32
kapittel 1
I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven paragraf 11 heter det: «Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKTløsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021.» Denne loven påvirker alle IKT-systemer rettet mot allmennheten. Spesifikke retningslinjer for universell utforming av datasystemer som utviklere må ha inngående kjennskap til, er på vei inn i en egen forskrift. Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever og har pådriveransvar for § 9. Direktoratet for forvaltning og IKT (difi) skal føre tilsyn med § 11 og vil ha spesielt ansvar for nettsider og automater.
Infoboks 1.7
Standarder og retningslinjer Det finnes en rekke standarder og retningslinjer som er relaterte til universell utforming. W3Cs WCAG2.0 er kanskje det mest brukte dokumentet (WCAG. 2008), og det er omtalt i flere etterfølgende kapitler. W3C ARIA (Accessible Rich Internet Applications) omhandler brukergrensesnittkomponenter i såkalte rike brukergrensesnitt (ARIA 2011). ELMER (Enklere og mer effektiv rapportering) er et norsk initiativ som beskriver hvordan offentlige skjemaer på nett bør utformes (ELMER 2005). Andre relaterte standarder og retningslinjer inkluderer ISO 9241-20:2008, ITU-T F.790, ITU-T SG 16 og ITU-T.
Kort oppsummert må en brukergrensesnittdesigner kunne litt om mange fagområder, vite hvilket fagmiljø som skal kontaktes, og kunne bruke riktige fagtermer for å kommunisere med utviklere og brukere og innhente ønsket informasjon.