Det finnes mange teorier om og for praksis. Praksisteorier og hva teoretisering av praksis innebærer har likevel hatt liten plass så langt i lærerutdanningene, der det kanskje har vært mest fokus på gapet mellom teori og praksis og behovet for å bygge bro mellom de to. Denne boken handler om teorien om praksisarkitekturer, en teori som legger til rette for å kunne innta et helhetlig perspektiv til hva som faktisk skjer, og hva som former og begrenser en praksis.
Boken består av 13 vitenskapelige kapitler som samlet gir et godt grunnlag for å analysere og teoretisere praksis. Primærmålgruppen er studenter i ulike lærerutdanninger på masternivå. I tillegg er boken aktuell for lærere og forskere med interesse for feltet. Jessica Aspfors er professor i pedagogikk ved Nord universitet og akademilektor i pedagogikk ved Åbo Akademi, Finland. Rachel Jakhelln er professor i pedagogikk på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet. Ela Sjølie er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.
ISBN 978-82-15-04389-0
Jessica Aspspffors, Rachel Jakhelln og Ela Sjølie (r(red.)
Teorien om praksisarkitektur er et verdifullt redskap for å analysere, utvikle og teoretisere, og den ser på praksis som noe sosialt fremfor noe som tilhører eller gjøres av den enkelte. Den kan også fungere på flere nivåer, fra å være et enkelt redskap for å analysere observasjoner i et klasserom og i en skoles organisasjon til å gjøre dypere analyser av ulike praksiser i det samfunnet og den globale og historiske utviklingen (eller virkeligheten) skolen er en del av.
Å ANALYSERE OG ENDRE PRAKSIS
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 1
11.11.2021 11:57
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 2
11.11.2021 11:57
JESSICA ASPFORS, RACHEL JAKHELLN OG ELA SJØLIE (RED.)
Å ANALYSERE OG ENDRE PRAKSIS – TEORIEN OM PRAKSISARKITEKTURER
UNIVERSITETSFORLAGET
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 3
11.11.2021 11:57
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04389-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 11,5/15 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 4
11.11.2021 11:57
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 DEL 1 TEORIEN OM P RAKSISARKITEKTURER – EN TEORI OM OG FOR PRAKSIS Kapittel 1
Behov for en ny praksisteori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Rachel Jakhelln, Ela Sjølie og Jessica Aspfors
Teorien om praksisarkitekturer – en teori om og for praksis . . . . . . . 16 Behov for en ny praksisteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Kapittel 2
Praksisteori og teorien om praksisarkitekturer . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Ela Sjølie, Jessica Aspfors og Rachel Jakhelln
Hva er en praksisteori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Praksis og teorien om praksisarkitekturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Praksis som kulturelt og historisk situert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Vekselvirkningen mellom praksis og praksisarkitekturer . . . . . . . . . . 33 Sammenhengen med andre praksiser – praksisøkologier . . . . . . . . . . 34 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 5
11.11.2021 11:57
6
INNHOLD
DEL 2 TEORIEN OM P RAKSISARKITEKTURER – I MØTE MED PRAKSIS Kapittel 3
Samhandlingspraksiser i flerkulturelle klasserom . . . . . . . . . . . . . . 43 Ingrid Elden og Jessica Aspfors
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Studiens sammenheng, empiri og teoriens anvendelse . . . . . . . . . . . . 44 Narrativer fra to lærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Narrativene i lys av teorien om praksisarkitekturer . . . . . . . . . . . . . . . 50 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kapittel 4
Dysleksivennlige skoler og tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Anne Marit Valle og May Line Rotvik Tverbakk
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Forebygging og tidlig innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Praksiser ved dysleksivennlige skoler i lys av teorien om praksisarkitekturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Studiens empiri og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Analyse og drøfting av lærernes tilbakemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Kapittel 5
Spesialpedagogiske undervisningspraksiser i barnehagelærerutdanningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kathrin Olsen og Natallia Bahdanovich Hanssen
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Barnehagelærerutdanningens rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Gjennomføring av undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Spesialpedagogiske undervisningspraksiser og k ulturell-diskursive arrangement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Spesialpedagogiske undervisningspraksiser og m ateriell økonomiske arrangement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 6
11.11.2021 11:57
Innhold
7
Spesialpedagogiske undervisningspraksiser og s osial-politiske arrangement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Avsluttende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Kapittel 6
Utvikling av barnehagelederes kunnskapsledelse . . . . . . . . . . . . . 81 Karin Hognestad og Marit Bøe
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Tilnærming og analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Dialogseminar som kompetanseutviklingstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Kapittel 7
Helhetlig perspektiv på lederes samhandlingspraksis . . . . . . . . . . 97 Kristin Norum Skoglund
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Teorien om praksisarkitekturer i forskning på interaksjon og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Studiens sammenheng, empiri og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Lederes interaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Holistisk perspektiv på lederes interaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Teoriens bidrag i studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 8
Sanntidslooping som ensembleledende læringspraksis . . . . . . . . 112 Ola Buan Øien og Jessica Aspfors
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Bakgrunn: Hva er sanntidslooping? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Studiens sammenheng, empiri og teoretiske rammeverk . . . . . . . . . . 114 Funn om sanntidslooping som ensembleledende læringspraksis . . . . 116 Sanntidslooping som ensembleledende læringspraksis – muligheter og begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 7
11.11.2021 11:57
8
INNHOLD
Kapittel 9
Teoretisere skole–hjem-samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Gørill Warvik Vedeler og Astrid Strandbu
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Teoretisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Resultater fra et forskningsprosjekt om skole–hjem-samarbeid . . . . . 129 Teoretisere del 1 – identifisere skole–hjem-samarbeid som praksis . . 131 Teoretisere del 2 – avklare målsettingen med skole–hjem-samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Oppsummering – Et teoretisk rammeverk for skole–hjem-samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 10
Oppstartspraksis i yrkesfagopplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Nina Storborg og Clas Dale
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Studiens sammenheng, empiri og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Ytringer i møte mellom Ole og elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Handlinger i møtet mellom Ole og elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Relasjoner i møtet mellom Ole og elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Praksisarkitekturer som muliggjør og begrenser en god oppstart av ei praksisøkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Kapittel 11
Skolers læringspraksiser og n yutdannede lærere . . . . . . . . . . . . . . 156 Yngve Antonsen, Rachel Jakhelln og Kristin E.W. Bjørndal
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Kontekst, datainnsamling og analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Skoler kjennetegnet av sosial læringspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Skoler kjennetegnet av individuell læringspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Skolers læringspraksis og støtte til nyutdannede . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 8
11.11.2021 11:57
Innhold
9
DEL 3 TEORIEN OM P RAKSISARKITEKTURER – EN RESSURS FOR Å FORSTÅ OG UTVIKLE PRAKSISER Kapittel 12
En ny praksisteori i norsk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Jessica Aspfors, Rachel Jakhelln og Ela Sjølie
Hva kan teorien om praksisarkitekturer bidra med? . . . . . . . . . . . . . . 173 Begrepet praksisteori i norsk utdanningskontekst . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Når teorien om praksisarkitekturer møter norsk språk og kultur . . . 179 Oppsummering med blikk fremover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Kapittel 13
Bonusmateriale: Om utvikling av en teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Rachel Jakhelln, Ela Sjølie, Jessica Aspfors
Teorien om praksisarkitekturer – dens opprinnelse og utvikling . . . . 185 To samtaler om teoriens utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 The End – Slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 9
11.11.2021 11:57
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 10
11.11.2021 11:57
Forord
Denne boken handler om teorien om praksisarkitekturer. Teorien ble beskrevet første gang i 2008, i en bokutgivelse av australske forskere, og har siden fått stor utbredelse internasjonalt. I dag, 13 år senere, er det tid for å gi ut et samlet verk på norsk for å møte behovet for ny praksisteori også i Norge. En praksisteori som kan hjelpe oss til å innta et helhetlig perspektiv hvor vi tar innover oss kompleksiteten i en praksis, hva som faktisk skjer, og hva som former og begrenser den. Teorien kan støtte oss i å komme videre fra diskusjonen om teori og praksis som to motsetninger og et syn hvor praksis sees på som et individuelt anliggende heller enn noe som skapes sammen. Boken er en ressurs for utdanningsfeltet og andre praksisfelt hvor det er av betydning å forstå og ikke minst endre praksiser. Med et slikt utgangspunkt vil praktikere ikke bare være mottakere av akademisk kunnskap, men innen rammen av et praksisfellesskap kunne utvikle forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om praksishverdagen. Teorien har dermed kvaliteter som gjør at den kan bidra til å «bygge bro» mellom utdanning og praksisfelt. Vi ser det som verdifullt ikke bare å oversette teorien, som har sitt opphav i en anglosaksisk tradisjon, til norsk språk, men også forsøke å se muligheter og utfordringer ved bruk av teorien i en norsk kultur og fagtradisjon. Selv om boken er skrevet på norsk og for den norske konteksten, ser vi boken også som et bidrag i den nordiske diskusjonen om praksisteori generelt og teorien om praksisarkitekturer spesielt. Vi som er redaktører, har selv deltatt i utviklingen og spredningen av teorien om praksisarkitekturer gjennom det internasjonale nettverket PEP (Pedagogy, Education and Praxis). Dette bokprosjektet startet på et møte i Bodø i mars
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 11
11.11.2021 11:57
12
FORORD
2019 som et ledd i å utvikle den norske noden i PEP. Møtet samlet personer som hadde brukt eller var nysgjerrige på teorien om praksisarkitekturer, fra ulike institusjoner og fagfelt og på ulike stadier i arbeidskarrieren. Boken er dermed skrevet av både nye og etablerte forfattere. Vi ønsker å takke alle medforfatterne våre for vel utført arbeid, gode diskusjoner og deres bidrag til videreutvikling av teorien. Vi er spesielt takknemlige og glade for ph.d.-studentene som har brukt av sin tid for å være med i dette prosjektet, og som gjennom sine dybdestudier har stilt nye og kritiske spørsmål til teorien. Vi vil også benytte anledningen til å takke våre svenske og finske PEP-kollegaer, øvrige fagfeller og forlaget. En særlig takk går til Karin Rönnerman og Jane Wilkinson, som gjennom samtalene vi hadde, ga viktige bidrag til å få løftet frem utviklingsforløpet til teorien, og som ga oss noen aha-opplevelser (se kap. 13). Å inngå i samtaler med mennesker som har fordypet seg i et felt over tid, er alltid givende. Avslutningsvis vil vi takke Stephen Kemmis, som ledet PEP-nettverket i mange år. Med sin omfattende kunnskap, raushet og inkluderende væremåte har han inspirert oss i vårt arbeid som akademikere og helt konkret i arbeidet med denne boken. Å få gjøre denne reisen sammen har, for oss i redaktørgruppa, vært både givende og utviklende. I en hektisk akademikerhverdag har dette prosjektet vært som en oase for gode samtaler, nødvendig energipåfyll og mye læring. Vi håper at boken vil være til glede for leserne, og at den kan føre til en livlig dialog om praksis generelt og teorien om praksisarkitekturer spesielt. Oktober 2021
Jessica Aspfors
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 12
Rachel Jakhelln
Ela Sjølie
11.11.2021 11:57
DEL 1
Teorien om praksisarkitekturer – en teori om og for praksis
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 13
11.11.2021 11:57
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 14
11.11.2021 11:57
KA PITT EL 1
Behov for en ny praksisteori? Rachel Jakhelln, Ela Sjølie og Jessica Aspfors
Utdanningsfeltet i dag er møtt med store krav til kvalitet og forventninger om endring og utvikling. Spørsmål som driver en slik utvikling, er ofte hvordan vi kan gjøre situasjonen bedre – for barnet, eleven, studenten, de ansatte, organisasjonen eller samfunnet. Å endre etablerte tradisjoner, tenkemåter og handlingsmønstre er vanskelig, ikke minst når det utfordrer våre verdier og intensjoner. Selv om mye er endret i skole og utdanning de senere årene, er det også mye som fortsatt er gjenkjennbart fra utdanningsinstitusjonene som vokste frem på slutten av 1800-tallet. Hva er det som gjør at praksiser forblir så stabile over tid? Hvorfor er det så vanskelig å endre dem? En grunn for at det er vanskelig å endre en praksis, er at en praksis ikke bare er et individuelt anliggende, men skapes av og mellom de som er involvert i den aktuelle praksisen. Praksis er også påvirket av tradisjoner og lokale forhold, som ofte opptrer som «usynlige aktører» og påvirker praksis uten at vi nødvendigvis er det bevisst. Et første steg på veien mot endring er derfor å forstå praksis, hva som skjer og hva som former, støtter og begrenser den. Denne boken handler om teorien om praksisarkitekturer, som kan hjelpe oss med en slik forståelse. Boken er tenkt å være en ressurs for utdanningsfeltet og andre praksisfelt hvor det er av betydning å forstå, beskrive, tolke og ikke minst endre praksiser. Men hva er en praksis? Dette er et spørsmål vi sjelden stiller, selv om begrepet praksis brukes i mange sammenhenger om ulike situasjoner og handlinger. En praksis kan være nesten hva som helst der folk er involvert og gjør noe, som for eksempel matlaging, undervisning, fotball eller dans, og den kan ha ulike hensikter og innramminger. Praksiser er dynamiske og påvirkes kontinuerlig av både historie, tradisjoner og av det som skjer her og nå med de menneskene
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 15
11.11.2021 11:57
16
Rachel Jakhelln, Ela Sjølie og Jessica Aspfors
som til enhver tid er til stede. Vi kan undersøke praksiser på ulike nivå fra det overordnede, som for eksempel å undervise eller mer spesifikt fysikkundervisning, eller enda tettere på: undervisning om energi eller helt nært: klasseromsamtalen om hvordan energi gir lys og varme. I lærerutdanningen er praksisbegrepet gjerne brukt om utdanningens praksisperioder, i skolen gjerne om undervisning. I denne boken har praksis en bredere betydning, noe som vil komme frem gjennom beskrivelsen av praksisteori og teorien om praksisarkitekturer her i del 1, i variasjonen av kontekster og tematikk i de empiriske kapitlene i del 2 og oppsummeringene i del 3 av boken.
Teorien om praksisarkitekturer – en teori om og for praksis Teorien om praksisarkitekturer ble publisert i sin opprinnelige form i 2008 av to australske forskere, Stephen Kemmis og Peter Grootenboer. Den er senere blitt videreutviklet av et internasjonalt forskernettverk: Pedagogy, Education and Praxis (PEP). Vi som skriver denne boken, inngår i den norske grenen av dette nettverket. Bokens redaktører har vært aktive i nettverket og fulgt utvikling av teorien over tid. Vi ser det av betydning å kunne spre aktuell utdanningsforskning hvor teorien er brukt på norsk. Å overføre en idé eller en teori fra én kultur eller en virksomhet til en annen krever ifølge Røvik mfl. (2014) en rekontekstualiseringsprosess; det vil si en oversettelse og en innsats for å aktualisere idéen i den nye sammenhengen. Vi ser derfor også betydningen av å oversette teorien om praksisarkitekturer som har sitt opphav i en anglosaksisk kultur, ikke bare til norsk språk, men også til norsk kontekst, kultur og tradisjon som først og fremst studenter i ulike pedagogiske utdanninger, men også lærere og utdanningsforskere, kan ha nytte av. Med det fokuset som nå er på partnerskap mellom skole og høyere utdanningsinstitusjoner (Kunnskapsdepartementet, 2017), er utvikling av norske begreper og teori om praksis på norsk av stor betydning. Det er også et mål å søke å diskutere hvordan teorien om praksisarkitekturer kan fungere i den norske utdanningskonteksten, med dens tradisjoner og pedagogiske diskurs, i dag og i et lengre perspektiv. De senere årene har teorien om praksisarkitekturer fått økt spredning. Teo rien har blitt brukt inn mot ulike utdanninger og praksiser fra barnehage til høyere utdanning. Forfatterne av bokens kapitler har brukt teorien på ulike felt og med forskjellige målgrupper. Vi ser stort potensial i teorien for lærer-
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 16
11.11.2021 11:57
Kapittel 1 Behov for en ny praksisteori?
17
studenter, lærere i ulike virksomheter, lærerutdannere og forskere som skal analysere, utvikle, endre, forstå og forske i ulike praksiser. Ifølge Mahon mfl. (2017) kan teorien om praksisarkitekturer fungere som: • En teoretisk ressurs for å forstå (og reflektere over) utdanning og praksis: Hva er det som skjer her? • En analytisk ressurs for å identifisere hva som hindrer og støtter praksiser innen utdanning (empiriske koblinger): Hvorfor skjer det som skjer? Hvorfor er praksisen akkurat sånn? • En transformativ ressurs for finne måter å endre praksis på: Hvordan kan denne praksisen endres til det bedre, til å være mer i tråd med ønskede verdier og intensjoner? Teorien om praksisarkitekturer beskriver praksis som bestående av tre bærende elementer som henger nært sammen (Kemmis & Grootenboer, 2008): • YTRINGER – hva de som inngår i praksisen, sier og tenker (det diskursive og/eller kognitive). • HANDLINGER – hva de gjør og utfører (det kroppslige og motoriske). • RELASJONER – hvordan de forholder seg til hverandre og omgivelsene (det sosiale og affektive).
Ytringer
Handlinger
Relasjoner Figur 1.1 Hvordan en praksis henger sammen (jf. Kemmis mfl., 2014, s. 33).
I møte med en praksis kan det å observere og systematisk undersøke ytringer, handlinger og relasjoner gi grunnlag for å reflektere over, utvikle og endre praksisen. Vi kan få en dypere innsikt i hva det er som foregår, og som vi kan
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 17
11.11.2021 11:57
18
Rachel Jakhelln, Ela Sjølie og Jessica Aspfors
bygge videre på. Hvilke ord blir brukt i og om praksisen? Er det noen handlingsmønstre som går igjen? Hvem samhandler eller snakker med hverandre? Gjennom å analysere ytringer, handlinger og relasjoner kan vi utvikle forståelsen for hvilke mønstre som påvirker praksisen som helhet, og hva som kan begrense deltakernes valg og muligheter for å ta initiativer. Ytringer, handlinger og relasjoner på arbeidsplassen kan endres, men for at de skal bli varige, må det gjerne mer omfattende grep til som også omfatter eksterne strukturer. Muligheter teorien om praksisarkitekturer gir for transformasjoner, vil vi komme nærmere inn på i denne boken. I en praksis vil ytringer, handlinger og relasjoner henge tett sammen og påvirke hverandre. Å skille dem fra hverandre er kun av interesse når vi vil analysere praksisen, og da i en stadig veksling mellom helheten og delene. En praksis er også mer enn summen av ytringer, handlinger og relasjoner. Praksiser skjer ikke bare i et avgrenset rom, eller i en bestemt kontekst, men bygger på tradisjoner og forventninger i den aktuelle situasjonen. Skal vi kunne stille oss kritisk til og kunne endre en praksis, må vi også forstå hvordan den praksisen vi er opptatt av, henger sammen, og hva som påvirker den. I kapittel 2 vil vi beskrive teorien om praksisarkitekturer i sin helhet, og i bokens øvrige kapitler viser vi empirisk hvordan teorien kan fungere teoretisk (beskrivende), analytisk (vise sammenhenger) og transformativt (gi et grunnlag for endring).
Behov for en ny praksisteori I pedagogiske utdanninger i Norge har studentene siden 1970-tallet møtt teorier om praksis gjennom lærebøkene. Disse teoriene har hatt et særlig søkelys på refleksjon over undervisningspraksis og utvikling av en egen praksisteori (Lauvås & Handal, 2000; Løvlie, 1972). Modellen til Handal og Lauvås, benevnt som handlings- og refleksjonsmodellen, refererer til lærerens egen teori om praksis, og praksis forstås som noe som tilhører og utføres av et individ i interaksjon med andre. Hvordan praksis påvirkes av tradisjoner og strukturene rundt, er ikke en del av modellen. I de senere årene er utdanningsfeltet i økende grad stilt overfor forventninger om å være kunnskapsbasert, endringsorientert og profesjonsrettet, og kollegialt samarbeid står sentralt. Virksomhetsbasert utvikling, det vil si utvikling som drives i et fellesskap i en skole eller barnehage, har blitt stadig vanligere. Flere utdanninger er også blitt utdanninger på masternivå, slik som grunnskolelærerutdanningene (Kunn-
9788215043890_Aspfors mfl_Å analysere og endre praksis.indd 18
11.11.2021 11:57
Det finnes mange teorier om og for praksis. Praksisteorier og hva teoretisering av praksis innebærer har likevel hatt liten plass så langt i lærerutdanningene, der det kanskje har vært mest fokus på gapet mellom teori og praksis og behovet for å bygge bro mellom de to. Denne boken handler om teorien om praksisarkitekturer, en teori som legger til rette for å kunne innta et helhetlig perspektiv til hva som faktisk skjer, og hva som former og begrenser en praksis.
Boken består av 13 vitenskapelige kapitler som samlet gir et godt grunnlag for å analysere og teoretisere praksis. Primærmålgruppen er studenter i ulike lærerutdanninger på masternivå. I tillegg er boken aktuell for lærere og forskere med interesse for feltet. Jessica Aspfors er professor i pedagogikk ved Nord universitet og akademilektor i pedagogikk ved Åbo Akademi, Finland. Rachel Jakhelln er professor i pedagogikk på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet. Ela Sjølie er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.
ISBN 978-82-15-04389-0
Jessica Aspspffors, Rachel Jakhelln og Ela Sjølie (r(red.)
Teorien om praksisarkitektur er et verdifullt redskap for å analysere, utvikle og teoretisere, og den ser på praksis som noe sosialt fremfor noe som tilhører eller gjøres av den enkelte. Den kan også fungere på flere nivåer, fra å være et enkelt redskap for å analysere observasjoner i et klasserom og i en skoles organisasjon til å gjøre dypere analyser av ulike praksiser i det samfunnet og den globale og historiske utviklingen (eller virkeligheten) skolen er en del av.
