1
ved valg av produkter og/eller leverandører. I første rekke vil de legge vekt på å forhandle de varene som har tilstrekkelig etterspørsel og gir tilfredsstillende fortjeneste. En rekke andre forhold trekkes inn, men dette behandles spesielt i avsnittet om kjøpsatferd og i distribusjonskapitlet.
Markedsføringens oppgaver og rolle
1.3.3 Det offentlige marked En spesiell og svært viktig del av bedriftsmarkedet består av offentlige institusjoner. Det offentlig står i dag for om lag 35 % av løpende forbruk (NOS, Statistisk sentralbyrå, 2007). Stat, fylker og kommuner er storforbrukere av varer og tjenester, og til dette markedet selges alle de typer produkter som er nevnt ovenfor. Selve kjøpsatferden har imidlertid en tendens til å skille seg vesentlig ut fra andre markeder. Dessuten er kjøpsrutinene ofte felles både når det gjelder kortvarige og langvarige produkter (dvs. at man ofte benytter ulike varianter av anbudsprinsippet). Vi skal komme tilbake til dette markedet i forbindelse med drøfting av kjøpsatferd.
1.3.4 Andre inndelinger 1.3.4.1 Tjenestemarkedet I de senere årene har ulike former for tjenester fått dominerende betydning og står for mer enn 75 % av bruttonasjonalproduktet i Norge. Det mest typiske ved tjenester er at de er immaterielle, og at «produksjon» og forbruk skjer samtidig. Det kan dreie seg om rene tjenester (helsevesen, taxi, konserter, fotballkamper), eller ytelsene kan være knyttet til noe materielt (f.eks. teknisk service, reparasjon, installasjon o.l.). Som tidligere nevnt forekommer tjenesteytelser både på forbruker- og bedriftsmarkedet og konkurransemidlet «P» for «people/personell» fremstår som det viktigste virkemidlet i markedsføringssammenheng. Tjenester kan, som varer, være av både kort- og langsiktig karakter og innebære så vel høy som lav involvering fra kjøperens side.
– TENK OVER DETTE –
!
Hva er årsakene til at man i det norske samfunnet etter annen verdenskrig i så sterk grad har skiftet fokus fra produksjon av varer til levering av tjenester? Hvilke markedsføringsmessige utfordringer har dette i første rekke skapt for bedriftene?
1.3.4.2 Høy- og lavinteresseprodukter For en markedsfører kan det være svært nyttig å vite om det produktet man tilbyr blir betraktet som et høy- eller lavinteresseprodukt i markedet, og da spesielt i de målgruppene man primært har siktet seg inn mot. Det er for eksempel mye vanskeligere å treffe kjøperens «motivasjonssentrum» med et reklamebudskap for et produkt som generelt oppfattes som lite interessant, enn med et som oppfattes som svært interessant. Blant dagligvarene er for eksempel kaffe og leverpostei høyinteresseprodukter, mens middagsris og skokrem representerer det motsatte.3 3
Sikt etter «motivasjonssentrum»
Mer om hvordan klassifisere produkter og tjenester relatert til «involvement»: Kim og Sung (2009).
53
Kapittel 1.indd 53
16-11-10 11:54:32