Forfatterne viser fram sider ved grammatikken der læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. De presenterer arbeidsmåter og verktøy som belyser grammatikken både i bruk og som system, som syntaktisk struktur ved hjelp av vitser, ordstilling og diktstrofer fra Ibsen, og bøyingssystemer vist gjennom oppfunnede ord. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget og kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk. Utforskende arbeid med grammatikk i skolen er skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga og de som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.
ELI ANNE EIESLAND og URD VINDENES er førsteamanuenser i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på grammatikk og grammatikkdidaktikk.
I S BISBN: N 9 7 978-82-15-05055-3 8-82-15-05055-3
9 788215 050553
UTFORSKENDE ARBEID MED GRAMMATIKK I SKOLEN
Denne boka handler om åssen grammatikk kan tas med inn i klasserommet på måter som fascinerer, engasjerer og utfordrer elevene.
ELI ANNE EIESLAND • URD VINDENES
NYSGJERRIGHET ER VIKTIG FOR Å LYKKES MED GRAMMATIKK, OG UTFORSKENDE ARBEID ER NØKKELEN.
ELI ANNE EIESLAND • URD VINDENES
UTFORSKENDE ARBEID MED GRAMMATIKK I SKOLEN
Utforskende arbeid med grammatikk i skolen
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 1
14.06.2022 08:42
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 2
14.06.2022 08:42
Eli Anne Eiesland og Urd Vindenes
Utforskende arbeid med grammatikk i skolen
universitetsforlaget
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 3
14.06.2022 08:42
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05055-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Foto: Eli Anne Eiesland Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14
ED
79
07
M
NO - 1470
RKET TRY K ME
RI KE
MIL JØ
Papir: 100 g Amber Graphic
IA – 2041
03
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 4
14.06.2022 08:51
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva handler denne boka om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er denne boka skrevet for, og hva vil vi med den? . . . . . . .
10 10 11
Kapittel 1 Hva er grammatikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et system i språket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internalisert språkkompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkkompetanse på ulike førstespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor fins grammatikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konvensjonell og kommuniserende, men ikke nødvendig, informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grammatikk er «informasjonsplikt» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grammatikk er mønstergjenkjenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2 Grammatikk i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Legitimering av grammatikk i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkferdighetsargumentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metaspråksargumentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Danningsargumentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken grammatikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Funksjonell eller systemorientert grammatikkundervisning . . . Utvalg av grammatiske begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvilken rolle bør metaspråket ha? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 5
13 13 14 17 19 19 20 21 24 24 25 26 27 28 28 30 32
14.06.2022 08:42
6
Innhold
Hva slags grammatikkundervisning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grammatikkundervisning i skolen i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . Utforskende grammatikkundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33 33 34
Kapittel 3 Ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk og betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lydsida av orda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttale versus skrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utforske lyder artikulatorisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontrastiv fonologi i norskfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utforske lyder akustisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdssida av orda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innholdsord og funksjonsord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tradisjonelle ordklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
43 43 45 45 46 48 49 54 54 61
Kapittel 4 Orddanning og bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensatte ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utforske strukturen til sammensetninger . . . . . . . . . . . . . . . Ordklasser i sammensetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningsmønstre i sammensetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke egne språkdata til å utforske betydninga til avledninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I dybden på et utvalg avledninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avledning i tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøying som bakgrunnsinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å identifisere betydninga til bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontrastiv tilnærming til bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hypotesetesting om bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke implisitt kunnskap om bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konstruerte språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 6
73 74 75 78 79 82 83 84 91 93 94 95 96 98 99 100
14.06.2022 08:42
Innhold
Kapittel 5 Syntaks: konvensjon, kreativitet og mulighet . . . . . . . . . . . . . . . . Syntaks som konvensjon og som kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utforske oppbygginga av fraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantivfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preposisjonsfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å avgrense fraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å teste hypoteser med flytting og bytting . . . . . . . . . . . . . . . . Å utforske strukturell tvetydighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å kjenne igjen setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra intuitiv til metaspråklig kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å jobbe med setningsfragmenter i skjønnlitteratur . . . . . . . . . Å utforske setningsoppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tradisjonell setningsanalyse som inngang til utforsking . . . . . Å bruke setningspragmatikk for å skille form og funksjon . . . . Valens og transitivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Induktiv tilnærming til syntaktiske mønstre . . . . . . . . . . . . . . Hva kan forfeltsvariasjon gjøre med en tekst? . . . . . . . . . . . . . Uvanlig ordstilling i dikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
103 103 106 107 110 111 111 114 118 118 121 123 123 127 129 134 135 138
Kapittel 6 Hvorfor er grammatikken som den er? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grammatikken er ikke statisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringer i ord og ordoppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Nedslipning» av ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye ord og gjenbruk i språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvalgte språkendringer i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordboka som språkhistorisk skattkiste . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke digitale verktøy til å utforske bruk av ord over tid . . . Å utforske språkendringer ved hjelp av spørreundersøkelse . . .
139 139 142 142 143 144 144 147 147
Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
149
Oversikt over ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
150
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
159
Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
165
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 7
7
14.06.2022 08:42
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 8
14.06.2022 08:42
Forord
Denne boka handler om åssen man kan arbeide utforskende med gramma tikk i klasserommet. Vi forutsetter at du som leser, har grunnleggende kunnskap om grammatikk, og boka er et supplement til innføringsbøker i emnet. Her vil du lære om hvilke grammatiske emner som egner seg for utforskende arbeid, og om ulike arbeidsmåter som blant annet inkluderer språksamtaler, datainnsamling fra elektroniske korpus, ordbøker og spørreundersøkelser, og hypotesetesting. Under arbeidet med denne boka har vi fått god hjelp fra mange dyktige lesere. Vi vil gi en stor takk til forlagsredaktør Ingrid Ugelvik. Tusen takk for innspill til ulike deler av manuskriptet til Hans-Olav Enger, Line Sjøtun Helganger, Anna Sara Hexeberg Romøren, Signe Laake, Agnete Andersen Bueie og to anonyme konsulenter. Takk for tips og inspirasjon til Anders Vaa, Alexander Fjellestad, Åse Lund, Ann Helen Knutsen Tveten og Evy Beate Stykket. Til slutt takk til Åsmund og Frøydis for nyttige innspill, inspirasjon og fine tegninger.
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 9
14.06.2022 08:42
Innledning
Hva handler denne boka om? Denne boka handler om grammatikk, og om åssen grammatikken kan tas med inn i klasserommet på måter som utfordrer, engasjerer og fascinerer elevene. Den presenterer ulike språklige emner og en utforskende tilnærming til dem. Arbeidsmåtene det blir gitt eksempler på, tar utgangspunkt i norskfaget, men de kan også tilpasses engelsk eller andre fremmedspråk. Her er en liten smakebit: Mange tenker kanskje på ordklasser og bøying som en formfokusert del av norskfaget. Kanskje har de fylt ut skjemaer med bil – bilen – bilar – bilane, eller streka under alle substantivene i en tekst. Hva med å gjøre en annen inndeling? I tillegg til å snakke om de ti tradisjonelle ordklassene, hva med å snakke om forskjellen mellom vanlige og uvanlige ord? Hvorfor er det sånn at de vanligste orda ofte er så korte (i, og, det, er, til er topp fem), mens uvanlige ord ofte er lange, som nasjonalregnskapet og tyttebærsyltetøy? Det fins digitale verktøy der elevene kan lime inn egne tekster og få lister over de mest brukte orda. Dette kan være utgangspunkt for diskusjon. Har de vanligste orda noe til felles, utover at de er korte? Hvorfor er det vanskelig å forklare hva at, som og med betyr, mens det er lettere å forklare hva termos, underbukse og togbillett betyr? Ved å ta utgangspunkt i språklige observasjoner kan man vekke nysgjerrighet, la elevene sjøl komme med hypoteser og diskutere dem. Du kan lese mer om skillet mellom ulike typer ord i kapittel 3, og om hvorfor vanlige ord er så korte i kapittel 8. I kapittel 1 diskuterer vi ulike definisjoner av grammatikk. Vi setter hverdagslige definisjoner opp mot språkvitenskapelige definisjoner og ser på hvorfor grammatikk fins. I kapittel 2 gir vi en oversikt over debatten om grammatikkens plass i skolen og et innblikk i nyere forsking på grammatikkundervisning. Kapittel 3 handler om ord, både lydsida og betydningssi-
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 10
14.06.2022 08:42
Hvem er denne boka skrevet for, og hva vil vi med den?
11
da, og ulike måter en kan dele inn ord på. I kapittel 4 ser vi på orddanning ved hjelp av avledning og sammensetting, og på bøying. Setninger, fraser og andre syntaktiske mønstre blir behandla i kapittel 5. Det siste kapittelet, kapittel 6, henter inn igjen temaer fra andre kapitler: Vi ser på hvorfor grammatikken er som den er, og åssen den endrer seg.
Hvem er denne boka skrevet for, og hva vil vi med den? Boka er først og fremst skrevet for studenter på grunnskolelærer- eller lektorutdanninga, men den er også aktuell for dem som allerede er lærere, og som ønsker å lese om åssen en kan legge opp grammatikkundervisning på en utforskende måte. Vi går ut fra at du allerede kan grunnleggende grammatikk, og at du mest rer ordklasseinndeling, morfologisk og syntaktisk analyse. Boka er likevel ikke ei viderekommen bok i grammatikk og grammatisk analyse. Grammatikken som blir presentert, er grammatikk som elever i skolen skal lære. Vi har plukka ut grammatiske temaer som både er sentrale for å utvikle forståelse for språksystemet, og som egner seg til å jobbe utforskende med. Boka er altså ikke en uttømmende oversikt over åssen en kan undervise i absolutt alle grammatiske temaer, men et springbrett for å utvikle utforskende grammatikkundervisning innen sentrale områder i grammatikken. Vi har som utgangspunkt at grammatikk betyr noe, og at den er i språket av en grunn. Noen ganger er betydninga til grammatiske mønstre lett å å beskrive, som bøying i flertall – vi bruker det for å skille mellom én og mange. Andre ganger er betydninga til grammatikken vanskelig å beskrive – som når vi vil formulere forskjellen mellom han kommer nok og han kommer vel, eller forskjellen mellom drive og bedrive – men det er mulig å formulere hva forskjellen er. Den kanskje største forutsetninga for å lykkes med grammatikk eller med læring generelt er nysgjerrighet. Utforskende arbeid innebærer at man går inn i tematikken med åpenhet og undring, og vi håper med denne boka å vise fram sider ved grammatikken man kan undre seg over sammen med elevene.
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 11
14.06.2022 08:42
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 12
14.06.2022 08:42
Kapittel 1
Hva er grammatikk?
I dette kapittelet ser vi på ulike måter å definere grammatikk på, både hver dagslige og språkvitenskapelige. Vi skal også drøfte hvorfor språket har grammatikk.
Et system i språket Viss man spør «mannen på gata» om hva grammatikk er, sier han kanskje at det er noe han husker fra tysk- eller fransktimene på skolen. I dette synet er grammatikk noen (ofte vanskelige) regler i et fremmedspråk. Denne hverdagslige definisjonen av grammatikk er ikke egentlig så ulik en vanlig språkvitenskapelig definisjon av grammatikk, nemlig et system for åssen et språk er bygd opp. Dette inkluderer lydstrukturer (fonologi), ordstrukturer (morfologi) og strukturer av større enheter i språket (syntaks), og dess uten betydninga av disse strukturene (semantikk). I overført betydning kan man også bruke ordet grammatikk om en be skrivelse av et språksystem. «Det har kommet en ny stor engelsk grammatikk i bokhandelen» kan man si, og da mener man ikke at det har kommet en ny måte å snakke engelsk på, men at noen har lagd en ny beskrivelse av det engelske språket. Grammatikk forstått som en beskrivelse av et språksystem kan være normativ (preskriptiv) eller deskriptiv. Den normative grammatikken er ment som et ideal eller forbilde – slik bør språket være, mens den deskriptive grammatikken er en beskrivelse av språket slik det faktisk brukes. Mange forbinder grammatikk med fremmedspråk. At ens eget språk har en grammatikk, tenker mange ikke over, for den trenger en jo ikke å lære seg
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 13
14.06.2022 08:42
14
Kapittel 1 Hva er grammatikk?
i voksen alder. Da er det lett å forbinde grammatikk med å snakke og skrive riktig, og å unngå å gjøre feil. Den normative oppfatninga av grammatikk blir diskutert av Frøydis Hertzberg i boka Norsk grammatikkdebatt i historisk lys (1995). Hertzberg påpeker at det normative synet på grammatikk implisitt kommer til syne når man knytter sammen grammatikkundervisning med språkriktighetsregler og rettskriving. I lærebøkene i norskfaget er ofte grammatiske temaer plassert sammen med rettskrivingsregler (Brøseth & Nygård, 2021, s. 144; Fiva & Krogtoft, 2008), eller i kapittelet om sidemål (Brøseth mfl., 2020). Nygård og Brøseth (2021) finner at ferske lærerstudenter ofte forbinder grammatikk med korrekthet, og Søfteland, Jansson og Bjerke (2021) gjør et tilsvarende funn i sin undersøkelse av utforskende samtaler om talespråk i skolen. Det er ikke uviktig med rettskrivingskompetanse, og skolen har en rolle i å utvikle denne. Rettskriving er heller ikke helt løsrevet fra det grammatiske systemet. For eksempel bruker man dobbel konsonant delvis basert på vokallengde, så den som klarer å høre og å snakke om forskjellen mellom kort og lang vokal, er bedre stilt enn en som ikke gjør det. Likevel skal vi ikke ta for oss rettskriving i denne boka, men konsentrere oss om deskriptiv grammatikk.
Internalisert språkkompetanse Når grammatikere snakker om grammatikk, har vi i tillegg til definisjonen vi nevnte over (språksystem), en annen definisjon i tankene: internalisert språkkompetanse (også denne definisjonen diskuteres av Hertzberg 1995, s. 13). Hva er en internalisert språkkompetanse? Man kan kalle det et sett med regler som språkbrukerne har tilegna seg og bruker ubevisst. Vi trenger å presisere hva en regel er i denne sammenhengen, for termen kan forstås på flere måter. I ordboksoppslaget ser vi to definisjoner: forskrift og gjentakende forhold. Definisjon 1 er en preskriptiv regel: Noen har bestemt eller vedtatt en forskrift som andre må følge. Rettskrivingsregler er av denne typen. Definisjon 2, derimot, er en deskriptiv regel, en beskrivelse av et fenomen, i denne sammenhengen et språklig fenomen. Et bedre ord enn regel når vi snakker om språk, er mønster, fordi det ikke har den samme normative klangen for de fleste. Når en lærer seg et språk, blir mønstrene for åssen en kombinerer lyder, ord og andre ting, gradvis innprenta i hjernen – de blir internalisert, en del av oss. Det gjør at en kan sette sammen ord til setninger uten å tenke over
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 14
14.06.2022 08:42
Internalisert språkkompetanse
15
Bokmålsordboka (www.ordbok.uib.no)
det. Det gjør også at en kan avgjøre om det en hører, stemmer overens med de reglene en har internalisert. Dette kan vi mennesker lære oss fordi vi har en språkevne. Akkurat åssen denne evnen til å lære språk bør beskrives, er det ikke enighet om – noen mener at det er en medfødt, veldig spesifikk evne, mens andre mener at vi bruker våre generelle kognitive evner. Vi skal ikke gå inn i den diskusjonen her, men se Matre og Nygård (2021) for en kortfatta diskusjon av ulike språksyn. La oss ta et eksempel. Viss du har norsk som morsmål, eller viss du har lært deg norsk godt som enten barn eller voksen, syns du sannsynligvis at en av disse setningene er bedre enn den andre: Grete ikke liker fisk Grete liker ikke fisk
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 15
14.06.2022 08:42
16
Kapittel 1 Hva er grammatikk?
De som har lært seg norsk, har internalisert mønstre for hvor i setninga nektingsadverbet ikke skal stå. Man trenger ikke vite hva et nektingsadverb er for å kunne lage setninger som følger mønsteret; heldigvis, vil mange kanskje si. Språklige mønstre følger man ubevisst. Grammatikk kan ses på som en rekke mønstre og som språkbrukernes internaliserte kjennskap til disse mønstrene. Ett eksempel til: Viss du har norsk som morsmål, eller har lært norsk godt som enten barn eller voksen, vil du synes at en av disse setningene er bedre enn den andre: Der er skjorta som er dekt med glitrande paljettar Der er som er dekt med glitrande paljettar skjorta Grunnen til at du foretrekker den første setninga, er at du ubevisst har tilegna deg et mønster for norske setninger, etter at du har hørt mange norske setninger som alle følger dette mønsteret (mannen som åt ost, ikke som åt ost mannen, jenta som liker pizza, ikke som liker pizza jenta, og så videre). Den internaliserte språkkompetansen gjør også at en kan vite åssen en bøyer ord en aldri har hørt før, som illustrert ved den vesle lurpen under:
Dette er en lurp.
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 16
14.06.2022 08:42
Språkkompetanse på ulike førstespråk
17
Nå er det to av dem. Det er to _______ De fleste vil nok svare at der er to «lurper», sjøl om en ikke har hørt om lurper før. Igjen får vi hjelp av den internaliserte språkkompetansen. Den internaliserte språkkompetansen omfatter også lydmønstre. De som snakker norsk, ser umiddelbart at tre av de fire tulleorda under kunne blitt norske ord, mens det fjerde ikke kunne blitt det. bliff ngrp tolp triv En ng-lyd i begynnelsen av ord forekommer ikke på norsk og er derfor ikke del av de lydmønstrene talere av norsk har i sin grammatikk. Når en støter på ord en ikke har hørt før, kan en bruke den internaliserte språkkompetansen til å tolke dem, som i ordet larvesjokk, som var å lese i en avisoverskrift for en tid tilbake. Sannsynligvis tolker du larvesjokk dit hen at det er et sjokk man får når man oppdager larver i ei kyllingpakke – et larveutløst sjokk – uten at du har støtt på ordet tidligere.
Språkkompetanse på ulike førstespråk Det er sjølsagt ikke sånn at alle elever i den norske skolen har norsk som morsmål. De fleste klasserom har en eller flere elever som har sin primære
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 17
14.06.2022 08:42
18
Kapittel 1 Hva er grammatikk?
internaliserte språkkompetanse på andre språk enn norsk. Men alle elever har en internalisert språkkompetanse på ett eller flere språk. Det er bare viktig å huske på at den typen intuisjoner om grammatiske mønstre vi har beskrevet over, ikke er noe alle elever har for norsk. Avhengig av hvor lenge noen som lærer norsk som andrespråk, har blitt eksponert for norsk, kan det godt hende at de ikke har noen følelse for at for eksempel Grete i går spiste fisk ikke er en mulig norsk setning. Etter hvert får man en internalisert språkkompetanse på andrespråket som likner mer og mer på den internaliserte språkkompetansen til dem som har språket som morsmål. For mange nordmenn er engelsk et språk de har lært på skolen og/eller ved å bruke språket i andre sammenhenger. Har man lært seg engelsk tilstrekkelig godt, vil man se at en av setningene under ikke følger det grammatiske systemet i engelsk: John bought a whole turkey for Christmas John buy whole turkey for Christmas Det er forskjeller mellom det som skjer når en lærer morsmålet sitt, og når en lærer et andrespråk. Når en lærer morsmålet eller morsmåla sine, lærer en de grammatiske mønstrene ubevisst. Ingen sier til unger som lærer norsk at «nektingsadverbet kommer etter verbet i fortellende helsetninger». Og viss noen sier det, vil det ikke ha noen som helst effekt på hvor godt barnet tilegner seg dette grammatiske mønsteret. Men for dem som lærer et språk som sitt andrespråk, vil det ofte være sånn at en del av læringsprosessen er å bli forklart grammatiske regler. Det er flere forskjeller mellom førstespråkslæring og andrespråkslæring (og fremmedspråkslæring), og vi skal ikke gå inn på noen detaljert diskusjon av dette her (men se for eksempel Monsen og Randen 2017 for en god innføring i temaet). I klasserommet er det viktig at en ikke automatisk går ut fra at alle elever har sin primære internaliserte språkkompetanse på norsk, og tilpasser arbeidet deretter. De elevene som har internaliserte språkkompetanser på andre språk enn norsk, må også få bruke denne kompetansen i arbeidet med grammatikk. I kapittel 2 skal vi se på ulike prinsipper og metoder for å jobbe med grammatikk på, og sammenlikning av språk er en av disse. Å sammenlikne ulike språk er en måte alle elever kan få bruk for sine språkkompetanser på. Det gjør også at man kan løfte blikket litt: Grammatikk er ikke noe som bare fins i norsk!
9788215050553_Eiesland og Vindenes_Utforskende arbeid med grammatikk i skolen 040522.indd 18
14.06.2022 08:42
Forfatterne viser fram sider ved grammatikken der læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. De presenterer arbeidsmåter og verktøy som belyser grammatikken både i bruk og som system, som syntaktisk struktur ved hjelp av vitser, ordstilling og diktstrofer fra Ibsen, og bøyingssystemer vist gjennom oppfunnede ord. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget og kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk. Utforskende arbeid med grammatikk i skolen er skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga og de som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.
ELI ANNE EIESLAND og URD VINDENES er førsteamanuenser i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på grammatikk og grammatikkdidaktikk.
I S BISBN: N 9 7 978-82-15-05055-3 8-82-15-05055-3
9 788215 050553
UTFORSKENDE ARBEID MED GRAMMATIKK I SKOLEN
Denne boka handler om åssen grammatikk kan tas med inn i klasserommet på måter som fascinerer, engasjerer og utfordrer elevene.
ELI ANNE EIESLAND • URD VINDENES
NYSGJERRIGHET ER VIKTIG FOR Å LYKKES MED GRAMMATIKK, OG UTFORSKENDE ARBEID ER NØKKELEN.
ELI ANNE EIESLAND • URD VINDENES
UTFORSKENDE ARBEID MED GRAMMATIKK I SKOLEN