Samskaping by Universitetsforlaget

Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård ( red.)

Disse spørsmålene utforskes i antologien Samskaping. Sosial innova sjon for helse og velferd. Her presenterer de fremste forskerne bidrag fra både akademia og praksis. Ambisjonen er å synliggjøre kunnskapsfronten innen dette relativt nye feltet. Boken er aktuell for alle helse- og sosialfaglige utdanninger i Norge, på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, samt for lærere, forskere og praktikere i helse- og sosialsektoren.

AT L E Ø D E G Å R D

er psykologspesialist og professor ved Høgskolen i Molde. Han har også stilling som professor II ved Nordlandsforskning.

SAMSKAPING Sosial innovasjon for helse og velferd

SAMSKAPING

ELISABETH WILLUMSEN

er professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger og har stilling som professor ll ved Høgskolen i Molde.

Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård ( red.)

Vår tids globale utfordringer utløser behov for nye og bærekraftige løsninger for samfunnsutviklingen. Nasjonale politiske reformer i helse- og velferdssektoren har lansert innovasjon som endringsstrategi. Men hva er innovasjon, og hvordan kan innovasjon få betydning for vår helse og velferd?

ISBN 978-82-15-03408-9

Samskaping_17/24_18.indd 1

21.04.2020 15:52

Samskaping

9788215034089_Willumsen og Ă&#x2DC;degaĚ&#x160;rd_Samskaping.indd 1

29.04.2020 11:15

9788215034089_Willumsen og Ă&#x2DC;degaĚ&#x160;rd_Samskaping.indd 2

29.04.2020 11:15

Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård (red.)

Samskaping Sosial innovasjon for helse og velferd

universitetsforlaget

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 3

29.04.2020 11:15

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03408-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 90 g Amber Graphic

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 4

29.04.2020 11:15

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Lars Fuglsang, Roskilde Universitet, Danmark Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Redaktørenes forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1 Sosial innovasjon og samskaping. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Elisabeth Willumsen, Atle Ødegård og Tore Sirnes Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Velferdssystemer under press – kan innovasjon være en adekvat respons?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Eksempler fra Danmark og Storbritannia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Et paradigmeskifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Sosiale aspekter ved innovasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Innovasjon i helse og velferd – fra nasjonal strategi til kommunal hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Samskaping og innovasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Forskning på innovasjon i helse og velferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Struktur og innhold i boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 DEL 1 NOEN BIDRAG TIL EN KUNNSKAPSPLATTFORM. . . . . 43 Kapittel 2 Samskabelse af innovative offentlige løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Andreas Hagedorn Krogh, Eva Sørensen og Jacob Torfing Indledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 5

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 5

29.04.2020 11:15

Innhold

Offentlig innovation. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Samarbejdsdrevet innovation. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Samskabelse af offentlige løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Effekten af samskabt innovation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Offentlig styring og ledelse af samskabt innovation. . . . . . . . . . . . . . . 57 Konklusion. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kapittel 3 Improvisation: Innovation – fra nyhed til nærvær. . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Charlotte Wegener Improvisation og innovation. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Et læringsperspektiv på innovation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Hvad gør innovationsbegrebet distinkt?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Ét begreb – tre logikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Innovation kan læres, men hvordan?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Kontinuitet og brud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 En særlig form for kontinuitet – improvisation. . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Variation og transformation. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Tilbage til grænsekryds . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Kontinuitet og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Situeret improvisation – en innovationsstrategi. . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kapittel 4 Innovasjon i velferd – er nettverk løsningen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Trond Bliksvær og Janne Paulsen Breimo Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Samarbeid og nettverk som løsning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Disiplinær tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Hvordan forstås nettverk i artiklene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Hvordan forstås innovasjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Frivillig sektor og samskaping – som samfunnsmessig endring. . . . . . . 87 Problemstillinger innenfor velferdsfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Vedlegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 6

29.04.2020 11:15

Innhold

DEL 2 INNOVASJON OG SAMSKAPING I KONTEKSTER . . . . . 95 Kapittel 5 Innovasjon som nytt styringsparadigme i en kommunal hverdag? . . . . . 97 Ann Karin Tennås Holmen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Innovasjon på dagsorden i kommunene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Tidlige nasjonale føringer for innovasjon i kommunesektoren . . . . 98 Nasjonale forskningsstrategier som innovasjonstrykk. . . . . . . . . . . 99 Vedvarende og økende innovasjonstrykk fra nasjonalt hold. . . . . . . 100 Innovasjon som styringsparadigme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 En studie av hvordan innovasjon møtte den kommunale hverdagen. . . 103 Innovasjonskrav møter kommunal hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Hvorfor skal vi drive med innovasjon?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hva skal vi gjøre, og hvordan skal vi gjøre det?. . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hvilke fotavtrykk gir innovasjonsarbeidet i kommunene?. . . . . . . . 106 Ambivalens til innovasjonstrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Innovasjonsparadigme?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Innovasjonsparadigme uten bakside?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kapittel 6 Hvordan kan innovasjon og samskaping bidra til framtidig bærekraft i kommunene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Eli Sirnes Willumsen og Erik Kjeldstadli Hvorfor skal kommunene drive med innovasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Økosystem for innovasjon i offentlig sektor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Hvordan utvikle en innovativ kommune i praksis? . . . . . . . . . . . . . . . 118 Bevissthet og synlig innovasjonskultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kapasitet og struktur – innovativ kommuneorganisasjon. . . . . . . . 121 Samskapende prosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Mot og ledelse – å lede innovasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 7

29.04.2020 11:15

Innhold

Kapittel 7 Helseinnovasjonssenteret – et kommunesamarbeid om forskning, tjenesteutvikling og innovasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Trude Fløystad Eines, Bjarte Bye Løfaldli og Atle Ødegård Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Helseinnovasjonssenteret med Regionalt Responssenter i Kristiansund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Sosial innovasjon gjennom bruk av tjenestedesign som metode. . . . . . 133 Om tjenestedesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Helseinnovasjonssenteret som katalysator for økt sosial innovasjon. . . 137 Hospital at home. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Samskaping i tjenestedesignprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Oppsummering og avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Kapittel 8 Fra visjon til innovasjon – sosial innovasjon i sykehjem . . . . . . . . . . . . . 147 Marie Undheim og Elisabeth Willumsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Bakgrunn og kontekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Kognitiv svikt og demens. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Sykehjemmet som kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Reminisens. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Grenseobjekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Grensearbeid som bidrag til sosial innovasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Reminisens eller minnearbeid som grensearbeid. . . . . . . . . . . . . . . 152 Fra visjon til praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Bilder som grenseobjekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Natur og sansehage som grenseobjekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 «Alle skal bli sett» – bruk av grenseobjekt som bidrar til inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Hvordan grenseobjekter kan bidra til sosial innovasjon. . . . . . . . . . 155 Hvordan grenseobjekt kan bidra til innovasjon – lederens rolle. . . . . . 157 Lederens rolle som fasilitator av sosial innovasjon. . . . . . . . . . . . . . 158 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 8

29.04.2020 11:15

Innhold

Kapittel 9 Digital innovasjon i helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Marianne Storm og Anne Marie Lunde Husebø Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Helsepolitikk om digitalisering og innovasjon i helse. . . . . . . . . . . . . . 164 Samskaping, sosial innovasjon og digitalisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Digitale verktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Internett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Internettbaserte tiltak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Sensorteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Videobesøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Mobilhelseteknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Innføring av digitale verktøy i helsetjenestene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Muligheter og utfordringer med digital innovasjon i helsetjenesten. . . 171 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Kapittel 10 Innovasjon og entreprenørskap – noen nyttige innsikter fra bedriftsperspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Eric Christian Brun Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Innovasjon og entreprenørskap – forskjeller og likheter. . . . . . . . . . . . 177 Definisjoner av begrepene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Rammeverk for innovasjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . 179 Innovasjonsprosesser krever flere roller enn bare entreprenøren. . . . . . 181 Usikkerhet og kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Usikkerhet versus tvetydighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 «Fuzziness», innovasjon og nyhetsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Kommunikasjonsmedier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Bedre innovasjon gjennom mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Kapittel 11 Tverrprofesjonell samarbeidslæring i profesjonsutdanningene. . . . . . . . 193 Atle Ødegård, Siv Elin Nord Sæbjørnsen, Susanne Lindqvist, Frøydis Vasset, Hans Petter Iversen, Elisabeth Willumsen, Tore Sirnes og Synnøve Hofseth Almås Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 9

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 9

29.04.2020 11:15

Innhold

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) – en studie om læreres erfaringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Nasjonal og internasjonal kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Rolle og identitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Lærernes rolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Tverrprofesjonell selvbevissthet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Tverrprofesjonell samarbeidslæring og innovasjonskompetanse . . . 201 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Kapittel 12 The Change Laboratory® as a tool for collaboration and social innovation. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Sarah Hean, Päivikki Lahtinen, William Dugdale, Bjørn Kjetil Larsen, Anu Kajamaa Introduction. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Practice setting: The wicked problems facing interagency collaboration between mental health and criminal justice . . . . . . . . 208 The Change Laboratory®. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Change laboratories as a means of addressing wicked problems. . . . . . 213 Challenges and limitations of the Change Laboratory. . . . . . . . . . . . . 217 Conclusions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Acknowledgements. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Literature . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Kapittel 13 Pasienter og brukere som digitale partnere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Tatiana A. Iakovleva og Elisabeth Willumsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Digitalisering i helse- og velferdssektoren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Velferdsteknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Hva er innovasjon, og hvem kan drive med innovasjon og entreprenørskap?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Nye roller for pasientene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Den intelligente pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Den involverte pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Pasienten som innovatør og entreprenør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Patient Innovation Platform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Eksempler fra Patient Innovation Platform. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 10

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 10

29.04.2020 11:15

Innhold

Brukerroller og samskaping. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Drivere og hindringer for pasientdrevne innovasjoner – en diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Ansvarlig innovasjon og samskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Etablering av utprøvingsrom for samskaping/co-creation?. . . . . . . . . . 237 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 DEL 3 SUPPLERENDE PERSPEKTIVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Kapittel 14 Et kompleksitetsteoretisk perspektiv på tverrprofesjonell organisasjonspraksis og innovasjonsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Hans Petter Iversen og Stig O. Johannessen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Kompleksitetstenkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Kompleksitet og organisasjonspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Tverrprofesjonell organisasjonspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Flerfaglig og tverrfaglig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Makt og profesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Ledelse i tverrprofesjonell organisasjonspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . 256 Innovasjonspraksiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Kapittel 15 Kommunikasjon i samskaping av forskjellige virkeligheter. . . . . . . . . . . 261 Atle Ødegård og Stål Bjørkly Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 De uklare begrepene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Kommunikasjonsforståelse i andreordensperspektivene. . . . . . . . . . . . 264 Første- og andreordens systemisk familieterapi. . . . . . . . . . . . . . . . 264 Punktuering og sirkulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Spørsmålstyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Andreordens systemforståelse og tverrprofesjonelt samarbeid. . . . . . . . 268 Praksiseksempler fra arenaer for samskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Forutsetninger for innovasjon i lys av førsteordens og andreordens posisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Innovasjon via en av to sammenfallende posisjoner. . . . . . . . . . . . . 273 11

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 11

29.04.2020 11:15

Innhold

Konklusjon og noen spørsmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Kapittel 16 Hvad skete der med innovationen, da den blev ‘social’? . . . . . . . . . . . . . 278 Marie Aakjær, Charlotte Wegener, Elisabeth Willumsen, Marianne Storm, Atle Ødegård og Anne Marie Lunde Husebø Indledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Tilsynekomsten af social innovation som begreb. . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Reviewprocessen – et møde med et mangfoldigt begreb. . . . . . . . . . . . 281 Scoping review. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 De første vanskeligheder i processen viser sig . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Grænser sløres – og nye opstår?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Grænser mellem proces og produkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Grænser mellem udbyder og modtager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Grænser mellem inkrementel og radikal forandring . . . . . . . . . . . . 285 Grænser for værdiskabelse i velfærdssamfund. . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Social innovation som kampplads i praksis – og forskningsfelt. . . . . . . 288 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 Kapittel 17 Innovasjon i science fiction: perspektiver på endring og nyskaping. . . . . 292 Ingvil Hellstrand Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Science fiction som metode for nyskaping. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Brave new world? Kunsten å nyskape et samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Teknologiske nyvinninger: mellom optimisme og frykt. . . . . . . . . . . . 299 Kroppen som innovasjonsarena: fra Frankensteins monster til framtidas kloner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Oppsummering: å utfordre det velkjente. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 12

29.04.2020 11:15

Forord Lars Fuglsang, Roskilde Universitet, Danmark

Gennem de senere år har der været stort fokus på at fremme innovation i den offentlige sektor. Bagrunden er, at den offentlige sektor har været under pres fra mange sider. Blandt andet er der et finansieringspres, som medfører et konstant behov for at spare, et voksende pres fra borgerne for at højne kvaliteten og anvende ny viden og teknologi og et pres fra globale udfordringer for at skabe effektive løsninger på komplekse problemer. Forskningen om innovation har haft fokus på, hvad innovation er, og hvordan innovation foregår (Fagerberg 2005). Formålet har været at skabe grundlag for en bedre styring og ledelse af innovation i virksomheder og i samfundet. Gennem de senere år har forskning i offentlig administration taget innovationsbegrebet til sig. Også her er der brug for at forstå, hvad innovation er, og hvordan innovation foregår, med henblik på at arbejde mere systematisk med innovation. Forskerne bag denne vigtige bog peger som noget væsentligt på, at innovation bliver et blandt flere styringsparadigmer for den offentlige sektor, måske et nyt dominerende styringsparadigme. Det afføder et behov for at gentænke styrings-, ledelses- og arbejdsformer i den offentlige sektor. Samtidig er innovation ikke noget nyt i den offentlige sektor. Forskningen har gennem de sidste 10–15 år vist, at der allerede findes meget innovation i den offentlige sektor. Der findes både kvalitative og kvantitative studier, der viser dette. Det nye er, at innovation skal være en mere synlig og systematisk aktivitet. Politikere, ledelse og medarbejdere skal blive mere bevidste om, hvordan innovation foregår, således at innovation får større tyngde i dagligdagen. Men hvad der på papiret skal skabe bedre betingelser for innovation, kan reelt vise sig at være en hindring for innovation, hvis medarbejderne ikke bliver tilstrækkelig rustet til at kunne tage sig af innovation som en særlig opgave. Derfor er det vigtigt at undersøge og analysere, hvordan innovation som et nyt styringsparadigme påvirker den offentlige sektor. Nogle af de spørgsmål, der optager forskningen, er, hvordan teknologisk innovation kan skilles fra tjenesteinnovation, og hvordan offentlig og privat 13

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 13

29.04.2020 11:15

Forord

innovation adskiller sig fra hinanden. Forskningen siger (fx Fuglsang og Sundbo 2016), at der er mange ligheder mellem offentlig og privat innovation, men også væsentlige forskelle. Den vigtigste forskel er, at offentlig innovation må foregå inden for et politisk system og skal tilføre værdi ikke bare til enkeltaktører, men til den offentlige sfære (Benington 2011). Innovation i offentlig service adskiller sig også fra innovation i den private sektor, ved at aktørerne ikke bare kan forlade et ‘marked’, hvis det ikke fungerer for dem. De er bundet af at skulle løse bestemte opgaver. Disse opgaver er ofte komplekse, og der findes ikke simple løsninger på dem. Forskerne i denne bog er optaget af, at innovation i den offentlige sektor følgelig må foregå som et samarbejde mellem mange af hinanden afhængige aktører, der arbejder hen imod fælles løsninger på tværs af faglige grænser. Vi ved allerede, at samarbejde og interaktion er en væsentlig drivkraft for innovation. Men vi ved måske stadig ikke nok om, hvordan man i praksis kan håndtere sådan et samarbejde i et komplekst politisk system. Hvis innovation er vejen frem, og samarbejde er en forudsætning og drivkraft for innovation, har vi brug for at forstå, hvordan et innovativt et samarbejde kan opbygges og organiseres, hvad problemerne og barriererne er, hvordan barriere mellem professionelle grupper kan nedbrydes, hvordan dette kan foregå under hensyntagen til krav om faglig bæredygtighed, politisk styring og demokrati, og tæt på de mennesker, der modtager tjenesteydelser og deres pårørende – og tillige i dialog med de samme mennesker som borgere i samfundet. Gennem forskellige cases og teoretiske overvejelser giver denne antologi et frisk, ganske optimistisk og let forståeligt forskningsmæssigt indblik i, hvordan udfordringer ved innovation tager sig ud, stiller krav til og griber ind i den offentlige sektor med særlig henblik på sundheds- og velfærdssektoren. Bogen giver både forskere og praktikere et fint bidrag til viden om processer i den offentlige sektor, som har betydning for samarbejdende innovation. Herunder kan nævnes viden om social innovation, læring, improvisation, entreprenørskab, bæredygtighed, behovsdrevet innovation, grænsearbejde, opbygning af digitale kompetencer, tværprofessionel samarbejdslæring, netværk, interventioner og forandringslaboratorier, patienter som brugere og digitale partnere, kommunikation og meget mere. Bogen vil være særdeles værdifuld læsning for alle, som interesser sig for, hvordan den offentlige sektor udvikler sig i disse år. Lars Fuglsang

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 14

29.04.2020 11:15

Forord

Litteratur Benington, J. (2011), ‘From private choice to public value?’, in Benington, J. and Moore, M. H. (eds.), Public value: Theory and practice, New York: Palgrave Macmillan, pp. 31–51. Fagerberg, J. (2005), ‘Innovation: A guide to the literature’, in Fagerberg, J., Mowery, D. C. and Nelson, R. R. (eds.), The Oxford handbook of innovation, Oxford: Oxford University Press, pp. 1–26. Fuglsang, L. and Sundbo, J. (2016), ‘Innovation in public service systems’, in Toivonen, M. (ed.), Service Innovation: Novel Ways of Creating Value in Actor Systems, Japan: Springer, pp. 217–234.

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 15

29.04.2020 11:15

9788215034089_Willumsen og Ă&#x2DC;degaĚ&#x160;rd_Samskaping.indd 16

29.04.2020 11:15

Redaktørenes forord

Samskaping og innovasjon er nye styringsord som anvendes når helse- og velferdsområdet skal møte demografiske og økonomiske utfordringer. Både akademia og praksisfeltet utfordres til innovasjon. Vi er på vei inn i en brytnings- og utprøvingsfase. Akademia, forskningsmiljøer og utøvende tjenester vil ha nytte av hverandres kunnskap og ferdigheter for å oppnå erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og læring. Vi har hatt et ønske om å skrive om disse temaene på norsk for å gi lettere tilgang til kunnskap, meningsutveksling og debatt – også med nordiske samarbeidspartnere. Det er nødvendig å anvende flere faglige redskaper og teorier for å favne bredden i fenomener som samskaping og innovasjon. Vi kan bruke kunnskap om samarbeid og teori om innovasjon, jamfør våre tidligere publikasjoner om tverrprofesjonelt samarbeid og sosial innovasjon. Etter vår oppfatning er det fruktbart å utvide perspektivet ytterligere og anvende nye betraktningsmåter og alternative innfallsvinkler for å utvikle en kunnskapsplattform som ivaretar kompleksiteten i disse fenomenene. Vi ønsker å illustrere mangfoldet og bidra til å starte debatter om sentrale spørsmål, og håper at andre tar stafettpinnen og følger opp. Her trengs betydelig kunnskapsutvikling. Vi har invitert inn forfattere fra ulike fagområder og miljøer, både innenfor og utenfor akademia og forskning, som kan bidra til å belyse tematikken. Vi har valgt en eklektisk tilnærming, med frittstående kapitler som gjennom hver sin egenart og forankring i ulike kontekster bidrar til å skape faglig bredde og perspektivrikdom. Et eksempel er det siste kapittelet, der forfatteren anvender den litterære sjangeren science fiction som et alternativt perspektiv på innovasjon – et spennende kapittel. Vi er som redaktører takknemlige og stolte over å kunne presentere solide bidragsytere som er villige til å dele sin unike kunnskap og innsikt med oss. Forfatterne er presentert i en egen oversikt bakerst i boka. Boka er særlig aktuell for studenter, lærere og forskere innen høyere utdanning. Høyere utdanning og offentlig sektor har et felles ansvar for å forberede 17

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 17

29.04.2020 11:15

Redaktørenes forord

studentene og morgendagens tjenesteytere på en yrkeshverdag i endring. Det kreves utvikling av ny kompetanse for å bidra til nytenking i praksis. I tillegg er boka aktuell for profesjonsutøvere, faglige og administrative ledere og rådgivere i offentlig og privat virksomhet på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Videre inneholder boka kunnskap som er nyttig for pasienter og brukere, pårørende, faglige og sosiale nettverk og interesseorganisasjoner. Vi retter en stor takk til medforfatterne for inspirerende samarbeid. Redaktørene har mottatt verdifulle faglige bidrag og tilretteleggende bistand fra Tore Sirnes, som har blitt inkludert i det redaksjonelle arbeidet. Takk til Senter for innovasjonsforskning og Fakultet for helsevitenskap ved Universitetet i Stavanger, og Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde, som har støttet oss i utviklingen av boka. Takk rettes også til Universitetsforlaget, først til Wenche Bjørnebekk og deretter Jannicke Bærheim, for tilretteleggelse av skriveprosessen og ferdigstillelse av boka. Vi har hatt god nytte av forlagets fagfellevurderinger. Stavanger og Molde, april 2020 Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård redaktører

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 18

29.04.2020 11:15

Kapittel 1

Sosial innovasjon og samskaping Elisabeth Willumsen, Atle Ødegård og Tore Sirnes

Innledning Joseph Schumpeter, født i Østerrike i 1883, var samfunnsøkonom og tok sin doktorgrad i Wien 23 år gammel. Han ble professor ved universitetet i Tsjernivtsi i dagens Ukraina, deretter ved universitetet i Graz og senere i Bonn. Han returnerte til hjemlandet etter første verdenskrig og var finansminister i Karl Renners sosialistiske regjering i perioden 1919–1920. Under nasjonalsosialismens frammarsj reiste Schumpeter til USA, og der underviste han i mange år ved Harvard. Han gjorde seg bemerket ved å framlegge teorier om samfunnsøkonomi som utfordret de toneangivende keynesianske oppfatningene. Han mente at sykliske svingninger var en del av kapitalismens iboende dynamikk, og ikke burde være gjenstand for motkonjunkturpolitikk – slik Keynes hevdet. Nedgangstider ville fjerne ulønnsomme bedrifter og frigjøre ressurser som kunne settes inn i ny virksomhet. Schumpeter la stor vekt på innovasjon og entreprenørskap som drivkraft for økonomisk vekst. Schumpeters teorier var kontroversielle i hans samtid, og de ble først anerkjent etter andre verdenskrig. I dag blir han betraktet som en av innovasjonsteoriens mest betydningsfulle bidragsytere (Store norske leksikon). Mye av kunnskapsutviklingen om innovasjon har foregått fra 1970-tallet, selv om Schumpeters bidrag (Schumpeter 1912/1934) er eldre (Fagerberg, Fosaas & Sapprasert, 2012). Innovasjonsfeltet er tverrdisiplinært, med bidrag fra økonomi og ledelse, samfunnsvitenskap, sosiologi og teknologi. Innovasjon er nå lansert både nasjonalt og internasjonalt som virkemiddel for å respondere på 19

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 19

29.04.2020 11:15

Elisabeth Willumsen, Atle Ødegård og Tore Sirnes

både økonomiske og sosiale samfunnsutfordringer (Fagerberg et al., 2012) og for å utvikle og fornye velferdsstaten (Sabato, Vanhercke & Verschraegen, 2017). Innovasjon rettet mot samfunnsutfordringer kan berøre demokratiske verdier som likeverd, rettferdighet og åpenhet, skal ivareta menneskelige behov og krever samarbeid mellom ulike aktører på både makro- og mikronivå. Sosiale aspekter ved innovasjon framstår som vesentlige (Fuglsang, 2008), og sosial innovasjon har etter hvert blitt en sentral tilnærming (Sabato et al., 2017). Sosial innovasjon innebærer fokus på sosiale aspekter ved mål og midler for endring og kan omfatte nye ideer, produkter, tjenester eller samarbeidsmodeller som dekker sosiale behov og skaper nye relasjoner og nytt samarbeid (Murray, Caulier-Grice & Mulgan, 2010). Noen forfattere bruker betegnelsen samarbeidsinnovasjon, som de knytter til samskaping (se kapittel 2, denne boka). Begrepet samskaping kan omfatte både innovasjon og grenseoverskridende samarbeid. Røiseland og Lo (2019) konstaterer at begrepet i løpet av få år har «glidd inn i språket som et nytt styringsord, hyppig brukt av departementer, KS og forskningsråd» (s. 52). Samskaping kan knyttes til begrepene co-creation og co-production, på individnivå mellom profesjonelle tjenesteytere og brukere, og på samfunnsnivå mellom offentlige organer, private bedrifter og ideelle organisasjoner (Voorberg, Bekkers & Tummers, 2013; Agger & Tortzen, 2015; Fuglsang & Sundbo, 2016; Brandsen, Verschuere & Steen, 2018). Samskaping og innovasjon er komplekse fenomener som kan ses i sammenheng både teoretisk og i praksis. Vi har som redaktører valgt disse fenomenene som kjernetema i denne boka. Vi kan konstatere at det ikke finnes noen omforent forståelse av begrepene (Røiseland & Lo, 2019). Følgelig har vi lagt til grunn en eklektisk tilnærming. Forfatterne har bakgrunn i forskjellige disipliner og profesjoner. De bidrar til å forsterke kunnskapsplattformen, dels ved å presentere ulike perspektiver og dels ved å diskutere kjernebegrepene knyttet til ulike kontekster. Vårt mål er at kapitlene gjennom hver sin egenart skal bidra til å illustrere, tydeliggjøre og nyansere både teoretisk forståelse og praktisk anvendbarhet av fenomenene samskaping og innovasjon knyttet til ulike utfordringer og behov for endring. Boka har helse- og velferdsområdet som gjennomgående kontekst, og mellommenneskelig samhandling er sentralt. Kunnskap om innovasjon må gjøres relevant for denne konteksten for å være nyttig i praksis (Fitjar, 2015; Willumsen & Ødegård, 2015; Fuglsang & Sundbo, 2016). En litteraturgjennomgang om innovasjon innenfor helse, utdanning og velferd (Crepaldi, De Rosa & Pesce, 2012) peker på at innovasjon kan karakteriseres av tre dimensjoner: 1) den relasjonelle, med direkte relasjon mellom brukeren og tjenesteyteren, 2) den prosessuelle, der innovasjon og spredning av innovasjon er en vedvarende 20

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 20

29.04.2020 11:15

Kapittel 1 Sosial innovasjon og samskaping

prosess, og 3) den interaksjonelle, der generering og spredning av innovasjon utspiller seg innen og mellom komplekse systemer, kontekster eller områder for implementering. Med andre ord kjennetegnes slike innovasjoner av å være prosessorienterte, og de kan omfatte en rekke aktører og samspillet mellom dem på både makro- og mikronivå. Tjenesteytere i helse og velferd er utfordret til å initiere og gjennomføre samarbeidsprosesser for nytenking og endring i sine tjenester. Kunnskap om innovasjon og samskaping vil gjøre dem bedre rustet til å bidra til forståelse og utvikling i dialog og samarbeid med aktuelle partnere. I boka redegjøres det for utvalgte deler av nasjonal politikkutforming som er knyttet til innovasjon, og implikasjoner for offentlige og private tjenester og frivillig virksomhet belyses. Vi inkluderer ulike varianter av virksomheter, organisasjoner og tjenester samt brukere og pårørende. Dette mangfoldet av aktører og organisasjoner, med forskjellige kompetanser og bidrag i ulike former for samarbeid, skaper et potensial for samskaping og innovasjon. På den ene siden kan et slikt mangfold gi en nærmest uendelighet av mulige aktører og gjøre det vanskelig å avgrense hvem som skal inkluderes. På den andre siden er det viktig å inkludere alle berørte, på tvers av tjenester og organisasjonsstrukturer, dersom målet er involvering, engasjement og deltakelse i samskapingsprosesser. Fordelen med en vid inkludering er at en overskrider tradisjonelle tjenestegrenser og «faglige siloer», noe som gir et større potensial for innovasjon. Samtidig er det en utfordring å håndtere mange aktører i et konstruktivt samarbeid. Når vi forholder oss til innovasjon i helse- og velferdssektoren, er det nærliggende å belyse tverrprofesjonelt samarbeid, som kan framstå både som en utløsende faktor for og som en iverksettende oppfølging av innovasjon (jf. kapittel 14 i denne boka). Å finne gode løsninger for brukere med komplekse behov krever gjerne samarbeid mellom flere profesjoner i helse- og velferdstjenestene (Willumsen & Ødegård, 2016). Eksisterende tjenester er kanskje ikke i stand til å avhjelpe problemene verken hver for seg eller sammen. Det blir derfor viktig at deltakerne i et tverrprofesjonelt samarbeid gis rom for refleksjon, som fører til revurdering og nytenking, samtidig som de skal skreddersy tjenester sammen med brukeren og familien/pårørende. Her kan det finnes et innovasjonspotensial i og med at målet kan være å utforme nye tjenester, eller nye kombinasjoner av tjenester, som ikke eksisterer i nåværende hjelpetilbud. Ved implementering av nye velferdsteknologiske løsninger, som i seg selv kan karakteriseres som innovasjon, vil det i tillegg gjerne være behov for både tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeid med brukere og pårørende. De siste tiårene har det kommet ny litteratur om tverrprofesjonelt samarbeid som omhandler både praksis og utdanning (Barr, Koppel, Reeves, Hammick & Freeth, 2005; Reeves, Lewin, Espin & Zwarenstein, 2010; Willumsen & Ødegård, 2016; Almås, Vasset & Ødegård, 2018). Det finnes med andre ord 21

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 21

29.04.2020 11:15

Elisabeth Willumsen, Atle Ødegård og Tore Sirnes

kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid som kan anvendes i tilknytning til innovasjon, for eksempel om dynamiske samarbeidsprosesser. Men begrepet tverrprofesjonelt samarbeid kan bli for smalt og ekskluderer flere av de nevnte aktørene, som er viktige bidragsytere for å fremme innovasjon. Det er derfor behov for å sette tverrprofesjonelt samarbeid inn i en videre ramme, og vi velger å knytte det til begrepet samskaping. I dette kapittelet peker vi videre på noen trekk ved global og nasjonal samfunnsutvikling som vil påvirke helse- og velferdstjenestene på makro- og mikronivå og danne rammevilkår for innovasjon og samskaping. Vi anvender eksempler fra Danmark, fordi man der har kommet langt i å endre innbyggernes roller overfor helse- og velferdstjenestene, som ellers har likhetstrekk med den norske velferdsmodellen. Storbritannia er valgt for å illustrere utfordringer knyttet til redusert økonomisk vekst og styringsparadigmet New Public Management. Vi belyser kommunene som innovasjonsarena og setter søkelys på de sosiale aspektene ved innovasjon innen helse og velferd. I tillegg peker vi på behovet for ny forskning på innovasjon. Mot slutten presenterer vi bokens oppbygning og kapitler. Velferdssystemer under press – kan innovasjon være en adekvat respons? Velferdssystemene i mange vestlige land er under press som følge av økende sosial ulikhet, stor arbeidsledighet og problemer knyttet til migrasjon. Etter 1980 har inntektsforskjellene økt, og det er særlig de høyeste inntektene som har blitt enda høyere. I USA gikk en fjerdedel av all inntekt i 2007 til den ene prosenten av befolkningen med høyest inntekt (Kvist, Fritzell, Hvinden & Kangas, 2012). FN har lansert 17 globale bærekraftsmål som setter miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng med bærekraftig utvikling. I Europa betegner «The Triple Challenge» utfordringer knyttet til økonomisk stagnasjon, klimaforandringer og styring (governance) (Fagerberg, Laestadius & Martin, 2016). OECD har lansert innovasjon som hovedstrategi for offentlig sektor med «Declare to Innovate» (OECD, 2020). Det trengs en helhetlig tilnærming på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå ifølge KS – kommunesektorens organisasjon (2020a). I regjeringens perspektivanalyse fra 2008 ble utsiktene for Norges verdiskaping sammenholdt med den demografiske utviklingen (Meld. St. 7 (2008–2009)). Innovasjon skulle gi økt verdiskaping samt endring, fornyelse og kvalitetsforbedring i offentlige tjenester. Innovasjon skulle bidra til at helse- og velferdstjenestene kunne ivareta flere eldre mennesker samtidig som årskullene i arbeidsstyrken ble mindre. Også i nyere politiske styringsdokumenter for helse og velferd er innovasjon utpekt som strategi for å utvikle bedre kvalitet i tjenestene, effektivisering, 22

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 22

29.04.2020 11:15

Kapittel 1 Sosial innovasjon og samskaping

kostnadsreduksjon og næringsutvikling: Samhandlingsreformen (Meld. St. 47 (2008–2009), som ble iverksatt i 2012, og Morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013), som ble lagt fram i 2013. I regjeringens nyeste perspektivmelding (Meld. St. 29 (2016–17) er behovet for endringer i velferdssektoren forsterket av utsiktene til lavere økonomisk vekst. Igjen blir det pekt på innovasjon, og nå blir kommunesektoren som innovasjonsarena utfordret direkte. Helsenæringen. Sammen om verdiskaping og bedre tjenester (Meld. St. 18 (2018 –2019) legger vekt på ledelse, forskning og innovasjon i tillegg til samspillet mellom private og offentlige aktører. Det oppfordres til å etablere samhandlingsarenaer som kan bidra til gjensidig forståelse for kultur, rammebetingelser og behov samt virkemidler for utforming av felles og realistiske mål, avdekking av barrierer og etablering av mulighetsrom. Den nordiske velferdsmodellen har et stort omfang av universelle ytelser og tjenester sammenliknet med andre land. Stabile politiske regimer har over lang tid gjennomført sosial utjevning, primært basert på idealet om å leve av egen arbeidsinntekt. Vi har oppnådd produktivitets- og inntektsvekst uten at de forholdsvis små inntektsforskjellene er gått tapt (Kvist et al. 2012). Likevel er det tegn på utfordringer for velferdsmodellen også i de nordiske land, som økende sosial risiko forbundet med endringer i arbeidsmarked og familieliv og manglende muligheter for støtte fra sosiale nettverk (Harsløf & Ulmestig, 2013). Indikatorer som måler sosial ulikhet knyttet til en rekke tilstander innenfor helseområdet, viser en negativ utvikling. Det anbefales en omfattende innsats på tvers av sektorer (Nordic Welfare Centre (a), Nordic Welfare Centre (b). I alle nordiske land har inntektsforskjellene blitt større i de to siste tiårene (Fritzell, Bäckman & Ritakallio, 2012). Det norske velferdssystemet bidrar til særlig høy risiko for fattigdom blant eldre innvandrere og alenelevende unge og voksne sammenliknet med andre europeiske land (Fritzell et al., 2012). Et arbeidsmarked med strenge krav til kompetanse, og høye boligpriser i de store byene, bidrar til å marginalisere alenelevende unge voksne, som står i fare for å bli ekskludert fra både arbeidsmarked og boligmarked. Andelen som dropper ut fra videregående skole er relativt høy, med 25 % (Statistisk sentralbyrå, 2018), og det er lav yrkesdeltakelse i innvandrerbefolkningen (Kvist et al., 2012). Vi registrerer også at barnefattigdommen i Norge har vært økende fra 84 000 (2013) til 105 500 (2017), og at fattigdom blant barn nå er høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne (Bufdir, 2020). Barn som lever i husholdninger uten yrkestilknytning, barn med enslige forsørgere og barn med innvandrerbakgrunn er særlig utsatt. Vårt velferdssystem er utvilsomt under press og det er behov for nytenking og endring. Den globale økonomiske krisen i 2008 kan gi grunnlag for læring om hvordan et samfunns velferdssystem kan bli påvirket av endring i ytre ramme23

9788215034089_Willumsen og Ødegård_Samskaping.indd 23

29.04.2020 11:15

Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård ( red.)

AT L E Ø D E G Å R D

er psykologspesialist og professor ved Høgskolen i Molde. Han har også stilling som professor II ved Nordlandsforskning.

SAMSKAPING Sosial innovasjon for helse og velferd

SAMSKAPING

ELISABETH WILLUMSEN

er professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger og har stilling som professor ll ved Høgskolen i Molde.

Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård ( red.)

ISBN 978-82-15-03408-9

Samskaping_17/24_18.indd 1

21.04.2020 15:52