Tone Nordbø jobber som interaksjonsdesigner og driver UX Norge. Hun har undervist i interaksjonsdesign ved Universitetet i Bergen, Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology og Høyskolen Kristiania i en årrekke. Tone brenner for brukersentrert design, formidling av faget, og bruk av Post-it-lapper i alle ledd i designprosessen.
Universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2017
ISBN 978-82-15-06092-7
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten sær skilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
Omslag: Geir Lysbakken Sats: ottaBOK
Illustrasjoner: Tone Nordbø
Trykk: Aksell
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Sabon 10,5/16pt
Papir: 100 g Arctic Matt 1,0
Har du opplevd å være på en nettside og ikke finne det du leter etter? Har du prøvd å bruke en mobilapp, men skjønner ikke engang hvordan du logger inn? Har du fått en feilmelding som du ikke forstår? Det er ikke din feil, det er dårlig interaksjonsdesign, og jeg håper at jeg med denne boken kan gjøre noe med det.
Interaksjonsdesign er et fagområde i krysningsfeltet mellom design og teknologi og handler primært om utforming av digitale produkter og tjenester for å gjøre dem mest mulig brukervennlige. Interaksjonsdesigneren kartlegger hvilke behov brukerne har for digitale løsninger, som nettsider og mobilapper, og sørger for at de får det de trenger av funksjonalitet og innhold ved å samarbeide med blant annet grafiske designere og utviklere.
Det er ikke lenger nok at tjenestetilbydere er til stede på Internett; nå er det essensielt hvor god brukeropplevelse de gir brukerne sine i digitale kanaler. Bransjen trenger flere interaksjonsdesignere, og det satses mer og mer på utdanninger innen interaksjonsdesign over hele landet. Da trenger vi også en norsk lærebok innen faget.
Jeg begynte å undervise i 2007, og i en del år var jeg frustrert over at de beste lærebøkene i faget var lange, tunge å lese og gjemte bort det gode fagstoffet i mengden. De bar også preg av at forfatterne for det meste har erfaring fra et forskningsperspektiv. Det er få som blir forskere innen interaksjonsdesign. De fleste som studerer interaksjonsdesign, går ut i jobb som praktiserende interaksjonsdesignere. De trenger å lære hvordan det er, slik at de er
mest mulig forberedt på arbeidslivet. Jeg savnet en lærebok som var kort, konsis og lettlest, og jeg savnet en bok på norsk.
Etter å ha savnet en slik bok i ti år, både som student, foreleser og fremtidig kollega av nyutdannede interaksjonsdesignere, skrev jeg den selv. Førsteutgaven av boken kom ut i 2017 og blir brukt som pensum i de fleste fagene innen interaksjonsdesign ved universiteter og høyskoler i Norge.
Målet for Introduksjon til interaksjonsdesign er at det skal være en lærebok om det grunnleggende innen interaksjonsdesign og brukeropplevelse. Boken skal være kort, konsis og lettlest og gi et realistisk bilde av hvordan vi jobber med interaksjonsdesign.
Primærmålgruppen for Introduksjon til interaksjonsdesign er studenter på bachelornivå som studerer fag innen interaksjonsdesign, og deres forelesere. Boken skal gi dem det de trenger på dette nivået, som er en introduksjon til interaksjonsdesignteori, og hvordan de tar det ut i praksis. Sekundærmålgruppen er mennesker som kjenner til interaksjonsdesign, og vil skaffe seg et faglig grunnlag, for eksempel grafiske designere, tjenestedesignere, utviklere, produktledere, prosjektledere og de som jobber på kundesiden og benytter seg av interaksjonsdesignere som konsulenter.
Introduksjon til interaksjonsdesign skal gi leserne en introduksjon til grunnleggende interaksjonsdesign ved å gå igjennom temaer som designprinsipper, designprosess, kvalitative og kvantitative metoder,
prototyping, brukertesting, informasjonsarkitektur og universell utforming av digitale løsninger.
Så langt har jeg kun jobbet som konsulent, og derfor skriver jeg ut ifra erfaringer med oppdrag og oppdragsgivere. Eksemplene i boken er ikke fra løsninger jeg selv har jobbet med, med unntak av der jeg spesifikt viser til mine egne erfaringer.
En brukersentrert prosess er kjernen i interaksjonsdesign. Det handler om å ha fokus på hvilke behov sluttbrukerne har, og hvordan vi kan gi dem det de trenger. Som interaksjonsdesigner tror jeg også på å teste tidlig og ofte. Derfor har jeg vært åpen om prosessen med å skrive bok, og jeg har involvert relevante personer fra fagmiljøet underveis for å kvalitetssikre innholdet. Både studenter, forelesere og utøvende fagpersoner har bidratt med dette. Etter førsteutgaven har jeg innhentet tilbakemeldinger for å gi innspill til hvordan andreutgaven kan bli enda bedre.
Jeg håper at målet er nådd, og at du som leser denne boken, lærer det grunnleggende om interaksjonsdesign. Har du tilbakemeldinger om boken, er det bare å ta kontakt! Du finner meg via tonenordbo.no.
Er du foreleser? Se bokens nettside under universitetsforlaget.no for oppgaver og andre ressurser.
Takk til deg som har kjøpt denne boken. Jeg håper du lærer noe av den!
Takk til Mor og Far, som støtter meg nesten uansett hva jeg finner på.
Takk til alle involverte i Universitetsforlaget, både i forbindelse med førsteutgaven og denne utgaven.
Takk til redaktøren min, Maria Almaas, som har gitt meg nyttige og konstruktive tilbakemeldinger, vært tålmodig med meg og klart å motivere meg når jeg ikke helt har klart det selv.
Takk til tidligere kolleger, studenter, venner, familie og ukjente som har heiet på meg og bidratt med meninger og tilbakemeldinger, både for denne og den første utgaven av boken.
Takk til Geir Solem Lysbakken, som igjen tok på seg den noe utakknemlige oppgaven med å designe et bokomslag for en designer, og som har gjort det så fint!
Takk til Thor Møller, som i tillegg til å være en dyktig fotograf er en utrolig tålmodig fotograf.
Takk til de dyktige menneskene som har bidratt med gjennomlesning og kvalitetssikring av manuset. Til denne utgaven har jeg også vært så heldig å få hjelp av noen av de dyktigste fagpersonene jeg kjenner: Haakon Halvorsen, Håvard Arntsen, Ida Meland, Kjetil Hansen,
Eivind Flobak, Mikkel Bleness, Øyvind Hjartnes og Stieve Hansen. Jeg setter veldig stor pris på at dere har tatt dere tid til å hjelpe meg med å gjøre boken bedre!
Oslo, 14. oktober 2022
Tone Nordbø
Kapittel 1
Interaksjonsdesign 1
Hva er interaksjon? 2 Hva er interaksjonsdesign? 2
Menneske–maskin-interaksjon 4
Hva gjør en interaksjonsdesigner? 5
Utdanning og jobb innen interaksjonsdesign 9 Hva kjennetegner en god interaksjonsdesigner? 10
Kapittel 2
Brukeropplevelse 15
Hva er brukeropplevelse? 16
Brukeropplevelser i hverdagen 19
Brukeropplevelse utover interaksjonsdesign 22
Brukeropplevelse og lojalitet 23
Forventninger til brukeropplevelser 26
Brukere er mennesker 28
Kapittel 3
Brukersentrert design 31
Hva er brukersentrert design? 32
Prinsipper for brukersentrert design 32
Verdien av design 35
Designtenking 36
Kapittel 4
Designprinsipper 39
Hva er designprinsipper? 40 Donald Normans designprinsipper 40 Jeff Johnsons designprinsipper 49 Dieter Rams’ designprinsipper 51 Andre gode regler for design 52
Kapittel 5
Brukskvalitet 55
Hva er brukskvalitet? 56 Mål for brukskvalitet 56
Kapittel 6
Brukergrensesnitt 63 Hva er et brukergrensesnitt? 64 Design av brukergrensesnitt 65 Elementer i brukergrensesnittet 67
Kapittel 7
Universell utforming 73
Hva er universell utforming? 74 Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold 79
Kapittel 8
Design- og utviklingsprosess 83 Prosess 84 Fossefall 85 Smidig utvikling 87 Kontinuerlig design 89
Utforske – Utforme – Utvikle 90
Teamsamarbeid og -sammensetning 92
Kapittel 9
Brukerinnsikt 97 Hva er brukerinnsikt? 98 Kvalitativ og kvantitativ metode 99 Brukerinnsikt og etikk 101 Intervju 103
Spørreundersøkelse 108 Observasjon 111 Analysere data 113
Kapittel 10 Problemområde, mål og målgrupper 117 Problemområde 118 Mål 122 Målgrupper 123
Kapittel 11 Konsept 129
Hva er et konsept? 130 Sette krav for løsningen 132
Kapittel 12
Struktur 137
Hva er informasjonsarkitektur? 138 Hva gjør en informasjonsarkitekt? 139 Kartlegge innhold og behov 142 Utarbeide struktur 144 Evaluere struktur 153
Kapittel 13
Navigasjon 157
Forskjellige typer navigasjon 158
Navigasjonssystem 160 Sporing 167
Kapittel 14
Prototyping 171
Hva er en prototype? 172
Lavnivå-prototyper 173 Høynivå-prototyper 174 Trådskisser 175
Kapittel 15
Evaluering 183
Hvorfor evaluere? 184 Brukertesting 184 Geriljatesting 199 Ekspertevaluering 200
Ordliste norsk – engelsk 204
Ordliste engelsk – norsk 205 Referanser 206 Stikkordregister 212
Dette kapittelet handler om hva interaksjon og interaksjonsdesign er. Vi går igjennom hva en interaksjonsdesigner gjør, utdanning og jobb innen interaksjonsdesign, og hva som skal til for å bli en god interaksjonsdesigner.
Denne boken kommer forhåpentligvis til å ødelegge Internett for deg. Planen er at etter å ha lest den vil du ikke lenger bekymringsløst kunne bruke en nettside, en mobilapp eller andre digitale løsninger. Du vil ha utviklet evnen til å se hvilke deler av løsningens design som er god design, og hva som er dårlig design, og ikke minst hvordan løsningen vil fungere for brukeren.
Men hva er egentlig interaksjon? I denne boken handler interaksjon kort fortalt om det som skjer mellom en bruker og digitale produkter eller tjenester. En bruker gir på en eller annen måte systemet en instruksjon, og systemet svarer. Det finnes flere forskjellige definisjoner av hva interaksjon og interaktivitet er. En mer formell definisjon er at et medium er interaktivt dersom en bruker kan påvirke hva som skjer med det, eller hvilket innhold det har (Jensen, 1998).
Når jeg hilser på nye mennesker og de spør meg hva jeg jobber med, får jeg som regel et spørrende blikk tilbake når jeg sier at jeg er interaksjonsdesigner. For å forklare dette på en enklest mulig måte pleier jeg å si at jeg jobber med å gjøre digitale produkter og tjenester mest mulig brukervennlige. Det er min jobb å finne ut hva brukerne trenger, og hvordan vi kan gi dem det, og jeg jobber sammen med blant annet grafiske designere og utviklere for å lage det. Jeg sier at jeg bruker mye av tiden min på å snakke med mennesker og å tegne skisser. I tillegg forklarer jeg gjerne at det i
stor grad er kreativt arbeid, men også analytisk. De fleste følger opp med å fortelle om en dårlig brukeropplevelse de har hatt, og det er tydelig at selv om folk flest ikke vet hva en interaksjonsdesigner er, har de opplevd å bruke noe som har vært laget uten at en interaksjonsdesigner har vært involvert. Har vi gjort en bra jobb, blir det sjelden lagt merke til av brukerne, men vi får igjen ved at de opplever at løsningene fungerer bra.
Interaksjonsdesign (forkortes til IxD på engelsk) blir definert slik av The Interaction Design Foundation (Siang, 2017, min over settelse):
Det er design av interaksjonen mellom brukere og produkter. Når mennesker snakker om interaksjonsdesign, snakker de som oftest om produkter som apper og nettsider. Målet med interaksjonsdesign er å lage produkter som bidrar til at brukeren kan oppnå målene sine på en best mulig måte.
Alan Cooper, som har skrevet flere bøker innen interaksjonsdesign, fokuserer på oppførsel i sin definisjon av interaksjonsdesign (Cooper mfl., 2014, min oversettelse):
Interaksjonsdesign er å designe interaktive produkter, miljøer, systemer og tjenester. Som med de fleste designprinsipper er vi også innen interaksjonsdesign opptatt av form. Interaksjonsdesign fokuserer imidlertid først og fremst på noe som tradisjonelle designdisipliner ikke ofte utforsker: design av oppførsel.
Den definisjonen som er min favoritt, beskriver hvordan inter aksjonsdesign støtter folk i hverdagen. Det dreier seg om å lage
gode produkter som hjelper folk på jobb, på skole eller i fritiden (Preece mfl., 2015, min oversettelse):
Med interaksjonsdesign mener vi det å designe interaktive produkter for å støtte hvordan mennesker kommuniserer og interagerer i sin hverdag og sitt arbeid.
Dette er altså det vi driver med, vi som jobber med interaksjonsdesign. Vi vil støtte, gjøre ting lettere og hjelpe folk. Vi vil redde verden – én nettside om gangen. Vi får se hvordan det går. Bortsett fra målet om å redde verden handler interaksjonsdesign om å lage produkter og tjenester som gir en god brukeropplevelse, som det står mer om i kapittel 2.
Interaksjonsdesign som fag er tett knyttet til forskningsfeltet menneske–maskininteraksjon (MMI, på engelsk human-computer interaction, HCI). Brukeropplevelser og MMI har sin opprinnelse i funksjonell design i 1940-årene med røtter fra industridesign, organisasjonspsykologi, biomekanikk og ergonomi (Bakke, 2017).
Faget interaksjonsdesign er bredere enn MMI og handler ikke bare om menneskers interaksjon med datamaskiner, men om det å designe brukeropplevelser for alle typer teknologi, systemer og produkter (Preece mfl., 2015).
Interaksjonsdesignerens rolle er bred og varierer etter hvilken kompetanse du har, hva du jobber med, om du jobber som konsulent eller in-house-designer (ansatt direkte i en bedrift), og hvem du jobber sammen med. Interaksjonsdesignere jobber med visuelle grensesnitt, men vi fokuserer på og har ansvar for det funksjonelle. Overordnet kan vi si at interaksjonsdesigneren finner ut hvilke problemer som skal løses, og hvem de skal løses for, og de sjekker hvorvidt problemet er løst eller ikke.
Mer spesifikt er dette noen av de oppgavene interaksjonsdesigneren tar ansvar for:
Definere mål
Kartlegge målgrupper
Kartlegge brukerbehov og brukskontekst
Utarbeide funksjonalitetskrav
Utarbeide konsepter
Utarbeide skisser, flyt, struktur og navigasjon
Evaluere konsepter og funksjonalitet med brukere for å se om de når målene (løsningen, ikke brukerne…)
Samarbeide med og følge opp resten av teamet, som grafiske designere og utviklere, i tillegg til produkteiere og kunder eller interessenter, slik at løsningen blir utviklet i henhold til konseptet og skissene, og i tråd med forretningsmål og tekniske begrensninger
Være den som alltid tenker på, og kjemper for, brukerne og deres behov
Sørge for at løsninger blir utarbeidet med god brukskvalitet
Bidra til at løsninger blir universelt utformet i henhold til lover og retningslinjer
Lede brukersentrerte prosesser
Det finnes også andre fagområder vi interaksjonsdesignere bør vite noe om, men ikke nødvendigvis ta ansvar for selv. Hvor du jobber og hvilken stilling du har, definerer arbeidsoppgaver og ansvarsområde. Det vil for eksempel være forskjell på hvilke behov et lite produktfirma og et stort konsulentbyrå har når det gjelder kompetansen til en interaksjonsdesigner. Generelt sett kan vi si at en interaksjonsdesigner trenger å vite litt om følgende fagområder, spesielt dersom du ønsker å ta et mer overordnet ansvar for brukeropplevelsen enn bare å jobbe med interaksjonsdesign:
Mange virksomheter ønsker ansatte som er en blanding av grafiske eller visuelle designere og interaksjonsdesignere, men de fleste er utdannet i enten det ene eller det andre. Det er nødvendig for begge rollene å forstå hva den andre driver med, og ha nok kunnskap om hverandres fagområder til å kunne være gode sparringspartnere. Men det er også fornuftig om interaksjonsdesignere er i stand til å utarbeide ferdig visuelt design.
Som med grafisk design ønsker noen virksomheter interaksjons designere som har en fot innenfor flere fagområder. Innen utvikling eller programmering gjelder det spesielt front-end. Igjen er det slik at de fleste er enten det ene eller det andre, men at det er viktig å forstå begge fagområdene. Det er en fordel om interaksjonsdesignere har god forståelse for teknologi og hvordan programmering fungerer.
Da kan vi sparre med utviklerne, men kanskje også utvikle, eller bidra til å utvikle, prototyper i HTML, CSS og gjerne JavaScript. De som både kan designe og kode, kaller vi gjerne enhjørninger (unicorns).
Mange som jobber som interaksjonsdesignere, har hatt tegning som en del av sin utdannelse. Det er veldig bra om en interaksjons designer «kan» tegne, men det er på ingen måte nødvendig. Det som er nødvendig, er at interaksjonsdesigneren er i stand til å visualisere design og ideer på en god måte. Å kunne bruke skisser for å formidle design, enten i prototyper eller på tavler i møter med team eller kunder, er veldig viktig, men en tegning trenger ikke nødvendigvis å være fin for å få frem budskapet.
Vi må være gode på å forklare, forsvare og forankre design avgjørelser vi har tatt. Vi må også være i stand til å fortelle om og lære folk om faget vårt, da det ikke er alle som forstår hva det går ut på, slik at vi kan få utnyttet kompetansen vår best mulig.
Interaksjonsdesign og tjenestedesign (service design) har mye til felles, men der interaksjonsdesignere hovedsakelig fokuserer på skjermbaserte brukeropplevelser, jobber tjenestedesignere med den helhetlige brukeropplevelsen. Det er noe interaksjonsdesignere kan lære av.
Innhold er her en samlebetegnelse for det som finnes av tekst og bilder i en digital løsning. Ofte jobber vi sammen med en
redaksjon som utarbeider dette, eller så samarbeider vi med gode tekstforfattere eller andre innholdsprodusenter. Uansett er det lurt om interaksjonsdesigneren har en forståelse for innholdsstrategi, hvordan vi jobber redaksjonelt med innhold, hvordan vi ivaretar tone-of-voice, og selvsagt hvordan vi bruker reelt innhold som grunnlag for det vi designer.
Vi designere må ha en viss forståelse for hvordan bedrifter fungerer, og hva som skaper lønnsomhet. Det må vi forstå for å kunne designe produkter som er i tråd med forretningsmål, og som er bærekraftige for bedriften.
Interaksjonsdesigneren tar gjerne et ansvar for designprosessen og gjennomføring av denne og blir dermed ofte en god støtte for prosjektledere eller produktledere. Noen team har ikke prosjekt ledere, og da er det enda mer nyttig at fagpersonene, inkludert interaksjonsdesignerne, tar en del av ansvaret for å drive prosessen fremover.
Interaksjonsdesign bygger på en forståelse av menneskers behov. Det er nyttig å ha kunnskap om psykologi spesielt med tanke på kognisjon og persepsjon, altså hvordan mennesker oppfatter og lærer ting.
Ofte lager vi ting som skal brukes av mennesker i en organisasjon eller bedrift, eller vi er konsulenter og forholder oss til organisasjoner som gjerne både er kunder og brukere. Da er det nyttig å vite noe
om hvordan organisasjoner fungerer, hvordan avdelinger forholder seg til hverandre, og hvordan vi kan få folk til å samarbeide på tvers av organisatoriske rammer.
Vi designere kommer gjerne inn i en endringsprosess, ofte i form av en digital transformasjon hvor en virksomhet skal lære å jobbe på nye måter. Endring er vondt for de fleste av oss, og litt kunnskap om endringsledelse er nyttig for å sørge for å få folk med oss istedenfor imot oss.
Uansett hva vi designer, er det noen som skal bruke det. Da er det nyttig å ha litt kjennskap til hva som gjør at folk tar i bruk nye produkter og tjenester, og hvordan vi kan hjelpe dem med å gjøre det. Det er også lurt å vite litt om god bruk av sosiale medier.
Selv om interaksjonsdesign ikke er noe alle har hørt om, er det relativt utbredt som fagfelt og yrke i Norge. Noen utdannings institusjoner i Norge har utdanninger som går spesifikt på interaksjonsdesign, og andre har utdanninger innen nærliggende fagområder, som produktdesign eller tjenestedesign. Det har blitt mer oppmerksomhet på behovet for å lage gode brukeropplevelser, og vi ser en økende mangel på interaksjonsdesignere i Norge (Halvorsen, 2016).
De fleste jobbene innen interaksjonsdesign er i konsulentbyråer, men det begynner også å bli vanlig at større firmaer som ønsker å lage brukervennlige løsninger, har egne miljøer med designere, såkalte in-house-miljøer. Det begynner også å vokse frem designmiljøer i det offentlige.
Hvilke personlige egenskaper bør du ha for å være en god interaksjonsdesigner? Det vil variere litt etter hvor du jobber. Det kreves andre egenskaper for å være en god konsulent enn for å være en god in-house-designer. En interaksjonsdesigner uansett arbeidssted bør være:
En av de viktigste evnene en interaksjonsdesigner må ha, er evnen til å bry seg om og forstå mennesker og kjempe for å lage noe som er brukervennlig. Du må være god til å lytte til andres behov.
Du må være klar over at du ikke alltid har svaret på alt, og derfor må oppsøke de som kan lære deg det du ennå ikke forstår. Du må også være åpen for kritikk av arbeidet ditt.
Interaksjonsdesigneren må kunne ha mange baller i luften på en gang. Du må være i stand til å se det store bildet i tillegg til å gå inn i detaljene. Det er også vanlig at interaksjonsdesigneren
tar et overordnet ansvar for designprosessen og fungerer som en prosessleder og støtte for prosjektlederen, og her kommer det godt med å være strukturert i arbeidet.
Interaksjonsdesigneren må kunne ta avgjørelser basert på hva som faktisk er gjennomførbart. Det gjelder for eksempel det å velge metoder og prosesser som er tilpasset budsjettet og tidsrammene vi har å forholde oss til. Pragmatisme er også viktig for å vite hvilke kamper det er verdt å kjempe. Du må svelge en del kameler underveis og klare å gå videre, selv om ting ikke alltid blir sånn som du har planlagt eller ønsker at de skal være. Interaksjonsdesignere må være gode på problemløsing og brannslukking.
Du må være nysgjerrig på mennesker og deres behov og ivrig på å teste ut hypoteser.
De fleste interaksjonsdesignere jobber i team. Du trenger på ingen måte å være spesielt utadvendt for å jobbe som interaksjonsdesigner, men det er viktig at du samarbeider godt med andre og vil spille andre gode.
I tillegg til teamarbeidet er det mye interaksjonsdesigneren må ta ansvar for alene. Ofte er interaksjonsdesigneren den eneste som kjemper for brukerne, og da må du å være i stand til å ta den kampen, selv om du er alene om det.
En interaksjonsdesigner må være kreativ – og helst ha evnen til å være kreativ på kommando. Det å kunne komme med ideer kjapt og tenke utenfor boksen er essensielt for å sørge for at det du lager, ikke blir fastlåst i gårsdagens mønstre, men at du hele tiden utvikler deg til noe bedre.
Du må være nysgjerrig og interessert i å gjøre undersøkelser og finne ut hvorfor ting er som de er. Du må alltid huske å ikke bare spørre «hva?», men også «hvorfor?». Mye av jobben som interaksjonsdesigner dreier seg om å være en god rådgiver og en god strateg, og analytiske evner til å se ting fra flere sider kommer godt med.
Interaksjonsdesignere kan gjerne ha ulik bakgrunn og utdannelse. Jeg er for eksempel utdannet innen interaksjonsdesign, nye medier, humanistisk informatikk og informasjonsvitenskap. Jeg har hatt kolleger som jobber som interaksjonsdesignere, som har bakgrunn innen psykologi, ergonomi, grafisk design, kognitiv vitenskap, sosialantropologi, sosiologi, informatikk, produktdesign og tjenestedesign. Det som er felles for disse, er evnen til å se ting fra brukerens perspektiv. Dette kalles brukersentrert design, som det står mer om i kapittel 3.
Sagt om førsteutgaven: «Studentene mine er svært fornøyde med denne boken fordi den tilbyr en lettfattelig inngang til faget og sentrale tema. Som underviser setter jeg stor pris på å kunne tilby en introduksjonsbok på norsk med gode eksempler fra vår kontekst.»
Nina Lysbakken, universitetslektor ved USN
«Introduksjon til interaksjonsdesign er en ypperlig lærebok for deg som vil jobbe med digital produktutvikling, apper og nettsider. Boken gir en solid, men lettfattelig innføring i de viktigste metodene og fremgangsmåtene som brukes av fagfolk i dag.»
Fredrik Matheson, Kreativ leder i Bekk, leder i bransjeforeningen IxDA Oslo
Denne boken kommer til å ødelegge internett for deg. Etter å ha lest den kommer du ikke til å klare å bruke en nettside, en app eller andre digitale løsninger bekymringsløst lenger. Du vil nemlig ha utviklet evnen til å skille god design fra dårlig design, og du kan sette teori ut i praksis og selv designe gode brukeropplevelser.
Introduksjon til interaksjonsdesign er boken for deg som er helt ny innen fagfeltet, og for deg som vil lære mer om hva interaksjonsdesign handler om. Boken forklarer hva interaksjonsdesign og brukeropplevelse er, hvorfor det er så viktig, og hvordan du gjennomfører en designprosess for å lage best mulig brukeropplevelser for målgruppene.
Denne utgaven inneholder et nytt kapittel om brukergrensesnitt, er oppdatert med nye eksempler, og legger enda mer vekt på praktisk interaksjonsdesign.