16
Kapittel 1 Mellom politikk og markeder
•
•
•
Sammenlignet med de første tiårene etter krigen har regjeringspartiene bare unntaksvis hatt rent flertall på Stortinget. Mindretallsregjeringer lider oftere voteringsnederlag, noe som gjør næringslivets politiske rammebetingelser mindre forutsigbare. Statsforvaltningen må tilpasse sin virksomhet til et økende antall internasjonale traktater. EØS-avtalen er særlig viktig. EU-lovgivning er mer detaljert og kompleks enn norske bedrifter er vant med, og det er lett å begå uforvarende regelbrudd. Domstolene blir viktigere for næringslivet. Antallet lover som bedriftene må forholde seg til øker, mens bedrifters politiske interesser oftere formuleres som rettskrav.
Konstitusjonelle føringer diskuteres nærmere i kapittel 2.
Styringsregimet Styringsregimet består av de institusjoner og styringslinjer som er involvert i statens styring av næringslivet. Til forskjell fra styringens konstitusjonelle føringer, som er basert på maktfordelingen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, dreier statens styringsregime seg om Stortingets og statsforvaltningens roller og oppgaver i styringen av selvstendige bedrifter.
Styringsregimets institusjoner Figur 1.3 gir en oversikt over styringsregimets tre sentrale institusjoner – Stortinget, statsforvaltningen og næringslivet. De tre institusjonene beskrives med sine funksjoner, virkemidler, drivkrefter, kilde til legitimitet og interne perverteringer. Senere i kapitlet skal jeg beskrive styringslinjene institusjonene imellom. Først noen betraktninger om næringslivet som institusjon. I 2018 var det 465 968 selvstendige bedrifter i Norge, utenom offentlig forvaltning.6 Mange av disse er kollektivt organisert i forskjellige arbeidsgiverforeninger og næringsorganisasjoner. Næringslivet skiller seg som institusjon fra Stortinget og statsforvaltningen ved å mangle et ensartet, organisatorisk uttrykk. Næringslivet kan allikevel beskrives som en institusjon i sosiologisk forstand. Bedriftene er alle selvstendige rettssubjekter, de omtales og oppfattes ofte som en felles enhet («næringslivet»), og reguleres gjennom lover som i mange tilfeller er sydd over samme lest, jf. selskapslovgivningen.
6
NOU (2021: 9), s. 66.
9788215062693_Colbjørnsen_Stat i klemme.indd 16
06.04.2022 12:59
