FELLESPENSUM FOR NTNU-EX.PHIL. HØSTEN 2022

semesteret 2022.

Boka har fem deler. Første del handler om argumentasjon. Etterrettelig argumentasjon er selve kjernen i vitenskapelig arbeid og en ferdighet vi bruker i mange andre sammenhenger. Pål Antonsen og Ole Hjortland gir en kort innføring i analyse og vurdering av argumentasjon.

I del to om vitenskapsfilosofi diskuterer Fredrik Haraldsen hva vitenskap er, og hvordan vitenskapelig kunnskap skilles fra andre kunnskapsformer.

Natur-, teknologi- og menneskesyn er tema for bokas tredje del. Forfatterne Solveig Bøe, Miriam Kyselo og Asle H. Kiran tar for seg tradisjonelle og nyere filosofiske perspektiv på mennesket og forholdet vi har til omgivelsene våre.

Etikk handler blant annet om hva som kjennetegner riktige handlinger. Filosofisk etikk forsøker å gi rasjonelle grunner for at noe er moralsk riktig eller galt. I del fire introduserer Kjetil Skjerve, Espen André Lauritzen og Hannah Winther grunnleggende etiske teorier.

for legitim maktutøvelse med utgangspunkt i noen av de mest sentrale posisjonene og begrepene fra den politiske filosofien. Cathrine Holst drøfter hvordan politisk makt bør organiseres. Er det slik at politiske beslutninger bør være mest mulig demokratisk forankret, eller kan ulike former for ekspertstyre være å foretrekke?

Bokas forfattere er filosofer som er eksperter på sine felt. Erlend M. Dons og Kjetil Skjerve er bokas redaksjonssekretærer. De er begge ansatt ved NTNU.

Erlend M. Dons, Kjetil Skjerve, Pål Antonsen, Solveig Bøe, Fredrik Haraldsen, Ole Hjortland, Cathrine Holst, Asle H. Kiran, Miriam Kyselo, Espen André Lauritzen, Kjartan Koch Mikalsen og Hannah Winther

FELLESPENSUM FOR NTNU-EX.PHIL. HØSTEN 2022 2. prøveutgave

FELLESPENSUM FOR NTNU-EX.PHIL. HØSTEN 2022

I del fem om politisk filosofi tar Kjartan Koch Mikalsen opp spørsmålet om grensene

Dons, Skjerve, Antonsen, Bøe, Haraldsen, Hjortland, Holst, Kiran, Kyselo, Lauritzen, Mikalsen og Winther

Denne prøveutgaven utgjør fellespensum for alle ex.phil.-variantene ved NTNU høst-

ISBN 978-82-15-06322-5

9

788215

063225

9788215063225_omslag.indd Alle sider

23.06.2022 08:12

Erlend M. Dons, Kjetil Skjerve, Pål Antonsen, Solveig Bøe, Fredrik Haraldsen, Ole Hjortland, Cathrine Holst, Asle H. Kiran, Miriam Kyselo, Espen André Lauritzen, Kjartan Koch Mikalsen og Hannah Winther

Fellespensum for NTNUex.phil. høsten 2022 2. prøveutgave

UNIVERSITETSFORLAGET

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-06322-5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Universitetsforlaget Sats: Valgerd Einarsvoll Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Cambria 11 pt Papir: 90 g Amber Graphic

FORORD Denne læreboken til examen philosophicum utgjør fellespensum for alle ex.phil.-variantene ved NTNU. Boken er en prøveutgave, og den endelige utgaven er planlagt med utgivelse høsten 2023.

Læreboken har fem deler som tar for seg henholdsvis argumentasjonsteori, viten-

skapsfilosofi, natur-, teknologi- og menneskesyn, etikk og politisk filosofi. Utvalget av

temaer bygger på en bestilling fra NTNUs ledelse. Arbeidet med å omsette bestillingen

til tema som kunne danne en lærebok, ble gjennomført av en komité bestående av

ansatte ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. I tråd med ønsket fra NTNU

dekker boken disse temaene på en systematisk og problemorientert måte, fremfor å gi en historisk og kronologisk orientert fremstilling.

Det er flere forfattere som har bidratt til denne boken: Del 1

Argumentasjonsteori er skrevet av Pål Antonsen og Ole Hjortland.

Del 3

Natur-, teknologi- og menneskesyn er skrevet av Solveig Bøe (kapittel 3.1),

Del 2 Del 4 Del 5

Vitenskapsfilosofi er skrevet av Fredrik Haraldsen.

Miriam Kyselo (kapittel 3.2) og Asle H. Kiran (kapittel 3.0 og 3.3).

Etikk er skrevet av Espen Lauritzen (kapittel 4.1), Kjetil M. Skjerve (kapittel 4.0, 4.2, 4.3 og 4.4) og Hannah Winther (kapittel 4.5)

Politisk filosofi er skrevet av Kjartan K. Mikalsen (kapittel 5.1, 5.2 og 5.3 samt bidrag til deler av kapittel 5.4.1) og Cathrine Holst (kapittel 5.4)

For å administrere dette bokprosjektet har Kjetil M. Skjerve og Erlend M. Dons fungert som redaksjonssekretærer.

I tillegg til forfatterne er det en rekke andre som har gitt viktige bidrag til bokens

tilblivelse. En stor takk rettes til:

Erling Skjei, som i sin periode som instituttleder ved Institutt for filosofi og reli-

gionsvitenskap hadde en sentral rolle i oppstarten av bokprosjektet, og vår

nåværende instituttleder, Heine Holmen, som har fortsatt å følge opp bokprosjektet.

Komitémedlemmene, som bidro til at bokens forarbeid ble gjennomført på

en grundig og gjennomtenkt måte: Cathrine Felix, Claus Halberg, Lars Johan Materstvedt.

Forord

Aage Rognsaa har bidratt med verdifull hjelp med å gjøre denne boken mer til-

gjengelig og engasjerende. Ingrid Ugelvik har som forlagsredaktør fulgt opp

forfattere og redaksjonssekretærenes arbeid med ukuelig optimisme, stø hånd (og myndig ånd). Hun fortjener en særlig takk.

Anonyme fagfellers instruktive og detaljerte tilbakemeldinger har vært til stor

hjelp.

Sist, men ikke minst må en stor takk rettes til alle kolleger ved Seksjon for filosofi

ved IFR, NTNU for velvilje, tålmodighet og samvittighetsfull respons.

Prøveutgaven bærer nok preg av korte frister både til redigering og produksjon.

Det kan dessverre også forekomme korrekturfeil. Alle vi som har skrevet, vil sette

stor pris på tilbakemeldinger og kritikk, slik at den endelige versjonen av læreboken kan bli best mulig.

4

INNHOLD FORORD

............................................................................................................

INNLEDNING TIL FELLESPENSUM FOR NTNU-EX.PHIL.

3

....................................

10

Kritisk tenking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den filosofiske verktøykassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ex.phil. og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oversikt over innhold og tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 12 14 15

DEL 1 ARGUMENTASJONSTEORI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

1.0

INTRODUKSJON TIL DEL 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20

1.1

ARGUMENTASJON OG DEBATT

21 21 23 24 26 31 33 36

1.1.1 1.1.2 1.1.3 1.1.4 1.1.5 1.1.6 1.1.7

1.2

ARGUMENTASJONSANALYSE 1.2.1 1.2.2 1.2.3 1.2.4 1.2.5 1.2.6 1.2.7

1.3

.............................................................

Offentlig debatt og debattarenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor har vi offentlig debatt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Saklighet og debattnormer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personargumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stråmannsargumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Logikk og retorikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Riktighet og relevans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................................

Argumentasjonsstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Standpunkt og standpunktargument . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Indirekte argumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Argumentasjonsdiagrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uavhengige argumenter og lenkede argumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Implisitte argumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språkavklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ARGUMENTASJONSVURDERING 1.3.1 1.3.2 1.3.3 1.3.4 1.3.5

...........................................................

Tilbake til riktighet og relevans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å vurdere om argumenter er riktige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å vurdere om argumenter er relevante . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språk og argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kognitive bias . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 39 40 48 52 54 60 62 66 66 69 75 85 87

Innhold

DEL 2 VITENSKAPSFILOSOFI

.........................................................

91

2.0

INTRODUKSJON TIL DEL 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

92

2.1

HVA ER VITENSKAP? 2.1.1 2.1.2 2.1.3

2.2

HYPOTETISK-DEDUKTIV METODE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 2.2.1 2.2.2

2.3

Bekreftelse og overraskelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Base rate-problematikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakgrunnskunnskap og ekspertise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bekreftelse og sannsynlighetskalkylen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktørenes rolle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trenger vi et demarkasjonskriterium? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

120 123 125 127 128 130

Epistemologiske og sosiale normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen måter verdier påvirker vitenskapelig arbeid på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Situert kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politisk kontroll og demokratisk debatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vitenskapelig objektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

132 134 138 140 141

VITENSKAPENS RAMMER: PARADIGMER OG FREMSKRITT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 2.6.1 2.6.2 2.6.3 2.6.4 2.6.5

2.7

110 113 115 117

ER VITENSKAPEN VERDIFRI? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 2.5.1 2.5.2 2.5.3 2.5.4 2.5.5

2.6

Å skille vitenskap fra pseudovitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trenger vitenskapen bekreftelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vitenskapelig praksis og vitenskapelige fremskritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innvendinger mot falsifikasjonismen: Quine–Duhem-tesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

BEKREFTELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.4.5 2.4.6

2.5

Stegene i hypotetisk-deduktiv metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 HD-skjemaet er en forenkling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

DEMARKASJONSKRITERIUM OG FALSIFIKASJONISME . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 2.3.1 2.3.2 2.3.3 2.3.4

2.4

..............................................................................

94 Hva er epistemologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hva undersøker vitenskapen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Vitenskap er vanskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Paradigmer og normalvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Revolusjoner og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosiale prosesser og underdogmyten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er observasjoner uavhengig av teori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Realisme og relativisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ENHET OG PLURALISME 2.7.1 2.7.2

.........................................................................

Enhetsvitenskap og reduksjonisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enhetsvitenskap og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

144 145 147 149 153 159 159 161

Innhold

DEL 3 NATUR-, TEKNOLOGI- OG MENNESKESYN

............

163

3.0

INTRODUKSJON TIL DEL 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164

3.1

NATUR OG NATURSYN 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.1.4 3.1.5 3.1.6

3.2

MENNESKESYN 3.2.0 3.2.1 3.2.2 3.2.3 3.2.4 3.2.5

3.3

175 179 182 185 187 187 188 189 197

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Substansdualisme: kropp og sinn er to forskjellige ting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysikalisme: sinnet som hjerne og datamaskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innvendinger mot fysikalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsliggjøring – en løsning på det vanskelige bevissthetsproblemet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Introduksjon: Digitalisering – en samfunnsutfordring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mennesket og teknologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologien i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En spesiell teknologisk utfordring: kunstig intelligens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning: samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DEL 4 ETIKK

..............................................................................................

206 207 217 225 229 231

INNLEDNING TIL DEL 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 4.0.1 4.0.2 4.0.3 4.0.4 4.0.5

4.1

.......................................................................................

167 167 168

TEKNOLOGI, MENNESKE, SAMFUNN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 3.3.1 3.3.2 3.3.3 3.3.4 3.3.5

4.0

...........................................................................

Mennesker og natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om naturen og målrettede prosesser: det teleologiske natursynet . . . . . . . . .

Om naturen som mekanisme eller maskin; det mekanistiske natursynet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvikling av liv; evolusjonslære og biologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om fysisk virkelighet etter Newton og inn i vår tid; moderne fysikk . . . . . . . .

Avsluttende bemerkninger om natursyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etikk i yrkesutøvelse og samfunnsdebatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etikk og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellen mellom normative og deskriptive spørsmål om etikk . . . . . . . . . . . .

Metaetikk: Etiske grunnlagsproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tre grupper av teorier om normativ etikk: Utilitarisme, pliktetikk og dydsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ETISKE GRUNNLAGSPROBLEMER 4.1.1 4.1.2 4.1.3 4.1.4

...........................................................

232 233 234 235 235 236 236

Finnes det objektivt riktige svar på moralske spørsmål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skillet mellom er og bør: Kan vi avlede et normativt krav eller vurdering fra en beskrivelse av hvordan noe er? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Moralsk nihilisme: Moralen er en illusjon. Det finnes ikke noe rett og galt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Hva kan normative etiske teorier bidra med? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247

7

Innhold

4.2

GENERELT OM NORMATIV ETIKK

4.3

UTILITARISME 4.3.1 4.3.2 4.3.3 4.3.4 4.3.5 4.3.6 4.3.7

4.4

...........................................................

249

.........................................................................................

251 251 252 253 255 256

Utilitarismens grunnprinsipp: maksimer gode konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Beregning av hvor mye lykke en handling fører til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alternative utilitaristiske syn på hva som har verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan bør vi fordele goder ifølge utilitarister? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Moralsk status: Hvem har vi plikt til å ta hensyn til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vurderingssituasjoner: Bør en handling som allerede er utført, roses eller klandres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Innvendinger mot utilitarismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260

PLIKTETISKE TEORIER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 4.4.1 4.4.2 4.4.3 4.4.4 4.4.5 4.4.6

4.5

Hva kjennetegner pliktetiske teorier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etiske aspekter som ikke handler om konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kants pliktetikk og tradisjonen etter den . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammenhengen mellom fornuft, frihet og moral i Kants etikk . . . . . . . . . . . . . . . .

Kants skille mellom kategoriske og hypotetiske imperativer . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Universalitetsprinsippet: Gjør regelen du handler etter, til en allmenn lov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.7 Humanitetsprinsippet: Aldri behandle noen bare som et middel . . . . . . . . . . . .

4.4.8 Det kategoriske imperativ i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.9 Plikter som kan oppfylles på flere forskjellige måter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.10 Pliktetikeres syn på moralsk status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.11 Styrker og svakheter ved den kantianske pliktetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

262 262 263 263 265

DYDSETIKK

275 275 276 278 279 281 282 283

4.5.1 4.5.2 4.5.3 4.5.4 4.5.5 4.5.6 4.5.7

..............................................................................................

Hva er dydsetikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kritikk av den moderne moralfilosofien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er dyder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Praktisk fornuft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det gode liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva slags veiledning kan dydsetikken gi oss? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dydsetikk i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

265 267 268 270 271 273

DEL 5 POLITISK FILOSOFI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 5.0

INNLEDNING TIL DEL 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288

5.1

SKADEPRINSIPPET: ET FORSVAR FOR INDIVIDETS FRIHET 5.1.1 5.1.2 5.1.3 5.1.4 5.1.5 5.1.6

.....................

Hvorfor er frihet viktig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ytringsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Livsstilfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er skadeprinsippet et enkelt anvendelig prinsipp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke handlinger skader bare den som handler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er hard paternalisme alltid galt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

292 294 295 296 297 300 300

Innhold

5.2

FRIHET SOM FØDSELSRETT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 5.2.1 5.2.2 5.2.3 5.2.4 5.2.5 5.2.6

5.3

304 306 309 312 314 316

MENNESKET: DET POLITISKE DYRET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 5.3.1 5.3.2 5.3.3 5.3.4 5.3.5 5.3.6 5.3.7

5.4

Hva er naturlige rettigheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politisk frihet: Gjensidig uavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Statusbaserte kontra interessebaserte teorier om rettigheter: Ytringsfrihet og respekt for personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva taler til fordel for naturlige rettigheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innvendinger mot naturlige rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Intet menneske er en øy: Kritikk av politisk atomisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskjellspolitikk: Anerkjenning og bevaring av kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

To problemer med forskjellspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapabilitetstilnærmingen: Hva er livskvalitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapabiliteter og rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tar kapabilitetstilnærmingen tilstrekkelig høyde for kulturelt og verdimessig mangfold? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapabilitetstilnærmingens begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DEMOKRATI OG EKSPERTSTYRE 5.4.1 5.4.2 5.4.3

.............................................................

Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ekspertstyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ekspertene og folkestyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

318 321 324 326 328 330 331 332 333 341 344

ORDFORKLARINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 BIDRAGSYTERE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 BIBLIOGRAFI

.....................................................................................................

STIKKORDREGISTER

..........................................................................................

9

356 375

INNLEDNING TIL FELLESPENSUM FOR NTNU-EX.PHIL. Hva er hensikten med ex.phil.? Her vil vi trekke frem tre formål: For det første skal

ex.phil. bidra til at fremtidige yrkesutøvere blir bedre på å utøve skjønn i sine yrker.

For det andre skal ex.phil. forberede studenter til å kunne delta i og bidra med sin

kunnskap i et demokrati. For det tredje skal ex.phil. være introduksjon til og opplæring i noe av egenarten ved å studere ved et universitet.

Når man har gjennomført en utdanning ved et universitet, har samfunnet og ar-

beidsgivere en forventning om at man skal ha kunnskap om mer enn et bestemt

fagområde, og at man skal kunne mer enn å utføre bestemte prosedyrer. Universitetsutdanninger rekrutterer gjerne til ulike former for kunnskapsarbeid. Noen

eksempler er helse- og omsorgsarbeid, forskning, undervisning, kommunikasjon,

saksbehandling, prosjektering og ledelse. Noe disse yrkesområdene har til felles, er at de krever utøvelse av skjønn, og at man må foreta selvstendige vurderinger. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at en ingeniør har lært seg å foreta riktige bereg-

ninger innenfor feltet sitt, eller at en historiker har tilegnet seg inngående kunnskap

om en bestemt tidsepoke. Noen av ferdighetene som etterlyses, er å kunne analysere både hvilke midler som må tas i bruk for å nå de målene man har satt seg, og samtidig være i stand til å vurdere hvilke mål det er verdt å strebe etter. Man må også

være i stand til å vurdere om argumenter er gode eller dårlige. Man må kunne vurdere informasjonskilder og ta stilling til om de er til å stole på, og man må på en rasjonell måte kunne vurdere hva som er viktige og mindre viktige hensyn.

Men det er ikke bare for å sørge for kompetent arbeidskraft at samfunnet bruker

ressurser på universitetsutdannelse. Universitetsutdannelse er også helt avgjørende for å få demokratiet til å fungere. I forarbeidene til universitets- og høyskoleloven

slår utredningen fast: «Universiteter og høyskoler skal bygge virksomheten på sentrale demokratiske verdier som tanke- og ytringsfrihet. De skal bidra til å utvide den

menneskelige erkjennelsen ved å søke etter sann og holdbar kunnskap […] Kunnskapen som universiteter og høyskoler frembringer, må tilflyte samfunnet» (NOU 2020: 3, s. 103). Samfunnet trenger å få tilgang til kunnskap om f.eks. natur, samfunn, kultur, historie og teknologi for at vi skal kunne ta fornuftige politiske beslutninger.

Personer med universitetsutdannelse har et spesielt ansvar for å bidra med slik

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

kunnskap. I denne sammenhengen er det viktig at fagpersoner er i stand til å sette

kunnskapen sin inn i en større sammenheng. For eksempel: Hvis en lege vil bidra i

en debatt om hvilken medisinsk informasjon gravide bør få tilgang til tidlig i svangerskapet, så er det ikke tilstrekkelig at legen har medisinsk kunnskap. Hvis legen

skal gi et verdifullt bidrag til samfunnsdebatten, må hun også ha ferdigheter i å identifisere og vurdere viktige moralske hensyn, og ikke minst må hun ha et reflektert

forhold til hva som skal til for at staten skal kunne sette begrensninger overfor bor-

gerne, slik som begrensninger i tilgang til informasjon. Hvis en biolog skal bidra i en debatt om naturvern og utbygging av vindkraftverk, så er det ikke tilstrekkelig at han har kunnskap om vindturbiners innvirkning på økosystemer. Han må også

kunne reflektere på en informert og rasjonell måte om bærekraft og avveiningen mellom naturvern og andre hensyn.

Som universitetsstudent læres man opp i de idealene universitetet bygger på,

slik som humanisme, vitenskapelig rasjonalitet og forskningsbasert undervisning,

der kunnskap er et mål i seg selv. En sentral del av universitetets virksomhet ligger i stadig søking etter kunnskap. Her er det verdt å poengtere at ikke all kunnskapsfrembringelse er orientert mot å være nyttig. Ex.phil. introduserer noen

problemstillinger og spørsmål som ikke har nytteverdi som målestokk. Spørsmål om

hva som er grensene for vitenskap og hva vi kan ha vitenskapelig kunnskap om, eller

hva verden grunnleggende sett består av, er eksempler på dette. Svar på slike spørsmål gir kunnskap med en avledet nytteverdi. De kan neppe brukes uten videre til å

skape innovasjon eller øke BNP. Men det er en forskjell på direkte nytteverdi og verdien av å forstå verden. Å studere betyr å tilegne seg kunnskap som ikke nødvendig-

vis har en umiddelbar nytteverdi. Men gjennom et studieløp kommer flere studenter til å være med på å skape ny innsikt og dermed bidra til å forstå verden bedre, noe som kan vise seg å være svært verdifullt i en stadig mer kompleks virkelighet.

Kritisk tenking

Mange av spørsmålene som tas opp på ex.phil., har filosofisk karakter. Til tross for at en ikke kommer utenom nødvendigheten av å tilegne seg en del fakta også innen filosofien, er det ved ex.phil. vel så viktig å oppøve en bestemt type ferdigheter. En

fellesbetegnelse på disse ferdighetene er «kritisk tenking». I tillegg til spesifikk fagkunnskap er det nettopp ferdigheter i kritisk tenking det forventes at man skal ha

tilegnet seg når man har fullført en universitetsutdannelse. Kritisk tenking spiller en sentral rolle i alt kunnskapsrelatert arbeid, både underveis i universitetsstudiene og videre i arbeidslivet.

11

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

I det daglige forbinder vi gjerne det å være kritisk med å peke på feil og mangler.

Men i uttrykket «kritisk tenking» brukes «kritisk» i den opprinnelige, greske betydningen, som handler om å skjelne, dvs. trekke skiller basert på standarder. Kritisk

tenking dreier seg med andre ord om å kunne anvende sin egen fornuft på en produktiv måte.

Det utgjør neppe noen overdrivelse å hevde at en av vår tids store utfordringer,

som samfunn, som demokrati og som individer, er at vi har tilgang på altfor mye informasjon, og at mye av denne informasjonen er dårlig, slik som falske nyheter og

konspirasjonsteorier. Å vurdere informasjonen vi mottar, skille god fra dårlig infor-

masjon, og ikke minst finne pålitelig informasjon i informasjonsstrømmen – særlig

når det gjelder områder der ens egen ekspertise er begrenset – krever ferdigheter i kritisk tenking. Slike ferdigheter innebærer å kunne tenke klart, systematisk, rasjo-

nelt og selvstendig for å komme frem til en velbegrunnet beslutning om hva man bør tro, eller hva man bør gjøre. Gode ferdigheter i kritisk tenking er nødvendig for, på en pålitelig måte, å kunne skjelne mellom gode og dårlige argumenter, mellom det

som er sannsynlig og usannsynlig, moralsk forsvarlig og moralsk uforsvarlig, vesentlig og uvesentlig.

Kritisk tenking handler om ferdighet i å anvende fornuften på en systematisk

måte. Systematisk bruk av fornuften er en sentral del av en vitenskapelig tenkemåte.

Kritisk tenking er nødvendig for å reflektere over hva som skal til for å regne noe som vitenskapelig, og for å kunne anvende vitenskapelige tenkemåter på daglig-

dagse situasjoner. Å gjenkjenne og anvende vitenskapelig tenkemåte gjør oss bedre i stand til å avgjøre når og hvilken vitenskapelig ekspertise som bør aksepteres som autoritativ.

Den filosofiske verktøykassen

Filosofi har ikke noen etablert metode. Noe av av det som gjør filosofiske spørsmål

vanskelige, er nettopp at vi ikke har noen klar oppfatning om hvilken metode vi skal bruke for å løse dem. Det er likevel mulig å peke på et knippe av måter å tenke på

som er vanlige i mye filosofi. En av tingene vi finner i den filosofiske verktøykassen, er det å klargjøre språket. Mange filosofer har vært av den oppfatningen at uklare

tanker og uklare spørsmål ofte fører til forvirring og komplikasjoner. Tanken er da at så snart et spørsmål er tilstrekkelig klart stilt, så er det ofte lettere å besvare. Og

så snart en påstand er tilstrekkelig klart formulert, vil uenigheten om påstanden ofte forsvinne. Hvis vi for eksempel skal finne ut om maskiner kan sies å være intelli-

gente, om mennesker har fri vilje, eller om kiropraktikk er en vitenskap, så må vi

først klargjøre hva vi mener med termene «intelligens», «fri vilje» og «vitenskap».

12

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

Å kunne argumentere godt og å kunne vurdere andres argumentasjon er helt

sentralt innenfor både filosofi, vitenskaper og debatt. Å argumentere betyr å underbygge en bestemt oppfatning eller en påstand med argumenter. Et resonnement

eller en slutning består av minst én konklusjon (K) og minst ett argument som foregir å underbygge konklusjonen, også kalt premiss (P).

Her følger et eksempel med en skjematisk form:

P1 Aktivitetene og beslutningene som har størst betydning for din livskvalitet, krever at du er i stand til å tenke godt og systematisk for å ta de riktige valgene.

P2 Hvis man skal tenke godt og systematisk, må man beherske kritisk tenking.

K

Derfor bør du lære kritisk tenking hvis du vil øke din livskvalitet.

I det virkelige liv møter vi argumenter i mange ulike sammenhenger, som politiske

debatter, reklame eller lærebøker. Og fordi de dukker opp i så mange ulike situasjo-

ner og ikke i skjematisk form, er de ofte nokså komplekse. Argumentasjonen kan

inneholde argumenter som ikke nødvendigvis støtter konklusjonen, diskutable argumenter som ikke er uttalte, grunnleggende antakelser som ikke er presentert,

irrelevant informasjon osv. Å forholde seg kritisk til argumentasjon betyr å beherske kriterier for å vurdere argumenter og å kunne gjenkjenne forskjellen på god argumentasjon og retoriske triks.

Et annet sentralt filosofisk verktøy består i å finne og formulere allmenne prin-

sipper. Et prinsipp kan vi tenke på som en grunnleggende setning eller regel som

regulerer våre handlinger og måten vi tenker på, og er noe filosofien opererer med i

flere ulike sammenhenger. I etikken, for eksempel, leter filosofer etter prinsipper for hva som gjør en handling moralsk riktig. Et allment moralsk prinsipp gjør det mulig å gi rasjonelle grunner for at en handling er riktig eller gal. Et eksempel på et prinsipp i klassisk logikk er at en påstand og benektelsen av påstanden ikke kan være

sanne samtidig (Kolflaath, 2020, s. 4). Mens dette prinsippet regnes som veldig etablert, er andre prinsipper mer diskutable. Men hvordan kan vi gå frem for å finne ut

om et prinsipp er riktig? En vanlig metode er å lete etter moteksempler. Det behøves

kun ett surt jordbær for å avkrefte det generelle utsagnet at alle jordbær er søte. Det ene sure jordbæret tjener da som et moteksempel. Moteksempler kan for eksempel brukes til å argumentere mot moralske prinsipper. Et mulig moteksempel mot det moralske prinsippet om at vi aldri skal lyve, kunne for eksempel være at det kan

være tillatelig å lyve for å få informasjon som kan bidra til å avverge en katastrofe.

Da filosofien sjelden fungerer som en empirisk, dvs. observerende vitenskap,

kommer slike moteksempel gjerne som resultat av tankeeksperiment. La oss si at vi

diskuterer prinsippet om at alle som tilhører menneskearten, har den samme retten

13

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

til liv allerede fra unnfangelsen. Når vi bruker tankeeksperimenter, «tester» vi prinsipper gjennom å se for oss hvilke implikasjoner prinsippene våre får. I eksempelet kan vi tenke oss at en fertilitetsklinikk sto i brann, og at vi hadde valget mellom å

redde en fem år gammel jente og ti befruktede egg i en petriskål. Prinsippet om lik

rett til liv indikerer at vi bør prioritere å redde embryoene, mens de fleste intuitivt

tenker at vi burde reddet jenta. Tankeeksperimenter bidrar til å få frem hva som følger av ulike prinsipper. I dette tilfellet kunne vi si at tankeeksperimentet avdekker

at følgene av prinsippet er problematiske og at vi derfor må vurdere om prinsippene bør forkastes eller modifiseres.

Ex.phil. og bærekraft

FN-landene har blitt enige om at vi sammen skal tilstrebe en utvikling som er både sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Med uttrykket «bærekraftig utvikling» siktes det til en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Det slås fast i forarbeidene til universitets- og høyskoleloven at universiteter skal ha en

sentral rolle i arbeidet med å realisere bærekraftsmålene (NOU 2020: 3, s. 69). Uni-

versitetene spiller en slik rolle blant annet gjennom å levere forskning og innovasjon som kan bidra til å nå disse målene. Men forskere må også bidra til å klargjøre hvordan målene skal tolkes, og hvordan man bør veie ulike bærekraftshensyn mot hverandre når de står i konflikt.

Det finnes flere konflikter mellom ulike bærekraftshensyn. Debatten om hvordan

vi skal håndtere klimakrisen, eksemplifiserer at det kan være en konflikt mellom so-

sial og klimamessig bærekraft. Selv om det er helt avgjørende for fremtiden vår at vi klarer å redusere den globale oppvarmingen, må effekten av ethvert klimatiltak avveies mot de økonomiske kostnadene ved tiltaket. Hvis vi for eksempel ønsker å

opprettholde en bestemt næring, kan ikke politikerne pålegge næringen så kostbare

klimatiltak at det blir umulig å drive lønnsomt. Hensynet til klima må også veies mot naturvernhensyn. Eksempelvis ville det kunne gi en betydelig klimagevinst hvis vi

bygget ut vannkraftanlegg i alle større norske vassdrag. Det samme gjelder storstilt

utbygging av vindturbiner på land. Men det kan argumenteres for at det er uaksepta-

belt å gjøre så store inngrep i naturen. Hensynet til klima kan også komme i konflikt

med sosiale hensyn, deriblant hensynet til rettferdig fordeling. Det hevdes ofte at det å hindre global oppvarming er uforenlig med fortsatt økonomisk vekst. (Se for eksempel Aall, 2020.) Men hvis vi skal stoppe den globale økonomiske veksten, vil det

kunne bety at de som bor i fattige land, ikke får ta del i velstandsutviklingen som vi nyter godt av.

14

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

Bærekraftsdilemmaer oppstår på mange ulike nivåer. Vi har vært inne på hvor-

dan den overordnede politiske debatten om håndtering av klimakrisen kan forstås

som en debatt om tolking og avveiing av ulike bærekraftsmål. Men spørsmål om bærekraft dukker også opp i mer dagligdagse sammenhenger. La oss for eksempel

tenke oss at du jobber med å gjøre innkjøp for en stor virksomhet, og at bærekraft er ett av kriteriene du skal ta med i beregningen når du velger tilbyder. Hvis du stiller

strenge klimakrav, kan det hende at du utelukker tilbydere fra fattige land, fordi de

ikke har tilgang på teknologi som oppfyller akkurat disse kravene. For å ta gode avgjørelser i slike situasjoner må du ha et bevisst forhold til bærekraft.

Å løse utfordringer knyttet til bærekraft krever at en opparbeider seg en viss

form for kunnskap. Noe av denne kunnskapen handler om vitenskapelige fakta. Men for å løse dilemmaene rundt bærekraft kreves også en annen type kunnskap. Etikk, politisk filosofi, teknologifilosofi og teorier om natursyn gir noe av denne kunnska-

pen. Boken er ment som en begynnelse på tilegnelsen av de kunnskapene og ferdighetene som behøves, ikke bare for å finne løsninger på dilemmaer, men også for å reflektere over hvilke hensyn som skal få veie tyngst.

Oversikt over innhold og tema

Denne boken er fellespensum for alle ex.phil.-variantene ved NTNU. Boken gir en tematisk fremstilling av en rekke spørsmål. Disse er relevante både for det utdan-

ningsforløpet den enkelte student befinner seg i eller står på terskelen til, og for

oppøving i kritisk tenking. I det følgende kommer en kort oversikt over de ulike temaene den omfatter.

Argumentasjonsteori

Argumentasjon er tema for del 1 av denne boken, som er skrevet av Ole Hjortland og Pål Antonsen. Hva vil det si å argumentere godt? I én forstand har du argumentert

godt hvis du på en effektiv måte overtaler andre til å bli enige med deg. Dette kalles

for argumentasjonens retoriske funksjon. I denne boken er det imidlertid argumentasjonens logiske funksjon som står i sentrum. Argumenters logiske funksjon består i å gi rasjonelle grunner som støtter eller svekker en påstand (altså et utsagn som kan

være sant eller usant). En grunn til at vi har behov for argumentasjonsteori, er at selv svært oppvakte mennesker ofte lar seg overtale av argumenter som ikke gir

gode grunner til å tro på et standpunkt. Vi lar oss altså lett lure av retoriske virkemidler, selv i tilfeller hvor argumentasjonen er logisk svak. I del 1 presenterer

Antonsen og Hjortland en rekke kognitive bias. Kognitive bias er systematiske feil-

vurderinger som nesten alle mennesker gjør når vi resonnerer på grunn av måten menneskehjernen fungerer på.

15

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

Det sentrale målet med argumentasjon er å komme frem til kunnskap. Og det å

argumentere saklig er en forutsetning for at argumentasjonen skal bidra til kunnskap. Hjortland og Antonsen gir en introduksjon til flere former for usaklighet. Et

usaklig argument gir ikke en rasjonell grunn til å tro på påstanden argumentet handler om. Usaklige argumenter kan likevel ha en retorisk effekt. Det å kjenne til noen

typer av usaklige argumenter gjør oss altså bedre i stand til å gjenkjenne logisk svak argumentasjon.

To viktige tema i del 1 er analyse og vurdering av argumentasjon. Argumenta-

sjonsanalyse handler dels om å identifisere påstanden som det argumenteres for, samt argumentene avsenderen gir for denne påstanden, og dels om å kartlegge

hvilken rolle de ulike argumentene er ment å ha i argumentasjonen. Argumenta-

sjonsvurdering handler om å ta stilling til om en argumentasjon (altså samlingen av argumenter avsenderen gir for en påstand) er god eller mindre god. Hjortland og Antonsen introduserer de to egenskapene som avgjør om et argument er godt,

nemlig argumentets riktighet og argumentets relevans. De presenterer også noen redskaper til å vurdere riktighet og relevans i ulike typer av argumentasjon.

Vitenskapsfilosofi

Vitenskapelige undersøkelser anses ofte som det viktigste, og kanskje eneste, verktøyet vi har for å skaffe oss kunnskap om virkeligheten utover det som umiddelbart

kan observeres. Men hvordan fungerer egentlig verktøyet? Et av spørsmålene vitenskapsfilosofien tar for seg, er imidlertid hva det er – om noe – som kjennetegner

vitenskapelig tenkemåte, hva vitenskapelig kunnskap er, og hva som eventuelt skil-

ler dette fra andre kunnskapsformer. Vitenskapens posisjon som premissleverandør for samfunnsdebatt er vanskelig å overvurdere, men i hvilken grad fortjener vitenskapen denne posisjonen?

Et undertema her er skillet mellom vitenskap og såkalt pseudovitenskap, altså

hypoteser, teorier og metoder som gir seg ut for å være vitenskapelige uten at de er det. Det å kunne gjenkjenne et vitenskapelig resonnement, og å kunne skille det fra

resonnementer som ikke tilfredsstiller vitenskapelige standarder, er en viktig ferdighet innenfor kritisk tenking. Et annet viktig undertema er i hvilken grad

vitenskapelige undersøkelser kan sies å være verdifrie. I hvilken grad og på hvilke

måter styres vitenskapelige spørsmål og svar av politiske hensyn og sosiale forhold?

I tillegg til spørsmål om hva god vitenskapelig resonnering er, tar teksten opp spørsmål om hvordan vitenskapelige samfunn bør organiseres, og hvilke stemmer som

må gis anledning til å høres. Et tredje undertema er hvorvidt vitenskapen fortjener den statusen vitenskapen har. Gir vitenskapelige undersøkelser oss faktisk kunnskap, eller er fortellingen om virkeligheten som vitenskapen gir oss, bare en

16

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

fortelling blant mange mulige – og hva slags betraktninger er det som har fått noen til å bevege seg i retning av en slik posisjon?

Fredrik Haraldsen tematiserer disse spørsmålene i del 2 «Vitenskapsfilosofi»,

hvor det blant annet også gis en innføring i hva som kjennetegner vitenskapelighet med et særlig blikk på vitenskapelig metode.

Natur-, teknologi- og menneskesyn

Bokens tredje del samler tre kapitler som ved første øyekast kan se ut til å handle

om svært ulike ting. Det de har til felles, er imidlertid at de handler om vesentlige sider ved mennesket og forholdet vi har til omgivelsene våre.

I det første kapittelet, «Natur og natursyn», gir Solveig Bøe en gjennomgang av

ulike natursyn fra antikken, via det som kalles den vitenskapelige revolusjonen, og frem til vår tids natursyn, slik det fremstår gjennom moderne biologi og fysikk. Et natursyn handler blant annet om hvordan vi forklarer naturfenomener, hvilken

verdi vi tilskriver naturen, hvilken rolle mennesker har overfor naturen, og hvordan vitenskapen bør gå frem for å undersøke den. I kapittelet kommer det frem hvordan de ulike natursynene har betydning for både vitenskapelig, teknologisk og samfunnsmessig utvikling.

I det andre kapittelet, «Menneskesyn», behandler Miriam Kyselo ulike perspek-

tiver på sinn og bevissthet. To grunnleggende spørsmål stilles: spørsmålet om for-

holdet mellom mentale og fysiske prosesser og spørsmålet om grensene for vårt

sinn. Kyselo diskuterer tre tilnærminger som gir forskjellige svar på dette spørsmålet. Identitetsteori, som antar at sinnet i utgangspunktet bare kan forklares av

hjerneprosesser, funksjonalisme, hvis tilhengere anser til og med maskiner for å

være bevisste, og kroppsliggjøringstilnærminger, som går ut fra at bevissthet kunne ikke forklares uten kroppen og omgivelsene.

Kapittelet «Teknologi, menneske, samfunn» av Asle H. Kiran handler om ulike

måter teknologi påvirker mennesker og samfunnet. Kiran diskuterer blant annet om vi har grunn til å frykte teknologisk utvikling, og om ny teknologi kan ha uheldige

psykologiske og samfunnsmessige virkninger. Det er også et spørsmål om teknologi

overhodet er noe vi mennesker kan kontrollere, eller om det snarere er teknologien som former oss. Utviklingen av informasjonsteknologi og genteknologi vil etter

hvert gjøre det mulig å endre egenskapene til arten vår. Transhumanister mener at

vi bør bruke teknologi til å forbedre menneskeheten. Transhumanismen, og kritikken av den, tas også opp i Kirans kapittel.

17

Innledning til Fellespensum for NTNU-ex.phil.

Etikk

Etikk handler blant annet om hva det er som kjennetegner riktige handlinger. Når vi

i dagliglivet tar stilling til hva som er riktig og galt, lar vi oss kanskje styre av følelser eller av vanen. Å la seg styre av følelser og vaner, uten å reflektere over følelsene og vanene, er det motsatte av kritisk tenking. Filosofisk etikk forsøker å gi rasjonelle

grunner for at noe er moralsk riktig eller galt. Når man skal ta beslutninger med moralsk relevans i jobbsammenheng eller i samfunnsdebatt, fungerer den filosofiske

etikken altså som en kritisk utfordring til våre ureflekterte oppfatninger. Normativ

etikk er den delen av den filosofiske etikken som forsøker å finne generelle prinsipper for hva som er moralsk riktig og galt, verdifullt og ondt. I delen om normativ

etikk presenteres tre grupper av teorier om hva som er moralsk rett og verdifullt.

Kjetil M. Skjerve skriver om konsekvensialisme og pliktetikk. Hannah Winther presenterer dydsetikk.

Etikkdelen av pensum diskuterer også noen spørsmål som ikke handler direkte

om hva som er moralsk riktig og galt. I kapittelet «Etiske grunnlagsproblemer» tar Espen Lauritzen opp spørsmål om etikkens grunnlag. Finnes det i det hele tatt rik-

tige og gale svar på moralske spørsmål? Er det objektivt og universelt sant at slaveri

er galt, og at man ikke bør torturere uskyldige? Eller er dette bare oppfatninger som er gyldige relativt til normene i en bestemt kultur? Gir det mening å ha en rasjonell diskusjon om moral, eller er moralutsagn bare uttrykk for følelser? Lauritzen pre-

senterer argumenter for og mot moralsk relativisme, som sier at moralutsagn bare er gyldige relative til en kultur, og moralsk nihilisme, som sier at det ikke finnes noen riktige svar på moralske spørsmål i det hele tatt.

Politisk filosofi

Et sentralt tema innenfor politisk filosofi er spørsmålet om legitim bruk av stats-

makt, altså spørsmålet om når og på hvilket grunnlag myndighetene kan gripe inn overfor borgerne. På samme måte som for etikk har de fleste av oss noen ureflek-

terte oppfatninger om hvor grensene bør gå for statens inngrep overfor borgerne,

for eksempel når det gjelder regulering av rusmidler, næringsmidler, prostitusjon,

handel, medisin, teknologi eller forskning. Den politiske filosofien hjelper oss med å erstatte noen av de ureflekterte oppfatningene med begrunnede oppfatninger.

I delen om politisk filosofi tar Kjartan K. Mikalsen opp spørsmålet om grensene for

legitim maktutøvelse med utgangspunkt i noen av de mest sentrale posisjonene og

begrepene fra den politiske filosofien. I forlengelsen tar Cathrine Holst opp spørsmålet om hvordan politisk makt bør organiseres. Er det slik at politiske beslutninger

bør være mest mulig demokratisk forankret, eller kan ulike former for ekspertstyre være å foretrekke?

18

DEL 1

ARGUMENTASJONSTEORI

1.0 INTRODUKSJON TIL DEL 1 Argumentasjon er en ferdighet. Vi kan øve oss på å argumentere for våre synspunkter og på å vurdere andres argumenter. Argumentasjon hjelper oss til å danne opp-

fatninger, enten det er i hverdagen eller i vitenskapelig øyemed. Når vi skal fatte beslutninger, bruker vi også argumenter. Vi vekter argumenter for og imot når vi skal velge utdanning eller yrke, og vi vekter argumenter for og imot når vi stemmer ved

et valg. I samfunnet er god argumentasjon nøkkelen til et offentlig ordskifte som kan sikre demokratisk legitimitet. Evnen til å gjennomskue sviktende argumentasjon er

en forsvarsmekanisme mot villedende retorikk, pseudovitenskap og konspirasjonsteorier.

Uansett hva du studerer, og uansett hvilket universitet eller hvilken høgskole du

studerer ved, er argumentasjon en sentral ferdighet. Selv om ulike fag har sine egne metoder, er grundig og etterrettelig argumentasjon en fellesnevner. Når den akade-

miske diskursen er på sitt beste, kjennetegnes den av krav til argumenter, begrun-

nelse og evidens. Det er en forventning om at man svarer på innvendinger, og at

uenighet ikke leder til usaklighet.

God argumentasjon er krevende. For det første er det vanskelig å skille gode fra dårlige argumenter. Grunnleggende kognitive tendenser villeder oss til å ta snarveier når vi resonnerer. Vi mennesker har en veldokumentert tilbøyelighet til å overvurdere argumenter som støtter våre syn, og undervurdere argumenter som taler imot. For det andre kan det være vanskelig å argumentere saklig når noe står på spill. Vi tyr ofte til uredelig retorikk og avledningsmanøver for å vinne frem med våre meninger.

I denne delen skal du lære noen metoder for å analysere og vurdere argumenta-

sjon. I første kapittel lærer du om rollen argumentasjon spiller i offentlig og akademisk debatt. Vi gjennomgår vanlige former for usaklighet og skiller mellom argumenters retoriske og logiske funksjon. I andre kapittel får du redskaper for å

analysere strukturen i argumentasjon og skille mellom ulike typer argumenter. Ved

hjelp av argumentasjonsdiagrammer skal du kunne presentere sammenhengen mellom argumenter på en oversiktlig måte. I tredje og siste kapittel lærer du hvilke egenskaper du bør se etter når du skal vurdere argumentasjon.1

1

Et manus i nesten identisk form utgis i boken Logikksjekk: Argumentasjon som ferdighet. Prøveut-

gave (Antonsen og Hjortland 2022).

semesteret 2022.

Boka har fem deler. Første del handler om argumentasjon. Etterrettelig argumentasjon er selve kjernen i vitenskapelig arbeid og en ferdighet vi bruker i mange andre sammenhenger. Pål Antonsen og Ole Hjortland gir en kort innføring i analyse og vurdering av argumentasjon.

I del to om vitenskapsfilosofi diskuterer Fredrik Haraldsen hva vitenskap er, og hvordan vitenskapelig kunnskap skilles fra andre kunnskapsformer.

Natur-, teknologi- og menneskesyn er tema for bokas tredje del. Forfatterne Solveig Bøe, Miriam Kyselo og Asle H. Kiran tar for seg tradisjonelle og nyere filosofiske perspektiv på mennesket og forholdet vi har til omgivelsene våre.

Etikk handler blant annet om hva som kjennetegner riktige handlinger. Filosofisk etikk forsøker å gi rasjonelle grunner for at noe er moralsk riktig eller galt. I del fire introduserer Kjetil Skjerve, Espen André Lauritzen og Hannah Winther grunnleggende etiske teorier.

for legitim maktutøvelse med utgangspunkt i noen av de mest sentrale posisjonene og begrepene fra den politiske filosofien. Cathrine Holst drøfter hvordan politisk makt bør organiseres. Er det slik at politiske beslutninger bør være mest mulig demokratisk forankret, eller kan ulike former for ekspertstyre være å foretrekke?

Bokas forfattere er filosofer som er eksperter på sine felt. Erlend M. Dons og Kjetil Skjerve er bokas redaksjonssekretærer. De er begge ansatt ved NTNU.

Erlend M. Dons, Kjetil Skjerve, Pål Antonsen, Solveig Bøe, Fredrik Haraldsen, Ole Hjortland, Cathrine Holst, Asle H. Kiran, Miriam Kyselo, Espen André Lauritzen, Kjartan Koch Mikalsen og Hannah Winther

FELLESPENSUM FOR NTNU-EX.PHIL. HØSTEN 2022 2. prøveutgave

FELLESPENSUM FOR NTNU-EX.PHIL. HØSTEN 2022

I del fem om politisk filosofi tar Kjartan Koch Mikalsen opp spørsmålet om grensene

Dons, Skjerve, Antonsen, Bøe, Haraldsen, Hjortland, Holst, Kiran, Kyselo, Lauritzen, Mikalsen og Winther

Denne prøveutgaven utgjør fellespensum for alle ex.phil.-variantene ved NTNU høst-

ISBN 978-82-15-06322-5

9

788215

063225

9788215063225_omslag.indd Alle sider

23.06.2022 08:12