Innovasjonsprosjektet Sammen om bolig

14 inger lise skog hansen

«Han bor rett her borte!» eller «henne har jeg møtt mange ganger!» er typiske reaksjoner når disse historiene blir presentert for ansatte innenfor boligsosiale tjenester eller kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Trine og Hassan er ikke virkelige personer, men konstruerte beskrivelser basert på flere reelle brukerhistorier. De to historiene illustrerer utfordringer mange kommuner står overfor når de skal virkeliggjøre de politiske idealene om at alle skal bo trygt og godt. Nedbygging av institusjonsomsorg og økt vektlegging av poliklinisk behandling både innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ført til et forsterket boligsosialt ansvar for kommunene. Noen av dem som trenger hjelp fra kommunen for å få et sted å bo og klare å opprettholde en stabil bosituasjon, har alvorlige psykiske helseproblemer eller kanskje omfattende rusmiddelbruk, noen ganger begge deler. Noen har i tillegg en voldshistorikk eller vurdert sikkerhetsrisiko som er så eksplisitt at den må tas hensyn til i arbeidet med å etablere gode bo- og tjenestetilbud.

Historiene om Trine og Hassan er utviklet som del av innovasjonsprosjektet Sammen om bolig. Dette er et samarbeid mellom seks bydeler i Oslo: Alna, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Stovner, og hvor Fafo har bidratt med forskning inn i prosjektarbeidet. Målet for arbeidet var å utvikle bærekraftige metoder og modeller for at flere personer med alvorlige psykiske helseproblemer og/eller omfattende rusmiddelproblemer skal kunne ha en trygg bosituasjon og bedre livskvalitet i egen bolig. Som historiene om Trine og Hassan illustrerer, har det vært særlig oppmerksomhet om personer med omfattende og sammensatte utfordringer, og hvor det også er en voldshistorikk.

I starten gikk prosjektet under navnet «Vanskelig bosettbare». Slik ble disse personene ofte oppfattet i kommunen og i bydelene, erfaringen var at det var vanskelig å finne egnede botilbud, brukerne klarte ikke å holde på boligen, klarte ofte ikke nyttiggjøre seg de tilbudene og tjenestene som finnes, eller ville ikke ta imot tjenester. Det var mange historier om raserte boliger, trusler, vold og dramatiske akuttinnleggelser. Mange av brukerne er veldig syke, noen er diagnostisert med alvorlig psykisk lidelse, mens andre ikke har en klar diagnose. For noen vurderes de psykiske helseproblemene som rusutløste. Felles for alle er redusert funksjonsnivå på grunn av helseproblemer og/eller avhengighet. Mange av bydelene har store kostnader ved at de i perioder må kjøpe plasser i botilbud eller institusjoner til