Lek på alvor

Page 1

Forfatteren legger spesielt vekt på lekens betydning for læring. Læring gjennom lek er forbundet med barns følelse av kompetanse, inspirasjon og engasjement, og ikke minst tilhørighetsfølelse til barnegruppen i leke- og læringsmiljøet. Barnehagen som lærings­ arena blir nærmere beskrevet i lys av et helhetlig perspektiv på lek, læring og danning, som samlet gir grunnlag for allsidig utvikling.

Boken er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen. Den vil i tillegg være av interesse for andre pedagogikkstudenter og forskere innenfor fagfeltet, samt foreldre eller andre som er opptatt av barns lek, læring og danning. Ole Fredrik Lillemyr er professor emeritus i pedagogikk ved DMMH, Høgskolen for barnehagelærerutdanning. Forfatteren har drevet skole- og barnehageforskning og utgitt flere bøker og skrevet en mengde artikler i tidsskrifter og bøker, både nasjonalt og internasjonalt.

4. utgave

ISBN 978-82-15-04756-0

LEK PÅ ALVOR

Denne 4. utgaven er gjennomgående ajourført i tråd med relevant forsk­ning og litteratur på området. I tillegg er perspektivet på lek videreutviklet og utvidet, i samsvar med det viktige og mangeårige grunn­ lagsarbeidet til Brian Sutton-Smith. Videre er lekens fler­ tydighet og mangfold, samt den krevende sammenhengen mellom lek og læring som grunnlag for danning, grundigere drøftet i denne utgaven.

Ole Fredrik Lillemyr

Barns lek er viktig og må tas på alvor. Denne boken presenterer et variert utvalg av lekteori som belyser lekens mangfoldige karakter.

Ole Fredrik Lillemyr

4. utgave



Lek pĂĽ alvor

9788215047560_Lillemyr_Lek paĚŠ alvor.indd 1

27.11.2020 10:56


9788215047560_Lillemyr_Lek paĚŠ alvor.indd 2

27.11.2020 10:56


Ole Fredrik Lillemyr

Lek på alvor Barns lek – en utfordring for læring 4. utgave

universitetsforlaget

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 3

27.11.2020 10:56


© Universitetsforlaget 2020 1. utg. 1990 2. utg. 2001 3. utg. 2011 ISBN 978-82-15-04756-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 4

27.11.2020 10:56


Til Axel

9788215047560_Lillemyr_Lek paĚŠ alvor.indd 5

27.11.2020 10:56


9788215047560_Lillemyr_Lek paĚŠ alvor.indd 6

27.11.2020 10:56


Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

DEL I Barn og lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Nyere syn på barn og barndom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringer i synet på barn og barndom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Framvekst av det medvirkende, meningsskapende barnet . . . . . . . . . . . . Konsekvenser av nyere syn på barn og barndom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk på et metaperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den videre oppbyggingen av boken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17 21 22 24 25 26 26 27

Kapittel 2 Lek som fenomen – lekens mangfold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fenomenet lek er mangesidig og sammensatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor er barnehagebarns lek viktig?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er karakteristisk for lek?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens generelle egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsøk på å forstå lek som begrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 28 29 33 34 35 36

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 7

27.11.2020 10:56


8

I nnhold

En flerdimensjonal forståelse av lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Kapittel 3 Lekens aktualitet i dagens samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervensjon – skal vi blande oss inn i barns lek? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike former for innblanding (intervensjon). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leketøyet i det moderne samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er dataspill lek? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen med egen «hjemmeside» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42 42 43 45 47 48 49 51 52 52 53

Kapittel 4 Lek – en utfordring for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg, lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorg som basis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helhetlig læring – en bred forståelse av læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonen lek–læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek – opplevelse – læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye formålsparagrafer for skole og barnehage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54 54 56 56 57 60 63 64 65 65 67 67

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 8

27.11.2020 10:56


I nnhold

9

DEL II Grunnsyn og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Kapittel 5 Pedagogisk grunnsyn og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogisk grunnsyn som begrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Filosofisk grunnsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiologisk grunnsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologisk grunnsyn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogisk grunnsyn og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 71 71 72 73 74 75 76 76 77 77

Kapittel 6 Psykologiske retninger og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologiske retninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kognitiv teoriforankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læringsteoretisk forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykodynamisk forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Humanistisk forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

78 78 79 79 80 82 83 84 85

Kapittel 7 Pedagogiske retninger og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringen med inndeling i pedagogiske retninger . . . . . . . . . . . . . . . Synet på oppdragelse/dannelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vekstpedagogisk retning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formidlingspedagogisk retning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogpedagogikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogpedagogikk som motkritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepet dialogpedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videreføringer på dialogpedagogikkens grunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86 86 86 88 90 90 91 91 93 93

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 9

27.11.2020 10:56


10

I nnhold

Diskursetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helhetlig pedagogikk og kommunikativ handlingsdyktighet . . . . . . . To dimensjoner i forståelsen av helhetlig pedagogikk . . . . . . . . . . . . Konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

93 95 96 97 97 97

DEL III Utvalgte teorier om lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 8 Kognitiv og sosiokulturell teori om lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Piagets kognitive teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forklaring av erkjennelse og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens opprinnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens utvikling med alder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regellek og moralsk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritiske kommentarer til Piagets teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vygotskijs sosiokulturelle teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vygotskijs teori om sosial og kulturell utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . Særtrekk ved Vygotskij i forhold til Piaget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vygotskijs syn på lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritiske kommentarer – Vygotskij. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning med kognitiv tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

101 101 102 104 105 106 107 109 109 110 111 113 115 115 117 117 118

Kapittel 9 Personlighetsteori om lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eriksons psykososiale teori – en skisse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eriksons teori om lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eriksons teori som utgangspunkt for behandling av barn med angst. . . . Konklusjoner og kritiske kommentarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

119 119 121 123 125 127

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 10

27.11.2020 10:56


I nnhold

11

Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Kapittel 10 Samfunnskritisk teori om lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leontjevs miljøorienterte teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedpunkter i miljøorientert teori om lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen kritiske kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130 130 135 136 138 138

Kapittel 11 Sosialantropologiske ­tilnærminger til lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teorier om samspill – sosialantropologiske tilnærminger: innledning . . . Lek som selvutvikling gjennom relasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek som kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bateson . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Garvey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Schwartzman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et lite utvalg forskning rettet mot barns samspill og lek. . . . . . . . . . . Kritiske kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139 139 140 143 145 146 147 148 149 150 151 152

Kapittel 12 Filosofiske tilnærminger til lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Buytendijk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gadamer og Schiller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sutton-Smiths tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

153 154 155 157 159 159

Kapittel 13 Lek og sosial motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Om indre motivasjon, selvoppfatning og sosiale relasjoner i lek . . . . . . . 162

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 11

27.11.2020 10:56


12

I nnhold

Noen pedagogiske konsekvenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Konklusjoner del III. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

Del IV Praktisk-pedagogiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Kapittel 14 Lek i pedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Premisser for bruk av lek i pedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærerens tilrettelegging for lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En arbeidsmodell for bruk av lek i pedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . Lek som kompetansefelt og utvikling av yrkesrollen . . . . . . . . . . . . . . . . Voksenrollen og barns lek – noen refleksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175 175 177 178 180 184 185 187 187

Kapittel 15 Teori og praksis om barn og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek, kultur og samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek, opplevelse, læring – på selvoppfatningens grunn . . . . . . . . . . . . . . . Teori om lek og pedagogisk kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek og pedagogisk kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

188 188 189 193 194 197 199 199

Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 12

27.11.2020 10:56


Forord

Denne boken kom i første utgave i 1990 og har siden forsøkt å fylle en plass som hovedreferanse på det barnehagepedagogiske feltet. Dette har vært forsøkt gjennom å skissere hvordan lek må ses på i barnehagepedagogisk virksomhet generelt, og ved å presentere et utvalg tilnærminger til lek. Men fortsatt er det grunn til å understreke at leken er kompleks, og at det derfor trengs ulike perspektiver som kan utfylle hverandre, i forsøket på å søke en mest mulig grundig kjennskap til lek som fenomen. Dette er også et overordnet perspektiv i denne fjerde utgaven. Det har imidlertid siden første utgave kom, gjort seg gjeldende en rekke spennende forsøk på videreutvikling innenfor temaet barns lek. I denne fjerde utgaven av boken er alle kapitler bearbeidet og ajourført, noen til dels nyskrevet. Nyere forskning og ny Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver, 2018 er tatt inn som referanse, i tillegg til nyere perspektiver på lek som fenomen (kap. 2). Mitt eget syn på lek er også noe endret siden forrige utgave (en dimensjonal forståelse av lek). I den fjerde utgaven av Lek på alvor har forfatteren lagt enda større vekt på lekens grunnleggende betydning for læring, eller barns lek som en utfordring for vårt perspektiv på barns læring. Fortsatt er det slik at det som karakteriserer målsettinger i Rammeplan for barne­ hagen (R18), er et sterkt søkelys på barnehagen som læringsarena, men også økt vekt på barns rett til medvirkning. Derfor er det behov for å tydeliggjøre barne­ hagens mål med å utvikle barns selvstendighet og stimulere til aktiv deltakelse i barnehagens daglige liv, ut fra barns behov for sosial og kulturell tilhørighet i et flerkulturelt samfunn. I og med at perspektivet på barnehagen som læringsarena nå er mer utdypet og tydeliggjort enn tidligere, er det derfor enda viktigere å se omsorg, lek og læring i sammenheng. I den forbindelse er det viktig at en ikke ser noen motsetning mellom vekten på barns selvutvikling på den ene siden og på den annen side barns forståelse av seg selv i relasjoner, vennskap og samhandling. Det understrekes fort-

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 13

27.11.2020 10:56


14

forord

satt i formålsparagrafen i lov om barnehager at omsorg, lek og læring skal utgjøre forutsetninger for barns danning. Da må danning og medvirkning betraktes som dialektiske prosesser som gjensidig griper inn i hverandre. Det er fortsatt et førstekapittel som presenterer nyere syn på barn og barndom, og et kapittel som retter seg mot en helhetlig tilnærming til omsorg, lek og læring. Videre er det fortsatt en hoveddel rettet mot grunnsyn og lek, og en hoveddel med utvalgte teorier om lek. Sistnevnte hoveddel er imidlertid her utvidet med sosiokulturell teori og lek og sosial motivasjon som egne tilnærminger. Som kjent har barnehagen som læringsarena fått stadig sterkere oppmerksomhet i norsk utdanning (jf. Moen, Gotvassli & Granrusten, 2016). I samsvar med prinsippet om livslang læring er det i dag mer enn noen gang typisk at en ønsker å se barnehage og skole i sammenheng i barns utdanningsløp (jf. Becher, Bjørnestad & Hogsnes, 2019). For forfatteren er det likevel viktig at vekten på barnehagen som læringsarena ikke bør ses som motsetning til vekt på kvalitet i omsorgen, og ønsket om å gi rik anledning til å utvikle følelse av tilhørighet og inkludering. Prinsippet om livslang læring er blitt sterkt understreket i de senere år. Det er derfor viktig for meg å tydeliggjøre perspektivet med en helhetspedagogisk tenkning, noe som i de senere tiår har fått økt aktualitet både for norske barnehager og for skolens barnetrinn. Samtidig fastholder jeg prinsippet om at barns lek er et komplekst fenomen, som mer enn noen gang trenger en rekke tilnærminger som utfyller hverandre, slik det så klart ble uttrykt av Brian Sutton-Smith allerede i hans bok fra 1997. Trondheim, november 2020 Ole Fredrik Lillemyr

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 14

27.11.2020 10:56


DEL I

Barn og lek I den første delen av boken innleder jeg med noen refleksjoner om nyere syn på barn og barndom som grunnlag for å sette i perspektiv de mange syn på barn og lek som presenteres senere i boken. Etter en hoveddel om grunnsyn og lek blir det deretter gjengitt et utvalg tilnærminger til lek, sett fra litt ulike teoriers perspektiver, for på den måten å nærme seg fenomenet barns lek. De ulike tilnærmingene, og kanskje enda flere, er berettiget for å belyse lekens kompleksitet og mangfold. Dette er dermed en vesentlig årsak til at forfatteren fortsatt mener vi må ta lek på alvor. Hvis vi vil ta lek på alvor, må vi dessuten akseptere at det er meget vanskelig å definere lek. Derfor blir det i kapittel 2 i stedet for en definisjon presentert det som betegnes som et grunnlag for en dimensjonal forståelse av lek. I kapittel 3 gjøres det forsøk på ytterligere å illustrere lekens kompleksitet ved å se barns lek i lys av dagens samfunn. I kapittel 4 drøftes en helhetlig tilnærming med forsøk på å se barns lek i lys av omsorg og læring. Flere mener dette er et karakteristisk trekk ved norsk og skandinavisk barnehagepedagogikk. I en slik helhetlig tilnærming er det naturlig å se omsorg, lek og læring i sammenheng, og i perspektiv av danning.

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 15

27.11.2020 10:56


9788215047560_Lillemyr_Lek paĚŠ alvor.indd 16

27.11.2020 10:56


Kapittel 1

Nyere syn på barn og barndom

Endringer i synet på barn og barndom Det syn på barn og barndom som vi er forankret i, vil også påvirke hvordan vi tenker om barn og lek. Før jeg starter med de innledende presentasjoner av fenomenet lek, vil jeg her gjengi noen refleksjoner over nyere syn. Det syn på barn og barndom som vi forfekter, er gjerne forankret i noen grunnleggende syn på mennesket og et pedagogisk grunnsyn. Imidlertid kommer det også stadig ny forskning som kan bidra til å flytte grenser for vår viten om barn. På samme måte vil praktisk-pedagogiske erfaringer fra barnehagefeltet og annen barnehagepedagogisk virksomhet være viktig for hva vi tenker om barn og barndom. Synet på barn og barndom omfatter både våre kunnskaper om barn og våre holdninger til barn. Dette vil danne utgangspunkt for hvordan vi planlegger og gjennomfører pedagogisk virksomhet for dem. Synet på barn har endret seg opp gjennom historien, noe som er blitt grundig utredet (Korsvold, 2016; Thuen, 2008; Sommer, Pramling Samuelsson & Hundeide, 2010). Spesielt har synet på det en mener skal karakterisere oppdragelsen eller dannelsen av barn, endret seg. Endringer i synet på barn har også vært påvirket av stadig nye bidrag fra forskningen på spedbarn og barn i barnehagealder. Når det gjelder synet på spedbarn, har begrepet barns tilknytning vært viktig. Hvordan arter denne tilknytningen seg? Hva er typisk for hvordan den skjer? (Trevarthen, 1979; 2004; Stern, 1995). Spedbarnsforskeren Lars Smith (2002) begrunner sin interesse for barns tilknytning med at han og flere har vært opptatt av det biologiske grunnlaget for barns utvikling

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 17

27.11.2020 10:56


18

kapittel 1 nyere syn på barn og barndom

og læring. Det er funnet at barn allerede meget tidlig kommuniserer meningsfylt med sine nære omsorgspersoner, og på den måten legger de grunnlaget for å utvikle relasjoner og nærhet til andre. Det som skjer i barns samspill og kommunikasjoner i spedbarnsalder, blir grunnleggende for hvordan vi ser på barndommen. Innenfor noen teorier har en for eksempel i de senere år spesielt hatt søkelys på barns evne til å utvikle relasjoner og skape tilhørighet til andre i sosial og kulturell forstand, og dernest på barns evne til mestring av utfordringer i en kontekstuell sammenheng. Det er et viktig moment her at en har ansett at den sosiale motivasjon som utvikler seg i denne forbindelse, er spesielt viktig for barns læring og utvikling. En kan også ut fra et postmodernistisk perspektiv betrakte barndom som betegnelse på en verdifull fase av livet, og dermed som et forskjelligartet, strukturelt fenomen (James, Jenks & Prout, 1998) på bakgrunn av et sosialkonstruktivistisk1 syn på barn. Med et slikt syn blir barna betraktet som det de er i kraft av hvordan de er her og nå, og hvordan de selv er opptatt av å finne mening, i motsetning til en tradisjonell tenkemåte som gjerne har rettet seg mot hva de bør utvikle seg til å bli senere i livet. Det er hevdet at noen ganger trenger barn å være i en dialog med omgivelsene, der barn er barn, glemmer seg selv og sammen med andre barn blir et levende «vi». Det blir på en måte å delta i et dialogisk samspill, der barnet er åpent for andres uforutsigbarhet. En slik deltakelse er også viktig for barns dannelse (Øksnes, 2009). Barns lek blir dermed en grunnleggende sentral arena for deres senere deltakelse og erfaringer, hvor det kan sette seg selv både på spill og ut av spill (Steinsholt & Dobson, 2009). Synet på barn i dag er nok også preget av en sterk forankring i barnekonvensjonen, der en ser barn både som aktive deltakere med rett til medvirkning i pedagogiske virksomheter som barnehage og skole (Barne- og familiedepartementet, 1991) og også som aktive deltakere i samfunnet i generell forstand (Kjørholt, 2004). Et slikt syn på barn og på barndommen som en livsfase med egenverdi er mer og mer kommet i sentrum som viktig når en vil rette søkelys mot kvaliteten i den pedagogiske virksomheten. Det er i sammenheng med kvalitetsutvikling for personalet i barnehagene blitt understreket at kompetanse og læring er knyttet til handling og samhandling i fellesskapene, men der fundamentet er synet på barn og barndom. Ut fra dette har en også tatt inn i formålet for barnehagen at barn har rett til medvirkning (Kunnskapsdepartementet, 2008; Kunnskapsdepartementet, 2009a). Det er blitt understreket at hva en skal legge i kvalitet på bakgrunn av nyere syn på barn, er sterkt samfunnsrelatert og kontekstavhengig, og en bør derfor søke kunnskapen om barn fra barns ståsted, i tillegg til å spørre foreldre, pedagoger og 1

Konstruktivisme vil si at mennesker konstruerer ny kunnskap i samhandling med omgivelsene. Sosialkonstruktivisme: Når vi snakker om sosialkonstruktivisme som teori for læring, mener vi at et barn / en elev aktivt konstruerer sin egen forståelse, en konstruksjon som skjer i en språklig, sosial og kulturell sammenheng.

9788215047560_Lillemyr_Lek på alvor.indd 18

27.11.2020 10:56



Forfatteren legger spesielt vekt på lekens betydning for læring. Læring gjennom lek er forbundet med barns følelse av kompetanse, inspirasjon og engasjement, og ikke minst tilhørighetsfølelse til barnegruppen i leke- og læringsmiljøet. Barnehagen som lærings­ arena blir nærmere beskrevet i lys av et helhetlig perspektiv på lek, læring og danning, som samlet gir grunnlag for allsidig utvikling.

Boken er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen. Den vil i tillegg være av interesse for andre pedagogikkstudenter og forskere innenfor fagfeltet, samt foreldre eller andre som er opptatt av barns lek, læring og danning. Ole Fredrik Lillemyr er professor emeritus i pedagogikk ved DMMH, Høgskolen for barnehagelærerutdanning. Forfatteren har drevet skole- og barnehageforskning og utgitt flere bøker og skrevet en mengde artikler i tidsskrifter og bøker, både nasjonalt og internasjonalt.

4. utgave

ISBN 978-82-15-04756-0

LEK PÅ ALVOR

Denne 4. utgaven er gjennomgående ajourført i tråd med relevant forsk­ning og litteratur på området. I tillegg er perspektivet på lek videreutviklet og utvidet, i samsvar med det viktige og mangeårige grunn­ lagsarbeidet til Brian Sutton-Smith. Videre er lekens fler­ tydighet og mangfold, samt den krevende sammenhengen mellom lek og læring som grunnlag for danning, grundigere drøftet i denne utgaven.

Ole Fredrik Lillemyr

Barns lek er viktig og må tas på alvor. Denne boken presenterer et variert utvalg av lekteori som belyser lekens mangfoldige karakter.

Ole Fredrik Lillemyr

4. utgave