I MØTE MED HELSEPROBLEMER,PSYKISKERUSOGMULIGVOLDSRISIKOSAMMENOMTRYGGBOSETTINGINGERLISESKOGHANSEN,KETILBRÅTHENOGTERJEOLSEN(RED.)
sammen om bosettingtrygg
Inger Lise Skog Hansen, Ketil Bråthen og Terje Olsen (red.) sammen om bosettingtrygg I møte med psykiske helseproblemer, rus og mulig voldsrisiko Universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 2022 ISBN Materialet978-82-15-06363-8idennepublikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrek ning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes
til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 TrykkSats:Omslag:www.universitetsforlaget.noOsloNinaLykkeottaBOKoginnbinding:07Media – 07.no Boken er satt med: Minion 11/15 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25 NO - 1470 07MEDIA 20410379 MILJØMERKET TRYKKERI
Prosjektet «Sammen om bolig» har mottatt støtte av Norges forskningsråd gjennom programmet Forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE).
innhold Forord ......................................................... 11 Kapittel Sammen1om trygg bosetting – introduksjon ......................... 13 Inger Lise Skog Hansen Innovasjonsprosjektet Sammen om bolig .......................... 14 God praksis, gode metoder og modeller for trygg bosetting . . . . . . . . . . . 15 Samarbeid er en nøkkelfaktor ................................... 15 Økt kommunalt ansvar for bo- og tjenestetilbud ................... 16 Når brukerne ikke passer inn i de definerte systemene ............... 16 Bolig som ramme for bedring ................................... 18 Stor variasjon i vurdering av mulighetene for bosetting .............. 18 Et rikt empirisk grunnlag for boka ............................... 19 De ulike bidragene i boka ....................................... 20 Referanser ................................................... 23 Kapittel Kommunens2 ansvar og mulighetsrom ............................... 24 Inger Lise Skog Hansen, med innspill fra Trond Brækhus Bakgrunn .................................................... 25 Analytiske rammer ............................................ 33 Målgruppa 34 Hvordan går det med Trine og Hassan? 36 Posisjon innenfor psykisk helsevern .............................. 37 Diagnose eller funksjon ........................................ 40 Rett til å ta dårlige valg ......................................... 44
6 innhold Samtykkekompetanse .......................................... 48 Taushetspliktens grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Hva med samfunnsvernet ...................................... 52 Avslutning ................................................... 54 Referanser ................................................... 56 Kapittel 3 Bolig – mer enn tak over hodet .................................... 59 Terje Olsen, Inger Lise Skog Hansen og Ketil Bråthen Et sted å bo, et sted å høre hjemme ............................... 60 Teoretisk tilnærming ........................................... 61 En egen bolig: drømmen om å få det bedre ........................ 64 Situasjonen før: livet på hospits .................................. 67 Å kunne lukke døra bak seg gir økt livskvalitet ..................... 69 Mine ting og mitt liv ........................................... 70 Å lytte til boligønskene ......................................... 71 Bomiljø og handlingsrom i bosettingsarbeidet ..................... 73 Når der du bor, er «annerledes» .................................. 74 Bomiljø kan ha betydning for bedring ............................ 76 Hvilken plass har hjemmet når det gjelder bedring? ................. 78 Å være en del av et nabolag ..................................... 79 Avslutning: tak over hodet – et tak på tilværelsen ................... 81 Referanser ................................................... 82 Kapittel 4 En historie om håp ............................................... 84 Haide Snefrid Østreng Relasjon som utgangspunkt for forandring ........................ 86 En relasjon hvor jeg tar Lasse på alvor ............................ 87 Vær godt forberedt ............................................ 88 Fra kaos til håp om en bedre fremtid 89
innhold 7 Kapittel Relasjon5som grunnlag for en trygg bosetting ........................ 90 Inger Lise Skog Hansen, med innspill fra Haide Snefrid Østreng og Nils Anders Sørnes Stigma og ressursorientering som teoretiske knagger i analysene ...... 91 Datagrunnlaget i kapitlet ....................................... 93 Avmakt og mistillit ............................................ 94 Å møte avmakt med anerkjennelse og ressursorientering ............ 96 Samarbeid og involvering ....................................... 98 Å begynne i det små ........................................... 99 Det vanskelige samarbeidet ..................................... 100 Den menneskelige dimensjonen ................................. 103 Den gode relasjonen og samtidig en representant for systemet ........ 106 Avsluttende refleksjoner ........................................ 107 Referanser ................................................... 110 Kapittel 6 Arbeid og aktivitet for bedre livsmestring ........................... 112 Ketil Bråthen og Inger Lise Skog Hansen, med innspill fra Mathias Estensen Bakgrunn og tilnærming ....................................... 113 Datagrunnlag ................................................. 115 Bydelenes tilbud: faste aktiviteter vs. brukerinitierte aktiviteter ........ 115 Oslokassa .................................................... 117 Oslokassa: relasjon og myndiggjøring ............................. 118 Nye tilbud gjennom samskaping ................................. 120 Hvorfor er arbeid og aktivitet viktig? ............................. 120 Aktivitet som relasjonskatalysator ................................ 120 Aktivitet gir rammer i livet ...................................... 121 Kompensasjon = ekte jobb 122 Tilhørighet, mestring og det å gjøre noe for andre mennesker 122 Fremdeles lite oppmerksomhet på arbeid og aktivitet 123 Avslutning ................................................... 125 Referanser ................................................... 126
8 innhold Kapittel 7 På jobb med hele seg – rutiner for å håndtere voldsrisiko .............. 127 Inger Lise Skog Hansen og Ketil Bråthen Voldsrisiko og sikkerhet ........................................ 128 Analytisk tilnærming .......................................... 130 Å tilrettelegge for trygg bosetting ................................ 131 Risikovurdering er ferskvare .................................... 132 En sammensatt vurdering av voldsrisiko .......................... 133 Vurderinger av behov for ekstra bemanning på hjemmebesøk ........ 135 Trygg på kollegaene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Samhandling med kollegaer i møte med bruker .................... 138 Å takle det uforutsette ......................................... 139 Å lese signaler ................................................ 141 Skape forutsigbarhet ........................................... 142 På besøk, men samtidig på vakt .................................. 143 Lite utbygde systemer for sikkerhet ............................... 144 Avslutning ................................................... 148 Referanser ................................................... 149 Kapittel Utskrivningsklare8 sikkerhetspsykiatriske pasienter: fra sikkerhetsavdeling til hjemkommune ............................ 151 Hilde Jorunn Kvamme og Henriette Madsen Eriksen Utfordringer og suksessfaktorer ................................. 151 Sikkerhetspsykiatriske pasienter ................................. 152 Samfunnsvern ................................................ 153 Samhandling ................................................. 153 Voldsrisikovurdering og -håndtering ............................. 154 Risikohåndteringsplaner ....................................... 157 Økonomi og kapasitet 160 Organisering av og innhold i tjenestetilbudet 162 Når er en pasient utskrivningsklar fra sikkerhetsavdeling? 164 Lovverk ..................................................... 165 Rettssikkerhet og samfunnsvernhensyn ........................... 167
innhold 9 Ulike offentlige botiltak og samfunnsvernhensynet ................. 169 Utskrivelse til trygg bosetting i kommunen ........................ 170 Referanser ................................................... 171 Kapittel Dynamisk9 samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste ...... 174 Inger Lise Skog Hansen, med innspill fra Trond Brækhus og Lars-Andreas Kvisle Bakgrunn .................................................... 175 Teoretisk tilnærming ........................................... 177 De ulike aktørene ............................................. 178 Ulike roller ................................................... 182 Makt og rollefordeling – spesialist og generalist .................... 183 Kjennskap til hverandres handlingsrom ........................... 186 Manglende struktur for samarbeid ............................... 188 Ambulante team som brobyggere i grenseflatene ................... 189 Anerkjennelse som grunnlag for samarbeid ........................ 189 Felles arena og felles forståelse ................................... 191 Detaljerte planer .............................................. 191 Samhandlingskompetanse ...................................... 193 Fungerende samhandling ....................................... 194 Samhandling om brukere med sammensatte problemer og vurdert forhøyet voldsrisiko .................................... 195 Når samarbeid ikke er nok ...................................... 201 Avslutning ................................................... 202 Referanser ................................................... 204 Appendiks Sammen om bolig – et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt 206 Design og metode 208 Læringsnettverk og prosjektmøter ............................... 211 Etikk ........................................................ 212 Forfattere ...................................................... 213 Stikkord ........................................................ 216
forord Sammen om trygg bosetting tar opp et tema som har fått økende oppmerksomhet de siste årene: at personer med alvorlige psykiske helseproblemer skal bo i egen bolig i kommunene. Hvordan lykkes man med dette når det er snakk om perso ner som også har omfattende rusmiddelbruk, og hvor det dessuten foreligger en vurdert voldsrisiko? Hendelser de siste årene, hvor personer med psykisk lidelse har begått alvorlige voldshandlinger, har økt oppmerksomheten om ivaretakelse av samfunnsvernet innenfor en overordnet politikk hvor hovedlinjen er desentralise ring og kommunalt ansvar for bolig og tjenester også til personer med omfattende helseproblemer. Boka går inn i spenningsfeltet mellom hensyn til den enkeltes autonomi og menneskerettigheter og hensyn til samfunnsvernet. Boka er et resultat av innovasjonsprosjektet Sammen om bolig, som er et sam arbeid mellom seks bydeler i Oslo, og hvor Fafo har bidratt med følgeforskning. Ideen til prosjektet var motivert av nettopp økende forventninger til – og utfor dringer med – å bosette personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmid delavhengighet i bydelene, og særlig knyttet til brukere hvor det også er en vurdert sikkerhetsrisiko og fare for bruk av vold. I regi av prosjektet har det vært en be tydelig erfaringsutveksling mellom tjenesteutøvere i bydelene, med andre aktører involvert i oppfølging av brukerne, aktører innenfor spesialisthelsetjeneste, politi, og med tjenesteutøvere i andre storbyer. Prosjektet har bidratt til fagutvikling og nye metoder og modeller i praksisfeltet. Boka gir i hovedsak et kommunalt perspektiv på erfart god praksis, metoder og modeller for å bidra til at personer med omfattende utfordringer kan mestre livet i egen bolig (og som del av et lokalsamfunn). Boka viser at det er mulig å lykkes med trygg bosetting, men også grenser for bruk av ordinære boliger og det kommunale mulighetsrommet. En viktig hensikt med boka er å gi en stemme til brukerne og alle dem som jobber direkte med brukerne, og synliggjøre den tause kunnskapen fra praksisfeltet
Ansatte i de seks bydelene har gjennom sin deltakelse i prosjekt Sammen om bolig vært viktige bidragsytere til boka. Noen av dem er medforfattere på enkelte av kapitlene. De øvrige har bidratt til analysene gjennom drøftinger og erfarings utveksling i prosjektet. På samme måte har alle de brukerne vi har møtt i feltarbei det gjennom jobbskygging, og i intervjuer, vært betydningsfulle for analysene og kunnskapen som formidles i boka. Vi benytter anledningen til å rette en stor takk til brukere og ansatte i bydelene og i andre involverte tjenester og etater, som har delt sine erfaringer og vurderinger med oss. Takk til de ansatte vi fikk følge på jobb, og til brukerne som åpnet døra og lot oss følge de ansatte inn i hjemmene deres.
I boka er vi opptatt av den samlede prosessen rundt bosetting, bo- og tjenes tebehov. Vi tar opp innretting av tjenestene, vurderinger av risiko, metoder for samhandling med brukere og ikke minst for samarbeid med andre tjenester og mellom forvaltningsnivåer. Det er en rekke andre temaer som kunne vært belyst nærmere, et av dem er bomiljøarbeid. I denne boka er dette kun delvis adressert, og det er et eget område som blant annet av hensyn til samfunnsvern bør under søkes nærmere. Vi vil takke Universitetsforlaget for godt samarbeid om utgivelsen av boka. En stor takk til fagfellen som har lest og gitt svært konstruktive kommentarer og innspill til manus.
Vi håper boka bidrar til at brukerne og praksisfeltets erfaringer når ut til mange, og at den erfaringsbaserte kunnskapen vil bidra til videre utvikling i tjenestene og systemene på området. Prosjektet Sammen om bolig ble gjennomført med støtte fra Norges forskningsråd gjennom FORKOMMUNE-programmet i perioden Oslo,2018–2020.mai2022 Inger Lise Skog Hansen
12 forord om hva som skal til for å bidra til trygg bosetting. Boka viser at rådende politikk stiller krav til tid og ressurser i førstelinja, men ikke minst til samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet, mellom tjenester og etater, mellom kommune og spesialisthelsetjenester, og med politiet. Boka viser hvordan fagpersoner i ulike deler av tjenesteapparatet erfarer at det er en grense for når ordinære boliger er forsvarlig, og at det er behov for å utvikle nye boligløsninger i skjæringspunktet mellom spesialisthelsetjeneste og kommune for en liten gruppe brukere med al vorlige helseproblemer og en vurdert sikkerhetsrisiko.
kapittel 1 sammen om trygg bosetting – introduksjon
Inger Lise Skog Hansen
Trine er 29 år og har en bipolar lidelse. I «dårlige perioder» ruser hun seg mye på hasj, piller og alkohol. Trine har en del familie i byen, men ingen barn. Hun har grunnskole utdanning og oppgir selv å ha interesse for kunst. Hun bor i en kommunal leilighet i en blokk med flere rusmisbrukere. Du, som jobber i bydelen der hun bor, har mottatt en melding om at hun står i stor fare for å miste leiligheten fordi hun i perioder med mye rus tar inn folk i leiligheten som gjentatte ganger har bedrevet salg av narkotika, trusler mot naboer samt begått hærverk og brudd på husordensreglene. Dere vet dessuten at Trine lett blir utnyttet av mannlige bekjente, og hun har flere ganger blitt banket opp og ranet. Trine er ikke selv utagerende, men hun har bekjente som er kjent for å kunne utøve vold og framføre verbale trusler overfor naboer. Selv ønsker Trine å fortsette å bo i leiligheten og har en drøm om å bli rusfri. Hva vil du foreslå i Trines tilfelle? Hassan er en mann på 34 år. Han har ingen barn og kom alene til Norge fra Somalia for 20 år siden. Hassan har store utfordringer med rusbruk. Han bruker amfetamin daglig. Dette har han gjort i mange år. Rusmisbruket har tiltatt kraftig de siste fem årene, og han har i denne perioden tidvis vært uten fast bolig. I perioder har han bodd hos venner, på gaten og i Velferdsetatens institusjoner (VEL). Fra sistnevnte tilbud er han nå utestengt for å ha framsatt trusler mot ansatte og andre beboere. Hassan kan bli meget sint når han opplever at ting går han imot; han raserer bostedet sitt og truer personalet i VEL og andre, som f.eks. saksbehandlere på NAV. Folk som har jobbet med han i bydelen, har mistanke om en psykoselidelse, men han har ikke fått en endelig diagnose. Etter siste utkastelse av VEL står Hassan nå uten boligtilbud. Selv ønsker han å bo for seg selv i en leilighet. Hva vil du foreslå i Hassans tilfelle?
innovasjonsprosjektet
I starten gikk prosjektet under navnet «Vanskelig bosettbare». Slik ble disse personene ofte oppfattet i kommunen og i bydelene, erfaringen var at det var van skelig å finne egnede botilbud, brukerne klarte ikke å holde på boligen, klarte ofte ikke nyttiggjøre seg de tilbudene og tjenestene som finnes, eller ville ikke ta imot tjenester. Det var mange historier om raserte boliger, trusler, vold og dramatiske akuttinnleggelser. Mange av brukerne er veldig syke, noen er diagnostisert med alvorlig psykisk lidelse, mens andre ikke har en klar diagnose. For noen vurderes de psykiske helseproblemene som rusutløste. Felles for alle er redusert funksjonsnivå på grunn av helseproblemer og/eller avhengighet. Mange av bydelene har store kostnader ved at de i perioder må kjøpe plasser i botilbud eller institusjoner til
14 inger lise skog hansen «Han bor rett her borte!» eller «henne har jeg møtt mange ganger!» er typiske reaksjoner når disse historiene blir presentert for ansatte innenfor boligsosiale tjenester eller kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Trine og Hassan er ikke virkelige personer, men konstruerte beskrivelser basert på flere reelle brukerhis torier. De to historiene illustrerer utfordringer mange kommuner står overfor når de skal virkeliggjøre de politiske idealene om at alle skal bo trygt og godt. Ned bygging av institusjonsomsorg og økt vektlegging av poliklinisk behandling både innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ført til et forsterket boligsosialt ansvar for kommunene. Noen av dem som trenger hjelp fra kommunen for å få et sted å bo og klare å opprettholde en stabil bosituasjon, har alvorlige psykiske helseproblemer eller kanskje omfattende rusmiddelbruk, noen ganger begge deler. Noen har i tillegg en voldshistorikk eller vurdert sikkerhets risiko som er så eksplisitt at den må tas hensyn til i arbeidet med å etablere gode bo- og tjenestetilbud.
sammen om bolig
Historiene om Trine og Hassan er utviklet som del av innovasjonsprosjektet Sammen om bolig. Dette er et samarbeid mellom seks bydeler i Oslo: Alna, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Stovner, og hvor Fafo har bidratt med forskning inn i prosjektarbeidet. Målet for arbeidet var å utvikle bærekraftige metoder og modeller for at flere personer med alvorlige psykiske helseproblemer og/eller omfattende rusmiddelproblemer skal kunne ha en trygg bosituasjon og bedre livskvalitet i egen bolig. Som historiene om Trine og Hassan illustrerer, har det vært særlig oppmerksomhet om personer med omfattende og sammensatte utfordringer, og hvor det også er en voldshistorikk.
Ved bosetting kan det ikke bare tas hensyn til den enkelte brukers behov, men også omgivelsene og naboer. Derfor altså merkelappen «vanskelig bosettbar». I inno vasjonsprosjektet ble overskriften raskt endret til «Sammen om bolig». Å definere brukerne som vanskelige er både stigmatiserende og leder oppmerksomheten bort fra det som er avgjørende for å få til en trygg bosetting, nemlig samarbeid. god praksis, gode metoder og modeller for trygg bosetting
kapittel 1 sammen om trygg bosetting – introduksjon 15 brukerne. Bohistoriene til mange kan beskrives som kaotiske, de har bodd mange steder, vært i ulike typer botilbud, blitt kastet ut, vært i ulike institusjoner og i behandlingsopphold, noen også med periodevise opphold i kriminalomsorgen.
Ambisjonen i denne boka er å synliggjøre og drøfte vurdert god praksis, gode metoder og modeller for trygg bosetting. Når lykkes man med trygg bosetting, og i de situasjonene hvor man ikke lykkes med egen bolig, hva kan da være de gode løsningene. I boka diskuteres hva det å ha en egen bolig kan bety for målgruppa, og hvordan bolig kan være en arena for bedring av livssituasjonen. I boka tar vi opp flere ulike dimensjoner relatert til det å bo; hva er egnede boligløsninger, hvordan innrette tjenestene slik at de fremmer bedre livskvalitet og livsmestring hos brukeren, hvordan forebygge vold og ivareta både brukers og ansattes sikkerhet, og også det å ivareta samfunnsmessige hensyn til trygge nabolag; hvordan få til samhandling og samarbeid med spesialisthelsetjeneste og andre aktører som kan bidra til at bruker bor trygt og godt. samarbeid er en nøkkelfaktor
Brukernes sammensatte utfordringer krever samarbeid mellom mange aktører om hjelpeapparatet skal lykkes med å møte deres behov og bidra til å skape en trygg bosetting. Det krever samarbeid mellom ansatte og bruker, mellom ulike tjenester, og mellom tjenester i kommunen og aktører i spesialisthelsetjenesten. Det kan også være samarbeid mellom kommune og ideelle eller private aktører, med aktører i kriminalomsorg eller politi. Innovasjonsprosjektet har lagt til rette for fagutvikling i praksisfeltet, for erfaringsutveksling og læring på tvers av bydeler og mellom storbyer om hvordan tilrettelegge for trygge bosettinger, for samhandling med spesialisthelsetjeneste og andre aktører. Mer enn å definere at enkelte er «vanskelig bosettbare», har det vært jobbet «sammen om bolig», for å utvikle metoder og
16 inger lise skog hansen modeller for samarbeid og samhandling som bedre fremmer trygg bosetting og en bedre livssituasjon for brukerne. Kapitlene i denne boka er basert på forskning og utvikling gjennomført i forbindelse med dette arbeidet. økt kommunalt ansvar for bo- og tjenestetilbud
Sammen om bolig er sterkt motivert av politiske føringer om nedbygging av institu sjonsomsorg og økt kommunalt ansvar for å sikre forsvarlige bo- og tjenestetilbud også når den det gjelder, har omfattende psykiske helseproblemer og rusmiddelut fordringer. Problemstillingene i prosjektet er ikke unike. Mange kommuner, men i særdeleshet storbyene, er opptatt av hva som er gode metoder og modeller for bolig og tjenester til personer med omfattende psykisk helse- og rusproblemer, og hvor det er utfordringer knyttet til utagering, aggressiv oppførsel og vold. Potensiell voldsrisiko kan ha flere dimensjoner. Det kan handle om at den enkelte bruker selv kan være sårbar for å bli utsatt for vold og overgrep fra andre. Det kan handle om at brukeren selv i gitte situasjoner kan ha forhøyet risiko for å utøve vold. Det handler om ansatte som skal håndtere en potensiell voldsrisiko i arbeidshverdagen.
Det handler om trygghet for naboer og lokalsamfunnet der brukeren bor. Det reiser problemstillinger knyttet til bruk av tvang, vurderinger av samtykkekompetanse og grensene for ileggelse av tvungent psykisk helsevern. Her oppstår i mange tilfeller en ambivalens mellom hensyn til den enkelte brukers menneskerettigheter og hensynet til samfunnsvernet, og her tydeliggjøres utfordringer i ansvaret mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, mellom Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) og psykisk helsevern. I noen tilfeller kan det oppstå behov for en avveining mellom når det er forsvarlig for den enkeltes helse og tryggheten i nærmiljøet å opprettholde ambisjonen om egen ordinær bolig, og når det er behov for mer spesialiserte boligløsninger og tjenester. når brukerne ikke passer inn i de definerte systemene Prosjektet har synliggjort hvordan velferdsstatens spesialisering og tydelig definerte ansvarsområder kan føre til at noen brukere med omfattende helseproblemer faller utenfor systemene og ikke får de tjenestene og den behandlingen de har behov for. En kan sette spørsmålstegn ved hvorvidt kommunenes økte boligsosiale ansvar
vi at brukerne ofte har svært komplekse behov, og at dette utfordrer velferdssystemene. Å sikre en trygg bosetting kan studeres som et såkalt gjenstridig problem (Rittel & Webber, 1973; Difi, 2014). Gjenstridige problemer er en oversettelse av begrepet «wicked problems», som viser til svært sammensatte og sammenvevde problemer. Det fører til at én aktør ikke kan løse problemet alene, det krever innsats fra flere, samtidig og samordnet. Det er med andre ord mange ulike aktører som kan ha et ansvar, og hvordan situasjonen forstås eller defineres, avhenger av hvilket ståsted en har. Det åpner igjen for at det kan være uenighet om hvem som har ansvar, hva et eventuelt ansvar innebærer, og hva som er hensiktsmessige løsninger. Mange kan ta ansvar, men det åpner også for ansvarsfraskrivelse. Brukerne passer ikke alltid inn i velferdsstatens etablerte kate gorier og systemer. Teorier om gjenstridige problemer gir en inngang til å studere trygg bosetting av målgruppa for prosjektet Sammen om bolig. Hver for seg kan ulike tjenester og etater løse enkeltproblemer, lindre symptomer, skaffe tak over hodet, gi oppfølging i bolig og økonomisk bistand, men trygg bosetting krever noe mer. Trygg bosetting og bedring i den enkeltes livskvalitet kan forutsette at aktører fra ulike forvaltningsnivåer, etater og tjenester lykkes med en samordnet og helhetlig oppfølging. Denne typen sammenvevde oppgaver utfordrer velferds statens sektoriserte strukturer og i dette tilfellet ansvarsfordelingen mellom ulike forvaltningsnivåer i helsetjenesten.
kapittel 1 sammen om trygg bosetting – introduksjon 17 har fått tilstrekkelig følge av juridiske, økonomiske og faglige virkemidler for at de kan utøve oppgavene på en forsvarlig måte. Kommunene, og i dette tilfellet bydelene i Oslo, har omfattende kompetanse og erfaring med bosetting, samtidig har de erkjente utfordringer med å møte behovene til personer med sammen satte utfordringer og i særdeleshet personer med samtidige, alvorlige psykiske helseproblemer og omfattende rusproblematikk. Dette er en gruppe hvor mange har omfattende levekårsproblemer (Helse Stavanger, 2021; Hansen et al., 2021).
Tilsyn med tjenesteområdet personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i kommuner og spesialisthelsetjeneste viste alvorlig svikt i tjenestene til denne gruppa (Helsetilsynet, 2019). I nasjonal helse- og sykehusplan (2020–2023) blir det argumentert for at personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproble matikk bør være et prioritert område for helsefellesskapene som etableres mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste for å fremme bedre sammenheng i helse- og omsorgstjenestene.Idennebokaviser
De fleste er opptatt av å foreta gode vurderinger for å forebygge nederlag som at brukeren mister boligen etter kort tid. Mange brukere har erfaringer med å ikke mestre ulike tilbud eller ikke klare å leve opp til de kravene som stilles i omgivelse
18 inger lise skog hansen bolig som ramme for bedring Boligen utgjør en sentral faktor i voksne, selvstendige menneskers liv. Dette gjelder også målgruppa for Sammen om bolig. Intervjuer med brukere i de involverte by delene viste at ønsket om egen bolig er sterk hos mange, og for flere representerer kanskje drømmen om et eget sted å bo en drøm om mer stabilitet og ro i livet. Å etablere en trygg bosituasjon har verdi både for bruker og tjenesteapparat. For brukeren gir egen bolig mulighet for å skape et hjem, en base i livet, noe som er ens eget. For tjenesteapparatet representerer bolig en mulighet for stabilisering av brukerens livssituasjon, et sted å treffe brukeren og en arena for å gi oppfølging.
I Sammen om bolig har det blitt tydelig at vurderingen av hvorvidt det er mulig å etablere en trygg bosituasjon for Trine eller Hassan i bydelen, varierer betydelig mellom informantene i ulike bydeler og hos samarbeidspartnere. Noen framhever at det å tro på at brukeren kan mestre et liv i egen bolig, er viktig. Erfaringen deres er at det er vanskelig å forutsi hvem som klarer å opprettholde en stabil bosituasjon, og hvem som ikke gjør det.
En bolig kan være en ramme for bedring hos brukeren. «Bedring» er ikke da ensbetydende med rusfrihet eller frisk, eller at brukeren oppnår et vanlig et A4-liv. «Bedring» viser her til at en bolig kan være en ramme for bedring, kanskje i form av noe større rusmestring, for mer stabilitet i livet, for noe bedring i psykisk og somatisk helse – og at brukeren opplever bedre livskvalitet.
stor variasjon i vurdering av mulighetene for bosetting
Det dreier seg om at en bolig er ikke bare et tak over hodet, men en arena for at den det gjelder, skal kunne etablere et hjem og mestre et liv på egen hånd. Da blir boligens kvaliteter og beliggenhet, bomiljø og nærmiljøkvaliteter viktig. Prosjektet
Sammen om bolig viser at hva som er en egnet bolig for den enkelte, vil variere.
Det er mulig å tenke på «bolig som en arena» for et bedre liv. Bolig er da ikke bare en fysisk bolig, men en adresse og et hjem – i en bygård eller i et nabolag, som er egnet for at den det gjelder, kan leve et liv med en så god livskvalitet som mulig, i harmoni med seg selv og naboene. Et viktig begrep i dette er egnet bolig.
Kunnskapen bygger på samarbeid mellom Fafo og seks bydeler i Oslo. Dette er en nødvendig bok både for den som skal planlegge ulike former for bosetting, for engasjerte i utvikling av psykisk helsevern, rus- og psykisk helsearbeid i kommunene, og for an satte i boligsosiale oppfølgingstjenester.
Nedbygging av institusjonsomsorg og økt vektlegging av poliklinisk behandling både innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har gitt kommunene et omfattende boligsosialt ansvar. Noen av dem som trenger hjelp for å få et sted å bo og til å mestre livet i egen bolig, har alvorlige psykiske helseproblemer, omfattende rusmiddelbruk og en vurdert voldsrisiko. Ofte er problemene sammensatte.
9 788215 063638 ISBN 978-82-15-06363-8
I denne boka drøfter forfatterne god praksis, metoder og modeller for å lykkes med trygg bosetting av personer med psykiske helseproblemer, rus og mulig voldsrisiko.
Forfatterne tar opp flere sider ved det å bo og tilrettelegge for en god livssituasjon i egen bolig: Hvordan kan boligen bli en arena for bedring og livskvalitet? Hva er egnede boligløsninger? Hvordan kan tjenestene innrettes slik at de fremmer bedre livskvalitet? Hvordan er brukerorienteringen i tjenestene? Hvordan forebygge vold og ivareta brukere og ansattes sikkerhet, og samtidig ivareta hensyn til samfunnsvern og trygge nabolag? Hvordan tilrettelegge for samarbeid mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og andre aktører? Hvordan balansere mellom hensyn til den enkeltes men neskerettigheter og samfunnsvern i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid? Inger Lise Skog Hansen er sosiolog, Ketil Bråthen er statsviter. Begge er forskere ved Fafo. Terje Olsen er sosialantropolog og forskningsleder ved Fafo.
