Miljøterapi med barn og unge

I denne 4. utgaven går Larsen mer i dybden på miljøterapeutisk arbeid og miljøterapeutrollen. Temaer som tillit, makt og utvikling av relasjoner er utviklet videre. Forfatteren beskriver også hvordan miljøterapeutisk ledel­ se og tillit til ledelsen er en nødvendig forutsetning for det terapeutiske arbeidet.

Det utviklingspsykologiske perspektivet er beskrevet, og nevropsyko­ logiske synspunkter er drøftet sett i forhold til utviklingspsykologi.

Nevro­psykologiske temaer blir også drøftet som en forutsetning for å forstå omsorg og ulike omsorgsfunksjoner, og utviklingspsykologi blir forstått i lys av hvordan barns og unges hjerner utvikles.

Boken er godt egnet for studenter innenfor helse- og sosialfag og yrkes­ utøvere som er opptatt av å utvikle og forbedre det miljøterapeutiske til­budet til barn og unge. Den vil også være av interesse for dem som arbei­der­med miljøterapi i andre grupper.

Erik Larsen er psykologspesialist. Han har vært professor i barn og unges oppvekstmiljø og er en nestor innen miljøterapi.

ISBN 978-82-15-06003-3

9

788215

060033

MIL J ØTE R A PI M E D BA R N O G U NGE

Forfatteren forklarer hvordan samspillsforståelse setter oss i stand til å forstå barn og unge, hvordan den miljøterapeutiske institusjonen virker, og hvordan vi kan samarbeide bedre med foreldre og nettverk.

ERIK L ARSEN

Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling.

Gjennom teori, forskning og eksempler på praktisk erfaring viser Larsen hvordan organisering kan føre til endring.

ERIK L ARSEN

MIL J ØT ER A P I MED B A R N O G U NGE OR G A NI S A S JONEN S OM TER A PEU T 4. UTGAVE

Miljøterapi med barn og unge

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 1

26.11.2021 13:03

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 2

26.11.2021 13:03

Erik Larsen

Miljøterapi med barn og unge Organisasjonen som terapeut 4. utgave

uni versi tetsf or l age t

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 3

26.11.2021 13:03

© Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2004 2. utgave 2015 3. utgave 2018 ISBN 978-82-15-06003-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 4

26.11.2021 13:03

Tilegnet Lester Libo, Barbro Løfving Selnes og Hans Kornerup

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 5

26.11.2021 13:03

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 6

26.11.2021 13:03

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Hva er miljøterapi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Innledende begrepsmessige vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hvordan kan miljøterapi forstås? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Miljøterapiens primære oppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 2 Hva kan kjennetegne barn og unge som vil profittere på et opphold i en ­miljøterapeutisk institusjon? . . . . . . . . . . . . . 31 Hvordan kan slike barn og unge forstås? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Det uintegrerte, det integrerte og det disintegrerte barn . . . . . . . 38 Tilknytning, tillit og trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Barns og unges utvikling forstått i et ­jegpsykologisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Forskjellen på barn og unge som trenger ­miljøterapi, og barn og unge som kan nyttiggjøre seg tilbud utenfor institusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Miljøterapi, nevropsykologi og hjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Kapittel 3 Den miljøterapeutiske organisasjonen og det miljøterapeutiske arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Den miljøterapeutiske hovedoppgaven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Ledelse av den miljøterapeutiske organisasjonen . . . . . . . . . . . . . 68 Arbeidet med gruppeprosesser i den ­miljøterapeutiske organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 7

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 7

26.11.2021 13:03

Innhold

Hva kan kjennetegne en faglig miljøterapeutisk organisasjon? . . 76 Miljøterapi og arbeidet med organisasjonskulturen . . . . . . . . . . . 80 Kapittel 4 Miljøterapi – et tilbud om å arbeide med kontakt og grenser . . . 84 Differensiering som en nødvendig forutsetning for terapeutiske resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Metodisk miljøterapeutisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Hvilke ressurser står til rådighet i arbeidet med den miljøterapeutiske hovedoppgaven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Den miljøterapeutiske grunnstrukturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Positiv gjensidighet som forutsetning for ­funksjonelle sosiale samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Er miljøterapi oppdragelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Miljøterapi betyr å arbeide i og med et kraftfelt . . . . . . . . . . . . . 111 Miljøterapi forstått i et systemorientert perspektiv . . . . . . . . . . . 111 Miljøterapi forstått som dynamisk sosialpsykologi . . . . . . . . . . . 114 Miljøterapi, måltider og mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Aktivitetens plass i det miljøterapeutiske arbeidet . . . . . . . . . . . . 128 «Det miljøterapeutiske hus» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 «Hjemkommet til vennskapets land» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Kapittel 5 Miljøterapeuten – en syntese av en rolle og en person . . . . . . . . . 135 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Den integrerte miljøterapeutrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Hva kjennetegner en dyktig miljøterapeut? . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Miljøterapeuten må kunne romme forvirring og angst, så vel som begeistring og glede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Hva skal til for «å skape» en dyktig miljøterapeut? . . . . . . . . . . . 147 Primære og sekundære arbeidsprosesser i ­miljøterapeutisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Særkontakten – en administrativ og en terapeutisk rolle . . . . . . . 152 Miljøterapeuten – en annerledes voksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

8

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 8

26.11.2021 13:03

Innhold

Kapittel 6 Miljøterapi sett i forhold til familie, nettverk og samfunn . . . . . . 156 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Det salutogene perspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Familien – problemskaper og mulig problemløser . . . . . . . . . . . 160 Foreldrerollen – en samarbeidsrolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Bør barn flytte på institusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Nettverket – en nyttig og nødvendig ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Skolen – et nødvendig gode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Jegsvake og dårlig integrerte barn og unge – en samfunnsmessig utfordring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Lønner det seg å arbeide med dårlig integrerte og jegsvake barn og unge og deres familier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Utviklingen fra «hjem» til «senter» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Forskning og utviklingsarbeid sett i lys av ­miljøterapiens hovedoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Til barns og unges beste – hva kan det bety for dårlig integrerte barn og unge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 9

26.11.2021 13:03

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 10

26.11.2021 13:03

Forord

Det skjer stadig mye i og rundt miljøterapien som arbeidsfelt. Det skrives bøker og artikler, og det holdes konferanser og seminarer. Et sentralt tema i miljøterapien er nevrobiologisk og nevropsykologisk forskning og teoridannelser. Et annet tema som er en del av rammen rundt og i miljøterapien, er utviklingspsykologi, og kanskje særlig tilknytningsteori.

Traumebevisst omsorg har influert miljøterapien og visa versa. ­Tankene rundt traumebevisst omsorg er forankret i så vel utviklingspsykologi som tanker rundt nevropsykologi og hjernen. Et sentralt tema her er barnets miljøpåvirkning, og når barnet har blitt utsatt for traumatiserende hendelser. Barnehjernen lagrer overgrep og omsorgssvikt. Relasjonen til andre preges av slike erfaringer, og disse erfaringene skaper maktkamp og mistillit til omsorgsfulle andre. Det blir derfor viktig for miljøterapien og miljøterapeutene å kunne romme barnets eller den unges traumatiserende erfaringer uten å «gå i stykker» og avvise barnet fordi det avviser. Hvis miljøterapeutene kan «stå i relasjonen» over tid uten å la seg avvise, vil det utvikles tillit i relasjonen fordi barnet eller den unge opplever å bli akseptert. I miljøterapien utvikles nye og positive erfaringer, som fører til mer akseptable og konstruktive handlinger.

Gjennom årenes løp har jeg samarbeidet med et stort antall skandinaviske institusjoner for barn og unge. Jeg er dem stor takk skyldig for innspill og motforestillinger som ligger til grunn for denne boken. En særlig takk skylder jeg Larkollen behandlingssenter (tidligere Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem) og Grepperød barnevernsenter.

Disse to institusjonene har gitt meg unike muligheter til å arbeide med miljøterapeutiske problemstillinger, både i rollen som praktiker og som forsker. En takk skylder jeg også mine skandinaviske kolleger psykologene Jørgen Steen Christensen og Hans Kornerup i Danmark og Mats Marnell i Sverige for mange års samarbeid omkring miljøterapi. Psykolog Kari-Brith Thune-Larsen takkes for en stimulerende dialog om familieforståelse og familiearbeid.

11

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 11

26.11.2021 13:03

Forord

Boken er tilegnet Lester Libo, Barbro Løfving Selnes og Hans ­Kornerup.

Lester Libo var min professor i organisasjons- og gruppepsykologi ved Universitetet i Bergen fra 1969 til 1970. Han tilførte meg en forståelse av organisasjonens betydning for tilretteleggelse av terapeutisk arbeid; en forståelse jeg har forsøkt å forvalte gjennom hele mitt faglige arbeid. Barbro Løfving Selnes var sjefspsykolog ved Statens senter for barne- og ungdoms­ psykiatri og amanuensis II ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun var fra 1970 til 1974 min veileder, og møtet med henne gjorde det mulig for meg å omsette miljøterapeutisk tenkning og teori til praktisk miljøterapi. Vi har skrevet en bok sammen om miljøterapi, Fra avvik til ansvar – en miljøterapeutisk tilnærming til ungdom i institusjon. Boken utkom i 1975 og ble revidert i 1983. I den reviderte utgaven fikk blant annet familien større plass. Hans Kornerup (1943−2012) har betydd mye for utviklingen av miljøterapi for utsatte barn og unge i Skandinavia både når det gjelder praksis, opplæring, dokumentasjon og forskning. Disse tre personene har bidratt til at interessen for miljøterapi har holdt seg gjennom hele mitt faglige virke.

Teoretisk tar boken sitt utgangspunkt i psykodynamisk utviklingspsykologi og åpen systemteori. Men den integrerer også synspunkter fra andre teorier og temaområder. Slik sett representerer boken et integrativt fagsyn.

Det psykodynamiske og det systemorienterte perspektivet er valgt fordi disse perspektivene ivaretar en dynamisk forståelse av utvikling og forandring. Hvordan utvikling og forandring kan muliggjøres, eller umuliggjøres, er et av bokens hovedtemaer.

Hvordan forandring muliggjøres, eller umuliggjøres, er blant annet et organisatorisk spørsmål. Hvordan organiseres det for å skape mulighet for forandring og utvikling? Hvordan kan selve organiseringen vanskeliggjøre eller forhindre at forandring og utvikling finner sted? Dersom miljøterapi skal bli mulig, må organisasjonen i form av blant annet en tydelig faglig oppgave, hensiktsmessige strukturer og en ivaretagende ledelse være på plass. Dette reflekteres i bokens undertittel: Organisasjonen som terapeut.

Boken inneholder en del eksempler fra den miljøterapeutiske hverdagen. Disse eksemplene er anonymisert, slik at personene i eksemplene ikke skal kunne gjenkjennes.

I denne utgaven er en del nye synspunkter og referanser lagt til. Det er lagt ytterligere vekt på miljøterapeutisk arbeid og miljøterapeutrollen.

Temaer som tillit, makt og utvikling av relasjoner er utviklet videre. Videre 12

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 12

26.11.2021 13:03

Forord

er miljøterapeutisk ledelse og tillit til ledelsen, som en nødvendig forutsetning for det terapeutiske arbeidet, belyst.

Det utviklingspsykologiske perspektivet er beskrevet, og nevropsykologiske synspunkter er drøftet i forhold til utviklingspsykologi. Nevropsykologiske temaer blir også drøftet i forhold til omsorg og omsorgsfunksjoner, og utviklingspsykologi blir vurdert i lys av hvordan barns og unges hjerner utvikles. Både gode relasjonserfaringer og traumer «lagres» i hjernen og påvirker samspillet med andre mennesker.

Miljøterapien og miljøterapeutisk arbeid blir stadig tilført nye perspektiver. Disse nye perspektivene er komplekse, men også spennende. Dette er beskrevet og integrert i den nye utgaven av boken.

Det er et ønske at boken skal bidra til en konstruktiv dialog om miljøterapi som et tilbud til utsatte barn og unge. Uten en slik faglig dialog vil de bli møtt med synsing og tilfeldigheter. Hvis vi skal gi dem et forsvarlig terapeutisk tilbud, må vi forstå hvem de er, og hva de sliter med.

Oslo, desember 2021 Erik Larsen

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 13

26.11.2021 13:03

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 14

26.11.2021 13:03

Kapittel 1

Hva er miljøterapi?

Innledning Miljøterapi med barn og unge slik den praktiseres i Skandinavia i dag, har primært sin forankring innenfor en psykodynamisk tradisjon, der forfattere som for eksempel Fritz Redl (1966), Fritz Redl og David Wineman (1951, 1952, 1957), Bruno Bettelheim (1950) og Donald Winnicott (1984) stått sentralt. Disse forfatterne representerer lang erfaring i arbeidet med dårlig integrerte barn og unge, og deres teoretiske og metodiske synspunkter er utviklet på bakgrunn av dette arbeidet. De har også hatt stor betydning for etableringen av terapeutiske institusjoner i Skandinavia. Barnebyn Skå ble etablert på initiativ av barnevernet i Stockholm i 1947 for å hjelpe de aller vanskeligst stilte barn og unge, med Gustav Johnson som leder. Mange skandinaviske institusjoner har hentet ideer og inspirasjon herfra.

I Danmark ble behandlingshjemmet Nebs Møllegård opprettet i 1949 med Gunnar Andersen som leder. Dette var det første behandlingshjemmet i Danmark som baserte sin virksomhet på et utviklingspsykologisk grunnlag.

I Norge ble det i tidsrommet fra 1954 til 1958 opprettet fem behandlingshjem i regi av Nic Waals Institutt. Som begrunnelse for denne opprettelsen står det i den første årsmeldingen fra instituttet: En rekke hjem er så utilgjengelige, og vi er så sprengt at vi ikke makter å ta oss av dem, og må derfor fjerne barna til behandlingshjem. Foreldrenes hjemlige situasjon kan ofte være så håpløs når det gjelder ytre muligheter at hvis vi skal utrette noen behandling, så må barna anbringes borte fra hjemmet (Moe, 2003, s. 19).

Ovenfor nevnte forfattere og institusjoner har også stimulert norske forfattere. Tidlig på 1970-tallet kom det tre bøker med fokus på miljøterapeutisk arbeid (Vedeler, 1973, Theophilakis, 1974, Larsen & Selnes, 1975, 1983).

Disse arbeidene hadde sin forankring innenfor barne- og ungdomspsykia15

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 15

26.11.2021 13:03

Kapittel 1 Hva er miljøterapi?

trien i hovedsak, og de hadde blant annet hentet noe av sin inspirasjon fra Barnebyn Skå. Utover på 1980- og 1990-tallet har det kommet flere bøker til på skandinaviske språk (for eksempel Theophilakis, 1991, Bechgaard, 1992, Kvaran, 1996, Andersen, 1997, Andersson, 1997, Kornerup, 1999 og 2000, Hagqvist & Widdinghoff, 2000). Når man ser på de arbeidene om miljøterapi som er presentert på skandinaviske språk, vil en se at de har ulike perspektiver på og innfallsvinkler til miljøterapi. Men det er også en hel del fellestrekk, både teoretiske og praktiske. Mot denne bakgrunnen er det mulig å hevde at det finnes en mangfoldig skandinavisk miljøterapitradisjon. En oversikt over sentrale utviklingstrekk ved denne tradisjonen finnes hos for eksempel Kornerup (2003).

Innledende begrepsmessige vurderinger Miljøterapi defineres av Cumming og Cumming (1962, s. 5) som «a ­scientific manipulation of the enviroment aimed at producing changes in the personality of the patient» (en vitenskapelig manipulasjon med omgivelsene (miljøet) med det for øye å skape forandringer i pasientens personlighet) (min oversettelse). Med utgangspunkt i denne definisjonen formulerer Larsen og Selnes (1975, s. 14) sin definisjon av miljøterapi på følgende måte: «En systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøets psykologiske, sosiale og materielle/fysiske sider i forhold til individets og gruppens situasjon og behov. Hensikten med dette er å fremme mulighetene til læring, mestring og personlig ansvar.» En systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse kan her forstås som en bevisst og reflektert organisering av miljøet. Cummings og Cummings begrep manipulasjon er her byttet ut med begrepene tilretteleggelse og organisering. Landmark og Olkowska (2016, s. 29) forstår viktigheten av tilretteleggelsen på følgende måte: «Tilretteleggingen av den terapeutiske prosessen handler blant annet om å motvirke tilfeldigheter samtidig med at man utnytter tilfeldighetene når de oppstår, og miljøterapi kan i lys av dette betegnes som en terapeutisk form som gir rom for terapeutisk spontanitet.»

I denne boken brukes begrepene miljøterapi og miljøterapeutisk arbeid som synonymer. Begrepet miljøarbeid blir ikke brukt da det ofte assosieres med miljøvern og miljøinnsatser i form av kildesortering og arbeid mot forurensning av miljøet. Begrepet miljøterapeutisk arbeid kan forstås som en syntese av begrepene miljøterapi og miljøarbeid.

16

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 16

26.11.2021 13:03

Innledende begrepsmessige vurderinger

Begrepet miljøterapeutisk arbeid gir en mulighet til å overskride den falske motsetningen som har eksistert i Norge, mellom psykisk helsevern for barn og unge og barnevernet. Forestillingen har vært at psykisk helsevern for barn og unge skal gi behandling, mens barnevernsinstitusjonene skal gi omsorg. Denne falske motsetningen gjør det nødvendig «å se over» begrepene behandling og omsorg. Begrepene er kontekstuelle i den forstand at de representerer en forståelse eller begripelse på et gitt (historisk) tidspunkt. Når omgivelsene forandrer seg, trenges ofte en ny forståelse som nødvendiggjør at tidligere begreper kritisk omprøves. «De begrepene som styrer tenkningen vår, angår ikke bare intellektet. De styrer også måten vi fungerer på i hverdagen, ned i minste prosaiske detalj. Begrepene strukturerer hva vi oppfatter, hvordan vi opptrer i verden og hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Begrepssystemet vårt spiller en sentral rolle i måten vi definerer hverdagens virkelighet på» (Lakoff & Johnson 2003, s. 7).

Begrepet behandling vil ikke bli benyttet i denne fremstillingen. For det første fordi behandlingsbegrepet i et miljøterapeutisk perspektiv handler om å organisere miljøet på en slik måte at det skaper mulighet for barna og de unge til å arbeide med sin forandring og utvikling. Behandlingsbegrepet kan dekke over det faktum at miljøterapi handler om å organisere for å muliggjøre. For det andre avvises behandlingsbegrepet fordi det kan gi en feilaktig forståelse av at det er miljøterapeutene som skal gjøre jobben. De skal ta bort «vondtene» og forandre atferden. Miljøterapeutene skal selvfølgelig gjøre sin del av jobben, men det er ikke mulig å arbeide på et annet menneskes forandring og utvikling, noe behandlingsbegrepet kan lede en til å tro. De voksne skal behandle. I dette perspektivet skygger behandlingsbegrepet for det basale faktum at det er barna og de unge selv som må arbeide på oppgaven, som er forandring og utvikling. Dette arbeidet er ofte i perioder vanskelig og smertefullt. De voksne kan romme smerten og være behjelpelige i bearbeidelsen av den, men behandling forstått som det å arbeide på et annet menneskes forandring og utvikling, er en relativt omnipotent forestilling.

I et miljøterapeutisk perspektiv kan det også være nyttig og nødvendig å se over omsorgsbegrepet. Barnevernets omsorgsbegrep er langt på vei et politisk begrep som reflekterer at barn og unge som ikke har fått en god nok omsorg, skal få en omsorg som er god nok. De fleste barn og unge som i dag kommer til barnevernets institusjoner, trenger noe langt mer enn tradisjonell omsorg. De har ofte behov for høyt kvalifiserte miljøtera17

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 17

26.11.2021 13:03

Kapittel 1 Hva er miljøterapi?

peutiske innsatser. Hvis de utelukkende har behov for god nok omsorg, er det ingen grunn til å plassere disse barna og unge i institusjon. En institusjonsplassering kan være et godt egnet tilbud til dårlig integrerte barn og unge, men integrerte barn og ungdommer som trenger omsorg, skal ikke plasseres på institusjon. De skal kunne få hjelp utenfor en institusjonell ramme. Integrerte barn og unge forstår hvordan følelser, tanker og atferd påvirker hverandre, og de forstår hvordan dette virker inn på samspillet med andre. Dårlig integrerte barn og unge, derimot, har liten eller ingen forståelse av hvordan følelser, tanker og handlinger påvirker hverandre, og hvordan dette spiller inn i møtet med andre.

Det synet på miljøterapi som denne boken representerer, vektlegger omsorgsbegrepet i en meget snever betydning. Omsorg i dette perspektivet handler om å tilby gode nok bomuligheter, god og nærende mat, og klær som barn og unge føler seg vel i og med. Begrepet sosial omsorg vil bli erstattet med begreper som barns og unges behov for voksne som kan representere nødvendige grenser, som kan se og forstå barn og unge der de er, som kan møte dem i hverdagen, osv. Begrepet sosial omsorg er altfor generelt og utydelig til at det er nyttig i denne sammenhengen.

Ved å legge behandlings- og omsorgsbegrepet bak oss, slik disse begrepene tradisjonelt har vært forstått og brukt, åpnes en mulighet til å se og forstå at dårlig integrerte barn og unge som kommer til institusjonene innen barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge, trenger og kan nyttiggjøre seg miljøterapi uansett hvilket av disse to systemene de skulle bli plassert i.

Denne kritikken av omsorgsbegrepet som et for generelt og delvis politisk begrep, gjelder ikke for omsorg og omsorgsbegrepet basert på traume­ forståelse og traumebehandling. Her er omsorgsbegrepet og omsorgsforståelsen forankret i utviklingspsykologi, særlig tilknytningsteori og nevropsykologi. Gjennom en slik forankring blir omsorgsbegrepet et faglig begrep, og denne fagforståelsen gir en mer presis forståelse av nødvendige tiltak. Miljøterapeutene må inneha riktig kunnskap, og de må omgis av støttende omgivelser for å kunne praktisere den individuelt tilpassede og genuine omsorgen som del av den miljøterapeutiske praksisen (Landmark, 2020, s.70). Kunnskapsforankret og individuelt tilpasset omsorg er nettopp hva barn og unge trenger, til forskjell fra en omsorg som er ufaglig og uten utviklingspsykologisk forankring.

Selv om lov om barneverntjenester og lov om psykisk helsevern er ulike, er de problemer og vanskeligheter som barn og unge sliter med, stort sett 18

9788215060033_Larsen_Miljøterapi med barn og unge 4 utg.indd 18

26.11.2021 13:03

I denne 4. utgaven går Larsen mer i dybden på miljøterapeutisk arbeid og miljøterapeutrollen. Temaer som tillit, makt og utvikling av relasjoner er utviklet videre. Forfatteren beskriver også hvordan miljøterapeutisk ledel­ se og tillit til ledelsen er en nødvendig forutsetning for det terapeutiske arbeidet.

Det utviklingspsykologiske perspektivet er beskrevet, og nevropsyko­ logiske synspunkter er drøftet sett i forhold til utviklingspsykologi.

Nevro­psykologiske temaer blir også drøftet som en forutsetning for å forstå omsorg og ulike omsorgsfunksjoner, og utviklingspsykologi blir forstått i lys av hvordan barns og unges hjerner utvikles.

Boken er godt egnet for studenter innenfor helse- og sosialfag og yrkes­ utøvere som er opptatt av å utvikle og forbedre det miljøterapeutiske til­budet til barn og unge. Den vil også være av interesse for dem som arbei­der­med miljøterapi i andre grupper.

Erik Larsen er psykologspesialist. Han har vært professor i barn og unges oppvekstmiljø og er en nestor innen miljøterapi.

ISBN 978-82-15-06003-3

9

788215

060033

MIL J ØTE R A PI M E D BA R N O G U NGE

Forfatteren forklarer hvordan samspillsforståelse setter oss i stand til å forstå barn og unge, hvordan den miljøterapeutiske institusjonen virker, og hvordan vi kan samarbeide bedre med foreldre og nettverk.

ERIK L ARSEN

Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling.

Gjennom teori, forskning og eksempler på praktisk erfaring viser Larsen hvordan organisering kan føre til endring.

ERIK L ARSEN

MIL J ØT ER A P I MED B A R N O G U NGE OR G A NI S A S JONEN S OM TER A PEU T 4. UTGAVE