. Dette gjelder særlig når det i de verneverdige bygningene fortsatt skal drives næringsvirksomhet. Her vil også vernemyndighetene legge vekt på at det skal drives rasjonell og effektiv drift. Vår erfaring er at vernemyndighetene er lydhøre for praktiske forslag som tar hensyn til verneinteressen, og ser at det er viktig å finne en riktig balanse mellom interessene.

Kommunen har anledning til å vedta en hensynssone i kommuneplan som krever felles planlegging av eiendommer innenfor et område, typisk for å sikre at infrastruktur eller utforming av området gir nødvendige kvaliteter for området. SVEIN J. RUUD JOHANSEN

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


LEAN

VARSLER BEDRE BYGGING MED

LEAN TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_SUSANNE A. FINNES/STUDIO B13

Lean-tankegang gir mindre slurv, og mer bygg for pengene. Det er den foreløpige konklusjonen, et drøyt år før pilotprosjektet på Møllendal i Bergen står ferdig.

BYGGING AV PREFABRIKERTE ALUMINIUMSFASADER, 11. MARS. (FOTO: H. T. HOLM)

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


LEAN

FRA VENSTRE: ASTRID RENATA VAN VEEN I SNØHETTA. SVEN WERTEBACH I ATKINS NORGE AS OG HANS THOMAS HOLM I STATSBYGG, HAR STOR TRO PÅ BRUK AV LEAN-METODIKK I BYGGEBRANSJEN.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


LEAN

BYGGING AV INNGANGSPARTIETS GLASSFASADER, 19. MAI. (FOTO: H. T. HOLM)

NESTE VÅR kan 300 studenter ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHIB) flytte inn i et nytt bygg på Møllendal. Både prosjektering og selve byggingen er utført etter Lean-metodikken. Prosjektsjef Hans Thomas Holm har vært ildsjel bak introduksjonen av denne forretningsmodellen i den norske byggenæringen, et initiativ han allerede i 2014 fikk Statsbyggs innovasjonspris for. – Lean handler om å være godt forberedt til jobben som skal gjøres. Mange næringer lykkes med det, men innen bygg og anlegg er det fortsatt en utstrakt «meg og mitt»-tenkning. Det må vi i Statsbygg og alle andre endre til «vi og vårt». Det skjer ikke over natten, sier Holm. TIL KAMP MOT «SPANSKE» TILSTANDER Med Lean kan byggherre holde budsjett, eller bedre, samtidig som entreprenør kan gå med gevinst – altså bokstavelig talt en vinn-vinn-situasjon, mener Holm. Kvalitetsmessig kan aktører gjøre jobben riktig med én gang, og dermed unngå å gjøre ting om igjen til en hver tid. Det betyr lavere kostnader i byggeprosjekter.

– Vi har hatt veldig få konfliktsituasjoner med entreprenørene. Byggeplasser får gjerne varsler og krav nærmest fra dag én. Våre kan du fortsatt telle på en tre-fire hender. Det er ekstremt lite, mot tilsvarende store byggeprosjekter. Vanligvis forekommer alt for mange avvik, kort og godt fordi vi i næringen har vært slurvete i planleggingen og i kvalitetskontrollen. Hos konsulentselskapet Atkins Norge AS nikker prosjektleder for byggfag, Per Roger Johansen, gjenkjennende til Holms beskrivelser. – Byggenæringen i Norge er forbausende spansk: «Jeg gjør det i morgen», eller «mañana» på nynorsk. Uansett hva slags frister du opererer med, er ting «stort sett ferdig». Med andre ord blir de aldri ferdig. Lean gir oss mindre arbeidspakker, med krystallklare tidsfrister. Vi opererte med 14-dagers takt i prosjekteringen av KHIB. Nå, under byggingen, starter vi «en pakke» mandag og er ferdig fredag. Det blir veldig tydelig om du ikke er «på plan». Kollega og prosjektleder prosjektering Sven Wertebach i Atkins legger til: – Lean er en veldig god måte å sørge for at alle parter får et felles språk, en felles forståelse av mål og

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

prosjekt. Det er en enkel visualisering av hvordan vi gjør ting i riktig rekkefølge. Det høres temmelig enkelt og innlysende ut, men det er ikke så mange som har visualisert sine prosesser på en enkel måte. I dette prosjektet har vi imidlertid gjort det, hele veien. På byggeplassen merker anleggsleder i Veidekke, Bjarte Hegrenæs, forskjellen. Nå har de definerte områder der de skal produsere, hver uke. Fremdriften er delt opp i uker, og hele byggeplassen er delt opp i kontrollområder. – Det viktigste er at alt er korrekt og verifisert. At det er tilpassede tider, at kontrollområdet er på riktig størrelse, og at arbeidet er realistisk å få gjennomført i løpet av tilmålt tid. Det vil skape masse problemer om vi ikke kommer i mål i løpet av uken. Det er avgjørende å bli enig med byggherren om en fornuftig arbeidsmengde og -takt. DET BLE NOEN TURER PÅ FJORDEN – Vi hadde ikke kommet i mål på samme måte uten Lean-metodikken. Det er jeg helt sikker på, sier Astrid Renata Van Veen. Prosjektlederen hos Snøhetta mener bygget har fått en høyere kvalitet – i økonomi,


LEAN

– Vi har hatt veldig få konfliktsituasjoner med entreprenørene. Byggeplasser får gjerne varsler og krav nærmest fra dag én. Våre kan du fortsatt telle på en tre-fire hender. Det er ekstremt lite, mot tilsvarende store byggeprosjekter. HANS THOMAS HOLM, STATSBYGG

PROSJEKTSJEF I STATSBYGG, HANS THOMAS HOLM.

37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


LEAN

ASTRID RENATA VAN VEEN, PROSJEKTLEDER HOS SNØHETTA.

– I byggenæringen svever en gjennomgående engstelse for manglende kontroll. Kontrollrutinene tar en så stor del av hverdagen at aktørene i næringen nesten ikke får tid til å produsere.

ASTRID RENATA VAN VEEN, SNØHETTA.

miljøvennlighet, arkitektur og brukervennlighet – enn hva de ville fått i et tradisjonelt byggeprosjekt. Særlig viktig er det at det ble kjørt Lean-metodikk også i prosjektering – ikke bare under bygging. Alle parter ble samlet rundt et bord, der ideer ble kastet opp i luften og holdt i live så lenge som nødvendig. Det viktigste under prosjektering var 3D-modellen. Ved prosjekteringsfasens slutt skulle den være fullverdig. – Det har aldri skjedd før. Slik sett har vi rodd ut på fjorden mange ganger, og så justert oss inn igjen. Vi har rett og slett utviklet en ny metodikk, samtidig som vi har vært i produksjon. Vi trenger metoder som frigjør mental kapasitet. Det er det som gjør Lean så

interessant. Det er slik vi bør jobbe. Vi må spørre oss selv «hva fasiliterer god flyt?» Hvordan får vi optimal input til riktig tid? Lean-metodikken er veldig egnet til tunge designprosesser, der du skal håndtere enorme mengder med informasjon. GÅR TIGANGEREN MED EN GOD PLAN I byggenæringen svever en gjennomgående engstelse for manglende kontroll, grunnet de store mengdene informasjon som skal håndteres, forteller Van Veen videre. De rutinene tar en så stor del av hverdagen at aktørene i næringen nesten ikke får tid til å produsere. – Når vi ikke føler at vi har kontroll, pøser vi på med kontrollrutiner. I et prosjekt på denne størrelsen

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

har vi kanskje 20 rådgivere inne. Hvis de alle skal bruke 40 prosent av tiden på å fylle ut kontrollskjema – for engstelige myndigheter, engstelige oppdragsgivere og engstelige brukere – sitter vi igjen med et dårligere produkt. Rundt samme bord som Van Veen har også seksjonsleder i Rambøll Helge Gevelt tenkt sine tanker. – Det morsomste har vært følelsen av at alle trekker i samme retning. Vi har hatt samlokaliseringsmøter hos Snøhetta, hvor alle involverte jobbet etter veldig detaljerte møteplaner. Det var inspirerende å løse utfordringer i fellesskap, og det var godt å vite at alle var enige om felles mål. Vi tok


LEAN

PROSJEKTLEDER SVEN WERTEBACH I ATKINS NORGE AS.

– Det er bedre å ha en litt for god planlegging, enn å forsøke å spare tid eller penger i den fasen. Du får igjen god planlegging ti ganger i byggefasen. Det er jeg helt overbevist om. HELGE GEVELT, RAMBØLL

beslutninger sammen, og vi gjorde det som måtte gjøres. Slikt leder til økt trivsel. Det er artig når du ser at samhandlingen med de andre aktørene fungerer. – Det er bedre å ha en litt for god planlegging, selv med noen som strengt tatt ikke trengte å være til stede på et møte eller to, enn å forsøke å spare tid eller penger i den fasen. Du får igjen for god planlegging ti ganger i byggefasen. Det er jeg helt overbevist om. Det blir spennende å måle effekten av denne tankemåten, etter at vi har hatt fullt trykk på byggeplassen. Om et år vet vi mye mer om hvordan Lean-metodikken har gitt effekt.

Dette er Lean:

• Kunde-sentrisk metode, benyttet for å

kontinuerlig forbedre alle prosesser gjennom eliminering av avfall i alt du gjør. Forretningsmodell, og innsamling av taktiske metoder, som legger vekt på å eliminere ikke-verdiskapende aktiviteter (avfall), og samtidig levere kvalitetsprodukter på minst mulig tid, til minst mulige kostnader, med størst mulig effektivitet. (Wikipedia)

39 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

SEKSJONSLEDER I RAMBØLL, HELGE GEVELT.


Hammerstad Maskin AS

– Norges største utleier av tårnkranførere med ca. 90 sjåfører. Vi har drevet med utleie av kranførere siden 1999. Registrert i Startbank.

Gamle Beddingvei 28, 1671 Kråkerøy Tlf 69 31 01 01 post@hammerstadmaskin.no www.hammerstadmaskin.no


EIENDOMSUTVIKLING

UTFORDRINGER FOR

EIENDOMSUTVIKLERE

TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Enten det er urørt mark eller transformering av et gammelt industriområde, er det mange hensyn å ta. Miljøtiltak, bevaringshensyn og omfattende regelverk er hindringer eiendomsutviklerne må forsere.

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


EIENDOMSUTVIKLING

Gammel teglsteinen kan gå i stykker hvis man legger ny isolasjon på veggene. ATLE SUNDBY

PROSJEKTDIREKTØR ATLE SUNDBY I HÖEGH EIENDOM MENER DET ER VIKTIG Å HA EN GOD DIALOG MED RIKSANTIKVAR OG FYLKESKONSERVATOR.

– DETTE ER problemstillinger vi ofte er inne på. Når det gjelder endringer av gamle bygninger er det viktig å ha en god dialog med riksantikvar og fylkeskonservator, sier Atle Sundby i Höegh Eiendom. REHABILITERING ELLER RIVNING? Rehabilitering av bygg fra 1960- og 70-tallet vil ofte ikke være regningssvarende. Lav takhøyde gir lite plass for tekniske installasjoner. Når heller ikke fasadene anses verneverdige, kan det fort bli en bedre løsning å rive bygget og sette opp noe helt nytt. Da vil man lettere imøtekomme dagens miljø- og energikrav. – Noen annet er det med gamle teglsteinsbygg. De har stått i godt over 100 år, og kan fortsatt brukes. Her er det viktig å ta hensyn til både lufting av fasaden og inneklima, slik at bygget fortsatt kan holdes i godt skikk, sier Sundby. – I rehabilitering er det spesielle utfordringer ved omgjøring til ny bruk. Gammel teglsteinen kan gå i stykker hvis man legger ny isolasjon på veggene, forteller han. REGULERINGSBESTEMMELSER – Det blir mye jus, med reguleringsplaner, avtaler, rekkefølgebestemmelser, osv. Det blir en del

styringsvedtak vi må sjekke av mot. Men lover og regler legger ikke bånd på våre ambisjoner i en tidligfasen av prosjekt, sier Sundby. Noen kommuner er svært restriktive og følger reguleringsbestemmelsene slavisk. Her kan feil formuleringer oppfattes negativ og bremse utviklingen. – Vår erfaring med store prosjekter tilsier at det er bra å bruke tid på prosessen. Slik at vi, rådgiverne og kommunen og dens innbyggere, kan venne seg til nye tanker og visjoner for et område, sier Sundby. KVALITETSPLAN OG UTBYGGINGSAVTALE For å lykkes med gjennomføringsorienterte planer er det viktig å avklare forventninger. – En metode er å identifisere fellestiltak gjennom mulighetsstudier. Disse kartfestes i omfang, kvalitet og i rekkefølge knyttet opp mot feltvis utbygging. Da unngår man detaljerte diskusjoner om fremtidige byggetrinn, sier arkitekt Hans Baalerud i Asplan Viak. I arbeidet med Verket Moss åpnet kommunen for et tidlig plansamarbeid med Höegh Eiendom som eier og utvikler. Asplan Viak ble engasjert som drivende konsulent for utforming av planforslaget.

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Gjennom hele planprosessen var det en regelmessig og tett dialog mellom partene hvor også politisk nivå, overordnet sektormyndighet og andre berørte parter ble informert og trukket inn i arbeidet, sier Baalerud. BLI ENIGE FØR MAN BYGGER Asplan Viak har ofte oppdrag med å utvikle planprosesser for eiendomsutviklere. De søker å legge til rette for samarbeid mellom grunneier og kommune. – Det er viktig med tidlig avklaring av hvilke fellestiltak som skal bygges og hvem som skal bekoste og gjennomføre tiltakene, sier Baalerud. – Det er viktig å bli enige om planene før man bygger, da blir det også enklere å få på plass finansiering av felleskostnader, sier Baalerud. Mens tradisjonelle planprosesser er bygd opp lagvis, mener han at det ofte kan være fornuftig at det gjennomføres parallelle prosesser. Samordning og erfaringsoverføring er sentrale elementer. – Det krever litt mer, men man kjenner de enkelte elementene og syr dette sammen på en fornuftig måte. En nøkkelfaktor er å ta seg tid så prosjektet får modnes. Når man så vedtar planene blir det færre snubletråder i gjennomføringen, sier Baalerud.


Godt arbeidsmiljø fremmer trivsel og arbeidsglede... Er du vår nye kunde? Vi er gode på interiørdesign og kontormøbler.

Dette kan vi hjelpe våre kunder med:

• Se muligheter for å tilrettelegge det fysiske miljøet innenfor de enkeltes bedriftenes rammer og ønsker. • Integrere bedriftens identitet innad og utad. • •

Tilrettelegge for ergonomisk gode arbeidsplasser. Leveranse av alle type møbler. Energigivende formelle og uformelle møteplasser og rom for variasjon.

Vår styrke er at kunden kun trenger å forholde seg til oss, vi hjelper med alt, fra tegningsstadiet til den siste kontorstolen er på plass.

SL interiør og kontor AS, Tlf: +47 917 30 260 • 918 09 727 post@siko.no • www.siko.no


EIENDOMSUTVIKLING

VERKET MOSS

– NYTT LIV PÅ GAMMEL INDUSTRITOMT TEKST_EIRIK IVELAND

På oppdrag av Höegh Eiendom laget Asplan Viak en mulighetsstudie for ny bruk av Peterson fabrikker i Moss. Før jul ga et enstemmig bystyre tilslutning til reguleringsplanen, og arbeidet med å realisere visjonene er i full gang. 44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


VERKET MOSS TRANSFORMERES TIL ET MODERNE OG URBANT OMRÅDE. (ILLUSTRASJON: HÖEGH EIENDOM)

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


EIENDOMSUTVIKLING

Kan vi ta vare på en del av industrihistorien er det bra for identiteten til hele byen. VIBEKE ARNESEN

– VERKET MOSS må inneholde de fire elementene bolig, næring, kultur og utdanning. Da får man et godt sted å leve, sier Jan Eirik Kristiansen i Höegh Eiendom. EN ANNERLEDES BYDEL Cellulose- og papirfabrikken Peterson stengte dørene i 2012. Nå skal Höegh Eiendom transformere industriområdet til et moderne og urbant område. Utviklerne legger til rette for en rekke uteaktiviteter. Det er blant annet planlagt 1,5 km strandlinje og en ny marina. Mosse-elven som i 300 år har vært stengt, skal åpnes for innbyggerne. Ferdig utviklet kommer Verket Moss til å bli en hel bydel i seg selv. – Her er det gangavstand til alt – sentrum, shopping, jernbane, bibliotek, strender, marka og kino.

Likevel har området et eget særpreg som skiller seg ut fra sentrum. Det er verdifullt, sier Kristiansen. Moss kommune var i gang med sin sentrumsplan og da Peterson gikk konkurs, ble det naturlig å se på bruken av dette området. – Vi så for oss en utvikling til by- og sentrumsområde, og vi innlemmet også det gamle fabrikkområdet i reguleringsplanene, sier saksbehandler Vibeke Arnesen i Moss kommune. Høsten 2012 ble Asplan Viak engasjert av Höegh Eiendom for å lage en mulighetsstudie som viser hvordan området kan utvikles gradvis over en lang periode. HISTORISK GRUNN Områdeplanen legger til rette for ca. 270 mål ny

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

bebyggelse i tillegg til bruksendring av enkelte bygninger av historisk verdi. Konvensjonsgården ble fredet i 1923, og området har flere gamle, fine fabrikkbygninger. Man ønsker også å bevare den symboltunge Kamyrkokeren, som ikke er eldre enn fra 1971. Første trinn i endringsprosessen var rehabilitering av arbeiderboligene på Verket, der de eldste bygningene dateres tilbake til 1730-tallet. – For at de skal bevares på en god måte, må de også kunne brukes. Her har vi samarbeidet godt med byantikvaren og fylkeskonservatoren, sier Kristiansen. – Vi har brukt ca. 70 millioner kroner på å sette dem i stand. De små husene er etterisolert, det er byttet tak og vegger innvendig og utvendig. Da vi satte i gang var det rundt 20 personer som bodde der,


SLIK SER MAN FOR SEG AT VERKET VIL TA SEG UT I KVELDSSTEMNING. (ILLUSTRASJON: HÖEGH EIENDOM)

INDUSTRIHALLEN I DEN GAMLE PAPIRFABRIKKEN


EIENDOMSUTVIKLING

Verket Moss

Moss Jernverk startet virksomhet på området 1704. I 1875 overtok M. Peterson & Søn, et firma med røtter fra 1801, da den danskfødte kjøpmannen Momme Peterson etablerte virksomhet i Moss. Firmaet begynte med treforedling i 1883 og startet papirproduksjon i 1898. I 2006 ble M. Peterson & Søn kjøpt opp og navnet endret til Peterson AS. I 2012 slo firmaet seg selv konkurs.

MILJØET MED ARBEIDERBOLIGENE PÅ VERKET ER TATT VARE PÅ. (FOTO: ØIVIND HAUG/HÖEGH EIENDOM)

Gatemiljøet har beholdt sitt særpreg, men nå har boligene fått installert bad og vannklosett. JAN EIRIK KRISTIANSEN

nå er det over 100. Gatemiljøet har beholdt sitt særpreg, men nå har boligene installert bad og vannklosett, forteller han. – Jobben man har gjort for å ta vare på miljøet med arbeiderboligene på Verket er viktig. På området jobbes det med koblingen opp mot den gamle Møllebyen. Det blir en høy andel boliger, men det er også viktig at det etableres arbeidsplasser i området, sier Arnesen. FOLKETS ENGASJEMENT Gamle industriområder og andre elementer som er eller har vært sentrale for lokalsamfunnet skaper følelser og engasjement. Når hjørnesteinsbedriften legges ned blir det gjerne en form for sorgprosess. – Mossingene har et sterkt eierskap til fabrikken, og modning har vært et viktig moment for å

ufarliggjøre transformasjonen. Motkreftene har etter hvert stilnet, og før jul ga et enstemmig bystyre tilslutning til reguleringsplanen, sier Kristiansen. – En av suksesskriteriene for Verket Moss er at vi involverte berørte grupper i en tidlig fase. Vi har presentert prosjektet for over 50 interesseorganisasjoner. Det er viktig at området gjøres tilgjengelig. Det må tas i bruk etter hvert som det utvikles ved at man får på plass midlertidige aktiviteter. – Området var ganske lukket da det var industrivirksomhet, men vi har åpnet det for innbyggerne. Vi har holdt konserter med blant andre CC Cowboys og TOTO. På den måten får folk se at her er det mulig å lage noe nytt og spennende, forteller Kristiansen. – Vi har etablert Verket Scene. Vi trenger attraksjoner som skaper engasjement. Scenen ligger i

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Verkstedshallen som er verneverdig. Er det aktivitet der, blir bygget tatt vare på, sier han. MOSS I VEKST Det er en målsetting at prosjektet skal være ferdig utbygd i 2040. Men utenforliggende faktorer spiller også inn. – Det er store infrastrukturprosjekter på gang rundt byen, både med jernbane og vei. Det er vanskelig å forutsi hvor mye Moss vil vokse. Tar det under en halv time med tog inn til Oslo sentrum blir byen attraktiv for pendlere, sier Kristiansen. – Det skjer mye i Moss, og vi ser for oss en vekst i kommunen. Vi skal skape en levende bydel som utvikles og tilpasses moderne bruk. Kan vi ta vare på en del av industrihistorien er det bra for identiteten, ikke bare til området, men til hele byen, sier Arnesen.


minTimeliste.no Entreprenør

”minTimeliste.no har betalt seg både i form av tidsbesparelser og kvalitet på datagrunnlaget” Odd Kåre Amundsgård, daglig leder Kleive Betongbygg

Spar tid og penger med full kontroll på timene Alle timer fanges opp, PC, mobil, stempling

Økt faktureringsgrad og enklere lønnsbehandling

Full kontroll på timene per prosjekt

Prosjektdokument med bilde

Etterkalkyler/ rapporter

Mannskapsliste på byggeplass

Ferie og fravær

Se hvord an de Film på 1 t virker ,5 min

Språkmoduler: engelsk, svensk, spansk, italiensk og polsk Vi leverer også SharePointløsninger med prosjektrom, dokumentbibliotek og kvalitetssystem

Vi er pionér på skybaserte løsninger og har mer enn 100.000 brukere

Triangelgruppen er et ledende miljø innen rådgivning og innovative IT-løsninger til private og offentlige virksomheter. Vi har avdelinger i Molde, Ålesund, Kristiansund, Trondheim og Oslo. | triangel.no


ENGBLOM MENER AT FEMINISTISK ARKITEKTUR IKKE HANDLER OM EN BESTEMT FORM FOR ESTETIKK ELLER UTFORMING BYGG.

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BYUTVIKLING

FEMINISTISK URBANISME TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Feministisk urbanisme handler om å tenke helhetlig i den fremtidige byutviklingen; å tenke på byen som like tilgjengelig for kvinner og barn som for menn. – For meg koker dette primært ned til trygghet i byrommet. Det blir lite demokratisk når jenter og kvinner som vil ferdes fritt i byen opplever seg utrygge, sier arkitekt og urbanist Sissel Engblom.

I 2014 PRESENTERTE fem ledende kvinnelige arkitekter i England sine visjoner innen arkitektur, urban planlegging og urbant landskap på arkitekturutstillingen Urbanistas i London. Utstillingen tok utgangspunkt i utvikling av britiske byer, som inkluderte post-industrielle distrikter og forsteder, offentlige parker, elvelandskap og steder med historisk, kulturell og arkeologisk betydning. Gjennom innovative, langsiktige prosesser arbeidet arkitektene med utviklingen av lokale, moderne, urbane behov i fremtidens byer. Utstillingen regnes som banebrytende, der bidragsyterne la stor vekt på sosial og – såkalt en romlig bærekraftsramme. – Urbanistas var svært viktig. På denne utstillingen tenkte fem innovative kvinnelige arkitekter, by på en ny måte. Dessuten tok de i bruk begrepet ”den romlige bærekraften”, som er en tilnærming og viktig utvidelse av det tradisjonelle, tredelte bærekraftbegrepet. Et begrep de færreste har forstått, annet enn benyttet som et politisk, tomt fyllord, sier Engblom. OPPHOLDE SEG I BY UTEN FRYKT Engblom har over mange år vært opptatt av genusperspektivet i arkitektur og byplanlegging. For

henne handler feministisk arkitektur først og fremt om å ta tilbake byrommet, slik at kvinner i alle aldre og barn kan oppholde seg i byen ikke bare på en trygg måte, men med høy kvalitetsopplevelse. – Jeg mener det grunnleggende i all arkitektur og byplanlegging handler om at det er en vekselvirkning mellom det fysiske rommet og mennesket, der de påvirker hverandre. Eksempelvis er vårt demokratiske samfunn basert på likeverd, likestilling, tilgjengelighet og frihet fra vold og diskriminering. Alt dette påvirker og påvirkes av arkitekturen og bygrepene vi velger, sier hun. Sissel Engblom leder urbanismeavdeling i LINK Arkitektur, en helt ny Skandinavisk satsning som heter Urban LINK. Hun har deltatt i store utviklingsprosjekter som Regjeringskvartalet for Statsbygg, byutvikling på InterCity Vestfold for Jernbaneverket og byutvikling på Majorstuelokket. I over 10 år ledet hun prosjekteringen av flere pilotprosjekter for bærekraftig byutvikling i Västra Hamnen i Malmö. Engblom er utdannet sivilarkitekt, vokst opp i New York og London, yrkesaktiv arkitekt i Norge, Sverige og Danmark. Hun er en etterspurt foredragsholder, har mottatt internasjonale priser, er utdannet BREEAM Community Assessor og styremedlem i Norges

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Forskningsråd. Nå er hun opptatt med å bygge kunnskapsbroer mellom de nordiske land ved å etablere Urban LINK team i Oslo, Stockholm og København. MENNESKEFIENDTLIG Engblom mener at utviklingen av byene alt ofte blir drevet fram med bygging av ikoniske hus og næringsbygg med lange, menneskefiendtlige fasader, sterile parkeringshus og mørke underganger, oftest på gutters og menns premisser. Hun mener dette har skapt en lite tilgjengelig bystruktur og romlighet, med kvinnefiendtlige byrom, der jenter og kvinner føler seg utrygge. Men dette gjelder nok flere grupper, som eldre og barn. – Ser man nøye etter i det moderne bylandskapet i Norge, er det etablert mange byrom som legger til rette for fremvekst av lyssky kulturer, der kvinner føler seg utrygge og som de unngår. Jeg kjente dette selv på kroppen da jeg flyttet fra Sverige til Oslo. Hver dag det første året måtte jeg passere Vaterlandsplassen i Oslo, til og fra jobben. Særlig på kveldstid opplevdes denne plassen og passasjene under Vaterlandsbroen som utrygge og alt annet enn et hyggelig sted for kvinner, forteller hun.


XXXXXX X

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BYUTVIKLING

BARNESELSKAP I BRYANT PARK I NEW YORK, EN POPULÆR PARK FOR BESØKENDE I ALLE ANDRE OG PÅ TVERS AV KJØNN. (FOTO: SISSEL ENGBLOM).

MIKIMOTO BUTIKKEN, EN PERLE MIDT I TOKYO. INNBYDENDE I EN MENNESKELIG SKALA. (FOTO: SISSEL ENGBLOM). 

– Min innfallsvinkel med feministisk urbanisme baserer seg på å skape fremtidig byrom der jenter og kvinner følger seg trygge. SISSEL ENGBLOM

FEMINISTISK URBANISME Feministisk arkitektur og byutvikling er aktuelle begrep og mye benyttet blant svenske forskere, arkitekter og offentlige byplanleggere, til å utforske hvordan, med hjelp av feministiske teorier om arkitektur og byplanlegging, vi kan skape mer likeverdig og demokratiske byer. Professor i kritiske studier i arkitekturen, Katja Grillner ved Den Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), mener at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form eller et utseende, eller om resultatene i en bestemt arkitektur, men om arkitekter og byplanlegger som har med seg feministiske

teorier og metoder inn i arbeidet sitt. Det kan omfatte å stille spørsmål ved hvem som har innflytelse over hvordan byen er bygget, og hvordan ressursene fordeles. Gruppen rundt Grillner er opptatt av hvordan samfunnet tildeler ressurser, der gutters og menns ønsker og behov er ekstremt overrepresentert. Feministisk byplanlegging og arkitektur handler om hvordan man etablerer offentlige rom og plasser som gir jenter og kvinner mer plass, i tillegg til maktkritikk med en feministisk tilnærming , som er dialog. De svenske forskerne er opptatt av hvordan kvinner kan tas med tidlig og bli medskapere, ved at deres

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

erfaringer og ønsker tas med i tidlige faser under byplanleggingen. Det blir gjort ved å inkludere de i feltstudier og dialogrunder i prosjektet Praxagora, der utbyggingen av Husby sentrum er del av prosjektet. Et av spørsmålene i Praxagora-prosjektet er hvilke steder som oppfattes som trygge og utrygge. – Jeg har stor respekt for forskningen som fag, men jeg mener at dette blir en altfor teoretisk og programmessig tilnærming til byutviklingen. Min tilnærming er å hele tiden være oppmerksom på det unike i stedet og brukernes behov. Det er de som skal tilfredsstilles i utviklingen av de fysiske omgivelsene. Som arkitekt er det min oppgave å skape de


BYUTVIKLING

– Å ta likestillingen inn i byplanleggingen er å legge til rette for jenters møteplasser, som gjerne er i mindre skala og trygge. Disse arealene er også velegnet for eldre og barn, og kan fordeles som flere møteplasser utover en bystruktur i stede for å samles til en eneste arealkrevende gressplen for ballsport. SISSEL ENGBLOM

arkitektoniske rammene for utbyggernes liv og opplevelser. Mine teorier kan ikke fryses som statiske instrumenter som skal stå i sentrum for en dialog. Dette faget er dynamisk, komplekst, tverrfaglig og i stadig utvikling. Nå er det for eksempel viktig å utvide byutviklingsfaget, eller urbanisme som jeg heller liker å omtale det, til å inkludere mer forståelse om den romlige bærekraften; hvordan vi beveger oss og møter hverandre i hverdagen. Feministisk urbanisme handler om å gi kvinner og jenter plass i byrommet, fordi kvinner og barn tilfører byen gode og viktige kvaliteter, som vil gjøre byene og tettstedene våre bedre for alle, forteller hun. Engblom er enig at feministisk arkitektur ikke handler om en bestemt form for estetikk eller utforming av bygg. Hun mener det heller ikke finnes bestemte svar på selve prosessen bak utformingen. Bak ligger andre prinsipper til grunn, der trygghet er en av de viktigste. ØYNE SOM SER – Min innfallsvinkel med feministisk urbanisme handler om å skape fremtidige byrom der jenter og kvinner følger seg trygge. Her har vi mye å lære av utviklingen av de samfunn som har gitt kvinner og barn en naturlig plass i byrommet, slik man finner på de mindre torgene i Hellas og Italia. Der kan gamle tanter og ungdommer sitte på benker og skravle og slappe av. Samtidig må man inkludere dagens og fremtidige

trender knyttet til de nye behovene hos moderne kvinner i dag, sier hun. – I dag har jenter egen økonomi og er mye mer ute og handler for opplevelsen og det sosiale. De bruker byens butikkgater og serveringer i langt større grad enn før. De fleste bor i byer i dag, og dette øker. Derfor endres bruken av byen. De moderne kvinnene vil ha byrom med korte avstander til steder der de kan dekke de fleste av behovene de har. Jeg tror det er derfor Aker Brygge vil fortsette å være mer attraktiv i fremtiden, enn Bjørvika. Å blande boligmiljøer, ulike butikker, utsteder, rekreasjon, skala på uterom, kunst og grønne parker tilhører fremtiden, mener hun. Engblom mener at gode byrom har øyne som ser, litt som nabokjærringa som følger med på hva som hender og kan varsle hvis noe skjer. Dette skaper trygghet. Eksempelvis at man legger en kafé i nærhet av en lekeplass i byen, slik at mor eller far kan få seg en kaffe og være sosiale, og samtidig kan følge med på barna som leker. I København by finnes det et titalls lekeplasser i bykjernen. I Oslo er det bare to. – I altfor stor grad legger vi opp til aktiviteter på guttas premisser, som liker konkurransesport med et publikum til stede. Man tror at skateboardramper er det ideelle urbane, bortgjemt ved en parkingsplass, eller under en mørk bro som likevel skaper stor støy. Å ta likestillingen inn i byplanleggingen er å legge til rette for jenters møteplasser, som gjerne er i mindre skala og trygge. Disse arealene er også velegnet for eldre og barn, og kan fordeles som flere møteplasser

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

utover en bystruktur i stede for å samles til en eneste arealkrevende gressplen for ballsport. I prosjektet til de svenske forskerne trekkes kvinnenes historier fram, som grunnlag i fremtidig byplanlegging, for at deres opplevelse av å bo og bruke byen skal være med i utviklingen. Man snakker om makthierarkier i uteområdene. Det finnes arkitektur som er direkte kvinnefiendtlige, derfor er det viktig å utvikle byrom der kvinner kan våge å delta og påvirke gatebildet. IKKE BARE MENNS PREFERANSER – Byens arkitektur kan ikke lengre bare utvikles på menns preferanser. Vi kan ikke ha rom der det kan utvikles kulturer som skremmer kvinnene bort, enten det er lyssky virksomhet eller kulturelle miljøer som ikke ønsker kvinner i byrommet. Dette har blitt et forskningstema i Sverige, der man ser at nabolag med mange nye nasjonaliteter trenger å finne en bedre balanse, i et byrom som tiltrekker seg ansamlinger av menn som med fiendtlige blikk skremmer bort kvinner. – Å skape uterom der slike makthierarkier i uteområdene kan vokse fram skal vi ikke skape i fremtiden, det er lite demokratisk i et land som vårt, uansett hvilken kultur den enkelte stammer fra. Jenter og kvinner har en rett til å ferdes fritt i byen, og oppleve seg trygge. Derfor trenger vi en innovativ kvinnelighet inn i arkitekturen og byutviklingen, altså den holistiske urbaniseringen som skjer i vår samtid, sier Engblom.


ENGBLOM HAR OVER MANGE ÅR VÆRT OPPTATT AV GENUSPERSPEKTIVET I ARKITEKTUR OG BYPLANLEGGING.

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


part of RPS Group

OEC Gruppen AS, Lysaker torg 25, 1366 Lysaker • www.oec.no Metier AS, Hoffsveien 70 C, 0377 Oslo • www.metier.no

56


BIM

SAMHANDLING OG DELING

ER NØKKEL TIL FREMTIDEN, IKKE FRYKT TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/B13

Oppskriften på et vellykket byggeprosjekt med bruk av kun digitale modeller er sammensatt av god strategi, holdningsendring og rett teknologi. I tillegg må det utvikles god samhandling internt i bedriften og mellom alle aktørene i byggeprosessen. 57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BIM

– LYKKES MAN MED DENNE OPPSKRIFTEN, LYKKES MAN MED PROSJEKTET, SIER MARIUS JABLONSKIS I NORCONSULT.

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BIM

NORCONSULT HAR JOBBER PAPIRLØST MED UTBYGGINGEN AV VAMMA12 KRAFTVERK, DER HAFSLUND ER EN OPPDRAGSGIVER. ENTREPRENØREN AF BYGGER KRAFTVERKET UTELUKKENDE VED HJELP AV EN DIGITAL MODELL. (ILLUSTRASJON: NORCONSULT)

– Vi må spørre oss hvorfor vi skal benytte åpenBIM? Er det for å kunne dele modeller uten å dele maler og annen egenutviklet materiale? Eller er det fordi det gir en optimal utveksling av data mellom ulike formater. MARIUS JABLONSKIS

– LYKKES MAN MED denne oppskriften, lykkes man med prosjektet – noe som vil gi uante muligheter, også de man ennå ikke har sett. Med BIM kan vi arbeide sammen på helt andre måter, som vil kunne gi mindre byggekostnader og mindre byggefeil. Den som sier dette er teknologisjef Marius Jablonskis i Norconsult som fortsetter: – Men å bygge papirløst i praksis er krevende, fordi vi er inne i en fase hvor to generasjoner møtes og begge må forholde seg til en holdningsendring, først og fremst i egen bedrift, men også ute sammen med de andre aktørene i næringen, forteller han. Utgangspunktet til Jablonskis er at mennesket av natur er reservert til nye ting, og liker egentlig ikke det ukjente. Skal man virkelig lykkes med utnyttelsen av de fremtidige mulighetene ved digitale byggemodeller, er det nødvendig å utfordre gamle vaner.

Jablonskis mener at bedriftene – fra ledelsen og ned – må våge mer, og utforme overordnete strategier som ikke bare er i samsvar med selskapets mål, men også visjonene og målene til byggherren. Han mener det siste er svært viktig, hvis digitaliseringen skal kunne gi de samfunnsmessige gevinstene som potensielt følger med et vellykket BIM-prosjekt. – Bruk av BIM gir bransjene unike muligheter til å samle seg om det som bør være hovedmålet i alle prosjekter, nemlig å strekke seg etter målene som byggherren har satt for å nå sine visjoner. For å få til det må de enkelte bedriftene i prosjektet være mer samkjørte og åpne, og i langt større grad være villige til å dele med andre bedrifter – også konkurrenter. Slik er det dessverre ikke alltid i dag, sier han. Jablonskis forteller at nå bruker de enkelte bedriftene mye tid på utviklingen av egne strategier

59 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

knyttet til prosessene med BIM-modellene (Bygnings Informasjons Modellering). Men dessverre finner hvert selskap ofte opp ”hjulet” på nytt når de utvikler egne digitale modeller på en lukket måte. – Konsekvensen blir at alle selskapene som er involvert i prosjektet til slutt sitter igjen med hvert sitt unike ”BIM-hjul”, som er tilpasset arbeidsflyten hos den enkelte bedrift. Spørsmålet er om man kommer raskest til hovedmålet ved å utvikle hvert sitt hjulsett, og om dette er bra, spør han. Jablonskis mener at BIM-strategiene til selskapene burde vært bedre samkjørt. Det ville blitt mer effektivt og gitt en større samfunnsmessig gevinst enn i dag. – Utfordringen prosjekteringsgrupper og utbyggere møter i hverdagen, er at det ikke finnes noe felles definerte krav til hvordan BIM-modellene skal brukes og leveres. I dag har vi heller ikke noe mandat


BIM

– Teknologien ligger ikke bare foran oss, men også før oss. Overgangen til BIM har gitt oss et meget kraftig verktøy, som er ulikt alt annet enn det vi tidligere har hatt tilgang til. MARIUS JABLONSKIS

til en nasjonal standard, på lavere, praktisk nivå. De store statlige virksomhetene etablerer i dag eksempler, men det er viktig at resten av næringen også følger etter, sier Jablonskis. Når det gjelder åpenBIM slik den er i dag, er den ikke fullkommen. Spørsmålet er om den vil bli perfekt, spør Jablonskis retorisk. I dag er IFC (åpenBIM) lik en Google oversetter. Oversetter vi fra norsk til kinesisk med den, kan man forstå hovedinnholdet, men spesielt bra blir det ikke. Verre blir det hvis du oversetter tilbake til norsk igjen, sier han. – Vi må spørre oss hvorfor vi skal benytte åpenBIM? Er det for å kunne dele modeller uten å dele maler og annen egenutviklet materiale? Eller er det fordi det gir en optimal utveksling av data mellom ulike formater, spør Jablonskis. ÅpenBIM har klare begrensninger, men det blir bedre og bedre hvert år, sett fra et teoretisk perspektiv. Spørsmålet er når vi skal si at utvekslingsformatene er gode nok, når det når 95 % uten tap av informasjon, eller 100 %, spør Jablonskis igjen. Det er ingen programvare eller formater som er perfekte. Dette handler ikke om religion, men om å

hele tiden være oppdatert på hva som fungerer best til den enkelte oppgave, eller det enkelte prosjekt. Samtidig må vi hele tiden være en pådriver opp mot programvareleverandørene slik at våre behov blir ivaretatt. Det beste er å kunne utveksle informasjon uten frykt for å gi ut for mye informasjon til de andre, forteller han. Jablonskis mener man må bli kvitt frykten og mangelen på deling som råder i næringen, og i stedet fokusere på årsaken hvorfor bedriftene ikke vil dele. Man må også tenke på konsekvensene hvis bedriftene delte mer. – Hvis alle aktørene deler, ville man virkelig miste konkurransefortrinn? Ville man ikke heller utvikle en åpnere kultur der man kunne lære mer av hverandre? Ville en slik strategi heller bidratt til et styrket samarbeid og mer verdiskapning i næringen, et fortrinn som kunne gitt alle en boost gjennom implementeringen og bruken av BIM, spør han. Jablonskis påpeker at næringen står overfor mange ubesvarte spørsmål om den digitale fremtiden. Han understreker at vi trolig er de første i menneskehetens historie som opplever at ferdig-

60 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

utviklet teknologi ligger langt foran mennesket fantasi til å utnytte den. – Teknologien ligger ikke bare foran oss, men også før oss. Overgangen til BIM har gitt oss et meget kraftig verktøy, som er ulikt alt annet enn det vi tidligere har hatt tilgang til. Skjønt, i stedet for å eksperimentere med hvordan man kan utnytte dataverktøyet fullt ut, bruker mange BIM til å skape seg et konkurransegrunnlag som likner håndtegnete avtaledokumenter, der man bruker BIM-modeller til å generere 2D kontraktsdokumenter, forteller han. – Tiden er nå inne for at bransjen endrer seg. Utviklingen på teknologisiden gir oss store muligheter. Men hvis disse skal utnyttes maksimalt må det inn en holdningsendring, hos alle. Hvis byggherrer, konsulentselskaper, arkitekter, kontraktører og leverandører åpner opp og blir mer engasjerte, åpner dette for innovasjon. Men det krever vilje til samarbeid. For å utnytte BIM-potensialet må vi, i stedet for å tilpasse den nye teknologien til dagens prosesser, fokusere på å tilpasse eksisterende prosesser til nye teknologier, sier Jablonskis.


61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BIM

MORTEN DANIEL KYNELL LEDER BIM-IMPLEMENTERING I TRIOVING. (FOTO: TRIOVING)

Fakta

• Dørteknikk tilbyr programmet

MicroBuild for dører og beslag til byggebransjen. Utvikling mot BIM gjøres i samarbeid med Autodesk og Revit. Fra andre program henter de inn IFC-koder. TrioVing er en del av Assa Abloy Gruppen, verdens ledende leverandør av løsninger for adgangskontroll. Konsernet har 46 000 ansatte og en omsetning på 68 milliarder kroner.

Det er viktig for oss å gjøre informasjonen tilgjengelig for alle som trenger den. MORTEN DANIEL KYNELL

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BIM

DØRSYSTEMER PÅ VEI INN I BIM-MODELLENE TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_ERIK BURÅS/B13

Byggebransjen er på vei inn i den digitale verden, samtidig som fagområdet dører og beslag blir og mer komplisert. Det offentlige har skjerpet kravene til brannmotstand, rømning og lydisolering. Nå krever entreprenørene bruk av BIM også på dette området.

– PÅ OSL GARDERMOEN er det i gjennomsnitt 15-20 detaljer for hver dør. Uten skikkelig programvare er det nesten umulig å holde oversikt, sier Kurt Olsen. Han er daglig leder i Dørteknikk AS, som tilbyr konsulenttjenester og dataprogram til byggebransjen innenfor området dører og beslag. TILGJENGELIGHET TrioVing, Norges største leverandør av låssystemer, lanserte i vår 13 komplette dørløsninger som man kan laste ned fra nettet og benytte i BIM-modeller. – Dører er på vei inn i den digitale verden. I TrioVing har vi stor fokus på hvordan vi skal jobbe med BIM-teknologien for å få informasjon om produkter inn i hovedmodellen, sier Morten Daniel Kynell, leder BIM-implementering i TrioVing. – Det er viktig for oss å gjøre informasjonen tilgjengelig for alle som trenger den. Det gjelder ikke bare under konstruksjon, teknisk personale må også kunne hente ut data i driftsfasen. Det krever at vi planlegger langsiktig, sier han. HOLDE OVERSIKT Nasjonalmuseet som er under bygning, får rundt 1000 dører, med krav til brannsikring og adgangskontroll. På

Campus Ås må dørene tåle både ammoniakk og gassing i forbindelse med desinfisering. – Bare for dørene er det mange personer skal gjøre noe på en byggeplass. Én skal lage en rett åpning, en annen en dør som passer i åpningen. Så skal noen montere beslag, mens andre skal montere elektronisk adgangskontroll, sier Olsen. – Det er viktig at alt blir gjort på riktig måte og til riktig tid. Da er det nødvendig med et styringsverktøy som kan gi total spesifikasjon for prosjektet, sier han. – Manuell informasjonsoverføring gir mye løping på byggeplassen. Det er god mosjon, men dårlig økonomi, mener Olsen. FREMTIDSRETTET INTEROPERABILITET Opplysninger om det som trengs for å produsere og få på plass en dør er tradisjonelt fordelt i en rekke ulike dokumenter. Det kan eksempelvis være at du skal ha 230 V på én dør, men ikke på nabodøra. – Våre BIM-modeller skal ivareta produktinformasjon, fra komponenter til systemer, sier Kynell. TrioVing jobber med fremtidige løsninger der vi kan eksportere IFC-koder fra BIM-modellene. Det kommer til å bli viktig, og vil være nødvendig for å gjøre informasjonen tilgjengelig for flere typer programmer.

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– I konsernet jobbes det også med å videreutvikle programmet Assa Abloy Openings Studio, der du vil finne plug-ins for Revit. Løsningen skal være tilgjengelige på det norske markedet i løpet av året, sier Kynell. – Du kan hente ut data og gjøre endringer i dørgeometrien. Så kan du velge hvor mye du vil legge tilbake i hovedmodellen. Dette gjøres i samarbeid med arkitekt, som godkjenner endringene, forklarer han. DE STORE MÅ GÅ FORAN Mange store aktører jobber for bedre og mer rasjonelle rutiner. Olsen mener at utviklingen går så fort at det er aktørene selv som må sørge for større grad av standardisering. – Når de største byggherrene stiller krav om at alle leverandører og underentreprenører skal bruke BIM, vil det gi klare signaler om hvordan en bør jobbe fremover, sier han. – Som leverandør må vi forholde oss til hvordan entreprenører og andre kunder ønsker leveransen. Vi bidrar gjerne med kompetanse for å gjøre prosjektet bedre, men det at leverandører skal bidra inn i oppsettet av BIM-modeller er ganske nytt. Bransjen vil gå igjennom en læringsprosess, som etter hvert vil gagne mange, sier Kynell.


LEDET DØRMILJØET FRA A TIL Å Vi er byggherres kompetanse på dørmiljø.

ARBEIDSOMRÅDER I PROSJEKTET:

Detaljprosjektering

• Beskrivelse • Evaluering

Vi stiller med vår kompetanse på byggherresiden for å oppnå god samhandling entreprenør med leverandører Alle grunnopplysninger hentes fra Snøhetta Arkitekter sin BIM modell til MicroBuild, hvor hele dørmiljøet samhandler og har oppdaterte data. Dette sikrer kvalitet og produktivitet i arbeidet.

BIM PROGRAMVARE

• Beskrivelse • Logistikk • Fremdrift

• Dokumentasjon

VI VOKSER OG SØKER ETTER NYE MEDARBEIDERE Vi arbeider med på flere andre pågående prosjekter:

Gardermoen T2, Flesland T3, Campus Ås, Nasjonalmuseet, Munch Museet Referanser: Ahus, Østfold sykehuset, Kunst og Håndverksskolen, Urbygget Ås

Dorteknikk.no

MicroBuild.no

Telefon 38120820


BYGGKONTROLL

DAGLIG LEDER I NORSK BYGGEKONTROLL AS, RUNE BRATLIE, SYNES KRAVENE TIL KONTROLLØRER ER FOR DÅRLIGE

BØR ORDNINGEN MED UAVHENGIG KONTROLL SKJERPES? TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_SUSANNE A. FINNES/STUDIO B13

Feil og avvik utgjør store kostnader i byggebransjen. Uavhengig kontroll kan sikre økonomisk lønnsomhet i byggeprosjekter og er en forsikring både for kjøper og utbygger – når ordningen fungerer godt. Strengere krav til kontrollører kan bidra til å forbedre ordningen. 65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BYGGKONTROLL

Hva kontrolleres i hvilken tiltaksklasse Tiltaksklasse 1: Fuktsikring (bad), trykktesting og tetthetsmĂĽling av lufttetthet. Tiltaksklasse 2 & 3: Bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet. Kilde: Norsk Byggekontroll AS.

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BYGGKONTROLL

– Hvis kontrollen skal utføres på en tilfredsstillende måte, bør kontrolløren ha dette som en hovedjobb, ikke i tillegg til flere andre oppgaver. Et minimumskrav til kontrollører bør være at de har minst like god kompetanse som den som utfører arbeidet. RUNE BRATLIE

EN UNDERSØKELSE i regi av DiBK har avdekket ulik praksis i gjennomføring av uavhengig kontroll av bygg. Undersøkelsen avdekket også manglende befaring og at prisdumping presser ut seriøse aktører – spesielt i Tiltaksklasse 1. Manglende oppfølging fra kommunene rundt åpne avvik ble også påpekt. Det positive er at flertallet mener ordningen fungerer og fører til bedre byggkvalitet (www.dibk.no). – Det er altfor lite fokus på det som skjer på byggeplassen, hevder daglig leder i Norsk Byggekontroll AS, Rune Bratlie, som synes kravene til kontrollører er for dårlige. Han mener det ble søkt om sentralgodkjenning for uavhengig kontroll over en lav sko da kravet om uavhengig kontroll av nye bygg kom i 2013. – Jeg tror det er viktig fremover at vi jobber mot en felles sertifisering av de som kontrollerer. BØR VÆRE EKSPERTER – Hvis kontrollen skal utføres på en tilfredsstillende måte, bør kontrolløren ha dette som en hovedjobb, ikke i tillegg til flere andre oppgaver. Et minimumskrav til kontrollører bør være at de har minst like god kompetanse som den som utfører arbeidet. I Tiltaksklasse 1 kan utbygger trykkteste selv. Ifølge Bratlie skjer det gjerne med minimalt utstyr og uten tilstrekkelig opplæring og resultatene blir ikke presise. – For utbygger er det av stor interesse at dette også blir skikkelig gjort av tredjepart. I Tiltaksklasse 2 er det en større variasjon på uavhengig kontroll. Alle prosjekt er forskjellige, men utgangspunktet for kontrollen er at det blir utført slik det er prosjektert. I Tiltaksklasse 2 er det imidlertid

krav til Bachelor pluss minimum seks års erfaring for kontrollører. PRIVAT MARKED SKREMMER Bratlie ser store utfordringer i det private marked og finner skremmende liten interesse for å sikre ordentlig arbeid. – Eneste interesse er å spare penger, hevder han. Innen renovasjon, oppussing og tilbygg kreves ikke kontroll. Her mener Bratlie at uavhengig kontroll ville være en utrolig liten investering for å unngå rettslige tvister. Profesjonelle tiltakshavere krever at det skal gjøres skikkelig arbeid. Imidlertid gjør mennesker feil og det finnes også ”mandagshus”. Derfor bør det alltid utføres kontroll på byggeplass. – Det er en kjempetrygghet for eiendomsutvikler at det er ”et par ekstra øyne” inne og ser. Bratlies firma driver nå uavhengig kontroll på andre året. På denne tiden har det profesjonelle markedet vist stor bedring. – I begynnelsen fant vi 50 – 60 % feil, nå cirka 15 %. Det viser tydelig at de utførende ønsker å være seriøse. ÅPNE AVVIK – Det er veldig sjelden at vi avdekker grove avvik. Vi finner nesten ikke hårreisende kritiske ting lenger. Det viser at kontroll fungerer. – Byggherre eller tiltakshaver vet noen kommer for å se at det er gjort skikkelig. De ønsker ikke en kunde som klager i ettertid. Kontroll er en liten kostnad i forhold til å få en klage i etterkant. Bratlie etterlyser større interesse fra kommunene rundt åpne avvik, og anbefaler et bedre system for å hindre gjentakelser. Han ser muligheter for å utvide ordningen med

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

radonsikring og forenklet kontroll av svart arbeid. KONTROLL SKJERPER NÆRINGEN – Hensikten bak uavhengig kontroll er jo å gi bedre bygg, påpeker Torleif Vårdal, daglig leder i Vårdal Arkitekter AS. I 97-forskriften ble egenkontroll et begrep for byggenæringen. I prinsippet hadde jo løsningen fungert slik i flere år, men at en kontroll var foretatt skulle fra da av erklæres overfor myndighetene. – Det var jo en tillitserklæring til byggenæringen, men vi ser jo at det en slik tillitt også lett blir misbrukt. Vårdal synes den nye kontrollordningen fungerer og gjør det vanskeligere å omgå lovverket. – Ellers opplever vi forskjeller, noen tar jobben veldig seriøst. Generelt har de større foretakene ofte gode systemer for kontroll. Strengere krav til kontroll har utelukkende hatt positiv effekt. Det å slurve eller ta lettvinte løsninger blir det mindre av. – Det er klart at uavhengig kontroll av tredjepart er fordyrende. Men man må kunne forvente at sjansen for at prosjekteringen er riktig, blir langt større enn ellers. Hovedintensjonen er at kvalitetssikring er på plass og at det blir brukt. – Det eneste som kan skjerpe byggenæringen er at det føres kontroll, avslutter han. – Som utbygger er det kostnadsdrivende, men på den andre siden gir det også trygghet om at ting er gjort skikkelig, samstemmer Finn Bergh-Smith i Infinity Eiendomsutvikling AS. Også han mener det avhenger av hvilket firma man bruker. – Vi har vært veldig fornøyd med firmaene vi har brukt. Vi har fått mye ut av disse testene på våre hus. Det er også et kvalitetsstempel som vi kjører mot våre kunder igjen.


PROFILEN

Leif Øie ny administrerende direktør i LINK arkitektur:

LANGDISTANSEKONDISJON I GJENNOMFØRING TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Alle som er interessert i utviklingen av skandinavisk arkitektbransje gjør klokt i følge med Leif Øie, den nye administrerende direktøren i Link arkitektur. Øie har tatt over lederskapet på den ene av de to største arkitektkonsernene i Norge, et konsern som har bestemt seg for å innta en ledende Skandinavisk posisjon blant rene arkitektselskaper.

LEIF ØIE HAR strategiske evner, er svært målrettet og har levert gode resultater over mange år. Han kjenner godt bygg- og anleggsmarkedet, og så er han en god leder. Han trives godt som toppleder, og trigges spesielt når han kan forbedre selskapet og gjennomføre vedtatte bedriftsstrategier. Lykkes Øie og hans medarbeidere med målet til Link, vil det skape store ringvirkninger i den norske arkitektbransjen. Selv mener han at mange arkitektkontorer som ønsker å levere tjenester til store prosjekter, må omstruktureres hvis de skal overleve i fremtiden. Allerede tidlig i sin forskerutdanning vakte Øie sitt doktorgradsarbeidet så stor oppsikt at han fikk det publisert i et av de mest prestisjefulle vitenskapelige medisinske tidsskriftene i verden. Bevisene hadde så eksplosiv kraft at de bidro til å endre industriens produksjonsmetode av gulvbelegg og tapeter – som han mente var helseskadelig for mennesker, spesielt barn.

LANGDISTANSEKONDISJON Selv om Leif Øie er umåtelig vennlig, er over gjennomsnittet høflig, ser fredsommelig ut i sin røslighet, er han bestemt. Han har langdistansekondisjon når beslutninger skal gjennomføres. Øie følger den skandinaviske ledermodellen med å være åpen og nysgjerrig på innspill fram til beslutningen er tatt. Da stiller han store krav til omgivelsene. Vi møter en direktør som har kastet anker og satt fulle seil i den skandinaviske arkitekt-regattaen, en konkurranse han har bestemt seg for å vinne. Intet mindre. Nå rigges Købehavnkontoret, mer får jeg ikke vite. Vårt først møte er ved den gamle Østbanehallen – en av førsommerens første hetebølge – etter at jeg har ventet på ham på en av de dunkleste replikaitalienske spisestedene i hallen på den norske jernbanens fødested. Leif Øie hadde i forkant ringt unnskyldende om flyforsinkelsen fra København.

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Leif Øie ser yngre ut enn jeg hadde forestilt meg, som kan skyldes kombinasjonen fotografier og frisyre. Håndgrepet er fast og øynene på plass. Han kommer fra planarbeidet med den lille myggen av et arkitektkontor – men med stort potensial – i København. Annet forteller ikke strategen, enn at Link arkitektur har store ambisjoner hos våre naboer i sør. Det er noe med smilet hans. Og blikket. Han trigger nysgjerrigheten. – Første dag med flyseteavgift! – Det var jeg faktisk ikke klar over. Dessuten mener jeg avgiften skulle vært mye større. Vi flyr for mye, også i Link. Jeg mener vi bør bruke skjermbaserte møter mye oftere, dog skulle lyd- og bildekvaliteten vært bedre, forteller Øie. Og nå vet reiseglade ansatte hva de har i vente. VIKTIG FORSKNING Til å ha vært toppleder i mange år har Øie vært overraskende lite i mediene. Men gammelt fagstoff


XXXXXX X

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


PROFILEN

LEIF ØIE HAR STRATEGISKE EVNER, ER SVÆRT MÅLRETTET OG HAR LEVERT GODE RESULTATER OVER MANGE ÅR.

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


PROFILEN

– Ikke bare i Link, men hos arkitekter generelt – i motsetning til den gjennomsnittlige ingeniøren – opplever jeg at mange arkitekter ser på arbeidet sitt som et kall. De går inn i arbeidet sitt med lidenskap og et ønske om å gjøre en forskjell i verden. Dette engasjementet er en kraftig motor. LEIF ØIE

finnes, blant annet i American Journal of Respiratory Critical Care Medicine og American Journal of Public Health. To prestisjefulle forskningspublikasjoner, som har sammenheng med doktorgradsarbeidet hans om årsakene til at barn får astma. Hypotesen var at byggenæringen var en bidragsyter, og funnene gikk ikke i barnets favør. – Arbeidet var et faglig dypdykk, en luksus jeg neppe får anledning til seinere. Biter av funnene mine forbløffet anerkjente amerikanske medisinske tidsskrifter med høy kredibilitet i forskerverden, forteller han. Leif Øie er sivilingeniør og tok doktoringeniørgraden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), den gang NTH, der han studert inneklima og sammenhengen mellom det og astma blant små barn. Bakgrunnen for forskningen var at astma og andre luftveislidelser økte for raskt blant barn til at dette kunne forklares av genetiske faktorer alene, det måtte skyldes andre faktorer. Mens utendørs luftforurensning var blitt redusert over mange år i industrialiserte land økte luftveislidelsene. Hypotesen til forskerteamet var at innendørs luftforurensning hadde større betydning enn utendørs luftforurensning, spesielt for barn som oppholder seg mye innendørs de første leveårene. Og de hadde rett, og fant årsaken. ASTMA, BARN OG INNEKLIMA – Jeg så på materialvalg, husdyrhold, oppvarming, ventilasjonssystemer og en rekke andre forhold som hadde med boligen å gjøre, og hvilke av disse faktorene som eventuelt utgjorde en risiko for at barn utviklet astma. Nyhetsverdien var at vi fant ut at mykgjorte PVC-materialer, for eksempel vinylgulv og

vinyltapet inneholder mykgjørere som kommer opp til overflaten over tid, og binder seg til det naturlige husstøvet som virvles opp i pustesonen vår, forteller han. Sivilingeniøren i VVS og klimateknikk hadde gjort et oppsiktsvekkende funn. Han var først i verden som identifiserte denne koblingen og nyhetsverdien var stor. Gulv og tapet av vinyl var mye brukt på barns soverom og på bad. Andre forskere har repetert de samme funnene i andre studier i ettertid. Resultatet var at forskningen til Øie endret industriens produksjonsmetoder, som måtte bytte ut helsefarlige mykgjørerne med andre komponenter. TVERRFAGLIGE MØTER Selv om identiteten til Øie er sivilingeniør ser han på seg selv som tverrfaglig i forskningsarbeidet, en krysning mellom ingeniør og medisin. I Sverige kunne han levert dr.graden innenfor det medisinske fakultet. Denne tverrfaglige tenkemåten er noe han har tatt med seg inn i Link arkitektur. – Hvordan kjennes det å møte arkitektene? – Det er spennende. Link har en utrolig kreativ og engasjert gjeng. Ikke bare i Link, men hos arkitekter generelt – i motsetning til den gjennomsnittlige ingeniøren – opplever jeg at mange arkitekter ser på arbeidet sitt som et kall. De går inn i arbeidet sitt med lidenskap og et ønske om å gjøre en forskjell i verden. Dette engasjementet er en kraftig motor. Øie kommer fra klassiske ingeniørbedrifter. Han var administrerende direktør i Erichsen & Horgen AS, før det, divisjonsdirektør i Norconsult AS og før det igjen, hatt lederstillinger i Techno Consult AS, som ble kjøpt av Norconsult AS.

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

FORSKJELL MELLOM INGENIØR OG ARKITEKT – Hva er forskjellen på å lede en ingeniørbedrift og en arkitektbedrift? – Den mest åpenbare forskjellen ligger i mentaliteten hos arkitektene, som har noen åpenbare oppsider som engasjement og driven i jobben. Det er lettere å ”fyre” en arkitekt og få de engasjert. Det går med mer energi å få med ingeniører på nye ting. På den andre siden er noen arkitekter krevende å få til å jobbe målrettet. Noen av de kan bruke veldig mye tid og energi på ufruktbare spor. Der er kanskje ingeniørene litt flinkere. – Som leder jobber jeg mot det samme markedet og med det samme sluttproduktet. Men jeg har bare byttet plass rundt bordet i møtene. Kundene og utfordringene er de samme, forteller Øie. Leif Øie mener arkitektene i Norge er veldig fragmentert som yrkesgruppe, med mange små spredte kontorer. I motsetning til ingeniørene som har hatt en kraftig strukturendring over de siste 10 årene. I dag har man fått store konsentrasjoner av ingeniørbedrifter, og Norge domineres av fem store. Hos arkitektene er det ingen veldig dominerende av de store, med unntak av Link Arkitektur og Nordic Office of Architect, som er omtrent like store i Norge. De er markert større enn nummer tre. – I Sverige har de kommet mye lengre i strukturendringene, der man har noen store arkitektfirmaer, med White som den største. I Danmark er det litt det samme, dog ikke de veldig store, men flere mellomstore enn i Sverige, sier har. – Jeg har vært med på reisen i ingeniørverden, fra små og mellomstore fragmenterte miljøer til større konsentrasjoner, når jeg kom inn i Norconsult via et selskap som faktisk ble kjøp opp av Norconsult. Jeg


PROFILEN

– For å lykkes i en del markedssegmenter er man avhengig av en infrastruktur som man kun får til i en større bedrift, med rasjonelle systemer, ressurser til metodeutvikling og krav til kompetanse omkring stadig flere spesialiteter. LEIF ØIE

ledet et mellomstort selskap som behold identiteten, men som var en superattraktiv oppkjøpskandidat for de store. Denne erfaringen tar jeg med meg inn i Link, sier han. STRUKTURENDRING BLANT ARKITEKTFIRMAENE Øie mener det kommer en strukturendring blant arkitektfirmaene, etter den vi ser i Sverige, og med likhetstrekk til ingeniørselskapene. Men jeg tror ikke strukturendringen vil gå like langt som hos ingeniørene, fordi det fortsatt vil eksistere sterke, kreative enkeltpersoner blant arkitektene, som bare vil være seg selv og ha full styring. – For å lykkes i en del markedssegmenter er man avhengig av en infrastruktur som man kun får til i en større bedrift, med rasjonelle systemer, ressurser til metodeutvikling og krav til kompetanse omkring stadig flere spesialiteter. Det blir krevende for et lite arkitektkontor å møte kundeforventningene på spisskompetanse i alle typer prosjekter, som komplekse sykehus, fremtidens skoler og kontorbygg som møter endrede arbeidsformer. Jeg tror derfor at de små arkitektselskapene i sterkere grad vil jobbe med sine definerte nisjemarkeder. – Er Link et bra selskap? – Ja. Konsernet har et godt utgangpunkt og et uforløst potensiale. Det var dette som trigget min interesse. Nå gjelder det å gjennomføre prosjektene, skaffe nye og få til et større samvirke mellom kontorene i Norge og Sverige, og få til mer i Danmark. Der ligger det gevinster for Link, som ingen av de små kontorene kan ta ut. Øie sier at det ikke er noen hemmelighet hva som er Link sine ambisjoner. I denne strategiperioden de går inn i, er det samhandling internt i konsernet som gjelder – at man utveksler kompetanse, at

man deler på ressursene og hjelper hverandre, at man får hele organisasjonen til å trekke veksler på hverandre i større grad enn selskapet har klart å ta ut til nå. – Hvordan vil arkitektens fag overleve denne endringen? – Vi ser at en av våre viktige kundegrupper, entreprenøren, blir en større del av kundeporteføljen enn i dag. De har andre motiver og interesser enn det byggherren har. Samtidig må vi holde fast på det som er vårt bidrag, å skape merverdi for både entreprenøren, byggherren og sluttbrukeren. I boligsegmentet kan arkitektene bidra med visuelle verdier til byrom og selve byggene, funksjonalitet og arealeffektivitet, gode rom og med et fotavtrykk kloden tåler. Her er det verdiskapning hos alle interessenter, sier Øie. I sin saklighet legger jeg merke til at Øie også er god til å synliggjøre Links kvaliteter og fortrinn. – Arkitekten har en viktig rolle. Det ser vi i urbaniseringen. Link har mange av brikkene som skal til i fremtidens urbane utvikling. Dette har vi styrket med en overbygning som skal møte denne utviklingen. Vår styrke er evnene til både å tenke helhetlig og finne tverrfaglige holdbare løsninger, forteller han. Øie lister opp måten Link går inn i det store urbanismeprosjektene. Først må man tenke mobilitet, hvordan vi beveger oss, så kommer utviklingen av byrom og møteplasser og til slutt de statiske strukturer som byggene utgjør. Suksessen ligger i rekkefølgen. – Det er dette vi skal være skikkelig gode på og som kan være vårt verdibidrag i den pågående urbaniseringen, sier han. GLAD FOR ÉN EIER Øie er glad for at Link arkitektur har én eier.

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Multiconsult er en god eier, men viktigere enn det er at vi har en eier med én tydelig stemme. – For mange forskjellige synspunkter på retningen fremover, ville gjort det vanskelig å sette fart på skuta. Beskjeden må være tydelig, og nå er den det. Link arkitektur har et synergipotensiale med Multiconsult, men også en klar selvstendig profil. I motsetning til de andre multifaglige selskapene, beholder Multiconsult arkitekttjenestene i et eget selskap og brand gjennom Link arkitektur. Dette gir rom for spissing av arkitektprofilen i et kresent marked, sier han. – Jeg vil våge påstanden at arkitektene som er fusjonert inn i de store multifaglige selskapene, har blitt ganske usynlige, noe som over tid gjør noe med kvaliteten. Er du utydelig og usynlig, tror jeg heller ikke man blir attraktiv som arbeidsgiver blant arkitektene. Jeg har derfor veldig tro på den måten Multiconsult, som eier, tenker når det gjelder det å videreutvikle arkitekturtjenestene og samtidig ha med seg arkitektene i teamet, sier han. ER EN GOD LEDER – Hva trigger deg som leder? – Jeg er trives vanvittig godt med å realisere potensiale og gjennomføre det vi bestemmer oss for. Mange bidrar til de gode ideene, noe jeg selv gjør på min måte. Det er mange som kan legge gode planer, men vinnerne er de som realiserer planene. Å gjennomføre er den harde jobben og det synes jeg er spennende. Det er det som har vært drivkraften min i alle stedene jeg har vært og skapt resultater, sier Øie. – Alle skryter av deg som leder. Har du noen forbilder? – Jeg har flere forbilder, dette er læring over lang tid. Har tatt min skjerv av kurs, men det gikk ikke inn som del av grunnutdannelsen min. Den jeg har lært


PROFILEN

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


PROFILEN

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


PROFILEN

Det handler vel så mye om å gjøre de trygge og veilede de, enn å «fortelle». LEIF ØIE

mest av, var min første sjef Bent Børresen i Techno Consult. Som nyutdannet forstod jeg det ikke da, men jeg har tenkt mye på hva han gjorde i ettertid. Han var nysgjerrig på mine forslag og gav meg rom til å finne løsninger, som han selv allerede hadde funnet. Han utforsket prosjekter sammen med meg, og det var utrolig inspirerende, forteller han. – Selvsagt er det noe annet å være toppleder som skal lede andre ledere, som jeg gjorde også før jeg kom Link, men det er mye av det samme, å prøve å hjelpe mellomlederne til å bli dyktige i sine roller. Det handler vel så mye om å gjøre de trygge og veilede de, enn å «fortelle». Jeg følger nok den skandinaviske ledermodellen, som er preget av involvering og demokratiske prosesser frem mot en beslutning. Jeg høster erfaringer før beslutningen, men må ta beslutningen selv om ikke alle er enige. – Jeg respekterer synspunktene og ønsker innspillene i drøftingsfasen. Men når beslutningen er tatt er jeg kravstor til mine mellomledere, og forventer at de er lojale til beslutningen, selv om de har argumentert mot den og hatt en annen løsning. Da må vi kjøre i samme retning uten egne agendaer, sier Øie. – Er det derfor du er god leder? – Jeg tror i alle fall at det er derfor jeg får til resultater, sier han. – Hva er resultatene med Link? – Vi er i en tøff konkurransesituasjon, så de økonomiske resultater våre så langt i år er ikke noe å skryte av. Men dette visste jeg da jeg kom til Link. Jeg kom uten noen «quick fix» i lomma, men dette jobber vi systematisk med nå. Det vi derimot har

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


PROFILEN

– Vi blir neppe større enn White i Sverige, som er størst der med 5 – 600 ansatte, men vi har ambisjoner om en ledende posisjon Skandinavia. LEIF ØIE

lykkes bra med i år, er å vinne nye oppdrag og vi har markert oss på nye områder som vi kanskje ikke var så markerte på tidligere. Urbanisme er ett av sporene. Vi har hatt suksess i Bodø og Stockholm, det er viktige steg. Vi lykkes i sykehussektoren, et segment vi ønsker å være solide på. Nå sist Tønsberg Sykehus. Øie forteller at de ikke var fornøyd med ordrebøkene ved nyttår, men at dette har bedret seg. Han forteller at det ikke skyldes at marked har blitt så mye bedre. Det er fortsatt tøff og hard konkurranse. SSBs viser at for første gang i historien har prisene på arkitekttjenester går ned. Fra fjerde kvartal i 2014 – 2015 så sank prisene på arkitekttjenester med 0,8%. – Det setter oss under press. Våre ansatte forventer lønnsøkning, våre kostnader øker og prisene går ned. Dette legger derfor press på oss, vi må være mer effektive, jobbe mer rasjonelt og gå mer rett på mål, mer enn vi som fagpersoner ofte skulle ønske, sier han. – Hva er arkitektur? Pause for første gang. – Jeg mener vi fanger begrepet arkitektur i visjonen til Link om ”Rom for bedre liv”. I dette ligger det at arkitektur skal skape rom slik at vi som mennesker får et bedre liv, både uterom og innerom. – Når du tenker arkitektur er det bygget som først og fremst som kommer til deg? – Nei, det er like mye rommene og sammenhengene mellom byggene. Jeg vil påstå at det er mange arkitektfirmaer som går løs på oppgavene med en skulpturell tilnærming – og det kan bli flott! – men den virkelig gode arkitekturen en den som plasserer «skulpturen» i en kontekst med omgivelsene.

– Inneklima, som er ditt fagfelt, hvor mye betyr det for arkitekturen? – Det er godt dokumentert at inneklima er utrolig viktig for både trivsel og helse. Vi har faktisk en situasjon hvor mennesker dør for tidlig på grunn av langvarig påvirkning av ulike innklimasituasjoner, på arbeid, skole, oppvekst eller hjemme. Arkitektene kan forebygge mye av dette gjennom sine materialvalg. Derfor må en arkitekt kjenne sin påvirkningsmulighet og hvordan risikoen kan forebygges. – Vet alle i Link at du er en av ekspertene i Norge på dette fagfeltet? – De vet om dette i overskriftsform, men ikke i detaljer. Jeg har lovet at jeg skal holde interne foredrag på området, men jeg har ikke kommet så langt. Vi har mange som er dyktige på dette, og mange av de har jeg allerede dialog med. AMBISJONEN ER Å BLI LEDENDE I SKANDINAVIA – Hvordan passer nedgang i norsk økonomi med Links ambisjoner om å ble størst i Skandinavia? – Nedgangen som er over oss smitter over på byggenæringen som vi opererer i, og som vi er tungt eksponert i. Link må omstilles forhold til markedet, noe som kan bli vondt for både den ene og den andre. Vi merker eksempelvis at markedssituasjonen i Stavanger er vanskelig. Øie forteller, at som regel oppstår det muligheter der det er vanskeligheter. Da gjelder det å identifisere disse. Link kan kompensere nedgang i noen markedssegmenter med oppgang i andre. Den store Link-familien gjør også at vi kan utveksle ressurser på tvers og dermed demme opp for midlertidige svingninger.

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Totalt har vi 350 ansatte i Link arkitektur i 3 land, inklusiv København. – I København har vi masse muligheter, som jeg ikke kan si så mye om ennå, selv om jeg kommer fra Danmark i dag. Vi jobber med ting, sier han. Om fem år er Link arkitektur ledende i Skandinavia. Vi kommer nok til å se spennende utvikling i alle de skandinaviske land. Øie forteller at å være ledende har mange dimensjoner. Link skal være den største i Skandinavisk sammenheng, når man summerer alle tre landene. – Vi blir neppe større enn White i Sverige, som er størst der med 5 – 600 ansatte, men vi har ambisjoner om en ledende posisjon Skandinavia. Å være ledende har flere dimensjoner og er ikke ensbetydende med flest ansatte. Vi skal også ha vekst på fag og kvalitet. Veksten skal bygges på «grunnfjellet» vårt, supplert med nye eller forsterkede markedssegmenter. Urbanisme er ett område. Sykehussektoren skal bygges ut i alle de tre skandinaviske landene, særlig Norge. Den reisen skal vi være med på. Skal vi lykkes med ambisjonene må vi ansette og rekruttere flere. Det er derfor Link kan vokse selv om deler av det norske markedet er under press, sier Øie. – Hva er det fineste bygget Link har laget? – Det blir et personlig synspunkt. Nordlyskatedralen i Alta synes jeg er fantastisk! Men vi har også riktig god arkitektur innen sykehussegmentet gjennom PET-senteret i Tromsø – en sektor som ikke har ry på seg for å vektlegge form og design. Dette bygget har fått en fasadekappe av «isbre», men med en human og imøtekommende trekonstruksjon som leder deg tydelig mot inngangen. Dette blir flott i spillet mot en stjernehimmel i mørketiden!, forteller Leif Øie.


PROFILEN

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


INDUSTRIALISERTE BYGGEMETODER

MANGEL PÅ FELLES MÅLSETTING

GIR KOSTNADSOVERSKRIDELSER OG KONFLIKTER TEKST_EIRIK IVELAND FOTO_SUSANNE A. FINNES/STUDIO B13

Det er mange utfordringer i byggebransjen, og løser vi dem ikke får det samfunnsmessige konsekvenser. Mangel på samhandling og felles målsetting resulterer i kostnadsoverskridelser og konflikter.

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


INDUSTRIALISERTE BYGGEMETODER

– I tillegg til tryggere økonomi og bedre forutsigbarhet blir det også sikrere for de som utfører arbeidet. Mange timeverk flyttes fra byggeplassen og inn i fabrikklokalene, det gir mindre grad av manuelt arbeid. Kvaliteten på produktene blir også bedre. ODD ARVE FUGLEM

– NORSK BYGGEBRANSJE har et for høyt kostnadsnivå, og en manglende endringsvilje. På trøndersk kaller vi det å være sirumpa, mener Odd Arve Fuglem i Skanska. DET HANDLER OM MER ENN MODULBYGG Fuglem mener bransjen bør tenke mer på å industrialisere virksomheten – også fremstillingen av de enkelte produktene som skal med. – Det krever komplementær kompetanse i prosjektene. Arkitekter, entreprenører og rådgivere må komme tidlig inn. – Vil ikke det føre til at prosjektet tar lengre tid? – En må regne med at prosjekteringen kan ta litt lengre tid, til gjengjeld blir den totale gjennomføringstiden kortere. Man bør bestrebe seg på å finne de beste løsningene før en setter i gang med hovedprosjektet, sier Fuglem. – Vi må ikke begynne å tenke bare byggemoduler. Først må vi se på industrialisering av hele prosessen. Så må vi velge riktig fremgangsmetode, sier han. Sparer man tid sparer man penger. Fuglem mener også at større grad av industrialisering vil gi sikrere prosjekt.

– Helt klart. Og på flere plan. I tillegg til tryggere økonomi og bedre forutsigbarhet blir det også sikrere for de som utfører arbeidet. Mange timeverk flyttes fra byggeplassen og inn i fabrikklokalene, det gir mindre grad av manuelt arbeid. Kvaliteten på produktene blir også bedre. FLERE ARBEIDSOPPGAVER GJØRES PARALLELT Modulbaserte bygg gir en rasjonaliseringsgevinst, men også denne metoden må gjøres på en fornuftig måte for at det skal bli lønnsomt. – Modulene kan produseres på fabrikken samtidig med at tomten fundamenteres. Flere arbeidsoppgaver gjøres parallelt, og du kan få satt opp et hus i løpet av et døgn. Når det går fort å bygge får en mindre problemer med regn og fukt. Kortere byggetid gjør at man sparer penger, sier Morten Longum i TAG arkitekter. Longum tror overdreven fokus på lav risiko er en medvirkende årsak til at byggebransjen tidvis oppfattes som konservativ. – En ny metode er alltid forbundet med en viss risiko. Da er det viktig å ha gode byggherrer som er villige til å ta ansvaret med å gjøre oppgaver på en litt annen måte, sier han.

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

I Oslo-området er det stort press på boligmarkedet, noe som har gitt høye byggekostnader. Flere utbyggere ønsker nå å bygge mer effektivt. – Entreprenørens rolle vil endres fra å bygge boligkomplekser fra grunnen av, til å sette sammen prefabrikkerte elementer og moduler. Metodikken begynner å bli såpass utprøvet at risikoen er liten. Det gjelder å få opp gode eksempler som man kan vise til, mener Longum. ENDRINGEN KOMMER, UANSETT Også Fuglem er opptatt av å ha med alle aktørene. – Skanska kan messe om mer rasjonelle byggemetoder, men vi må ha med våre leverandører og samarbeidspartnere på tankegangen. Vi trenger også kunder som forstår hva industrialisering handler om, sier han. – Er byggebransjen i ferd med å endres? – Jeg tror ikke vi har noe valg. Noen vil si at de gjør det på tradisjonell måte, og at det fungerer godt. Men hvis vi ikke får til mer rasjonalisering av hele byggeprosessen, så vil utenlandske aktører ta over. Industrialisering av bransjen skjer over hele Europa.


XXXXXX X

ODD ARVE FUGLEM MENER BRANSJEN FØRST MÅ VI SE PÅ INDUSTRIALISERING AV HELE PROSESSEN. SÅ KAN MAN VELGE RIKTIG FREMGANGSMETODE.

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


Lervig brygge

Mindre betong gir større spenn! Plastkulene i BubbleDeck gir deg et letter flatdekke uten vesentlig reduksjon i bæreevne og stivhet. Vi rådgir deg gjerne til ditt neste prosjekt. Kontakt oss på tlf. 67 11 66 20 / www.bubbledeck.no / firmapost@bubbledeck.no

NORSK BYGGEKONTROLL Totalleverandør på Uavhengig Kontroll i Tiltaksklasse 1 og 2 Vi bistår tiltakshavere og utbyggere i hele Norge med Uavhengig Kontroll på prosjektering og utførelse i henhold til kravet i PBL §23-7 og §24, samt SAK10 §12-5 og §14.

HØY KOMPETANSE LANG ERFARING KORT RESPONSTID

Tr ykktest av alle bygg iht. NS-EN13829 Termografering - nivå 3 sertifisering

Kontakt oss for mer informasjon Tlf: 64 80 80 76 E-post: post@nbkontroll.no www.norskbyggekontroll.no 82

R


INDUSTRIALISERTE BYGGEMETODER

NY INDUSTRIALISERINGSARENA FOR BYGG TEKST OG FOTO_EIRIK IVELAND

SINTEF Byggforsk har fått midler fra Norges Forskningsråd ved BIAprogrammet til å etablere nettverket Bygdin (bygg- og anleggsnæringens industrialiseringsarena). Planen er at nettverket skal samle FoU-miljøer og virksomheter fra hele verdikjeden i bygg- og anleggsprosjekter. – INDUSTRIALISERING er ikke et nytt begrep i byggebransjen. Nå er det om å gjøre å samle bransjen. Engasjementet så langt er veldig lovende, sier initiativtaker Anita Moum som er sjefforsker ved SINTEF Byggforsk. KOMMUNIKASJON OG KOMPETANSEDELING Nettverket skal stimulere til samarbeid, nytenking, erfaringsutveksling og til etablering av forskningsog innovasjonsprosjekter, på områder som er forankret i bedriftene. Sentrale aktiviteter i nettverket vil være fakta- og mulighetsstudier, formidling og fagsamlinger. – Hvilke forventninger har du til nettverket ? – At vi kommer i gang fort og får på plass konkrete prosjekt og aktiviteter. Medlemmene må ha en vilje til å få til noe, og å bidra aktivt, sier Moum. Et spørsmål som melder seg er hvorvidt bedriftene som utvikler løsninger vil holde kompetansen for seg selv, i forhold til det å dele den med andre i et nettverk. – Det er et stort løft for næringen å rigge seg til neste generasjons industrialisering. Jeg tror mange i næringen innser at det å dele kunnskap og utvikle verdikjedeovergripende løsninger i fellesskap er viktig for å kunne hevde seg på et stadig mer internasjonalt konkurranseutsatt marked. Byggherrer, arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører, produsenter og leverandører må snakke sammen, sier Moum. – Bygdin er et 3-årig prosjekt. Hva skjer så? – Medlemmene er ulike aktører med ulik tilnærming. Vi skal bidra til å få i gang små og store prosjekter der de samarbeider. Når de tre årene er gått håper jeg arbeidet kan videreføres i de prosjektene nettverket har vært med på å skape, og av BA-næringens permanente nettverk, sentra eller organisasjoner, sier Moum.

ANITA MOUM OG NETTVERKET BYGDIN SKAL BIDRA TIL Å FÅ I GANG SMÅ OG STORE PROSJEKTER DER AKTØRENE I BRANSJEN SAMARBEIDER.

Det er et stort løft for næringen å rigge seg til neste generasjons industrialisering. ANITA MOUM

83 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


INDUSTRIALISERTE BYGGEMETODER

MODULBOLIGER PÅ GJERDRUM TEKST_EIRIK IVELAND

Ikke alle har råd til luksusvilla med båtplass. Det er fullt mulig å tilby enkle boenheter i en rimelige prisklasse. Men da må også byggekostnadene holdes nede. BoKlok er et modulbasert boligkonsept som nå ekspanderer i Norge.

PÅ BEKKEBERGET i Gjerdrum kommune er BoKlok i ferd med å ferdigstille et nytt boligfelt. Prosjektet er en del av en større satsing i det norske boligmarkedet, der målet er å bygge 200 nye hjem per år i det sentrale Østlandsområdet. – BoKlok er et annerledes boligkonsept. Vi bygger rekkehus og leiligheter med god design, funksjonalitet og kvalitet til en fornuftig pris, sier Arild Indresand, som leder BoKlok-satsningen i Norge. FÖR DE MÅNGA MÄNNISKORNA Skanska og IKEA kom sammen i 1996, og ville bygge ”för de många människorna”. De tok utgangspunkt i

en enslig sykepleier med barn – hva kunne hun ha råd til? – Vi har et ekstremt kostnadsfokus. Kan vi bygge rimelige kan vi også selge rimelig, sier Indresand. Husene kommer i moduler, der fast inventar som kjøkken, baderom og garderober er fra IKEA. Hvis det passer geografisk, det vil si at det er et IKEA varehus i nærheten av boligfeltet, vil salgsstarten skje der. BoKlok har lite tilvalgsmuligheter, men man må ikke velge møbler fra Ikea. – Utgangspunktet var å tegne rimelige boliger for et marked med begrenset kjøpekraft. BoKlok skal være komfortabelt for en liten familie med barn, og

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

det er viktig med effektiv arealbruk, sier Morten Longum i TAG arkitekter, som har tegnet boligene. Husene er enkle, men har god kvalitet. De er lyse og fleksible og kan oppføres flere steder. Rekkehusene har gjennomgående belysning, du kan ha utesituasjon på begge sider av huset. EFFEKTIV HUSPRODUKSJON Et middel for å holde kostnadene nede er å gjenta prosessen – det gjelder alt fra prosjektering og regulering til salg og oppføring. – For å få til en mest mulig effektiv byggeprosess, må vi rasjonalisere i alle ledd. Du trenger ikke finne


85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


INDUSTRIALISERTE BYGGEMETODER

MODULER TIL REKKEHUS OG LEILIGHETER PRODUSERES I POLEN. (FOTO: SKANSKA)

Det har nesten ikke vært anmerkninger på leveransene fra Polen. ARILD INDRESAND

opp alle gode løsninger flere ganger. Vi lager en mal for markedsplan med tidsløp, og forholder oss til den. Det krever litt innsats for å være et rimelig alternativ i de markedene vi opererer, sier Indresand. Skanska her en egen fabrikk for moduler til BoKlok i Småland, men den klarer ikke dekke etterspørselen. I Sverige har salget av BoKlok fordoblet seg de siste fire årene, og det er etablert produksjon i Estland. Modulene til Norge blir produsert ved Nordhus sin fabrikk øst i Polen, og fraktet hit med båt. Fabrikken har godkjenning fra SINTEF Byggforsk i bunn, og

BoKlok i Norge har dratt veksler på Skanska sin kompetanse for å kontrollere at det er kvalitet i hele prosessen. – De første rekkehusene ble overlevert til kunde nå i april. Det har nesten ikke vært anmerkninger på leveransene fra Polen, så vi er svært godt fornøyde med den jobben de gjør, sier Indresand. Longum tror ikke større grad av industrialisering i byggeprosessene vil båndlegge arkitektens hverdag. – Vi får en ekstra utfordring med å lage spennende arkitektur, men det er rom for tilpasninger. Når en kjenner konseptet, vet en hvilke begrensinger – og

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

muligheter – det ligger i et modulbygg. Arkitekten sørger for at bygget passer til lokasjonen, og vi kan ha ulike fasadeutforminger. Du kan krage ut en i utgangspunktet firkantet bolig, den trenger ikke se ute som en kasse, sier han. – Det blir etter samme prinsipp som legoklosser. Modulene holder høykvalitet, og beboerne vil knapt merke forskjell, mener Longum. PÅ UTKIKK ETTER TOMTER På Teietunet i Bekkeberg-området i Gjerdrum kommune er folk i ferd med å flytt inn. Her er det 20 rekkehus og til sammen 20 to- og treroms leiligheter.


GRAM Dampsperre

®

For tette hus Teknisk godkjent - Egenskaper - Funksjon - Sikkerhet for bruker For tak og vegg

Med heftekant - Rask å montere - Mindre belastning For gulv/støp

BOKLOK OG ARILD INDRESAND ER PÅ UTKIKK ETTER FLERE TOMTER TIL MODULKONSEPTET. (FOTO: SKANSKA)

Rekkehusene har en boflate på 110 kvm, mens leilighetene er henholdsvis 52 og 70 kvm. – I oktober 2014 startet graving på tomten og arbeid med infrastruktur på Teietunet. Fundamenteringen begynte sommeren 2015, mens de første husmodulene kom fra Nordhus i desember. Alle boligene ble innflyttingsklare i løpet av mai, forteller Indresand. – Vi ser etter tomter i randsonen, og vil i første omgang satse på Østlandet. Vi har en reguleringsplan for en tomt på Kløfta til høring, og vi jobber med et planforslag til et område på Jessheim. BoKlok kommer til å vokse, og det er stor vilje internt i Skanska-konsernet for å få til dette, sier Indresand.

Tlf.: 69 81 55 10 eller 74 01 98 60 Mail: firmapost@tommen.no Ordre mail: ordre.tgf@tommen.no

www.tommen.no


OVEROPPHETING ER ET TEMA SOM ER VOKSENDE I OMRÅDER MED ØKENDE KLIMAENDRINGER, FORTELLER INGUNN BURUD OG THOMAS KRINGLEBOTN THIIS.

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


MATERIALER OG SPEKTRAL BILDEANALYSE

KUNNSKAPSOVERFØRING FRA ASTROFYSIKK TIL BYGGENÆRINGEN TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Astrofysiker og forsker Ingunn Burud ved NMBU overfører kunnskap om materialers strålingsegenskaper brukt i astrofysikk til byggenæringen. – Bruk av avansert spektral bildeanalyse kan endre måten vi planlegger byer og drifter bygg på i fremtiden, forteller Burud. SAMMEN MED professor og bygningsfysiker Thomas Kringlebotn Thiis bygger Ingunn Burud opp en internasjonal forskergruppe som kombinerer moderne forskningsmetoder og erfaringer fra romforskningen til byggenæringen. Formålet er å benytte spisskompetanse fra forskningen i begge sektorene til konkrete, samfunnsnyttige formål i byggenæringen. Forskerteamet fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) benytter ulike bilde- og måleteknikker som kombineres med bildeanalyse, statistiske metoder og 3D-modellering av bygg og byrom. Alt etter hva man ønsker å oppnå rent praktisk. – Tidligere har jeg arbeidet med disse verktøyene i utforskningen av det ytre rom, nå benytter jeg dette i bygg og urbane områder. Det er spennende, sier førsteamanuensis Burud. ARBEID I NASA Burud har erfaring fra tidligere arbeid i NASA og Hubble-teleskopet. Thiis har lenge benyttet avansert

ingeniørkunnskap og beregningsmetodikk i utdanningen til byggenæringen og egen forskning. I april tok forskerduoen fra NMBU med seg en drone med flere forskjellige sensorer til Aten, der de kombinerte skanninger med metoder fra matematikk, informatikk og teoretisk fysikk. I sentrum av metropolen gjennomførte de innledende forskningsforsøk i samarbeid med greske forskerkolleger, de første skritt mot en større forskningssøknad. – Vi dro til Aten fordi Hellas har et internasjonalt sterkt forskningsmiljø innen bygningsfysikk og særlig mikroklima i byer, som vi ønsker å samarbeide med i fremtiden. Dessuten målte vi i byområder der myndighetene i byen allerede hadde satt i gang forskning og dokumentasjon innenfor temaet varme byområder, såkalte Urban Heat Islands. Vår oppgave i denne omgang var å kombinere dronebilder i flere bølgelgengdeområder med tradisjonelle bakkeobservasjoner, for å se hvordan eksisterende bystrukturer i kombinasjon med ny materialbruk kan

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

bidra til å redusere overoppheting i store byer. Overoppheting er et tema som er voksende i områder med økende klimaendringer, forteller Burud og Thiis. Thiis forteller at de greske forskerne lenge har arbeidet med tradisjonelle punktmålinger i byen, som ikke gir nok informasjon. I dette tilfellet skal NMBU-forskerne med sitt utstyr utfylle grekernes observasjoner. Samlet vil det internasjonale teamet kunne gi svært presis dokumentasjon på hvordan rehabiliteringen av et bytorg påvirker mikroklima og komfort. Burud tar med seg metodikk og utstyr som komplementerer både Thiis og den greske forskningen. – Det er i byene den globale oppvarmingen vil bli størst, derfor vil de nye metodene vi benytter sammen med annen kjent kunnskap være viktig. Resultatene våre vil kunne bidra til å gi byplanleggere og arkitekter gode analyseverktøy for planlegging av fremtidens byer. Eksempelvis vil prosjektet i Aten gi kunnskap


MATERIALER OG SPEKTRAL BILDEANALYSE

– Det er i byene den globale oppvarmingen vil bli størst, derfor vil de nye metodene vi benytter sammen med annen kjent kunnskap være viktig. THOMAS KRINGLEBOTN THIIS.

FORSKERTEAMET KOMBINERE DRONEBILDER I FLERE BØLGELGENGDEOMRÅDER MED TRADISJONELLE BAKKEOBSERVASJONER FOR Å SE HVORDAN EKSISTERENDE BYSTRUKTURER I KOMBINASJON MED NY MATERIALBRUK KAN BIDRA TIL Å REDUSERE OVEROPPHETING I STORE BYER. DETTE ER FRA OPPTAK I ATEN SENTRUM. (ILLUSTRASJONER BURUD OG THIIS, NMBU).

omkring det å utvikle mer levelige bysentra og unngå torg som er overopphetet. Metoden Athen by har satt i gang, er å benytte nye materialtyper for å ”kjøle ned” områder der folk ferdes, forteller Thiis. REDUSERE ABSORBSJON Det norsk-greske forskerteamet gjorde målinger på et torg der man allerede har gjort forsøk med kombinasjonsløsninger, med skygger fra segl av gjennomhullet vevd metall og såkalt ”kald asfalt” og ”kald maling”. Hensikten med å bruke disse elementene er å skape skygger samt redusere absorbsjon av varmestråling fra sola inn i de ulike overflatene på vegger og gateplan. – Å skaffe oss kunnskap fra disse prosjektene er viktig og verdifullt, fordi det er i byene flest bor og flest dødsfall skjer på grunn av overoppheting. Mens vi var i Athen døde 200 mennesker i byer i India i en hetebølge. Hvert år dør det mennesker i Europa på grunn av opphetede byer. Nå har vi verktøy som kan gi

byutviklerne bedre muligheter til å planlegge byer, forteller Burud. Forskergruppen benytter blant annet termografikamera montert på droner, noe som åpner opp for nye muligheter for lokalisering og inspeksjon av bystrukturer og bygg. Teknologien gir gruppen muligheter til å se nye sammenhenger, og kombinere dette med ulike parametere som planleggere og byggenæringen har behov for, og som i fremtiden kan gi bedrifter som tar dette i bruk, nye konkurransefortrinn. Termografering er en metode for å avlese temperatur på en overflate. Dette blir gjort med et såkalt IR-kamera, eller termokamera som er sensitivt for infrarød stråling. Nær infrarød (NIR) refleksjonsstråling kan brukes til å estimere kjemiske, fysiske og mekaniske egenskaper til materialer. Kombinert kan disse to metodene gi nyttig informasjon til ingeniører og planleggere.

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

DRONETEKNOLOGI Termografering brukes ofte som et verktøy i undersøkelser av bygninger for å avdekke unødvendig varmetap i elektriske anlegg, for å oppdage varmgang eller på andre områder der temperaturforskjeller kan gi en indikasjon på problemer. Termografering er ikke et nytt fagfelt i Norge. Takstmenn, utbyggere og andre har tatt i bruk byggtermografering som et verktøy i sitt yrke. På elektrosiden har termografering vært benyttet som del av internkontrollen av elektriske anlegg. Thiis forteller at droneteknologien kan benyttes på flere områder innen bygg- og anleggsnæringen. Lenge har han sammen med kolleger på NMBU benyttet droner og IR kamera til kartlegging av energibruk og -tap i bygg. Selv har han dessuten benyttet droner til å kartlegge snøforhold rundt bygninger og i terrenget. Bruk av droner, mener Thiis, kan utvikles til å bli spesielt nyttig ved ulendt terreng der manuelle inspeksjoner kan utløse snøras. Et annet pågående


MATERIALER OG SPEKTRAL BILDEANALYSE

DRONER

Revisjons- og rådgivingsselskapet PwC har opprettet et globalt senter for droner med hovedsete i Polen, der formålet er å benytte droner i kombinasjon med ulike applikasjoner og dataanalyser til å hjelpe klienter med nye forretingsutfordringer. Forskning hos PwC estimerer verdien av dagens globale dronemarkedet til 2 milliarder dollar, et marked som vil øke til 27 milliarder dollar om fire år. Bedrifter involvert i bygg- og anleggsnæringen vil være ledene, men teknologien vil bli mye bruk innen transport og landbruk i fremtiden. (Kilde: PwC)

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


MATERIALER OG SPEKTRAL BILDEANALYSE

– Nå har vi verktøy som kan gi byplanleggerne bedre muligheter til å planlegge bedre byer. INGUNN BURUD.

SPEKTRAL BILDEANALYSE HAR ET STORT POTENSIAL OGSÅ FOR VEDLIKEHOLDET AV BYGG I DRIFT, SIER THOMAS KRINGLEBOTN THIIS.

prosjekt er skanning av eksisterende bygg med ulike sensorer for å avdekke vedlikeholdsbehov. Thiis og Burud forteller at den økende bruken av metoder fra matematikk, informatikk og teoretisk fysikk i utforskningen av problemstillinger kan gi nye muligheter i byggenæringen. – Bruk av såkalte numeriske beregninger og simuleringer er voksende i dagens vitenskap. Dette skyldes store fremskritt innen eksperimentelle teknikker, der man kan kombinere store datamengder, med nye metoder innen matematisk modellering, sier de. – Teknologien har et stort potensial også for vedlikeholdet av bygg i drift. Å sende en drone med rett skanneutstyr kan erstatte manuell tilsyn, noen ganger på en bedre måte. Et annet område vi vil kunne se droner i inspeksjonssammenheng, er bygg der det danner seg istapper. Det vil være enkelt å avdekke dette, slik at man unngår skader i forbindelse med takras, forteller Thiis.

Fakta:

• Termografering (eller termografi) er en metode for å avlese temperatur på en overflate. Dette gjøres

med et såkalt IR-kamera, eller termokamera som er sensitivt for infrarød stråling. Termografering brukes ofte som et verktøy i undersøkelse av bygninger for å avdekke unødvendig varmetap, i elektriske anlegg for å oppdage varmgang eller på andre områder der temperaturforskjeller kan gi en indikasjon på problemer.

• NMBU er også med på et prosjekt der termografi fra droner benyttes for å kartlegge defekter på solcelleanlegg.

• Nær infrarød spektroskopi og billedanalyse kan brukes til å estimere kjemiske, fysiske og mekaniske egenskaper til materialer. Denne teknologien brukes mye i blant annet matindustri og farmasøytisk industri for kvalitetskontroll og produksjonsoppfølging.

• Kald maling og kald asfalt har sammensettinger av varmereflekterende pigmentteknologi som gir

lavere overflatetemperatur, slik at bygninger og gater oppleves kaldere. Jotuns Jotashield Extreme er en slik maling, produsert for å møte den økende etterspørselen etter varmereflekterende og miljøvennlige malinger i Midtøsten.

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


Kyl- & värmekomfort för framtiden Enrads lättinstallerade modulbyggda värmepumpsystem uppfyller framtidens krav på miljövänliga köldmedier enligt 2015 års F-gasförordning

5+ ENRADS

enrad.se info@enrad.se +46 (0) 33 29 75 50

Bästa miljöval, framtidssäkrat enligt EU-direktiv Upp till 40 % lägre driftskostnader

ENRAD AB

”Intelligent” styrteknik som ger optimal driftkontroll

Verkstadsgatan 10

Modulsystem innebär snabb & smidig installation

SE-504 62 Borås

Det kompakta modulsystemet är mycket platsbesparande

Sweden

www.enrad.se


FUKT

– FLERE I BYGGEBRANSJEN BØR TA SEG EN PILS EN SOMMERDAG. DA SER DU KONDENS I PRAKSIS, PÅ ØLGLASSET, OPPFORDRER STEINAR EKHOLDT I ISODREN NORGE. (FOTO: ISTOCK)

– DE BØR TA SEG EN ISKALD PILS I BYGGENÆRINGEN TEKST_THOR LYNNEBERG FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Nye bygg er tette og krever lite energi. Gjerrigheten kan imidlertid gi grobunn for fuktskader, mener ekspertene. Det blir en kamp mot overskuddsfukt og klassisk kondens, svært lik den du ser på pilsglasset en varm sommerkveld.

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


FUKT

TROND BØHLERENGEN, SENIORFORSKER I SINTEF BYGGFORSK, ANBEFALER Å BYGGE SÅ TETT SOM MULIG.

KOLBJØRN MOHN JENSSEN I KONSULENTSELSKAPET MYCOTEAM, ETTERLYSER BEDRE KONTROLL PÅ BYGGFUKT OG BYGGEPROSESSEN.

STEINAR EKHOLDT I ISODREN, MENER BYGGENÆRINGEN TRENGER BEDRE KUNNSKAP OM KONSEKVENSENE AV TETTE BYGG.

– Vi bruker mye tette materialer uten alltid å tenke over hvor de plasseres i konstruksjonen. I prinsippet kan du fint bo i en plastpose, hvis ventilasjonsanlegget fungerer. STEINAR EKHOLDT

VI ER BLITT GODE PÅ energisparing her i landet, men i byggenæringen er vi ikke like gode på kunnskapen om konsekvensene av den gjerrigheten, mener fukt- og dreneringstekniker Steinar Ekholdt i Isodren Norge (Fukt- & Dreneringsteknikk AS). – Vi bruker mye tette materialer uten alltid å tenke over hvor de plasseres i konstruksjonen. I prinsippet kan du fint bo i en plastpose, hvis ventilasjonsanlegget fungerer. Det bak plastfolien må imidlertid kunne puste ut. Innover er det ikke så farlig. Der varm og kald luft møtes, der kondenseres fuktigheten. Dette dreier seg om vann i gassform. Tenk på et iskaldt ølglass på en varm sommerkveld. Hva er det som skjer på yttersiden av glasset? Det dugger. I bygg er det viktig at punktet der vann i gassform går tilbake til flytende form ligger utenfor bygget, eller at det er drenasje for det vannet, forteller Ekholdt. Tettheten til materialene utover i konstruksjonen avtar, slik at det ikke samles opp inne i konstruksjonen over tid.

– Flere i byggebransjen bør ta seg en pils en sommerdag. Da ser du kondens i praksis, på ølglasset. Med en metertykk vegg må vi øke luftlaget mellom vindsperre og kledning. Holder du deg til gammel standard på luftlaget får du mye fukt i vindsperren, samt at fukttrykket avtar så drastisk at du ikke får kondensen til å trekke gjennom. Da risikerer du at den råtner. De samme fukttekniske lover vil gjelde konstruksjoner under bakkenivå, i tillegg til at vi må håndtere vann i flytende form. Vi må altså drenere. Kunnskapen for konstruksjoner nedgravd i bakken er nok mer fraværende i bransjen en konstruksjoner over bakkenivå. FINNER FLERE FUKTPROBLEMER I NYE BYGG Hos konsulentselskapet Mycoteam ser de også økende problemer med fukt, basert på rundt 34 000 befaringer over de siste tretti år. – Folk tror vi lever av gamle kirker og antikvariske bygårder, men det er ikke tilfelle. Vi har mest jobb på

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

nye eller nyere bygg. Alle gamle bygårder og murhus har fungert rimelig bra fra 1898 til 1990 eller 2000, erklærer daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen. Da ble de energieffektivisert – og fikk nye typer skader. – Vinduer ble skiftet, skummet, ventiler tettet – og så begynte det å mugge. Det er en katastrofe. I en moderne bolig er selvfølgelig ventilasjonen på plass. Men den må virke. Bygget er pottetett, og du har stålkontroll på energibruken, men du er helt avhengig av at ventilasjonen fungerer og at systemet er driftet skikkelig. Går ikke dette på skinner, må du skifte og rehabilitere, og da er spørsmålet om du tjener så mye på energisparingen i livsløpet. Mohn Jenssen har sett boligeiere forverre fuktproblemene selv, av bekvemmelighetshensyn. – Enkelte synes ventilasjonen bråker, så de skrur den av eller ned. Det kan gi fuktproblemer. Eller om den får gå kontinuerlig, kan det fort bli tørt og støvete inne. Disse problemene fantes ikke tidligere.


FUKT

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


FUKT

– Folk tror vi lever av gamle kirker og antikvariske bygårder, men det er ikke tilfelle. Vi har mest jobb på nye eller nyere bygg. KOLBJØRN MOHN JENSSEN

Det slurves også i byggenæringen, ifølge Mohn Jenssen. – Alle vet at det er smart å bygge hus under tak, men de færreste gjør det. I 1950 brukte betongen seks til åtte måneder på å tørke, og i dag gjelder akkurat det samme. Men putter du en bunnsvill i veggen som ikke er 10 centimeter, men tretti – som er isolert, tettet med plast, får du ikke naturlig drahjelp. Da trenger du bedre kontroll på byggfukt og byggeprosessen. Trond Bøhlerengen, seniorforsker i Sintef Byggforsk, etterlyser også bedre kontroll av fukt i materialer. – Det er viktigere enn før at du får tørket materialene dine tilstrekkelig, før du isolerer og lukker konstruksjonene. Vi er faktisk også helt avhengig av kontrollmålinger. Det var ikke vanlig før, men det er eneste måten du kan kontrollere det på. Du må rett og slett ta noen stikkprøver av fuktigheten i sårbare materialer, før du bygger det inn. ANBEFALER FORTSATT TETTE BYGG Bøhlerengen er imidlertid ikke overbevist om at dagens nybygg er for tette, eller at denne byggemetoden isolert sett øker risikoen for fuktproblemer. Tvert imot. – Vi anbefaler å bygge så tett som mulig, slik at du ikke får ukontrollert luftlekkasje – verken utenfra og inn, eller motsatt. Hvis du ikke har kontroll med det, risikerer du både dårlig isolering og fuktproblemer. Det som kan skje når det er vinter her i Norge, er at fuktig, varm luft som lekker ut mot kald side kjøles ned, med fare for kondensering. Da får vi ukontrollert oppfukting. Det kan i verste fall skape grobunn for mugg og sopp. Den risikoen ønsker vi å minimalisere. Derfor ønsker vi så tette vegger som mulig, for å hindre luftlekkasje innenfra. – Noen ganger bygger vi med materialer som er for våte, eller for fuktige. Og det er noe vi har slitt med i alle år. Forskjellen nå, med stadig strengere krav til varmeisolering, er at vi isolerer for å redusere varmetapet, og når det da går mindre varme ut av bygget, mot kald side, så får vi ikke den samme hjelpen av varmetapet til å tørke fuktigheten. Det er ikke vanskelig å løse, mener Bøhlerengen. Det betyr bare at vi må bygge med materialer som er tørre nok. – Det er der problemet ligger. Dette krever mer tid, og tid er dessverre det vi ofte har minst av. I tidligere tider gikk det jo ofte bra med fuktige materialer, fordi varmetapet bidro til å tørke fuktigheten temmelig raskt ut. Slik er det ikke lenger.

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


HEIDI WENG TAR DET FØRSTE SPADETAKET PÅ TOMTA DER DRØMMEHUSET MED EN HELT SPESIEL BOKOMFORT SKAL OPPFØRES.

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BYGGEMETODER

WENG BYGGER

MULTIKOMFORTABELT HUS TEKST_EIRIK IVELAND

Heidi Weng har krav til sin nye bolig som kan oppleves som sære. Blant annet ved å plassere oppholdsrom og soverom i separate etasjer vil My Comfort-konseptet imøtekomme toppidrettsutøverens ønsker om et praktisk og komfortabelt hus.

99 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


– I bunn og grunn handler det om trivsel, helse og komfort. I dag oppholder vi oss ca. 90 prosent av tiden innendørs. Det betyr at bygningenes kvalitet har avgjørende betydning for hvordan vi har det som mennesker. VIDAR EIKESET, GYPROC

SLIK VIL HUSET FREMSTÅ NATTESTID.

Dette er MyComfort Bokomforten er definert gjennom fem verdier: Lev, Hør, Se, Pust og Spar. LEV: Opplevelsen av innendørs komfort bestemmes av lufttemperatur, fuktighet, trekk og mange andre faktorer som alltid ivaretas med My Comfort. HØR: My Comfort tar hensyn til støy utenfra, vibrasjoner, lyder mellom rom, gjenklang og taletydelighet. SE: Visuell komfort påvirkes av lysforhold, innsyn og utsyn, gjenskinn, naturlig lys og lyskvalitet. My Comfort sørger for riktig lys til riktig tid. PUST: Det handler om inneklima. Om å kunne puste inn frisk luft, å filtrere bort forurensende stoffer og uønskede lukter. SPAR: My Comfort er en økonomisk måte å bygge på, men også en bærekraftig måte som sparer miljøet i tillegg til lommeboka.

100 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BYGGEMETODER

VED Å PLASSERE HUSET PÅ TVERS AV TOMTEN BLIR DET GOD UTSIKT I FLERE RETNINGER.

WENGHUSET blir Norges første hus basert på My Comfort –et byggekonsept utviklet av Saint-Gobain, definert gjennom fem verdier: Lev, Hør, Se, Pust og Spar. – I bunn og grunn handler det om trivsel, helse og komfort. I dag oppholder vi oss ca. 90 prosent av tiden innendørs. Det betyr at bygningenes kvalitet har avgjørende betydning for hvordan vi har det som mennesker, sier adm. dir. Vidar Eikeset i Gyproc. PILOTPROSJEKT På Lillehammer setter Tinde Bolig opp pilotprosjektet Wenghuset, med solid bidrag fra Saint-Gobain-bedriftene Weber, Leca, Gyproc og Bøckmann Glassolutions. Glava er også med på laget. Det blir et funkisbygg med harde, flate vegger – men det går an å gjøre noe med akustikken. – Spesielle produkter som vår akustiske himling velges ikke av bruker, fordi de ikke vet hva som er mulig. Vi kan ikke forvente at privatpersoner har slik

oversikt, det må være husbyggerne som tar slike løsninger inn i sine tilbud, sier Eikeset. Huset har fått et mørkt og svalt soverom, og et luftig og lyst treningsrom. Soverommene får naturlig noe lavere temperatur, samtidig som stue og kjøkken får varmegevinsten av å være plassert i husets øverste etasje. – Ved å plassere oppholdsrom og soverom i separate etasjer kan vi skape god termisk komfort i husets ulike soner, forklarer arkitekt Jan Øye Sanden i S+H Arkitekter. UTSIKT ALLE VEIER I tillegg til at huset skal ligge nære treningsfasiliteter på Lillehammer, samt praktiske krav som skistall, smørebod og treningsrom, har Weng også særskilte behov når det gjelder inneklima. Toppidrettsutøvere er mer utsatt for sykdom og smitte, noe som kan forebygges gjennom riktig fuktighet, rensing av inneluften og trekkfri, stabil innetemperatur.

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Tradisjonelt legges huset på langs, gjerne i bakkant på en skrående tomt. Ved å legge det på tvers får du bedre utnyttelse av tomten, med minst mulig areal til vei og gårdsplass. Det gir et større uterom på vestsiden av huset, og du får god utsikt i flere retninger, sier Sanden. Huset bygges i tre etasjer på en skråendene tomt, der blir det best utsikt på toppen. Derfor er stue og oppholdsrom lagt i tredje etasje, mens soverom og trimrom er i andre etasje. I første etasje kommer det en utleieleilighet. Formen tar utgangspunkt i kuber på 9x9x9 meter. Slisser i fasaden for rister til ventilasjonen gjør at volumet brytes ned, og blir mer tiltalende. – Når det gjelder stedstilpasning kan du si det er gjort mer med hensyn til landskap, utsikt og uterom enn til hva som er bygget i nærheten fra før, mener Sanden. Norgeshus AS har sammen med Sanden+Hodnekvam Arkitekter stått for prosjekteringen, mens Tinde Bolig er hovedentreprenør.


BYGGEMETODER

ET GODT TEAM SETTER OPP NORGES FØRSTE MYCOMFORT HUS. LARS BRAASTAD (FRA VENSTRE), BYGGELEDER, TINDE BOLIG – KRISTIAN HATTESTAD, GRAVENTREPRENØR, S&B STENERSEN AS – ANTON HULTQVIST, WEBER – STEIN LØLAND, PROSJEKTLEDER, TINDE BOLIG – HEIDI WENG OG BØRRE DOKKEN, DOKKEN & MOEN MURMESTERFORRETNING AS.

Leverandører Glava: GLAVA Ekstrem 32 i taket og Styrofoam XPS markisolasjon i gulv. Gyproc: Habito lydisolerende vegger, Gyptone akustisk tak og Glasroc H Storm fuktsikre fasader Weber: Yttervegger av Leca Isoblokk 35, dessuten Ringmursblokk og Leca Venti Pipe. Bøckmann Glassolutions: 3 lags energi- og solavskjermende glass med støydempende egenskaper, samt dusjvegger og glass til interiør.

Utførelse av byggearbeid Arkitekt: Sanden+Hodnekvam Arkitekter Prosjektering: Norgeshus Hovedentreprise: Tinde Bolig Murer: Dokken og Moen Murmesterforretning, Lillehammer VVS: John Lien Rørleggerbedrift, Ringebu Maler: Malern Karlsen, Gausdal Elektriker: Gudbrandsdal El-Installasjon, Vinstra Ventilasjon: Flexit (Prosjektering), Hallum Tak og Blikk, Fåvang (Utførende)

Dette er et av verdens største og eldste konsern. De skal ha kapasitet til å levere gode nok byggematerialer. STEIN LØLAND, TINDE BOLIG

– Wenghuset er en interessant utfordring. Vi har et hyggelig samarbeid med byggherren (Heidi Weng) og Saint-Gobain, sier prosjektleder Stein Løland i Tinde Bolig. – En bratt tomt gir litt ekstra utfordringer, men prosjektet går fremover. Første spadetak ble tatt 19. mai, og huset skal være innflyttingsklart på forsommeren neste år, forteller Løland. KOMMUNISERER INNEKLIMA MyComfort kan godt brukes på rene trehus. Norgeshus viser at de kan levere også når det er mye mur – ved hjelp av solide underleverandører. – Tanken er at MyComfort-konseptet skal bygges med de leverandører Saint-Gobain har i sin portefølje. Dette er et av verdens største og eldste konsern. De skal ha kapasitet til å levere gode nok byggematerialer, sier Løland.

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Syv av Norgeshus sine mest solgte hustyper vil ha ferdig kalkyle om kunden ønsker MyComfort-standard. Det koster litt mer, men man sparer en del på energikostnader – i tillegg til at man får et klart bedre innemiljø, sier Eikeset. Weber (Leca) har i flere år hatt godt samarbeid med skilandslaget. Wenghuset er laget som et showcase, fordi de gjerne vil kommunisere ut mot mannen i gata hva man kan gjøre med et boligbygg for å få til god bokomfort. – Vi ville lage en folkelig opplevelse der vi viser hva som skjer i byggeprosessen. Skal vi nå ut må vi også gjøre utstrakt bruk av sosiale media, sier Eikeset. Fremdriften av byggeprosessen kan følges på facebook og en egen nettside, wenghuset.no som også har en blogg.


SPESIALKOMPETANSE INNEN KAPILLÆR FUKTINNTRENGING I MUR, TEGL OG BETONG

Le sm uk er s o om fu mr kt å s to de r pp er. på no br

Kapillært oppsug og fuktinntrenging i mur, tegl og betong er et vanlig fuktproblem som ofte ignoreres. Står fundament og konstruksjon i fuktig grunn, transporterer murens kapillære krefter vann og fukt opp og inn i konstruksjonen. Dette er et permanent fuktproblem, som resulterer i negativ biologisk vekst og dårlig innemiljø. Korrekt installert elektroosmose anses som den best egnede løsningen for å fuktredusere og stoppe fremtidig kapillær fuktinntrenging. Over 30 års erfaring og en omfattende forskningsdatabase har gitt oss spesialkompetanse innen feltet. Vi fuktsikrer alle type kjellere og bygg av mur, tegl og betong over hele landet - også nybygg. Enerett på EPT i Norge - over 40.000 installasjoner og verdens best dokumenterte elektroosmose-system, bl.a evaluert av Byggforsk.

FUKTSTOPPER AS GJØVIK - BÆRUM PORSGRUNN

KONTAKT@FUKTSTOPPER.NO WWW.FUKTSTOPPER.NO 92662666 / 92402611

FS_annonse_184x132mm.indd 1

06/06/16 21:38

Tenker du FUKTSIKRING før du isolerer? • Kjellervegger? • Takterrasser og grønne tak? • Gulv og plate på mark? Nye energikrav, økende nedbørsmengder, mildere vintre. Det er mange årsaker til at vi må tenke nytt når vi isolerer. Nok isolasjon er ikke nok. God drenering er heller ikke nok. Fuktighet i form av vanndamp i og mot konstruksjonen må ledes fritt ut til kald sone så den kan kondensere og renne vekk. ISODREN-platen gir komplett fuktsikring i ett og samme produkt og i en og samme arbeidsoperasjon. Genialt? Ja. Og fremtidsrettet og lønnsomt.

Fukt-og Dreneringsteknikk AS tlf. 64 97 70 50 post@isodren.no • www.isodren.no

103


SMARTE HUS

INTELLIGENTE STIKKONTAKTER FORENKLER VÅRE HJEM TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_SUSANNE A. FINNES/STUDIO B13

Det norske utviklingsselskapet HomeControl har satt seg mål å gjøre våre liv enklere og billigere. Ved hjelp av intelligente stikkontakter og smarttelefoner kan vi både redusere strømregningen og strømlinjeforme våre elektriske husaktiviteter. – DET SOM HAR BLITT til innovasjonsselskapet HomeControl, startet med en intensjon om å lage smartere el-løsninger for folk flest hjemme, som både var billige og enkle å installere. Da det gikk opp for meg at det var lov å bytte deksler i stikkontaktene i veggen, var egentlig ideen født. Etterpå utviklet jeg et avansert deksel til stikkontaktene, som kunne plugges rett inn i de eksisterende. Dermed var vi i gang med å legge til rette for fremtidens smarte boliger, forteller gründer og sivilingeniør Per Hopsø og hovedaksjonær i Home Control AS. Selskapet har i dag en katalog av ulike produkter som kan benyttes i kombinasjon med bedriftens smarte stikkontakt og egenutviklet programvare, som skal gjøre hverdagen vår enklere og senke strømforbruket. Det norske selskapet har jobbet med utvikling av produkter og løsninger i over ti år. Nå har de kommet skikkelig i gang. Produktporteføljen til HomeControl er satt sammen av mange såkalte «gjør-det-selv-produkter”,

som er enkle å koble opp og enkle å ta i bruk. Med disse produktene kan hvem som helst, i løpet av få minutter, montere et gjennomtenkt el-system, som gir energigjerrige hjem. I tillegg til styring av ulike elektroniske hjelpemidler, kan man ved hjelp av programvaren koblet til en rekke apparater, enkelt skaffe seg oversikt over og på egen hånd bidra til reduksjon av strømforbruket. Og skal vi tro egenreklamen, vil de som tar i bruk systemet til HomeControl merke kostnadsbesparelser allerede ved første strømregning, samtidig som man opprettholder komforten i huset. BRUKE STRØM KUN VED BEHOV Poenget med systemet til HomeControl, er at man skal bruke strøm kun når man har behov for det. Systemet kontrolleres enkelt via smarttelefon, nettbrett eller PC, og kan tilpasses behovet til den enkelte husholdning. Man kan følge med på eget strømforbruk, også for det enkelte rom. Systemet er

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

utviklet funksjonelt, slik at man kan styre lys, oppvarming, TV og musikkanlegg, samt koble til dørlåser og alarmsystemer. Visjonen til selskapet er; et hus – en app. Systemet er skapt slik at man kan integrere produkter fra ulike leverandører og systemer inn i en og samme løsning. Selskapet legger vekt på at all installasjon skal være svært brukervennlig, og kunne monteres lovlig uten hjelp fra elektriker. Gründer Hopsø har brukt tiden godt. Siden han fikk ideen i 1999 har han utviklet den smarte stikkontakten – HomeControl Outlet (HCO) – som har en innebygd sensor som kommuniserer med tilhørende programvare, det han kaller ”gateway” som er selve hjernen i systemet. Med HOC-kontakten leverer selskapet den eneste smarte stikkontakten i markedet, som blir en fast del av eksisterende el-installasjonen i huset. – Med denne ”smart-kontakten” kan man styre hver utgang separat og for eksempel benytte den ene utgangen til varmeovn og den andre til en lampe. Den


DAGLIG LEDER YNGVAR PETTERSEN (T.V.) OG GRÜNDER OG SIVILINGENIØR PER HOPS, STÅR BAK DET NORSKE UTVIKLINGSSELSKAPET HOMECONTROL.

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


SMARTE HUS

– Da det gikk opp for meg at det var lov å bytte deksler i stikkontaktene i veggen, var egentlig ideen født. GRÜNDER OG SIVILINGENIØR PER HOPSØ

har en innebygd temperaturføler som kan kontrollere panelovn eller vifteovn, og gir systemet mulighet til å styre ovnen slik at du får ønsket romtemperatur, forteller daglig leder Yngvar Pettersen i HomeControll. Petterson er tilsatt som leder på grunn av sin erfaring med å lede gründerbedrifter. Petterson forteller at den smarte varmestyringsfunksjonen de har utviklet også registrerer utetemperaturen. Den vet når panel- eller vifteovner må starte oppvarming slik at man får bestemte komforttemperaturer til gitte tider. Funksjonene vil snart være tilgjengelig for varmepumpe og vannbåren varme. ELSIKKERHET Hopsø forteller at ikke bare har systemet temperaturføler som kan måle romtemperatur, men passer også

på at systemet ikke blir overbelastet med fare for brann. – Smart-kontaktene har temperaturfølere som sørger for å slå seg av dersom de blir overbelastet, enten over tid ved opplading av elbiler og varmtvannsbereder eller laster over 16 A uten at sikringen går. Systemet fungerer også som brannvarsler dersom dårlige koblinger i den eksisterende stikkontakten skaper varmgang, forteller han. Hopsø forteller også at det er mulig å tidsinnstille USB-laderne slik at en kan være sikker på at laderne ikke står på om natta. VERDENS FØRSTE STIKKONTAKT FOR SVAKSYNTE HomeControl har akkurat lansert prototypen til det som vil være den eneste stikkontakt i verden som er universelt utformet, og som har egne USB-utganger

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

for opplading av mobiltelefoner og nettbrett, samt tilgang til internett. Kontakten skal gjøre det enklere å få inn støpslet, og er tilpasset svaksynte og er funksjonelle på plasser som er vanskelig tilgjengelige, eksempelvis under et bord. Designeren bak flow-kontakten er Nima Shainain som utviklet dette som student. Han har sikret seg royalty på produktet. HomeControl har kjøpt patentet av han. Nå er selskapet på investorjakt og mer kapital til utviklingen av flow-kontakten og for å dekke kostnadene til selskapets vei inn i det internasjonale markedet. – Vår ambisjon er å hente omlag 50 millioner kroner i en ny emisjon, slik at vi får realisert våre mål. Selskapet har allerede sikret seg salgsavtaler i Spania, Nederland, Belgia og Tyskland. Og så trenger vi penger til å ansette flere folk, forteller Pettersen.


SMARTE HUS

HOMECONTROL HomeControl er en norsk leverandør som utvikler og selger energisparingsløsninger som hjelper kunder med å redusere energiforbruket, uten at det går på bekostning av komforten. I fjor hadde selskapet 2,5 millioner kroner i inntekter. Omsetningsmålet for 2016 er satt til 15 millioner. Selskapet har etablert et nettverk av strategiske partnere som tilfører systemet produkter, som programvareleverandører, maskinvareleverandører og web- og apputviklere. Nøkkelen til produktporteføljen til selskapet er smart-stikkontakten HomeControl Outlet. Selve hjernen i systemet er dataprogrammet HomeControl Multi Gateway, som er utviklet med ulike standardprotokoller slik at de ulike produsentproduktene kan snakke sammen. HomeControl Outlet (HCO) stikkontakt Smart-stikkontakten HomeControl Outlet er nøkkelen til systemet som HomeControl utvikler og levere. HCO erstatter eksisterende stikkontaktene, slik at man kan styre hver utgang i kontakten separat. For eksempel kan man ha panelovn i den ene utgangen og lys fra den andre. Smartkontakten har en innebygget temperatursensor som kan benyttes som varmestyringsfunksjonen for panelovnen, gulv- og jordvarme.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

HCO kan stikkes rett inn i eksisterende kontakter. Visjonen til HomeControl er ”Ett hus - en app”. HomeControl Multi Gateway (HCMG) HomeControl Multi Gateway er selve hjernen i systemet, som man benytter for å styre smart-kontakter, lyspærer, ovner, varmepumper, trådløse kamera, termostater, musikkanlegg, TV’en, AppleTV og vaskemaskiner via mobil, nettbrett og PC. Den kalles multi fordi den benytter ulike standardprotokoller (radiofrekvenssignaler RF) slik at enhetene fra de ulike leverandørene kan kommuniserer med hverandre. HCMG er den eneste smarthus sentralenheten- gatewayen - som er nødvendig. HomeControl FLOW stikkontakt HomeControl har nettopp lansert prototypen den eneste stikkontakt i verden som er universell utformet og som har egne USB-utganger for opplading av mobiltelefoner og nettbrett, samt tilgang til internett. Kontakten skal gjøre det enklere å få inn støpslet, og er tilpasset svaksynte og plasser som er vanskelig tilgjengelige.


MED WATERGUARD SLIPPER DU Å VÆRE REDD FOR VANNSKADER

Besøk oss på

Easyfairs-Messen newmarketing

28. 29. September Standplass: E:06

Med i gjennomsnitt over 300 vannskader i Norge hver dag, er det stadig større behov for å sikre boliger og næringsbygg mot vannlekkasjer. Waterguard er markedets ledende leverandør av lekkasjesikring, og har løsninger for ethvert behov: Fra enkel punktsikring og manuell vannstopp, til full overvåking og automatisk vannstopp med trådløse sensorer. Les mer på www.waterguard.no Waterguard er et norskutviklet system som er SINTEF- og FG-godkjent. Våre systemer selges gjennom markedets ledende grossister: Brødrene Dahl, Ahlsell, Heidenreich og Onninen.


FREMTIDENS GLASS

SMART SOLSTYRING MED

ELEKTROKROME GLASS

TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_VETROTEC/SAGE ELECTROCHROMICS

Vindu med elektrokrome glass muliggjør smart solstyring i bygninger. Smart solstyring oppnås ved vinduer som har en dynamisk regulering av solstrålingen igjennom vindusglass med elektrisk spenning. Det forventes en økning i utbredelsen av slike vindustyper.

109 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


FREMTIDENS GLASS

DISSE VINDUENES transmisjonsegenskaper av solstråling, endres ved å variere en elektrisk spenning. I prinsippet kan en bestemme selv hvor mye av solstrålingen som skal slippes inn i eller stenges ute fra bygningene. Når solstråling treffer et vindusglass eller et annet transparent materiale vil strålingen enten transmitteres, absorberes eller reflekteres, avhengig av solstrålingens bølgelengde, innfallsvinkel og det transparente materialets optiske egenskaper. Vinterhagen til Marius Nissen-Lie på Snarøya er det første byggeprosjektet i Norge hvor det

nå er benyttet elektrokromme SageGlass, et kombinasjonsglass, der midten er et 5 millimeter herdet glass, og hvor det innerst er et laminerte energiglass. Gassfyllingene består av krypton. Samlet glasstykkelse er 47,6 millimeter. Glasstaket er i overkant av 7 kvadratmeter og består av tre paneler. Styringen skjer gjennom et kontrollpanel og en lyssensor. Solskjermingen kan også skrus av og på manuelt. Strømforbruket er 300 watt per time i påslått modus. Vetrotec har levert glassene og fasadeentreprenør Glassteam har stått for monteringen. Vinterhage-

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

systemet er levert fra Schüco, og er vinterisolert med U-verdier helt ned til 1,04 W/m²K, som gir svært gode U-verdier for hele vinterhagekonstruksjonen, ved bruk av gode glass med varmkant. Systemet er fleksibelt og man kan bruke flere typer glass og elementer i fasaden. – Jeg vil si at for privatmarkedet er dette litt luksus. For skoler, sykehus og næringsbygg derimot, er SageGlass som solskjerming høyst aktuelt, sier Morten Dalby, countrymanager i Vetrotech Norge, i et intervju til Glass & Fasade som er utgitt av Glass- og fasadeforeningen.


– Jeg vil si at for privatmarkedet er dette litt luksus. For skoler, sykehus og næringsbygg derimot, er SageGlass som solskjerming høyst aktuelt. MORTEN DALBY

TRANSPARENT OG UTEN FARGENYANSER I en kronikk i Glass & Fasade skriver Bjørn Petter Jelle i SINTEF og NTNU, at det i dag forskes på mange forskjellige typer elektrokrome vindu, og med mange ulike elektrokrome materialer. Felles for de fleste slike vinduer, er kravet om at de er så transparent som mulig og uten fargenyanser, i tillegg til behovet for å stenge ute så mye av solstrålingen som mulig. Det finnes i dag en rekke produsenter av kommersielle elektrokrome vinduer. Sannsynligvis vil elektrokrome vinduer bli tatt mer og mer i bruk i bygninger i årene som kommer, også i Norge. Wolframoksyd er det mest brukte elektrokrome materialet i dag.

Orion - integreres lett i ethvert prosjekt! Med Orion fra thyssenkrupp Encasa får du en løfteplattform som kan brukes på helt samme måte som en tradisjonell heis. Du trenger ikke å holde knappen inne for å kjøre og de robuste automatiske dørene gjør kabinen helt innelukket. Orion har hydraulisk drift som gjør bruken nesten lydløs. Orion leveres i en rekke plattformstørrelser, farger og design. Den er enkel å integrere i forbindelse med rehabilitering der det allerede er en heissjakt, eller i nye spennende prosjekter. For mer informasjon ring 21 97 97 50, send en mail til post@tk-encasa.no eller besøk www.tk-encasa.no


Kurs i prosjekteringsledelse Vil du ha mer innflytelse trenger du kompetanse Tre samlinger i Trondheim og Oslo høsten 2016. 7,5 studiepoeng.

Se www.ntnu.no/web/videre/gen/-/courses/nv15377

NTNU VIDERE

E-post: videre@adm.ntnu.no Telefon: 73 59 52 60/73 59 66 43

HØRSELVERN MED INNEBYGGET COM-RADIO

Strategisk samarbeidspartner for Norges Skiforbund Langrenn

”For å få en effektiv dag på jobben”

Øreklokke PELTOR WS Lite-Com

HOVEDSPONSOR NSF LANGRENN

Effektivt hørselvern med innebygget kommunikasjonsradio. Trådløs tilkobling via Bluetooth til kommunikasjonsradio, DECT eller mobiltelefon. Lytt til musikk fra mobilen, webbradio, Spotify, podradio osv. Skydda Norge AS | 22 88 44 10 | www.skydda.no


BELYSNING

SELGER LYSERE ARBEIDSTIDER I NÆRINGSBYGG TEKST_THOR LYNNEBERG

Ettermiddagsslapphet i kontorlokalet kan skyldes feil belysning, mener country manager i Esylux Norge, Knut Bachke. Nå introduserer elektronikkprodusenten «Human Centric Lighting», som skal øke ytelsesevnen på jobb.

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BELYSNING

COUNTRY MANAGER I ESYLUX NORGE, KNUT BACHKE. (FOTO: ESYLUX)

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BELYSNING

– Ideen om å dra fordeler av lys som endrer farge i løpet av dagen er ikke ny. Utfordringen har vært å lage en enkel og grei styring. Det vi har gjort, er å ferdigstille et slik produkt. Nå har vi denne teknologien inne i et helt vanlig 60 x 60 LED-panel. KNUT BACHKE, ESYLUX

KNUT BACHKE, ESYLUX

– VI VAR PÅ DEN elektrotekniske fagmessen Eliaden i mai, og fikk masse gode tilbakemeldinger der. SymbiLogic-teknologien bak «Human Centric Lighting» er jo veldig enkel. Det er «plug & play», til en pris som bør gjøre produktet interessant for langt flere enn tidligere. Kjernen er en LED-basert lysteknologi som skal motarbeide den vanlige ettermiddagstrettheten med et aktiverende lys. Teknologien produserer «ved behov en lyseffekt som har positiv innvirkning både på den enkeltes humør og på bedriftens produktivitet», heter det i en pressemelding. Samtidig sørger det aktiverende lyset om dagen for bedre søvn, som gjør medarbeidere mer uthvilt. Belysningen sørger for at melatoninnivået er ekstra høyt til nøyaktig riktig tidspunkt i løpet av døgnet. – Vi sørger for et lys som styrker folks vitalitet, konsentrasjonsevne og sunnhet, sier leder av lysutvikling i Esylux, Claudius Noack, og viser til vitenskapelige studier som bekrefter disse effektene. Sterkt lys med høyt innhold av blått bidrar til å hemme melatoninproduksjonen i kroppen om dagen, og øker dermed blant annet ytelsesevnen. LYS MED BIOLOGISK VIRKNING Lysfølsomme, intrinsiske retinale ganglioncellene (ipRGC) i netthinnen på menneskets øyne sørger for at netthinnen også transporterer usynlig lysinformasjon. Dermed reagerer de på endringer i lysstyrke og lystemperatur og påvirker prosessen i det sentrale nervesystemet.

– Det naturlige dagslyset viser hvordan en slik endring kan se ut: Om morgenen er lyset mørkere og noe varmere hvit, utpå dagen lyser det kraftig og med en tydelig høyere andel blått takket være jordens atmosfære, før det igjen blir mørkere og varmere hvitt mot kvelden. På denne måten har lyset en biologisk virkning, «Human Centric Lighting», sier Noack. Det biologisk virkende lyset fremheves bedre med hvit led enn med RGB-led eller lysstoffrør. Grunnen til det er at den hvite LED-en – egentlig en blå LED overtrukket med et hvitt fosforlag – har et avbalansert spektrum, og derfor ligner mer på det ekte sollyset. – Ideen om å dra fordeler av lys som endrer farge i løpet av dagen er ikke ny. Utfordringen har vært å lage en enkel og grei styring. Det vi har gjort, er å ferdigstille et slik produkt. Nå har vi denne teknologien inne i et helt vanlig 60 x 60 LED-panel, sier Bachke. GJERRIG OG EFFEKTIV Sensorene i armaturet registrerer tilstedeværelse, som sørger for at belysningen bare aktiveres når det er mennesker i nærheten. Den har også en egen lysmåler. Slik utnyttes det naturlige dagslyset automatisk, på samme måte som en klassisk konstantlysregulering, og reduserer dermed strømforbruket. Samspillet med dagslyset er «av fundamental betydning» for det biologisk aktive lyset, forteller Noack. – Det er den som lar oss kontrollere den ønskede lysstyrken nøyaktig til ethvert tidspunkt, og dermed også den biologiske effekten. Forklaringen er

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

nærliggende: På samme måte som med konstantlysreguleringen, blir lampene foregitt en bestemt lux-referanseverdi. Forskjellen er at denne referanseverdien endrer seg i løpet av dagen. Dersom en lampe skulle endre denne ”dynamiske” referanseverdien på egenhånd, uten å ta hensyn til dagslyset som kommer inn, ville den faktiske lysstyrken alltid vært kraftigere enn ønsket. KAN STYRES INDIVIDUELT For å gi brukeren full individuell kontroll over den automatiske lysreguleringen, tillater SymbiLogicteknologien manuell overstyring av lysfarge og -styrke samt lagring av de innstilte verdiene i statiske scener. Funksjonene styres via app ved behov. På den måten kan brukeren ved hjelp av trinnløs endring av lysstyrken og lysfargen, aktivere seg selv med en ”lysdusj” ved behov, eller eventuelt slappe av i arbeidspausene med et mørkere, varmhvitt lys. Ulike breddegrader gir også ulikt lys. Årsaken er at sollyset treffer jorden eller jordatmosfæren i ulike vinkler. SymbiLogic tar hensyn til dette. Den er i stand til å etterligne lysforholdene på ulike breddegrader. Brukeren kan dermed velge det som passer best i et stort utvalg av lysforløp. – Forløpene orienterer seg etter lysforholdene i mange ulike verdensmetropoler, noe som gir muligheten til å «reise til Roma ved et knappetrykk», forklarer Claudius Noack. Du kan velge New York, Hamburg eller Rio de Janeiro, i tillegg til mange andre byer.


Lufteventiler med brannmotstand

Hindrer brannspredning

WOW Reklame AS

Securos passive FB-ventiler sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann. Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler. Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

Takfotventil

Overstrømsventil

Hulromsventil

Luftelukeventil

Brannsikker lufting av loft og tak

Til gjennomføringer i brannklassifiserte vegger inne og ute

Ventilert brannstopp for hulrom bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang

Securo as • Neptunveien 6 • 7652 Verdal Norge • tel +47 99 41 90 00 • fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no

SAFETY UNIK

PUNKTSIKRING UNIK HØYKVALITETS BRANNSIKRING: • Kjøler • Kveler • Forsegler • Enestående slukkeevne • Forhindrer reantennelse • Ingen sekundærskader • Ufarlig for mennesker og miljøet • Unik sertifisert slokkevæske • Ingen vanntilførsel nødvendig

®

EFLECTOR

Stansefabrikken Products AS

Tel: +47 909 01 990 E-post: info@stansefabrikken.no www.brannvernshop.no


BRANNSIKKERHET

– KOMMUNENORGE

LEKER MED ILDEN TEKST_THOR LYNNEBERG

Det er mange flere branner i Norge enn hva det kunne vært. Årsaken er manglende tilsyn, kontroller og kompetanse rundt om i kommunene, advarer eksperter.

117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


HADDE FAGLIG LEDER I FIRESAFE CONSULTING, HÅKON WINTERSETH, FÅTT ANSVARET FOR Å «RYDDE OPP» I KOMMUNE-NORGE, VIL HAN FØRST SØRGE FOR STØRRE ENHETER I BRANNVESENET. (FOTO: CHARLOTTE VAN NEXMARK)

– I dag har vi et horribelt høyt antall kommuner, og nesten alle har hver sin brannordning. Det sier seg selv at det ikke kan gå. HÅKON WINTERSETH, FIRESAFE CONSULTING

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BRANNSIKKERHET

– Det er mange småkommuner som ikke engang har et fullt årsverk til brannsikring og tilsyn. Da blir folk sittende alene, uten noe fagmiljø rundt seg. DAN TORE LYSEGGEN, TROMSØ BRANN OG REDNING

– ET KONKRET EKSEMPEL er her i Bergen: Det gjøres ikke tilsyn på byggverk i det hele tatt. Brannvesenet går kun på bruker. De sjekker det jeg ville kalle «dille-ting» i den store sammenheng. Bruker får beskjed om de ikke har rutine for hva de skal gjøre hvis strømmen går, men ingenting blir sagt om for eksempel alvorlige mangler ved rømningsveier, bæring, brannskiller og slike alvorlige forhold som faktisk dreper folk. – Brannvesenet går kun på intern drift. Selve byggverket, altså det som faktisk brenner, sjekker de ikke. Dagens regime fungerer omtrent som om Utrykningspolitiet (UP) ikke lenger skulle kontrollere at bilister forholder seg til fartsgrenser, og at UP i stedet sa seg fornøyd med å stole på at folk selv er «ansvarlige». Slik beskriver styreleder i Brannfaglig fellesorganisasjon og faglig leder i Firesafe Consulting, Håkon Winterseth, den generelle situasjonen innen tilsyn og brannsikring av bygg i Norges inntil videre 428 kommuner. Brannloven sier at kommunestyret har ansvar for forebyggende tiltak. De kan delegere dette til lokalt brannvesen. I de aller fleste tilfeller gjør de det. Men: – Det systemet fungerer særdeles dårlig. I dag har vi et horribelt høyt antall kommuner, og nesten alle

har hver sin brannordning. Det sier seg selv at det ikke går, fastslår Winterseth. Resultatet er mange flere branner enn hva det «trenger å være». Winterseth får langt på vei medhold i sine påstander av overingeniør i Tromsø Brann og redning, Dan Tore Lyseggen. – I Tromsø er ansvaret for oppfølging delegert til oss i Brann og redning. Det fungerer godt. Det betinger imidlertid at vi er på ballen. Slik er det ikke i alle brannvesen, dessverre. Kvaliteten på tilsynet varierer veldig fra kommune til kommune. En av grunnene er at det er rom for tolkning av reglene, i den forstand at det er veldig mye opp til kommunene selv hva som skal gjøres når det gjelder tilsyn. Det er greit at praksis må tilpasses lokale forhold og grad av risiko, men det gjør samtidig at de som er usikre på hvordan dette skal gjøres har lite å hente når det gjelder rutiner for tilsyn. De blir overlatt til seg selv. BER BYGGEIER OM BEVIS I Tromsø la brannvesenet om metodikken for drøyt ti år siden. De satset mer på byggeiers ansvar og rolle, og ikke minst den dokumentasjon som eier skal ha. Brannvesenet ber nå om en prosjekteringsrapport; bevis på at bygget er bygget riktig, og at det er dokumentert. Resultatene er enorme, forteller Lyseggen.

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

– Innledningsvis var forståelsen både hos bygningseiere og i rådgivernæringen liten. Vi ble fortalt at oppfølgingen av våre krav var bortkastede penger. Det endret seg da det ble oppdaget enorme og alvorlige avvik. Det var mangler i tekniske anlegg, men også på bygningsmassen i seg selv – dårlige brannskiller, overflate og struktur, og det var mangler knyttet til rømningsveier. Resultatet er blitt en kolossal opprustning av bygningsmassen i Tromsø, mener Lyseggen. Overingeniøren mener svakhetene ved tilsyn i Tromsø tidligere ikke er unik, verken for regionen eller landet forøvrig. Tvert imot. Han frykter at mange kommuner rundt om ikke sjekker byggeieres dokumentasjon godt nok. – Jeg tror det er mye skjulte avvik rundt om i landet. Det skyldes ikke at brannvesenet sluntrer unna med selve tilsynet. Vi har i mange år gjennomført tilsyn, men ikke på en hensiktsmessig måte. Det var først da vi la om tilsynsmetodikken vi så at vi ikke kunne avdekke avvik på bygningsmassen med vår gamle måte å gå tilsyn på. TRENGER EN «EU-KONTROLL» I Bergen er Winterseth oppgitt over at det han mener er en kostbar og idiotisk nedprioritering av forebyggende tiltak mot brann i norske kommuner.


BRANNSIKKERHET

– Vi har ennå ikke lært oss at vi bør gjøre noe med ting som kan brenne, før det faktisk tar fyr. Folk flest er ikke så veldig flinke til å bruke penger på forebyggende aktiviteter. Hvor mange hadde bilen sin på en type EU-kontroll, før det ble påbudt? Det er en grunn til at det er en lovbestemt plikt å gjøre det. Hadde Winterseth fått ansvaret for å «rydde opp» i kommune-Norge, vil han først sørge for større enheter i brannvesenet.

NORSK

– Enten må vi begynne å slå sammen lokale brannvesen til fungerende, profesjonelle enheter, eller vi kan gjøre som de har gjort i bilverdenen – innføre en «EU-kontroll» – for byggverk. Det beste er nok om vi gjør begge deler, og reelt får plassert ansvaret hos den som har det lovpålagte ansvaret, nemlig byggeier. Dessuten trenger vi et mer profesjonelt og slagkraftig brannvesen til å følge opp, være «på ballen».

PRISBOK

Lyseggen hos Tromsø Brann og redning er enig: – Jeg håper og tror at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører en plan for å bygge større regioner og brannvesen. Det tror jeg er nøkkelen til å lykkes. Det er mange småkommuner som ikke engang har et fullt årsverk til brannsikring og tilsyn. Da blir folk sittende alene, uten noe fagmiljø rundt seg. De gjør sitt beste, men har få muligheter til å lykkes. Vi må få større regioner, mer samarbeid.

Tilgjengelig i bokform, web, iOS og Android | norskprisbok.no © Jiri Havran

2016

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


Er du nysgjerrig på hvordan din fremtid ser ut?

www.easyfairs.com/telenor 121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


PROSJEKTLEDER TRINE DYRSTAD PETTERSEN FORTELLE AT DET HAR VÆRT VIKTIG Å FINNE FRAM TIL LEVERANDØRER SOM FRONTER KVALITETSPRODUKTER.

122 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BREEAM

NY VEILEDER FOR BEDRE MILJØVENNLIGE MATERIALVALG TEKST_KNUT WERNER LINDEBERG ALSÉN FOTO_SUSANNE A. FINNES/STUDIO B13

Norwegian Green Building Council har utviklet en ny veileder som gjør det enklere for byggherrer å ta miljøvennlige materialvalg. – For oss har det vært viktig å finne fram til produsenter som ikke nødvendigvis dyrest, men som fronter kvalitetsprodukter, forteller den norske prosjektlederen Trine Dyrstad Pettersen i Byggevareindustriens Forening. 123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


XXXXXX X

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


BREEAM

– Vi håper at vi får mer enhetlige og strømlinjeformete krav i prosjektene, fra byggherre via arkitekt, rådgivere og utbyggere. TRINE DYRSTAD PETTERSEN

Norwegian Green Building Council (NGBC) NGBC er en medlemsorganisasjon for hele verdikjeden innen bygg og eiendom. Foreningens formål er å drive norsk byggenæring til økt kvalitet- og miljøstandard gjennom å tilby opplæring og miljøklassifiseringsverktøy. NGBC er rettighetshaver til LEED og BREEAM, og utvikler og forvalter BREEAM-NOR – markedets foretrukne miljøsertifiseringssverktøy for bygg.

BREEAM-NOR

DEN NYE VEILEDEREN retter seg spesielt mot byggherrer som ønsker å bestille miljøvennlige materialer, men som mangler kompetanse til å spesifisere kravene. – Vi håper at vi får mer enhetlige og strømlinjeformete krav i prosjektene, fra byggherre via arkitekt, rådgivere og utbyggere, forteller den norske prosjektlederen, teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i Byggevareindustriens Forening. Hun er spent på om veilederen blir tatt i bruk. Den norske prosjektlederen Dyrstad Pettersen forteller at det har vært viktig å stille krav slik at det er mange nok leverandører som kan levere materialer til prosjektene. – For oss har det vært viktig å finne fram til leverandører som er i det øverste sjiktet kvalitetsmessig. Ikke nødvendigvis dyrest, men de som fronter kvalitetsprodukter, sier hun. I veilederen er det lagt inn 4 ulike indikatorer for kravene, som Co2, bruk av resirkulert råstoff , innhold av helse og miljøfarlige stoffer og emisjoner til inneklima. Kravene er tilpasset de enkelte produktgruppene for å være sikker på at det er produkter som kan tilfredsstille kravene. Teknisk forskrift (TEK) stiller krav til at bygningsprodukter har lave emisjoner og er uten giftstoffer, men kravene har vist seg vanskelige å følge i praksis.

Inntil nå har byggevareprodusentene måttet forholde seg til svært ulike funksjons- og dokumentasjonskrav, og kompetansen til å tolke dokumentasjonen har vært dårlig i alle ledd. Det er stor rift om de materialspesialistene som finnes. Nå har altså Norwegian Green Building Council (NGBC) – som er eier av miljøsertifiseringssverktøyet BREEAM – sammen med sine søsterorganisasjoner i Sverige, Finland og Island ferdigstilt prosjektet Nordic Guide to Sustainable Materials. Et av resultatene fra prosjektet, er en veileder med forslag til konkrete funksjons- og dokumentasjonskrav til bygningsprodukter på tre ambisjonsnivåer. Byggherren velger hvilket ambisjonsnivå han vil legge seg på og kan klippe kravene fra guiden rett inn i sin beskrivelse. Kravene kan brukes for nybygg, rehabilitering eller vedlikeholdsprosjekter og er felles for de nordiske landene som har deltatt i prosjektet. I Norge har også blant annet Sintef Byggforsk, Byggevareprodusentenes Forening og Grønn Byggallianse, som representerer store byggherrer og byggforvaltere, deltatt i prosjektet, som er finansiert av Nordic Innovation og deltagende partnere. Prosjektet som har gått over to år, har i tillegg til veilederen utarbeidet flere nyttige rapporter, der Dyrstad Pettersen har vært den norske prosjektlederen.

125 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

BREEAM-NOR er den norske tilpasningen av det internasjonale miljøsertifiseringssverktøyet BREEAM – Europas ledende miljøsertifiseringssverktøy for bærekraftige bygninger. Det gir en detaljert oppskrift på hvordan man bygger bærekraftige bygg i praksis. Klassifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier: ledelse, helse og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning, og strekker seg lenger enn myndighetenes minimumskrav. Intensjonen er at BREEAM-NOR skal bidra til økt bærekraft og kvalitet i norske bygg.

Prosjektet «Nordic Guide to Sustainable Materials» Prosjektet «Nordic Guide to Sustainable Materials» er gjennomført fra 2014-2016, og har vært et nordisk samarbeidsprosjekt mellom NGBC og søsterorganisasjonene i Sverige, Finland og Island. Prosjektet har kartlagt beste praksis i de nordiske landene, og blant annet laget en veileder for anskaffelse av miljøvennlige bygningsprodukter med konkrete råd og krav på tre ulike ambisjonsnivåer.


Ikke byttfönster! vinduer! Byt inte Vi gjør omdina dinebefintliga 2-lagsvinduer til energieffektive gör om 2-glasfönster till energieffektiva 3-lagsvinduer. lønnsom investering lav kostnad. 3-glasfönster. En lönsam investering tillmed låg kostnad.

De

Møt oss på:mma Kontakt oss: Kontakta oss sa et n Grundels Fönstersystem ö Eiendomsmessen, Easy Fairs Grundels Vindusystem al t l F:18 öv stand nr +4630(0)Karlstad 54-180501 Flygfältsvägen 1, 652 ilj m www.grundels.se/vinduer Telefon: 054-18 05 01 E-post: info@grundels.se

✓ 20 20% % la mve inre skad ener engier fogi rbfö rurb k til rukn cirkinag till 75 cirk%ala ve%reläko 75 grstena d ko enna st nd å by änttat (N e tvinby föynsUte dutaer. -ver.rd(Ni fr ytat ca 1,är U-v 0 de til 1, ci3) rk.a 1,0 till 1,3). ✓ En Enke kel log ocra h sk snab instbalinlastsjal onla–tiotanr ta 30 min car cirka in pr pegl asas r gl s og ocka n gø h ka n re gösrahe s le årår etet ru. nt. ✓ Ti Åtlber akbe ebta etln alin ingstid tid en gj en fr ånmenen no erer be gigi besp -spar arelinse geer n är noirm noalrm t på alfa unlledet run10 deår r 10 . år. ✓ Gr Gru unnd deel lssisIsololaserjoru ns ta vin är dupa ertepantteerntad PSP m-c ertoc erer ketifi ogh t, no ereadsovimlkga etra gantra ernt erermarinm år 30s år leve stin30 tid s livsl st . ängd. ✓ Vi Viha harrov mer er 20 än år 20s år ersfaer rinfagre ognhhaet utfø ca gjor 40 hrt t ci 0 rk har 00a040 in0 ta00 llasj0oninerst. allatio r oc ner. ✓ Ko Kom mpl plet ette terra gjer gäne rnamm ededvåvå rtrtvealdlum frsyiestalem ikeho iniu umfö ldm s-iniu r un mss deysrh teålmlsfrihet. mer www.grundels.se LesLäs mer på:på: www.grundels.se

www.cemex.no


ENERGI

FRITT FREM Å PRODUSERE OG SELGE EGEN STRØM TEKST_BIRGITTE SOFIE HENRIKSEN

Med nye regler for plusskunder, skal det bli enklere for folk å produsere sin egen strøm og få solgt overskuddet. 127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


ENERGI

Ny definisjon av plusskunde fra 1. januar 2017: Sluttbruker med forbruk og produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon. Kilde: NVE

SENIORRÅDGIVER BJØRNAR FLADEN I NVE MENER DET ER LURT Å HA ET REGELVERK PÅ PLASS FOR FREMTIDIGE PLUSSKUNDER. (FOTO: NVE)

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09


ENERGI

– Det som er nytt er at nå kan også strømselskapene, og ikke bare nettselskapene, kjøpe overskuddsstrøm. Til nå har dette vært en frivillig ordning mellom nett og kunde. MORTEN SCHAU

SELV OM DET IKKE ER snakk om et stort antall plusskunder i Norge enda, er interessen økende. – De fleste kundene har kommet de siste årene, og man kan anta at det kommer flere etter hvert. Så da er det greit å ha et regelverk som er best mulig tilpasset, sier seniorrådgiver i NVE, Bjørnar Fladen til Fremtidens Byggenæring. Han sier at det egentlig ikke er snakk om noen store regelendringer. – Helt konkret er det egentlig ikke annet enn at vi lager en definisjon av begrepet plusskunde. Det er et begrep som vi hadde en definisjon på i dispensasjonen fra 2010, men nå utvider vi definisjonen ganske betydelig. Og så sier vi at disse skal slippe å betale fastleddet for innmating. I kroner og øre innebærer det ikke så mye. RELATIVT HØY Grensen for hvor mye plusskunden kan levere til nettet er 100 kW, som tilsvarer ca 650 kvadratmeter med solcellepanel. – Kunden kan installere mer enn 100 kW hvis han bruker en del av det selv. Når det gjelder solceller mener vi at 650 kvadratmeter er en relativt høy grense. For at kundene skal kunne selge kraft, må man de ha en smart strømmåler. Dette skal alle uansett ha innen 2019. De nye reglene pålegger alle nettselskaper å inngå avtale med strømkunder som vil bli plusskunder. – I tillegg må kunden finne en leverandør som både vil kjøpe og selge kraft. Per nå er det ikke flust av aktører som har sånne kontrakter tilgjengelig, sier han. Selv om den nye definisjonen av plusskunder og fritak for betaling av andre tariffledd for innmating først trer i kraft 1. januar 2017, understreker han at nettselskapene allerede nå har tilknytningsplikt. – Alle som vil bli plusskunder har rett til det, nettselskapene kan ikke nekte noen å selge egenprodusert strøm. NVE kjenner til at enkelte nettselskaper har svart at de ikke tilbyr plusskunde-

ordning, og at kunden må vente på de nye reglene som kommer. Men svaret vårt er at de har en plikt til å tilknytte, så hvis folk går med planer om å produsere egen strøm og selge overskuddskraft, kan de gjøre det nå. Rett på fritak fra fastleddet for innmating får de imidlertid først 1. januar 2017. BRA PÅGANG Blant selskapene som allerede er godt kjent med plusskundeordningen er Hafslund. – Vi har totalt 130 plusshuskunder, og vi har merket en økende etterspørsel. De første kundene kom i 2012, og det siste året har det vært bra pågang, sier kommunikasjonssjef nett, Morten Schau, som ser en sammenheng mellom etterspørsel og støtteordninger blant annet fra Oslo kommune. – Vi har systemer og er veldig positive. Kunden må ha toveismåler og forrigling som sperrer for kunden når vi har koblet ut strømmen. Og så setter vi noen krav til overvåkning av spenningskvalitet. Ellers er det ikke noen spesielle krav. Schau ser ikke noen reell konkurranse fra plusskundene. – Nei, det er såpass marginalt. Solceller blir stadig billigere og det er mange aktører på banen som kan levere komplette anlegg, og nå er det også firmaer som leaser ut anlegg. Men med dagens priser på strømmarkedet tar det mange år å nedbetale et sånt anlegg. Så foreløpig er plusskundene først og fremst entusiaster som liker å kunne være litt sjølberga eller teknisk interesserte folk. Han sier de nye reglene ikke vil ha noen særlig praktisk betydning for Hafslund. – Det som er nytt er at nå kan også strømselskapene, og ikke bare nettselskapene, kjøpe overskuddsstrøm. Til nå har dette vært en

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

frivillig ordning mellom nett og kunde. Men for Hafslund har det ingen betydning, vi har hele tiden vært med, sier han. I tillegg blir det nå også mulig for boligselskaper å bli plusskunder. NVE og Statnett har utarbeidet en løsning som kan implementeres i det nye nasjonale systemet for utveksling av målerverdier i kraftmarkedet (Elhub). Løsningen innebærer at boligselskapets produksjon blir fellesavregnet og fordelt på sluttbrukerne av elektrisitet. Samtidig blir de enkelte boenhetene målt og avregnet hver for seg. Elhub skal etter planen settes i drift 20. februar 2017.

KOMMUNIKASJONSSJEF NETT I HAFSLUND, MORTEN SCHAU, MERKER EN ØKENDE INTERESSE FOR Å BLI PLUSSKUNDE. (FOTO: HAFSLUND)


SISTE ORDET

RIV MINDRE RENOVER MER!

- En oppfordring til å oppgi vanetenkningen og for alvor komme inn i klimakampen

SER MAN PÅ områdene i byenes randsoner som allerede har blitt, eller er i ferd med å bli fortettet og forandret, (f.eks. Hovinbyen i Oslo) er det slående hvor litt oppmerksomhet de mange lagerhallene, kontor- og industribygningene fra 60-, 70- og 80tallet som finns her, gis i nye prosjekter. Mange av disse bygningene er allerede, eller blir i den nærmeste fremtid tømt for funksjoner og forlatt. Fortsetter utviklingen som nå, blir de også revet i det utbyggerne slippes til. At områdene er definert som transformasjonsområder har inn til nå vært ensbetydende med at tavlen vaskes ren. Det betyr at det som var, erstattes med høy og tett blokkbebyggelse uten nevneverdig særpreg eller stedsidentitet. Enkelte steder står produksjonsbygninger av eldre dato i rød teglstein - eller eldre fabrikkpiper igjen som landemerker. Bygningsstrukturer fra den relativt nære fortiden – ofte oppført i betong – rives og erstattes av nye, som hevdes å være mer klimavennlige blant annet fordi det ikke skal brukes så mye energi til oppvarming og fordi de ligger tett ved kollektivknutepunkter og arbeidsplasser, slik at de som flytter inn ikke trenger å bruke bil og dermed utlede CO2. Den energien og Co2en som er brukt (og tapt) på nye materialer, byggearbeider og på avhending av byggeavfall tas ikke nødvendigvis med i det totale regnestykket, heller ikke når det er tale om sertifiserte bygg. Nye undersøkelser (bl.a. fra SBI og ETH) viser imidlertid at renovering ut fra en livssyklusbetraktning belaster miljøet langt mindre enn nybygg. Det er særlig bruken av nye materialer, som påvirker miljøregnskapet i negativ retning. Alene den

miljøpåvirkningen som er knyttet til byggematerialene er mellom 20 og 40 % mindre i rehabiliterte bygninger enn i nybygg. Byggesektoren er i utgangspunktet en av de største klimasynderne og avgir mer Co2 enn det alle biler og fly i hele verden slipper ut til sammen. Dette skyldes at det forbrukes mye Co2 når råstoffer skal utvinnes og bearbeides til nye byggematerialer. I tillegg kommer Co2- utslipp i forbindelse med transport og montering, samt til avhending av byggeavfall, så potensialet for energisparing er forholdsvis stort. Byggebransjen har etter hvert fått øynene opp for at gjenvinning av materialer er en god ide. Byggestyring som reduserer mengden av byggeavfall underveis i byggeprosessen har blitt vanlig, men hvorfor er det ikke et større fokus på å forlenge levetiden for hele bygg fra den nære fortiden, når argumentene for å gjøre dette står i kø. Diversitet, stedsidentitet, bærekraft og klimavennlighet er bare noen av dem. Økonomi brukes ofte som et argument for å rive. ”Det er for dyrt å rehabilitere”, sies det. Men det kommer vel an på hvordan regnestykkene settes opp og hvilket tidsperspektiv forventningene til avkastningene av investeringene ses i? I en bærekraftig utvikling må ressursene forstås som både økologiske, økonomiske, kulturelle og sosiale. Derfor burde de som har et genuint ønske om å jobbe med bærekraftig by- eller stedsutvikling begynne å interessere seg for å forlenge eksisterende bygningers liv, og ikke bare for å bygge nytt. Rikke Stenbro, PhD, Seniorrådgiver kulturminner og urbanisme, Rambøll

130 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 09

Bygningsstrukturer fra den relativt nære fortiden – ofte oppført i betong – rives og erstattes av nye, som hevdes å være mer klimavennlige.


2017

Hold deg oppdatert på de nyeste sakene på Norges beste byggportal Fremtidensbygg.no hadde i 2015 rekordstor trafikk i form av lesere og annonsører. Det vi ser er at en optimal kombinasjon av budskap formidlet til den riktige målgruppen i en treffende kontekst, gir hele 89 prosent av leserne kjennskap til virksomhet og budskap. Du har med andre ord en glimrende mulighet til å eksponere ditt selskap i en sammenheng hvor leseren kan dra paralleller til egne problemstillinger og behov. Hos oss vil du oppleve innholdsrike og spennende artikler i tillegg til synlige annonsører som fungerer som løsninger på de problemstillingene artiklene inneholder. Hold deg oppdatert på næringen innenfor ditt fagfelt på www.fremtidensbygg.no!


En real utblåsning... ...som tar vare på husvarmen

Enkle lufteventiler gir ikke nok frisk luft til å sikre et godt inneklima, uten at husvarmen også luftes ut. LUNOS e 2 er et balansert ventilasjonssystem, også velegnet til rehabilitering og ettermontering. Ventilatorene monteres i ytterveggene, uten plasskrevende aggregat og kanaler. De kan gi opptil 90 % gjennomsnittlig varmegjenvinning.

Balansert ventilasjon - rett i veggen

www.lavenergisystemer.no

Profile for VALUE PUBLISHING

Fremtidens byggenæring nr 17  

les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no

Fremtidens byggenæring nr 17  

les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no