Norsk morfologi – med fonologi og semantikk

Svein Lie

Boka kan brukes av alle som er interessert i norsk språk. Sammen med boka Innføring i norsk syntaks dekker disse bøkene fagområdet norsk grammatikk på en god måte.

Norsk morfologi med fonologi og semantikk er en bearbeidd og utvidet utgave av Norsk morfologi, som tidligere ble utgitt på et annet forlag.

Svein Lie er en norsk språkforsker og professor emeritus i nordiske språk ved Universitetet i Oslo.

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 6 0 6 7 - 5

9

788215

060675

Norsk morfologi

Forfatteren bruker i denne boka stort sett den tradisjonelle inndelinga av ordklassene. Det er flere grunner til det: De fleste voksne er vant til de tradisjonelle termene, de svarer bedre til terminologien internasjonalt, og den nye ordklasseinndelinga har flere svakheter, etter forfatterens syn.

svein lie

D

enne boka er en innføring i norsk morfologi og handler altså om hvordan norske ord er bygd opp, og hvordan de bøyes. Boka inneholder også kapitler om tale og skrift og om semantikk, og det er arbeidsoppgaver til hvert kapittel. Boka dekker både bokmål og nynorsk, og nyere endringer i målformene er innarbeidd.

Norsk morfologi med fonologi og semantikk

Norsk morfologi

Svein Lie

Norsk morfologi med fonologi og semantikk

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-06067-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Sats: Svein Lie / Universitetsforlaget Trykk: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times New Roman 12 pkt Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

INNHOLD Forord.................................................................................................................................. 11 1 Innledning ...................................................................................................................... 13 1.1 Oversikt.................................................................................................................. 13 1.2 Ordstrukturen ..................................................................................................... 16 1.2.1 Morfem .......................................................................................................... 16 1.2.2 Leksikalske og grammatiske morfemer ......................................... 17 1.2.3 Bøying, avledning og sammensetning ............................................. 18 1.2.4 Mer om morfemer – allomorfer ......................................................... 20 1.2.5 Problemer med morfemet .................................................................... 21 1.2.6 En alternativ modell ................................................................................ 22 1.3 Ord ........................................................................................................................... 24 1.3.1 Hva er et ord? ............................................................................................. 24 1.3.2 Ordklasser.................................................................................................... 25 1.3.3 Ord i arv og ord til låns........................................................................... 31 1.4 Bøying ..................................................................................................................... 36 1.4.1 Hva er bøying? ........................................................................................... 36 1.4.2 Grammatiske kategorier og trekk i norsk ...................................... 37 1.4.3 Hvordan bøye ord i norsk? ................................................................... 40

5

1.4.4 Bøyingskategorienes funksjon............................................................ 41 1.4.5 Endringer i stamme ved bøying ......................................................... 43 1.5 Rettskrivning – bokmål og nynorsk .......................................................... 46 1.6 Antall ord .............................................................................................................. 46 2 Substantiv ...................................................................................................................... 48 2.1 Bøyingskategorier ............................................................................................. 48 2.2 Bokmål ................................................................................................................... 54 2.2.1 Hankjønn ...................................................................................................... 54 2.2.2 Hunkjønn...................................................................................................... 55 2.2.3 Intetkjønn .................................................................................................... 57 2.3 Nynorsk.................................................................................................................. 58 2.3.1 Hankjønn ...................................................................................................... 58 2.3.2 Hokjønn ........................................................................................................ 60 2.3.3 Inkjekjønn .................................................................................................... 62 2.4 Bortfall av trykklett vokal .............................................................................. 63 2.4.1 Trykklett -e i utlyd ................................................................................... 63 2.4.2 Flyktig e ........................................................................................................ 63 2.5 Fremmedord ........................................................................................................ 67 2.6 Egennavn ............................................................................................................... 69 2.7 Bruk av bøyingskategoriene ......................................................................... 70 2.7.1 Entall – flertall............................................................................................ 70 2.7.2 Bestemt – ubestemt ................................................................................. 72

3 Adjektiver ...................................................................................................................... 76 3.1 Oversikt.................................................................................................................. 76 3.2 Gradbøying ........................................................................................................... 77 3.2.1 Gradbøying – former ............................................................................... 77 3.2.2 Gradbøying – bruk ................................................................................... 82 3.3 Samsvarsbøying ................................................................................................. 84 3.3.1 Samsvarsbøying – former ..................................................................... 84 3.3.2 Samsvarsbøying – bruk.......................................................................... 88 3.4 Adjektiverte partisipper ................................................................................. 90 3.4.1 Bokmål .......................................................................................................... 91 3.4.2 Nynorsk......................................................................................................... 92 4 Pronomen ...................................................................................................................... 94 4.1 Personlige pronomen ...................................................................................... 95 4.2 Refleksivt og resiproke pronomen............................................................. 99 4.3 Eiendomspronomen – possessiver ......................................................... 101 4.4 Spørrepronomen ............................................................................................ 104 4.5 Påpekende pronomen – demonstrativer ............................................. 106 4.6 Kvantorer ........................................................................................................... 109 4.7 Ubestemte pronomen ................................................................................... 110 5 Tallord .......................................................................................................................... 112 5.1 Grunntall ............................................................................................................ 112 5.2 Ordenstall........................................................................................................... 114

6 Verb ............................................................................................................................... 115 6.1 Bøyingskategorier .......................................................................................... 115 6.2 Bøying bokmål ................................................................................................. 117 6.2.1 Svake verb ................................................................................................ 118 6.2.2 Sterke verb ............................................................................................... 120 6.3 Bøying nynorsk................................................................................................ 121 6.3.1 Svake verb ................................................................................................ 122 6.3.2 Sterke verb ............................................................................................... 125 6.4 Parverb................................................................................................................ 128 6.5 S-former (st-former) ..................................................................................... 130 6.6 Tempus – allment ........................................................................................... 132 6.6.1 Oversikt...................................................................................................... 132 6.6.2 Former........................................................................................................ 133 6.7 Tempus bruk .................................................................................................... 135 6.7.1 Presens og preteritum ......................................................................... 136 6.7.2 Presens ....................................................................................................... 137 6.7.3 Preteritum ................................................................................................ 137 6.7.4 Presens perfektum ................................................................................ 140 6.7.5 Preteritum perfektum ......................................................................... 141 6.7.6 Futurum ..................................................................................................... 143 6.8 Modus .................................................................................................................. 144 6.9 S-former .............................................................................................................. 145

7 Ordklasser uten bøying ......................................................................................... 147 7.1 Adverb ................................................................................................................. 147 7.2 Preposisjoner ................................................................................................... 148 7.3 Konjunksjoner.................................................................................................. 151 7.4 Subjunksjoner .................................................................................................. 152 7.5 Interjeksjoner................................................................................................... 154 8 Orddanning ................................................................................................................ 156 8.1 Oversikt............................................................................................................... 156 8.2 Sammensetning ............................................................................................... 158 8.2.1 Forledd og etterledd............................................................................. 158 8.2.2 Betydning .................................................................................................. 161 8.3 Avledning ........................................................................................................... 164 8.3.1 Oversikt...................................................................................................... 164 8.3.2 Noen viktige avledninger ................................................................... 167 8.4 Kortord ................................................................................................................ 172 8.5 Tilbakedanninger ........................................................................................... 175 9 Tale og skrift .............................................................................................................. 176 9.1 Fonologi .............................................................................................................. 176 9.1.1 Allment ....................................................................................................... 176 9.1.2 Vokaler ....................................................................................................... 178 9.1.3 Konsonanter ............................................................................................ 180 9.1.4 Lengde (kvantitet) ................................................................................ 183

9.1.5 Trykk ........................................................................................................... 184 9.1.6 Tonem......................................................................................................... 185 9.1.7 Fonotaks .................................................................................................... 186 9.2 Skrift ..................................................................................................................... 186 10 Semantikk................................................................................................................. 191 10.1 Generelt ............................................................................................................ 191 10.1.1 Uttrykk – betydning ........................................................................... 191 10.1.2 Referent.................................................................................................... 192 10.1.3 Metaspråk ............................................................................................... 193 10.1.4 Denotasjon og konnotasjon .............................................................. 194 10.1.5 Semantiske faktorer og relasjoner ................................................. 195 10.2 Forhold mellom betydninger .................................................................... 196 10.2.1. Synonymi ................................................................................................ 196 10.2.2 Homonymi. Polysemi ............................................................................ 197 10.2.3 Antonymer ............................................................................................... 198 10.2.4 Hyponymi ................................................................................................. 200 Oppgaver ......................................................................................................................... 202 Register ............................................................................................................................ 215

FORORD

Denne boka er en innføring i norsk morfologi, og handler altså om norske ord. I tillegg er det et par kapitler om tale og skrift og om semantikk. Boka bygger i stor grad på boka Norsk morfologi, som tidligere var utgitt på et annet forlag.

I denne boka bruker jeg stort sett tradisjonell inndeling av ordklassene.

Det er flere grunner til det: De fleste voksne er vant til de tradisjonelle termene; de svarer bedre til terminologien internasjonalt; den såkalt nye ordklasseinndelinga har etter forfatterens syn flere svakheter, først og fremst ved at skillet pronomen/determinativ er uvant og komplisert, og at tallorda er forsvunnet som ordklasse.

Boka dekker både bokmål og nynorsk, og nyere endringer i målformene er innarbeidd.

Boka kan brukes av hvem som helst som er interessert i norsk språk, men egner seg også godt for studenter som studerer norsk ved universiteter og høgskoler. Denne boka sammen med min egen bok

Innføring i norsk syntaks, utgitt på Universitetsforlaget, dekker godt fagområdet norsk grammatikk.

Oslo, januar 2022 Svein Lie

12

1 INNLEDNING 1.1 OVERSIKT Morfologien handler om ord, om hvordan ord er bygd opp, og hvordan de bøyes. Morfologien er en del av grammatikken, sammen med syntaksen. Syntaksen ser ut over ordet, til hvordan ord stilles sammen i fraser og setninger, mens morfologien handler om det enkelte ord. Jf. Bilen står i gata Syntaktisk analyse:

Bilen = subjekt, står = verbal, i gata =

adverbial Morfologisk analyse:

Bilen = bil+en, står = stå+r, gata = gat+a

Fonologisk analyse:

Bilen = /b/+/i/+/l/+/e/+/n/ …

En kan si, litt forenklet, at morfologien dreier seg om bøying og orddanning. Og med orddanning mener vi i hovedsak avledning og sammensetning.

Eksempler på bøying: elv – elva – elvar – elvane lyse – lyser – lyste – lyst

13

Det som ordet ender på i de bøyde formene (-a, -ar, -ane, -e, -er, -te, -t), kaller vi bøyingsendelse – eller bare endelse.

Vi snakker om avledning når vi har ett ord og danner et nytt ord ved å legge til noe før eller etter, dvs. et prefiks eller suffiks: glad à uglad kjær à kjærlig hoppe à hopping Vi har her u- som prefiks og -lig og -ing som suffiks. Med et felles begrep kaller vi dem affiks.

Vi snakker om sammensetning når to ord settes sammen til ett: hus + båt à husbåt etter + late à etterlate råd + laus à rådlaus Ordene som inngår i en sammensetning, kan igjen være sammensatte eller avledede: jernbane + vogn à jernbanevogn oppgave + skriving à oppgaveskriving Vi kan framstille de viktigste komponentene i morfologien slik:

14

Morfologi Bøying

Orddanning

Avledning

Sammensetning

Vi så at i ordet elva er -a bøyingsendelsen eller bare endelsen. Men hva med elv-? Vi kunne si «ordet elv», men begrepet ord brukes på flere måter, så for å betegne entydig det som er igjen når vi tar bort endelsen, kaller vi det stamme. I elva er altså elv- stamme og -a endelsen. I skrivinga er stammen skriving-, og i husbåten er stammen husbåt-.

Noen stammer kan deles opp videre morfologisk, f.eks. skriving-, siden det er en avledning med suffikset -ing, og husbåt-, siden det er en sammensetning (hus + båt). Men noen stammer kan ikke deles opp videre morfologisk, f.eks. geit. En slik stamme kaller vi rot (eller rotord). Også skriv- er en rot, likeså hus og båt.

Ord

er

altså

i

hovedsak

enten

rotord,

avledninger

eller

sammensetninger. (Det fins noen ord som ikke passer inn i dette mønsteret, men det skal vi se på seinere.)

15

1.2 ORDSTRUKTUREN 1.2.1 MORFEM Enkelte definerer morfologien som læren om morfemene. (Vi skal se en alternativ måte å se det på litt seinere.) Men hva er så et morfem? La oss gå veien om et sammensatt ord, f.eks. husbåt. Dette ordet har en bestemt form, dvs. en bestemt måte å skrive eller å uttale det på, men det har også en bestemt betydning: «flatbunnet båt med hytte på» (ifølge Bokmålsordboka). Ordet er altså tosidig – det har et uttrykk (en form) og en betydning (et innhold):

UTTRYKK

BETYDNING BETYDNING

Vi vil da si at i morfologien ønsker vi å finne fram til de minste elementene i ordet som har en egen betydning. Disse elementene kaller vi morfemer. Ordet husbåt har altså to morfemer: hus + båt.

Et annet eksempel: Ordet bilen kan vi dele i to deler, bil- og -en, og vi kan også her si at hver av de to delene har sin egen betydning. Det er vel innlysende for bil-, men en kan også si at -en har en egen betydning,

16

nemlig ’bestemthet’. Betydningen blir da mer abstrakt, men den er der likevel.

Ikke bare ordene, men også morfemene har altså et uttrykk og en betydning. Denne sammenhengen mellom uttrykk og betydning må være systematisk, dvs. den må gå igjen i mange, eller iallfall i flere, ord dersom vi skal si at vi har ett og samme morfem. Det har vi i bil- i biler, billøp, bilhjul mfl., og likeså ved -en i katten, veien, presten o.a. Men det gjelder ikke alle ord på bil-, f.eks. bilde, billig, som ikke har det betydningselementet vi har i bilen, og likeså -en i enten, Karen, der vi heller ikke kan gjenspore den betydningen -en har i bilen. Ordene bilde og enten består derfor av bare ett morfem hver.

Vi sier ofte også at et ord har en viss referanse eller en referent. Det er ikke en del av ordet, men referenten er det som ordet viser til ute i virkeligheten (eller en tenkt virkelighet). Vi kan dermed si at ordet hest refererer til alle hester eller til en eller annen hest, f.eks. Blakken.

1.2.2 LEKSIKALSKE OG GRAMMATISKE MORFEMER En skiller ofte mellom leksikalske og grammatiske morfemer. I bilen har vi som nevnt to morfemer: bil + -en. Det første, bil, er et leksikalsk morfem. Ordet leksikalsk henger her samme med leksikon, som i lingvistikken brukes om ’ordbok’, ’ordforråd’. Og i ei norsk ordbok

17

finner vi ordet bil som oppslagsord. Derimot finner vi ikke -en, som er et grammatisk morfem.

Leksikalske morfemer danner det vi gjerne kaller en åpen klasse, dvs. vi kan stadig legge nye leksikalske morfemer til. De grammatiske morfemene er en lukket klasse, dvs. antallet er begrenset, og i praksis kommer det ikke nye grammatiske morfemer inn i språket, iallfall svært sjelden.

De fleste grammatiske morfemene må stå sammen med leksikalske morfemer for å danne ord, men noen morfemer som kan stå alene, regnes ofte med til de grammatiske morfemene. Det gjelder subjunksjoner som at, fordi, som, og noen regner også pronomen som jeg, du, den, det hit. – Ellers kan en si at skillet mellom leksikalske og grammatiske er uskarpt.

1.2.3 BØYING, AVLEDNING OG SAMMENSETNING Vi nevnte ovenfor at vi skiller mellom bøying, avledning og sammensetning: •

Bøying: elva, lyste, store …

•

Avledning: uvær, tidlig, fisking …

•

Sammensetning: bilhjul, gulgrønn, bortover …

18

Vi vil derfor også innføre begrepene rotmorfem, bøyingsmorfem og avledningsmorfem. Vi sa tidligere at i ordet elva var elv- stamme og a bøyingsendelse. Vi kan nå alternativt si at -a er et bøyingsmorfem.

Stammen er det som bøyingsendelsen legges til. En stamme som består av bare ett morfem, kaller vi et rotmorfem. Her er altså elv- et rotmorfem. Et bøyingsmorfem legges på norsk alltid til etter stammen, ikke foran.1 To rotmorfemer kan også kombineres, slik at vi får en sammensetning, f.eks. bilhjul. Et rotmorfem er altså ikke bare et morfem som er stamme i et ord, men et som kan fungere alene som stamme i et ord.

Et avledningsmorfem er et morfem som legges til et rotmorfem – eller et mer komplekst ord – for å danne et nytt avledet ord. I tidlig har vi to morfemer, rotmorfemet tid- + avledningsmorfemet -lig. Noen avledningsmorfemer kan også stå først i ordet: u-, mis-, for- o.a. Vi kan også legge avledningsmorfemer til komplekse ord, avledninger: kjærlig + het à kjærlighet, eller sammensetninger: handverk + ar à handverkar.2

1

Noen problematiske tilfeller blir drøftet seinere.

Enkelte bruker begrepet stamme også om det et avledningsmorfem blir lagt til. Vi vil her bruke det bare om det et bøyingsmorfem blir lagt til.

2

19

Vi kan se noen eksempler på hvordan ulike slags morfemer kan kombineres.

Ord

Morfemer

bil

bil ROT

bilen

bil ROT + en BØY

kjærlighet

kjær ROT + lig AVL + het AVL

jernbanearbeider

jern ROT + bane ROT + arbeid + er AVL

misdannelser

mis AVL + dann ROT + else AVL + er BØY

1.2.4 MER OM MORFEMER – ALLOMORFER I verbet lyste har vi to morfemer: lys + te. Endelsen -te betegner preteritum, men det gjør også -de i bygde, -dde i nådde, -et i kastet og -a i kasta. Vi vil da si at dette er varianter av samme morfem, og de ulike variantene kaller vi allomorfer. Vi sier da at vi har et preteritumsmorfem som har (minst) fem ulike allomorfer. Vi kan også ha allomorfer i tale som ikke vises i skrift: Bestemthetsendelsen i hankjønn entall er i skrift -en både i veggen og hesten, men i talespråket (hos de fleste) hhv. /ən/ og (stavelsesbærende) /n/ (i grov lydskrift gjerne skrevet hest’n).

Også rotmorfemer kan ha allomorfer. I boka er rotmorfemet bok, men i flertall bøker har vi allomorfen bøk-. I bygger er rotmorfemet bygg-, 20

Svein Lie

Boka kan brukes av alle som er interessert i norsk språk. Sammen med boka Innføring i norsk syntaks dekker disse bøkene fagområdet norsk grammatikk på en god måte.

Norsk morfologi med fonologi og semantikk er en bearbeidd og utvidet utgave av Norsk morfologi, som tidligere ble utgitt på et annet forlag.

Svein Lie er en norsk språkforsker og professor emeritus i nordiske språk ved Universitetet i Oslo.

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 6 0 6 7 - 5

9

788215

060675

Norsk morfologi

Forfatteren bruker i denne boka stort sett den tradisjonelle inndelinga av ordklassene. Det er flere grunner til det: De fleste voksne er vant til de tradisjonelle termene, de svarer bedre til terminologien internasjonalt, og den nye ordklasseinndelinga har flere svakheter, etter forfatterens syn.

svein lie

D

enne boka er en innføring i norsk morfologi og handler altså om hvordan norske ord er bygd opp, og hvordan de bøyes. Boka inneholder også kapitler om tale og skrift og om semantikk, og det er arbeidsoppgaver til hvert kapittel. Boka dekker både bokmål og nynorsk, og nyere endringer i målformene er innarbeidd.

Norsk morfologi med fonologi og semantikk