xii Hvorfor skal lærerstudenter lese en lærebok i pedagogikk?
Det behøver ikke å være noe galt med dette. Lærerens handlingsrepertoar vil i prinsippet være personlig, men det kan også deles med andre lærere. Deles erfaringer og innsikter, sier vi at lærerne utgjør et profesjonelt fellesskap, et team. Profesjonelt fellesskap er en ambisjon for læreres arbeid og utviklingen av profesjonell kompetanse i skolen (Utdanningsdirektoratet, 2017). En profesjons kunnskapsbase krever kreativt arbeid fra lærernes side (Knorr Cetina, 2001; Nerland & Jensen, 2012). Det vil være en fordel at forskning og relevant teorigrunnlag bringes klarere inn i læreres diskusjoner om hvordan de best skal løse undervisningsoppgaver og veiledningsoppgaver i fellesskap (Hermansen, 2017). Teamsamarbeid kan være et eksempel på en måte å løse utfordringer i skolens hverdag på. Teori7 er tankens verktøy for refleksjon. Vi bruker alle teorier for å forstå det som skjer. Våre teorier kan være usystematiske, men de er der i læreres yrkespraksis når lærere snakker om årsaker til at elever oppfører seg slik de gjør, når de omtaler elevers motivasjon og læring, og så videre. Strengt talt betegner disse eksemplene noe vi ikke kan observere direkte. Da er det helt klart snakk om teori. Fenomenet kalles teori i svak for stand (Kvernbekk, 2018). Uttrykket ‘teori i svak forstand’ er ikke her ment som en nedsettende karakteristikk. Lærere er nemlig nødt til å gjøre hva de kan for å håndtere de utfordringene lærer yrket gir, og da trengs teori i svak forstand. Slik teoretisk begrunnet refleksjon er en styrke for lærerens arbeid. Teori i sterk forstand (Kvernbekk, 2018) betegner en systematisert og forskningsbasert teori. I denne boka vil du finne presentasjon av teori i både svak og sterk forstand. Den kognitive teorien om enkeltindividers læring i kapittel 4 er et
9788215055084_Elstad_Pedagogikk for kommende lærere.indd 12
eksempel på en teori i sterk forstand. Denne teorien kan ikke anvise bestemte handlinger i klasse rommet, men den kan si noe om grensene for hva vi bør gjøre som lærere. Vi kan sammenlikne denne teorien med fysiske lover i fysikkfaget: En arkitekt må kjenne til bygningens statiske og dynamiske belastninger når hun eller han skal lage tegninger til en ny skyskraper. Men de fysiske lov ene sier ikke noe om hvordan skyskraperen skal se ut. Her kommer andre kunnskapsfelt til anvendelse. Noe tilsvarende gjelder for en lærers arbeid: Som lærer må du forholde deg til noen fundamentale begrensninger i vårt mentale system, nemlig kognitiv kapasitet. Men teorien om mental bearbeiding sier ikke nødvendigvis noe om hvordan en lærer bør undervise. Andre sterke teorier kan derimot si noe om hva som bidrar til god læring. Et eksempel på en slik teori finner du på side 18. Forskning (dvs. undersøkelser som tar i bruk vitenskapelig metode for å frambringe ny kunnskap) har bidratt til enorme forbedringer på en rekke områder i samfunnet, eksempelvis i medisinsk behandling. Forskning har gitt vaksiner og nye medisinske behandlingsmetoder, noe som forlenger livet og forbedrer livskvaliteten for svært mange mennesker. En betydelig andel av medisinsk forskning baserer seg på forsøk som er dobbeltblinde, randomiserte og kontrollerte.8 Vi finner imidlertid lite av denne typen forskning innenfor utdanningsvitenskap. Utdanningsforsk ning har verken samme status eller betydning som forskning i helsesektoren. Det er flere grunner til dette, men en grunn er at det som studeres innenfor utdanningsforskning, er langt mer komplekst enn om en vaksine virker etter hensikten. Med andre ord er det vanskeligere å komme fram til sikker kunnskap om kausale prosesser når vi studerer sammenhenger mellom undervisning og
06.07.2021 12:37
