Våpeninstruks for politiet. Kommentarutgave

Kommentarutgaven er en utfyllende veiledning til våpeninstruks for politiet og gir en systematisk og grundig gjennomgang av regelverket. Samtidig er boken et praktisk oppslagsverk med blant annet henvisninger til relevante kilder. Den inneholder også en innledende, generell del hvor de overordnede rettslige rammer for politiets bruk av våpen behandles.

Denne andreutgaven er ajourført med relevante endringer både i våpeninstruksen og i politiloven.

Tor-Geir Myhrer (f. 1952), cand.jur. 1976, dr. juris 2000, er professor ved Politihøgskolen. Han har tidligere arbeidet som dommerfullmektig, politiinspektør, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet og lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-04117-9

9

788215

041179

Våpeninstruks for politiet

Våpeninstruks for politiet regulerer polititjenestemenns lagring og bruk av og bevæpning med gassvåpen, skytevåpen og sprengvåpen godkjent for bruk i polititjenesten.

Tor-Geir Myhrer

Våpeninstruks for politiet Kommentarutgave 2. utgave Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

VĂĽpeninstruks for politiet

9788215041179_Myhrer_VaĚŠpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 1

25.05.2020 13:24

9788215041179_Myhrer_VaĚŠpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 2

25.05.2020 13:24

Tor-Geir Myhrer

Våpeninstruks for politiet Forskrift 2. juli 2015 nr. 1088

Kommentarutgave 2. utgave

Universitetsforlaget

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 3

25.05.2020 13:24

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2016 ISBN 978-82-15-04117-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign: ANTI / Erik Johan Worsøe Eriksen Omslag: Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Times LT Std 10,5/12,5 Papir: 90 g Amber Graphic

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 4

25.05.2020 13:24

Forord til første utgave

Denne kommentarutgaven bygger i en viss utstrekning på min tidligere bok fra 2005 Som siste utvei – Rettslige rammer for politiets bruk av skytevåpen, men i størst grad er den basert på «Innstilling fra arbeidsgruppe til vurdering av behovet for å endre eller supplere gjeldende våpeninstruks for politiet» avgitt høsten 2013. Jeg var leder av arbeidsgruppen og skrev arbeidsgruppens innstilling. Avslutningsvis i innstillingen er det inntatt ca. 60 sider med kommentarer til de enkelte bestemmelsene. Selv om forslagene i innstillingen i en viss utstrekning ble endret etter høringsbehandlingen, og jeg har bearbeidet og supplert kommentarene i løpet av skriveprosessen, vil man finne atskillige likheter mellom kommentarutgaven her og Innstillingen 2013.

Jeg må rette en stor takk til Bjørn-Kristian B. Kjus og Tor Olav Heggem ved Politi­ operativ Fagutvikling ved Oslo politidistrikt, som begge har lest gjennom manuskriptet.

De har kommet med tilbakemeldinger som både har ledet til tillegg og endringer. De er selvsagt helt uten ansvar for de fortolkninger av instruksen som gjøres i boken, men har gitt et vesentlig bidrag til at kommentarene knyttes til gjenkjennbare tjenestesituasjoner.

Runa Bunæs har også lest hele manuskriptet og kommet med politifaglige begrunnede forslag både til utbygging, nyansering og tydeliggjøring av kommentarene. I tillegg har hun som vanlig foreslått en rekke endringer til forenkling av teksten. Som takk for dette tilegner jeg boken til henne.

En grunnleggende takk må også rettes til forlagsredaktør Camilla Klevan siden det var hun som hadde ideen til boken. Sammen med medarbeiderne i Universitetsforlaget har hun deretter loset den igjennom tilblivelsesprosessen.

Redaksjonen av boken er avsluttet medio mai 2016.

Oslo, mai 2016 Tor-Geir Myhrer

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 5

25.05.2020 13:24

Forord til annen utgave

Siden utgivelsen av førsteutgaven i mai 2016 er det foretatt flere endringer og tilføyelser i politiets våpeninstruks som har gjort det nødvendig med en ajourført utgave. I tillegg er det i denne perioden også gjennomført flere og omfattende organisatoriske, administrative og rutinemessige endringer som i en viss grad også har påvirket innholdet i kommentarene.

I forbindelse med revisjonen må det rettes en særlig takk til Thea Baastad i Politidirektoratet. Hun har svart på utallige e-poster og har lett fram og oversendt relevant statistikk og instrukser.

Oslo politidistrikt står for ca. ¼ av alle politiets bevæpnede oppdrag. Flere ansatte ved Oslo politidistrikt fortjener takk for å ha bidratt med nyttig kunnskap om den virkelighet instruksens bestemmelser skal anvendes på.

Redaksjonen av annenutgaven er à jour pr. 1. februar 2020.

Oslo, februar 2020 Tor-Geir Myhrer

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 6

25.05.2020 13:24

Innhold

Forord til første utgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Forord til annen utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Innhold og målgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

DEL 1 DE OVERORDNEDE RETTSLIGE RAMMENE FOR POLITIETS BRUK AV VÅPEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kapittel 1 Politiets grunnprinsipper, makt og bevæpning. . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 2 Politiloven og våpeninstruksen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 3 Krav til hjemmelsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 3.2 Legalitetsprinsippet – Grunnloven § 113. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 3.3 Menneskerettsloven og EMK art. 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 3.4 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kapittel 4 Våpenbruk som lovlig tjenestehandling og som rettmessig nødrettshandling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 4.2 Politiloven § 6 annet og fjerde ledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 4.2.1 De polisiære grunnprinsippene: nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 4.2.2 Nærmere om nødvendighetsprinsippet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 4.2.2.1 «Minstemiddelprinsippet». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 4.2.2.2 Foreligger det en plikt til å forebygge eller avverge fremfor å gjøre bruk av skytevåpen? . . . . . . . 33 4.2.3 Plan, ledelse og kontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 4.3 Straffeloven § 18. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kapittel 5 Krav til undersøkelse av våpenbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 7

25.05.2020 13:24

8

Innhold

DEL 2 KOMMENTARER TIL VÅPENINSTRUKS FOR POLITIET. . . . . . . . 49 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kapittel I Virkeområde og definisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 § 1-1. Instruksens saklige virkeområde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 § 1-2. Instruksens personellmessige virkeområde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 § 1-3. Instruksens geografiske virkeområde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 § 1-4. Definisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 § 1-5. Myndighet etter denne instruksen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kapittel II Lagring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 § 2-1. Ordinær lagring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 § 2-2. Fremskutt lagring av skytevåpen i motoriserte patruljer. . . . . . . . . 76 § 2-3. Fremskutt lagring av gassvåpen i motoriserte patruljer. . . . . . . . . . 80 § 2-4. Fremskutt lagring av sprengvåpen i beredskapstroppens

motoriserte patruljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel III Bevæpning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 § 3-1. Generelle krav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 § 3-2. Vilkår for bevæpning med skytevåpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 § 3-3. Beslutning om bevæpning med skytevåpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 § 3-4. Beslutning om bevæpning med skytevåpen over distriktsgrenser. . 111 § 3-5. Gassvåpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 § 3-6. Sprengvåpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kapittel IV Bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 § 4-1. Ledelse og ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 § 4-2. Fremgangsmåte for bruk av våpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 § 4-3. Vilkår for bruk av skytevåpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 § 4-4. Vilkår for bruk av gassvåpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 § 4-5. Vilkår for å bruke sprengvåpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Kapittel V Våpenforvaltning og kontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 § 5-1. Administrative rutiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 § 5-2. Oversikt over bevæpning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 § 5-3. Oversikt over bruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 § 5-4. Egenrapportering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 8

25.05.2020 13:24

Innhold

9

Kapittel VI Andre bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 § 6-1. Ikrafttredelse og opphevelse av tidligere bestemmelser . . . . . . . . . 168 Kilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Dommer og avgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Regelverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 9

25.05.2020 13:24

9788215041179_Myhrer_VaĚŠpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 10

25.05.2020 13:24

Innhold og målgrupper

Boken har to deler. Del 2 inneholder det bokens tittel bærer bud om, nemlig kommentarer til de enkelte bestemmelsene i Våpeninstruks for politiet, fastsatt ved forskrift 2. juli 2015 nr. 1088, i kraft 1. april 2016, samt senere endringer i forskriften. Del 1 gir en fremstilling av de overordnede og prinsipielle rammene for politiets bruk av våpen.

Bokens to deler avspeiler at den har to hovedmålgrupper. Den er først og fremst skrevet for tjenestepersoner på alle nivåer i politiet. Fra tjenestepersonene i første linje som har den vanskelige og til tider risikofylte oppgaven med å utføre væpnede oppdrag, til ledere på ulike nivåer, som innsatsledere, operasjonsledere, stabssjefer og politimestre, samt de som i politidistriktene, særorganene og Politidirektoratet har som oppgave å fastlegge de konkrete og generelle rammebetingelsene for politiets våpenbruk. Disse vil trolig først og fremst ha nytte av bokens del 2.

Men boken er også skrevet med det for øye at den skal kunne benyttes i en mer teoretisk og prinsipielt preget utdanning og opplæring, først og fremst ved Politihøgskolens bachelorutdanning og ved ulike videreutdanninger. Bokens del 1 er skrevet med sikte på denne målgruppen, og en del av kommentarene til de enkelte bestemmelsene i del 2 er av samme årsak gjort mer omfattende og drøftende enn det som ellers er naturlig i en kommentarutgave.

Boken vil også være nyttig for de som har som primæroppgave å kontrollere og etterforske politiets våpenbruk, først og fremst Spesialenheten for politisaker, og i forlengelsen av dette, tjenestepersoner i påtalemyndigheten og dommere. Også advokater, enten de ivaretar interessene til tjenestepersoner som har anvendt våpen, eller personer som har vært utsatt for politiets våpenbruk, vil trolig ha nytte av boken.

Politiets forutsetninger for, og bruk av våpen – først og fremst skytevåpen – har i økende grad blitt et tema i den alminnelige samfunnsdebatten, jf. her både foranledningen til nedsettingen av Bevæpningsutvalget og debatten i etterkant av utvalgets utredning, NOU 2017: 9 Politiet og bevæpning. Forhåpentligvis kan både bokens overordnede og prinsipielle del 1 og de konkrete kommentarer i del 2 være et bidrag til å gjøre denne debatten realitetsorientert og saklig.

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 11

25.05.2020 13:24

9788215041179_Myhrer_VaĚŠpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 12

25.05.2020 13:24

DEL 1

De overordnede rettslige rammene for politiets bruk av vĂĽpen

9788215041179_Myhrer_VaĚŠpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 13

25.05.2020 13:24

9788215041179_Myhrer_VaĚŠpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 14

25.05.2020 13:24

Kapittel 1

Politiets grunnprinsipper, makt og bevæpning

Spørsmålet om bevæpning av politiet og reguleringen av politiets bruk av våpen påvirkes i stor grad av hvordan politiet er organisert og hvilke oppgaver det er satt til å løse, men også mer generelt hvilken rolle politiet har i samfunnet. I løpet av den siste generasjonen (vel 30 år) har norsk politis organisering og oppgaveløsning vært gjenstand for en rekke utredninger. Den foreløpig siste var NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer, den såkalte politianalysen, som ble fulgt opp med «nærpolitireformen» i Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen). Proposisjonen gir på side 25, pkt. 5.1, en historisk oversikt over utviklingen av norsk politis organisering, oppgave og rolle: «Etter at den første norske politiloven ble vedtatt i 1927, har ulike spørsmål om politiets organisering, oppgaver og rolle vært utredet ved forskjellige anledninger. Den første samlede offentlige utredningen av det norske politiets oppgaver og rolle i samfunnet, fikk vi med Politirolleutvalgets utredninger NOU 1981: 35 og NOU 1987: 27 Politiets rolle i samfunnet. Dagens politilov er fra 1995. Senere har vi fått nye regler om organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet (Ot.prp. nr. 43 (2003–2004), og utredningene NOU 1998: 4 Politiets overvåkingstjeneste og NOU 1999: 10 En bedre organisert politi- og lensmannsetat. Disse utredningene ble fulgt opp ved St.meld. nr. 22 (2000–2001) Politireform 2000 Et tryggere samfunn. Den senere meldingen St.meld. nr. 42 (2004–2005) Politiets rolle og oppgaver, ble fremmet på bakgrunn av Stortingets ønske om en gjennomgang og vurdering av politirollen opp mot nåtid og fremtidens utfordring.

Politirolleutvalgets utredninger har vært et sentralt referansepunkt for utviklingen av politiet. I den første av de to utredningene formulerte Politirolleutvalget ti grunnprinsipper som svar på spørsmålet om hva slags politi vi vil ha. Disse prinsippene la grunnlaget for det utvalget kalte nærpolitimodellen, og begrepet ‘nærpoliti’ tilskrives vanligvis dette utvalget. De ti grunnprinsippene var at: 1.

2.

3.

4.

5.

Politiet skal avspeile samfunnets idealer Politiet skal ha et sivilt preg Politiet skal være et enhetspoliti Politiet skal være desentralisert Politimannen skal være generalist

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 15

25.05.2020 13:24

16

Del 1 De overordnede rettslige rammene for politiets bruk av våpen

6.

7.

8.

9.

Politiet skal virke i samspill med publikum Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet Politiet skal ha bred rekruttering Politiet skal prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet 10. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side.

Politirolleutvalget mente at det norske politiets styrke tradisjonelt har ligget i den nære kontakten med befolkningen i lokalsamfunnet. Utvalget gikk inn for å holde fast på, og forsterke dette trekket ved den norske politiordningen. Nærpolitimodellen er senere videreført som en grunnleggende verdi for politiet, om enn noe moderert. Det er vist til denne blant annet i St.meld. nr. 22 (2000–2001) Politireform 2000 Et tryggere samfunn, og St.meld. nr. 42 (2004–2005) Politiets rolle og oppgaver.»

Selv om politianalysen og nærpolitireformen først og fremst er knyttet til grunnprinsipp 4 om desentralisering, og grunnprinsipp 7 om integrering i lokalsamfunnet, er det ingen uttalelser eller vurderinger verken i NOU-en eller proposisjonen som tyder på at de øvrige prinsippene ikke fremdeles utgjør det sentrale verdigrunnlaget for norsk politi. Det er selvsagt en nær sammenheng mellom samfunnsrollen grunnprinsippene gir politiet, og politiets bruk av makt og bevæpning. I denne sammenhengen er det naturlig først å vise til Ot.prp. nr. 22 (1994–95) Om lov om politiet, side 8, hvor det heter: «Politirolleutvalgets utredninger har vært de sentrale referansedokumentene ved utarbeidelse av den utredningen som ligger til grunn for utarbeidelsen av lovutkastet. Det gjelder særlig de anbefalinger og vurderinger som har aktualitet for spørsmålet om lovfesting av politiets materielle kompetanse.»

Sentralt i Politirolleutvalgets utredning1 sto prinsippet om at politiet skulle ha et sivilt preg (prinsipp 2), med beskjeden bruk av makt. At dette fremdeles er et grunnleggende prinsipp, fremgår av St.meld. nr. 42 (2004–2005) – Politiets rolle og oppgaver. I meldingens kapittel 2 gjengis grunnprinsippene for norsk politi slik de ble uformet av Politi­ rolleutvalget. Om prinsipp 2 om at politiet skal ha et sivilt preg, fremholdes på side 9: «Politiet skal ha et sivilt preg.

Sivilt preg er først og fremst det motsatte av militært preg, og går særlig på politiets oppgaver, metodebruk og opptreden. Det sivile preg styrkes dersom politiets oppgaver ikke ensidig går ut på å bekjempe kriminalitet. Politiets sivile preg åpner for et fruktbart samspill med publikum, og er dermed en forutsetning for at politiet skal kunne bekjempe kriminaliteten.»

Men i motsetning til i Politirolleutvalgets utredning blir det i St.meld. nr. 42 (2004–2005) redegjort spesifikt om politiets bevæpningsadgang, se meldingens pkt. 6.7.2 (side 72–75).

Der heter det bl.a.: 1

Jf. NOU 1981: 35 Politiets rolle i samfunnet, side 75.

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 16

25.05.2020 13:24

Kapittel 1 Politiets grunnprinsipper, makt og bevæpning

17

«Politiets bevæpningsadgang Regjeringen ønsker å videreføre ordningen med et ubevæpnet politi i Norge. En ubevæpnet politi- og lensmannsetat underbygger etatens sivile preg. Selv om enkelte trekk ved samfunns- og kriminalitetsutviklingen er bekymringsfull, er det regjeringens syn at utviklingstrekkene generelt ikke er tilstrekkelige til å begrunne alminnelig bevæpning av norsk politi i overskuelig fremtid. Det er imidlertid viktig å følge utviklingen nøye, og om nødvendig finne effektive tiltak innen gjeldende rammer for politiets bruk av våpen.

Nedenfor omtales politiets våpenbruk med nærmere begrunnelse for det prinsipielle standpunktet om et ubevæpnet politi.

Det prinsipielle utgangspunkt Det er en grunnholdning i vår rettstradisjon at politiet ikke skal benytte sterkere virkemidler enn det som strengt tatt er nødvendig i den aktuelle situasjon, jf. politilovens § 6. Det sivile og ubevæpnede politi synes å ha dannet grunnlag for det høye tillitsnivå som hittil har preget forholdet mellom publikum og politi i Norge. Det antas å være tillitsskapende og konfliktdempende at politiet i det lengste nøler med å ta i bruk så sterke virkemidler som våpen. Et sentralt polititaktisk element er planlegging og organisering av innsatsen med sikte på å unngå å måtte bruke våpen.

Ingen, verken potensielle lovbrytere, politiet selv, eller enda viktigere, uskyldig tredje­ part, skal i unødig grad bli skadelidende under en politioperasjon. Derfor er et av prinsippene til det ubevæpnede politiet, at tjenestemenn som settes til bevæpnet oppdrag, skal være kompetent og ha nødvendig verneutstyr for oppgaven, se nedenfor.

Det er fra samfunnets side uakseptabelt at kriminelle ved hjelp av våpen kan anvende makt for å gjennomføre ran og utpressing. Enkelte ganger har politiet behov for særlig rask utrykning til et åsted. Gjeldende regler for bevæpning og tilgang til våpen har blitt kritisert fordi politiets utrykning forsinkes og vanskeliggjør en adekvat og rask reaksjon.

Politiets personell og tredjepart kan i slike tilfeller bli satt i direkte livstruende situasjoner.

Videre har vært hevdet at et ubevæpnet politi gir et for svakt signal i forhold til de tyngste kriminelle aktørene. På den annen side er det vanskelig å se at alminnelig bevæpning løser alle problemer. I en vurdering av det prinsipielle utgangspunkt, må en ta hensyn til forhold som taktisk tilnærming, alternative metoder, kompenserende tiltak og erfaringer fra andre sammenlignbare land. Slike forhold omtales nedenfor.»

Da St.meld. nr. 42 (2004–2005) ble behandlet i Stortinget i Innst. S nr. 145 (2005–2006), hadde en enstemmig justiskomité følgende bemerkninger i innstillingens pkt. 6: «Regjeringen ønsker å videreføre ordningen med et ubevæpnet politi i Norge. En ubevæpnet politi- og lensmannsetat underbygger etatens sivile preg. Selv om enkelte trekk ved samfunns- og kriminalitetsutviklingen er bekymringsfull, er det Regjeringens syn at utviklingstrekkene generelt ikke er tilstrekkelige til å begrunne alminnelig bevæpning av norsk politi i overskuelig fremtid. Det er imidlertid viktig å følge utviklingen nøye, og om nødvendig finne effektive tiltak innen gjeldende rammer for politiets bruk av våpen. […]

Komiteen ønsker å ha et fortsatt ubevæpnet politi med muligheter for fremskutt lagring av våpen.»

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 17

25.05.2020 13:24

18

Del 1 De overordnede rettslige rammene for politiets bruk av våpen

Basert på dokument 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015) gjorde Stortinget 5. mai 2015 følgende vedtak 522: «Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens bevæpningspraksis med et ubevæpnet politi. Dette påvirker ikke tillatelsen til bevæpning etter våpeninstruksen i særskilte situasjoner.»

Presiseringen i siste setning har sin bakgrunn i den lange perioden med generell bevæpning av norsk politi i perioden ultimo november 2014 til primo februar 2016. Ved tilsvarende behov i fremtiden vil en slik bevæpning kunne besluttes med hjemmel i våpeninstruksen 2015 § 3-2 tredje ledd, uten at hovedregelen om et ubevæpnet politi må endres.

I tiden etter den midlertidige generelle bevæpningen fra november 2014 til februar 2016, og utredningen fra Bevæpningsutvalget i 2017, er det foretatt flere endringer i hjemmelsbestemmelsen for våpeninstruksen i politiloven § 29. To av endringene har hatt som siktemål å gi en hensiktsmessig hjemmel for en tidsubegrenset bevæpning for å beskytte sårbare objekter; ofte omtalt som «punktbevæpning». Rent faktisk kan disse endringene i politiloven § 29 danne grunnlag for at visse områder vil ha en permanent tilstedeværelse av synlig, bevæpnet politi, slik som for eksempel flyplasser og bysentra med flere sårbare objekter. I begge proposisjonene, Prop. 70 L (2017–2018) side 13 og Prop. 105 L (2018–2019) side 10 uttales det likevel: «Forslaget endrer ikke gjeldende prinsipp om at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpnet.»

Ot.prp. nr. 22 (1994–95) Om lov om politiet side 18–19 inneholder en uttalelse om forholdet mellom de polisiære grunnprinsippene i politiloven § 6 og våpeninstruksen: «Den sterkeste form for maktbruk er bruk av våpen. Det er viktig at bruk av våpen i politi­ tjeneste er nøye regulert.

Det er gjort i våpeninstruksen for politiet, som er gitt med hjemmel i politiloven. Instruksen, som er revidert så sent som 1. august 1989, tar for seg de forskjellige typene våpen som brukes i politiet, og oppstiller strenge og til dels detaljerte regler om vilkår for bruk av de forskjellige typer våpen. Reglene i våpeninstruksen er utformet i overenstemmelse med grunnprinsippene for polititjenesten som nå foreslås lovfestet i § 9 [som åpenbart er feilskrift for § 6]. Når det gjelder bruk av skytevåpen, fastsetter instruksen ytterligere vilkår, som på en forholdsvis detaljert måte innsnevrer adgang til slik maktbruk.»

Det er nærliggende å forstå proposisjonen slik at våpeninstruksen må fortolkes og anvendes slik at det er forenelig med de polisiære grunnprinsippene i politiloven § 6.

9788215041179_Myhrer_Våpeninstruks for politiet - Kommentarutgave 2 utg.indd 18

25.05.2020 13:24

Kommentarutgaven er en utfyllende veiledning til våpeninstruks for politiet og gir en systematisk og grundig gjennomgang av regelverket. Samtidig er boken et praktisk oppslagsverk med blant annet henvisninger til relevante kilder. Den inneholder også en innledende, generell del hvor de overordnede rettslige rammer for politiets bruk av våpen behandles.

Denne andreutgaven er ajourført med relevante endringer både i våpeninstruksen og i politiloven.

Tor-Geir Myhrer (f. 1952), cand.jur. 1976, dr. juris 2000, er professor ved Politihøgskolen. Han har tidligere arbeidet som dommerfullmektig, politiinspektør, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet og lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-04117-9

9

788215

041179

Våpeninstruks for politiet

Våpeninstruks for politiet regulerer polititjenestemenns lagring og bruk av og bevæpning med gassvåpen, skytevåpen og sprengvåpen godkjent for bruk i polititjenesten.

Tor-Geir Myhrer

Våpeninstruks for politiet Kommentarutgave 2. utgave Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no