Page 1

XXXX

D e t l e d e n d e f r i e m a g a s i n e t f o r byg g e n æ r i n g e n – U T G AV E 0 1 5

BIM – DEN NYE OLJEN

GOD SIKKERHET MED DESIGN MYE Å HENTE PÅ GRØNT SKIFTE

AVKREFTER MYTEN 1OM FOR TETTE BYGG FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


tre lag for de kaldeste dagene Trelagsprinsippet er nøkkelen til en komfortabel og trygg arbeidshverdag

1. Ull innerst

2. Fleece i mellom

3. Vind og

vannbeskyttende plagg med høy synlighet ytterst

Jobman har et bredt sotiment i alle kategoriene. Katalog, forhandlere og utvalg finner du pĂĽ www.jobman.no


Vi søker utførende forhandlere i hele Norge, ta kontakt ved interesse


INNHOLD

ENERGI 9

Synkende innovasjonstakt i Norge

Norge scorer dårlig på innovasjon for ny klimaog energiteknologi.

11

Vannbåren varme i bolig og næringsbygg

Vannbåren varme er ikke nødvendigvis det smarteste valget.

15

Større mangfold av energiløsninger Selvforsynte bygg utfordrer energibransjen.

18

Smarte hus sparer strøm om vinteren

Smarthusløsninger styrer boligen via apper, mobil og nettbrett.

BYGGTEKNIKK 23

Dugg inne, frost ute – kondensproblematikken

Det finnes flere grunner til å skifte ut vinduene.

ARKITEKTUR 27

Avkrefter myten om for tette bygg

48

Arkitektonisk optimalisering av tekniske anlegg

Viktig å ta forhåndsregler når man skal bygge

Gode løsninger vil redusere behovet for

tett.

nedkjøling og oppvarming av luften.

31

Fleksibel effektstyring for kraftkrevende industri

53

Hvor er arkitetktur politikken?

Problemet er tilgang på tilstrekkelig effekt i

Norske Arkitekters Landsforbund ber om en

perioder med høyt forbruk.

arkitekturpolitikk.

35

56

Sensorbasert FDV for tak

Arkitektfusjon inntar det norske markedet.

Systemet løser isproblematikk og varsler om

tette sluk.

Nå skal de ta det skandinaviske markedet med

38

storm.

Nanoteknologi skal gi energieffektive bygninger!

Ytre isolering av bygninger ved såkalt ETICS er en utbredt isoleringsmetode i Europa.

61

God sikkerhet med design

Ønsker å gjøre sikkerhetstiltak mer diskré og i

RADON 41

BYUTVIKLING takt med omgivelsene.

Radonsesongen er her

Det er flere måter å måle radon på.

44

Utfordringer rundt radonsikring Radonduk versus radonmembran

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

JURIDISK HJØRNE 66

OPS vil styrke offentlig eiendoms- og anleggsforvaltning Hva skal til for å redusere risikoen for tvister?


15

INNHOLD

U T G AV E

PROFIL 70

Vil gjøre åpen BIM til den nye oljen

Anstein Skinnarland inntar ledersetet i buildingSmart med et brennende engasjement for åpenBIM.

GRØNN UTVIKLING 81

Norge – et marked med muligheter Gjennom sin stilling i Hjellnes Consult har Wojcik fått mulighet til å delta i ambisiøse prosjekter.

84

Fra barrierer til muligheter Rådgivere må vi bli langt tøffere pådrivere for det grønne skiftet i byggenæringen.

90

Økende interesse for tre som byggemateriale

Verdens høyeste trehus, Treet i Bergen, har vakt internasjonal oppsikt.

95

HMS

BIM

101

123 Avansert bruk av BIM

Utenlands arbeidskraft – lønner det seg?

hos HENT

Spesialisering av programvare for BIM blir i

kan gjøre enkle oppgaver livsfarlige.

økende grad brukt på innovative måter.

106 Systematisk arbeid med

126 Østfoldsykehuset

Den viktigste faktoren for reduksjon av skader

Det komplekse byggeprosjektet har stilt store

på arbeidsplassen er godplanlegging.

krav til samhandling og kommunikasjon i hele

111

prosjektorganisasjonen.

HMS

Må ta brukeren på alvor

Får arbeidstakere den kvaliteten de har krav på gjennom individuelt tilpasset arbeids- og

ferdigstilt før tiden

128 Rettslige utfordringer

rundt BIM

verneutstyr.

Åpne internasjonale standarder er helt

117

avgjørende for å utvikle markedet.

Arbeidstilsynet hadde planlagt 3000 tilsyn på

130 Nye isolasjonsmaterialer

Tar grep om arbeidslivs kriminaliteten byggeplasser i 2015. Dette antallet er allerede fordoblet.

BRANN

SISTE ORD

vil endre byggemetodene

Aerogel og vakuumisolering gjør det mulig å isolere tynner og bedre.

Tar bærekraft til nye høyder

120 Slurver med integrerte

I Sydney finner vi det prisvinnende prosjektet

Integrerte brannsikringssystemer styrer store

One Central Park.

Misforståelser, kulturforskjeller og språkvansker

brannsikringssystemer deler av et byggs funksjoner og må spille sammen med disse.

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

Administrerende direktør Fredrik Steen fredrik@fremtidensbygg.no Redaktør Julie Remen julie@valuepublishing.com Redaksjonssjef Tuve Glad tuve@valuepublishing.com Journalister Ole Petter Galaasen Julie Remmen Design og layout Lone Bru Kjær design@lonebk.com Annonsering henvendelse Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no Salgssjef Fredrik Syversen syversen@fremtidensbygg.no Key account manager Trond Inge Dyrøy trond@fremtidensbygg.no Account manager Emil Dahl Grammeltvedt emil@fremtidensbygg.no Fotografer Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 Coverfoto Julia Naglestad/Studio B13 Trykk Printall AS Utgiver VALUE PUBLISHING AS Bryggegata 9 0250 Oslo post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

HENGER VI MED PÅ UTVIKLINGEN?

Byggenæringen bader i innovasjon og fremtidsrettede produkter og materialer. I forrige utgave av Fremtidens Byggenæring kritiserte vi konservative beslutningstakere og motviljen til å ta disse midlene i bruk. I denne utgaven stiller vi spørsmål ved byggenæringens kompetanse rundt disse løsningene. Hvilken verdi har energibesparende og miljøvennlig ventilasjon dersom vi ikke forstår oss på den? Hvem har ansvaret for å heve kompetansenivået i byggenæringen i takt med utviklingen av produkter og løsninger? Hvordan kan vi bygge energieffektivt uten at det går på bekostning av trivsel og innemiljø?

Samtidig går vi inn i en sesong hvor byggenæringen møter en rekke utfordringer i alle ledd. Vintrene våre blir stadig våtere, og fuktskader er et økende problem i norske bygg. Feltarbeidere setter høyere krav til arbeidsklær og brakker når vinteren setter inn. Med disse problemstillingene for øyet, ønsker vi deg god lesning, og en tørr og varm vinter.

VI HJELPER DEG Å SETTE

kunnskap i system ∞ ∞ ∞ ∞

GIS og kommunal forvaltning Forvaltning, drift og vedlikehold Anbud, kalkyle og prosjektstyring BIM og konstruksjon

Les mer på www.isy.no Kontakt: post@nois.no | Telefon: 67 57 15 00

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Redaktør Julie Remen


Bedre oversikt, mindre papirarbeid

TIMER

VARER

KJØRETØY

ORDRE

SKJEMA

SPRENGSTOFF

VERKTØY

RODELISTE

BYGGEKORTLESER

+47 904 03 333

salg@smartdok.no

www.smartdok.no


3D + BYRÅ NÅ ER VI PÅ PLASS I OSLO MED NYE IDEÈR, NORSK LIVSSTIL & SKANDINAVISK DESIGN. ALT UTFØRES PÅ HUSET.

OSLO

STAVANGER

Nominert Gullmegleren 2008 - 2012 2013

ENSIGN.NO

Vi leVerer sikkerhet Betong gir trygge løsninger med lave levetidskostnader. Broer, midtdelere, tunneler, kaianlegg, infrastruktur og bygg. Ølen Betong er en landsdekkende leverandør med 20 betongstasjoner, fabrikk for betongvarer, samt fabrikker for elementer til bygg og samferdsel. • ferdigbetong fra mobile blandeverk • ig-rør og kumsystemer • elementer for brann-, vann- og frostsikring av samferdselstunneler • elementer til bygg Tlf. 53 77 52 00

mail@olenbetong.no

olenbetong.no


ENERGI

SYNKENDE INNOVASJONSTAKT I NORGE TEKST_JULIE REMEN FOTO_ISTOCK

Den norske byggemassen blir stadig mer energieffektiv som følge av strengere krav til energieffektive løsninger. Likevel scorer Norge dårligere enn sine naboland når det kommer til innovasjon for ny klima- og energiteknologi.

KRAVENE FOR nybygg har bidratt til en langt mer energieffektiv byggemasse i Norge. Samtidig rehabiliteres eldre bygg til en høyere standard, som også bidrar til denne utviklingen. Bruk av energieffektive oppvarmings- og nedkjølingskilder øker også. Likevel har innovasjonstakten avtatt i Norge siden 2011. Dette melder Enova i sin rapport Markedsutviklingen 2015. For å drive et marked fremover og tilføre det økonomisk vekst er det essensielt med økt innovasjon. Likevel er innovasjonen lavere på mange markeder enn det som er ønskelig, fordi gevinsten ved innovasjon er usikker. For å løse dette problemet må samfunnet tilby økonomiske insentiver for bedrifter, slik at de kan øke innovasjonen. NORGE DÅRLIGERE ENN SINE NABOLAND «The Global Cleantech Innovation Index» (GCII) måler de enkelte lands innovasjon innen energi- og miljøteknologi, og hvilket potensiale landene har til å

kommersialisere sine innovasjoner over de neste 10 år. Findland, Sverige og Danmark lander en 2., 3., og 5., plass på indexen, mens Norge havner på en 14. plass. Norge ligger også under gjennomsnittet når det kommer til offentlige virkemidler og insentiver, som har vært stabile siden 2011. Likevel scorer Norge høyt når det kommer til drivere for innovasjon, som rammebetingelser og kompetansemiljøer. DET OFFENTLIGE MÅ GÅ I FRONT En løsning er at det offentlige går foran, da innovasjonen ofte i første rekke skal løse samfunnsmessige problemer, som klimagassutslippet eller forsyningssikkerheten. Regjeringen har hevet den årlige bevilgningen til Klimateknologifondet til 62,75 milliarder kroner frem mot 2016. Dette skal stimulere til miljøvennlig energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi i Norge. Klimafondet har også økt avkast-

9 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

ningen til Enova med 202 millioner kroner i 2015. Enova bruker sine midler til å støtte markedsintroduksjon av innovativ energiteknologi i bygg med opptil 50 prosent av godkjente merkostnader for prosjektet. Dette skal bidra til økt produksjon av fornybar energi i Norge. For å øke innovasjonstakten i Norge er det derfor viktig at det norske gründermiljøet tar i bruk de insentivene som finnes, slik at Norge kan ta igjen sine naboland på sin vei mot en grønnere fremtid. Markedet og byggenæringen må også oppmuntres til å etterspørre og ta i bruk den nye teknologien på markedet, slik at nye miljø- og energiløsninger blir kommersialisert og får satt seg. Dette vil minske den økonomiske risikoen mindre initiativtakere føler på, rundt innovasjon på det norske markedet. Ambisjonen til Regjeringen er at Norge skal ta ledertrøyen i det grønne skiftet. For å nå dette målet må insentivene og satsingen fra deres side øke for å møte utfordringene for innovasjon for miljø- og klimateknologi.


foto: Ole Musken

TETT PÅ PROFFENE

Arbeidsdagen kan by på tøffe tak. Derfor er sikre og sunne arbeidsforhold vårt hovedfokus. Våre 700 rådgivere i 62 butikker sørger for at du skal ha det riktige utstyret når du trenger det. Vi jobber annerledes, tettere, slik at du kan få jobben gjort, sikkert og effektivt. TOOLS.NO


ENERGI

VANNBÅREN VARME I BOLIG OG NÆRINGSBYGG TEKST_JULIE REMEN FOTO_ISTOCK OG ENOVA

Fra og med sommeren 2015 har du rett til penger tilbake om du installerer balansert ventilasjon eller vannbåren varme i boligen din. Likevel er ikke vannbåren varme nødvendigvis det smarteste valget – i hvert fall ikke for næringsbygg.

ENOVATILSKUDDET inkluderer fra før varmeløsninger som krever et vannbårent anlegg, som for eksempel ulike varmepumper. Mens det tidligere kun er gitt støtte til selve varmeløsningen, gis det nå også inntil 10.000 kroner for å dekke deler av kostnadene ved ombygging til vannbåren varme. – Dette er to energismarte tiltak som også gir boligen din et bedre inneklima, sier markedssjef for bolig i Enova, Anna Barnwell. – De som i dag har en oljefyr, har allerede et

vannbårent anlegg, og slipper denne ekstrautgiften om de vil bytte til et fornybart alternativ. For andre som ønsker seg et vannbårent system, kan en slik ombygging være en betydelig kostnad. Den vil vi nå redusere gjennom å inkludere dette i Enovatilskuddet, Barnwell. STØTTE INNTIL 20.000 KRONER For ettermontering av balansert ventilasjon gis det inntil 20.000 kroner i tilskudd. Et balansert

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

ventilasjonsanlegg er et viftesystem som leverer frisk, renset luft og trekker ut brukt luft. Varme blir overført fra brukt luft til frisk luft i en varmegjenvinner. Dermed behøver friskluften normalt ikke mer oppvarming. – Alle som har lagt inn vannbåren varme eller balansert ventilasjon, og har en kvittering som ikke er eldre enn fire måneder, kan få støtte til dette. Det eneste du trenger å gjøre, er å sende inn kvitteringen elektronisk via enova.no.


ENERGI

ANNA BARNWELL, MARKEDSSJEF FOR BOLIG I ENOVA.

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


ENERGI

Et vannbårent varmesystem er optimalt ved bruk av varmepumpe eller der hvor spillvarme er tilgjengelig.

Da får du pengene du har krav på inn på konto i løpet av kort tid. Tilbakemeldingene fra de som har benyttet seg av Enovatilskuddet, er at det nye systemet har blitt veldig brukervennlig, sier Barnwell. VANNBÅREN VARME ER STANDARDLØSNING FOR BOLIG Sammen med tre andre tiltak i Enovatilskuddet (energirådgiver, utfasing av oljekjel, utfasing av oljekamin), er støtte til de nye tiltakene forbeholdt boliger som er bygget før 2010. – Både vannbåren varme og balansert ventilasjon er standardløsninger i nye boliger, så her trengs det ingen støtte. Men for de andre ni tiltakene som gir rett til tilskudd, er det fremdeles slik at også du som bygger nytt har rett til å få penger tilbake, presiserer Barnwell i Enova. Dette gjelder tilskudd til varmestyringssystem, luft/vann- og væske/vann-varmepumper, biokjel, bioovn med vannkappe, solfangere, gråvannsgjenvinning, avtrekksvarmepumper og støtte til el-produksjon. ARGUMENTERER MOT VANNBÅREN VARME I NÆRINGSBYGG Til tross for at vannbåren varme er standardløsninger i nye boliger, er ikke dette like gunstig i næringsbygg. I følge et innlegg av Stein Gerhard Johannessen i Caverion, vil de stadige endringene i lovverket gjøre vannbåren varme ugunstig i fremtiden, og lister åtte argumenter mot å bruke dette i næringsbygg.

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– Den første grunnen til å unngå vannbårne varmesystemer er at de er uforholdsmessig dyre både ved installasjon og ved drift. Vannbårne varmesystemer krever også god innregulering og mye vedlikehold og kompetanse. Systemene er lite fleksible ved ombygging, gir en treg regulering og er ofte styrt i større komfortsoner, skriver Johannessen på Caverion sine nettsider. – Vannbårne varmesystemer går i retning av så små vannmengder at det vil bli en utfordring å regulere. Vannbårne varmeanlegg må også ha renseanlegg for vann for å opprettholde virkningsgraden og har forholdvis store tap i alle ledd frem til varmekilde. Anleggene medfører også flere parallelle distribusjonssystemer for energi i bygget. Et vannbårent varmesystem er optimalt ved bruk av varmepumpe eller der hvor spillvarme er tilgjengelig. Dette er varmeenergi i form av varm luft, vann eller damp som ikke blir utnyttet i energiproduksjonsprosessen, og som dermed går tapt til omgivelsene. – All annen energiforsyning til vannbårne varmesystemer krever egen varmesentral som enten benytter elektrisitet via el-kjele eller en fyrkjele som benytter fossilt brensel eller biomasse. Så uansett hvordan du snur og vender på det, fører dette til lokale utslipp som ikke er bra for det lokale miljøet, skriver Johannessen. Videre ønsker Johannessen større fokus på solstrøm i kombinasjon av andre varmeløsninger, for å produsere et overskudd av energi til oppvarming gjennom byggets levetid.


U-

VERDI

0,10 / 0,16

TIDSSPARANDE

20% BETRE ISOLASJON

NEOPOR®

VARTDAL VEGGSYSTEM EINESTÅANDE BUKOMFORT ®

Slankare, energisparande og like berekraftig som tradisjonelle vegger. Med Neopor®-teknologien har Vartdal Plast skapt framtidas veggsystem. Ta kontakt med din lokale byggjevareleverandør for meir informasjon om Vartdal Veggsystem eller sjå vartdalplast.no/veggsystem


ENERGI

STØRRE MANGFOLD AV ENERGILØSNINGER TEKST_JULIE REMEN FOTO_ISTOCK

Fremover vil vi se et større mangfold av løsninger for å dekke energibehovet i bygninger. Stadig strengere krav fra både EU og lokale myndigheter som Oslos nye byråd, går i én retning – mot lavere energibehov.

DETTE MENER Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen, fagansvarlig Energi & Miljø i Hjellnes Consult. – Vi ser jo allerede at en del bygg blir mer selvforsynte med fornybar energi, spesielt i form av solenergi. Dette utfordrer selvsagt energibransjen og deres forretningsmodell, men det betyr også at vi som rådgivere må kunne prosjektere etter andre forutsetninger, innleder Eriksen til Fremtidens Byggenæring. VI MÅ VITE RETNINGEN Denne utviklingen er i stor grad styrt fra Brussel. Bellona Byggforum arrangerte et eget møte om

energieffektivisering, EU og Norge i november. – Vi ser veldig tydelig at politikken kommer fra EU. Vi kan ikke vente på at den kommer fra EU til stat og kommune – vi må vite hva vi skal jobbe med framover, understreker prosjektleder Lene Lad Johansen fra Omsorgsbygg i sitt innlegg. Den oppdaterte versjonen av bygningsenergidirektivet (EPBD blant venner) er foreløpig ikke implementert i Norge, selv om den ble vedtatt i EU i mai 2010. SIKRE PÅ SOL Omsorgsbygg jobber aktivt inn mot EUs

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

programmer, og har blant annet fått støtte til å installere solceller på Økern sykehjem. Bygget er rehabilitert, og tradisjonelle bygningstekniske grep reduserte energibehovet med 66 %. Solfangere var ikke aktuelt fordi bygget er tilknytte fjernvarme. 800 m2 solceller dekker 10 % av energibehovet. – Vi lærte mye om hvordan man skal bestille solcelleanlegg, og planlegger nå tre nye, opplyser Johansen. – Det betyr ikke at Omsorgsbygg ikke ser utfordringer med solceller og produksjonen av disse, spesielt i forhold til klimagassregnskap.


ENERGI

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


ENERGI

– Vi snakker kanskje om en bransjeglidning når hvert bygg blir sitt kraftverk. Hele energisektoren står overfor en stor strukturendring.

– Over nyttår inviterer vi til en konferanse for å se på hva som finnes av dokumentasjon. Vi må se på hvordan vi kan evaluere dette og hvordan bransjen kan bli bedre. Løsningen er ikke å si at dette kan vi ikke bruke. Vi må se på hvordan vi kan vurdere klimagassutslipp fra produksjonssiden, uten å drepe en bransje som er i vekst. Vi er helt sikre på at sol er en del av løsningen, understreker Johansen. INGEN VEI UTENOM SOLCELLER Eriksen poengterer at solvarme er mest effektivt i bygg med stort varmtvannsforbruk og lavtemperatur varmedistribusjon. Der vil solvarme gi høyere energiutbytte per investerte krone. – Likevel kommer man ikke utenom solceller i null- og plusshus, fordi man er avhengig av å kunne selge overskuddsenergi tilbake til nettet via en plusskundeordning. Valget mellom solvarme og solcelle bør gjøres utfra en totalvurdering, hvor man utnytter teknologienes egenskaper best i forhold til type energiforbruk i det enkelte bygg, mener han. NÆR NULL OG ON-SITE PRODUKSJON Direktivet slår fast at innen 2020 skal alle nye bygninger i EU bruke nær null energi, og energien må i stor utstrekning komme fra fornybare kilder. Ifølge den frivillige organisasjonen European Council for an Energy Efficient Economy (eceee) er en nær null-energibygning definert som ”en bygning som har veldig høy energiytelse, bestemt etter Annex I” (i direktivet). Det er også verdt å merke seg at ”det nær null eller veldig lave energibehovet som trengs, skal i betydelig grad dekkes av energi fra fornybare kilder,

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

inkludert fornybar energi produsert on-site eller i nærheten”. BRANSJEGLIDNING? – Vi snakker kanskje om en bransjeglidning når hvert bygg blir sitt kraftverk. Hele energisektoren står overfor en stor strukturendring. Bygg og energiproduksjon henger tettere sammen enn noen gang, selv om vi tradisjonelt har snakket lite sammen, sier Endre Amundsen, leder for Agder Energis Brusselkontor. Agder Energi eier blant annet LOS Energy som har utviklet Switch, en løsning hvor større bedrifter kan selge tilgjengelig strøm tilbake til nettet. – Forbrukssiden er utrolig lite utnyttet. Det krever mange regulatoriske endringer, blant annet overgang fra energitariff til effekt-tariff. Dette kommer, tror Amundsen. Et viktig stikkord er AMS, smarte strømmålere hos alle strømkunder. ULIKT DET VI ER VANT TIL Eriksen i Hjellnes Consult forventer at et stort, nytt marked av tjenester og produkter i kjølvannet av AMS og effekttariff. Som eksempler nevner han smarte styringssystemer, behovsstyrt lastregulering, akkumulering/batteripakker og småskala systemer for lokal energiproduksjon og lagring. – Her må vi rådgivere være proaktive og bidra til at vi gir riktige råd og prosjekterer løsninger ganske ulikt det som har vært etterspurt hittil. Dette handler også om å levere mer av den kompetansen vi allerede har innen solenergi og andre fornybare løsninger, avslutter Eriksen til Fremtidens Byggenæring.


ENERGI

SMARTE HUS SPARER STRØM OM VINTEREN

TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Utviklingen av smarte hus har allerede kommet langt, og det blir interessant å se hvor ”smarte” de vil bli i fremtiden. I dag kan vi koble svært mange av husets funksjoner opp mot apper og kontrollfunksjoner for å kunne styre huset effektivt uansett om man er hjemme eller ikke. Dette er svært nyttig for brukeren, både i forhold til strømsparing, trygghet og komfort. SMARTHUSLØSNINGER gir tilgang til boligen din og styring av denne over apper på mobil og nettbrett. Dermed kan du for eksempel justere varmen i stua mens du sitter på kontoret. Lys kan slås av og på, temperaturer kan stilles, gardiner kan trekkes for eller fra, og du kan kommunisere med og åpne døren for de som ringer på. Sensorer i huset kan også varsle om innbrudd, røykutvikling og lekkasjer. Vi har snakket med Christopher J. Dahl som er daglig leder i HDL Nordic. Han forteller oss om nytten av en smarthusløsning. – Hvis man benytter mulighetene som ligger bak en smarthusløsning for å spare strøm, kan man uten problemer redusere strømregningen med inntil 40-50 prosent, og da særlig på varmestyringen, innleder Dahl. Enova tilbyr 4000 kroner i støtte til varmestyring gjennom smarthusanlegg, så sant anlegget styrer minst tre rom i boligen.

– Smarthusanlegg gir trygghet, komfort, enkelthet, oversikt og konkrete besparelser på strømregningen. Derfor er smarthus både fremtidsrettet og miljøvennlig, mener Dahl. FORDELER VED SMARTHUS PÅ VINTEREN Særlig på vinteren finnes det en rekke fordeler ved å benytte seg av smarthusløsninger. Ettersom dette styrer temperaturen i boligen, og passer på at denne alltid er jevn, kan man spare utgifter samtidig som man bevarer komforten. – Temperaturen kan automatisk senkes om natten og når man er på jobb eller ferie. Så kan den heves igjen når boligen er i daglig bruk. Dette kan forhåndsinnstilles med tidspunkter, dager og måneder, forteller Dahl. – Om vinteren bruker vi også mer lys. Med aktiv styring av dette, på samme måte som med varmestyring, og med aktiv bruk av sensorer, vil ikke lys stå på unødvendig i rom hvor ingen

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

oppholder seg. Alt dette reduserer energiforbruket. Mange er også motvillige til å skru av lys i huset dersom de reiser på ferie, i frykt for innbrudd. Med en smarthusløsning kan du overvåke huset ditt, og få automatiske oppdateringer rundt sikkerhetsaspektet mens du er på ferie. Smarthusløsninger fungerer også godt med ventilasjonssystemer. Da er det viktig at ventilasjonssystemet har en tilkoblingsmulighet og ikke er et lukket system. – Normalt kobler vi oss på såkalte potensialfrie innganger, eller via IR, forklarer Dahl. For å installere en smarthusløsning er det ikke nødvendig at de eksisterende løsningene i bygget kommer fra samme leverandør for at de skal være kompatible med smarthusfunksjonen. – Det viktigste er at kunden ikke kjøper lukkede proprietære anlegg som ikke tillater overstyring fra et smarthusanlegg. Normalt er dette ikke et problem, fortsetter Dahl.


IT + CRESTRON = FREMTIDENS BYGG

e

anc

ill rve

Su

Stre

amin

g

edia

talM Digi

I Norge er vi langt fremme p책 ITinfrastruktur, AV-utstyr og bruk av ny teknologi. Likevel mener vi at det ligger et stort uutnyttet potensiale i den teknologien vi har og at veien videre er 책 fokusere p책 integrasjon mellom IT og AV. Kontakt oss i dag p책 23242270. www.vfi.no ww


ENERGI

FORVENTER ØKT BRUK Tidligere var det kun pengesterke privatkunder som investerte i smarthusløsninger. I dag er det fortsatt næringsbygg, skoler og lignende bygg som benytter seg mest av slike løsninger. Dette er bygg hvor et stort antall mennesker oppholder seg på dagtid, men som ofte står tomme på kvelds- og nattestid. Dahl ser nå en kraftig økning i etterspørselen fra privatkunder, og han mener at nå ligger alt til rette for at denne utviklingen vil fortsette. – Prisene har nå sunket såpass at det begynner å bli overkommelig for langt flere privatkunder. Vi jobber for at det prismessig skal bli tilgjengelig for alles lommebok, slik at smarthus kan bli en standard, forteller han. Smarthusløsninger kan også i flere tilfeller gi et konkurransefortrinn. Med smarthusløsninger fremstår bygget mer fremtids- og miljørettet, og beboeren får trygget, komfort og lavere strømregninger. SMARTHUS BLIR NORMALEN I Norge og verden rundt, er vi blitt svært avhengige av teknologien som er tilgjengelig i smarttelefonene og nettbrettene våre. Vi bruker disse til å styre økonomien, privatlivet, jobben og tilgjengeligheten vår. Det vil være en naturlig utvikling at man også på denne måten kan styre boligen sin enkelt og oversiktlig, så sant prisen er fornuftig. Vi tror at smarthus i løpet av noen få år vil bli normalen, avslutter Dahl.

SMARTHUSLØSNINGER KAN GI STORE BESPARELSER OG HØYERE KOMFORT GJENNOM VINTERHALVÅRET.CHRISTOPHER J. DAHL, DAGLIG LEDER I HDL NORDIC


NORSK BYGGEKONTROLL

Vi Totalleverandør hjelper Dem på Uavhengig Kontroll med Deres Vi bistår tiltakshavere og utbyggere i Breeam poeng hele Norge med Uavhengig Kontroll Energieffektiv styring av på prosjektering og utførelse i henhold solskjerming

til kravet i PBL §23-7 og §24, samt SAK10 §12-5 og §14.

i Tiltaksklasse 1 og 2

HØY KOMPETANSE LANG ERFARING KORT RESPONSTID

Trykktest av alle bygg iht. NS-EN13829 Termografering - nivå 3 sertifisering

Kontakt oss for mer informasjon Tlf: 64 80 80 76 post@nbkontroll.no Vi kanE-post: styre Deres solskjerming etter de faktiske værforhold. For å tilfredstille de aktuelle energikrav, bør dere velge et intelligent styresystem fra Somfy. www.norskbyggekontroll.no For rådgivende informasjon ta kontakt med Somfy (info.nordic@somfy.com) www.somfyarchitecture.com

Sikkerhet i høyden

ZAP MONTASJEPLATTFROM ● ● ●

Trygg adkomst med stor trapp og rekkverk Sentrallås gir økt effektivitet Regulerbar i høydene 42, 72 og 99 cm

www.groveknutsen.no

S-PLUS RULLESTILLAS ● ● ●

Alltid sikret, fest rekkverk og så plattformen Færre deler, rammer og stag i en del Bredde 75 cm og lengder på 1,8, 2,5 og 3 m


BYGGTEKNIKK

DUGG INNE, FROST UTE – KONDENSPROBLEMATIKKEN TEKST_JULIE REMEN FOTO_REMY EIK OG JULIE REMEN

Har du opplevd dugg på innsiden av vinduene på vinteren? Dette er veldig vanlig på eldre vinduer og i bygg med lite ventilasjon. Dersom du investerer i vinduer med lavere u-verdi vil dette forsvinne, men da vil duggen i stedet kunne bevege seg til utsiden av vinduet.

KONDENS OG FROST PÅ UTSIDEN AV VINDUENE GIR DÅRLIG SIKT.

– DET FINNES flere grunner til å skifte ut vinduene sine. Det forteller forskningsleder for gruppen Energi og inneklima i SINTEF Byggforsk, Eyvind Fredriksen. Først og fremst mener han at oppgraderingstiltak generelt er en god investering, både for miljøet og for bygget. – Den norske bygningsmassen står for omtrent 40 prosent av den landbaserte energibruken i Norge, og 40 prosent av CO2-utslippene. Oppgradering av bygningsmassen er derfor noe man må ta tak i fremover, og her kan mange enkelt gjøre noe med

byggene sine. Samtidig er utskiftning av vinduer lønnsomt tiltak på sikt. Det gir rask tilbakebetaling i form av lavere strømregning, og man får mindre kondens på innsiden av vinduene, innleder han. FUKTIGHET + HØY U-VERDI = KONDENS Dugg på innsiden av vinduene dreier seg om en kombinasjon av fuktighet i inneluften og vinduer med høy U-verdi. U-verdien er varmegjennomgangstallet, og sier noe om hvor lett varmen går gjennom en bygningsdel. Når det er kaldt ute er vinduer med høy U-verdi er

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

kaldere på innsiden enn vinduer med lav U-verdi. – Inneluft inneholder alltid noe vanndamp og denne dampen kan kondensere på kalde flater som for eksempel et vindu. – Dette forekommer som oftest i eldre hus med eldre vinduer og med lite eller ingen mekanisk ventilasjon. – Dugg på innsiden av ruten behøver ikke bety at det er noe galt. Det betyr bare at det er fuktighet i luften, som for eksempel fra svetting, utånding, matlaging, tørking av klær eller dusjing, og at denne fuktige luften ikke blir byttet ut raskt nok.


BYGGTEKNIKK

– Det er klart at det er kjedelig at man ikke kan se ut av vinduet en flott høstmorgen, men egentlig er det jo bare et kvalitetstegn på vinduet.

Hvis kondens på ruten er et vedvarende problem kan man få skader på karmer og liknende, men da skal det være svært fuktig over tid, forklarer Fredriksen. KONDENS PÅ UTSIDEN AV VINDUET For å unngå å få dugg på innsiden av vinduet bør man skifte ut vinduene sine til noen med lavere U-verdi. – Det har skjedd mye på vindussiden de siste årene som følge av strengere energiregler i de tekniske forskriftene. Dette har gjort at vi stadig får bedre vinduer på markedet, forteller Fredriksen. Det er også på vindussiden man kan gjøre de største forbedringene i bygget. Mange vinduer har høy U-verdi. Dette fører til kaldere overflater og mer kondens på innsiden av vinduet. – Dette er jo en relativt billig løsning sammenlignet med å etterisolere vegger, sier Fredriksen. Men i et langsiktig perspektiv er det selvsagt lønnsomt også å etterisolere vegger. Og vi trenger

langt flere ambisiøse oppgraderingsprosjekter for å nå klimamålene våre. Vi i SINTEF Byggforsk anbefaler å gjøre flere tiltak hvis man først skal i gang med oppgradering av bygningskroppen. – Vi ser sjeldent de store kondensproblemene på innsiden av nye vinduer. Disse har et lavere varmetap og har følgelig en varmere overflate på innsiden. Det finnes likevel et problem med vinduene som har lav U-verdi. De er så godt isolerte at overflaten på utsiden av vinduet blir kaldere. Dette gjør at man kan oppleve kondenseringer og frost her i stedet for på innsiden. – Særlig på høst- og vårparten, når det er mye fuktighet i luften og store temperaturforskjeller fra natt til dag, kan du få kondensering og til og med frost på utsiden av vinduet, forklarer Fredriksen. Særlig på klare kvelder og netter kan dette være et problem fordi man i tillegg til varmeovergangen mellom vindu og luft også får et negativt strålingsbidrag fra nattehimmelen. Dette betyr at man kan få isdannelse selv om det ikke er kuldegrader.

24 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

På vinduer som er skjermet av takutstikk, markiser eller lignende vil man følgelig ha mindre problemer med dugg og is. BIEFFEKTEN AV GOD KVALITET Utenom en eller annen form for avskjerming er det lite å gjøre med dette. Kondensering skjer på alle kalde flater, men det er eksempelvis ikke sjenerende på ytterveggen. –Mange reagerer på det og mener det er en svakhet for vinduer med lav U-verdi, men det er en bieffekt av at man har bedre isolerte vinduer. Disse vinduene gir jo høyere komfort og en lavere strømregning gjennom at vinduene er bedre isolert og mindre varme slippes ut, konkluderer Fredriksen. – Jeg vet vindusprodusentene jobber med saken, men så langt har i hvert fall ikke vi i SINTEF Byggforsk vært involvert i noe forskning på dette. – Det er klart at det er kjedelig at man ikke kan se ut av vinduet en flott høstmorgen, men egentlig er det jo bare et kvalitetstegn på vinduet, avslutter han.


BYGGTEKNIKK

EYVIND FREDRIKSEN, FORSKNINGSLEDER I SINTEF BYGGFORSK.

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


En real utblåsning... ...som tar vare på husvarmen

Enkle lufteventiler gir ikke nok frisk luft til å sikre et godt inneklima, uten at husvarmen luftes ut. LUNOS e2 er et balansert ventilasjonssystem, spesielt egnet ved rehabilitering eller ettermontasje. Ventilatorene monteres i ytterveggene, - uten plasskrevende aggregat og kanaler. De gir i gjennomsnitt over 90 % varmegjenvinning. …og du slipper å bygge om boligen.

Godt ventilert!

www.lavenergisystemer.no


BYGGTEKNIKK

AVKREFTER MYTEN OM FOR TETTE BYGG TEKST_JULIE REMEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Miljø- og energifokuset i byggenæringen stiller høye krav til vår forståelse av hvordan elementene i bygget henger sammen. Ettersom tettheten i bygg øker stiller dette ikke bare høye krav til ventilasjonen, men også til de som skal ta den i bruk.

ET TETT HUS har god fukt-, brann-, og radonsikring, med høye energiøkonomiske gevinster og god varmekomfort. Likevel har flere uttalt seg med bekymring over at passivhus faktisk kan bli for tette. Et argumentet er at fukt som oppstår i konstruksjonen ikke tørker fordi det er for tett, og dermed danner skader på konstruksjonen. Samtidig er det viktig at ventilasjonsanlegget fører fukt og kondens ut av bygget.

Sverre B. Holøs er seniorforsker i Sintef byggforsk. Han er uenig i påstanden om at for tette bygg kan føre til vann- og fuktskader i konstruksjonen. – Tvert i mot, når det gjelder fuktskader så er vår erfaring at de oppstår ganske ofte fordi det enten lekker varm luft ut i konstruksjonen og kondenserer, eller fordi det lekker inn vann utenfra og inn i konstruksjonen. Da hjelper faktisk god tetthet mot begge disse skadeårsakene, forteller Holøs.

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

FUKTSIKRING UNDER BYGGETID Det er fortsatt viktig å ta forhåndsregler når man skal bygge tett. Dette er Holøs klar på. – Man kan ikke legge byggematerialer inn i konstruksjonen mellom to helt tette sjikt. Vi bygger heller med et damptett sjikt på innsiden, som oftest en plastfolie, før vi bruker et mye mer dampåpent men lufttett sjikt bak kledningen på utsiden, forteller han til Fremtidens Byggenæring.


BYGGTEKNIKK

SVERRE B. HOLØS, SENIORFORSKER I SINTEF BYGGFORSK.

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


BYGGTEKNIKK

Tette bygg bør ventileres mekanisk i de aller fleste tilfeller.

Videre forklarer han at høyisolerte konstruksjoner med tykke vegger har plass til mye vann. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at materialer som mineralull eller annen isolasjon ikke blir vått under byggeperioden. – Da får man veldig lange tørketider, sier Holøs. Holøs forteller at det heller er eldre betongblokker fra etterkrigstiden som opplever stygge fuktskader. Disse blokkene er bygget så tett som mulig med svært ineffektiv ventilasjon. – Når det settes inn nye vinduer og tettes godt med skum her, får man veldig dårlig luftutskiftning. Det er også dårlig isolerte vegger og kuldebroer i disse blokkene. Da oppstår det spektakulære muggskader, forteller Holøs. VENTILERING GJENNOM DÅRLIG TETTHET Noen mener at lavere tetthet i bygget kan være en måte å ventilere konstruksjonen på. Da vil naturlig trekk kunne tørke materialene. Igjen sier Holøs seg uenig. – Dette har jeg liten tro på. De drivkreftene man har med å gjøre er veldig uberegnelige og upålitelige. Det fører til at man ventilerer rundt 30-40 ganger så mye når det er kaldt og blåser, enn når det er varmt og stille. Dette er nok ikke den beste løsningen, mener han. Tette bygg må ventileres. Sintef mener de bør ventileres mekanisk i de aller fleste tilfeller. De anbefaler balansert ventilasjon med varmegjenvinning som hovedløsning. Det er mulig å ventilere med naturlige drivkrefter, som lufting gjennom

vinduer, men Sintef tror dette heller bør fungere som et supplement til den mekaniske ventilasjonen i mange tilfeller. – Det må jo også brukes riktig for å fungere, noe som ikke alltid er like lett å få til. Særlig i yrkesbygg uten at du får perioder med kald trekk. DÅRLIG VENTILASJON I BOLIGBYGG Holøs forteller at ventilasjonen i boligbygg ofte ikke er god nok til for eksempel nedkjøling på varme sommerdager. Derfor er det viktig å ha vinduer tilgjengelig i alle oppholdsrom. – Selv om man har mekanisk ventilasjon som sikrer et visst luftskifte, så er dette ganske lavt. Man bør definitivt sørge for at det kan åpnes vinduer i alle oppholdsrom. Det ene utelukker ikke det andre, og det å si at ”du kan ikke lufte her, for da ødelegges balansen” er i stor grad misforstått, forklarer han. LITEN FORSTÅELSE FOR VENTILASJONSANLEGGET En annen grunn til at luften i boligbygg kan oppleves som dårlig er at brukeren av boligen misforstår, misbruker og lar vær å vedlikeholde det de har av ventilasjon. Dette gjelder både balansert, mekanisk avtrekksventilasjon og naturlig ventilasjon. – Vi finner tilluftsventiler som med hensikt er tettet igjen med klær og plastposer for at det ikke skal trekke. Vi ser folk som har mekanisk avtrekksventilasjon, altså vifter som trekker luft ut av huset, som lukker alle ventilene fordi de synes det trekker. Dette resulterer i dårlig komfort og dårlig luftskifte.

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Balanserte mekaniske anlegg som trekker frisk luft inn og blåser gammel luft ut, er avhengige av filter. Disse må skiftes ut og vedlikeholdes. Et hus skal overleveres med FTV dokumentasjon på hvordan boligen skal driftes og vedlikeholdes, men denne informasjonen går ikke alltid inn hos alle. – Jeg er litt bekymret for at denne informasjonen blir glemt, særlig når boligen blir overlevert til ny eier eller leietaker. Slik informasjon har en tendens til å forvitre. Det hadde det vært fint å gjøre noe med, mener Holøs. INTEGRERING AV TEKNISKE ANLEGG Mange tilbyr en abonnementsordning hvor man får tilsendt filter til ventilasjonsanlegget og støvsugerpose til sentralstøvsugeren. Likevel synes mange dette er dyrt og sier det opp. – Det hadde vært nyttig med en slags ”husets loggbok”, hvor man kunne samlet informasjonen om hvordan boligen er bygget, hva som er gjort i etterkant og litt bruksanvisninger til de tekniske løsningene. – Det er enda ikke blitt slik jeg skulle ønske det var, at man fikk en melding på TV-en om at ventilfiltrene måtte skiftes ut før man fikk se dagsrevyen, ler Holøs og fortsetter, – Litt smartere integrering av de tekniske anleggene hadde vært veldig fint. Det finnes morsomme ideer og løsninger der ute, men dette er ikke vanlig i dag, avslutter Sverre B. Holøs til Fremtidens Byggenæring.


Nå kan din bedrift tjene penger på strøm dere ikke bruker.

Vi hjelper deg å finne gode og lønnsomme energiløsninger.

Switch er et norsk utviklet produkt som lar industri­ bedrifter tjene penger på strøm som ikke blir brukt. Med energistyringssystemet Switch kan bedriften tjene penger både når dere gjør avtale om kortvarig utkobling av utvalgte kurser, og når utkobling faktisk skjer. Bedriften gir et positivt bidrag til samfunnet og miljøet, – og sparer penger på strøm den ikke bruker!

Norges største strømleverandør til bedriftsmarkedet.

Se filmen om Switch på losenergy.com/switch

losenergy.com


BYGGTEKNIKK

FLEKSIBEL EFFEKTSTYRING FOR KRAFTKREVENDE INDUSTRI TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_LOS ENERGY

For å bygge et fungerende Smart Grid trenger vi markedsplasser for omsetning av effekt. Et slikt system vil fungere ved at nettselskapene, som skal sikre at det alltid er balanse i nettet, kjøper effekt av de som ikke har behov for effekten på et bestemt tidspunkt. Strømleverandøren selger så effekten videre til netteier. DETTE SER LOS ENERGY på som en mulighet for utvikling av nye forretningsmodeller. For å møte utfordringen har selskapet utviklet en teknologi som lar kraftkrevende industri regulere effekten på ulike anlegg. KARTLEGGER EFFEKTBEHOV – Vi har en definert prosess med egne spesialister som går inn for å kartlegge bedriftenes behov for effekt på de ulike anleggene. Dette er en kartlegging hvor resultatet er avhengig av produksjonsprosessene ute hos kunden, innleder Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy. – Områder med stort potensiale for effektstyring er innen masseproduksjonen og innen lastene som de ikke trenger hele tiden. Det er ofte en utfordring å overbevise kunden om at disse prosessene kan effektreguleres. Bedriftene må lære at de ikke alltid har behov for samme effekt, fortsetter han. Enkel installasjon LOS energy leverer tre ulike løsninger. Med LOS Switch kan virksomheten tjene penger på energi den ikke bruker. Med Max Guard reduseres virksomhetens nettleiekostnader ved å redusere effektuttak og med tjenesten eFlex reduseres kundens løpende energiforbruk. – Installasjon av styringssystemene er veldig enkelt. Styringsenheten kommuniserer med kursene

i sikringsskapet over internett. Man tar kursene som er definert, i noen tilfeller må man splitte laster på nye kurser, og koble disse til nettet slik at de kan fjernstyres. En automatiker installerer løsningen i løpet av noen få timer, sier han. BALANSERER LAST Hensikten med løsningen er å balansere lasten i nettet slik at effekten er tilgjengelig der behovet er størst. Foreløpig er denne type tjenester bare mulig for strømleverandører med balanseansvar. – For å kunne gjøre dette som strømleverandør må du ha det Statnett kaller et balanseansvar. Du må være den som har plikt til å levere strøm til kunden. Hvis ikke ville du være en såkalt “fri aggregator”, utenfor strømleveransen, som kan styre kundens forbruk. Dette har ikke Statnett åpnet for i Norge, selv om det er utbredt i en del andre land, sier han. – Vi tilbyr en tjeneste mot det kunden eier av last og disponerer fleksibiliteten kunden har satt opp. Våre forvaltere monitorerer de ubalanserte markedene og plasserer effekten der hvor vi får best pris. På denne måten får kunden samme markedspris som på tradisjonelle spot-markeder, forklarer Myhre. MARKEDSMEKANISMER Det er åpenbart at fremtidens strømnett blir

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

smartere og mer effektivt. Spørsmålet er når teknologien blir omfavnet av næringslivet. – Det er fire forhold som må plass for å få til et marked for effekthandel. Først og fremst må konsumentene få tilgang til alle markeder. Det er fortsatt markeder som bare er tilgjengelig for produsentene fordi det stilles krav til størrelser på mengdelast og annet. Dette er krav som konsumentene ikke oppfyller ennå, sier han. – Det andre er modenheten hos forbrukeren. Alle sier at de må ha strøm, men det er ikke sikkert at de trenger det hele tiden. Det handler om å kunne avstå effekt i noen få sekunder til flere minutter. Det krever en modenhet hos ledelsen for å forstå dette, sier han. – Det tredje punktet handler om at markedet vil komme i større ubalanse når distribuert kraftproduksjon kobles på nettet. I tillegg blir det stadig større behov for effekt hos forbrukeren. Se eksempelvis på utbredelsen av hurtigladestasjoner og elektrifisering av skipsfarten. Betalingsvilligheten vil øke hos nettleverandørene når de ser konsekvensene av desentralisert produksjon og økt ubalanse i nettet, sier han. – Det siste punktet handler om en teknologi som må utvikles for å matche ubalansen. Vi må utvikle tekniske standarder på tvers av grensene for å koble markedene sammen, sier han.


BYGGTEKNIKK

GUNSTIG FOR KRAFTKREVENDE INDUSTRI LOS har levert effektstyring til flere bedrifter i Norge. Det er spesielt kraftkrevende industri som har mye å hente på løsningen. – Vi har levert effektstyring for en fabrikk i Lillesand. Fabrikken produserer silisiumkarbid ved hjelp av elektrolyse, noe som er en spesielt energikrevende prosess på over 48 timer. Prosessen krever ca. 20 MW som de kan avstå fra å bruke og samtidig få betalt for det, sier han. – For at de skal avstå strømmen som selges tilbake til Statnett må den være lik kostnaden ved å utsette produksjonen. Bedriften har derfor et priskrav som matcher deres kostnader. I tillegg får bedriften betalt i form av opsjoner for å være standby, sier han. – Effektbatteriet ligger ikke hos produsentene, men hos konsumentene. Om en produsent skal stå klar til å skru opp produksjonen må det lagres hos produsenten, med tilhørende kostnader. Det vil være mer lønnsomt om konsumentene kan redusere sitt forbruk å gjøre det tilgjengelig for andre ved behov, sier han. BLACKOUT I OSLO Det er ulike trafostasjoner som regulerer spenningen mellom sentralnettet, regionalnettet, og ned til lavspentnettet. Strømbruddet i Oslo som rammet 200.000 innbyggere skyldtes en feil i en av Hafslunds trafostasjoner – Jeg vet ikke nøyaktig hvilken feil som oppstod på Smestad, men det førte til at man ikke fikk kapasiteten ned til forbruker. Dette er frekvensstyrt og hvis man faller under en viss frekvens vil vernet slå inn. I en slik situasjon må noe tas ned og det blir mørkt, sier han. – Om man hadde hatt nok forbrukere med fleksibel effektstyring som reagerer på sekunder ville man kunne ha balansert lasten i nettet. Vi leverer teknologi og tjenester som gjør at slike blackouts kan unngås i fremtiden, avslutter han.

ANDREAS MYHRE, DIREKTØR FOR KRAFTHANDEL I LOS ENERGY.

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


TILPASSET DIN STIL

H-VINDUET PLUS+

ELLE mELLE. Foto: Kristin Støylen, Inger Marie Greni, Martin Otterbeck, Agnete Brun.

MULIGHETENES VINDU Moderne forbrukere ønsker ikke bare valgmuligheter – de ønsker mange valgmuligheter. Med H-vinduet plus+ kan du selvsagt velge mellom både størrelser, utforming, farger og sprosseløsninger. I tillegg finnes det ulike glassvarianter med energisparing, solskjerming, sikkerhetsglass, støydemping og

selvrensende glass. Vi tilbyr spesialløsninger for dine behov. Det er bare du som vet hva som passer deg og din stil. Kvalitetsvinduer i vinyl som verken trenger skarping eller maling. Du sparer både tid og penger!

hplus.no


Frosne vannveier åpnes på 1 minutt

Kontrollert herding av betong

HeatWork gir trygg og sikker vinterdrift - tining, betongarbeid, frosne stikkrenner, byggvarme etc!

HeatWork har utviklet unike miljøprodukter som kan utføre flere titalls oppgaver hele året innen flere områder. Har du planer om vinterarbeid? Ta kontakt for info og referanser.

CliWi Green Air

Markedets mest miljø- og energieffektive varmeløsning!

Produsent og eneforhandler

HeatWork AS Telefon (+47) 76 96 58 90 post@heatwork.com

Tommy Larsen Telefon (+47) 909 25 048 tommy@heatwork.com

www.heatwork.com


BYGGTEKNIKK

SENSORBASERT FDV FOR TAK TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_AIWELL

Det finnes stadig flere FDV-systemer på markedet. Det finnes utallige utvidelser til ERPog CRM-systemer, små applikasjoner for nettbrett, og dedikerte fagsystemer. Aiwell Control 3000 er et dedikert fagsystem for forvaltning, drift, og vedlikehold av tak.

LØSNINGEN har fler spesialprogrammer som kan styre og overvåke taksluk, saltak med varmekabler, og glasstak. Systemet tillater fjernstyring av anlegg via internett slik at installasjon, optimalisering, vedlikehold, oppgraderinger og service kan følges opp. – Det hele startet for over 20 år siden, mens daglig leder Asle Johnsen jobbet for Vestfold fylkeskommune og hadde ansvar for vedlikehold av

videregående skoler. I dette arbeidet avdekket han problemer med vannlekkasjer på taket om vinteren, innleder Tore Johnsen, markedssjef i Aiwell. PROBLEMER MED INNVENDING TAKNEDLØP Flate tak med innvending taknedløp går inn i avløpssystemet og til frostfri grunn. Dette skaper problemer med isdannelse rundt takslukene på vinterstid.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– Da han begynte å undersøke bakgrunnen for hvorfor dette skjedde så han at det oppstod et vanntrykk på taket på vinterstid. Årsaken til dette var at det dannet seg en isring rundt takslukene. Når du kobler innvending taknedløp til avløpssystemet vil det komme varme opp i rørene. Kjernen i problematikken er at snøen som legger seg over nedløpene smelter av varmen som kommer opp. Fukten trekker seg ut av snøen og fryser til is rundt


BYGGTEKNIKK

sluket. Ved væromslag vil isringen hindre smeltevannet i å renne fritt ned i sluket. Dette fører til at taket blir satt under vann som igjen kan føre til vannlekkasjer, forteller Johnsen. – Vi tok tak i denne problematikken og utviklet et styringssystem for å forhindre dette. Løsningen ble en egenutviklet varmematte som legges rundt taksluket, i tillegg utviklet og patenterte vi et intelligent styringssystem som bestemmer når varmekabelen i varmematten skal slås på eller av. Det gjør at vi fjerner isringen på et riktig tidspunkt, noe som gjør at taket er drenert til enhver tid, forteller han. – I skogsområder er det også et problem med flate tak om sommeren, og i tettbebygde strøk er det ofte søppel som f.eks plastposer og annet som blåser opp på taket. Ved et regnskyll vil dette renne ned mot sluk og tette. Med vår egenutviklede vannalarm vil det bli varslet om sluk tettes. Dette er kjernen i hva vi jobber med, sier han. JOBBER TETT MED NÆRINGEN Flate tak er utbredt på offentlige bygg og industri, men nå også i større grad på private funkisbygg. Mange er skeptiske og negative til flate tak på grunn av risiko for vannlekkasjer. Med Aiwell sin løsning oppnår man tilnærmet samme sikkerhet som saltak gir. – Stat, kommuner og industri er våre største

kunder, og vi er i stor grad med i prosjektbeskrivelser av konsulentene. De kaller det en slukvakt/ vannalarm som varsler når et sluk er i ferd med å gå tett. Vi bruker varmekabler, vannsensorer, og temperaturfølere som sammen med styringssystemet innhenter data fra taket. Systemet løser isproblematikk og varsler om tette sluk. Det er kun Aiwell som har denne løsningen grunnet patentbeskyttelse, sier han. – Gjennom løsningen hjelper vi byggherren med å ivareta vedlikeholdsplikter. Det er en konstruksjonsforutsetning at taksluk skal være åpne til en hver tid. Forsikringsselskaper dekker ikke skader som oppstår på grunn av tette sluk. Det er et problem at mange ikke forstår hvilket ansvar de har for at taksluk er i orden. Løsningen ivaretar derfor byggherrenes interesser for vedlikehold av bygget, sier han. SENDER VARSLER PÅ FLERE PLATTFORMER Løsningen tillater varsling til flere plattformer som gir rask responstid om problemer skulle oppstå. – Det er mange måter å motta varslene på. Det vanlige er å få varsel til styringssystemet som ofte står i et teknisk rom. Man kan også koble varslingen til SD-anlegget over modbus-protokollen. I tillegg kan man få varsler til telefoner eller PC. På denne måten har man alle muligheter til å få varslinger til relevante personer når det oppstår et problem, avslutter Johnsen.

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– Det er et problem at mange ikke forstår hvilket ansvar de har for at taksluk er i orden. Løsningen ivaretar derfor byggherrenes interesser for vedlikehold av bygget.


XXXX

Grettes avdelinger for bygg/anlegg og eiendom er av landets største - med over 25 spisskompetente advokater - alle med høy faglig dyktighet og god bransjekunnskap. Våre advokater er etterspurte kurs- og foredragsholdere, og holder bl.a. følgende kurs: • • • • • • • • • •

Totalentrepriser – kontrakt og prosjektstyring Utførelsesentrepriser – kontrakt og prosjektstyring Samspillskontrakter NS 3420 og Prosesskoden Offentlige anskaffelser Rådgiverkontraktene og rådgivers ansvar Plan- og bygningsrett Eiendomsutvikling Grunnerverv og ekspropriasjon OPS

TRENGER DIN BEDRIFT KURS ELLER JURIDISK BISTAND? TA KONTAKT MED OSS.

Lars Jørstad Francke partner, advokat

Torgeir Myrstad partner, advokat

Epost: lafr@grette.no Mobil: 93 22 58 03

Epost: tomy@grette.no Mobil: 93 25 83 39

Harald Fosse partner, advokat

Anne Cathrine Røed partner, advokat (H)

Epost: hafo@grette.no Mobil: 95 16 70 85

Epost: anro@grette.no Mobil: 41 47 01 68

Rolf W. Markussen partner, advokat

Jørgen Aardalsbakke partner, advokat

Epost: roma@grette.no Mobil: 92 28 84 06

Epost: joaa@grette.no Mobil: 91 66 25 01

Marie Braadland partner, advokat

Dag Henden Torsteinsen partner, advokat

Epost: mabr@grette.no Mobil: 97 04 53 01

Epost: dato@grette.no Mobil: 93 60 62 11 37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Advokatfirmaet Grette DA | Filipstad Brygge 2, Oslo | tlf.: 22 34 00 00 | www.grette.no


BYGGTEKNIKK

NANOTEKNOLOGI SKAL GI ENERGIEFFEKTIVE BYGNINGER TEKST_THOR KAMFJORD FOTO_FOAM-BUILD OG ALSECCO GMBH

I Europa finnes det over 200 millioner bygninger som står for 40 prosent av det totale energiforbruket og 36 prosent av de totale CO2 utslippene. For å gjøre noe med dette ble EU prosjektet FoAM-BUILD etablert i 2013. Prosjektet finansierer forskning på nanoteknologi for bedre isolasjonssystemer. VED UTGANGEN av 2020 skal alle nye bygninger i EU være tilnærmet nullenergibygg. I tillegg stilles det energikrav ved utskiftning eller oppgradering av bygningselementer som oppvarming- og kjølesystemer, tak og vegger. Dette gir et stort og økende behov for kostnads- og energieffektive løsninger ved bygging av nye og renovering av eksisterende bygninger. Nesten 70 prosent av energiforbruket i bygninger skyldes oppvarming og kjøling. 35 prosent av bygningene er over 50 år gamle og har ingen isolasjon eller er svært dårlig isolerte. Når så mye som 40 prosent av energitapet i mange bygninger skjer gjennom fasaden er det et stort potensial ved å etterisolere for å redusere det totale energiforbruket, oppvarmingskostnader og CO2-utslipp. ETICS (EXTERNAL THERMAL INSULATION COMPOSITES SYSTEM) Ytre isolering av bygninger ved såkalt ETICS (External Thermal Insulation Composites System) er en utbredt metode for å isolere bygninger i Europa. ETICS består av prefabrikkerte komponenter som monteres direkte på fasaden. Isolasjonssystemet er bygget opp av de tre hovedkomponentene isolasjon, forsterkning og dekorativ overflate i tillegg til

komponenter som gir heft og forankring av systemet til fasaden. En hovedutfordring med de eksisterende isolasjonsmaterialene er at vesentlig bedre isoleringsegenskaper kun oppnås ved å øke isolasjonslagets tykkelse. Dette øker den totale veggtykkelsen, som gir økte kostnader og materialforbruk som virker negativt i det totale energi- og CO2-regnskapet. En annen utfordring er brannbeskyttelse. I dag benyttes hovedsakelig bromerte flammehemmere som representere en alvorlig helse- og miljørisiko for mennesker og dyreliv. For industriell skala finnes det ingen effektive alternativer til bromerte flammehemmere for anvendelse i ETICS. En tredje hovedutfordring er fremvekst av sopp og alger. Ved god isolering blir ytterveggene kalde og spesielt om våren og høsten gir dette kondensering av vann på fasaden, som gir alger og sopp et svært godt vekstmiljø. For å motvirke dette benyttes sopp- og algedrepende midler ved vask av fasader og som tilsatsstoffer i maling. Det finnes i dag få miljøvennlige løsninger for å hindre sopp- og algevekst, eller kommersielle løsninger for å hindre dannelse av fukt på de ytre fasadene av bygninger.

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

NANOTEKNOLOGI GIR BEDRE LØSNINGER Disse utfordringene ønsker EU å løse med nanoteknologi. I september 2013 ble prosjektet FoAM-BUILD startet, der 9 industri- og FoUpartnere skal utvikle neste generasjons ETICS for anvendelse til nye bygg og ved rehabilitering av gamle bygninger ved bruk av nanoteknologi. Prosjektet har mottatt over EURO 3.5 mill. fra EU, og skal nå følgende hovedmål etter endt 4-års prosjektperiode: – Utvikle et resirkulerbart lettvekts isolasjonsmateriale med 50% lavere termisk ledningsevne sammenliknet med konvensjonelle isolasjonsmaterialer. – Eliminere bruk av persistente, bio-akkumulerende og giftige flammehemmere. – Utvikle tilsvarende brannbeskyttelse som oppnås med de beste bromerte flammehemmere. – Utvikle et system for aktiv overvåkning av fuktighet på fasadeoverflate og tørking av områder der fuktighet oppstår. Den norske partneren i FoAM-BUILD er forskningsselskapet Norner som er ledende på utvikling av polymermaterialer. Norner har i prosjektet ansvaret for utvikling av skummaterialet. For å sikre et kostnadseffektivt isolasjonslag vil


BYGGTEKNIKK

konvensjonelle skummaterialer modifiseres slik at skummaterialet gis en cellestruktur på nano-nivå. Luft har en relativt høy termisk ledningsevne og å erstatte denne med edelgasser eller vakuum i et isolasjonsmateriale er kostbart. Når derimot porestørrelsen reduseres til under 1 um reduseres ledningsevnen til et luftfylt skum drastisk. Ved en porestørrelse i isolasjonsskummet på 0.1 um er ledningsevnen redusert med 70%. I EU-prosjektet «Highly Insulating Polymers», som gikk fra 2010 til 2013, utviklet Norner en kommersielt oppskalerbar prosess for produksjon av isolasjonsskum med en gjennomsnittlig porestørrelse på 1 um i ekspandert polystyren til bruk innen fryse- og kjøletransport. Med erfaringer fra dette arbeidet, og med over 35 års erfaring fra industriell utvikling av polymere, ser Norner frem til å benytte kompetansen for å nå krevende mål for fremtidens byggenæring. Med vellykket implementering av resultatene fra FoAM-BUILD er det forventet å redusere energiforbruket med nesten 300.000 kWh i løpet av 30 års levetid på en fasade. Gjennom målrettede investeringer kan ny teknologi innfri mange av behovene i den europeiske byggenæring. Dette er krevende, men ikke umulig.

THOR KAMFJORD I FOAM-BUILD.

39 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


Polyuretan Spray-isolering -Framtidens isolering ! Boligbygg Industribygg Grunn og kjellere Etterisolering Lagerhaller Kjøl og fryserom Tanker / sisterner Rør / rørgater m.m. Spør oss også om våre coatinger !

Ind

Foam King Norge AS Ringvålvegen 712-714, 7074 Spongdal Tlf; 90043780 post@foam-king.no - www.foam-king.no

La oss isolere din bolig – så du sparer på strømregningen

Hetlandsgata 9, Postboks 193, 4344 Bryne +47 415 89 282 www.cbinorge.no

Cellulosebasert isolering fra Isocell er den beste isoleing mot kalde føtter om vinteren...

– og mot varme rom om sommeren


RADON

RADONSESONGEN ER HER

TEKST_JULIE REMEN FOTO_RADONCONSULT

Luktfri og usynlig som den er, kan radon ofte oversees og oppfattes som et harmløst problem. Sannheten er at denne gassen er svært radioaktiv og regnes som den nest viktigste årsaken til lungekreft.

INSTRUMENTET HAR EN LUFTPUMPE SOM SUGER LUFT GJENNOM ET MÅLEKAMMER. DEN BLÅ SYLINDEREN ER FYLT MED GRANULAT SOM REDUSERER FUKTIGHETSNIVÅET I LUFTEN FØR LUFTEN NÅR MÅLEKAMMERET.

TIL TROSS for at radon kan forekomme i alle typer bygg, finnes det noen områder som er ekstra utsatt for den farlige gassen. Vi har snakket med Øyvind Stensrud i Radonkonsult for å finne ut mer om hvor vi finner gassen og hvordan den måles. Stensrud er spesialrådgiver i Radonkonsult, og forteller at alle bygg med gulv direkte på grunn er utsatt for radon, uavhengig om konstruksjonen er ny eller gammel. I prinsippet kan lekkasjetallet på grunnkonstruksjonene ha mye å si for hvor mye radongass som siger inn i innemiljøet. – Det betyr at valg av konstruksjoner, materialer, type sammenføyinger og kvalitet på utførelse kan avgjøre hvor mye radon som oppkonsentreres, forteller Stensrud.

Geografisk beliggenhet spiller også en rolle for mengden radon bygget er utsatt for. – Stedvis kan radonpotensialet være såpass høyt at selv om en følger TEK10 sine rettlingslinjer for sikring mot radon, er sjansen fremdeles stor for at radon vil utgjøre et problem når bygget skal tas i bruk. SLIK MÅLES RADON Det er flere måter å måle radon på. Utstyret varierer avhengig av situasjonen og hva man ønsker å finne ut av. – Grunnleggende målemetode for å kartlegge radon i innemiljø gjøres med sporfilmer, som er små passive målebokser. Disse plasseres ut fra et forhåndsdefinert målemønster. Boksene eksponeres

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

over en minimums periode på 2 måneder innenfor Statens Stråleverns definerte målesesong, sier han. Statens Strålevern står også for retningslinjene til utvelgelsen av målemønsteret. Målinger med elektroniske måleinstrumenter kan også gjøres på lik linje med sporfilmer, eller for å se døgnvariasjoner. – Radon kan også måles direkte i byggegrunn dersom man ønsker å vurdere radonpotensialet på en tomt. Individuelle analyser kan også gjøres på steinprøver, forteller Stensrud og fortsetter. – Måling av radon i vann gjøres typisk der det er borevann eller brønnvann i private vannverk, som i hytteområder og boligfelt. Radon felles ut ved tappestasjoner når disse brukes, og radon tilføres i luften vi puster, forklarer Stensrud.


RADON

Hva er radon? • Radon er en radioaktiv, luktfri og usynlig edelgass som kontinuerlig dannes i jordsmonnet. • Radium dannes når uran i berggrunnen henfaller. Radon har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Det fører til at radon lett unnslipper materialer og frigjøres til luft. • Eksponering for radongass anses av verdens helseorganisasjon (WHO) som den nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. • Radon er utbredt som et globalt problem, men i de nordlige delene av Europa oppholder man seg mer innendørs på grunn av klima og blir derfor eksponert for gassen i større grad. • Alle bygg med gulv direkte på grunn er utsatt for radon uavhengig om konstruksjonen er gammel eller ny. • Omfanget av konsentrasjonene som dannes begrenses av en rekke faktorer, men de viktigste er grunnens innhold av bergarter, hvor uranrike de er, kvaliteten på massene og beliggenhet sammen med andre masser. 


HER BENYTTES DET ET AKTIVT FØLSOMT ELEKTRONISK MÅLEINSTRUMENT FOR Å LOKALISERE OMFANG AV RADONGASS VED SPREKKDANNELSER I KONSTRUKSJONER.

SLIK ANALYSERES PRØVENE Analysene av sporprøver utføres av egne laboratorier og gir grunnlag for en standardisert målerapport. Måleresultater presenteres som regel i form av et årsmiddel eller gjennomsnitt. Elektroniske måleinstrumenter kan være basert på direkteavlesning av resultater fra display eller som mengder med lagrede måledata som må vurderes av en virksomhet med nødvendig kompetanse. – Alle målinger må vurderes kritisk ut fra måten

målingene er utført på og hva som har vært hensikten med målingene. Fagkompetanse kreves i de fleste situasjoner, forteller Stensrud. Stensrud forteller at Radonkonsult får henvendelser fra bygningseiere i alle kategorier. De retter seg i hovedsak mot boligeiere, borettslag, barnehagekjeder, næringseiendom, kommuner og stat. – For høst- og vintersesongen er minst 60 prosent av vår tid avsatt til kommuner, næringseiendom og borettslag. Øvrig tid går med til bolig, avslutter Øyvind Stensrud til Fremtidens Byggenæring.

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Alle målinger må vurderes kritisk ut fra måten målingene er utført på og hva som har vært hensikten med målingene.


Byggautomatisering med WAGO

WAGO gir energi- og kostnadseffektive løsninger ved å integrere forskjellige fagdisipliner som lys, varme, kjøling mm. i et felles system.

www.wago.no/byggautomasjon


RADON

UTFORDRINGER RUNDT RADONSIKRING

TEKST_JULIE REMEN FOTO_PAZKAR NOR

Når gassen radon inhaleres blir den liggende i lungene og gir fra seg radioaktiv stråling. Dette gjør gassen svært farlig for mennesker dersom de utsettes for den over lengre tid. Boliger og andre bygg, hvor mennesker har et varig opphold, skal derfor sikres mot radon. DET FINNES en rekke forskjellige metoder når det kommer til sikring mot radon. Flere av metodene varierer etter typen bygg som skal sikres. Det samme gjelder kravene til sikringen. I Norge har vi høye radonkonsentrasjoner. Faktorer som påvirker denne konsentrasjonen av radon i inneluften er konstruksjonen og tettheten av bygget mot byggegrunnen, i tillegg til ventilasjon og klima. RADONKONSENTRASJONEN ØKER I VINTERHALVÅRET I vinterhalvåret øker konsentrasjonen av radon på grunn av oppvarmingsbehovet. Dette fører nemlig til at varm luft stiger opp og danner et undertrykk i etasjene nærmest bakkenivå. Dersom bygget ikke er tett ned mot grunnen vil luften herfra strømme fritt inn i bygget. Derfor er det svært viktig å sikre bygget mot byggegrunnen og gjør dette tett. Strålevernet anbefaler en tiltaksgrense på 100 Becquerel per kubikkmeter, og en maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3. Dersom radonnivået er ligger mellom 100 og 200 Bq/m3 må tiltak iverksettes for å få radonnivået så lavt som mulig for det gitte bygget. Dersom radonnivået er på mer enn 200 Bq/m3 må tiltak

iverksettes helt til verdiene er under maksimumsgrensen og så lavt som mulig. RADON I NYBYGG Alle nybygg som er beregnet for varig opphold skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak for å gjøre radonnivået så lavt som mulig i følge byggteknisk forskrift. Den stiller også krav om at alle nybygg skal ha et radonnivå i inneluft under 200 Bq/m3. Det finnes flere måter å sikre bygget mot radon. Eksempler på bygningstekniske tiltak som egner seg for dette er bruk av radonmembran, som er et tettesjikt mot grunnen, trykkendring eller ventilering av byggegrunnen, samt ventilasjonstekniske tiltak som balansert ventilasjon. UTFORDRENDE MED FULL SIKKERHET På grunn av disse strenge kravene er det svært viktig å sikre nøye og riktig med en gang, da det kan bli kostbart og utfordrende å måtte gjøre om prosedyrene på et senere tidspunkt. Vi har snakket med Ronen Rafael Golan som er daglig leder i Pazkar Nor. Radonsikring foregår tradisjonelt ved hjelp av en radonduk. Denne skjøtes

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

og må limes til veggen for så å festes mekanisk. Elastisiteten i denne duken er lav, og kan dermed sprekke ved bevegelse i bygget. Gjennom disse sprekkene kan radongass sige ut. – Dette er den største utfordringen når et bygg skal sikres mot radon – å få det 100 prosent sikkert. Dette gjelder uansett grunnforhold, underlag eller rørgjennomføringer, forklarer han. Selv jobber han med en litt annerledes tilnærming for radonsikring. Han sprøyter, smører eller ruller på en flytende membran mot grunnen. Denne membranen tørker raskt og har god vedheft til de fleste materialer. Den er vannbasert og miljøvennlig, og har en elastisitet på 1200 prosent. Gulv og vegg legges i ett lag og har en hel og sømløs overflate. – Her er det ingen overlapping eller lim, forteller Golan. Dette hindrer både vann- og radongjennomtrengning og kan brukes blant annet i konstruksjoner under bakkeplan, kjellere, gulv, vegger og tak. Produktet er blitt tatt i bruk i en rekke prosjekter på skoler, barnehager og boliger. Prosjektene inkluderer både nybygg og rehabilitering, som alle har krav om beskyttelse mot radon i TEK10.


RADON

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


N O R G E : O SLO - B E R G E N - S TAVA N G E R - T R O N D H E I M - FR E D R I K S TA D - S TO R D S V E R I G E : S TO C K H O L M - M A L M Ö - U M E Å - FA L KÖ PI N G - L I D KÖ PI N G - T R O L L H ÄT TA N DA N M A R K : K Ø B E N H AV N L I N K A R K I T E K T U R .C O M


My definition of a good hotel is a place I’d stay at. – Robert De Niro

Et hotell er mer enn et sted å oppholde seg. Uansett hvordan man definerer det, er grunnpremisset for all god hotellarkitektur mennesket som skal bo der. For at både gjester og ansatte skal trives, må både bygningen, fellesarealene og det enkelte rom utstråle sin egen personlighet og ha en historie å fortelle. Vi i LINK arkitektur har bred erfaring med hotelldesign både som

individuelle prosjekter og som del av større forretningskomplekser og byutvikling. Med våre 14 kontorer har vi lokalkjennskap i en rekke store og små byer i hele Skandinavia, samtidig som vi kan samle et team med nødvendig spesialkompetanse og kapasitet til ethvert oppdrag. Det gir deg uendelige muligheter!

Foto: Hundven- Clements Photography, Wenche Hoel-Knai, Åke E:son Lindman og Fotografen AS. Illustrasjon: LINK arkitektur AS

VENSTRE: QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, BERGEN. UNDER: GRAND HOTELL EGERSUND // STAVANGER SCANDIC CONGRESS HOTEL ACCENTURE, FORNEBU // SKANDIONKLINIKKEN, UPPSALA, SVERIGE // HOTEL KUNGSTRÄDGÅRDEN, STOCKHOLM, SVERIGE.

UENDELIGE MULIGHETER


ARKITEKTUR

ARKITEKTONISK OPTIMALISERING AV TEKNISKE ANLEGG TEKST_JULIE REMEN FOTO_BRICK VISUAL/LINK ARKITEKTUR AS OG HUNDVEN-CLEMENTS PHOTOGRAPHY

Det finnes en rekke løsninger som bidrar til energieffektiv ventilasjon, oppvarming og nedkjøling. Disse kan ofte være omfattende når det gjelder størrelse og kriterier for plassering i bygget. Dette skaper utfordringer for arkitekter som skal tegne bygget, og gjøre rom for disse løsningene. ARKITEKTENS ROLLE og kunnskap i et prosjekt hvor energiforbruket skal ned og ventilasjon og oppvarming fortsatt skal fungere på riktig måte, er svært avgjørende for resultatet. Ferry Smits er leder for Teknikk og Miljø i Link Arkitektur AS. Han forteller om utfordringer og kompetanse rundt optimalisering av de tekniske anleggene, og hvordan arkitekten kan bidra best mulig til dette. – Jeg opplever at prinsippene rundt aggregater, tilluften og fraluften står som basiskunnskap for arkitektene. Likevel er ikke arkitekten alltid klar over de nyere metodene og de praktiske konsekvensene rundt å skape et bygg med gode energieffektive løsninger, innleder Smits. – Når det tekniske anlegget skal optimaliseres må det prioriteres på lik linje med for eksempel hvor resepsjonen i bygget skal være.

Før var det tekniske anlegget en add on til bygget. Skal det fungere bedre og mer energieffektivt må det integreres i mye større grad. MÅ INN MED RÅDGIVERE I TIDLIGFASE Tematikken, hvordan konseptet utformes og konsekvensen for utformingen av bygget er en diskusjon som må tas veldig tidlig i prosjektet. Han opplever at det fortsatt finnes tradisjonelle prosjekter hvor tekniske anlegg blir behandlet som en add on alt for sent i prosjektet. Derimot har prosjekter med høyere energiambisjoner forstått at diskusjonen rundt dette må inn tidlig i prosessen for at det skal fungere optimalt. – Da er det også viktig at vi har med oss gode rådgivere som kan komme med innspill rundt plassbehov og lokalisering av sjakter og overtrekk.

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


ARKITEKTUR

KILDEN BARNEHAGE SKAL BLI PLUSSHUS OG HAR EN REKKE SPENNENDE ENERGITILTAK.

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


ARKITEKTUR

– Er vi flinke til å finne gode løsninger og plasseringer av luftinntak og avkast kan vi redusere behovet for nedkjøling og oppvarming av luften.

Det er avgjørende for prosjektet at denne dialogen kommer tidlig nok, forteller Smits. PLASSERING VIKTIG FOR ENERGIBESPARELSENE Plasseringen av det tekniske anlegget er svært viktig for å få størst utbytte av energibesparelsene man ønsker å gjøre. Dersom anlegget eller ventilasjonen ikke er godt nok integrert i bygget, og er bortgjemt med lange føringsveier hvor det er vanskelige å komme til, bidrar dette til et langt høyere energiforbruk. – Er vi flinke til å finne gode løsninger og plasseringer av luftinntak og avkast kan vi redusere behovet for nedkjøling og oppvarming av luften. – Lokalisering av luftinntaket er veldig viktig, og må være en del av byggets design slik at det ikke kommer tilfeldig plassert på slutten, forteller Smits. – Vi kan også utforme bygget med sentrale trapperom, slik som i PowerHouse Andre åpne vertikaler kan også benyttes som avtrekkssjakter. Dersom vi bruker byggets volum som ventilasjons-

rom kan vi redusere motstanden i kanalnettet og dermed redusere energibruken. Smits mener også at dette integreringsarbeidet er svært viktig for estetikken i bygget. – Det er en del elementer som ikke alltid er like lette å integrere, og tekniske anlegg tar stor plass i bygget. Dette skaper en del føringer for hvordan det ser ut, sier han. BERGENS FØRSTE PLUSSHUS I nybygg mener Smits det er lettere å kunne eksperimentere og tøye grensene når det kommer til energieffektive tiltak. Den kunnskapen man danner seg her, er viktig å ta med seg videre i rehabiliteringsprosjektene, hvor det er mindre rom for eksperimentering. LINK jobber nå med et rehabiliteringsprosjekt av et kontorbygg i Bergen som eies av Jon–Viking Thunes. Dette skal rehabiliteres til en langt høyere miljøambisjon, med et ønske om å bli Bergens første plusshus. – Dette blir et utfordrende prosjekt med tanke på

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

etasjehøyden, som var litt knappere før i tiden. Dimensjonene var små på kanalmeterne. Skal vi inn med energieffektive løsninger er det viktig at luftmotstanden er liten, forklarer Smits og fortsetter, – Vi ser også at gamle bygg ofte er dype. Dette gjør det utfordrende å utnytte dagslyset. Da må vi inn med dagslyssjakter eller liknende løsninger. BEHOV FOR FLERE ”POTETER” Arkitektens rolle har blitt svært viktig når det gjelder ventilasjon og tekniske anlegg. Samtidig må ingeniørene være gode på å komme med innspill til tegningene. De må bli flinkere til å visualisere sine konsepter og tanker rundt ventilasjonsprinsipp slik at arkitekten også forstår hvordan de må tilrettelegge. – Der ligger det en stor utfordring. Det er mange faggrupper som er med i diskusjonene. – Jeg tror det er behov for flere ”poteter” med større forståelse av prinsippene i de ulike fagene. Da kan de binde prinsippene sammen med problemstillingene. avslutter Ferry Smits.


ARKITEKTUR

FERRY SMITS ER LEDER FOR TEKNIKK OG MILJØ I LINK ARKITEKTUR AS.

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


XXXX

WEB- OG MOBILBASERT PROGRAMVARE FOR BEDRIFTER MED ANSATTE I FELT

Integrert med ABAX kjørebok

Integrert med Kvalitetskontroll.no

Koblet til faktura- og lønnssystemet

Del og lagre dokumentasjon i Dropbox

Vårt mål er å hjelpe deg med å bruke tiden på arbeid, ikke papirarbeid Les mer om Mobile Worker på våre hjemmesider eller kontakt oss på:

www.mosoft.no

52

salg@mosoft.no

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

56 59 93 30


ARKITEKTUR

HVOR ER ARKITEKTURPOLITIKKEN? TEKST_JULIE REMEN FOTO_TOMMY ELLINGSEN

Fokus på utvikling av byområder og byggene her øker stadig. Sammen med denne fokusen øker også viktigheten av retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal utføres på en best mulig måte. Her spiller arkitekturen en svært stor rolle, så stor at Norske Arkitekters Landsforbund ber om en arkitekturpolitikk. livene våre, våre omgivelser er avgjørende for vår livskvalitet. Norske byer og tettsteder står foran nye utfordringer – vi skal bygge tettere og mer kompakt, innleder Algard til Fremtidens Byggenæring. – Det setter nye krav til kvaliteten på det vi bygger, for at vi skal kunne bygge omgivelser som legger opp til det gode livet for innbyggerne ser vi at det er nødvendig med retningslinjer og ikke minst informasjon om hva som skal til for å danne gode livsmiljø; gode steder å bo, arbeide og ferdes i. Gode steder å leve, rett og slett, konkluderer hun.

I SOMMER sendte NAL brev til tre departementer hvor de etterspurte en arkitekturpolitikk. Norske byer vil møte store utfordringer i tiden som kommer. For å kunne skape attraktive områder, i stedet for lukkede, mener NAL det er på høy tid med en felles arkitekturpolitikk. Vi har snakket med Alexandria Algard, president i NAL. Hun forteller at god arkitektur og en felles arkitekturpolitikk er en viktig del av samfunnsutviklingen. – Våre bygde omgivelser har en helt sentral rolle i

LIKE VIKTIG MED ORGANISERING Algard forteller at en arkitekturpolitikk kan fungere som en verktøykasse for landets kommuner. Den bør handle om hvordan vi løser samfunnsmessige utfordringer på en måte som gavner samfunnet og som gjør at mennesker trives. – Arkitekturpolitikk handler, i min mening, om samfunnsbygging. Det handler om å formulere hvordan vi ønsker å bygge landets fremtid på best mulig måte, tilpasset den fremtiden vi ønsker å ha, forteller hun. – Vi kan for eksempel bygge byene våre slik at de legger opp til at folk beveger seg mer, ikke fordi de må, men fordi byen er organisert slik at det kan være smart – at det blir det foretrukne. – God arkitektur handler ikke bare om kvaliteten på bygget, men like mye om struktur og organisering. Byene våre er summen av den arkitekturen som bygges og, ikke minst, hvordan den organiseres.

53 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

BEFOLKNINGSVEKSTEN LEGGER PRESS PÅ BEHOVET Det har tidligere ikke vært like stort behov for en arkitekturpolitikk som i dag. Befolkningsveksten øker behovet for systematisk arbeid rundt byutvikling, og dette inkluderer i stor grad arkitekturen. – Vi er inne i en ny tid med behov for fortetting og en ny type bebyggelse og livsførsel. – Det er også endringer i demografi og livsførsel. Mange steder bor mer enn 50 prosent av befolkningen alene, det fører til nye behov når det gjelder boligstørrelse, og hvilke boliger som finnes. – Samtidig er det en stor helseutfordringene at folk er ensomme. Her er det strukturelle og organisatoriske grep som kan være viktige for å løse utfordringen, og bygge samfunnet slik at det er tilrettelagt for den befolkningen vi har. MANGELFULLT SVAR FRA DEPARTEMENTENE Nal har nå fått svar på brevene de har sendt til departementene. Her har myndighetene redegjort for sine ulike enkelttiltak, til hvordan plan- og bygningsloven bidrar til kvalitet i det bydge miljø i regi av de ulike departementene. Likevel mener NAL svaret er mangelfullt. – Vi mener det mangler en overordnet og helhetlig holdning til hvordan arkitektur kan bidra til å løse samfunnsmessige utfordringer. Her er det et stort potensiale for å utløse synergier og positive ringvirkninger som rekker langt utover arkitekturen i seg selv, avslutter Alexandria Algard.


493 000 m² sykehus­byggeri­ i­skandinavia Arkitekter: Arkitema/eLn Architects og AArt architects

Arkitema/ELN oppfører helende arkitektur med fokus på estetikk, logistikk og det omkringliggende landskap. Arkitektur som har pasienten, pårørende og personalet i sentrum. Designet av arkitekter med spesialkompetanse innenfor sykehusarkitektur kombinert med ekspertise innenfor BIM, brukermedvirkning og bæredyktighet. Arkitektur som gjør en forskjell.

arkitema.com

Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter og danske Arkitema Architects fusjonerte i våren 2015, og er nå blant de største aktørene i Norden med 400 medarbeidere i Norge, Danmark og Sverige. En fjerdedel av arkitektkontoret arbeider akkurat nå med en rekke toneangivende prosjekter i hele Skandinavia: Löwenströmska Sjukhuset, St. Görans Sjukhus, Uppsala Akademiska Sjukhus, Regionsjukhus i Finspång, Nya Södertälje Sjukhus, Nytt Østfoldsykehus, DNV Gødstrup, Skejby Psykiatri, Psykiatrisk Sygehus i Vejle, Sydvestjysk Sygehus og Slagelse Sygehus.


Det er ikke tilfeldig at Sykehuset Østfold Kalnes i 2014 fikk prisen som verdens beste åpne BIM-prosjekt. Prosjektet er det første digitale prosjekt i Norge som er så omfattende og komplekst. Vi opplevde at brukerprosessene tok et kvantesprang da modellen ble tatt i bruk. Nå kunne hver enkelt sykehusmedarbeider se og uttale seg om nettopp de rom de skulle arbeide i. Under byggeprosessen deltok vi også i Rendras pilotprosjekt med BIM for nettbrett. Bygningsarbeiderne kunne nå hente opp modellen direkte på byggeplassen ved behov. Dette har vært en stor suksess. Parallelt ble modellen benyttet til å utvikle et dataspill til de ansatte ved sykehuset. Ved hjelp av dataspillet har de ansatte fått kunnskap om bygningen, rutiner og prosedyrer i det 85.000 m² store supersykehuset. Anne Guri Grimsby, pArtner i ArkitemA/eLn Architects


ARKITEKTUR

ARKITEKTFUSJON INNTAR DET NORSKE MARKEDET TEKST_JULIE REMEN FOTO_ARKITEMA/ELN ARCHITECTS

I mars i år valgte Eliassen og LambertzNilssen Arkitekter (ELN) å fusjonere med et av Danmarks største arkitektkontorer, Arkitema Architects. Nå skal de ta det skandinaviske markedet med storm. ELN OG Arkitema Architects hadde arbeidet sammen i en årrekke i forbindelse med samarbeid om Nytt Østfoldsykehus og arbeider på Bærum sykehus. Da Arkitema Architects ønsket å etablere seg i Norge tok de kontakt med ELN for en mulig sammenslåing. – ELN var på dette tidspunkt i en prosess med å bygge allianser for å kunne være mer konkurransedyktige i et tøffere marked. Så vi hadde rett og slett felles interesse av å slå oss sammen, innleder Anne Guri Grimsby, arkitekt og partner i Arkitema/ELN Architects. – Arkitema Architects er ett av Skandinavias største arkitektkontor, og er et firma i vekst med en tydelig arkitekturprofil. For ELN har vært viktig å kunne slå seg sammen med et kontor som er tuftet på de samme verdier som vi har, og at vi gjennom sammenslåingen sikrer firmaets fremtid og kan skape nye arbeidsplasser, fortsetter hun. NORGE OG SVERIGE STØRSTE EKSPORTMARKEDER Norge og Sverige utgjør de største eksportmarkede-

ne for den danske byggebransjen, også for Arkitema Architects. I Sverige har Arkitema Architects opplevd massiv vekst, der antallet medarbeidere bare på Stockholmskontoret er steget fra 29 til 75 siden 2012. – Det er særlig oppgaver innenfor helsebygg og boligprosjekter som er årsaken til veksten. Med sammenslåingen med norske ELN Arkitekter øker Arkitema Architects bemanningen med 28 nye medarbeidere på Oslo-kontoret, noe som betyr en betydelig opprustning på det norske markedet, sier Jørgen Bach, partner i Arkitema/ELN Architects. GODT SAMARBEID Allerede før sammenslåingen samarbeidet Arkitema Architects og ELN Arkitekter med stor suksess i prosjektet Nytt Østfoldsykehus på Kalnes utenfor Sarpsborg. –Det er dette gode samarbeidet vi nå vil fortsette med, i en ny felles virksomhet med røtter i Norge. Internt har våre ansatte vært positive til sammenslåingen fra dag én, og Arkitema Architects har brakt stor entusiasme og profesjonalitet til Oslo-kontoret, forteller Grimsby.

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– Vi opplever også at markedet tar godt i mot oss, begge firmaene er kjent i bransjen, og hittil har vi fått utelukkende positive tilbakemeldinger, legger Bach til. ET STØRRE KONSERN De to arkitektkontorene har sammen besluttet å organisere Oslo-kontoret på samme vis som resten av Arkitema Architects kontorer, slik at de kan utnytte fordelene ved å være en stor skandinavisk arkitektvirksomhet. – Arkitema/ELN Architects har dermed blitt en del av et større konsern, og er i ferd med å utvikle nye forretningsområder i virksomheten ved Oslokontoret. Videre har vi implementert systemer og programvare med utgangspunkt i den samlede IT-strategi som ligger i Arkitema Architects, forteller Grimsby. UTFORDRENDE OMORGANISERINGER Både Bach og Grimsby forteller at responsen fra kundene har vært svært positiv etter fusjonen. Det har likevel vært en omstilling for begge parter, både rundt omorganiseringer og det kulturelle.


ARKITEKTUR

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


ARKITEKTUR

PARTNERNE FRA BAKRE REKKE FRA VENSTRE: PETER HARTMANN BERG, POUL SCHÜLEIN, THOMAS CARSTENS, OLA GÖRANSSON, AASMUND BJØRNSTAD, KIM RISAGER, NIELS CHRISTOFFERSEN, JØRGEN BACH, PER FISCHER. FREMRE REKKE FRA VENSTRE: GLENN ELMBÆK, ANNE GURI GRIMSBY, DORTHE KEIS,WILHELM BERNER-NIELSEN OG BENDT ALMVIG.

– Det er klart at det både er kulturelle og geografiske forskjeller, det er forskjell på å være dansk og norsk, og det er forskjell på å være en stor virksomhet med kontorer i flere land og å være en mindre virksomhet med kontor lokalt i Oslo. For oss er disse utfordringene spennende, og det å takle dem styrker bare vår virksomhet, sier Grimsby. – Den største omstillingen har vært omorganiseringen, gamle vaner skal brytes og nye vaner skal læres, det er alltid en utfordring i en travel hverdag. Men vi kjenner hverandre godt fra tidligere samarbeid, så organisasjonen er nå på plass, og alle vet hvilken rolle de har, legger Bach til. Nå ser Arkitema/ELN Architects frem til en lys fremtid hvor de skal vokse seg til en større arkitektvirksomhet, der kundene skal få rådgivning innenfor de fem segmentene de arbeider innenfor: bolig, næring, utdannelse, helse og urban design. – På denne måten har sammenslåingen påvirket våre fremtidsplaner i positiv forstand, ved at vi utvider våre virksomhetsområder og tar større grep i markedet i Norge, avslutter Grimsby og Bach til Fremtidens Byggenæring.

– Den største omstillingen har vært omorganiseringen, gamle vaner skal brytes og nye vaner skal læres, det er alltid en utfordring i en travel hverdag.

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


Komplett prefabentreprenør

Kynningsrud Prefab er komplett prefabentreprenør. Det betyr at vi prosjekterer, produserer og monterer betongelementer og stålkonstruksjoner som danner grunnlaget for mange ulike typer bygg. Vi leverer betongprodukter og stålkonstruksjoner av høy kvalitet til alle typer bygg. I tillegg til hulldekker, vegger, søyler, bjelker og tribuneelementer, for å nevne noe, tilbyr vi nå også mange forskjellige fasader. Ved å bruke grafisk eller slipt betong vil ditt bygg framstå med et unikt og flott inntrykk.

- Gleden er å være til nytte!

Grafisk betong

Farget, slipt betong

Kaielementer i granitt

Kynningsrud Prefab Den komplette prefabentreprenøren kynningsrud.no/prefab | prefab@kynningsrud.no | Telefon: 69 30 97 97


XXXX

FORMER SAMFUNNET — SER MENNESKET Å heve kvaliteten på samfunnet i tråd med en bærekraftig utvikling, krever at mange gode krefter spiller på lag. Våre rådgivere representerer mange fagfelt; vi jobber i tverrfaglige team og sammen med våre oppdragsgivere utvikler vi helhetlige, miljøriktige og funksjonelle løsninger – med mennesket i sentrum.

ARKITEKTUR BYGG OG ANLEGG ENERGI OG MILJØ GEOINFORMASJON OG VISUALISERING LANDSKAPSARKITEKTUR PLAN OG URBANISME SAMFERDSEL SAMFUNNSPLANLEGGING OG ANALYSE TEKNISKE INSTALLASJONER VANN- OG MILJØTEKNIKK

Øyvind Mork Administrerende direktør Asplan Viak

asplanviak.no

Foto: Aquarama - Chris Aadland

VI HAR KOMPETANSE INNENFOR

60 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


BYUTVIKLING

GOD SIKKERHET MED DESIGN TEKST_JULIE REMEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Et byggs sikkerhetsnivå behøver ikke nødvendigvis være gjenspeilet i solide låser og komplett overvåkning. Bygg og områder kan nemlig sikres svært godt ved hjelp designmessige grep. Dessverre er det norske markedet fortsatt konservativt når det kommer til sikkerhetsaspektet utover tradisjonelle løsninger.

FRA VENSTRE: JULIE INDRELID, AUDUN VESTLI, MARIUS SEKSE OG ROAR ANDERSEN, JOBBER I COWIS SENTER FOR RISIKOREDUSERENDE DESIGN.

FYSISK SIKRING av uteområder til bygg med sikringsbehov utføres tradisjonelt med bakgrunn i tekniske spesifikasjoner og er ofte forankret i sikkerhetsgraderte anskaffelser. Byggherren vil i disse tilfellene være pålagt gjennom Sikkerhetsloven å begrense innsyn i prosjektet og sørge for at medarbeiderne i prosjektet er sikkerhetsklarert og autorisert. – Prosjekteringen av fysisk sikring har derfor i hovedsak blitt utført av teknisk personell, og i en

rekke prosjekter har man hatt tverrfaglige team for implementeringen av sikringsløsningene. Vi har i disse prosjektene sett at kommunikasjonen mellom myndigheter, byggherre og fagteamene har blitt skadelidende, fordi utomhusfagene som landskapsarkitektur, veg, vann og avløp som oftest ikke har vært med i prosjekteringen av sikringsløsningene. – Manglende involvering av utomhusfagene gir ikke rom for alternative sikringsløsninger sett i forhold til den mer tradisjonelle prosjekteringen.

61 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Det bør derfor stilles mer universelle krav til sikringsnivå, omfang, utforming, logistikk og estetikk fra myndigheter og byggherres side. Det forteller Audun Vestli, Marius Sekse, Roar Andersen og Julie Indrelid ved COWIs Senter for risikoreduserende design til Fremtidens Byggenæring. For å bøte på dette sikkerhetsaspektet har COWI lært opp sine landskapsarkitekter i generell sikkerhetsrådgivning og i prinsipper for fysisk sikring.


BYUTVIKLING

– Mange tiltak, som naturlig overvåkning gjennom utforming av landskap og arkitektur eller tomtevalg og plasseringen på den, vil i de fleste prosjekter kun være mulig å påvirke i tidligfase.

– Arkitekturfagene er gjerne de første som begynner å skissere i et prosjekt og således er det helt naturlig at de også får være med på å formgi sikkerheten. Da mener vi det er avgjørende at de i tillegg har tilegnet seg tilstrekkelige sikkerhetsfaglige kunnskaper. Vår erfaring er at arkitektfagene, ved å kombinere disse to fagfeltene, kan skape integrerte utomhus sikringsløsninger med et bedre visuelt uttrykk enn dagens, og uten at området virker lukket, men heller inviterende. – Integrerte sikringsløsninger, kan for eksempel være å designe stedstilpassede sittekanter, trappeanlegg, utemøbler og liknende, fremfor å benytte hyllevare som pullerter, bommer og gjerder. Slike kjøretøyhindrende tiltak har COWI foreslått utført i forbindelse med noen viktige samfunnskritiske virksomheters uteområder i Oslo. SECURE BY DESIGN Prinsippene i Secure By Design og Crime Prevention Through Environmental Design (CEPTED) legger opp til flere ulike fokusområder. Det finnes mange ulike prinsipper når det kommer til konstruksjon, utforming og lokalisering av sikre uteområder til bygg med sikringsbehov. – Disse prinsippene for forebyggende og begrensende arkitektur er et resultat av mange planleggere og arkitekters publikasjoner og virke over en lengre periode, spesielt i Europa og USA. Eksempler på dette er soneinndeling, naturlig overvåkning og blanding av funksjoner, forteller Vestli, Sekse og Indrelid.

SIKKERHETSMILJØET ER KONSERVATIVT Norge er et av verdens tryggeste land i en historisk trygg tid. I dag er fortsatt sikkerhetsmiljøet ganske konservativt. Ved å etablere ”Senter for risikoreduserende design” har COWI sagt at de vil være med på å endre dette. –Da vi etter bombingen av Regjeringskvartalet fikk økt sikringsbehov, ble en rekke midlertidige kjøretøyhindrende tiltak iverksatt i form av sette opp ”betonggriser” rundt om i sentrum av Oslo. – Noen steder anbefalte sikkerhetsrådgiverne som de alltid har gjort, å anlegge pullerter og andre testede og godkjente hyllevarer, og vi var i gang med den tradisjonelle objektsikringen med festningspreg. – Man vil alltid ta beslutninger ut i fra sin oppfattede virkelighet, eller oppfattede sikringsbehov. Faren er at det ikke alltid er samsvar mellom vår risikopersepsjon, harde fakta og faktiske forhold. Det tar tid å endre denne oppfattelsen. Risikobildet vil imidlertid variere over tid, hvilket medfører at de som jobber med dette til daglig vil ha et annet syn på risiko enn de som ikke gjør dette. – I Norge i dag, har vi fortsatt ingen fullgode og bygde eksempler på dette, men det finnes mange eksempler i utlandet som vi både har hentet vår kunnskap fra og kurset oss opp på. De fleste prosjektene vi har arbeidet med de siste årene er derfor foreslått med bakgrunn i prinsippene fra Secured By Design og Crime Prevention Through Environmental Design.

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

ÅPNER FOR TRIVELIGE UTEMILJØER De tre rådgiverne forteller at de ved å gjøre sikkerhetstiltak mer diskré og i takt med omgivelsene, tilrettelegger for et mer åpent og trivelig utemiljø. Dette tilfører byen kvaliteter fremfor å frarøve dem. – I litt større sammenheng er det et uttalt mål fra politisk hold at vi skal ha et åpent samfunn. Vi ser også at dette eksplisitt er presisert i målene til det nye regjeringskvartalet. Det er faktisk skrevet at prinsippene til ”Secure By Design” skal legges til grunn ved planlegging og utforming av framtidig regjeringskvartal. KOMMER FOR SENT INN I PROSJEKTET Det er i hovedsak virksomhetseieren som er ansvarlig for den grunnleggende sikkerheten til bygningsmassen med uteområder, da virksomhetseieren selv skal akseptere den eventuelle resterende restrisikoen etter at sikringstiltakene er implementert. – Vi skulle gjerne kommet tidligere inn i prosjekter, slik at sikkerhet ble et tema fra starten av. Dette letter mange prosesser og revisjoner underveis i byggeprosessen. I de fleste tilfeller ser vi en direkte sammenheng mellom økte kostnader og for sen involvering i prosjekter, forteller rådgiverne i COWI. – Mange tiltak, som naturlig overvåkning gjennom utforming av landskap og arkitektur eller tomtevalg og plasseringen på den, vil i de fleste prosjekter kun være mulig å påvirke i tidligfase. Vi mener det er viktig å ta et skritt tilbake og bruke noe ekstra tid i denne viktige delen av prosessen.


BYUTVIKLING

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


BYUTVIKLING

MED BYEN SOM ET FELLES LABORATORIUM Sikkerhetsavdelingen i COWI håper at utviklingen innen dette arbeidet vil utkrystallisere seg i vakrere og sikrere byer. De ønsker fortsatt å se tradisjonelle sikkerhetstiltak hos de som vil vise besøkende, kunder og arbeidstakere at de tar sikkerhet på alvor, men vil også at byggherrer skaper sikrere bygg og utemiljøer tilpasset dem som ikke vil føle seg overvåket eller styrt i hvordan de bruker byen. – Byen er vårt felles laboratorium for å teste ut løsninger som er til det beste for fellesskapet, så noen eksempler vil bli gode og andre dårlige. Slik har det alltid vært og slik vil det kanskje alltid være. INGEN SERTIFISERINGSORDNING FOR SIKKERHET Julie Indrelid er nytilsatt i COWIs sikkerhetsavdeling, og skrev sin masteroppgave om hvordan vi er rustet for å møte morgendagens sikkerhetsutfordringer i byggeprosjekter. En av konklusjonene i oppgaven, gjennom en kompetansekartlegging i sikkerhetsbransjen, er at det ikke finnes mange med formell akademisk utdannelse innen sikringsfaget. – Det er heller ingen sertifiseringsordninger som differensierer ulike sikkerhetsrådgivere fra hverandre slik at de som bestiller sikkerhetstjenestene kan være trygge på at de får kvalitet i rådgivningen. Vi håper at bestillerorganisasjoner vil rekruttere tilstrekkelig sikkerhetskompetanse i egen organisasjon slik at de vet hva de skal etterspørre og kan bedømme tilbudt kompetanse på sikkerhetsrådgivning, avslutter Audun Vestli, Marius Sekse og Julie Indrelid.

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


Kvalitet og design fra Barcelona

Rama LED gatebelysning NeoRomantico stoler og benker

log-utemiljo.no / 815 20 100 / post@log.no Showroom: Brobekkveien 107, 0582 Oslo


JURIDISKE HJØRNET

OPS VIL STYRKE OFFENTLIG EIENDOMS- OG ANLEGGSFORVALTNING TEKST_KJELL-ANDRE HONERUD OG THOMAS OSKAR STRÖMBOM FOTO_FØYEN TORKILDSEN AS

Offentlig sektor står overfor mange utfordringer i forhold til gjennomføringen av fremtidige bygge- og anleggsprosjekter. To sentrale utfordringer er hvordan det offentlige på best mulig måte skal ivareta lovpålagte krav til livssykluskostnader ved anskaffelsene, og ikke minst hvordan det offentlige skal redusere risikoen for store sluttoppgjørstvister. DET ER gode grunner til at det offentlige bør tenke nytt, og med stor sannsynlighet vil et større fokus på livssyklusansvaret være med på å løse mange av dagens utfordringer. Bygge- og anleggsbransjen i offentlig sektor har gjennom en årrekke slitt med store tvistesaker i forbindelse med gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Ofte erfarer man store sluttoppgjørstvister hvor entreprenørene fremmer store krav mot byggherren som følge av påstått svikt i byggherrens leveranser. Spørsmålet er hva som skal til for å redusere risikoen for tvister, og ikke minst sikre at offentlige byggeprosjekter gjennomføres til avtalt tid, kostnad og kvalitet ut fra et livsløpsperspektiv. INTENSIVSTRUKTUREN I ENTREPRISEMODELLER Det er gode grunner til å se nærmere på insentivstrukturen i dagens entreprisemodeller. Med stor sannsynlighet skyldes hovedvekten av dagnes konflikter at det er grunnleggende svakheter i insentivstrukturen. I de tradisjonelle entreprisemodellene (utførelse- og totalentrepriser) deles prosjektene opp i ulike faser; utvikling-,

prosjektering-, bygging- og driftsfasen. For hver av disse fasene engasjeres ulike aktører til å bistå det offentlige. Ingen av disse aktørene er ansvarlig for bygget ut fra et livsløpsperspektiv. Det foreligger få eller ingen insentiver for de enkelte leverandørene til å optimalisere sine leveranser ut fra det offentliges særinteresser. Leverandørenes ansvar er pulverisert og strekker seg maksimalt til 5 år. Grensesnittene mellom hver leverandør gjør dessuten at leverandørene fokuserer på å finne feil og mangler i de andre sine leveranser. Det er ut fra dette perspektivet at livsløpskontrakter som OPS har sine styrker. Den viktigste forskjellen mellom OPS og mer tradisjonelle gjennomføringsmodeller, er at leverandøren er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av bygge- og anleggsarbeidet i minimum 25 år. Leverandøren skal overlevere bygget eller anlegget til de offentlige etter 25 år i en høy teknisk stand. Det er nettopp gjennom dette ansvaret at modellen har sine fortrinn. Ved planlegging og utvikling av OPS’ prosjekter, trekkes alle aktørene tidlig inn i prosjektet.

66 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

De ansvarlige for driften av leveransen er sterke premissgivere for utviklingen. Det langsiktige driftsansvaret medfører at de har de sterkeste insentivene for å velge de mest optimale løsningene ut fra et livsløpsperspektiv. De bygningsmessige løsningene blir grundig vurdert ut fra hvilke driftsmessige konsekvenser de får. Modellen innebærer at det offentlige ved anskaffelsen utelukkende bør ha fokus på å beskrive sine brukerbehov og krav til driftsstandarder, gjennom eksempelvis ved rom- og funksjonsprogram og klare definerte driftsavtaler. Det er deretter opp til leverandørene ut fra et livsløpsperspektiv å finne frem til de mest optimale løsningene. Foruten pris vil de ved slike kontrakter konkurrere på løsningsvalg, kvaliteter og kompetanse i et langsiktig perspektiv. Ofte legges det inn miljøkrav hvor leverandørene også ansvarliggjøres for blant annet energiforbruket i byggene. Kontraktene anskaffes etter dynamiske innkjøpsprosedyrer som konkurranse med forhandlinger. Det offentliges bruk av livsløpskontrakter, herunder OPS, har frem til nå utelukkende vært positive. Skoler, sykehjem og veier ferdigstilles til


JURIDISKE HJØRNET

KJELL-ANDRÉ HONERUD, ADVOKAT OG PARTNER I FØYEN TORKILDSEN.

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


JURIDISKE HJØRNET

Det offentlige bør tenke nytt ved valg av gjennomføringsmodeller. Embetsverket må styrkes i sin kompetanse og erfaringer på nye modeller som i mye større grad hensyntar livløpsperspektivet.

avtalt tid, kvalitet og kostnad. I tillegg er byggeprosessen frem til ferdigstillelse av prosjektene utelukkende gode. Det er svært lavt konfliktnivå, og det offentlige og leverandøren opplever at de har samme insentiver for å lykkes med prosjektet. Dette er erfaringer gjort i over 25 OPS prosjekter de siste årene. LAVERE RISIKO Det er hevdet at OPS er dyrere enn mer tradisjonelle gjennomføringsmodeller, og at den derfor er mindre attraktiv. For det første er ikke privat finansiering noe krav for å anvende livsløpskontrakter. Disse kontraktene kan finansieres av det offentlige. Dernest priser leverandørene risikoen for sitt langsiktige leveranseansvar. Dette er risikoen for eventuelle budsjettoverskridelser, forsinkelser og feil ved leveransen gjennom 25 år. Denne risikoen priser ikke offentlige byggherrer ved tradisjonelle modeller. Når risikoen slår ti,l må offentlige omprioritere midler og betale ekstraregningen. Dette slipper imidlertid offentlige ved bruk av OPS. OPS gir derfor den beste forutsigbarhet for offentliges økonomi. Når det gjelder den langsiktige finansieringen av OPS, viser dagens erfaringer at prosjektene er svært attraktive for de offentlige pensjons- og forsikringsselskapene. OPS-prosjektene bidrar dermed til å sikre pensjonen for de offentlige ansatte. Det offentlige bør tenke nytt ved valg av gjennomføringsmodeller. Embetsverket må styrkes i sin kompetanse og erfaringer på nye modeller som i mye større grad hensyntar livsløpsperspektivet. Politisk må det satses enda mer på å fokusere på langsiktighet i leverandørenes ansvar. Per i dag er dette markedet relativt umodent. Særlig gjelder dette det langsiktige driftsansvaret. Både offentlige bestillere og leverandørmarkedet må få tid på seg til å tilpasse seg en ny bestillerkultur. På sikt vil livsløpskontrakter utvilsomt styrke offentliges eiendoms- og anleggsforvaltning.

THOMAS OSKAR STRÖMBOM, SENIORADVOKAT I FØYEN TORKILDSEN.

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


Kapasiteten til en Transit, komforten til en personbil FORD TRANSIT CONNECT

Den kjører som en personbil. Men tar 3,6m3 og så mye som 1.000 kg nyttelast. Er tøff, praktisk, pålitelig og komfortabel. Med utstyr som ryggekamera, navigasjon, SYNC med nødhjelpsassistanse, automatisk klimaanlegg. Active City Stop… En bil som senker driftskostnadene og øker produktiviteten

Fra kr 155.107,-

eks. MVA, frakt og levering.

CO2-utslipp fra 100 – 119 g/km (1,6 TDCi 95 HK – 1,0 EcoBoost 100 HK). Blandet drivstofforbruk fra 0,38 – 0,52 l/mil (1,6 TDCi 95 HK – 1,0 EcoBoost 100 HK).

Valgfrie teknologier og utstyr for

kr 7.000,Uten tillegg i prisen

inkl. MVA


PROFILEN

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PROFILEN

VIL GJØRE ÅPEN BIM TIL DEN NYE OLJEN TEKST_JULIE REMEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Da Anstein Skinnarland ble introdusert for arbeid med åpen BIM under byggingen av Nye AHUS i 2004, tente det seg raskt en gnist. Siden den gang har Skinnarland hatt et brennende engasjement i arbeidet med utviklingen av åpenBIM. Nå forlater han en 16 år lang karriere i COWI for å innta ledersetet i buildingSMART.

71 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PROFILEN

Da stillingen som daglig leder i buildingSMART dukket opp, så han muligheten til å kunne kombinere det han brant for, åpenBIM, med sin ledererfaring og kompetanse rundt dette.

JEG MØTER Skinnarland på en kafe på Fyrstikktorget, et steinkast fra både hans nåværende og fremtidige arbeidsplass. Han begynner med å fortelle om sine hobbyer, som i hovedsak består av å følge sin 18 år gamle sønn og 14 år gamle datter i skiskyting for Buskerud skiskytterkrets. Her sitter han også som klubbleder og styremedlem og mesteparten av helgene i vinterhalvåret går med på konkurranser og stevner. Det er lett å forstå at Skinnarland er en mann som liker å bidra der han kan, og gjør det med stort engasjement. Dette gjenspeiles også i hans lange karriere i COWI. Her han begynte som sivilingeniør innen elkraftteknikk med utdanning fra NTNU. Han klatret raskt opp i stillingen som prosjektleder. – Jeg har jobbet med veldig mye forskjellig, og har hatt svært gode utviklingsmuligheter gjennom COWI. For syv år siden ble jeg gruppeleder for en av tre grupper på Elektro Oslo. I 2011 ble jeg avdelingsleder og ansvarlig for omkring 30 elektromedarbeidere som driver med rådgivning og prosjektering av elektroinstallasjoner i bygninger, samferdsel og industri, innleder han. STARTET COWIS BIM PROGRAM Parallelt med disse tok Skinnarland initiativ til COWIs BIM program, og at de skulle ha en styrt utvikling innen arbeid med åpenBIM.

– Da ble jeg leder for BIM i COWI Norge, som var en sekundæroppgave ved siden av primæroppgaven min som prosjektleder, gruppeleder og senere avdelingsleder. Han er altså en mann som liker å ta på seg ansvar og styre bedrifter i riktig retning for god utvikling. Etter hvert som arbeidet med BIM økte, og avdelingen hans vokste til over 30 medarbeidere, merket Skinnarland at tiden ikke strakk til. For et år siden valgte han å overlate BIM-utviklingen til andre i COWI, mens han fokuserte på avdelingsledelse. – Dette var litt leit, for jeg har jo brent for åpenBIM og at byggenæringen skal bli bedre på dette, forteller han. Da stillingen som daglig leder i buildingSMART dukket opp, så han muligheten til å kunne kombinere det han brant for, åpenBIM, med sin ledererfaring og kompetanse rundt dette. – Det var en forlokkende mulighet hvor jeg kunne fokusere på åpenBIM og samtidig jobbe med utviklingen av en organisasjon. BRENNER FOR SMARTERE LØSNINGER Skinnarland har alltid brent for å finne smartere måter å gjøre ting på. Han har alltid utnyttet dataverktøy for å kunne jobbe mer effektivt. For 12 år siden ble han prosjektleder for et internt prosjekt i COWI, hvor det skulle lages et prosjekteringsverktøy

72 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

som kunne hente ut informasjon fra tegninger til beskrivelsesverktøyet til COWI. – Vi skulle utarbeide dette verktøyet for elektrodisiplinen for Nye AHUS, hvor COWI hadde ansvar for elektro. I forbindelse med dette ville vi lage et verktøy som gjorde dette arbeidet lettere. Da ble vi klar over BIM og buildingSMART. Det ble etter hvert bestemt at frontbygget på Nye AHUS skulle være et pilotprosjekt for IFC informasjonsutveksling. IFC er et overføringsdataformat som buildingSMART har utarbeidet. Dette muliggjør informasjonsutveksling mellom aktører og fag på et åpent format. – Frontbygget for Nye AHUS ble altså pilot for dette formatet, og ble det første prosjektet av sitt slag i Norge. Etter dette ble jeg videre med i buildingSMART miljøet. Det var vel her interessen min rundt åpenBIM virkelig startet, fortsetter han. Etter dette prosjektet ble det dannet en konsernstrategi i COWI i 2009, som sa at COWI skal velge programvare som er IFC kompatibel og som kan kommunisere på åpne formater. – Vi skulle jobbe i en åpenBIM prosess selv om kundene ikke forlangte det, fordi det er en smart måte å jobbe på. At COWI kunne dokumentere denne strategien og hadde erfaring med dette arbeidet gjorde at de vant konkurransen om Nytt Østfold sykehus.


PROFILEN

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PROFILEN

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PROFILEN

– I fjor fikk dette bygget pris som verdens beste BIM prosjekt, fordi byggherre, arkitekt og rådgiver jobbet sammen på en så god måte. Parallelt med dette var Skinnarland med på å etablere BIM-gruppen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), og var en av initiativtakerne her. – Nå er det en egen ekspertgruppe i RIF og en av brukergruppene i buildingSMART Norge. Her har vi et tverrfaglig brukerforum i buildingSMART Norge som trekker på ressurser fra alle brukergruppene eller aktørene og sektorene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Som daglig leder skal jeg blant annet koordinere dette tverrfaglige brukerforumet. Det blir en spennende og omfattende jobb, smiler Skinnarland. BEREDT PÅ FLERE UTFORDRINGER Lederstillingen i en interesseorganisasjon er utfordrede. Det er flere deler av jobben som Skinnarland enda ikke har oversikt over. – Jeg må lære mye. Selv om jeg kjenner organisasjonens prosesser, prosjekter og miljøer godt så er det fortsatt mye jeg ikke kjenner til. Jeg har jobbet på et mer overfladisk strategisk nivå, så det blir jo en utfordring å lære alt dette og få oversikt over alt. For Skinnarland er det viktig å få oversikt over ressursene i organisasjonen og trekke på disse. En annen viktig og utfordrende oppgave for den nye lederen vil være å nå ut til myndighetene. – Vi må få bedre kontakt med myndighetene på et høyere nivå for å få til et skikkelig løft gjennom hele byggenæringen. Da må myndighetene i Norge gjøres som i England og Sverige, hvor de stiller seg bak og finansierer en utvikling på flere fronter, forklarer han.

75 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PROFILEN

– Det er mye som allerede er gjort, men skal vi få en større utbredelse som gjennomsyrer hele næringen, og få den norske måten å gjøre ting på til å bli en etablert internasjonal standard, så må vi ha en sterkere satsing fra myndighetenes side.

Myndighetene må utnytte konkurransefortrinnet I England har myndighetene støttet arbeid med BIM med 300 millioner kroner, og i Sverige har de satset 100 millioner kroner. Grunnen til dette er at de ser BIM som en eksportmulighet. Skinnarland fortsetter å understreke viktigheten av dette også i Norge. – Vi har kommet svært langt i Norge, og vi ser at utenlandske eksempler viser til Norske eksempler på åpenBIM. Her har vi et stort konkurransefortrinn som må utnyttes. – Vi har jo byggesektoren godt med, men i infrastruktur og samferdsel må vi også nå frem. Derfor må vi nå frem til representantene for myndighetene i Norge og få de til å se viktigheten av en standardisert måte å jobbe på, på en felles åpen digital plattform på tvers av alle sektorene, slår han fast. Skinnarland tror ikke myndighetene er klar over konkurransefortrinnet Norge faktisk sitter på når det kommer til utviklingen av et åpent standardisert BIM-format på internasjonalt nivå. Norge har lenge sittet på et konkurransefortrinn her, men nå begynner altså andre land å få øyene opp for eksportmulighetene rundt en slik standardisering. Dersom myndighetene ikke gjør grep vil Norge kunne miste fortinnet sitt.

TRENGER ALLE SEKTORENE MED PÅ LAGET Til nå har myndighetene satt av penger til programmer som DIBK og Bygg21. Disse er myndighetsfinansiert, og har fått midler til å jobbe med effektivisering og økt kvalitet av byggenæringen. Uthevet sitat– Da sier myndighetene at de har gjort sitt, og lener seg tilbake. De er nok vant med at næringen selv driver utviklingen, forteller Skinnarland og fortsetter, – Det er mye som allerede er gjort, men skal vi få en større utbredelse som gjennomsyrer hele næringen, og få den norske måten å gjøre ting på til å bli en etablert internasjonal standard, så må vi ha en sterkere satsing fra myndighetenes side. – Vi må ha de flinke folkene som jobber i internasjonal og europeisk standardisering for å få gjennomslag for norske standarder til å bli internasjonale, fordi vi møter internasjonal konkurranse. buildingSMART har begrenset med midler og er finansiert av sine medlemmer. Dermed har de ikke råd til å ansette flere til å gjøre dette arbeidet. For å oppnå dette trengs det både midler og støtte fra myndighetene for å få hele næringen i alle sektorene med på laget. I midten av oktober initierte Byggenæringens Landsforening (BNL) til et frokostmøte for hele næringen, både bygg, anlegg og eiendom, hvor de

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

utfordret næringen til et felles løft for en mer helhetlig digitalisering. Her tok buildingSMART på seg ansvaret, sammen med BNL og Bygg21 programmet, til å starte arbeidet og få engasjert næringen til å gjøre dette løftet. – Vi skal tegne et veikart for hva som må gjøres fremover, forteller Skinnarland. UTBREDELSE OG UTDANNING Utover utfordringen med å engasjere myndighetene rundt åpenBIM, er det viktig for Skinnarland å få en større utbredelse i bruken av det. Flere store aktører er flinke til å ta i bruk BIM i sine prosjekter. Likevel henger de mindre aktørene etter, og ser ikke behovet. Kommunene henger også etter, med noen få unntak som for eksempel Sørum kommune. Samtidig krever heller ikke private byggherrer bruk av BIM i sine prosjekter. – Vi må nå ut til alle. Byggenæringen kan gjøre mye på egenhånd, men vi trenger myndighetsdrivet også, forteller Skinnarland. Samtidig mener han utdanningsinstitusjonene har svært stort potensiale for å være med å drive bruken av åpenBIM fremover. – Det er flere som har tatt tak i dette og utdanner BIM-teknikere, eller gir generell opplæring i åpenBIM slik at man har en forståelse for det.


PROFILEN

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PROFILEN

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PROFILEN

– En perfekt verden for åpenBIM er at alle jobber i bygningsinformasjonsmodeller og utveksler informasjon på åpne standarder, sømløst mellom alle fag, programvarer og sektorer.

Dette er svært viktig. De som utdanner seg som ingeniør og skal ut i byggenæringen vet da hvordan man jobber i en åpenBIM prosess. Da vil de også forvente å få jobbe på denne måten. Samtidig slipper arbeidsgiver å lære opp fra bunnen av, forklarer Skinnarland engasjert.

– Det gjenstår å få alle sektorene til å snakke sammen – vei, bane og infrastruktur under bakken må også snakke sammen og utveksle informasjon. Infrastrukturen er ikke der enda. Det jobbes i forskjellige formater i de forskjellige sektorene, noe som er et stort hinder for utvikling, konkluderer han.

EN PERFEKT VERDEN FOR ÅPENBIM En perfekt verden for åpenBIM beskriver han slik: – En perfekt verden for åpenBIM er at alle jobber i bygningsinformasjonsmodeller og utveksler informasjon på åpne standarder, sømløst mellom alle fag, programvarer og sektorer. – Vi kan plassere bygg i landskaper og knytte til veier og infrastruktur på en enkel måte, fordi vi utveksler informasjon på standardiserte formater. Da er dette normalsituasjonen, og ikke unntaket hvor folk blir overrasket fordi de må jobbe på denne måten. På spørsmål om hvor langt unna denne perfekte verdenen er, tenker han en liten stund. – Fem år?, sier han til slutt og ler. – Det er vanskelig å si. Det er et løft som må gjøres for å få med resten. Teknologiutviklingen er kommet langt, standardformatet for datautveksling og terminologien for hva datamaskinen kan ta til seg, har kommet langt, men det er ikke ferdig, mener Skinnarland.

ØNSKER IKKE FYLLE NOENS SKO Anstein Skinnarland har noen klare planer for hvordan han vil utvikle organisasjonen. Han ønsker å jobbe mer aggressivt for å nå nøkkelpersoner i myndighetene, gjennom et program som avtredende leder har satt i gang. Samtidig vil han være mer pågående i bruk av kommunikasjonskanaler som sosiale medier. På denne måten vil han skape en dialog med næringen. – Dette tror jeg er en nøkkel til å nå ut til flere. Samtidig ser han imponert til tidligere leder, Steen Sunesen og jobben han har gjort som leder i buildingSMART. – Han har en utrolig oversikt og detaljkunnskap på teknikalitetene. Han imponerer meg i hvor god han er blitt på denne detaljkunnskapen gjennom årene han har vært daglig leder. Jeg har ingen ambisjoner om å fylle Sunesens sko, og må finne min egen måte å jobbe på, forteller han. På spørsmål om hva som vil gjøre han til en god

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

leder for buildingSMART, svarer Skinnarland selvsikkert men ydmykt. – Jeg tror jeg er flink til det å ha kunnskap på et gitt men riktig nivå, og kunne jobbe gjennom andre og utnytte organisasjonens ressurser. Det er mine styrker. For å få til dette, og bli god til det, må jeg også kunne prate med folk og lytte til de. – Jeg er heller ikke uredd, det er en stor oppgave. Likevel vet jeg at det er mange som kan hjelpe meg med å få det til. Selv om jeg kjenner miljøet vet jeg ikke hva det innebærer å sitte alene og lede en så omfattende organisasjon. Jeg har jo jobbet 16 år i samme firma, med mange kolleger og støtteapparat rundt meg. Nå må jeg fikse alt selv, ler Skinnarland. – Det er litt skummelt. Men det skal nok gå bra. Jeg er klar for utfordringen, smiler Anstein Skinnarland. Nå forbereder den ferske lederen seg på en innholdsrik vinter både på skiskyting fronten og i overgangen fra COWI til buildingSMART. Han har ikke planlagt noe ferie før han inntar ledersetet i januar. – Nei, det har jeg ikke noe behov for, jeg vil heller avslutte min nåværende jobb på en god måte og er allerede i gang med møter og foredrag på den nye, avslutter Anstein Skinnarland til Fremtidens Byggenæring.


TØRRE BYGG MED

WiikHall Instant Arbeidstelt

WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber. Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering. Overdekking av eneboliger

som rehabiliteres for vannskader.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

www.obwiik.no

MIKROSEMENT TIL FASADER Størst på mikrosement til gulv, vegger, baderom, benkeplater og innredninger. Mikrosement skaper slitesterke og skjøtefrie overflater. Finnes i forskjellige grovheter, og 120 standardfarger.

SHOWROOM: Nydalsveien 15 0484 Oslo

Barstølveien 50a 4636 Kristiansand S

Besøk oss, ta kontakt eller se mer info på web: web: www.dekorhuset.no mail: post@dekorhuset.no

tlf: Oslo 920 10 295 tlf: Kr.sand: 464 41 959


GRØNN UTVIKLING

NORGE – ET MARKED MED MULIGHETER

TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

MONIKA WOJCIK OG ROAR SMELHUS.

Det gode markedet, og spesielt mangelen på strenge hierarkier er noe av det Monika Wojcik setter pris på i Norge. Først valgte hun land, så landet hun jobb. 81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

NATUREN VAR noe av det som fristet Wojcik ved Norge. En annen faktor var nærhet til hjemlandet Polen, og en tredje det faktum at broren hennes kom til Norge for åtte år siden. – Basert på hans erfaring, visste jeg at det er et bra land å bo i. Det er ikke så stor forskjell i kulturen, og jeg hadde vært her før og opplevd naturen, innleder Wojcik til Fremtidens Byggenæring. Hun er utdannet miljøingeniør og har mastergrad i økonomi og ledelse fra det tekniske universitetet i Gdansk. I dag er hun prosjektleder i Hjellnes Consult. – Jeg har jobbet ganske mye i utlandet. Det er en god utfordring; man lærer mye, sier Wojcik. Hun begynte yrkeskarrieren hos et italiensk firma i Polen, og fikk ganske raskt en prosjektlederjobb ved et raffineri i Hellas for dette firmaet. – Jeg vet at man lever godt i Norge hvis man jobber bra, så jeg bestemte meg for å flytte hit, forteller Wojcik. NYTTIG KOMBINASJON Hovedstaden er ikke det beste utgangspunktet for jobber innen olje og gass, så derfor satset Wojcik på å finne jobb innen prosjektledelse. Etter hvert fikk hun napp hos Hjellnes Consult. – Jeg så potensialet hennes, med utdanning som kombinerer miljø og prosjektledelse. Vi hadde en del

runder om hva hun kunne bidra med rent konkret. I et selskap som vårt må vi kunne sikre at nye ansatte kan delta i betalte oppdrag fra dag 1, understreker markedsdirektør Roar Smelhus. Wojcik begynte også tidlig å jobbe med tilbud. – Å være prosjektleder hos oss krever mye erfaring. Først må du forstå virksomheten vår. Når du jobber med tilbud, lærer du godt hvordan vi jobber. Dessuten fikk Monika lære norsk samtidig – det er ekstremt viktig i en bedrift som vår, poengterer Smelhus. MER SELVSTENDIG – Jeg liker de relasjonene man har mellom folk i Norge, og at det ikke er veldig hierarkisk. Her synes jeg det er mange gode muligheter for folk som ikke er så erfarne. Man får mange utfordringer, og må være mer selvstendig. Her er alle viktige, og alle kan si det de tenker, sier Wojcik. – At vi ikke er hierarkiske, er viktig for arbeidsmiljøet. Det har også stor betydning for at vi som selskap kan utvikle oss bedre. Det kommer mange gode initiativ fra ansatte, ikke bare fra toppledelsen, kommenterer Smelhus. SATSER PÅ GRØNN VEKST Gjennom sin stilling i Hjellnes Consult har Wojcik

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

også fått mulighet til å delta i ambisiøse prosjekter. Sammen med Smelhus har hun nylig tatt BIs masterprogram i grønn vekst, et studiet som har vært svært nyttig i forhold til jobben hun gjør i Hjellnes Consult as. – Det er kjempespennende, og jeg er veldig takknemlig for at jeg får delta, sier hun med et smil. De har blant annet skrevet prosjektoppgave om barrierer mot et grønt skifte i byggenæringen, som du kan lese mer om på neste side. – Vi ønsket å forstå hva som ligger i begrepet «det grønne skiftet», og hvorfor vi mennesker handler som vi gjør – gitt de store klimautfordringene vi står overfor, forklarer Wojcik. TROR PÅ GRØNNE INNOVASJONER Kompetansebyggingen gjennom studiene ved BI er en del av en større plan. Målet er å løpende ta i bruk ny kunnskap i Hjellnes Consult og i de markedene vi opererer. – Vi skal jobbe videre med grønne innovasjoner for å fortsette satsingen. Det blir spennende å bruke dette til å se på nye tjenesteområder og utvikle eksisterende. Parallelt jobber vi selvfølgelig tradisjonelt, men vi tror at grønne innovasjoner kan bli et mye større område for oss, avslutter Roar Smelhus til Fremtidens Byggenæring.


DEN GODE FØLELSEN –innovativ, miljøvennlig og nydelig! Geostone fra italienske Piemme Pris fra kr. 599,-

NYHET 2015!

OSLO ALNA

Strømsveien 199 0668 Oslo

/modenafliser modena.no

Åpent: 10 – 19 (10–16) Fredag: 10 – 18 Lager: 7 – 19 (10–16) Fredag: 7 – 18


GRØNN UTVIKLING

FRA BARRIERER TIL MULIGHETER TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

– Som rådgivere må vi bli langt tøffere pådrivere for det grønne skiftet i byggenæringen. Vi bør snu barrierene til muligheter, sier markedsdirektør Roar Smelhus i Hjellnes Consult. DETTE SKIFTET er en omstilling fra tradisjonell økonomisk vekst til en grønn vekst som reduserer miljøbelastning. – Det finnes en hel haug barrierer mot å gjøre dette, fastslår Smelhus. I en masteroppgave ved BI har han sammen med kollega Monika Wojcik undersøkt hvorfor selskaper i bygg- og anleggsnæringen ikke realiserer sine klima- og energistrategier, eller hvorfor de ikke setter ambisiøse mål. SNU DET TIL MULIGHETER Smelhus og Wojcik har blant annet intervjuet 16 sentrale aktører i næringen. Gjennom dette avdekket de en rekke barrierer, som overordnet kan deles i fem kategorier; økonomi, mangel på kompetanse, lite fokus på samfunnsansvar og bærekraft, begrenset med initiativer – spesielt for rehabmarkedet, og mangel på informasjon. Smelhus er ikke i tvil om hvordan rådgivere bør forholde seg til disse barrierene mot et grønt skifte: – Vi må snu dem til muligheter. VI MÅ MÅLE LØNNSOMHETEN For den første barrieren, økonomi, ser han åpenbare ting å ta tak i. – Av de 16 aktørene vi intervjuet, var Entra den eneste som faktisk måler lønnsomheten for sine

grønne bygg. De har tallfestet merverdien i fire av sine pilotprosjekter til 80 millioner kr. Det viser hvor viktig det er å bevege oss fra synsing om lønnsomheten ved grønne bygg til faktisk benchmarking, mener Smelhus. Også mer langsiktige økonomiske perspektiver er viktig for det grønne skiftet. – Det er verdt å merke seg at grønne obligasjoner setter stadig nye rekorder. Og her hjemme ser vi at finansmarkedets mest langsiktige aktører, livsforsikringsselskaper, helst investerer i sertifiserte, grønne bygg, sier Smelhus. For eksempel har KLP kjøpt Breeam Excellent-bygget i Schweigaardsgate 19-23, og de eier og har vært ansvarlig for utviklingen av Breeam Outstanding-prosjektet Fornebu Senter sammen med blant annet Skanska. DET ER BARE Å BYGGE OPP KOMPETANSE I forhold til kompetanse kommer bransjen ingen vei utenom å bygge seg opp. Jo før, jo heller. – Vi må bygge kompetanse på alle nivåer og innenfor områder som marked, entreprenørskap og innovasjon som supplement til tradisjonelle fag. De selskapene som leder an i utviklingen, får et konkurransefortrinn når myndighetene innfører nye og strengere regler. Vi vet jo at det vil komme, noe vi for eksempel ser med Oslos nye klima- og energistrategi, understreker Smelhus.

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

De viktigste barrierene Som del av en masteroppgave ved BI har Roar Smelhus sammen kollega Monika Wojcik undersøkt hvorfor selskaper i bygg- og anleggsnæringen ikke realiserer sine klima- og energistrategier, eller hvorfor de ikke setter ambisiøse mål. De viktigste barrierene mot et grønt skifte er:

til å utvikle bransjen. Det har også Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Men det er få insentiver for entreprenør med arkitekt og rådgiver i en totalentreprise hvis byggherren ikke stiller krav vi mangler en bedre ordning for rehabilitering av eksisterende bygninger

Økonomi • Kortsiktig fokus på lønnsomhet • Få jobber strategisk med grønne innovasjoner • Nesten ingen kobler grønne innovasjoner med potensialet for bedre lønnsomhet • Nesten ingen måler lønnsomhet knyttet til grønne prosjekter

Samfunnsansvar og bærekraft Alle respondentene oppgir at de har samfunnsansvar høyt på agendaen – men de legger forskjellige ting i det. Generelt er entreprenørene mer opptatt av etikk og HMS, mens rådgiver (RI) og arkitekt (ARK) er mest opptatt av bærekraft slik vi kjenner definisjonen på bærekraft. Nesten ingen i næringen rapporterer og måler i forhold til samfunnsansvar og bærekraft.

Kompetanse • Mange gjør «benchmarking» for å finne riktig nivå til sine klima- og energistrategier • Bransjen mangler helhetskompetanse supplert med marked, kommunikasjon og salgsferdigheter • Kompetansespennet i næringen er stort. Bare få respondenter bekrefter ledende kompetanse på grønne løsninger. Insentiver Enova har gjort en god jobb og har i stor grad bidratt

Informasjon Det finnes mye informasjon, men den er ikke samlet og koordinert noe sted. Manglende informasjon er ikke den største barrieren for det grønne skiftet. • Bransjen har god kunnskap om fordeler og ulemper knyttet til grønne bygg • Det er mangel på informasjon om pålitelig ytelse, kostnader og nytte av de grønne tiltakene

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

– De selskapene som leder an i utviklingen, får et konkurransefortrinn når myndighetene innfører nye og strengere regler.

SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT MÅ FORANKRES FRA TOPPEN Bedriftene må utvikle klare klima- og energistrategier og følge dem opp – kontinuerlig. Når en del organisasjoner ikke følger opp planene de faktisk har, handler det om dårlig forankring. – Alle fra toppledelsen ned gjennom hele organisasjonen må ta eierskap til planene. For å lykkes i praksis, er det viktig at strategiene brytes ned i konkrete handlinger og gode mål. Ellers ender vi som alltid før– med kortsiktig fokus på egen lønnsomhet, mener Smelhus UTNYTT MULIGHETENE OG SPRE KUNNSKAP I forhold til insentiver er det viktig å utnytte de mulighetene som finnes. – Det er mye å hente, blant annet hos Enova, poengterer Smelhus. Selv om mangel på informasjon ikke er den største barrieren, er det viktig å spre kunnskap om ytelse, kostnader og nytteverdi i grønne bygge-prosjekter. – Dette er ikke minst viktig fordi de fleste vi intervjuet, oppgir at de bygger kompetanse gjennom å lære fra ambisiøse prosjekter, sier Smelhus.

MYE Å HENTE PÅ ET GRØNT SKIFTE Økt troverdighet, mindre risiko og bedre konkurransekraft – det er rådgivernes oppside ved å satse grønt, ifølge Smelhus. Stadig flere kunder etterspør konsulenttjenester som integrerer miljø- og samfunnsansvar i strategiarbeid, ifølge en spørreundersøkelse Accenture har gjort blant 120 selskaper. – Nesten 40 % av selskapene mener de har økt inntektene sine på grunn av miljøsatsingen, opplyser Smelhus. En global studie Accenture har gjort, viser at 93 % av topplederne ser på bærekraft som viktig for at deres bedrift skal lykkes. En miljøvennlig profil er også viktig for selve næringens fremtid. – Det hjelper oss som arbeidsgivere å trekke til oss de beste medarbeiderne. Mange unge talenter sier de helst vil jobbe for miljøvennlige selskaper, poengterer Smelhus. GRØNT BETYR LAVERE RISIKO Det grønne skiftet er også relevant for hva slags kompetanse markedet kommer til å etterspørre. – Ved å satse på miljø og innovasjon ruster

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

bedriftene seg for strengere regelverk. Som nevnt ser vi at det kommer lokalt, og i det store bildet vet vi jo at EU har satt retningen for mange år fremover. For utbyggere betyr grønne bygg lavere risiko for deres investeringer. Olav T. Løvstad i DNB sa på vår energi- og miljøkonferanse i fjor at om 10 år vil de ikke finansiere bygg som ikke er miljøriktige. Vi tror jo at dette kan skje enda raskere, sier Smelhus. ØKT KONKURRANSEKRAFT Han mener den kanskje viktigste grunnen til å satse grønt er at dette øker konkurransekraften til et selskap, og viser til en undersøkelse fra Goldman Sachs. – Selskapene med grønn profil deltar i de mest spennende prosjektene – Powerhouse-alliansen er et åpenbart eksempel på det. Alle fag og interessenter samarbeider gjennom hele prosjektet, teamet er satt sammen av de beste ekspertene… hvem av oss vil ikke jobbe i et slikt samarbeid? Vi beundrer – og misunner – dette initiativet og samarbeidet. Slike rammer må vi som bransje i større grad skape, avslutter Smelhus.


tør du la være?

Mesterfagskolen

2016 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Bli mester du også! Besøk våre nettsider for mer informasjon og påmelding! www.mesterutdanningen.no www.mesterfagskolen.no 22 98 88 27


GRØNN UTVIKLING

ØKENDE INTERESSE FOR TRE SOM BYGGEMATERIALE TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ARTEC/3SEKSTI OG MORTEN PEDERSEN/INVISO OG ILLUSTRASJON: REKLAMEBYRÅ SNØLYS

Norge har en tusenårig tradisjon i å bygge hus i tømmer. En av verdens eldste byggematerialer opplever nå en økt interesse både fordi det er miljøvennlig, og fordi det har egenskaper som gir bygg store fordeler. VERDENS høyeste trehus, Treet i Bergen, vakte internasjonal oppsikt med sine 14 etasjer ruvende 50 meter over bakken. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB), Artec arkitekter, modulleverandøren Kodumaja, NTNU og Moelven Limtre. Både treindustrien og arkitekter opplever nå økt etterspørsel etter bygninger av tre. – Generelt merker vi at det er flere og flere forespørsler for prosjektering av større bygg med hovedbærende konstruksjoner i tre. Det er forespørsler for både limtre, massivtre og «precut» i standard trevirke, innleder sivilingeniør Magne Aanstad Bjertnæs i Sweco. Selskapet har stått for prosjekteringen av den imponerende bygningen. VEKST I BRUK AV PREFABRIKKERTE TREMODULER Bygget representerer et nytt konsept oppført med byggemoduler i fire etasjer som gir en rask byggeprosess og konkurransedyktige leilighetspriser. – Det er definitivt et voksende marked for

prefabrikkerte tremoduler. En ser også eksempler på at det bygges høyere med tremoduler i dag, med flere prosjekter på opp til 6 etasjer. På den måten er det mulig å dekke et enda større marked, fortsetter Aanstad Bjertnæs. – Det er en lang og stor tradisjon i Norge for bruk av tre i mindre bygg, men nå ser vi en trend mot å bygge høyere og større i tre, legger han til. BRANNSIKKERHET Ved brann vil det ytterste forkullede sjiktet av treet virke isolerende og beskytter det bakenforliggende og friske trevirket. Derfor er mye av tverrsnittet i en trekonstruksjon ofte uberørt etter en brann, og en stor del av bæreevnen er i behold. I sonen innenfor det forkullede partiet vil trevirket ha tilnærmet uendrede fasthets- og stivhetsegenskaper. – Der treverk i større bygg er eksponert må disse ofte påføres brannhemmende lakk. I store limtrekonstruksjoner kan det i tillegg benyttes innslissede stålplater og dybler inne i treverket, slik at disse ikke eksponeres i en brannsituasjon.

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

De legges innenfor den forkullede sonen, forklarer han. NORSK TØMMER De viktigste salgsproduktene til norske skogeiere er sagtømmer som videreforedles til byggematerialer. Prisene på trelast av bartre har falt mye i store markeder mange steder i verden i 2015. I tillegg har den siste tids kursutvikling gjort norske trevarer mer konkurransedyktige. – Majoriteten av tømmer som leveres på norske byggeplasser kommer fra Norge. Det kommer også en del fra Sverige, og noe fra Baltikum. Leveranser av massivtre til det norske markedet kommer fra Mellom-Europa, sier avdelingsleder Rune B. Abrahamsen i Sweco. GIR STORE FORDELER Å bygge med tre gir større frihet i utformingen av bygninger. I tillegg er tre både et miljøvennlig og estetisk materiale å bygge med. – Fordelene med å bruke tre i bygninger er formbarheten og at det er enkelt å bearbeide. I tillegg har tre et høyt styrke-mot-vekt forhold. Mange setter også pris på de estetiske kvalitetene, sier Abrahamsen.

– Hvis man sammenligner tre med eksempelvis stål og betong krever sistnevnte materialer mye arbeid og energi i fremstillingen. Tre vokser som kjent av seg selv og kan høstes i mye større grad som et ferdig produkt. Tre binder også CO2, om lag 700 – 900 kg CO2 pr. kubikk med tre. Totalt sett tillater tre i større grad bærekraftige bygninger, sier han. TAR HENSYN TIL KLIMA Vi må i årene som kommer forberede oss på mer nedbør og ekstremvær. Når man reiser bygninger av tre er det viktig å ta hensyn til slike forhold. – Når man jobber med trekonstruksjoner er det viktig at detaljer utformes slik at de ikke fanger fukt, noe som er kritisk med tanke på råte. Belastning fra vind er kun et dimensjoneringsspørsmål, sier Aanstad Bjertnæs. TROR PÅ ØKT BRUK AV TRE Tidligere har Sweco utført en mulighetsstudie for et 20 etasjer høyt kontorbygg i tre i Kirkenes. Studien viste at dette er mulig å realisere ved bruk av kraftige limtrefagverk som hovedbærende konstruksjon. Erfaringene fra Treet i Bergen har gitt erfaringer de vil ta videre.

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– Erfaringene fra Treet i Bergen er i stor grad positive. Den store graden av prefabrikasjon viste seg, som antatt, å ha høy presisjon under byggingen. Brannmotstand, som mange var bekymret for, ble løst på en god måte med store limtretverrsnitt som vil tåle påkjenningen fra en eventuell brann, sier han. – Vi tror det er et voksende marked for bruk av tre i større bygg med flere etasjer, tilføyer Aanstad Bjertnæs. GOD MOTTAKELSE I MARKEDET Responsen på bygget har vært positivt og salget har til nå gått bra. – Salget har vært bra og jevnt over på samme nivå som andre ”vanlige” bygg i betong. Mange kjøpere er opptatt av miljøaspektet ved bygningen, sier Kari Berland, avdelingsleder i EiendomsMegler1. – I utgangspunktet har folk uttrykt liten eller ingen bekymring med tanke på at bygningen er av tre. De fleste har vært fascinert av selve bygget og de solide limtredragerne som vises gjennom terrasser og i noen leiligheter, forteller hun. – Vi har fått noen spørsmål og kommentarer vedrørende brannsikkerhet, men siden huset er fullsprinklet som alle nye bygg er i dag, har folk generelt vært veldig positiv, avslutter Berland.


GRØNN UTVIKLING

TAR BÆREKRAFT TIL NYE HØYDER

TEKST_JULIE REMEN FOTO_ATELIERS JEAN NOUVEL

Grønne bygg tas stadig til nye høyder, bokstavelig talt. I Sydney finner vi det prisvinnende prosjektet One Central Park. Bygget huser både boliger og et stort kjøpesenter. Samtidig inneholder det en rekke bærekraftige løsninger, som en vertikal hage.

DET GRØNNE PLANTELIVET ER GODT INTEGRERT I BYGGETS STRUKTUR.

TOMTEN hvor vi i dag finner det prisbelønte bygget One Central Park, ble kjøpt opp av eiendomsutvikleren Fraser Property i 2007. Etter dette begynte samarbeidet mellom det engelske arkitektkontoret Foster and Partners, franske Ateliers Jean Nouvel og australske PTW Architects, for å oppnå høyest mulig miljøstandard for det omfattende prosjektet. I mai 2013 stod bygget ferdig.

One Central Park har to tårn med 235 000 kvadratmeter med boliger, kommersielle lokaler og butikker. Mens de tre internasjonale arkitektkontorene samarbeidet om å danne grunnlaget for bygget, ble to interiørarkitekter satt til å gi bygget sitt unike uttrykk. Koichi Takada fikk i oppdrag å designe det østre tårnet. Her har han gitt leilighetene en organisk

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

følelse som blander utsidens løvverk og hager med treinteriør. Det vestre tårnet av William Smart i Smart Design Studios, fikk et mer luksuriøst uttrykk med sofistikerte kurver og en glossy finish. Men, så til det virkelig spennende: Prosjektets bærekraftige tiltak. En rekke forskjellige funksjoner har gjort One Central Park til et anerkjent unikt prosjekt på et internasjonalt nivå.


GRØNN UTVIKLING

SOLSPEILET TILFØRER BYGGET STORE MENGDER NATURLIG LYS, OG MINSKER OPPVARMINGSBEHOVET.

DEN VERTIKALE HAGEN VAR UTFORDRENDE Å FESTE, MEN BRINGER MED SEG STORE BÆREKRAFTIGE GEVINSTER SOM FOR EKSEMPEL RENSING AV LUFTEN.

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

Men, så til det virkelig spennende: Prosjektets bærekraftige tiltak. En rekke forskjellige funksjoner har gjort One Central Park til et anerkjent unikt prosjekt på et internasjonalt nivå. Sentrale tiltak er blant annet de vertikale hengende hagene, utkraget solspeil, lavkarbon trigeneration anlegg og internt resirkuleringsanlegg for vann.

Sentrale tiltak er blant annet de vertikale hengende hagene, utkraget solspeil, lavkarbon trigeneration anlegg og internt resirkuleringsanlegg for vann. VERTIKALE HENGENDE HAGER De vertikale hengende hagene ble inspirert av et samarbeid med den franske botanikeren Patric Blanc og Ateliers Jean Nouvel. Et levende vev av planter, blomster og vinranker som strekker seg mer enn 50 meter i høyden, har blitt verdens høyeste vertikale hage. Festingen av den vertikale hagen til bygget under byggefasen brakte med seg en rekke komplikasjoner og utfordringer. Hagen er et hydroponisk system som i praksis henger utenfor bygningen. Derfor måtte den opprinnelige fasaden, designet og metodikken revideres for å gjøre det mulig. Løsningen ble individuelt utformede plantebokser som ble støttet av gulvplater for å skape effekten av en levende vegg. Hver horisontal og vertikal plante krever eget vanningssystem, som er sentralt administrert gjennom byggets styringssystem. Mer enn 35 000 grønne planter og 350 forskjellige arter ble brukt til å lage de 23 grønne veggene på og inne i bygget. Disse har et samlet areal på 1200 kvadratmeter. UTKRAGET SOLSPEIL Det utkragede solspeilet, eller heliostaten, er festet til det østre tårnet på komplekset. Dette fungerer ikke bare som et dominerende designelement til bygningen, men også som en måte å reflektere lys til hagen og atriumet nedenfor.

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


GRØNN UTVIKLING

Bygget har også et nettverk for resirkulering av vann i kjelleren. Det resirkulerte vannet har kapasitet til å utnytte flere vannkilder med varierende kvaliteter og skape et mangfold av vannforsyninger som dekker alle behov i samfunnet.

Solspeilet operer gjennom en rekke motoriserte speil som er plassert 100 hundre meter under utkragningen på taket av det vestre tårnet. Dagslys spores automatisk av speilene, og reflekteres opp til utkragningen. De 220 speilene reflekterer lys til hele kjøpesenteret, fotgjengerkorridoren, bassengområdet, terrassene og fellesområdene. BÆREKRAFT OG SELVFORSYNING I sentrum av området Central Park satses det stort på bærekraft og selvforsyning, noe som gjenspeiles i to tiltak som er innarbeidet i området: trigeneration anlegget og intern resirkuleringsanlegg for vann. One Central Park utnytter den termiske energien som dannes av dets eget naturgasskraftverk til beboere og ansatte i bygget. Den første fasen av dette tiltaket innebærer en to megawatt trigeneratjon energisentral som står ferdig i november i år. Denne skal ha kapasitet til å produsere grønn energi for oppvarming og kjøling av 3000 boliger og 65 000 kvadratmeter med handel og næringslokaler. Det er forventet at anlegget kan redusere klimagassutslippene med så mye som 190 000 tonn over 25 års levetid. Bygget har også et nettverk for resirkulering av vann i kjelleren. Anlegget er designet for å betjene omkring 4000 innbyggere og mer enn 15 000 besøkende og arbeidstakere. Det resirkulerte vannet har kapasitet til å utnytte flere vannkilder med varierende kvaliteter og skape et mangfold av vannforsyninger som dekker alle behov i samfunnet. Vannkildene inkluderer regnvann fra tak, stormvann fra tette flater, grunnvann fra kjelleren og kloakk. Siden åpningen av bygget har One Central Park mottatt en imponerende rekke priser for både bærekraftige tiltak og sin arkitektoniske kvalitet. I 2013 ble prosjektet sertifisert med 5 grønne stjerner av the Green Building Council of Australia.

ONE CENTRAL PARK RUVER 117 METER OVER BAKKEN MED 34 ETASJER.

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


LA OSS FINNE LØSNINGER SOM GIR

OPTIMAL YTELSE

FOR OVERVANNSUTFORDRINGER

+ ≤ For å være sikker på at dine løsninger for overvann kan håndtere intenst regn og fungere optimalt i lang tid framover, må flere faktorer tas hensyn til. Vår tekniske avdeling sørger for god kvalitet og høy ytelse i alle ledd av våre leveranser på overvannshåndtering.

FORSIKRE DEG OM AT DINE OVERVANNSLØSNINGER GIR OPTIMAL YTELSE PÅ overvann.wavin.no

KRONE PREWA TAKSLUK

TRANSPORT

INFILTRASJON OG FORDRØYNING

Water management | Heating and cooling | Water and gas distribution | Waste water drainage | Cable ducting

CONNECT TO BETTER


TOTALLEVERANDØR INNEN SIKKERHET Spesialist på kurs og utstyret dere behøver. Besøk vår nye nettbutikk. www.kompetanse-bedriften.no

Aasta Hansteensvei 3 | 0988 Oslo Telefon: 464 15 513 | 22 66 01 33 www.kompetanse-bedriften.no

Baselayer – TØRR HH teknisk undertøy danner det innerste laget som transporterer transpirasjon og fuktighet vekk fra kroppen som holder seg tørr og varm.

Midlayer – VARM HH Fleece isolasjonslag danner et luftlag som isolerer mot kulde og ventilerer overskuddsvarme samt slipper fuktighet ut gjennom den åpne strukturen i tekstilet. Kroppen holder seg tørr og varm.

Protection layer – SIKKER HH Helly Tech® beskytter mot vind og regn samtidig som den slipper ut fuktighet gjennom den microporøse eller hydrofile membranen. Kroppen holder seg tørr og varm.

Gamle Drammensveg 94, 3420 Lierskogen Telefon 32 24 44 64, www.neo-select.no

VI ER TOTALLEVERANDØR INNENFOR

·· ·· ·

Forbruksmateriell Håndverktøy Elektroverktøy Arbeidstøy og verneutstyr Fallsikring

Vår spesialitet er skreddersøm for våre kunder i form av service og fleksibilitet.


HMS

UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT – LØNNER DET SEG? TEKST_JULIE REMEN FOTO_NCC

Den norske byggenæringen står ovenfor en rekke utfordringer innenfor sikkerhet på arbeidsplassen. En av disse utfordringene er utenlandsk arbeidskraft. Misforståelser, kulturforskjeller og språkvansker kan gjøre enkle oppgaver livsfarlige.

I NORGE og Skandinavia generelt er vi svært opptatte av god HMS kultur. Vi har strenge lover og regler rundt hvordan vi skal oppføre oss på byggeplassen og hvordan arbeidet skal utføres på en tryggest mulig måte. Lengre sør i Europa er ikke dette fokuset like stort. Her stiller ikke myndighetene like høye krav som de gjør i Norge, og HMS er ukjent eller mindre prioritert for mange. Der mangler det gode arbeidstilsyn som oppdaterer kravene etter som teknologien og byggenæringen utvikler seg, og den internasjonale konkurransen blir mer aktuell.

MÅ TA OPPLÆRINGEN PÅ ALVOR Når arbeidere med denne bakgrunnen skal innta et land som Norge møter vi på utfordringer. Vi har snakket med Anders Rivin. Han er direktør i Kompetansebedriften AS, og møter daglig utfordringer i forbindelse med utenlandsk arbeidskraft. – Vi har en del utenlandske byggefirmaer som jobber på norske byggeplasser. Jeg har sett flere tilfeller hvor de blir leid inn av større norske selskaper som underentreprenører, og satt til tildels farlige arbeidsoppgaver. Dersom kommunikasjonen da ikke fungerer kan dette være livsfarlig, innleder Rivin til Fremtidens Byggenæring. – Dette skaper utfordringer når det kommer til opplæringen. Vi får ofte arbeidere på kurs som ikke forstår norsk eller engelsk. Da må vi bruke tolk og gi opplæring på et språk arbeiderene forstår. Det er også svært varierende hvor seriøst selskapet er og om de tar seg råd til å leie inn tolk. Mange ganger blir ikke opplæringen tatt på alvor, og flere ser på kursingen mer som en formalitet enn en nødvendighet. – Vi har selvsagt mange engasjerte arbeidere som ønsker å lære seg hvordan vi gjør ting i Norge, men det er også deltakere som ikke deltar aktivt i kursingen, forteller Rivin og fortsetter.

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– Dette er veldig individuelt, og varierer fra firma til firma. Mange deltar kun på kurs fordi det er et krav fra arbeidsgiveren. ØKENDE UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT I BYGGENÆRINGEN Rivin forteller at pågangen fra utenlandske arbeidere har vært økende. Dette ser han på sikkerhetsopplæringen og kursene de holder. Her følger det en rekke utfordringer i forhold til opplæring og holdninger til HMS. Mange farlige situasjoner kan oppstå på grunn av for dårlig kommunikasjon på byggeplassen. – Flere utenlandske arbeidere forstår ikke norsk eller engelsk. Mange har for eksempel en tendens til å svare ja selv om de kanskje ikke vet helt hva de svarer på. Ofte vil heller ikke arbeideren at den overordnede skal få vite at det er noe han eller hun ikke vet eller kan. Dette har jeg opplevd en del av, og hører det samme fra andre innen bygg og anlegg, forteller Rivin. – Da må man kontrollere og kvalitetssikre mer nøye. Man skal være forsiktig med å ta alle svar man får for god fisk. Det er ofte behov for ekstra oppfølgingsspørsmål eller handlinger for å kontrollere at jobben er utført på riktig måte.


HMS

– Spørsmålet blir om det lønner seg med utenlandsk arbeidskraft i det lange løp. Det krever i hvert fall langt mer oppfølging.

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


HMS

KOSTBART OG TIDKREVENDE Å takle en slik situasjon krever mye ekstraarbeid for entreprenøren, og kan tidvis være kostbart. – Spørsmålet blir om det lønner seg med utenlandsk arbeidskraft i det lange løp. Det krever i hvert fall langt mer oppfølging. De norske arbeidstakerne er mer selvgående og har bedre kunnskaper om norske lover, regler, standarder og forskrifter, samt et helt annet fokus på HMS. Lengre ned og øst i Europa ligger de en del år bak oss når det kommer til dette. Det er jo også en grunn til hvorfor det er rimeligere å produsere ting i utlandet. Det er mindre krav til spesifikasjoner, standarder, regler og lover. Selvfølgelig er også lønnsnivået lavere. Det ligger nok mye i kultur og økonomi. ENTREPRENØRENS ANSVAR På spørsmål om hvordan fremtiden vil se ut for utenlandsk arbeidskraft i Norge er Rivin usikker. Han tror ikke dette er noe som vil avta med det første dersom vi ikke tar grep. Her mener han ansvaret ligger hos entreprenører og byggherrer. – Dette er i stor grad opp til entreprenøren. Utenlandsk arbeidskraft vil ikke stoppe med mindre

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

vi tar grep om å heve status og engasjere norske fagarbeidere i de ledige stillingene, i stedet for å gi de til billige utenlandske aktører. Det blir stadig større internasjonal konkurranse, og de som kan tilby jobben til lavest kostnad får oppdraget, mener Rivin. – Her hviler det et stort ansvar på entreprenører og byggherrer. De må følge opp enda grundigere og sette strengere krav til sine underentreprenører og leverandører der utenlandsk arbeidskraft er involvert. Slik sikrer man at alt blir gjort på en god måte, og begrenser ulykker på arbeidsplassen. Man slipper også dyre opprettinger av arbeidet i etterkant. VIKTIG MED KVALITETSSIKRING Rivin mener det er vanskelig å si om en redusert bruk av utenlandsk arbeidskraft vil resultere i færre byggefeil, og at det er mange flinke utenlandske arbeidere. Han mener det handler mer om hvordan ting blir styrt og kvalitetssikret. – Vi må bare fortsette å fokusere på HMS og få den sikkerhetskulturen vi har opparbeidet oss i Norge til å også inkludere nye utenlandske arbeidstakere som kommer til landet. Det er viktig å få dette inn med en gang og ta det på alvor, sier han.


HMS

Dersom man bare tenker mer profitt enn sikkerhet vil man kunne ende opp med store økonomiske tap dersom ulykken er ute. – Det å ha en alvorlig ulykke, eller i verste fall et dødsfall på arbeidsplassen, er ikke gratis det heller. Hvis arbeidstilsynet eventuelt kommer på besøk på arbeidsplassen, og stenger denne på grunn av mangel på sikkerhet, resulterer dette i store utgifter for selskapene som er involvert i prosjektet, sier han. ØKE STATUS TIL FAGARBEIDERE Rivin mener utenlandsk arbeidskraft kan være svært positivt for både de norske og utenlandske firmaene og arbeiderne, og at det er viktig å ikke ha et negativt fokus på dette. Man må heller tenke løsningsorientert slik at man kan spille på hverandres kunnskap. – Vi kan rett og slett spille mer på lag og gjøre hverandre gode. Men da er det viktig at det blir bedre balansert og at sikkerheten og det faglige arbeidet blir utført riktig og styrt bedre. – Opplæring, kommunikasjon og holdningsatferd til utøver er helt avgjørende for dette. Det presiserer vi på et hvert kurs vi holder. Rivin mener også at byggebransjen generelt bør sørge for å øke statusen til fagarbeidere og ta inn flere lærlinger. Disse må få god og grundig opplæring på det faglige og sikkerheten i forbindelse med arbeidet som skal gjøres. – Det vil sørge for at vi fortsatt kan ha gode norske fagarbeidere i fremtiden, avslutter Rivin.

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


HMS

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


HMS

SYSTEMATISK ARBEID MED HMS TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Det har vært en oppvåkning rundt HMS på arbeidsplassen de siste årene. 2015 har vært et svært godt år for HMS-fokuset, og antall ulykker på arbeidsplass er synkende. Likevel er det fortsatt utfordringer å ta tak i, for ytterligere å styrke HMS-forebyggende tiltak. DET FINNES flere forhåndsregler man kan ta for å ivareta og øke sikkerheten på arbeidsplassen. Utstyret må være i orden og det må være strenge og klare regler rundt sikkerheten for arbeiderne. Norge er godt representert når det kommer til HMS, og de aller fleste bedrifter tar dette arbeidet svært alvorlig. Vi har snakket med NCC for å høre mer om hva de gjør for å øke sikkerheten på sine arbeidsplasser. – Statistikken vi fører over skader på arbeidsplass viser en synkende tendens. Dette er blant annet grunnet systematisk arbeid med HMS, innleder NCCs kvalitets- og HMS sjef Anne Onarheim Moger til Fremtidens Byggenæring. Den viktigste faktoren for reduksjon av skader på arbeidsplassen er god planlegging. – Når det gjelder arbeidsmetoder er god planlegging vesentlig. God planlegging er viktig både i tidligfase og under utførelsen av prosjektene. Forebyggende tiltak som besluttes på bakgrunn av risikovurdering utført i tidligfase får innvirkning på sikkerheten, sier Moger. UTFORDRINGER I VINTERHALVÅRET Kulde, frost og mørke fører til større utfordringer på

byggeplassen. Dårlig sikt og underlag kan gjøre arbeid i høyden svært risikabelt uten ordentlig sikring. Da må det settes inn ytterligere sikkerhetstiltak. – Utfordringene knyttet til vintersesongen er kulde og is, samt mørket. Det er viktig at det er tilstrekkelig med lys der arbeidet skal foregå, samt der det foregår ferdsel på bygg- og anleggsområdene. Videre er det viktig å sikre mot skli og fall-ulykker. Veier må ryddes for snø og strøs. Riktig fottøy er også viktig, forteller Moger. – Vi gjør en rekke fysiske sikringstiltak på de ulike arbeidsplassene på vinteren. Dette gjelder maskiner og utstyr, som skjermer, deksler, automatsikringer og hindringer på maskiner for å unngå velt, og mye annet. – For arbeid i høyden gjør vi sikringstiltak på rekkverk, fotlister, trappetårn og adkomst til stillaser. Det gjøres også tiltak på øvrige arbeidsområder og arbeidsstasjoner som bygningsfag, verksteder og bruk av kraner. TEKNOLOGI FORSTERKER HMS Det finnes også andre faktorer som har en naturlig innvirkning på sikkerheten på arbeidsplassen.

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Stadig utviklet teknologi øker presisjon og minsker rommet for feil. – Teknologien kommer godt til nytte. Det skjer kontinuerlig forbedringer på utstyr og maskiner som brukes i byggenæringen. Disse forbedringene gjør at vi kan utføre arbeidene enda sikrere, forklarer Moger. Etter som teknologien utvikles blir også byggeprosjektene mer komplekse. Da kan BIM fungere som et nyttig verktøy for sikkerheten. – Ved bruk av BIM-modeller kan man visualisere og på et tidlig tidspunkt lettere forstå prosessene. Man kan visualisere komplekse arbeidsoperasjoner, kranplasseringer og liknende. Sikringstiltak for god HMS blir enklere å se tidlig, og kan dermed tas med i planleggingen av arbeidet, forklarer Moger. EGEN SIKKERHETSBOK Til tross for at teknologi og gode planleggingsprosesser er med på å forberede sikkerheten på arbeidsplassene, dukker det stadig opp nye utfordringer man må ta hensyn til. Moger forteller at det derfor er desto viktigere å holde fokus på det kontinuerlige arbeidet for sikkerheten. – Fokusområdene må endre seg i takt med samfunnet og kompleksiteten i prosjektene.


HMS

ANNA ONARHEIM MOGER, KVALITETSOG HMS-SJEF I NCC.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


HMS

Vi har for eksempel utfordringer knyttet til språk på arbeidsplassene i dag, noe vi ikke hadde for noen år tilbake. – I NCC har vi utarbeidet en ”stillehåndbok” som illustrerer måten vi skal arbeide på uten tekst, men med tydelige illustrasjoner basert på farlige situasjoner fra virkeligheten. Boken er et av virkemidlene for arbeidet med god sikkerhetskultur, forteller Moger. LANDSDEKKENDE HMS-FOKUS Hvert år arrangeres også ”Awareness Day” i hele konsernet. Denne dagen skal sette spesiell fokus på sikkerhet i hele NCC. – Arbeidene denne dagen skal stoppes opp, og det skal settes av tid for diskusjon og samtaler om hvordan vi kan øke sikkerheten ytterligere på de ulike arbeidsplassene. Videre arrangerer NCC HMS-uka en gang i året. Gjennom denne uken arrangeres det møter, kampanjer, inspeksjoner, konkurranser samt beredskapsøvelser over hele landet. Leverandørene og underentreprenørene bidrar også med aktiviteter gjennom uken, sier hun. Moger sier at de har fått gode tilbakemeldinger på slike tiltak. Arrangementet evalueres i etterkant av gjennomføringen, slik at de kan forsøke å forbedre det fra år til år. Hun oppfordrer alle til å følge opp tilfellene som rapporteres og lære av disse. – Vi må hele tiden lære av de forhold som rapporteres, og av de ulykker som inntreffer. Arbeidet med rapportering og behandling av uønskede hendelser gjør at vi stadig må tenke ut nye tiltak for forbedringer som kan forebygge i det videre arbeidet, avslutter Anne Onarheim Moger.

108 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


XXXX

OPTIMAL BESKYTTELSE MOT VINTERKULDEN! Devold® Work wear er utviklet med fokus på isolering mot kulde. Vårt arbeidstøy i merinoull gir svært høy komfort, absorberer fukt og isolerer selv i våt tilstand. Plaggene tørker på kroppen og vil ikke lukte. Devold er spesialister på undertøy og mellombekledning!

PROTECTING PEOPLE SINCE 1853

109

www.devold.com

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


www.univern.no

Univern - din spesialist innen arbeidsklær og verneutstyr I dagens marked stilles det stadig strengere krav til sikkerhet, produktkvalitet, design og komfort. Vårt mål er at våre produkter skal være førstevalget på norske arbeidsplasser. Derfor jobber vi kontinuerlig med utviklingen av produktsortimentet vårt i tett samarbeid med leverandører og sluttbrukere. Med et komplett produktsortiment til de fleste bransjer, samt høy faglig kompetanse kan vi levere alt du trenger for å utføre ditt arbeide på en sikker og komfortabel måte. Vi beskytter deg på jobben!


HMS

MÅ TA BRUKEREN PÅ ALVOR TEKST_JULIE REMEN FOTO_JULIE REMEN

Det norske markedet for arbeidsklær mangler verken kvalitet eller brukervennlighet. Likevel stilles det spørsmål til om alle arbeidstakere får den kvaliteten de har krav på gjennom individuelt tilpasset arbeids- og verneutstyr. En av utfordringene for å få til dette er at brukeren av utstyret ikke er den som bestiller det. PÅ SKEDSMOKORSET like utenfor Oslo finner vi Univern AS sitt hovedkontor. Her møter vi salgssjef Per Olavson og Kvalitets-, miljø og HMS-ansvarlig Vibeche Tveit, for å høre mer om hvilke utfordringer som ligger i å få kledd opp næringen i riktig utstyr. De er enige i at de fleste store aktørene i den norske byggenæringen har godt fokus på HMS og dermed også riktig arbeidstøy. Likevel finnes det noen utfordringer. BILLIG KAN BLI DYRT Mange aktører er ute etter å spare penger der de kan.

Dette kan dessverre ofte gå ut over arbeidstøyet. – Man kan ikke sette et tak på for eksempel 500 kroner på vernesko. Det kan bli utfordrende da den bestilte skoen kanskje ikke passer til alle. Noen har smale ben, andre brede. Det skal jo være behagelig. Dersom en sko har dårlig demping og fører til ryggproblemer eller gnagsår som setter den ansatte ut av spill, vil dette koste mer enn å investere i riktig utstyr i førsteomgang, mener Olavson. Samtidig er det mange som ønsker å spare tid og penger på å få alt fra én leverandør, og velger derfor billigere pakkeløsninger. – Dersom man velger slike pakkeløsninger er det

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

mye som faller bort. Det er ikke nødvendigvis alle leverandører som har den nødvendige spisskompetansen rundt disse produktene, fortsetter Olavson. – Det er også en større kompleksitet i produktene enn man kanskje skulle tro. Man må ha kunnskap rundt produktene for å forstå bruksområdene og de mange variasjonene i utstyret. Det er ikke som å handle fritidsklær og -sko, en vernesko passer ikke nødvendigvis selv om den er i riktig størrelse, legger Tveit til, og fortsetter, – Når man handler fra én leverandør over tid så jobber denne opp mot kundene og lærer seg etter hvert å kjenne deres behov.


HMS

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


HMS

– Vi har hatt eksempler på at brukerne har vært med i prosessen når vi har forhandlet med kundene. Dette synes jeg er en veldig god løsning for begge parter. Det er jo den ansatte som vet hvor skoen trykker, bokstavelig talt, ler Olavson.

Denne langsiktige dialogen og kommunikasjonen er avgjørende for forståelsen av det faktiske behovet. KARTLEGGINGSARBEID FRA BESTILLER En svært viktig faktor for at brukeren skal få riktig og tilpasset arbeidstøy, er at bestiller kartlegger brukernes behov. – Innkjøper må gjøre individuell kartlegging av sine ansatte, og ikke bare kjøpe i store kvanta. Dette handler nok mye om kortsiktig og langsiktig tankegang – om det skal være billig her og nå, eller om det skal holde i det lange løp, forteller Tveit. – Ja, individuell tilpasning er viktig. Dersom noe ikke fungerer for den enkelte personen, for eksempel at hørselvernet klemmer og er ubehagelig, blir det ikke brukt, legger Olavson til og fortsetter. – At det er personlig tilpasset og gir den beskyttelsen det skal, er nok de viktigste faktorene man bør tenke på når man velger tøy. Ikke pris. Man får igjen for å investere i bra arbeidsutstyr gjennom at helsen består og humøret likeså, begge viktige innsatsfaktorer for et jevnt lavt sykefravær. Det står jo i forskriftene at brukerne skal få utstyr de er fornøyd med. BØR INKLUDERE BRUKER I BESTILLINGSPROSESS En løsning på problemet er at bestiller inkluderer brukeren av arbeidsklærne i bestillingsprosessen. På denne måten får man testet ut passformer og

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

funksjoner før man bruker penger på å bestille det inn. Ved å bestille fra faghandlere som kjenner utvalget og hva kunden bestilte forrige gang, vil sjansen for å treffe riktig være betydelig større. Hvis også kunden selv registrerer riktige produkter på de ansattes navn, vil treffsikkerheten bli enda større. – Vi har hatt eksempler på at brukerne har vært med i prosessen når vi har forhandlet med kundene. Dette synes jeg er en veldig god løsning for begge parter. Det er jo den ansatte som vet hvor skoen trykker, bokstavelig talt, ler Olavson. – Dette går også helt tilbake til fremstillingen av produktet. Brukeren kan i stor grad være med på å påvirke produktene ved å fortelle hva de ønsker seg. Det er viktig for både leverandør og bruker, ettersom den dialogen gir oss mulighet til å møte disse kravene, legger Tveit til. Olavson mener det kommer innkjøperne til gode å inkludere brukeren i forhandlingene rundt arbeidstøyet. – Da blir det færre reaksjoner i etterkant. Hvis de velger feil produkter blir det mistrivsel på arbeidsplassen. Dersom de får en sko som gjør at de får vondt i ryggen er dette dårlig økonomi. Denne skoen er kanskje billigere å kjøpe inn, men kan bli dyr dersom bruker ikke er fornøyd, og man ender opp med å måtte gå til nye innkjøp. Sko er noe som må være (veldig) tilpasset.


HMS

– Dersom en sko har dårlig demping og fører til ryggproblemer eller gnagsår som setter den ansatte ut av spill, vil dette koste mer enn å investere i riktig utstyr i førsteomgang, mener Olavson.

ETISKE FAKTORER Det er også en del etikk med i bildet når det kommer til trivsel og helse på arbeidsplassen i form av arbeidsklær. – Det er nok mange som går rundt i arbeidsklær som ikke føles som sitt eget, eller som ikke er individuelt tilpasset. Hva skjer så dersom du stiller spørsmål ved dette og ber om nytt? Dersom det ikke blir gjort noe med dette, kan det si noe om etikken i personalpolitikken i firmaet. Dette er HMS på det menneskelige aspektet, at man faktisk bryr seg om tilbakemeldingene, forteller Tveit. – De som satser stort på HMS generelt, er nok mer oppmerksomme på disse faktorene. Det er ikke bare det som er synlig som gjelder. Dersom man er oppriktig opptatt av ansattes ve og vel, gjøres disse prosessene på en god og helhetlig måte, avslutter Tveit til Fremtidens Byggenæring.

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


1228090 18 rød 1228090 38 gul

Komplett leverandør av verneutstyr! XXXX

GJØVIK VINTERJAKKE VATTERT EN20471 KL 3, EN 343 Vinterjakke med avtagbar hette med stramming. Fleece i krage. Id-kort lomme med glidelås høyre bryst, to innvendige brystlommer. Innvendig mobillomme venstre side. Stikklommer med glidelås. Pulsvarmer og linning med trykknapp rundt håndledd. Glidelås med klaff og borrelås i front. Refleks på skuldre, mage og ermer. Vannsøyle 10 000 mm, pustende 4000 mvp. EN 20471 Kl. 3, EN 343. Str: XS–5XL.

232204460 polo 231204460 bukse

100% MERINO BLÅ/TURKIS BS 100% merinoull er et ullundertøy som er velegnet for bruk ute og inne, sommer som vinter. Undertøyet varmer og isolerer kroppen på kalde dager og er også varmeregulerende og behagelige i mildere vær. Str: XS–3XL.

P0002

VERNESTØVLETT PANDA COSTIN S3 SRC CI Metallfri vernestøvlett i vokset høykvalitetslær. Vernetå i kompositt og spikertrampsåle i spesiallaget tekstilmateriale. Vinterforet med kunstpels som gir god ventilasjon og isolering mot kulde. Mellomsåle i myk polyuretan for ekstra god demping i hele sålens lengde, hele 205% høyere energiopptak enn standarden krever. Spesialstøpt «fibregrip» yttersåle i myk gummi. Vekt pr par i str 42: 1700 gram. EN 20345:2011 S3 CI SRC. Str: 38–47. 15190

ATLAS VERNESTØVLETT GTX 945 XP S3 CI SRC Vernestøvel med tekstil spikertrampsåle og aluminium vernetå. Gore–Tex® pustende fôr. Utvendig glidelås. Med powerpoint demping. Støvelen har meget god lest og passform. Vekt pr. par i str. 42: 1600g. EN 20345. Str: 36–48.

116 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

tlf: 61 18 19 00 | e-post: ordre@bekkenstrom.no


HMS

TAR GREP OM ARBEIDSLIVSKRIMINALITETEN

TEKST_JULIE REMEN FOTO_SKATTEETATEN

HER ER ARBEIDSTILSYNET PÅ BEFARING SAMMEN MED DE ANDRE ETATENE.

Arbeidslivskriminaliteten i Norge har hatt en skummel utvikling de siste årene. Som følge av dette går nå flere etater samlet ut for å foreta tilsyn på norske byggeplasser. Arbeidstilsynet hadde planlagt 3000 tilsyn på byggeplasser i 2015. Dette antallet er allerede fordoblet. 117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


HMS

DEN TIDLIGERE og nåværende regjeringen har satt inn store tiltak mot arbeidskriminalitet og sosial dumping. Dette har ført flere etater sammen i arbeidet mot å avdekke lovbrudd innen de forskjellige lovverkene. Vi har snakket med tilsynsleder for Arbeidstilsynet i Oslo, Pål H. Lund, om satsingen og betydningen av denne. – Vi har hatt en svært bred tilnærming til problemet, og har gått på tilsyn i felleskap med flere etater, som Skatteetaten, NAV, politiet, Tollvesenet og kemneren, forteller han. STORAKSJONER MOT BYGGEBRANSJEN Lund forteller at etatene har hatt et godt samarbeid. I tillegg til å utføre tilsyn hver for seg og kontrollere forskjellige virksomheter daglig, har de etablert et «Senter mot Arbeidslivskriminalitet», som er samlet for alle etatene. – Her jobber vi med analyse rundt det å finne gode tilsynsobjekter. Vi har også egne inspektører som fører tilsyn ut ifra disse analysene, hvor etatene gjør tilsyn i felleskap daglig, forteller han. – I tillegg har vi i år hatt fire aksjonsuker, med store aksjoner mot byggebransjen. Her går alle etatene ut på tilsyn i felleskap over fire uker.

– Det vi ser er at vi finner brudd på lovverket både hos arbeidstilsynet, skatt og NAV. Så vi mener dette er en svært effektiv og god måte å jobbe på. AVDEKKER ALVORLIGE LOVBRUDD Lund forteller at tilstanden på markedet i Oslo har vært som forventet. Noen opererer i henhold til regelverket, mens andre prøver seg på raske løsninger. – Det går som oftest på at de ikke betaler skatter og avgifter, og på sikkerhet som gjør at vi må stenge byggeplasser. Politiet har også funnet arbeidstakere som ikke har lovlig opphold i landet og som da blir utvist. Det er funn av brudd i flere regelverk, forklarer han. Mangel på bruk av riktig og moderne utstyr er i stor grad med på å påvirke sikkerheten på arbeidsplassen. – Det vi ser er at en del arbeidsgiverne velger enkle, manuelle løsninger som gjør at arbeidstakerne blir utsatt for større risiko og helsebelastning ved at de ikke tar i bruk teknologisk utstyr. Mange velger for eksempel å la vær å sette opp stillas for å spare økonomisk, men dette gjør arbeidet svært utrygt for arbeidstakeren, forklarer han.

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

BER OM HJELP FRA BRANSJEN De store aktørene i byggebransjen må være påpasselig med hvem de tar inn som underentreprenører. Det er ofte de mindre aktørene som kan vise seg problematiske når det kommer til lovbrudd, men de blir igjen brukt av de store. – Jeg mener det ligger et stort ansvar på de større aktørene og på byggherrene. Mange er flinke til å jobbe med dette i dag, og det er viktig. – Dette er en jobb som kontrollmyndighetene ikke kan klare alene, det er noe vi må ha med oss byggenæringen på. – Arbeidslivskriminaliteten i Oslo og Norge er i en negativ utvikling, noe som har stor betydning for svært mange. Arbeidstakere får ikke sine lønns- og trygderettigheter og kan bli satt i farlige jobbsituasjoner. Det er også et problem for byggebransjen med tanke på konkurransemarkedet, i og med at noe kan operere rimeligere enn de som følger kravene for sikkerhet. Samtidig er det et problem for samfunnet fordi man mister viktige skatteinntekter. – Det er flere som blir berørt av arbeidskriminalitet. Derfor er det viktig for oss å prioritere dette, gjøre tilsyn og påpeke der vi finner feil. Vi trenger de seriøse aktørene med oss på dette arbeidet.


www.kontrollbetong.no Tlf: 46 44 60 98

Dokumentasjon av byggevarer iht. teknisk forskrift 10 kap. 3 akkreDitert proDukt- og systemsertifisering Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av: Betongprodukter - tilslag og asfalt vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning og sertifiseringsordninger innen områdene: • • • • • • •

Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter Armeringsstål og sement Tilslag og asfalt Kumlokk og rammer av støpejern Puss- og murmør tler Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Systemser tifisering iht. NS-EN ISO 9001 og 14001

Besøk www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 750 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger!

Masterprogram i eiendomsutvikling og –forvaltning Møt framtidens utfordringer innen eiendom / FM Studiet passer for alle som arbeider innenfor eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Programmet gir helhetlig, strategisk kompetanse med bla. kurs i ledelse av FM, eiendomsforvaltning og service, eiendomsog prosjektutvikling og eiendomsøkonomi og –jus Vi kan tilby: • Et godt etablert masterprogram med høyt, faglig nivå • Undervisning tilknyttet forskning og praksis, nyttige og realistiske caser • Spennende, internasjonale studieturer • Et helhetlig studium som gir gode karrieremuligheter

Søknadsfrist: 13. mai 2016 Se www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling

NTNU VIDERE

E-post: videre@adm.ntnu.no


BRANN

SLURVER MED INTEGRERTE BRANNSIKRINGSSYSTEMER TEKST_JULIE REMEN FOTO_ISTOCK

Et integrert brannsikringssystem styrer store deles av et byggs funksjoner og må spille sammen med disse. Dersom de tekniske systemene ikke fungerer godt nok sammen, kan dette få katastrofale følger for bygget og de som oppholder seg i det. Da er det svært viktig å ha dokumentasjonen i orden. ET INTEGRERT brannsikringssystem må være kompatibelt med resten av byggets systemer for at det skal fungere på en tilfredsstillende måte dersom ulykken er ute. Hvis alarmen går, vil varslingssystemet kontrollere åpning og lukking av dører, porter, gardiner, dørlåser, adgangskontroller, ventilasjon og en rekke andre tekniske løsninger i bygget, for å hindre at brann sprer seg. – Mange av disse installasjonene som styres av brannalarmanlegget må være funksjonsbeskrevet i tidligfase for Brannkonsept i bygget. Dette er ikke tilfredsstillende utført i 9 av 10 tilfeller, noe som gjør at detaljprosjekterende ikke får tilstrekkelig grunnlag for installasjon, og kontrollerende ikke har tilstrekkelig grunnlag for kontroll, fullskalatest og godkjenning for driftsfase. Dette vil gå utover byggets drift, og byggherre vil få ekstra kostnader. Slik innleder Jarl Tonning sitt foredrag på Firesafes brannsymposium i høst. Han er leder for FOU Brannfag i Nokas BST og har mer enn 28 års erfaring som brannteknisk rådgiver, og fortalte om prosessen for integrerte brannsikringsanlegg, og forskjellige problemstillinger rundt dette temaet. Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra hans foredrag.

RISIKOVURDERING OVERLATES TIL ANDRE FAG Den overordnede planen for alarmorganisering skal beskrives av rådgivende ingeniør for brann, men alt for ofte er dette for dårlig beskrevet. Det er brannrådgivers ansvar å vurdere brukerens behov, risiko, sårbarhet og utarbeide et brannkonsept med plan for alarmorganisering på dette grunnlaget. Dersom brannrådgiver ikke utfører denne risikovurderingen blir den overlatt til detaljprosjekterende, som verken har ansvar eller spisskompetanse for å utføre denne viktige vurderingen. – Dessverre har dette vært og er fremdeles en akseptert praksis i bransjen, forteller Tonning i sitt innlegg. Brannkonseptet blir ofte beskrevet svært enkelt, uten plan for alarmorganisering med hva som faktisk skal integreres, når det skal aktiveres og hva som skal skje med organisatoriske aktiviteter. Det som da er igjen av prosjektering og planlegging av brannalarmanlegget med integrerte komponenter overlates til konsulenter innen andre fag. DÅRLIG KOMMUNIKASJON OG DOKUMENTASJON Dette byr på videre utfordringer da kommunika-

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

sjonen mellom de forskjellige faggruppene ofte er dårlig, og metodikken mangelfull. Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (NS 3935:2011) kan være en god hjelp under denne problemstillingen. Den angir metode for god planlegging og kommunikasjon mellom fagene. Her er det beskrevet 3 metoder med ni underfaser. Først ut er planlegging, utførelse, test og idriftsettelse, andre metode omhandler byggefaser og prosess for ITB ansvarlig, mens siste metode går på dokumentasjon av byggefasene. Etter at komponentene er installert og integrert, er det svært viktig å prøvekjøre de individuelle komponentene samt hele integrasjonen. Dette for å justere komponentene til årstider, klimaendringer og driftsforhold. I driftsfasen er krav til ettersyn, kontroll, drift og vedlikehold beskrevet som et funksjonskrav i forebyggendeforskriften. Hyppighetene og omfanget av dette skal gjennomføres etter vurdering av bygg og bruker. Som FDV dokumentasjon skal utstyrsleverandør beskrive hvor ofte komponentene må kontrolleres eller skiftes ut. Denne dokumentasjonen er ofte ikke tilfredsstillende beskrevet, noe som kan få alvorlige konsekvenser for bygget og dets bruker.


BRANN

xxx

121 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


Husvik SIA er en full Sintef sertifisert produsent av tre elementer . Vi stolt produserte ca 50 000 kvm tre elementer , innstallerte ca 2700 vinduer og leverte dette til byggeplassen. Montasjen ble organisiert fra AF gruppe sin side i samarbeide bla i samarbeide med Husvik. Det var imponerende å se hvordan dette ble utført på plassen og gratulerer til AF gruppen for vell utført arbeide Gjennom 2015: Husvik leverte og monterte fasader til Tokerud skole Oslo Kommune, leverte og monterte omsorgsleiligheter i Jessheim Kommune. Dette i tillegg til prosjekter i Oslo omegn.

www.husvikhus.com | email info@husvikhus.com


BIM

AVANSERT BRUK AV BIM HOS HENT

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Spesialisering av programvare for BIM blir i økende grad brukt på innovative måter. Tradisjonelt brukes BIM både som et verktøy for visualisering, kvalitetssikring og effektiv samhandling mellom fag. De siste årene har vi også sett økende bruk av BIM for modellering på tidsaksen, mengdeberegning, budsjettering og simuleringer.

ADRIAN CHRISTOFFER MYRTVEIT I HENT.

FREMTIDENS Byggenæring tok en prat

derfra tilbake til BIM-teamet internt hos HENT.

med Adrian Christoffer Myrtveit og Henrik Bakke hos HENT for å lære mer om de siste trendene innen BIM. Myrtveit jobber til daglig med prosjektering og BIM for Media City i Bergen. Bakke har jobbet med Fornebuporten som er et av de største prosjektene HENT har hatt på 80.000 kvadrat og en kontraktsverdi på 2 milliarder. Nå tar han med seg erfaringer

BIM SOM STØTTE FOR ANBUD I rapporten “BIM som verktøy for mengdeberegning” ser Institutt for Bygg- og Energiteknikk i samarbeid med HENT nærmere på hvordan BIM kan brukes som verktøy i mengdeberegningsprosessen for entreprenører.

123 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– HENT har en markeds- og utviklingsavdeling som går inn i prosjektene veldig tidlig. I tillegg har vi en egen kalkulasjons- og innkjøpsavdeling. Vi er med i alle faser av et prosjekt. Mye av arbeidet som legges ned er i tidligfase, der vi bistår kalkulasjonsteamet med å regne på anbud, innleder Bakke. – Vi bistår med mengdeuttak og eventuelt forbedring av eksisterende modell, samt å få bedre


BIM

frem vår tolkning av anbudsunderlaget i form av tegninger, skjemaer, prøvebygging, løsninger og lignende, fortsetter han. – Vi jobber blant annet med å ta ut plan- og faseoversikter, samt masseberegningsmodeller for grunnarbeider i skreddersydde pakker som leveres til prising hos våre underentreprenører, tilføyer Myrtveit. MENGDEBEREGNING FOR ANBUD Mengdeuttaket fra modellene gir de grunnleggende mengdene som tas videre i egne systemer. Med en god modell som utgangspunkt, trenger ikke BIM-teknikerne mer enn 5 minutter for å ta ut korrekte mengder. – Vi tagger modellene basert på de forskjellige egenskapene som er definert. Da er vi avhengige av at modellene er «bygd rett» og er geometrisk riktig. I anbudsfasen får vi ofte modeller fra arkitekt som har vært gjennom mange stadier og skissefaser uten tanke for senere bruk. Da går vi inn og strukturerer modellen enten etter beskrivelse eller egen tolkning av anbudsunderlaget, sier Myrtveit. – Det som er viktig for oss er at objektene i modellen har en korrekt, gjenkjennbar og

konsekvent merking. Nylig er det utgitt en ny norsk standard med formål om å strukturere BIMprosjekter og objektbiblioteker. Dette vil understøtte åpenBIM prosesser og redusere mye dobbeltarbeid lengre ut i prosjektets levetid. Noen ganger må vi selv tilføre denne type informasjon, men vi ser oftere modeller som er av en god nok kvalitet til at mengdeberegning kan gjøres uten særlig ekstraarbeid. Disse er bygget av arkitekter som vet viktigheten av informasjon i modell, sier Bakke. 4D BIM MED SYNCHRO Ved hjelp programvaren Synchro kan man modellere på tidsaksen. Dette gir store fordeler i komplekse prosjekter hvor alt må skje i en bestemt rekkefølge. – Vi gjør blant annet studier på montering av prefabrikkert moduler. Til dette har vi også brukt verktøyet Solibri til å klassifisere og gruppere objekter etter dato. Da får man ut bilder som gir en forståelse for hvor man eksempelvis kan plassere kraner. Dette gir en god oversikt for de som skal planlegge logistikk og HMS på en byggeplass, forteller Bakke. – Vi har sett en del på Synchro som gjør det mulig å sette opp linjer og aktiviteter. Disse kan kjøres som

124 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

en film slik at det blir lettere å se rekkefølgen av arbeidet og hva som skjer om man gjør endringer. HMS er også viktig i denne sammenhengen. I Synchro kan man plassere kraner, HMS-trekanter og annet. Dette er informasjon som kan presenteres som en HMS-intro før man igangsetter farlig arbeid. BIM PÅ ANLEGGSPLASSEN HENT har et eget fokusområde for å få BIMmodellene ut på byggeplassen. – Det er viktig for oss at vi lager modeller som gir verdi for hele organisasjonen. En kollisjonsfri modell med rett informasjon betyr at vi har sikret et godt underlag for de som skal utføre byggingen, sier Myrtveit. – Det er en trend mot håndholdte løsninger og å få modellen ut på byggeplassen. Skanska vant nylig en pris for beste BIM-ide med BIM-kiosker hvor du har tilgang på modell via Solibri ute på byggeplassen. HENT tilrettelegger også med tilsvarende løsninger, enten plassert ute på byggeplassen eller inne på anleggsbrakka. Det er viktig at modellen gjøres tilgjengelig og blir et naturlig treffpunkt å samles rundt for å diskutere løsninger og se helheten på byggeplassen, avslutter Bakke.


GRATULERER

med det ferdige Østfoldsykehuset LEDET DØRMILJØET FRA A TIL Å Detaljprosjekterte dører og beslag, NS3420-beskrivelse. 4300 dører hadde oppdaterte data i MicroBuild Engineering med en sømløs utveksling av data med Arkitektens Revit. 21 aktører fra 9 fagmiljø brukte MicroBuild Progress som et felles logistikk og rapporteringssystem for alle i dørmiljøet.

BIM PROGRAMVARE

• Beskrivelse • Logistikk • Fremdrift

• Dokumentasjon

Foto: Arkitekt og illustrasjon: Nordic — Office of Architecture

VI ER MED OGSÅ PÅ GARDERMOEN T2

Flere pågående prosjekter: Flesland T3, Campus Ås, Nasjonalmuseet, Munch Museet, Deichmanske bibliotek.

Dorteknikk.no

MicroBuild.no

Telefon 38120820


BIM

ØSTFOLDSYKEHUSET FERDIGSTILT FØR TIDEN TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ IVAN BRODEY

Prosjektering ble gjennomført med et høyt ambisjonsnivå og sykehuset ble oppført raskere og til en lavere kostnad enn opprinnelig planlagt. Sykehuset leverer nå spesialisthelsetjenester til 285 000 innbyggere i Østfold. DET NYE Sykehuset Østfold Kalnes i Sarpsborg åpnet for full drift 2. november i år. Det svært store prosjektet er gjennomført med 39 forskjellige entrepriser og en total kontraktsverdi på over 6 milliarder kroner. På det meste har det vært mellom 800 og 900 årsverk på den 350 dekar store tomten. ARKITEKTONISKE UTFORDRINGER Prosjekteringen og designprosessen bak det komplekse bygget har stilt store krav til samhandling og kommunikasjon i hele prosjektorganisasjonen. – Arkitektens designprosess i sykehusprosjekter er kompleks og avhengig av samhandling med alle aktører i prosjektorganisasjonen. Pasient-, vare- og arbeidsflyt henger sammen i en komplisert logistikk. Det er viktig at arkitekten har kunnskap om virksomheten, og gjennomføringen av bruker- og medarbeiderprosessene er derfor svært viktige i tidligfasen, innleder Anne Guri Grimsby, partner i Arkitema Architects og oppdragsansvarlig arkitekt for Arkitektgruppen nytt østfoldsykehus. – I arkitektgruppen nytt østfoldsykehus hadde vi hele tiden stort fokus på disse prosessene, og det resulterte i at huset i stor grad ble tegnet innenfra og ut. Det ble også lagt vekt på å gjennomføre et eget funksjonsprosjekt med medarbeidermedvirkning. På det tidspunkt var BIM-modellen kommet så langt at vi kunne bruke den i møtene med medarbeiderne, og dette var av stor betydning for utviklingen av prosjektet, fortsetter hun. Samarbeidet med rådgivende ingeniører for å

løse bygningstekniske konstruksjoner og øvrige tekniske anlegg var like vesentlig. – I prosjektet var hele prosjekteringsteamet samlokalisert i Sarpsborg sammen med oppdragsgivers prosjektorganisasjon og sykehusets representanter, og dette bidro til at vi fikk svært effektive arbeidsprosesser, sier hun. – Da økonomien ble strammere i prosjektet underveis, kunne vi med det tette samarbeidet i hele prosjekteringsteamet og vår kunnskap om sykehusbygging, bidra til å sikre at de nye løsningene fikk tilstrekkelig høy kvalitet, sier hun. FERDIGSTILLELSE MED FÅ FEIL Sykehuset ble ferdigstilt før tiden og med veldig få feil. Grimsby mener nøkkelen til suksessen blant annet er god planlegging og samlokalisering av aktørene. – Vi mener samlokaliseringen, tett samarbeid i alle ledd i prosjektorganisasjonen og de prosjekterende samt tett oppfølging på byggeplass, er noen av de viktigste årsakene. Oppdragsgivers styring av fremdrift og økonomi samt tydelig felles målbilde er andre suksessfaktorer. Det at vi lyktes med den avanserte BIM-modellen er også vesentlig. Gjennom gode prosjekteringsprosesser og et godt grunnlag fra de prosjekterende, samt en godt organisert byggeledelse, har det vært mulig å styre byggeprosessene effektivt, sier Grimsby. BIM FOR FDVU Åpen BIM basert på IFC-formatet er brukt aktivt i hele prosjekteringsarbeidet for å oppnå bedre

126 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

koordinering, kommunikasjon og kvalitetssikring i prosjektet. Modellbaserte verktøy er tatt i bruk og benyttes aktivt i alle faser av prosjektet, både når det gjelder ansattmedvirkning, prosjektering og dokument- og tegningsproduksjon. I tillegg etableres en bedre basis for overlevering av FDVU-data til driftsorganisasjonen – Oppdragsgiver la til grunn at modellbaserte verktøy skulle tas i bruk og benyttes aktivt i alle faser av prosjektet. Det ble også stilt krav om bruk av åpen BIM og ambisjonen var at BIM både skulle heve kvaliteten og effektivisere arbeidsprosessene. Arkitektmodellen ble derfor etablert i forprosjektfasen, og den var grunnlaget for hele BIM- prosjektet, sier Grimsby. – Modellen ble deretter utviklet systematisk ved hjelp av enhetlig koding av alle objekter, samtidig som det ble klart at alle rådgivere måtte arbeide på samme plattform og i samme modell. På den måten har det lyktes å utvikle en komplett BIM av hele det nye sykehuset, forklarer hun. – Pilotprosjektet ”BIM på nettbrett” som ble utviklet i 2013, var et viktig skritt mot at modellen kan gjøres tilgjengelig på en helt ny måte på byggeplass og i drift av byggene. Kodingen av modellen er tilrettelagt for databaseverktøyet TIDA (teknisk informasjonsdatabase), og modellen har hele tiden vært en åpen BIM med IFC som utvekslingsformat, sier hun. – Oppdragsgiver hadde veldefinerte mål om at ved overlevering til drift skal BIM kunne benyttes på ulike områder. Modellen skal brukes til kommunikasjon til ansatte og brukere. Den skal også


BIM

benyttes til opplæring, danne datagrunnlag for FDVU-systemet, og kunne brukes i forbindelse med fremtidige ombygginger, forklarer hun. ERFARINGSOVERFØRINGER Oppdragsgiver har i dette prosjektet vært opptatt av å dokumentere og videreføre erfaringene. Det finnes flere metoder for å få til slik erfaringsoverføring. – BIM-modellen kan utnyttes til å bygge nye prosjekter der standardiserte løsninger for enkeltrom og byggelementer allerede ligger inne med egenskaper både for kravspesifikasjoner og utførelse. Det er selvfølgelig diskutabelt i hvilken grad modellen kan utnyttes direkte, og i hvilken grad den må omarbeides. Det er en mengde forutsetninger som vil variere fra prosjekt til prosjekt, sier hun. – Staten har det siste året etablert byggherreorganisasjonen Sykehusbygg HF, som allerede er i ferd med å definere premissene for en mer systematisk, nasjonal erfaringsoverføring mellom store sykehusprosjekter i Norge. Dette vil nok inneholde både BIM, standardisering, organisering og styring av byggesaker, forteller hun. – Erfaringene vil bringes videre uansett, ved at man alltid vil studere det sist utførte prosjektet når man starter på et nytt. Det nye nå er at all informasjonen blir mer tilgjengelig og direkte appliserbar i den digitale virkeligheten. Problemstillinger som opphavsrett, innovasjon og videreutvikling vil nødvendigvis dukke opp i kjølvannet av dette, avslutter Grimsby.

127 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


BIM

RETTSLIGE UTFORDRINGER RUNDT BIM TEKST_JULIE REMEN FOTO_TROND ISAKSEN/STATSBYGG

BIM er ikke bare et viktig verktøy under prosjektering og planlegging av byggeprosjekter. Det er også svært nyttig i driftsfasen til bygget. Grunnen til at utviklingen av BIM i byggebransjen går tregt kan ligge i alle de forskjellige fagene og selskapene som skal inn å jobbe på samme plattform. Da er det viktig å ha et system rundt de rettslige kontraktene. bygget, forteller Myhre. Vi ønsker også at entreprenøren tar BIM modellen ut på byggeplass og bygger etter denne.

– BIM ER EN GOD teknologi for å modellere, kontrollere og ivareta informasjon fra prosjektering via bygging til drift og forvaltning. Det er en forbedring av det man tidligere hadde på papir. En digitalisering av informasjonsflyt og informasjonslagring. Slik innleder Jan Myhre til Fremtidens Byggenæring. Han er direktør for faglig ressurssenter i Statsbygg, og forteller om hvordan de jobber med BIM i Statsbyggs. Siden 2007 har de jobbet aktivt med å etterspørre bruk av BIM i prosjekterings- og leveransedelen i sine prosjekter. Nå vil de at dette også skal gå over i byggefasen. Dette vil forenkle tilbud rundt entrepriser og bygg – Vi ønsker at entreprenørene også skal ta i bruk BIM der det er prosjektert med dette. På denne måten blir det lettere å gi tilbud på entreprisen og

KOORDINERINGSPROBLEMATIKK For å få full effekt av en BIM-løsning i alle ledd i et prosjekt, må det også gjennomføres i alle ledd. Dette mener Myhre er hele BIM-problematikken, nemlig et koordineringsproblem. – Det er viktig å gå foran og sette krav. Alle synes jo dette er fornuftig, men det må settes krav gjennom hele prosessen, og ikke minst til åpne internasjonale standarder. På denne måten kan informasjonen utveksles mellom alle typer programvare gjennom hele planleggingen og forvaltningsfasen, forteller han. Myhre mener at åpne internasjonale standarder er helt avgjørende for å utvikle markedet. Han sammenlikner fraværet av en åpen internasjonal standard med å ikke kunne ringe fra en iPhone til en Samsung telefon. – Slik er det med en del av maskinvaren i byggebransjen i dag. Vi har en åpen internasjonal standard (IFC), og vi er tydelig på at den benyttes i leveranser til våre byggeprosjekter SVÆRT NYTTIG FOR FORVALTER BIM er ikke bare nyttig under prosjektering og byggefase. Det er et svært nyttig verktøy for uthenting av informasjon for den som drifter og forvalter bygget. Myhre forteller at det er viktig å stille krav til leverandørene om BIM under byggeperioden.

128 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

– Da får de enhetlige krav som gjør at de selv kan utvikle seg innen BIM og de får muligheten til å kunne dra nytte av informasjon som er skapt tidligere i prosessen. Fremdriftsplanleggingen og oversikt over volumer blir for eksempel svært mye enklere med BIM, forteller han og fortsetter, – Teknologien dreier seg selvfølgelig mye om å modellere, men like viktig er det å kunne overføre informasjonen fra ledd til ledd. RETTSLIGE UTFORDRINGER MED BIM En interessant utfordring når man jobber med BIM er at flere fag jobber inne på samme modeller. I tradisjonell saksbehandling har man tatt ut en tegning, stemplet og signert den. Med BIM må man erstatte denne metoden med tilsvarende utsjekk i form av at man blir enig om versjoner av modeller og hvem som har ansvar for hva. – En av grunnene til at dette tar litt tid, er at det er nødvendig å utvikle de kontraktuelle og rettslige bestemmelsene, og tilpasse disse til en ny teknologi. Dette er vi ikke den første næringen som har gjort, men forskjellen for byggenæringen er at det er mange selvstendige og forskjellige firmaer og fag involvert i samme prosjekt, forteller Myhre. – Vi jobber med å utvikle de rettslige sidene sammen med de teknologiske. Dette er under utvikling, og ambisjonen er at informasjonen i modellene skal danne grunnlaget for hva vi skal bygge. – Når disse prosessene er ferdig utviklet vil de kunne være til fordel for alle leddene i prosjektet. Dette vil gi åpenbare gevinster for alle parter, avslutter Jan Myhre til Fremtidens Byggenæring.


XXXX

FREMTIDENS BYGGENÆRING Statsbygg vil utvikle bygge- og eiendomsnæringen. Vi satser på å være en moderne og effektiv forvaltningsbedrift som går foran med forenkling og digitalisering.

Adm. dir. Harald V. Nikolaisen med SHA-teamet i Statsbygg. Foto: Jeton Kacaniku

Statsbygg jobber for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), mot svart arbeid og mot sosial dumping. Vår kompetanse på verdibevarende vedlikehold skal påvirke næringens standard og praksis.

WWW.STATSBYGG.NO

129 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Nytt nasjonalmuseum Ill. MIR kommunikasjon. Arkitekt: Kleihues+Schuwerk


SISTE ORD

NYE ISOLASJONSMATERIALER VIL ENDRE BYGGEMETODENE FOTO_AREAL ARKITEKTER

THERMOGRAFISKE bilder av bygg viser tydelig at bygningsdeler ikke bare har forskjellige isolasjonsverdier, men at forskjellige deler av disse bygningsdeler i tillegg isolerer ulikt. Midten av en glassrute isolerer bedre enn randsonen og midten av en tett vegg isolerer bedre enn et ytterhjørne. I TEK-17 skal det dessuten stilles strenge krav til overgangsdetaljer mellom forskjellige bygningsdeler. Det kan være vanskelig nok å detaljere et nybygg, men når man skal etterisolere eldre, spesielt vernede og fredede bygg, er det nærliggende å begynne med å utforme en dispensasjonssøknad om tilsynelatende umulige krav. Med tradisjonelle metoder er det ofte umulig å etterisolere et bygg til dagens standard, uten å endre hele utseendet. Dårlig detaljering medfører kuldebroer og lekkasjer. Fuktigheten kondenserer seg der hvor det er kaldest og der oppstår det fort både råte og mugg. Aerogel og vakuumisolering gjør det mulig å isolere tynt og langt bedre enn i dag slik at

fremtidens bygg kan ha tynnere ytterhud enn nybygg hadde for 50 år siden. 5cm med vakuumisolering tilsvarer 25cm med mineral- eller glassull og 8cm tilsvarer 40 cm. Om noen år får vi vakuumglass som kan ha en U-verdi på 0,1 og være bare ca. 1,5cm tykk. Vakuumplater og diverse aerogel-baserte produkter selges derimot allerede i dag. Aerogel er et svært porøst, halvgjennomsiktig materiale med ekstremt gode isolerende egenskaper. Den brukes både som plater, gjerne mellom to lag glass, og som granulat, mellom glass-skiver eller blandet inn i mørtel. En vakuumplate består av en lett og porøs kjerne av silika (sammenpresset plate av fin sand) som er pakket inn i folie, platene ligner litt på vakuumpakkede kaffeposer. Overflaten er gjerne beskyttet med et lag resirkulert plast, polystyren eller gummi for å unngå skader på folien. Slike plater kan f.eks. brukes som utvendig isolasjon på murvegg og pusses på armeringsnett. Når isolasjonssjiktet bare er 5 til 8 cm blir det nærliggende å lage ikke-bærende yttervegger.

130 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Et vakuumisolert, tett felt i et fasadeglassystem er under 10cm tykk og isolerer på passivhusnivå. Tynne isolasjonspaneler er også særdeles godt egnet til å isolere dør- og vindusforinger, dørblader, dekkeforkanter, takarker og andre steder hvor man rett og slett ikke har plass, eller hvor man bare ønsker et lett utrykk. Disse nye isolasjonsmaterialene er lite utsatt for fuktighet. Isolasjonssjiktet kan faktisk utformes slik at det fungerer som en dampsperre. Fugene mellom vakuumplater teipes gjerne igjen. Måten vi bygger på kommer til å endre seg grunnleggende de nærmeste årene.

Ørjan Tynkkynen Sivilarkitekt MNAL i AREAL arkitekter.


XXXX

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres. Vi vokser raskt og er en av Nordens største tekniske konsulentselskaper. Vi er 1 800 medarbeidere som arbeider med prosjekter innen elektro, energi, jernbane, telecom, elkraft og elsikkerhet. Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering 131– det får du hos Rejlers. rejlers.no FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15


PÅ INNSIDEN AV NORGE XXXX

Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter sørger for økt komfort og lavt energiforbruk i norske bygg. Det har ikke kommet helt av seg selv: Helt siden 1935 har vi i GLAVA® bygget opp vår kompetanse på norske forhold.

KLIMA BYGGESKIKK LOKAL EKSPERTISE KRAV / FORSKRIFTER LOGISTIKK

Ekspert på norske forhold siden 1935 GLAVA® leverer til bygg, marine/offshore, akustikk/himlinger og VVS/VA/industri. Våre produkter er utviklet og testet for norske forhold, norsk byggeskikk og norske forskrifter. Vi har kompetansen og logistikken som gjør oss til Norges ledende totalleverandør i vår bransje.

132

glava.no

FREMTIDENS BYGGENÆRING - 15

Profile for VALUE PUBLISHING

Fremtidens Byggenæring nr 15  

Value Publishing les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no

Fremtidens Byggenæring nr 15  

Value Publishing les vår nettportal: https://fremtidensbygg.no

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded