Foto: Mona Ødegård
CATHARINA WANG er professor og psykologspesialist ved UiT Norges Arktiske Universitet. Wang har forsket på mental helse under graviditet og i barsel- og spedbarnstiden, og har vært initiativtaker til flere lavterskeltilbud for gravide og småbarnsforeldre. Hun var også sentral i oppstarten av brukerforeningen Landsforeningen 1001 dager
© 1. utgave Universitetsforlaget 2022
ISBN 978-82-15-06366-9
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
Omslag: Cecilie Mohr
Illustrasjoner: Christina Winther
Sats: ottaBOK
Trykk: 07 Media – 07.no
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS
Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14
Papir: 100 g Munken Print White 1,5
9
Kapittel 1 Fra lyserødt til mørkeblått ............... 13
Kapittel 2 Babyen din og deg ..................... 25
Kapittel 3 Dagsrytme og aktiviteter ................ 33
Kapittel 4 Forstå deg selv bedre .................... 43
Kapittel 5 De gode hjelperne ...................... 49
Kapittel 6 Ida går til psykolog ..................... 57
Kapittel 7 De mørkeblå brillene ................... 85
Takk
Kontakter og ressurser
107
110
112
Du trodde vel ikke
Du trodde vel ikke at dette skulle skje deg og at det å bli mamma skulle være slik det er nå. At det skulle bli så tøft, så overveldende, ensomt og at du mistet helt troen på deg selv.
Selvfølgelig var det ikke slik det skulle bli, men det er ikke din feil.
Du har ikke gjort noe for at det ble slik. Og du er ikke alene.
Det er greit at du føler deg mislykket og trist, det er greit at du ikke føler du har kontroll, det er greit at du er sint og frustrert. Men det vil bli bedre, jeg lover!
Du vil finne glede, latter, energi og ro igjen. Og du vil finne deg selv igjen, og du vil få kjenne på den følelsen av at du elsker barnet ditt over alt.
Du vil glede deg sammen med det og fryde deg sammen med det. For du vil få det bedre igjen.
Jeg lover!
Verdens største klem fra en som har vært der du er nå, en Bluesmother.
Lene Haugsdaler en bok til deg som nylig er blitt mamma eller pappa, og som kjenner på mange vanskelige tanker og følelser om deg selv, barnet ditt eller partneren din. Kanskje tenker du: Hva har jeg gjort? Vil det være alltid være slik? Eller kanskje tenker du: Det må være noe forferdelig galt med meg som ikke føler meg lykkelig? Kanskje har du skyldfølelse fordi du ikke opplever den store kjærligheten til barnet ditt? Eller kanskje føler du deg bare sliten, engstelig og nedstemt?
Å bli foreldre er en stor overgang i livet, kanskje den aller største. Overganger krever store omstillinger fysisk, mentalt, sosialt og praktisk. Å få barn innebærer forandringer på alle disse områdene – særlig for deg som er blitt mamma, men også for deg som er blitt pappa. Derfor settes den mentale helsen på prøve. Å få barn beskrives ofte som en lykkelig tid. Men realiteten er at 10–20 % av kvinner og 5–10 % av menn opplever nedstemthet og depresjon i tiden etter en fødsel.
På norsk oversettes babyblues med barseltårer, som er en emo sjonell reaksjon forårsaket av store hormonelle forandringer, som noen barselkvinner opplever 3–10 dager etter fødselen. Vanligvis
går denne reaksjonen over etter noen dager, men mange opplever at tiden etter fødselen fortsetter å være mentalt utfordrende. Noen opplever også at disse følelsene kan komme på et senere tidspunkt. I denne lille selvhjelpsboken henvender jeg meg til deg som opplever overgangen til å bli mamma eller pappa som vanskelig og strevsom.
Målet med boken er å gi deg lettlest informasjon om mental helse for nybakte foreldre, aktiviteter du kan gjøre sammen med barnet ditt, hvordan du kan ta vare på deg selv, og hvem som kan hjelpe deg når du har det vanskelig. I de to siste kapitlene får du lære mer om hvordan tanker og følelser henger sammen, om grubletanker og bekymringstanker og om hvordan du kan forholde deg til dine egne tanker. Du blir også kjent med Ida, som er mamma til lille Klara (seks uker), og som får hjelp på helsestasjonen av psykolog Trygve.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang
Duhar sikkert erfart at humøret og dagsformen svinger, og at noen perioder i livet har vært mer utfordrende enn andre. Det kan være mange grunner til dette. Noen ganger finner du en forklaring, andre ganger ikke. Hvis du opplever at humøret og dagsformen bryter med dine egne forventninger, kan tankene bli ekstra tunge. Kanskje kjenner du på en følelse av skam, som blir som en mørkblå sky som fargelegger alt.
Når du blir mamma eller pappa, oppstår mange følelser. Kanskje forventer du at de gode og lykkelige følelsene skal dominere, men realiteten er at de aller fleste nybakte foreldre opplever hele spekteret av følelser. Mange føler seg nedstemte, engstelige og ustabile og har også vanskelige tanker om seg selv, barnet og hele situasjonen. Slike følelser og tanker kan være kaotiske og forvirrende. Kanskje tenker du at det bare er sånn du er, at du er alene om å ha det slik, og at ingen kan hjelpe deg.
Alle forandringer i et menneskes livssituasjon fører til stress fordi endringene krever at du må organisere deg på en ny måte. Derfor kan også positive hendelser være stressende. Hvis du opplever å mestre og ha kontroll over situasjonen, blir det positivt stress som
du kan vokse på. Opplever du derimot at utfordringene er større enn hva du mestrer, blir det negativt stress, og du kan få kroppslige eller mentale reaksjoner.
Negativt stress er ikke bra for helsen. Du har kanskje erfart hvor dan stress kan gi deg hodepine, ryggproblemer og søvnvansker, og at du lettere blir forkjølet fordi immunforsvaret svekkes når du er stresset. At negativt stress også kan påvirke deg mentalt og gi deg symptomer på angst og depresjon, er kanskje mindre kjent.
Selv om det er vondt for deg å oppleve symptomer på angst og depresjon, spesielt når du nylig er blitt mamma eller pappa, kan slike symptomer ha en viktig funksjon fordi symptomene gir beskjed til «flokken din» (utvidet familie, venner, kollegaer og helsepersonell) om at du og familien din trenger hjelp og støtte i en krevende livsfase.
Det er ikke bare-bare å lage og bære frem en ny verdensborger. Det er et krevende arbeid på alle måter, ikke minst for deg som skal bli mamma, og som gjennomgår store fysiske forandringer på veldig kort tid. I løpet av et lite år skal babyen vokse i deg, du skal føde babyen, du skal omstille deg til å være ikke-gravid, og så skal du produsere melk og holde babyen i live.
Å bære frem en baby er en naturlig prosess og ikke en sykdom, men samtidig har nok mange glemt at det også er en stor belast ning på kvinnekroppen. I tidligere århundrer og fremdeles i andre deler av verden innebærer det å få barn en betydelig helserisiko for kvinnen, ikke minst i forbindelse med fødselen.
For mange er graviditeten en fin opplevelse, men det er heller ikke uvanlig å føle at babyen i magen har overtatt kontrollen over kroppen din, og at du kun er blitt en rugekasse for den nye verdensborgeren. Komplikasjoner som bekkenløsning, høyt blodtrykk og svangerskaps forgiftning er krevende tilleggsbelastninger for deg som opplever det, og for partneren din, som bekymrer seg for deg og barnet.
Også fødselen kan være fysisk og mentalt belastende. Kanskje har du pådratt deg fysiske skader under fødselen, og kanskje har dere opplevd fødselen som dramatisk og har vonde minner knyttet til den. Kanskje ble babyen født for tidlig, og kanskje har dere opplevd at babyen må hasteforløses ved hjelp av keisersnitt.
Hormonelle endringer under graviditeten og etter fødselen kan påvirke søvnen din negativt og gjøre deg emosjonelt ustabil, engstelig og nedstemt. Når du har det vanskelig, blir det også vanskelig for partneren din.
Selv om graviditeten og fødselen har vært ukomplisert og enkel, kan du likevel oppleve at det er emosjonelt krevende å bli mamma eller pappa. Da kan det være ekstra vanskelig for deg å forstå og akseptere at du ikke føler deg lykkelig og takknemlig, og kanskje bidrar det til enda mer skyld- og skamfølelse.
I tillegg til de store fysiske forandringene må du også omstille deg mentalt, sosialt og praktisk. Mentale og sosiale forandringer handler om at du plutselig har fått ansvaret for et lite, hjelpeløst barn, som er totalt avhengig av deg for å overleve. Hvis det er første gangen du blir forelder, kan dette være helt overveldende. Har du flere barn fra tidligere, kan det oppleves overveldende å håndtere ansvaret for enda et barn.
Babyer kommer ikke med en bruksanvisning, men er avhengig av at du tar ansvaret for å tolke deres behov og ivareta relasjonen
mellom dere. Dine egne erfaringer fra nære relasjoner, eksempelvis til dine foreldre, vekkes til live og blir en slags oppskrift på hvordan du forholder deg til babyen. Hvis disse tidligere erfaringene ikke er gode, kan vanskelige og vonde følelser og minner vekkes til live.
Å bli forelder fører til at du får et annet forhold til deg selv. Du er ikke bare deg i verden, men også en mamma eller en pappa. Det påvirker hvordan du kan regulere deg selv og ivareta dine egne behov. Du kan ikke bare gå på do og dusje når du selv vil, eller trekke deg tilbake når du føler deg utslitt og fortvilt over en baby som bare gråter og ikke vil sove.
Forholdet til partneren, familien og vennene endres også når du har fått en ny rolle som forelder. Du er blitt annerledes, og livet ditt er blitt annerledes. Du er ikke lenger den du var. Mange savner nettopp dette og føler at de har mistet seg selv. Du har fått en ny nærhet til den lille babyen som vil endre relasjonen til partneren din, og du har fått en ny rolle i livet som vil endre forholdet til familien din og vennene dine.
Når du opplever at det å ha blitt mamma eller pappa er blitt mye vanskeligere enn du selv hadde forestilt deg, er det naturlig at du leter etter en forklaring. Men det finnes sjelden en enkel forklaring, og som oftest er årsakene sammensatte og komplekse. Kanskje vil du likevel forstå litt mer av deg selv når du har lest denne boken.
Hva er signalene på at du strever mentalt?
Vi kan alle kjenne på at vi periodevis strever mentalt, men fordi symptomene som oftest utvikler seg gradvis, kan det være vanske lig å oppdage når du trenger hjelp. De store omstillingene du går
igjennom under graviditeten og i tiden etter fødselen, kan gjøre det enda vanskeligere å oppdage dette.
Å streve mentalt under graviditeten og i tiden etter at barnet er født, blir vanligvis omtalt som fødselsdepresjon, men dette er egentlig en feilaktig sekkebeskrivelse. Det er nemlig et stort spekter av mentalt strev som nybakte foreldre kan oppleve, og tidspunktet for når du opplever det, kan variere.
Nedstemthet assosieres som oftest med fødselsdepresjon, men mange opplever også uro, engstelse, energiløshet, konsentrasjonsvansker, spiseproblemer, søvnvansker, tvangstanker og tvangshandlinger, sinne, oppstemthet, mani, vrangforestillinger, psykoser og fødselsrelaterte traumer.
Symptomer på angst og depresjon er noe alle mennesker kan erfare avhengig av dagsform og livssituasjon. Hvem har ikke opplevd dager der du føler deg nedstemt og energiløs og alt virker meningsløst? Eller det kan være situasjoner hvor du føler deg oppjaget og redd, eksempelvis når du står overfor en vanskelig oppgave som du er usikker på om du vil klare å få til.
Det er altså helt normalt å ha symptomer på angst og depresjon. Det som avgjør om det er blitt et problem som du trenger hjelp til å komme ut av, bestemmes av symptomenes antall, intensitet og varighet og i hvor stor grad disse påvirker din evne til å fungere normalt. Det er også dette som avgjør om tilstanden beskrives som en behandlingstrengende klinisk tilstand, og om det får en diagnose.
Typiske symptomer på depresjon er nedstemthet, redusert glede eller interesse i aktiviteter du tidligere gledet deg over, utmattelse eller tap av energi, endringer i spise- og søvnmønster, redusert evne til å tenke og konsentrere deg, selvkritikk og skyldfølelse, tap av
seksuell interesse, en opplevelse av håpløshet samt tilbakevendende tanker om døden og et ønske om å avslutte livet.
Typiske symptomer på angst er bekymringer, nervøsitet, uro, hodepine, kvalme, trøblete mage, søvnproblemer, smerter i nakke og skuldre, tretthet og mangel på energi. Angst kan deles inn i ulike diagnoser avhengig av om man har en generalisert angst, eller om angsten er knyttet til spesifikke forhold som sosial angst, hundefobi, klaustrofobi eller panikkangst.
Depresjon og generalisert angst oppstår ofte sammen, spesielt hos vordende og nybakte foreldre. Det betyr at nybakte foreldre ofte kan føle seg både nedstemte og urolige på samme tid. Når en nybakt mamma opplever endringer i appetitten og vekten, eller begge foreldrene opplever økt eller redusert søvnbehov, kan det være en naturlig konsekvens av det å nettopp ha fått barn.
Noen symptomer er mer vanlige hos nybakte foreldre. Det kan være at du føler deg nedstemt, avflatet og nummen, og at du blir passiv og trekker deg sosialt tilbake. Eller du kan føle deg irritabel, urolig og følelsesmessig ustabil. Kanskje har du problemer med å konsentrere deg, og kanskje har du mange bekymringer om deg selv, babyen og din nye rolle som mamma eller pappa.
Å føle seg ulykkelig og redd når alle forventer at du skal være lykkelig og trygg i din nye foreldrerolle, er selvsagt en stor tilleggsbelastning. Kanskje føler du mye skyld og skam, og kanskje føler du deg ensom? Kanskje vil du ikke fortelle hvordan du egentlig har det, og kanskje er du redd for å bli fratatt barnet hvis du gjør det?
«Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde fått denne boken mellom hendene da jeg strevde. Ikke bare fordi den kunne gitt meg mye trøst, informasjon og råd, men også fordi min partner og de rundt meg kunne ha lest den.
Kanskje hadde det bidratt til at de hadde forstått og hjulpet meg bedre, og dermed ikke følt seg så utilstrekkelige og hjelpeløse.
Den er også en motvekt til alle velmenende råd som man får når man googler eller stiller spørsmål i ulike sosiale fora.» Sitat Lene Haugsdal
Babyblues handler om at livets lykkeligste periode også kan være full av utfordringer og nedturer, og hvordan vi kan forstå og håndtere de litt mørkere skyene.
Boken henvender seg til deg som opplever det å bli mamma eller pappa som vanskelig og strevsomt, og som kanskje tenker: Hva har jeg gjort? Vil det alltid være slik? Eller kanskje du tenker: Det må være noe forferdelig galt med meg som ikke føler meg lykkelig? Kanskje har du skyldfølelse fordi du ikke opplever den store kjærligheten til babyen din? Eller kanskje føler du deg bare sliten, engstelig og nedstemt?
Faktum er at så mange som 10–20 % kvinner og 5–10 % menn føler seg deprimerte og engstelige i barselperioden.
Og – de forteller det ikke til noen, de er ensomme og de skammer seg.
978-82-15-06366-9