Innledning Alle er for menneskerettighetene. Eller sånn kan det ofte synes. Uttalte motstandere av menneskerettighetene finner man sjeldent annet enn i helt ekstreme miljøer. Så hvorfor er da forholdet mellom religion og menneskerettigheter slik en utfordring? Både menneskerettigheter og de ulike religionene regulerer i utgangspunktet de fleste deler av tilværelsen. Menneskerettighetene legger opp til at det enkelte individ skal få leve mest mulig i henhold til sin egen overbevisning, så lenge ikke rettighetene til andre brytes, mens religion tradisjonelt krever at alle må oppføre seg i overensstemmelse med visse guddommelige sannheter. Dermed ligger det en grunnleggende konflikt til grunn. Samtidig har mange trossamfunn utviklet seg og insisterer ikke lenger på at religion må ha konsekvens for alle deler av samfunnet. Men det er også en tendens at mange religiøse aktører i stor grad opprettholder sine mer tradisjonelle krav om gjennomslag på visse områder i samfunnet. At religiøse forestillinger tvinges igjennom, representerer fremdeles en av de største utfordringene for menneskerettighetene i mange land, samtidig som mange tros tilhengere også får sine rettigheter krenket. Mens ethvert trossamfunn står fritt til å kreve at dets medlemmer oppfører seg på den ene eller andre måten om de ønsker å bli værende, oppstår det en menneskerettslig utfordring med en gang religiøse aktører ønsker at deres trosfore stillinger skal få konsekvens for folk generelt. Dette speiles fremdeles i politikken i mange land. Hvordan mange stater tvinger gjennom religiøse trossannheter, rammer mennesker av alle slag, men kvinner, LHBT-personer og religiøse minoriteter er ofte spesielt utsatt. I stater som Polen, Russland, Brasil, USA, Egypt, Tyrkia, Iran, Israel og India fronter religiøse politikere og andre mektige religiøse aktører mer generelle begrensninger av menneskerettighetene og demokrati for å kunne fremme sine spesifikke trossannheter i samfunnet.
9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 11
25.05.2022 14:35
