Kvinnehelse i kristeid

KVINN EHEL SE I KRISETID

Pandemiens konsekvenser

i Norge og verden

kvinnehelse i krisetid

Kristine Sommerset Bjartnes

kvinnehelse i krisetid

Pandemiens konsekvenser i Norge og verden

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-05465-0

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Mette Gundersen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Minion 11/15

Papir: 100 g Amber Graphic

Til Barbro, Mitt tantebarn, født i en pandemi.

Måtte du stå trygt på skuldrene til alle kvinnene før deg.

forord

I begynnelsen av mars 2020 hadde jeg funnet fram passet og kofferten for å reise til FNs kvinnekommisjon i New York, den største årlige begivenheten og møteplassen i verden for diskusjon og beslutninger om kvinners rettigheter. I 2020 skulle også kvinnekommisjonen lade opp til det store 25-årsjubileet for Verdenskonferansen for kvinner og Beijing-plattformen, som i internasjonal sammenheng er det mest vidtgående rammeverket for likestilling og kvinners rettigheter som er vedtatt av FN noensinne. Verdenssamfunnet skulle markere alle kamper som er vunnet siden den internasjonale plattformen ble vedtatt i 1995, og to store internasjonale konferanser var planlagt våren og sommeren 2020. Jeg var blant UN Womens ungdomsdelegater til jubileet. Men det ble hverken reiser eller feiring. Kvinnekommisjonen var det første FN-møtet som ble avlyst på grunn av pandemien, og det skulle vise seg å være et frampek mot koronapandemiens konsekvenser for likestilling – avlyst, utsatt og strøket fra agendaen.

Et par dager etter at Norge ble nedstengt 12. mars 2020, startet jeg i ny jobb som internasjonal rådgiver i foreningen Sex og Politikk, det norske organisasjonsmedlemmet i International Planned Parenthood Federation (IPPF). Like etter at jeg hadde rigget opp hjemmekontoret, rant det inn med e-poster fra kollegaer, organisasjoner og FN-kontorer rundt omkring i verden med bekymringsfulle meldinger om kvinners situasjon i nedstengte samfunn. Effektene av

lockdown, karantene, sosial distansering, stengte helsetjenester, hjemmekontor og hjemmeskole rammet kvinner hardt. Kvinners kropp, helse, arbeid, økonomi, privatliv og familieliv ble i mange tilfeller satt til side til fordel for den akutte håndteringen av pandemien. I ukene og månedene som fulgte, skrev jeg og kollegaer innspill til politikere og andre beslutningstakere, kronikker i landsdekkende aviser og budskap i sosiale medier: Ikke glem kvinnene i håndteringen av pandemien!

Det er behov for mange analyser og studier av hvordan pandemien har rammet både mennesker, institusjoner og systemer, og hvordan krisa har blitt håndtert. Både for å kartlegge og kunne demme opp for skadene som er skjedd, men også for å være bedre rustet til nye kriser som rammer oss. Mitt bidrag er, ved å ta på kjønnsbrillene, å vise hvordan og hvorfor pandemien spesielt rammer kvinners seksuelle rettigheter.

Jeg er utdannet med master i likestilling og mangfold (kjønnsstudier) fra NTNU, og under pandemien arbeidet jeg som internasjonal rådgiver i Sex og Politikk. Jeg skriver om kvinners seksuelle rettigheter i skjæringspunktet mellom global helse, likestilling og internasjonal politikk.

Denne boka bygger på samtaler med gode kollegaer i Norge og verden. Internasjonal kvinnebevegelse og helsearbeidere har jobbet på spreng under pandemien for å sikre at kvinner får rettighetene sine oppfylt. Med denne boka ønsker jeg ikke bare å vise hvordan pandemien har rammet kvinners seksuelle rettigheter, men også synliggjøre menneskene, organisasjonene og institusjonene som vokter dem. Jeg håper boka vil komme til nytte for studenter i helsefag, humaniora og samfunnsfag, men også andre som jobber med eller interesserer seg for kvinners rettigheter og likestilling.

Krisene omslutter oss – fra klimaendringer, sultkatastrofer, økt ulikhet, krig til konflikt. Mange av disse rammer kvinner i særlig stor grad. Også angrep på kvinners rettigheter, slik som opphevelsen av høyesterettsdommen som sikret amerikanske kvinner rett til abort i USA, er et eksempel på krise i seg selv. Jeg håper at et nærmere blikk på koronapandemien og måten den ble håndtert på, kan bidra til læring og hjelpe oss å stå tryggere i krisene framover.

Februar 2023

Kristine Sommerset Bjartnes

en krise for kvinners rettigheter?

Glem aldri at en politisk, økonomisk eller religiøs krise vil være nok til å så tvil om kvinners rettigheter. Disse rettighetene kan aldri tas for gitt. Dere må være på vakt hele livet.

I mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) covid-19 som en pandemi. Siden da har verdens befolkning levd under risiko for å bli smittet av viruset og bli syke. Utover konsekvensene som stammer fra viruset i seg selv, har også koronakrisa hatt store sosiale konsekvenser for menneskers hverdag og livskvalitet. For mange har det vært en mental påkjenning å stå i en global pandemi. Flere mistet sine nære, var redde for å bli smittet eller at noen man var glad i, skulle bli syke. Mange steder i verden har viktige institusjoner som skoler og helsetjenester vært stengt over lang tid. Utallige mennesker har sittet i isolasjon og karantene og vært fysisk

1 Dette sitatet, av den franske filosofen Simone de Beauvoir, har vært mye brukt i taler og hyppig delt på sosiale medier under pandemien. Flere har hevdet at sitatet står i Simone de Beauvoirs bok Det annet kjønn, men opphavet er boka Simone de Beauvoir. Modernité et engagement av den franske skribenten og diplomaten Claudine Monteil (2009). Her gjengir Monteil en samtale de to hadde om abortspørsmål i 1973, og det originale sitatet har en litt annen ordlyd enn det som er blitt delt under pandemien.

Simone de Beauvoir1

innledning en krise for kvinners rettigheter?

distansert fra familie, venner og kollegaer. Også nedstengningene har hatt alvorlige konsekvenser.

Det sies at koronapandemien fungerer som et forstørrelsesglass, en lupe som synliggjør de store forskjellene som allerede eksisterte før pandemien, samtidig som den forstørrer og forsterker ulikhetene og undertrykkelsen i verden. Verst har det vært for de menneskene som allerede levde i krevende livssituasjoner og kontekster. Ulikestilling og brudd på kvinners rettigheter er allerede et enormt problem globalt, det er en krise i seg selv. Har pandemien gjort situasjonen enda verre? Er Simone de Beauvoirs advarsel om krisers alvorlige konsekvenser for kvinners rettigheter fortsatt relevant?

Flere ting kan tyde på at pandemien har ført til store tilbakeslag. Frankrikes president Emmanuel Macron syntes langt på vei å si seg enig med de Beauvoir da han i juni 2021 – under markeringen av 25-årsjubileet for Beijing-plattformen – siterte henne og kalte pandemien for et «antifeministisk virus». Særlig bekymret var han for «de patriarkalske kreftene som utfordrer likestillingsseirene og ikke følger universelle rettigheter» (Ministère de l’Europe et des Affaires étrangères 2021). Altså krefter som kan se ut til å ha utnyttet nedstengning og smitteverntiltak på bekostning av kvinners rettigheter.

Hva ser vi så, når vi setter lupen på koronakrisa og håndteringen av pandemien? Hva har det betydd for status når det gjelder likestilling og kvinners rettigheter i Norge og resten av verden? seksuelle rettigheter som ideal og praksis

I denne boka fokuserer jeg på det som ofte blir omtalt som kvinners seksuelle rettigheter, rettigheter som er knyttet til

menneskers seksuelle helse og reproduksjon. Kvinner har selvsagt mange ulike rettigheter, men det er gode grunner til å argumentere for at seksuelle rettigheter er særdeles viktig, siden innfrielsen av disse rettighetene kan være en forutsetning for likestilling på andre områder. Det er som journalist og forfatter Susan Faludi skriver i boka Det store tilbakeslaget (1993):

Alle planer og forventninger som kvinner i det hele tatt har –om utdanning, arbeid, eller hvilken som helst form for selvbestemmelse avhenger til sjuende og sist av at kvinner selv kan bestemme om de vil ha barn, og når.

Seksuelle rettigheter og kontroll over kvinnekroppen er viktig –for både forkjempere og motstandere av kvinnefrigjøring. Det er derfor et godt sted å starte når vi skal undersøke pandemiens betydning for global likestilling og vurdere om koronakrisa har ført til en forverring også av verdens likestillingskrise.

Seksuelle rettigheter er merkelappen på menneskerettighetene som ivaretar menneskers seksuelle helse og reproduksjon – retten til å bestemme over sin egen kropp og retten til seksuelle og reproduktive helsetjenester. I norsk offisiell politikk er beskyttelse av de seksuelle rettighetene et uttalt mål og en prioritet. Selv om det kan være uenighet, for eksempel i spørsmål om grensen for selvbestemt abort, er det i norsk politikk i det store og hele tverrpolitisk enighet om at seksuelle rettigheter er viktige og skal fremmes.

Internasjonalt ser det imidlertid annerledes ut. I noen land, for eksempel der den katolske kirken eller islam står sterkt, men også i Russland under ledelse av Vladimir Putin og i USA under tidligere ledelse av Donald Trump, anser myndighetene de seksuelle rettighetene for å være svært kontroversielle og i

innledning en krise for kvinners rettigheter? strid med deres nasjonale politikk og lovgivning. I land som disse er det omdiskutert hvorvidt seksuelle rettigheter i det hele tatt har status som menneskerettigheter. Fordi det er knyttet store kontroverser til seksualitet og reproduksjon, har det ikke lyktes verdens land å komme til enighet om en felles definisjon av seksuelle rettigheter og hva disse rettighetene innebærer. Framtredende internasjonale organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs høykommissær for menneskerettigheter er på sin side tydelige på at retten til seksuell helse er innbakt i retten til helse (Austveg 2006). Jeg forholder meg til seksuelle rettigheter i tråd med hvordan begrepet forstås og operasjonaliseres i norsk politikk som «forankret i det internasjonale rammeverket for menneskerettigheter» (Utenriksdepartementet 2022; Helse- og omsorgsdepartementet 2017). Dette skriver jeg mer inngående om i neste kapittel.

Mennesker, av alle kjønn, har gjennom hele livet rett til å få sine seksuelle rettigheter ivaretatt. I denne boka har jeg valgt å avgrense tematikken til å omhandle kvinners seksuelle rettigheter. På verdensbasis opplever særlig mange ungdommer, og spesielt unge jenter, at deres rett til seksuelle og reproduktive helsetjenester ikke blir ivaretatt. Jeg skriver videre både om jenter og kvinners seksuelle rettigheter. Det er viktig å presisere at reproduksjon og tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester ikke bare er et anliggende for kvinner, men også for andre som har en livmor, dette inkluderer noen transmenn og ikke-binære som kan bli gravide. Jeg avgrenser til å hovedsakelig skrive om de som identifiserer seg som kvinner. Jeg bruker videre begrepet kvinners seksuelle rettigheter.

Historien har vist oss at store samfunnsmessige kriser ofte medfører et tilbakeslag for likestilling og kvinners rettigheter. Hvordan gikk det egentlig med kvinnene under koronapandemien – globalt og i Norge?

I Kvinnehelse i krisetid gir forfatter Kristine Bjartnes oss en grundig innføring i hva seksuelle rettigheter er og hvordan det praktiseres ulike steder i verden. Hun tar oss også med i politikken bak, og viser oss hvordan kampen om kvinnekroppen fortsetter å forme både nasjonal og internasjonal lovgivning og praksis.

Forfatteren bruker pandemien som forstørrelsesglass og viser at den ikke bare synliggjør et tilbakeslag for kvinners helserettigheter, men også konsekvensene av en nedprioritering av kvinners seksuelle rettigheter over lang tid.

Boken retter seg mot deg som er interessert i likestilling og er student i samfunnsfag, utviklingsstudier og/eller global helse. Den retter seg også mot et bredere profesjonsmarked innenfor områdene kvinnehelse, likestilling, bistand og politikk.

Kristine Sommerset Bjartnes (f. 1992) er bosatt i New York der hun jobber med spørsmål knyttet til seksualitet og reproduksjon. Hun er utdannet i Likestilling og mangfold ved NTNU. Bjartnes har tidligere ledet internasjonal avdeling i Sex og Politikk og vært nestleder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).