C H R I S T I N E M Y RVA N G
fra b o k a
sigrid undset i Samtiden, 1940
denne boka ble trigget av et hull i en brevsamling. Brevene er fra Sigrid Undset til den svenske pennevennen Dea Hedberg. Sigrid utviklet sterke følelser for Dea. Det vesen du har trengt inn i, kjenner ingen uten du og jeg, skriver hun. Hold av meg så mye som du kan, jeg trenger all den kjærligheten jeg kan få. Sigrid sier hun vil elske henne, hva som enn skjer. Våren 1904 blir Dea forlovet. Sigrid gratulerer. Så er kilden taus i tre år. Kan en kvinne ha vært Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet? Ved å forfølge spørsmålet tilbyr Tause kilders tale en nyfortolkning av livet og forfatterskapet. Brev er blitt fjernet og ødelagt, kilder er brakt til taushet, men historiker Christine Myrvang oppdager en Undset som våget å berøre temaet homofili i litteraturen og i essayer, på maskerte, tilslørte og overraskende måter. Kanskje skrev nobelprisvinneren om den besværlige kjærligheten fra en langt mer utsatt posisjon enn vi til nå har forstått.
ISBN 978-82-15-04674-7
TA U S E K I L DE R S TA LE
At den erotiske følelse i de første ungdomsår ikke nødvendigvis behøver å være rettet mot det annet kjønn, og at vennskapene mellem unge mennesker ofte er erotisk farvet, er vel en nokså sikker sak. Når f.eks. romantikkens følelsessvelgeri – da ynglingene vandret ømt omslynget ut i naturen for å drøfte seg selv, da Camilla utøste sitt hjerte ved Emilies barm og hulket i hennes armer – sjelden førte fra homoerotikk til homoseksualitet, var grunnen sikkert den at de unge hadde lært å se frem til ekteskapet og foreldreverdigheten som det naturlige mål for sitt liv. (…) Det vil neppe vare lenge før de fremmeligste mellem ungdommen opdager at man behøver ikke nødvendigvis en partner av det annet kjønn for å opnå erotisk tilfredsstillelse, orgasme, kameratskap, inderlig samhørighet med et annet menneske – eller eventyr, avveksling, scener og spenning, hvis det er det man liker. Det er bare hvis man vil bygge hjem og avle barn at man må være en mann og en kvinne sammen.
C H R I S T I N E M Y RVA N G
TA USE KI LDERS TA LE VA R D E A S I G R I D U N D S E T S S T O R E , UFORLØSTE KJÆRLIGHET?
christine myrvang er historiker, forfatter og kritiker. Hun arbeider som professor i økonomisk historie ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI.
C H R I S T I N E M Y RVA N G
fra b o k a
sigrid undset i Samtiden, 1940
denne boka ble trigget av et hull i en brevsamling. Brevene er fra Sigrid Undset til den svenske pennevennen Dea Hedberg. Sigrid utviklet sterke følelser for Dea. Det vesen du har trengt inn i, kjenner ingen uten du og jeg, skriver hun. Hold av meg så mye som du kan, jeg trenger all den kjærligheten jeg kan få. Sigrid sier hun vil elske henne, hva som enn skjer. Våren 1904 blir Dea forlovet. Sigrid gratulerer. Så er kilden taus i tre år. Kan en kvinne ha vært Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet? Ved å forfølge spørsmålet tilbyr Tause kilders tale en nyfortolkning av livet og forfatterskapet. Brev er blitt fjernet og ødelagt, kilder er brakt til taushet, men historiker Christine Myrvang oppdager en Undset som våget å berøre temaet homofili i litteraturen og i essayer, på maskerte, tilslørte og overraskende måter. Kanskje skrev nobelprisvinneren om den besværlige kjærligheten fra en langt mer utsatt posisjon enn vi til nå har forstått.
ISBN 978-82-15-04674-7
TA U S E K I L DE R S TA LE
At den erotiske følelse i de første ungdomsår ikke nødvendigvis behøver å være rettet mot det annet kjønn, og at vennskapene mellem unge mennesker ofte er erotisk farvet, er vel en nokså sikker sak. Når f.eks. romantikkens følelsessvelgeri – da ynglingene vandret ømt omslynget ut i naturen for å drøfte seg selv, da Camilla utøste sitt hjerte ved Emilies barm og hulket i hennes armer – sjelden førte fra homoerotikk til homoseksualitet, var grunnen sikkert den at de unge hadde lært å se frem til ekteskapet og foreldreverdigheten som det naturlige mål for sitt liv. (…) Det vil neppe vare lenge før de fremmeligste mellem ungdommen opdager at man behøver ikke nødvendigvis en partner av det annet kjønn for å opnå erotisk tilfredsstillelse, orgasme, kameratskap, inderlig samhørighet med et annet menneske – eller eventyr, avveksling, scener og spenning, hvis det er det man liker. Det er bare hvis man vil bygge hjem og avle barn at man må være en mann og en kvinne sammen.
C H R I S T I N E M Y RVA N G
TA USE KI LDERS TA LE VA R D E A S I G R I D U N D S E T S S T O R E , UFORLØSTE KJÆRLIGHET?
christine myrvang er historiker, forfatter og kritiker. Hun arbeider som professor i økonomisk historie ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI.
tause kilders tale
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 1
14.10.2020 11:08
Hos fotograf Agnete Faber i Kalundborg, 1898.
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 2
14.10.2020 11:08
c h r i s t i n e m y rva n g
tause kilders tale • var dea sigrid undsets store, uforløste kjÌrlighet?
universitetsforl aget
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 3
14.10.2020 11:08
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 4
14.10.2020 11:08
innhold 1. mer enn jeg kan si deg
7
2. utenfor
27
3. sigrid og dea
49
4. hullet
97
5. viljesmenneske
127
6. et annet liv
155
7. det var en frue
203
8. pĂĽ dypt, klart vann
227
9. jomfruveien
269
1 0. ikke alene
291
11. tingen uten navn
321
1 2. hvor ble det av dea?
367
takk
389
noter
391
litteratur
413
register
421
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 5
14.10.2020 11:08
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 6
14.10.2020 11:08
1. mer enn jeg kan si deg •
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 7
14.10.2020 11:08
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 8
14.10.2020 11:08
D
enne boka ble trigget av et gåtefullt hull. Hullet befinner seg i en brevsamling etter forfatteren Sigrid Undset. I korrespondansen fra den unge Sigrid til hennes svenske brevvenn Dea er det et påfallende tomrom, nærmere bestemt mellom 1. juni 1904 og 28. mai 1907. Det dreier seg ikke om et opphold i selve brevskrivingen mellom de to. Etter alt å dømme holdt de kontakten, men brev er blitt fjernet. Brevsamlingen inneholder også andre større og mindre hull, den er langt fra komplett. Men det er dette første store som fanger min interesse, der jeg sitter og leser hva Undset hadde skrevet til Dea, brev for brev. Kunne den tause flekken kaste lys over det uventede spørsmålet som gradvis hadde tatt form i mitt historikerhode: Hva om Dea var Sigrid Undsets store, men uoppnåelige kjærlighet? Under lesningen av brevene oppdager jeg nemlig at et lite drama utspiller seg, i og mellom linjene. Sigrids relasjon til Dea har vokst og utviklet seg følelsesmessig, siden de som sekstenåringer ble pennevenner i 1898. Dea blir Sigrids fortrolige. Sommeren 1903 treffer de hverandre for første gang, i Deas hjemby Malmø. Det neste året er brevene fylt av en sterk hengivenhet fra Sigrid Undsets side, men relasjonen er tidvis besværlig. I julebrevet 1903 skriver Sigrid at «[d]et væsen, du har trængt ind i, kjender ingen uden du og jeg». Hun sier hun vil elske Dea, hva som enn skjer.1 Og det som skjer, er at Dea blir forlovet våren 1904. Så inntreffer hullet i brevsamlingen. At Sigrid Undset kan ha elsket en person av sitt eget kjønn, står i kontrast til den etablerte grunnfortellingen om henne. Der blir hun gift og får barn, der forsvarer hun det tradisjonelle ekteskapet og familielivet med nebb og klør, og skriver en rekke bøker om kjærligheten mellom mann og kvinne. Der ender hun også opp som et dypt religiøst mennes-
9
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 9
14.10.2020 11:08
ke, en katolikk og medlem av dominikanernes «tredjeorden», samtidig som hun ser seg nødt til å skille seg fra mannen sin, for å følge Gud. Slik Undset selv så det: Herren hentet henne inn fra utmarka.2 I denne boka vil jeg både utfordre og utdype vesentlige sider ved grunnfortellingen. Rett før hullet i brevsamlingen hadde Dea fortalt at hun var blitt forlovet, og Sigrid gratulerte henne så mye. I seg selv var en slik lykkønskning selvsagt ikke oppsiktsvekkende. Alt er såre vel. Men i lys av korrespondansen månedene før er det altså likevel grunn til å stoppe opp og reflektere. Etter dagen de hadde sammen i Malmø et år tidligere, utvikler det seg i brevsamlingen en særskilt dramaturgi rundt relasjonen dem imellom. Tonen blir tidvis intens, nervepirrende og forvirrende. Det er vanskelig å rekonstruere den skriftlige samtalen de har hatt, for brevene fra Dea til Sigrid er borte. Dem har etter alt å dømme Sigrid Undset ødelagt, uvisst når. Deas stemme er derfor brakt til taushet, eller den taler gjennom Sigrids bevarte brev, i hennes fortolkning. Der jeg for første gang virkelig stusset, ja, regelrett våknet, var da jeg leste brevet datert 28. oktober 1903. Her betraktet Sigrid Undset sin egen tilværelse på avstand. Hva kunne det komme av at hun aldri skulle treffe «nogen» som interesserte henne, varmt og personlig, når hun kom dem på nært hold. Hun hadde grått, natt etter natt, og sørget over at det hun kunne tilby, ikke kunne kjøpe henne «et eneste menneskes kjærlighed». Sigrid skriver: Du har sagt mig tidt at du holder af mig, og jeg tror det ogsaa – det er jeg dig meget, meget mere taknemlig for, end jeg kan sige dig. Det kunde jeg vist bare, hvis jeg havde dig for mig og kunde kysse dig – men alligevel ved jeg ikke, om du vilde blive ved at være glad i mig, hvis vi skulde være sammen altid, eller bare længe ad gangen.3
Jeg vendte stadig tilbake til dette brevet. Ordvalgene var påfallende. Ikke først og fremst ønsket om å kysse den andre, det var en ganske gjengs sjargong unge kvinner imellom, og de fiktive kyssene hadde venninnene Sigrid og Dea utvekslet mange av i brevs form. Men det var sterkt å lese Sigrid Undset skrive at Dea ofte har sagt hun holdt av henne, og at det er jeg deg mye, mye mer takknemlig for enn jeg kan si deg.
10
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 10
14.10.2020 11:08
Hva kan Sigrid Undset ikke si? Hvorfor kan hun ikke si det? Ordene noen og menneske som Undset anvender i brevet, er også verdt å merke seg. De er kjønnsnøytrale størrelser. Siste setning drar det dessuten videre, inn i ønsketenkningen. Sigrid kunne ha vist Dea sin takknemlighet, hadde hun hatt henne for seg og kunnet kysse henne. Men hun var usikker på om Dea fortsatt ville være glad i henne, dersom de skulle være sammen alltid, eller bare lenge av gangen. Hadde dette vært «alt», ville det vært lite å skrive en hel bok om. Passasjen slo imidlertid inn i mellomgulvet på grunn av alt det andre den unge Undset også fortalte i brevene til Dea. Den tidvis ensomme Sigrid Undsets fortvilelse over ikke å finne «noen» hun kunne elske og dele livet sitt med, er hjerteskjærende. Men om det er slik at Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet var en kvinne, er det desto mer smertelig at vi ikke har sett eller forstått sentrale sider ved denne forfatterens personlige liv. Mange har lest brevene fra Sigrid til Dea. De ble til og med publisert i en egen bok i 1979. Hvorfor har så ingen spurt seg om Sigrid Undset kan ha elsket en kvinne? Jeg mener det er et spørsmål verdt å stille, selv om vi kanskje aldri finner noe endelig svar. Som historiker er jeg godt kjent med at brevskrivingens former var annerledes den gang enn nå. Vel, i dag er jo private brev en sjeldenhet, men likevel. Uttrykksmåten var en annen og langt mer romantisk da, både mellom kvinner og menn. Man husholderte ikke med følelsene. I norsk sammenheng har historiker Marianne Storberg vist hvordan 1800-tallets menn skrev brev til hverandre. Vennskapene kunne være kjærlige, og dette var sosialt akseptert. Fortrolighet, intimitet og faktisk også erotikk kunne prege brev menn imellom. «Romantiske vennskap» var nære, ikke-seksuelle forhold. Mens forelskelse var en intens tilstand som tok bolig i en persons følelsesliv, var slike vennskap partikulære relasjoner. De var amorøse brikker i tilværelsen. Romantiske vennskap kunne også inneholde fysisk nærhet ved treff.4 Den typen vennskap var enda mer utbredt blant kvinner. Under det romantisk anlagte 1800-tallet blomstret følelseslivet og det lidenskapelige språket venninner imellom, slik Tone Hellesund har påpekt i sin avhandling om den norske peppermøen. Fordi kvinner ofte ble sett på som seksuelt «rene» og mindre aktive, kunne de tillate seg en særlig
11
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 11
14.10.2020 11:08
stor grad av intimitet. Mens homoerotiske vennskap mellom menn ble tonet ned utover i århundret, så kunne intensiteten i kvinnevennskapene lenge vokse. Selv om kvinner med en fysisk dragning mot kvinner ikke nødvendigvis definerte seg som homoseksuelle, kunne de føle seg «unormale» på det kjønnslige området. De lurte på hvorfor de ikke var interessert i menn, som de andre kvinnene.5 Romantikerne søkte seg bort i fantasier, dagdrømmer og eventyr, slik den unge Undset gjorde. De kunne kjæle og kysse under venninnetreff, i en tid da det ikke nødvendigvis var mye fysisk nærhet mellom menn og kvinner. Utfordringen ligger i å skille blomsterspråkets «uskyldige» lengsel etter kjærlighet, og faktisk forelskelse og erotisk dragning. Det hele har utløst en stor forskningslitteratur, både innen individets eller «selvets» historie, og innen området «skeiv» historie. Vennskapene kunne romme mye, og det fantes et bredt spekter av kjærlige relasjoner. Hvorvidt det lå et seksuelt begjær under, er rett og slett vanskelig å avgjøre. Det som på engelsk kalles «lifewriting», som man kan oversette med livsskriverier, er et stort forskningsfelt internasjonalt.6 Kilder som dagbøker, privat korrespondanse og skrivebordpoesi kan kaste lys over en verden som umiddelbart synes lukket og utilgjengelig. Livsskriveriene må forstås ut fra sin kontekst. 1800-tallets viktorianske vennskap hadde et språk og en kompleksitet som tilførte relasjonene en elastisk uttrykksform. Skal man imidlertid kunne oppdage andre kjærlighetshistorier enn de «obligatoriske» heteroseksuelle, oppstår det fortolkningsproblemer. Kildene sier sjelden noe eksplisitt om menneskenes innerste tanker og følelser på det seksuelle området. Skeiv historie er i stor grad en taushetens historie. Hvordan kan man vite hva som er hva? Da Sigrid og Dea begynte å korrespondere, var den romantiske, viktorianske uttrykksmåten gradvis på hell. Seksuell omgang mellom personer av samme kjønn hadde lenge vært ansett som noe syndig og straffbart. Nå fikk aktiviteten et legevitenskapelig språk. En ny saklighet snek seg inn i de nære relasjonene. Psykiatrien var en ung vitenskap under rask utvikling. Den var opptatt av å skille det normale fra det unormale, ikke minst på seksualitetens område. Dette er blitt beskrevet i den franske filosofen og idéhistorikeren Michel Foucaults bane brytende verk Seksualitetens historie.7 Det var ikke seksualiteten i seg
12
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 12
14.10.2020 11:08
selv, men kunnskapen om den, som var Foucaults hovedanliggende. I annen halvdel av 1800-tallet begynte vitenskapsmenn å betrakte sex og begjær som nøkler til å forstå mennesket som sådant, og i forlengelsen av dette ble det utviklet en rekke kartleggingsredskaper. Seksualkunnskap var makt. Kjærlighetsliv og reproduksjon ble felt underlagt forskerblikkets strikse kategorisering. Mennesket ble som biologisk vesen inndelt i to strengt atskilte kjønn, menn og kvinner, og den «perverse» homoseksuelle ble utskilt som en særlig «art», avvikende fra dette. Foucaults Seksualitetens historie er av feminister blitt kritisert for å neg lisjere kvinners seksualitet, og menns historiske makt over den, men verket har inspirert teoriutviklingen på homofiliens forskningsfelt, og det som siden er gått under sekkebetegnelsen queer theory – skeiv teo ri. Den amerikanske filosofen og litteraturviteren Judith Butlers bok Gender Trouble fra 1990 var en milepæl på dette feltet.8 Kunnskapsproduksjonen rundt seksualitetens område fra 1800-tallet av økte på sikt de homofiles bevissthet om egen identitet. Men idet avvik ble definert og kategorisert av den medisinske ekspertisen, ble også mange «avvikere» enda mer opptatt av å skjule sin orientering. Språket endres. Kildene bringes til taushet. Her kunne imidlertid diktningen komme inn som hjelpesvenn. Forfattere kunne skrive om det vanskelige og forbudte på måter som traff alle, uansett kjærlighetspreferanser. Ordene kunne bevege seg som vann rundt steiner. Språket var en kode, et beskyttende skjold, sier den amerikanske skribenten Jeanna Kadlec.9 Poeter og romanforfattere hadde ikke nødvendigvis en identitet som passet den nye legevitenskapens kategorier. Vi kan sjelden vite hva de tenkte de var. Noen elsket mennesker av begge kjønn, andre ikke. Noen følte seg syndige og fortapte, andre fant måter å leve på som ga dem trygghet. Vi har sjelden tilgang til deres identitet, det som i dag anses som avgjørende for hvilken kategori man «hører hjemme» i. Å tildele dem våre merkelapper vil virke fremmedgjørende og anakronistisk. Men vi kan lese hva de skrev om kjærlighet og begjær, og om å skape seg et liv å leve i. Dikteres behov for å maskere sine kjærlighetspreferanser ble vi påminnet om under den såkalte Prøysen-debatten sommeren 2004. Visesangeren Alf Prøysen (1914–1970) holdt sin kjærlighet til menn skjult,
13
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 13
14.10.2020 11:08
men betrodde seg først til artisten Elisabeth Granneman, og siden også til homoaktivisten Kim Friele under et møte i 1967. Han beklaget samtidig at han så seg nødt til å overlate den skeive kampen til andre. Det ville rett og slett koste for mye å stå fram, både personlig og økonomisk. Friele beroliget han med at å være åpen homofil ikke var noe kall, og at han ikke burde se på seg selv som en sviker. De gjorde imidlertid en avtale om at Friele skulle fortelle hvem han virkelig var, dersom noen trampet på graven hans.10 Det skulle hun få anledning til. Prøysen-biografen Ove Røsbak skrev en kronikk i Dagbladet i juli 2004 om en «annerledes» Prøysen. «Han hadde en dragning mot menn like sterk som mot kvinner, en seksuell legning som var forbundet med den svarteste skam i hans levetid.»11 Det brøyt ut en heftig mediestorm rundt saken, og det oppsto et veldig sinne over at den folkekjære artisten skulle «skitnes til» på denne måten. Dette var visst en uverdig dyneløfting. Et par uker senere, på 90-årsdagen for visesangerens fødsel, kunne debattredaktøren i Dagbladet, Knut Olav Åmås, bekrefte Røsbaks opplysninger. Han hadde fått høre om avtalen Alf Prøysen hadde gjort med Kim Friele.12 «Sæinnheta syng og marsjere / løgna går omvæg og græt …», het det i Prøysens «Visa om løgna» fra 1967. Han hadde Selma Lagerlöf som en av sine favorittforfattere, noe Alf Prøysen for øvrig delte med Sigrid Undset. Lagerlöf forelsket seg i og var kjæreste med kvinner, uten at hun sto åpent fram som homofil. Prøysen-biograf Ove R øsbak har trukket fram Lagerlöfs novelle «En fallen kung» som et eksempel på hvordan skeive forfattere kunne maskere sine fortellinger. Den handler om en skomaker med store talegaver som skjuler sitt egentlige jeg. «Han förklädde det han förtalde. Han bärattade sin hemlighet och berättade den ändå inte.» Prøysens metode lå nær dette, skriver Røsbak. Som i visa «Mannen på holdeplassen» fra 1964, hvor jeg-personen bruker det kjønnsnøytrale pronomenet «du» om en ukjent person som vedkommende kjente en sterk, men forbudt dragning mot.13 Mange dyktige diktere har gjort taushet og antydningens kunst til en produktiv størrelse. Tilhørte også Undset den klubben? Det fins mange nedslag i Undsets litteratur der ulike former for kjærlighet kvinner imellom eller menn imellom er et tema. Noen gan-
14
9788215046747_Myrvang_Tause kilders tale.indd 14
14.10.2020 11:08
C H R I S T I N E M Y RVA N G
fra b o k a
sigrid undset i Samtiden, 1940
denne boka ble trigget av et hull i en brevsamling. Brevene er fra Sigrid Undset til den svenske pennevennen Dea Hedberg. Sigrid utviklet sterke følelser for Dea. Det vesen du har trengt inn i, kjenner ingen uten du og jeg, skriver hun. Hold av meg så mye som du kan, jeg trenger all den kjærligheten jeg kan få. Sigrid sier hun vil elske henne, hva som enn skjer. Våren 1904 blir Dea forlovet. Sigrid gratulerer. Så er kilden taus i tre år. Kan en kvinne ha vært Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet? Ved å forfølge spørsmålet tilbyr Tause kilders tale en nyfortolkning av livet og forfatterskapet. Brev er blitt fjernet og ødelagt, kilder er brakt til taushet, men historiker Christine Myrvang oppdager en Undset som våget å berøre temaet homofili i litteraturen og i essayer, på maskerte, tilslørte og overraskende måter. Kanskje skrev nobelprisvinneren om den besværlige kjærligheten fra en langt mer utsatt posisjon enn vi til nå har forstått.
ISBN 978-82-15-04674-7
TA U S E K I L DE R S TA LE
At den erotiske følelse i de første ungdomsår ikke nødvendigvis behøver å være rettet mot det annet kjønn, og at vennskapene mellem unge mennesker ofte er erotisk farvet, er vel en nokså sikker sak. Når f.eks. romantikkens følelsessvelgeri – da ynglingene vandret ømt omslynget ut i naturen for å drøfte seg selv, da Camilla utøste sitt hjerte ved Emilies barm og hulket i hennes armer – sjelden førte fra homoerotikk til homoseksualitet, var grunnen sikkert den at de unge hadde lært å se frem til ekteskapet og foreldreverdigheten som det naturlige mål for sitt liv. (…) Det vil neppe vare lenge før de fremmeligste mellem ungdommen opdager at man behøver ikke nødvendigvis en partner av det annet kjønn for å opnå erotisk tilfredsstillelse, orgasme, kameratskap, inderlig samhørighet med et annet menneske – eller eventyr, avveksling, scener og spenning, hvis det er det man liker. Det er bare hvis man vil bygge hjem og avle barn at man må være en mann og en kvinne sammen.
C H R I S T I N E M Y RVA N G
TA USE KI LDERS TA LE VA R D E A S I G R I D U N D S E T S S T O R E , UFORLØSTE KJÆRLIGHET?
christine myrvang er historiker, forfatter og kritiker. Hun arbeider som professor i økonomisk historie ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI.
C H R I S T I N E M Y RVA N G
fra b o k a
sigrid undset i Samtiden, 1940
denne boka ble trigget av et hull i en brevsamling. Brevene er fra Sigrid Undset til den svenske pennevennen Dea Hedberg. Sigrid utviklet sterke følelser for Dea. Det vesen du har trengt inn i, kjenner ingen uten du og jeg, skriver hun. Hold av meg så mye som du kan, jeg trenger all den kjærligheten jeg kan få. Sigrid sier hun vil elske henne, hva som enn skjer. Våren 1904 blir Dea forlovet. Sigrid gratulerer. Så er kilden taus i tre år. Kan en kvinne ha vært Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet? Ved å forfølge spørsmålet tilbyr Tause kilders tale en nyfortolkning av livet og forfatterskapet. Brev er blitt fjernet og ødelagt, kilder er brakt til taushet, men historiker Christine Myrvang oppdager en Undset som våget å berøre temaet homofili i litteraturen og i essayer, på maskerte, tilslørte og overraskende måter. Kanskje skrev nobelprisvinneren om den besværlige kjærligheten fra en langt mer utsatt posisjon enn vi til nå har forstått.
ISBN 978-82-15-04674-7
TA U S E K I L DE R S TA LE
At den erotiske følelse i de første ungdomsår ikke nødvendigvis behøver å være rettet mot det annet kjønn, og at vennskapene mellem unge mennesker ofte er erotisk farvet, er vel en nokså sikker sak. Når f.eks. romantikkens følelsessvelgeri – da ynglingene vandret ømt omslynget ut i naturen for å drøfte seg selv, da Camilla utøste sitt hjerte ved Emilies barm og hulket i hennes armer – sjelden førte fra homoerotikk til homoseksualitet, var grunnen sikkert den at de unge hadde lært å se frem til ekteskapet og foreldreverdigheten som det naturlige mål for sitt liv. (…) Det vil neppe vare lenge før de fremmeligste mellem ungdommen opdager at man behøver ikke nødvendigvis en partner av det annet kjønn for å opnå erotisk tilfredsstillelse, orgasme, kameratskap, inderlig samhørighet med et annet menneske – eller eventyr, avveksling, scener og spenning, hvis det er det man liker. Det er bare hvis man vil bygge hjem og avle barn at man må være en mann og en kvinne sammen.
C H R I S T I N E M Y RVA N G
TA USE KI LDERS TA LE VA R D E A S I G R I D U N D S E T S S T O R E , UFORLØSTE KJÆRLIGHET?
christine myrvang er historiker, forfatter og kritiker. Hun arbeider som professor i økonomisk historie ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI.