Til slutt

en kunstformidlers praksis ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Kunstformidling som felt har beveget seg fra en vektlegging av selve kunstobjektet til en deltakende hendelsesforståelse der situasjonen, som kunstmøtet, settes i forgrunnen. Kapitlet skriver seg inn i en slik hendelsesforståelse av kunst. Med støtte i intervju av formidleren og videoobservasjon av hennes tilrettelagte omvisninger med de åtte femåringene viser han hvordan formidleren skaper gode kunstmøter for barna ved å gi rom for fiksjon, dialog og undring og invitere barna til eget skapende arbeid. I kapittel 11 følger Marit Holm Hopperstad opp ved å rette søkelyset mot barna og deres deltakelse i og dermed også medskaping til den fiksjonen som formidleren åpner for i sin formidling. Empirien er videoopptak av anslaget til det ene av de to besøkene som barnegruppen hadde ved det aktuelle museet. Gjennom næranalyse av anslaget undersøker forfatteren barnas lekende deltakelse, synliggjør de komponentene som er til stede hos barn som deltar i leken, og hvordan formidleren gjør deltakelse mulig. Teoretisk er studien forankret i perspektiver på lek som fiksjon og affordanser for lek. Kapitlet gir også innspill til hvordan barnehage og museum kan samarbeide om barns museumsbesøk som ledd i å støtte barnehagebarns kulturliv.

Vår ambisjon er at inngangene kan være en støtte for barnehagen til å strukturere barnehagens pedagogiske arbeid med barnekultur. Dette arbeidet må være en pågående prosess. Nettopp derfor kan det være mye å hente på å avgrense og konsentrere innsatsen. Inngangene kan være en støtte til slik konsentrering. Inngangene er også relevante for pedagoger/ansatte ved andre kulturinstitusjoner med barnehagebarn som en målgruppe. Det er samtidig ikke vanntette skott mellom de fire inngangene. De vil på ulike måter kunne spille sammen. I kjølvannet av nye oppdagelser kan et behov for eller ønske om å reflektere over egen praksis dukke opp. Den som våger å utfordre seg, vil også få erfaringer å reflektere over. Ved å vende blikket ut mot andre kulturinstitusjoner å samarbeide med kan både det å oppdage, reflektere og utfordre settes i spill. Inngangene er heller ikke en uttømmende liste. Til arbeidet med barnehagebarns kulturliv vil det være mange innganger. Vi håper antologien kan inspirere til å jakte videre på dem.