Utfordrende atferd i skolen

Hvordan kan vi best forstå deres atferd og handle i tråd med deres behov? Hvordan kan vi komme tettere inn på elever som trenger å bli sett «på innsiden»? Hvordan kan vi bidra til å styrke deres psykiske helse og til at de mestrer sine liv?

Barn og unges atferd har alltid en årsak. Den må forstås som kommunikasjon der ordene mangler. Felles for alle barn og unge er behovet for å bli sett for hvem de er, ikke hva de gjør.

Emilie Kinge har embetseksamen i spesialpedagogikk og har arbeidet som pedagogisk-psykologisk rådgiver i mange år. I dag jobber hun som veileder, forfatter og kursholder. Kinge er opptatt av barn, unge og familier som av ulike grunner befinner seg i sårbare og utsatte livssituasjoner. Hennes forfatterskap omfatter flere bøker om relasjonens betydning i kontakt og samarbeid.

ISBN 978-82-15-04082-0

UTFORDRENDE ATFERD I SKOLEN

Gjennom barn og unges egne historier viser boken hvordan de menneskelige ressursene i skolen – både ansatte og medelever – kan utnyttes bedre. Utfordringene i skolehverdagen kan virke mange og omfattende. Den enkelte lærer eller ansatte kan ikke og skal ikke møte disse utfordringene alene. Vi trenger fellesskapet, teamet og samarbeidet med andre og hverandre.

Emilie Constance Kinge

Denne boken handler om barn og unge som utfordrer i skolen.

Emilie Constance Kinge

UTFORDRENDE ATFERD I SKOLEN

Utfordrende atferd i skolen

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 1

01.04.2020 12:57

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 2

01.04.2020 12:57

Emilie C. Kinge

Utfordrende atferd i skolen

univer site t sforl age t

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 3

01.04.2020 12:57

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04082-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – www.07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 4

01.04.2020 12:57

Til deg, Silje. I takknemlighet og beundring!

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 5

01.04.2020 12:57

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 6

01.04.2020 12:57

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Forfatterens forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning og bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Om boken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Hvem er boken skrevet for?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Om verdisynet i boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Om bruken av praksishistorier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Om livsmestring og skolekultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Om «å bry» seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kapittel 1 Hvem denne boken handler om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Barn som utfordrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 De utagerende barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 De stille, innadvendte og innagerende barna . . . . . . . . . . . . . 42 Om autisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Hva sier unge og voksne som selv har opplevd utfordringer i oppvekst og skole?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Hvem og hva er Forandringsfabrikken? . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kapittel 2 Hva vår relasjonskompetanse kan bety og om sentrale kvaliteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Om relasjonskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kvaliteter i relasjonskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 7

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 7

01.04.2020 12:57

Innhold

Kapittel 3 Om barn og unges behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 «Den ene» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 «Skråsikre folk gjør meg usikker» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Den viktige tilknytningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Om «å se» barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kan kjærligheten profesjonaliseres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Om følelser, følelsesbevissthet og følelsesregulering . . . . . . . . 107 Kapittel 4 Om tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Om dialogen som samtaleform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Om å arbeide i fredstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Om bruk av samtaler som tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kapittel 5 Om å skape en kultur for åpenhet om (livs)mestringstemaer . . 127 Om livskompetanse og psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Om å skape en støttende skolekultur for alle . . . . . . . . . . . . . 128 «Klassen er en undervurdert ressurs» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Eksempler og erfaringer med «verktøy» eller hjelpemidler benyttet til temaet livsmestring i skolen. . . . . . . . . . . . . . . 144 Kapittel 6 Om samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Om vår kontakt og samhandling med foreldre . . . . . . . . . . . 149 Om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

8

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 8

01.04.2020 12:57

Forord av «Signe», 30 år

Ved å legge vekt på viktigheten av dialog, og på betydningen av å se årsaken bak barn og unges atferd, vender Emilie Kinge blikket innover og fokuserer mer på voksnes rolle og ansvar i opphetede situasjoner enn barnets. Det handler om tillit som bygges «i fredstid», og det handler om det empatiske møtet selv når det stormer som verst.

Et møte med Kinges tekster var nok til å endre mitt syn på barndommen min, nåtid og morgendag. Den enorme varmen og innlevelsen hun formidler, og viljen og evnen til å se den relasjonelle konteksten som oftest ligger bak atferden som vi så ofte velger å kalle utfordrende eller vanskelig, gjorde at jeg for første gang kunne se meg selv som et barn som har hatt det vanskelig, ikke bare vært vanskelig. For meg var det en helt avgjørende forskjell. Derfor er det med stor glede når jeg nå ser denne boken utgitt.

Kinges tekst byr på et paradigmeskifte i holdningen til såkalte problembarn, et paradigmeskifte som kommer til å forandre mange barns tilværelse, og som vil kunne endre livene og forholdene til mange barn.

Det er en bok som redder liv.

«Signe», i dag 30 år

9

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 9

01.04.2020 12:57

Let’s talk about love Everywhere I go, all the places that I‘ve been Every smile’s a new horizon on a land I‘ve never seen There are people around the world, different faces different names But there’s one true emotion that reminds me we’re the same Let’s talk about love (…)

Let’s talk about love, it’s all were needin’ Let’s talk about lust, the air we’re breathin’ Let’s talk about life, I wanna know you Let’s talk about trust, I wanna show you Let’s talk about love (Céline Dion)

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 10

01.04.2020 12:57

Forfatterens forord Gjennom mange års arbeid med barn og unge i barnehage og skole, og med et helt livs erfaringer i egen bagasje, er det med spenning og glede jeg går i gang med å skrive denne boken om elever som utfordrer sine omgivelser i skolen. Jeg har møtt så mange av dem underveis både i mitt yrkesaktive liv og i livet for øvrig, og det vekker en sorg i meg at de så ofte møtes med kritikk og sanksjoner der de mer enn andre trenger forståelse, omsorg og hjelp. Deres væremåte, reaksjonsmåter og opptreden vekker så lett vår indignasjon og vår utålmodige handlingstrang. Og tro meg, jeg har vært en av dem! Samtidig er det et sterkt ønske i meg om å forstå hva som er opprinnelsen til deres reaksjoner, og hva som skal til for å dempe deres frustrasjoner, raseri, stress, bekymringer og uro. Nysgjerrigheten på så vel meg selv og mine egne reaksjoner så vel som barn og unges reaksjoner har gjort mitt liv til en spennende reise som jeg ikke ville vært foruten, selv om jeg kunne ønsket at jeg hadde gjort noen færre dumheter underveis.

Céline Dions tekst «Let’s talk about love» slo ned i meg en dag jeg gikk i fjellet og tankene kretset om dette bokmanuset. Jeg hadde nylig hørt en fortvilet mor fortelle om sin sønn som «hatet» skolen, og hvordan han gjorde alt for å slippe å gå dit. Han visste at han var skolens klovn og uromaker, og at han var lite populær hos de voksne der. Han følte seg ulykkelig og hjelpeløs. Historien hans berørte meg.

Og jeg gikk og undret meg over hvorfor vi ikke oftere tillater oss å bli berørt av de barna/elevene som utfordrer oss, hvorfor vi ikke åpner oss oftere for deres fortvilelse og ensomhet og snakker mer om kjærlighet, omsorg og godhetsfølelser i profesjonelt pedagogisk arbeid. Ut fra min egen årelange erfaring opplever jeg at vi snakker lite høyt om omsorg og kjærlighet. Det kan synes som om følelser som varme, omsorg og kjærlighet er en undervurdert kvalitet og faktor i profesjonelt arbeid, som om vår medfølelse ikke får tilstrekkelig plass når vi er på jobb. Jeg 11

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 11

01.04.2020 12:57

Forfatterens forord

har møtt mange som også aktivt argumenterer for ikke å la seg berøre av barn og unge, og som ser det som et mål å sette egne følelser til side. Denne oppfatningen av å være profesjonell vil innebære mangel på den følelsesmessige nærheten til barn og unge som er så avgjørende for deres opplevelse av oss, så vel som av seg selv, og som så mange i dag understreker betydningen av. «Forandring med varme» ber unge voksne om i Forandringsfabrikken. Og «vis oss kjærlighet». Disse unge menneskene, som selv har bakgrunn som skolens «versting», eller som er den utfordrende og krevende eleven, etterlyser varme og kjærlighet fra oss som møter dem i skolen. Få betviler da også at det viktigste vi står overfor i dagens verdensbilde, er å fremme kjærlighet, respekt og toleranse og redusere hat og aggresjon.

Stor var derfor min glede da jeg kom over en kronikk skrevet av psykologspesialist Anette Andersen (RVTS sør) under overskriften «Kan kjærligheten profesjonaliseres?». Her bringer hun kjærlighetsbegrepet inn i profesjonelt faglig arbeid idet hun tydeliggjør hva kjærlighet er, og hva det ikke er, mens hun stiller det viktige spørsmålet: «Hvordan kan barn og unge føle kjærligheten?» Dette temaet vil bli nærmere belyst senere i boken under kapittelet med samme overskrift: «Kan kjærligheten profesjonaliseres?»

Barn/unges reaksjoner og væremåte har alltid en årsak. Dette har livet mitt og de mange møtene mine med barn, unge og foreldrene deres overbevist meg om. Dersom vi streber etter å betrakte deres reaksjoner som kommunikasjon, en uartikulert, nonverbal kommunikasjon, og dersom vi betrakter oss selv som barnets tolk som skal oversette dette ordløse språket heller enn ensidig og ureflektert møte dem med kjeft, represalier og strukturerte lærings- og atferdsprogram, kan vi komme så mye lenger i å finne de gode, hjelpsomme tiltakene der barn og unge kan føle seg sett, løftet, oppmuntret og forstått. Vår forståelsesvilje vil kunne motivere og utløse deres egne ressurser til videre (sam)arbeid og er nøkkelen i alt hjelpearbeid, etter mitt syn. Profesjonell tilrettelegging, hjelpetiltak, eventuelt behandling og/eller medisinering vil kunne skje i nært samarbeid med barnet og gi mening, (selv)innsikt og forståelse av egne behov.

Utvikling av vår egen faglige og personlige kompetanse er avgjørende i dette arbeidet og er som en reise der nye oppdagelser, kunnskaper og ferdigheter utvider og øker vår innsikt og forståelse. Denne reisen varer 12

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 12

01.04.2020 12:57

Forfatterens forord

hele livet. Noen temaer blir vi aldri ferdige med. Det er disse temaene denne boken handler om: Hvordan kan vi med hele vår tilstedeværelse, vår fulle kompetanse og et stort hjerte som banker for disse utsatte, sårbare elevene, øke vår forståelse og fange opp det budskapet som deres atferd og reaksjonsmåter kan romme, slik at vi kan gjøre de endringene som vil kunne bidra til at livet blir litt enklere å leve for de elevene som strever mer enn godt er?

Jeg har så mange å takke. Men først og fremst vil jeg takke dere som har bidratt med deres historier og gitt stemme til denne boken. Takk for at dere går foran og bidrar til at vi andre kan få økt forståelse og innsikt og kan bli bedre hjelpere til alle de barna som kommer etter dere. Deretter vil jeg som alltid rette min takknemlighet til alle dere jeg har møtt på i livet mitt, som har delt med meg sine sårbarheter, delt sine livsopplevelser, vist sitt sinne og gjort meg oppmerksom på berettigelsen i deres raseri. Dere som har lært meg at bakenfor raseri og opprør, eller bakenfor en fasade av tilsynelatende veltilpassethet, kan det ofte skjule seg stor ensomhet, sårbarhet, avmakt og hjelpeløshet. Gi ikke opp! Vi fins der ute! Ha mot til å søke de hjelpsomme voksne som du måtte treffe på din vei i livet. Ha tro på at du fortjener det beste.

Og takk til alle de viktige menneskene jeg selv har møtt på min vei, og som har gitt meg avgjørende støtte i mitt eget liv, og som gjør at jeg kan snakke med overbevisning! Det aller viktigste vi kan gi hverandre, er ubetinget kjærlighet, tillit og respekt. Og så handler det om å lytte; lytte til andre og lytte til seg selv.

En stor og takknemlig tanke går til min redaktør Evelinn Throne-­ Holst i Universitetsforlaget. Takk for at du hadde tro på dette bokprosjektet, og takk for all din positive og oppmuntrende støtte underveis i skriveprosessen! Uten deg hadde denne boken sannsynligvis ikke blitt til.

13

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 13

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn Vi ber ikke om utskrifter, forklaringer, diagnoser, prosedyrer.

Vi ber ikke engang om overbevisninger. Vi ber om å bli sett av en ­annen. Vi ber om et ansikt (Stein Mehren, Bønn)

Om boken Denne boken handler om barn og unge som utfordrer i skolen. Den handler om de utagerende barna; de som ødelegger, forstyrrer, bråker, opponerer, og som ødelegger både for seg selv og for alle oss som er rundt. Men den handler også om de innagerende barna; de sjenerte, ofte usynlige barna som knapt våger å bevege seg inn i klasserommet, og som sjelden høres. De formidler seg lite og byr i liten grad på seg selv. Og boken handler om de tilsynelatende veltilpassede barna som på utsiden kan synes vellykket og smilende, mens det på innsiden kan skjule seg indre hemmeligheter og følelsesmessige dramaer som kan true både livskrefter og livslyst.

Men boken handler ikke minst om deg og meg som møter dem alle i vår felles hverdag innenfor skolens rammer, og hvordan vi påvirker deres trivsel/mistrivsel, og hvordan vi er med på å skape forutsetninger for deres reaksjoner og atferd. Hvordan skal vi kunne forstå deres atferd og handle i tråd med deres behov? Hvordan kan vi komme tettere inn på elever som trenger å bli sett «på innsiden»?

Boken vil blant annet gjennom presentasjoner av barn og unges egne historier søke å gi råd og veiledning til hvordan vi bedre kan lykkes i å gi den hjelpen som kan føre til lettelser og endring der vi ofte opplever å komme til kort. Og videre vil den rette oppmerksomheten mot hvordan vi kan lykkes i å skape den relasjonen som barn og unge er avhengig av for å få motivasjon til å jobbe med egne utfordringer og endre egne uttrykksmåter. Boken vil også gi ideer til hvordan de 14

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 14

01.04.2020 12:57

Om boken

menneskelige ressursene i skolen kan utnyttes bedre enten vi tenker på de voksne ansatte eller medelever. Utfordringene i skolehverdagen kan synes mange og omfattende. Den enkelte lærer eller den enkelte ansatte kan ikke og skal ikke møte disse utfordringene alene. Vi trenger fellesskapet, teamet, samarbeidet med andre og hverandre. Vi trenger den enkeltes kompetanse og fellesskapets styrke. Vi trenger å bevisstgjøre oss verdien i å utnytte de samlede ressursene som fins i miljøet rundt barnet, og øke forståelsen for betydningen av utfyllende funksjoner.

Ofte fins den rette forståelsen i oss allerede. Det gjelder bare å gjøre den tilgjengelig, å avdekke den og gi oss selv og hverandre plass og tid til ro, innlevelse og refleksjon. Samtidig vil vår samhandlingskompetanse kunne utvikles ved refleksjon om egen innflytelse og eget ansvar i kommunikasjon med barn og unge. Å la oss berøre av deres indre strev og ensomhet kan være nøkkelen til å gi god hjelp. Barn og unge er ansvarlige for egne reaksjoner, egen atferd, men alle vi som er rundt, skaper forutsetningene for at barn og unge skal kunne opptre i tråd med og kommunisere egne behov på en måte som er hensiktsmessig først og fremst for dem selv. Til dette trenger de varme, gode, kloke engasjerte, interesserte og tålmodige voksne som kan gi håp i en krevende hverdag.

De trenger voksne som ser dem i deres strev, ensomhet, frustrasjoner, avmakt og fortvilelse, og som ser igjennom den utfordrende atferden.

Min intensjon og mitt største ønske er at ingen, etter å ha lest boken, skal oppleve seg som mindre betydningsfull enn andre. Om jeg stiller med teoretisk fagkompetanse fra universitetet, er ingen garanti for at jeg er den beste for barn i nød. Om du møter barn uten å ha teoretisk kompetanse, kanskje bare med erfaringer fra eget liv og med et oppriktig ønske om å gjøre en innsats for de samme barna, kan du komme til å oppleve at du kommer så mye lenger i kontakt, samhandling og støttende tilnærming enn jeg oppnår. Det er derfor denne boken føles viktig å skrive. Den er viktig fordi den gir enhver voksen i skolesystemet et ansvar og en unik mulighet til å gjøre en betydelig forskjell for disse barna. Vi stiller alle med ulik kompetanse erfaringsmessig, teoretisk og/eller personlig og med unike muligheter til å gjøre livet litt lettere for barn og unge som strever.

Derfor er teamarbeid og samarbeid sentralt og svært viktig.

Jeg har et ønske om at barns egne historier skal inspirere til leserens egeninnsats til reflektert og omsorgsfull atferd. Boken løfter fram betydningen av vår medmenneskelige tilstedeværelse der alle som møter 15

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 15

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

elevene i ulike situasjoner i skolehverdagen, har muligheter til å utgjøre den lille forskjellen for barn som strever og trenger å bli sett. Den ønsker å understreke de muligheter til hjelpsomme tiltak som fins i vår kontakt og samhandling med barn, heller enn å fokusere ensidig på instrumentelle verktøy som teknikker, metoder og programmer. Det vil allikevel bli gitt eksempler på enkelte program som er iverksatt av enkelte skoler. Uttalelser som knytter seg til erfaringer fra bruken av disse programmene, tyder på at skolen og skolens elever opplever at disse hjelpemidlene har ført til positive endringer. I så fall er slike erfaringsutvekslinger meningsfylte og kan føre til inspirasjon for andre.

Boken kan bidra til å øke bevissthet og forståelse for hvordan den enkelte av skolens ansatte gjennom kontakt og relasjon kan utvikle tiltak i nært samarbeid med eleven og deres nære omsorgspersoner, og hvorfor dette er så sentralt i hjelpearbeidet. Ofte er det så lite som skal til. Å søke forståelse i kontakt og samhandling med barna/eleven(e) kan i mange tilfeller også øke vår inspirasjon, tålmodighet og engasjement og virke forebyggende på egen avmaktsopplevelse. Å jakte på muligheter for gode samhandlingsøyeblikk og -dialoger kan ofte gi oss det løftet vi trenger når hverdagen synes overveldende.

Medelever, og utnyttelse av de ressursene som medelever representerer, vil utgjøre et viktig oppmerksomhetsområde. Ofte vil vårt individfokus kunne virke demotiverende på oss, ettersom det er «så mange» som trenger noe ekstra. Bedre utnyttelse av de menneskelige ressursene, både små og store, virker meningsfullt.

Du vil også kunne få ideer til å løse krevende hverdagssituasjoner, men ikke minst forebygge dem, og det vil gis eksempler på hvordan noen skoler arbeider systematisk for å forebygge psykiske lidelser, motarbeide mobbing, redusere konflikter og øke trivsel og psykisk helse.

I dag rettes det også oppmerksomhet mot økende grad av vold fra elever mot de ansatte i skolen. Det er fristende å tenke strakstiltak, tiltak som retter seg mot akuttsituasjoner som krever handling. Denne boken vil imidlertid vektlegge det forebyggende perspektivet og hvordan vi kan arbeide i forkant for å unngå at slike situasjoner oppstår. Dette står selvfølgelig ikke i motsetning til de tiltakene vi iverksetter i tilspissede situasjoner, men jeg opplever at vi ofte kommer for sent inn, og at innsats i forkant kan redusere nødvendigheten av akuttiltak.

16

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 16

01.04.2020 12:57

Om boken

Boken er i stor grad faglig og teoretisk forankret ettersom forskning viser – og det er det få som bestrider – at læreren eller de voksne som barn er omgitt av i skolen, er den viktigste faktoren for barns læring og trivsel, at barn lærer og utvikler seg i samhandling og at relasjonelle kvaliteter overgår metoder og arbeidsmodeller, eller verktøy, som brukes. Lærerens, eller den voksnes, holdninger og relasjonelle kvaliteter er avgjørende for barns læringsforutsetninger (Drugli, 2012; Drugli & Nordahl, 2014; Skaalvik & Federici, 2013; Fallmyr, 2017; Greene, 2016; Kunnskapsdepartementet, 2019).

Bokens innhold er basert på solid erfaring, og noen av eksemplene er presentert i mine tidligere bøker. Dette er historier som har berørt meg, og som fremdeles berører, og som fortsatt snakker for mange. De mister derfor ikke sin aktualitet, men vil forhåpentligvis gi gjenkjennelse til barn/unge som den enkelte leser har i sin oppmerksomhet under lesing av denne boken.

Jeg opplever at alle bøkene mine henger sammen. Og det kan kanskje virke som om jeg skriver den samme boken om og om igjen. Jeg har selv stilt meg det spørsmålet mer enn én gang. Men noen temaer blir vi aldri ferdige med, og omfanget av barn og unge som strever, må kontinuerlig stimulere oss til utvidet og økt innsats. Jeg vil derfor heller si at jeg fyller på med den utvidelsen og fordypningen av egen forståelse som naturlig skjer når noe opptar og engasjerer oss, og der vi lar refleksjon, erfaringer og kunnskap bringe oss videre i egen utviklings- og forståelsesprosess.

For eksempel bleknes ikke min forståelse av empati som en betydningsfull kvalitet i mellommenneskelige relasjoner generelt og i kontakt med sårbare mennesker spesielt. Tvert imot forsterkes denne erkjennelsen og gir stadig påfyll til trangen til å dele denne erkjennelsen med andre.

Mange aspekter kunne vært berørt i denne boken om barn som utfordrer, både med tanke på bredde og dybde. Jeg ønsker imidlertid å samle meg om, og dvele ved, den viktige voksne i en praksisnær bok der jeg ønsker at barn og unges egne stemmer skal få god plass og berøre og inspirere oss til reflekterte handlinger i visshet om at den enkelte av oss utgjør det viktigste verktøyet i (hjelpe)arbeidet med barn og unge.

17

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 17

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

Bokens oppbygging Bokens første kapittel beskriver barna/ungdommene som utfordrer oss.

Hvem er de? Hvorfor utfordrer de oss? Hvorfor utfordrer de oss så ulikt?

Her vil du finne praksishistorier og beskrivelser av barn/unge som både utagerer og innagerer, det vil si de som reagerer mer innover ved å holde følelser tilbake. Ofte er de innagerende barna/ungdommene mer til utfordring for seg selv enn for omgivelsene, men like fullt kan vi føle bekymring og at vi kommer til kort, ettersom vi ønsker å komme tettere innpå dem for å forstå deres taushet, tilbaketrukkethet og/eller sjenanse. Kapittelet beskriver videre barn og unges behov og hva de ønsker av oss, slik mange av dem selv formulerer seg. Forandringsfabrikken vil bli presentert spesielt, ettersom de har en viktig stemme på vegne av barn og unge som har behov for å bli sett og forstått på tross av utfordrende atferd. Dette fordi medlemmene i Forandringsfabrikken selv har opplevd å være de misforståtte, de utfordrende, de krevende elevene i skolen og har erfart på egen kropp hva de kunne ønsket og trengt av oss. De er vel verdt å lytte til!

Dette kapittelet vil også gi en kort introduksjon om ADHD og lidelser innenfor autismespekteret, ettersom enkelte av de som gir stemme til denne boken, er diagnostisert innenfor disse kategoriene. Økt kunnskap om diagnosetilstander kan føre til at vi ser på menneskelig atferd på nye måter, med økt åpenhet, nysgjerrighet, toleranse og sjenerøsitet og mindre skråsikkerhet og moralisme. Å oppnå en diagnose forandrer ikke noen, men økt forståelse for menneskelig atferd fra oss som er rundt, kan føre til endringer i holdning og handling. Derfor er kunnskap om disse tilstandene viktig, for bl.a. å forstå at barn og unge gjør så godt de kan. Det er som regel ikke så enkelt som bare «å ta seg sammen».

Bokens andre kapittel handler om vår relasjonskompetanse. Her vil du finne beskrivelse av hvilke kvaliteter som er sentrale for vår relasjonelle kompetanse. Her beskrives kvaliteter som empati, anerkjennelse, mentalisering, viktigheten av å lytte og betydningen av å være genuin/ ekte. Dette er alle kvaliteter som er betydningsfulle – ja, noen mener avgjørende for hvordan vi vil kunne lykkes i å hjelpe andre mennesker.

Bokens tredje kapittel vil gå mer inn på barn og unges behov, hva de trenger av oss, og kapittelet vil bl.a. omhandle behovet for tilknytning 18

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 18

01.04.2020 12:57

Bokens oppbygging

og viktigheten av å føle seg sett og høre seg forstått. Dette vil bli forklart nærmere i kapittelet. Betydningen av «den ene» vil bli beskrevet og vil tydeliggjøre hvordan den enkelte av oss som møter barn og unge i skolen, kan komme til å gjøre en forskjell. I kapittelet vil vi også kunne lese om barn og unges behov for å forstå egne følelsesmessige signaler (følelsesbevissthet) og å kunne regulere dem (følelsesregulering).

Bokens fjerde kapittel handler om våre valg av tiltak. Hva vi gjør i akuttsituasjoner, og hva vi gjør i såkalt fredstid, vil danne to ulike oppmerksomhetsområder. Hovedvekten i dette kapittelet vil ligge på hvilke tiltak som kan være nyttig å iverksette i fredstid for å forebygge og forhindre de utfordrende situasjonene som oppstår når barn/unge er opprørte og i følelsesmessig ubalanse. Dette vektlegges ettersom min erfaring er at forebyggende arbeid og utnyttelse av de konfliktfrie periodene undervurderes, mens oppmerksomheten om de konfliktfylte situasjonene tyder på at vi kommer for sent inn med tiltak. Hvordan vi kan benytte ressursene i skolen, både de voksne ansatte, men også medelever for å skape en støttende og inkluderende skolekultur for alle, vil inngå i dette kapittelet.

Dialogen som samtaleform blir presentert her og blir i vår sammenheng ansett som ett av de mest betydningsfulle tiltakene vi kan iverksette i fredstid. Å ha dialogiske samtaler med barn og unge innebærer ikke minst å lytte til dem for å komme nærmere deres egne tanker og opplevelser. Slike samtaler kan benyttes både som eget tiltak, eller dialogen kan benyttes i hverdagssituasjoner i øyeblikk som vi bevisst utnytter til å søke innsikt og forståelse.

I dette kapittelet vil du også kunne lese om livskompetanse og psykisk helse, om selvforståelse og selvbilde. Her inngår også betydningen av å ha en bevissthet om normalitet og avvik, det normale i mangfold og ulikhet og betydningen av å gi opplæring i «de syv intelligenser».

Klassen er ofte en undervurdert ressurs i arbeidet med å gi støtte, forståelse og hjelp til sårbare barn og unge. Dette vil vi komme nærmere inn på her. Det vil også gis eksempler på hvordan enkelte skoler arbeider systematisk ut fra utarbeidede program, i den hensikt å stimulere til livsmestring og -kompetanse og øke elevers bevissthet om egne følelser og hvordan de kan reguleres og formidles i utfordrende/ krevende situasjoner.

19

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 19

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

Bokens femte kapittel handler om samarbeid, teamarbeid og hvorfor vi trenger den enkeltes kompetanse og fellesskapets styrke i arbeidet med å hjelpe sårbare og utsatte barn og unge. I tillegg til å samarbeide nært med barnet selv, som boken i stor grad tar til orde for, er det av stor betydning å samarbeide nært med barnets foreldre. Kapittelet vil videre belyse betydningen av flerfaglighet inn i skolen og hvordan den enkelte utgjør en utfyllende faktor i den helhetlige tenkningen rundt barn og unges behov. For å forstå hva barn og unge forsøker å formidle til oss gjennom sine handlinger, reaksjoner og væremåte, trenger vi hverandre og hverandres blikk, refleksjoner og stemme i et utfyllende teamsamarbeid.

Hvem er boken skrevet for?

Boken er skrevet for voksne som møter barn og unge i skolen. Alle ansatte i skolesystemet har både et ansvar og en mulighet til å finne veien inn til barn og unges tanker, ønsker og behov uansett hvilken arena vi møter eleven på. «Det må en hel landsby til for å oppdra et barn» hevdes det i et gammelt afrikansk ordtak. Ved å forstå dette uttrykket i beste mening betyr det at vi alle innehar denne unike muligheten til «å se» eleven og å gi støtte og avlastning der det trengs. Ansatte i SFO/aktivitetsskolen er ofte en undervurdert ressurs i dette arbeidet, samtidig som de har unike muligheter til å «se» barnet/eleven i mer uformelle situasjoner enn det lærere i klasserommet har. De er betydningsfulle bidragsytere til den helhetlige forståelsen av barns behov og vil kunne gi avgjørende hjelp i stressfylte situasjoner. En SFO-ansatt innledet en samtale med meg under et kurs, idet hun sa: «Jeg er ‘bare’ assistent, og har ingen utdannelse eller deltar på samarbeidsmøter og sånn, men han vil ikke være på skolen hvis ikke jeg er der! Jeg er tryggheten hans!» En ung mannlig SFO-ansatt svarer følgende på spørsmålet om hva han tror er grunnen til at han har fått så god kontakt med den utfordrende, krevende gutten i klassen/SFO: Jeg kjenner meg igjen, vet du. Jeg var litt sånn sjøl! Jeg var selv urolig og ble nok sett på som ganske umulig og vanskelig. Blant annet vet jeg at skolen sendte meldinger hjem fem ganger allerede før jul i første klasse.

Det hjalp jo ingenting! Nå har jeg lyst til å gjøre en forskjell for ham!

20

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 20

01.04.2020 12:57

Om verdisynet i boken

Det er ikke minst disse viktige voksne denne boken er skrevet for, med et ønske om å understreke, bekrefte og tydeliggjøre hvor viktig den enkelte av dem er for disse barna. Her fins ikke et A-lag og et B-lag.

Mitt mål er altså at boken skal kunne leses av alle i skolen; lærere, spesiallærere, assistenter i skolen og SFO/aktivitetsskolen, skolens ledelse, skolens helsepersonell, eventuelt merkantilt personell ved skolen, vaktmester mfl. Men den retter seg også til ansatte i PP-tjenesten og andre som inngår i det faglige samarbeidsteamet rundt eleven, ettersom spørsmålet «hvem gjør hva?» blir en viktig del av drøfting og prioritering av tilnærming og tiltak. Noen er mer lesesterke og lesevillige enn andre, men mitt håp er at boken skal kunne appellere til alle.

Foreldre er en uvurderlig ressurs i prosessen med å forstå hvor skoen trykker for den enkelte, og boken kan gjerne gjøres tilgjengelig også for dem for å stimulere til et felles utgangspunkt for samarbeid.

Om verdisynet i boken Hvor vi har fokus, hva vi gjør og hvordan vi handler i vår kontakt med barn, styres av våre verdier og vårt menneskesyn. Vi står ansvarlig for våre valg, og våre valg kan gå ulike veier. Verdidiskusjoner i skolen kan være en bevisstgjøring på hvilke verdier som styrer skolens praksis generelt, og kan gi refleksjonsgrunnlag til egne tilnærminger, handlinger og væremåte. Ofte ser det bl.a. ut til at vi skifter verdisett i opphetede situasjoner. Våre reaksjoner og våre tiltak kan da lett styres av våre følelser og ofte få preg av straff og kritikk, eller ureflektert medfølelse mer enn innlevelse og forståelse. «Innstilling betyr masse», hevder dr.

Stuart Ablon i en oversatt artikkel under overskriften: «Hvordan beholde roen, i møte med utfordrende barn» (Ablon, 2019). For «hvordan vi ser på ting har en påvirkning på hva vi føler». Han hevder at dersom vi tror at barn hisser seg opp med vilje, er det logisk at vi blir sinte og indignerte. Men forstår vi at barn gjør så godt de kan, og møter barn og unges eskalerende atferd «gjennom en mer medfølende linse», er det mer sannsynlig at vi er i stand til å roe ned situasjonen, mer enn å bidra til å forsterke den, sier han. Derfor er det så viktig å benytte de rolige tidene, fredstiden, til oppbyggende innsats og reflekterende dialoger. Innlevelse og søken etter forståelse er etter mitt syn overordnet 21

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 21

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

alt vi gjør, selv om vi selvfølgelig også må handle etter beste evne når situasjonen krever det.

Denne boken bygger på et verdisyn der det søkes etter virksomme tiltak i nært samarbeid og dialog med barn og unge og der tilknytningen til eleven er sentral. Det er med utgangspunkt i denne tilknytningen at tiltak skal prøves ut, erfares, oppsummeres og evalueres, og så deretter eventuelt endre tiltak dersom tiltaket ikke er til hjelp. Eleven er hovedperson og skal delta aktivt og medvirke i prosessen ut fra sine forutsetninger. Dette kan sies å stå i motsetning til ureflektert iverksetting av forhåndsstrukturerte atferdsregulerende tiltak, da disse ikke tar hensyn til barnets atferd som kommunikasjon, som symptom, og ikke søker forståelse for barnets behov. Slike tiltak er som regel heller ikke opptatt av hva atferden kan være et uttrykk for. Denne boken tar til orde for å søke forståelse for atferden som uttrykk for indre motsetninger, konflikter, frustrasjoner og bekymringer og søke de tiltakene som gir avlastning, hjelp og støtte i en for barnet uoversiktlig situasjon. Vi kan snakke om ytrestyrte og indrestyrte tiltak. Ytrestyrte tiltak er det vi gjør når vi iverksetter tiltak som styrer barn utenfra, som grenser, sanksjoner, belønning/straff, timeout osv. Indrestyrte tiltak handler om å bygge opp barns egen kompetanse til å styre og kontrollere seg selv gjennom samarbeid med barnet, basert på verdier som bl.a. anerkjennelse og empati. «Det har vært og er fremdeles et dominerende fokus på barns og ungdoms atferd og atferdskorrigering og for lite fokus på å skjønne hva atferd er et uttrykk for. Det er for mye fokus på hvordan de unge skal endre seg og for lite fokus på hvordan de voksne skal endre seg», hevder klinisk psykolog Øyvind Fallmyr i forordet til boken Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen (Fallmyr, 2017, s. 12). Og han sier videre: Kunnskap om at sinne, trass, uro og impulsivitet kan signalisere skam, tristhet, redsel eller skyld, bør være like selvfølgelig som kunnskap om at ros øker sannsynligheten for at atferden som roses, øker. Slik er det ikke (s. 12).

Barn lærer tidlig hva som er rett og galt, og de vet godt når de ikke klarer å leve opp til egne og andres forventninger til dem. De sammenlikner seg med andre. De vet når de svikter. De opplever (mestrings)nederlag og utilstrekkelighet. De er mer forvirret enn oss over hva som skjer i dem selv og rundt dem. Barn tar også tidlig på seg skyld og ansvar for 22

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 22

01.04.2020 12:57

Om verdisynet i boken

egen atferd og reaksjonsmåter, og i sine indre dialoger med seg selv kan de dømme seg selv hardt, samtidig som de opplever å være forvirrede, ensomme og lei seg. Ingen barn ønsker å være «krevende», «utfordrende» eller «vanskelige», og de vet når ting går galt og blir så feil. De trenger ikke minst hjelp til å forstå hva som skjer i dem og rundt dem. De trenger vår vilje til å forstå.

Tilknytning, relasjon og vår relasjonskompetanse vil være grunnleggende og gjennomgående verdier gjennom hele teksten. Det har vært skrevet og forsket betydelig innenfor dette feltet, og mange tar til orde for betydningen av vår forståelse av både tilknytningsteori og relasjonskompetanse, så mange aspekter kunne vært trukket inn i denne boken.

Jeg har imidlertid i alle år vært sterkt preget av psykolog og forfatter Anne Lise Løvlie Schibbyes relasjonsteori og hennes livslange engasjement for å dele sine tanker omkring relasjonens avgjørende betydning og anerkjennelsens kraft, om gjensidigheten i relasjonen og om hvordan vi skaper hverandres forutsetninger. Hennes relasjonsforståelse vil derfor danne bakgrunn for – og være en viktig kilde i – denne boken. For fordypelse i hennes relasjonsteori kan det henvises til hennes viktige bok: Relasjoner. Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi (Schibbye, 2009). Sammen med Anne Lise Løvlie Schibbye har dr.philos. Berit Bae hatt en vesentlig innflytelse på holdninger og verdier i pedagogisk arbeid, spesielt innenfor barnehagepedagogikken, med sitt engasjement for og sin forskning innenfor kommunikasjons- og relasjonsprosesser mellom barnehagelærer og barn. Hennes avhandling (Bae, 2004) tar utgangspunkt i Anne Lise Løvlie Schibbyes dialektiske relasjonsforståelse. Bae var tidlig opptatt av anerkjennelse av barns opplevelsesverden (Bae, 1985, 1996). Dette vil da også prege de verdiene som denne boken bygger på.

Min oppfatning og forståelse av empati som en annen avgjørende kvalitet i relasjonskompetanse har blant annet sin bakgrunn i det arbeidet psykologspesialist Per Nerdrum gjorde i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Oslo (Nerdrum, 2000). En viktig samarbeidspartner for ham i dette arbeidet var bl.a. psykolog og professor Ulla Holm, som selv har tatt doktorgrad på temaet empati og skrevet to bøker om temaet (Holm, 1987, 1995). Disse to har på mange måter blitt mine læremestre i min forståelse av hva empati er og ikke er, og mitt engasjement for denne betydningsfulle kvaliteten i relasjonelt 23

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 23

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

arbeid har bare økt i årene siden. Samtidig erkjenner jeg at empati brukes og oppfattes svært ulikt. For mange er empati ensbetydende med medfølelse, eller sympati. I min presentasjon og bruk av empati i denne boken bygger jeg på Nerdrum og Holm sine arbeider. Disse utgjør stadig en viktig kilde og referanse for min empatiforståelse, der empati anses å være noe annet enn, og forskjellig fra, medfølelse, eller sympati. Denne forskjellen vil bli beskrevet i kapittel 2.

Professor og psykiater Finn Skårderud inspirerer meg stadig med sine tekster enten disse er å lese i hans bøker eller i hans spalte i Aftenposten, og slik han også inspirerer i sine foredrag. Han vil være en naturlig referanseperson for meg gjennom boken.

Om bruken av praksishistorier Jeg har tro på at vi med praksishistorier, eksempler og barn/unges egne historier der de formidler til oss sine innerste ønsker, tanker, følelser og behov, lar oss berøre mer enn teori alene. Og jeg har stor tro på at når vi blir berørt, når vi opplever medfølelse og får innsikt i barn og unges indre opplevelser, frustrasjoner og ensomme fortvilelse, drives vi oftere til engasjert empatisk handling. Hvordan vi ser på barn, har stor betydning for hvordan vi handler. Vår medfølelse kan føre til økt trang til å hjelpe. Vi motiveres til å hjelpe mer enn å korrigere, til å forstå og støtte mer enn å avvise og straffe. Med mangel på forståelse, grunnet bl.a. en distanse til den andre, øker lett trangen til å iverksette tiltak styrt fra vår rasjonalitet der vi lett kan bli tekniske, ytrestyrte og instrumentelle mer enn innlevende. Jo mindre vi vet om hverandre, dess lettere er det å opptre mekanisk. Jo nærmere vi kommer hverandre, dess mer stimuleres vår omsorg og vår trang til å hjelpe.

Barn trenger at vi ser hele dem, og vi trenger å ta i bruk hele oss selv. Fortellingene og eksemplene har derfor et bærende budskap i boken, og faglige betraktninger vil knyttes til disse. Jeg vil også dele egne refleksjoner, tanker og erfaringer som jeg selv har ervervet meg gjennom et langt yrkesaktivt liv der prøving og feiling, suksesshistorier og utilstrekkelighetsfølelse er velkjente ingredienser. Boken vil synliggjøre viktigheten av vårt engasjement, vår medfølelse og innlevelse som utgangspunkt for våre valg av tiltak.

24

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 24

01.04.2020 12:57

Om livsmestring og skolekultur

Om livsmestring og skolekultur Vansker i barne- ungdomstiden kan ha sine røtter i tidlig barndom eller underveis i oppveksten, men de kan like fullt framkalles og forsterkes gjennom stress og bekymringer i barnets nåværende livssituasjon. Barn og unge er sårbare til ulike tider og av ulike grunner. Vår utfordring i dag er å skape en kultur i skolen som inviterer barn og unge til åpenhet om egne tanker, eventuelle bekymringer (vi vet at svært mange unge mennesker bærer på bekymringer som de ikke deler med andre), trivsel/ mistrivsel osv. Det regnes med at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge har så store psykiske plager at det går ut over deres daglige fungering (jf. Ungdataundersøkelsene og data fra Folkehelseinstituttet. Her: Voksne for barn, (2018), «Ung og psykisk syk» i rapporten Barn i Norge. Barn og unge trenger at skolen lykkes i å skape en trygghetskultur der de inviteres til – og oppfordres eller stimuleres til – å dele tanker, erfaringer, følelser og behov. De trenger en skolekultur med ansatte som ser betydningen av, og som evner å føre, meningsfylte samtaler som styrker og veileder dem til hvordan de skal kunne mestre sine liv. En slik kultur vil stimulere til toleranse for og forståelse av så vel seg selv som andre. Den vil også kunne stimulere barn og unges utvikling av positiv selvfølelse og tro på egen verdi som en ubetinget faktor uavhengig av prestasjoner, ferdigheter og ytre vellykkethet. Dette er viktige elementer i det som kalles livsmestring.

Hva sier så opplæringsloven om folkehelse og livsmestring?

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige

25

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 25

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet (Opplæringslova, 2017, § 1-5).

Temaene folkehelse og livsmestring (FOH) skal etter intensjonen inn i alle fag på grunnskolenivå i 2020. For skolens ansatte innebærer dette å inneha en årvåkenhet på elevers tilstand og trivsel, og hvordan de kan flette temaene inn i hele virksomheten. «Å bry seg» skal gjennomsyre hele skolekulturen.

Denne boken kan anses å være ett bidrag til å videreutvikle den skolekulturen som prioriterer timen «om livet», generelt, men dette er også navnet på ett av de programmene som allerede benyttes av enkelte skoler for å fremme psykisk helse hos barn og unge (Forandrings­fabrikken, 2019b).

Flere programmer er i dag utarbeidet som hjelp til skolens ansatte til å invitere elever til åpenhet om temaer som vedrører deres liv, og besørge at dette blir en naturlig og selvfølgelig del av skolehverdagen. Vi kommer tilbake til dette temaet og hvordan skolen kan sikre at dette oppmerksomhetsperspektivet forankres i skolens praksis i kapittelet om tiltak.

Om «å bry» seg Det har gått opp for meg at hver eneste dag er full av muligheter til å gjøre noe som har betydning for andre.

(Vibeke, 2009)

Å fremme psykisk helse hos barn og unge handler om å bry seg. Det handler om å bry seg med hvordan barn har det, «på innsiden», og å søke og forstå hva som framkaller barns stress, uro, mistrivsel og utagerende eller innagerende atferd. Følgende sitat er hentet fra boken Andre reiser, skrevet av psykiater, forfatter og professor Finn Skårderud, og her sier han noe om dette: «Hva er det egentlig jeg skal lære bort? En klok nysgjerrighet? … Symptomer er mer enn ondt som skal fordrives. De er også et budskap, et tegnspråk, som rapporterer fra det eksistensielle.

Den som er genuint nysgjerrig på symptomenes mulige mening, er også en som bryr seg. Enkelte ganger er det nok i seg selv» (uthevet her) (Skårderud, 2004, s. 54–55).

26

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 26

01.04.2020 12:57

Om «å bry» seg

Skårderud henviser her til en reise han hadde til St. Petersburg i forbindelse med at han var involvert i en russisk utdanning i psykoterapi.

Han beskriver den offentlige psykiatrien som ressursfattig, med tvang og tung bruk av medisiner. Men han aner også «et humanistisk begjær» der studentene er ivrige etter andre modeller for å forstå menneskelig atferd, en åpnere måte å møte sine pasienter på.

Hans refleksjoner synes å ha relevans også for ansatte i skolen. Barn og unge kommuniserer til oss gjennom sin atferd. Utfordrende atferdsuttrykk kan sånn sett sies å være symptomer på underliggende behov, ønsker, følelser og tanker. I skolen er det da også mange som uttrykker et «humanistisk begjær», det vil si et ønske om og en lengsel etter å finne tid og ro til å forstå elevene bedre og å finne de tiltakene som fører til bedring og hjelp. Samtidig er det mange som erkjenner at mye av deres (og andres) oppmerksomhet retter seg mot problematferden, eller symptomet og iverksetting av atferdsregulerende og/eller -endrende tiltak. Skårderud sier videre: Jeg tvinges til å tenke etter hva som er grunnelementene i en humanistisk samtalepraksis. Kan det være aktelsen; ikke bare for dem som bærer symptomene, men også for symptomene selv? (s. 54.).

Mange ser at de gjør – og handler – i strid med de verdiene og de ønskene de måtte ha om å forstå, mens den hektiske hverdagen gjør at vi tyr til raske og ureflekterte løsninger som kjeft, konsekvenser, sanksjoner og straffer, advarsler og avvisning. Med økt refleksjon, og ved å bygge opp forståelse, inspirasjon og overskudd i roligere tider, i fredstid, er det håp om at det skal være mulig å endre våre egne reaksjonsmåter og forhindre at vårt eget stressnivå stiger i mer opphetede situasjoner.

Kanskje vil vi da kunne handle mer i tråd med de verdiene som vi ønsker, til beste for både barnet/barna og oss selv. Å bry seg handler om en holdning, om vårt engasjerte nærvær, vår tilstedeværelse, vårt genuine ønske om å forstå for å kunne gi god hjelp, og det handler om mer enn metoder, teknikker og oppskrifter.

Det handler om hvordan jeg er, mer enn hva jeg gjør. Vi vil ofte ­måtte se bort fra kortsiktig «resultatoppnåelse», dokumentert effekt og målbarhet, ettersom resultatene ofte viser seg så mye senere. I dagens mediebilde har vi for tiden historier og videoinnslag som dokumenterer 27

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 27

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

og illustrerer dette gjennom nettstedet #dusåmeg (NRK, 2017). 1005 personer har i skrivende stund her takket sin tidligere lærer hva han/hun har betydd for dem i deres liv. «Den gode læreren er først og fremst et medmenneske. For noen barn har det betydd absolutt alt!» sies det her.

I denne serien finner vi uttalelser som: «Jeg var en drittunge. Lærerens verste mareritt.» Eller «Jeg følte meg mislykket. Havnet alltid i bråk.»

«Hun så det gode i meg. Jeg var i ferd med å gi opp» osv. For disse 1005 lærerne – eller skoleansatte – har nok disse takknemlighetsytringene mange år etter betydd en større gave og overraskelse enn de noen gang hadde forventet. Loveleen Brenna, tidligere leder for foreldreutvalget for grunnopplæring, har selv vært ett av de barna som har hatt behov for å takke sin tidligere lærer og nabo Vibeke. Hun sier: «Vibeke hjalp meg til å se hvem jeg var som menneske!»

Og hun forteller videre: Som tenåring, med hvert ben i ulike kulturer, følte jeg meg sosialt isolert og veldig alene med tankene mine. Det var tilfeldigheter som førte til at det ble Vibeke, en kunst- og håndverkslærer som hjalp meg å se hvem jeg var som menneske, ikke om jeg var norsk eller indisk. Uten å moralisere eller fordømme hjalp hun meg til å få en slags orden på det indre kaoset jeg følte. Jeg er ikke i tvil om hvilken betydning Vibeke har hatt for meg (Jarlsbo, 2009a).

Vibeke, på sin side, som ble kontaktet etter 25 år, forteller: Jeg hadde med glede byttet bort telefonen om den store lottogevinsten mot oppringningen fra Loveleen da hun fortalte hva jeg hadde betydd for henne for 25 år siden! Jeg ble så overrasket og følte meg så beæret! I tida etterpå har jeg tenkt mye på at vår historie viser hvilke fantastiske muligheter vi alle møter hver eneste dag. Jeg tenkte aldri at jeg var noen hjelper for henne. Det eneste jeg gjorde den gangen var å røre litt saktere i sausen, mens jeg forsøkte å forstå ungjenta som satt ved kjøkkenbordet mitt. Før hun ringte meg, hadde jeg ingen anelse om hvilken betydning de samtalene hadde! […] Det har gått opp for meg at hver eneste dag er full av muligheter til å gjøre noe som har betydning for andre, noe som attpå til kan ende opp med å få enda større betydning for deg selv ti–femten–tjue år senere (Jarlsbo, 2009b).

28

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 28

01.04.2020 12:57

Om «å bry» seg

Å bry seg kan handle om å se muligheter, styrker og bygge opp selvfølelsen til den andre uavhengig av hva de måtte ha å streve med. Ett eksempel: Årets Oslo-borger og ildsjel 2018 heter David Adampour. Han driver en matforretning i Oslo der han ansetter folk med «ulik bagasje», som han sier, eller ulike utfordringer som funksjonshemninger, språkvansker, depresjoner, sosial angst o.l. «Jeg ser meg selv i dem», sier han (NRK, 2019). Han forteller at han selv hadde mye energi på barneskolen, og at han ble sendt i spesialklasse i 3. klasse uten å forstå hvorfor. Det tok ham lang tid å finne seg til rette der, men etter hvert ble den lille gruppen sammensveiset, og de ble gode venner. På spørsmål om hvordan han selv driver teamet sitt i butikken, bygger han på disse erfaringene. «Det handler om å være lærer», sier han, «og bringe til dem den kunnskapen jeg selv sitter med. Det handler om å lytte, og om å bygge opp selvfølelsen ved å se muligheter i folk. Å lytte er nøkkelen til å forstå!» Han hevder videre at å bygge hverandre opp og å se utviklingen hos den andre er den beste følelsen han kan ha, for eksempel «å se» den ansatte med sosial angst som etter hvert mestret stadig mer kompliserte oppgaver. «Å se potensialet som er i mennesket og være villig til å bygge dem opp er det det handler om» (NRK, 2019).

Det handler om å stimulere og styrke barn og unge til å kunne mestre sine liv. Virkeligheten kan vi ikke forandre. At barn og unge vil kunne oppleve livet strevsomt og krevende, er normalt og naturlig. Utfordringer i livet er en del av livets realitet. Utfordringer og strevsomme tider kommer til oss alle. Det kan derfor være av stor betydning om vi har vår oppmerksomhet rettet mot symptomer som handlinger og reaksjonsmåter med hensikt å forandre dem, eller om vi retter oppmerksomhet mot mennesket bakenfor med hensikt å styrke barn og unges kapasitet til å mestre de utfordringene som de måtte oppleve i dag, eller som vil kunne komme senere.

Jeg antar at med økt bevissthet om hvor virksomt og hjelpsomt det vil være for barn og unge «å bygge dem opp», og økt innsats i skolen for å legge til rette for deling og utforsking av spørsmål, tanker, forestillinger, bekymringer, følelser og behov som vedrører deres liv, vil dette kunne redusere konfliktarbeid. Barn og unges stressnivå vil kunne reduseres der de opplever interesse og vilje fra oss voksne til å forstå, og tidsbruket som benyttes til konflikthåndtering, vil kunne reduseres. Tid vil 29

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 29

01.04.2020 12:57

Innledning og bakgrunn

dermed kunne frigjøres til oppbyggende og forebyggende omsorgs- og helsetiltak. Erfaringer som enkelte skoler har gjort seg, kan tyde på dette (se kapittel 4).

I boken benytter jeg begrepene barn, elever, barn og unge om hverandre ettersom det faller seg naturlig for meg i teksten, men boken handler om alle barn og unge i skolealder.

I det videre vil boken søke å gi innsikt i og forståelse for hvordan vi kan arbeide for «å se» potensialet i elevene, og hvordan vi kan utvikle og styrke vår evne og vilje til å bygge dem opp. Men først noen tanker om barn som utfordrer. Hvem er de?

9788215040820_Emilie Kinge_Utfordrende atferd i skolen.indd 30

01.04.2020 12:57

Hvordan kan vi best forstå deres atferd og handle i tråd med deres behov? Hvordan kan vi komme tettere inn på elever som trenger å bli sett «på innsiden»? Hvordan kan vi bidra til å styrke deres psykiske helse og til at de mestrer sine liv?

Barn og unges atferd har alltid en årsak. Den må forstås som kommunikasjon der ordene mangler. Felles for alle barn og unge er behovet for å bli sett for hvem de er, ikke hva de gjør.

Emilie Kinge har embetseksamen i spesialpedagogikk og har arbeidet som pedagogisk-psykologisk rådgiver i mange år. I dag jobber hun som veileder, forfatter og kursholder. Kinge er opptatt av barn, unge og familier som av ulike grunner befinner seg i sårbare og utsatte livssituasjoner. Hennes forfatterskap omfatter flere bøker om relasjonens betydning i kontakt og samarbeid.

ISBN 978-82-15-04082-0

UTFORDRENDE ATFERD I SKOLEN

Gjennom barn og unges egne historier viser boken hvordan de menneskelige ressursene i skolen – både ansatte og medelever – kan utnyttes bedre. Utfordringene i skolehverdagen kan virke mange og omfattende. Den enkelte lærer eller ansatte kan ikke og skal ikke møte disse utfordringene alene. Vi trenger fellesskapet, teamet og samarbeidet med andre og hverandre.

Emilie Constance Kinge

Denne boken handler om barn og unge som utfordrer i skolen.

Emilie Constance Kinge

UTFORDRENDE ATFERD I SKOLEN