14
Forvaltning og politikk
til kontrakter. En velfungerende økonomi er av stor betydning for skatteinngangen og dermed for hvilke oppgaver det offentlige kan ta hånd om. Men et godt økonomisk samkvem er, på den andre siden, altså like avhengig av at det politiske systemet fungerer tilfredsstillende. Svikt i politisk-administrative institusjoner anses i dag for å være en av hovedårsakene til svak økonomisk utvikling i mange land, ikke minst i den fattige verden. I neste avsnitt skal vi se på hvilke oppgaver forvaltningen har innenfor det politiske systemet, og hvordan de er knyttet til ulike territorielle nivåer, for eksempel det lokale og det nasjonale. Dernest skal vi gå igjennom de grunnleggende verdiene i statsstyret som forvaltningen må forholde seg til. Til slutt skal vi presentere et analytisk perspektiv på forvaltningens virkemåte.
Oppgavefordelingen i det politiske systemet – forvaltningens rolle Det har tradisjonelt vært forvaltningens, det vil si den offentlige administrasjonens, rolle å forberede saker for politiske organer samt å iverksette den politikk disse organene har vedtatt. Eksempler på saker som forberedes for politiske organer, er forslag til lover, forskrifter, budsjetter, planer, svar på spørsmål fra massemediene, og så videre. Eksempler på iverksetting av vedtatt politikk kan være å treffe vedtak i enkeltsaker på bakgrunn av gitte lover og forskrifter, administrere tilskuddsordninger og føre tilsyn med at offentlige og private aktører handler slik det er bestemt. Det siste indikerer at offentlig politikk i siste instans ofte iverksettes utenfor selve forvaltningen, for eksempel i skolene, sykehusene, offentlige trafikkselskaper, politikorpset og i domstolene. Johan P. Olsen har påpekt at makt og innflytelse ikke bare knytter seg til det å treffe formelle, politiske beslutninger. Innflytelse knytter seg også til det å ta initiativ og sette saker på dagsordenen, utrede (et utvalg av) alternativer for formelle beslutningstakere, iverksette (eller ikke iverksette) formelle beslutninger samt å tilbakeføre og fortolke erfaringer med virkninger av offentlige tiltak. Derfor finnes det mange muligheter for forvaltningen til å utøve reell innflytelse og dermed være en politisk aktør. Dette skjer gjennom for eksempel forvaltningens utredningskapasitet og ekspertise, som innebærer premissgiving, skjønnsutøvelse og prioriteringer. Forvaltningen opererer imidlertid ikke i et politisk vakuum; foruten at den forholder seg til nasjonale, politiske institusjoner, kan den stå i nær kontakt med interesseorganisasjoner, bedrifter, massemedier, internasjonale organisasjoner og myndigheter i andre land. Siden vi finner politiske styringsorganer på flere territorielle nivåer, finner vi også forvaltning på de samme nivåene. Vi kan si at vi i dag har fire styringsnivåer (jf. figur 1.1); det overnasjonale, det nasjonale, det regionale og det lokale. I tillegg finnes det i noen kommuner et bydelsnivå. Vi kan finne elementer av overnasjonal forvaltning i mange internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, selv om disse organisasjonene ikke er overnasjonale i juridisk forstand. Norges tilknyt-
9788215045351_Christensen mfl_Forvaltning og politikk 5 utg.indd 14
09.08.2021 07:20
