Introduksjon

Kapittel 1

Marit Holm Hopperstad

Uden børn ingen børnekultur. Den udfolder sig overalt. På land og i byer. I familier, daginstitutioner, i teatre, koncertsale og på museer. I kulturskoler, klubber og foreninger. På TV, smartphones, iPads og computere (Dael et al., 2021a, s. 11).

En ganske vanlig måte å koble sammen barn og kultur på er gjennom begrepet barnekultur. Barnekultur fletter seg inn i barns hverdagsliv på et mangfold av måter og utfolder seg, som det fremgår av sitatet ovenfor, «overalt». Barnekultur lar seg verken avgrense til bestemte steder, institusjoner eller aktiviteter. Den utfolder seg som både et lokalt, globalt og medialisert fenomen. Ikke minst er barnekultur uløselig knyttet til barna. Barnekultur er ikke noe barna har, men noe de deltar i å skape i det livet de lever med andre mennesker (Dael et al., 2021b). Barns liv er med andre ord og slik vi forstår det i denne antologien, et kulturliv.

Intensjonen med antologien er å presentere forskningsbasert kunnskap som kan danne basis for en barnehagepedagogisk praksis tuftet på engasjement for barnehagebarns kulturliv. Det har i den senere tiden blitt lagt frem forskningsresultater som viser at barnehager arbeider mindre med kunst og kultur og estetiske fag enn med områder som språk og sosial kompetanse (Gulpinar & Hernes, 2018). Det overordnede spørsmålet antologien bidrar til kunnskap om, er hvordan barnehagelærere kan arbeide med barnehagebarns kulturliv. De enkelte kapitlene belyser spørsmålet ved å rette oppmerksomheten mot utsnitt av barnehagebarns kulturliv. Både kritiske perspektiver og eksempler på gode praksiser løftes frem.

Antologien er tverrfaglig med forskningsbidrag fra ulike fagfelt i barnehagelærerutdanningen – norsk, pedagogikk, kunst og håndverk og drama. Forskningen som presenteres, er forankret i kvalitative paradigmer innenfor samfunnsvitenskap