Omsorg i en kulturell kontekst

Omsorg i en kulturell kontekst. Kultursensitiv omsorg i barnehagen er skrevet for barnehagelærerstudenter på ulike nivåer og for fagfolk som arbeider i barnehagesektoren.

Berit Zachrisen er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. I 2013 fullførte hun sin doktorgrad om Interetniske møter i barnehagen ved den samme institusjonen.

Tenkningen i avhandlingen er videreutviklet i fagboka Like muligheter i lek? (Universitetsforlaget, 2015).

ISBN 978-82-15-03201-6

Berit Zachrisen Kultursensitiv omsorg i barnehagen

Kultursensitiv omsorg slik det presenteres i denne boka, legger til grunn at det enkelte barn må anerkjennes både som et særegent individ med individuelle rettigheter og som et aktivt og viktig medlem av ulike fellesskap hvor opplevelsen av tilhørighet, trygghet og tilknytning er sentralt. To fellesskap framheves spesielt: barns tilhørighet til egen familie, og barns tilhørighet til fellesskapet i barnehagen med andre barn og ansatte. Boka er forskningsbasert og bygger på forfatterens mangeårige arbeid med og engasjement for flerkulturelle perspektiver i barnehagen.

Forfatteren ønsker å bidra til refleksjon rundt hvor mye voksne betyr for utviklingen av pedagogisk praksis med vekt på god omsorg for alle, uavhengig av språklig eller etnisk bakgrunn.

Berit Zachrisen

Omsorg i en kulturell kontekst Kultursensitiv omsorg i barnehagen

Omsorg i en kulturell kontekst

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 1

06.05.2020 06:14

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 2

06.05.2020 06:14

Berit Zachrisen

Omsorg i en kulturell kontekst Kultursensitiv omsorg i barnehagen

univer site tsforl age t

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 3

06.05.2020 06:14

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03201-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 4

06.05.2020 06:14

Forord

Cultural sensitive care er et begrep jeg første gang møtte i tekstene til den amerikanske professoren i utdanningsforskning Geneva Gay. Innenfor hennes forskningsfelt, flerkulturell pedagogikk, synes begrepet godt etablert. Guy har utviklet det i tilknytning til amerikansk skole der barna starter fem år gamle. Begrepet er imidlertid også tatt i bruk og videreutviklet av forskere og pedagoger innenfor omsorg for yngre barn (Early Child Education) (Han & Thomas, 2010; State Capacity Building ­Center, 2017; Virmani, Mangione & California Department of Education and WestEd, 2013). I Norge er det historisk sett barnehagene, og ikke primært skolen, som har hatt det sterkeste søkelyset på omsorgsbegrepet. Å gi seg i kast med en lærebok om kultursensitiv omsorg når en selv har majoritetsbakgrunn, kan synes utfordrende. En kan lett møte seg selv i døra i form av tatt-for-gitt-holdninger, -forståelser og -fortolkninger. Å utvikle en forståelse for hva kultursensitiv omsorg kan være eller bli i en norsk barnehagekontekst, ser jeg på som en livslang prosess (Arndt, 2018). Inneværende tekst må forstås som ett bidrag i en diskusjon om tematikken, og uttrykk for hvor i prosessen jeg selv befinner meg per i dag.

Flere aktører har vært med og gjøre dette arbeidet mulig. Først og fremst en stor takk til ledelsen for Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, som la til rette for at jeg kunne arbeide med

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 5

06.05.2020 06:14

6

Forord

dette bokmanuset. En stor takk også til forlagsredaktør Laila Brantenberg, som har vært positiv og støttende fra første stund og har kommet med viktige faglige innspill og kommentarer underveis i arbeidet.

Berit Zachrisen Førsteamanuensis i pedagogikk Stavanger, februar 2020

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 6

06.05.2020 06:14

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Framstillingens teoretiske rammeverk . . . . . . . . . . 15 Kultur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Teori om sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Et sosiokulturelt perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Barnas omsorgserfaringer som ressurser i barnehagen . . . . 28 Omsorgsetisk tenkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 2 Omsorgsbegrepet i barnehagens rammeverk . . . . . 35 Kapittel 3 Kultursensitiv omsorg i den norske barnehagen . . 39 Hvordan kan kultursensitiv omsorg komme til uttrykk? . . . . . 39 Autentisk omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Dydsomsorg og relasjonell omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Omsorg som holdning og handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Omsorg som anerkjennelse av alles kunnskapsbaser . . . . . 55 Mangfold som styrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Kultursensitiv omsorg gir barn handlekraft . . . . . . . . . . . . 66 Omsorgsgivers forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Oppsummering: Kultursensitiv omsorg i barnehagen . . . . . . . 87

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 7

06.05.2020 06:14

8

Innhold

Kapittel 4 Omsorg som støtte til barnefellesskapene . . . . . . . 91 Lek og samspill i barnefellesskapene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Å støtte barns opplevelse av fellesskap og tilhørighet . . . . . . . . 98 Å skape handlingsrom for samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Å støtte inkluderingen av nye barn i etablert lek . . . . . . . . 104 Å skape samarbeidssituasjoner for barn i mangfoldige barnegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Å støtte gode fellesopplevelser i formelle og uformelle situasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Å støtte barns fellesskap i ulike former for lek . . . . . . . . . . 112 Barn som omsorgsgivere for hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Hvordan kan det arbeides med barns omsorgskompetanse i en mangfoldig barnegruppe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Oppsummering: Barnefellesskapet i mangfoldige barnegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kapittel 5 En kultursensitiv omsorgsgiver. . . . . . . . . . . . . . . . 129 Mellommenneskelig refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Et blikk på kommunikasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Å undervise i temaet «en selv» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 To fallgruver: Kulturalisering og kulturblindhet . . . . . . . . . . . 140 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 8

06.05.2020 06:14

Innledning

Omsorgsbegrepet, slik vi kjenner det fra barnehagefeltet, er utviklet innenfor et språklig og kulturelt relativt homogent samfunn. I de siste tiårene har samfunnet endret seg og blitt langt mer heterogent (Eriksen & Sajjad, 2012; Gullestad, 2002). Innenfor en felles barnehagehverdag skal barn med ulike språklige og kulturelle bakgrunner i dag gis en likeverdig og kvalitativ god omsorg (Silva, Bajzáth, Lemkow-Tovias & Wastijn, 2020). I denne boka har jeg forsøkt å gi et første bidrag til en refleksjon rundt hvordan kultursensitiv omsorg kan komme til uttrykk i en norsk barnehagekontekst. Refleksjonene er gjort mot en bakgrunn av norsk barnehagetradisjon og norsk barnehagepraksis slik jeg kjenner den fra over 40 års arbeid på feltet.

Slik begrepet kultursensitiv omsorg utvikles videre, legges det til grunn at det enkelte barnet må anerkjennes, både som et særegent individ med individuelle rettigheter og som et aktivt og viktig medlem av ulike fellesskap der opplevelsen av tilhørighet, trygghet og tilknytning er sentralt.

To fellesskap blir videre framhevet: 1. Barns tilhørighet til egen familie og 2. Barns tilhørighet til fellesskapet i barnehagen med andre barn og med de ansatte.

Det finnes ulike tilnærminger til arbeid med en multikulturell pedagogikk. Banks (2010a) identifiserer fire tilnærminger omtalt som: bidragseller festkultur, supplement, transformasjon og sosial endring. Når lærere har en holdning til multikulturell pedagogikk omtalt som bidrag (The contributions approach), legger de vekt på å framheve for eksempel fester eller helteskikkelser fra ulike kulturer eller andre mer enkeltstående kulturelle elementer/hendelser. Denne holdningen omtales også som turisttil-

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 9

06.05.2020 06:14

10

Innledning

nærming (Moretti, 2014; Murray, 2012) og som festkultur (Skoug, 1992).

I en svensk studie (Stier, Tryggvason, Sandström & Sandberg, 2012) der 17 barnehagelærere ble intervjuet om flerkulturelle hendelser i sin praksis, fant forskergruppa at en tilsvarende holdning var den mest utbredte blant informantene. Barnehagelærerne uttrykte usikkerhet om hvordan de skulle tematisere etnisitet og kulturelt mangfold sammen med barna.

Ved en holdning karakterisert som supplement (The additive approach) legges noen innholdselementer, begreper eller tema fra ulike språklige og kulturelle grupper til de ordinære planene uten at de grunnleggende strukturene eller fokuset i planene endres. En slik framgangsmåte kan føre til økt kulturell bevissthet hos barna i en mangfoldig barnegruppe, redusere fordommer og gi støtte til barnas etniske identitetsutvikling (Banks, 2010a).

En transformerende holdning (The transformation approach) kjennetegnes av gjennomgripende endringer av lære- og rammeplaner og strukturer i barnehage og skole. Her kan barnehagens eller skolens pedagogikk med rette omtales som multikulturell.

Holdningen omtalt med uttrykket sosial endring (The social action approach) har et overordnet mål om å utvikle kritisk tenkning knyttet til tema som klasse, rase, seksuell orientering, språk o.a. Barna arbeider med tema knyttet til likeverd og rettferdighet, og iverksetter handlinger for å endre samfunnet og utvikle handlingsdyktighet (Banks, 2010a).

Med utgangspunkt i egen studie om omsorg for barn i spanske barnehager, tar Murray (2012, s. 99) til orde for en bevissthetsendring hos barnehageansatte og siterer i den forbindelse Sonia Nieto (2006): Nieto (2006, 457) advocates for the development of a set of qualities which are essential for teaching in the postmodern, industrialised and interdependent world, stating that ‘[t]hese have to do with attitudes, sensibilities and values’. In line with Gorski, Nieto highlights the ‘courage to challenge mainstream knowledge and conventional wisdom … and a passion for social justice’ as two such qualities (Nieto, 2006, s. 457).

Holdningen som er omtalt i sitatet, synes å ligge tett på det Banks (2010a) omtaler som sosial endring med et overordnet mål om å utvikle kritisk

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 10

06.05.2020 06:14

Innledning

11

tenkning knyttet til tema som klasse, rase, seksuell orientering, språk o.a.

Tilsvarende mål gjenfinnes i barnehagens rammeplan: «Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 10). Å finne gode begreper som kan brukes for å beskrive det flerkulturelle barnehagefeltet, er utfordrende. Utdanningsdirektoratet bruker begrepet minoritetsspråklige barn og legger i dette «… barn med en annen språkbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål» (Utdanningsdirektoratet, 2019).

I ny veileder om språklig mangfold i barnehagen (Svolsbru, Pløger & Bleka, 2018) brukes begrepet flerspråklige barn. Dette begrepet forstås her synonymt med minoritetsspråklige barn. Inneværende tekst har vekt på barnas bakgrunner. Det er valgt å vektlegge dette i valg av terminologi, for eksempel barn med flerspråklig/flerkulturell bakgrunn. Valget antyder også at det flerspråklige eller flerkulturelle ikke er en egenskap ved barnet, men er nettopp knyttet til barnets bakgrunn. Når forskning refereres, brukes begrepene som er anvendt i studiene.

Når begreper brukes på gruppenivå, er det alltid viktig å huske på at verken barn med minoritetsspråklig/majoritetsspråklig bakgrunn eller barn med minoritetskulturell/majoritetskulturell bakgrunn eller andre sekkebetegnelser, er betegnelser på homogene grupper. Alle disse begrep­ ene representerer multidimensjonelle, mangekulturelle og erfarings- og kompetansemessig svært heterogene grupper. Begrepene brukes bare for å fange ett aktuelt fellestrekk for situasjonen. Barn forstås som unike og påvirket både av biologien og av kulturen de vokser opp i, og som skapere av kultur.

Det mest vanlige på norsk er å snakke om en persons bakgrunn i entall, slik jeg gjør ovenfor. For å holde fram den store kompleksiteten som kan finnes i barns/menneskers erfaringer og bakgrunnskunnskaper, bruker jeg ofte i teksten videre flertallsformen bakgrunner.

En viktig side ved å utøve kultursensitiv omsorg handler om en bevisstgjøring av en selv som en sosial aktør, preget av de sosiokulturelle miljøene en har vært og er en del av (Arndt, 2018, 2010; Silva et al., 2020). Eget hjemmemiljø står her i en særstilling, men også andre miljø vil være av betydning for de holdningene, verdiene og kunnskapene en holder for

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 11

06.05.2020 06:14

12

Innledning

«riktige» og «normale» i omsorgen for barn (Berger & L ­ uckmann, 1966; Bourdieu, 1999). I tråd med en slik tenkning vil mange av studiespørsmålene i boka ha som mål å initiere selvrefleksjon hos leseren. Dette er refleksjonsprosesser som på sitt beste kan bidra til å klargjøre egne holdninger, kunnskaper og ferdigheter, og se hvordan disse er konstruert innenfor bestemte sosiokulturelle kontekster. Slike prosesser kan ha et stort frigjørende potensial. Innsikten en får, gir mulighet for å møte barn, foresatte og andre ansatte i en barnehage som er preget av mangfold, med større forståelse og evne til mentalisering (Silva et al., 2020). Tematikken videreføres i kapittel 5.

Alle eksemplene, observasjonene og praksisfortellingene i boka er fra barnehager med interesse for en flerkulturell pedagogikk. Materialet er anonymisert.

En del sitater fra engelskspråklig litteratur har jeg valgt å oversette til norsk. Andre sitater er beholdt i originalversjon. Det siste gjelder spesielt sitater der jeg har funnet det vanskelig å finne en dekkende norsk oversettelse, uten at viktige nyanser i meningsinnholdet går tapt.

I teksten legges en bred innfallsvinkel til kulturbegrepet til grunn. Kultur beskrives som holdninger, kunnskaper, ferdigheter, vaner, moral og trosformer som en gruppe mennesker har felles (Eriksen & Sajjad, 2012). Begrepet undersøkes mer inngående i kapittel 1. En bred innfallsvinkel til kulturbegrepet synliggjør også at kultursensitiv omsorg er for alle barna i barnehagen.

Boka begynner med et teorikapittel (kapittel 1). Valget har sin begrunnelse i et ønske om å gi et bredere teoretisk fundament for teksten enn det som har vært mulig og hensiktsmessig å gjøre i løpende tekst. Hvordan leseren benytter seg av dette stoffet, overlater jeg imidlertid til hver enkelt.

Noen muligheter kan skisseres. Én innfallsvinkel kan være å begynne slik vi ofte gjør når vi åpner en ny bok, med begynnelsen, altså kapittel 1. Dette kan absolutt være en god måte å lese teksten på. En slik innfallsvinkel kan gi en videre ramme/forståelse for de etterfølgende kapitlene. En annen innfallsvinkel kan være å bruke kapittel 1 som et oppslagsverk. Når du møter henvisninger til sentrale begreper, teorier eller teoretikere i den løpende teksten, kan du søke mer informasjon om disse ved å gå tilbake til kapittel 1. En tredje innfallsvinkel kan være å lese teorikapittelet til slutt, som en videreføring av teksten i de øvrige kapitlene.

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 12

06.05.2020 06:14

Innledning

13

I kapittel 2 settes søkelyset på hvordan omsorgsbegrepet er beskrevet i ulike rammeplaner for barnehagen. En klargjøring av hva kultursensitiv omsorg er, kan være eller bli i en norsk barnehagekontekst har, naturlig nok, fått størst plass i boka. Dette stoffet finnes i kapittel 3 og 4. I kapittel 3 går jeg først nærmere inn på hvordan kultursensitiv omsorg kan komme til uttrykk i samspill mellom ansatte og barn i barnehagen. Kapitlet avsluttes med omsorgsgivers forventninger til barn. I kapittel 4 blir søkelyset satt på barnefellesskapet, og dette fellesskapets betydning for barna.

Hvordan de ansatte kan støtte samspill mellom barn på tvers av språklige og kulturelle skillelinjer, blir tematisert. I kapittel 5 setter jeg søkelyset på prosesser som er knyttet til det å bli en kultursensitiv omsorgsgiver.

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 13

06.05.2020 06:14

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 14

06.05.2020 06:14

Kapittel 1

Framstillingens teoretiske rammeverk

Boka har hentet inspirasjon fra ulike teorier og teoretikere. Fire teoretiske innganger presenteres. Den første setter lys på kultur. Her trekkes det veksler både på sosialantropologisk og sosiokulturell teori. Den andre er knyttet til begrepet sosialisering. Hoëms sosialiseringsteori og dens videre­utvikling ved professor Engen og miljøet ved Høgskolen i Hedmark (nå en del av INN) danner et viktig bakteppe her. Den tredje teoretiske inngangen er et sosiokulturelt perspektiv slik dette kommer til uttrykk blant annet hos Vygotsky, Leontjev og Valsiner. Omsorgsetikk er fjerde og siste inngang. Tekstene til Noddings, Gilligan og Løgstrup har vært sentrale inspirasjonskilder til dette stoffet. Teorigrunnlaget er valgt for å kunne undersøke omsorgsbegrepet innenfor en sosiokulturell kontekst.

Hver av disse teoretiske inngangene representerer store og omfattende teorikonstruksjoner. Med fare for overforenkling vil jeg nedenfor trekke fram noen teoretiske perspektiver som har vært spesielt betydningsfulle i utviklingen av en kultursensitiv omsorgstekning i en norsk kontekst. De fire teoretiske inngangene har det til felles at de forstår barn som sosiale aktører og viktige medlemmer av ulike menneskelige fellesskap.

Kultur Kultur er et sentralt begrep i vår sammenheng, men også et svært vanskelig begrep å gi en enkel og fullt ut dekkende definisjon av. Vi kan enkelt si at kultur er de mønstrene som ligger bak vår organisering av hverdagslivet.

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 15

06.05.2020 06:14

16

Kapittel 1 Framstillingens teoretiske rammeverk

Mønstre for hvordan vi «gjør det å være menneske» (Erickson, 2010). Kulturen hjelper oss å organisere, forstå og legitimere den verdenen som omgir oss (Engen, 1989). Skal vi prøve å sirkle inn begrepet enda mer, kan vi si at det handler om holdninger, kunnskaper, ferdigheter, vaner, moral og trosformer som en gruppe mennesker har felles (Eriksen & Sajjad, 2012).

Vi konstruerer kulturen, og kulturen konstruerer oss (Erickson, 2010).

I dagligtalen brukes kultur på mange ulike måter. Vi snakker om finkultur, ungdomskultur, spillkultur, kvinnekultur, fotballkultur, barnekultur, musikk-kultur, folkekultur, rikskultur, sentralkultur, barnehagekultur, skolekultur, somalisk kultur, polsk kultur, norsk kultur og barns kultur.

Og lista kunne ha vært gjort enda mye lengre.

«Jeg er forvirret,» skriver barne- og ungdomsforfatter Vigdis Bjørkøy i en kronikk i Aftenposten (Bjørkøy, 2013). «Og det bekymrer meg. Alt dette snakket om norsk kultur. Jeg vet ikke hva det betyr.» Verken norsk kultur eller de andre kulturbegrepene som er nevnt ovenfor, kan som sagt forstås som eksakte begreper med en klar definisjon. Noen vil kanskje forbinde norsk kultur med norsk folkekultur som hardingfele, folkedans, rosemaling og bunader, mens andre vil assosiere det til friluftsliv med turgåing, fisking og vintersport, og andre igjen vil kanskje legge større vekt på et demokratisk tankesett, likestilling mellom kjønnene og vektlegging av individets rett til privatliv. Hva en forbinder med norsk kultur vil være personavhengig.

En barnehageklasse i Genève. En lærer for en barnehageklasse i ­Genève har to barn med norsk bakgrunn i sin barnegruppe (Åsa og Terje). Læreren vil benytte dette som en inngang til å lære barnegruppa om Norge. Hun leter på nettet og velger ut stoff om norsk folkemusikk og -dans, mattradisjoner som lutefisk, fenalår, reinsdyrkjøtt og bygg-grøt, og klestradisjoner som bunader og samisk kofte.

Familien til Åsa og Terje kommer fra Oslo og opplever disse eksemplene på norsk kultur som uttrykk for en litt foreldet og en noe stereotypisk forestilling om deres kulturelle bakgrunn (­ Baldock, 2010).

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 16

06.05.2020 06:14

Kultur

17

Bosatt i et nytt land er det ikke så uvanlig at en av og til kan møte noen litt foreldede og stereotypiske forestillinger om egen kulturelle bakgrunn.

Tilsvarende kan nok barn og foreldre med flerkulturelle bakgrunner også oppleve å møte både stereotypiske og litt foreldede forestillinger om egen bakgrunn i det norske samfunnet.

Om vi prøver å sirkle inn et beskrivende kulturbegrep, kan vi enkelt si at kultur er alt som er lært, i motsetning til alt som er medfødt, som da kan kalles natur (Eriksen & Sajjad, 2012). Vi fødes med visse naturgitte behov som må tilfredsstilles for å sikre vår overlevelse. Kulturen vi fødes inn i, gir noen viktige rammer for hvordan behovene kan/skal tilfredsstilles. Hvilken mat og drikke er bra eller ikke bra for barn? Hvordan skal behovet for søvn og aktivitet ivaretas hos de yngste? Hvordan skal barn beskyttes mot kulde eller for sterk varme? Hvordan skal barnets sinne, gråt, frustrasjon eller latter og gledesutbrudd håndteres? Hvordan og av hvem skal barns behov for tilknytning ivaretas? Når og hvordan skal barnet bli selvstendig? Hvor viktig er det at barn er ute hver dag? Hvilke krav er det til renslighet? Hvordan skal barns gryende seksuelle interesse møtes?

Kultur kan brukes både på makro- og mikronivåer (jf. floraen av kulturbegreper). Ovenfor sa vi at kultur handlet om holdninger, kunnskaper, ferdigheter, vaner, moral og trosformer som en gruppe mennesker har felles (Eriksen & Sajjad, 2012). Vi kan også si at kultur handler om de mentale mønstrene vi har tilegnet oss som medlemmer av et fellesskap og som vi kommuniserer, tenker og handler på grunnlag av. Banks (2010b, s. 8) framholder at kultur ikke primært handler om de materielle objektene eller andre mer håndgripelige aspekter ved våre sosiale liv. Kulturens essens forstås best når den knyttes til hvordan menneskene i en gruppe fortolker, bruker og forstår seg selv. Det handler om verdier, symboler og perspektiver (Banks, 2010b). Å vokse opp i det samme miljøet gjør oss imidlertid ikke til identiske personer. Selv om oppvekstforholdene har store likhetstrekk, vil barn kunne forstå og fortolke omverdenen ulikt og finne ulike sider eller deler av den verdifull, nyttig, interessant eller uinteressant. Norge som storsamfunn representerer en kristen kulturtradisjon. Innenfor denne kulturelle rammen kan for eksempel noen barn vokse opp i et strengt kristent hjem, andre i familier der humanetiske verdier vektlegges og

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 17

06.05.2020 06:14

18

Kapittel 1 Framstillingens teoretiske rammeverk

atter andre i familier der buddhistiske eller islamske verdier er sentrale.

De kulturelle impulsene i oppvekstmiljøet kan også forstås, fortolkes og brukes ulikt av barn som erfarer dem.

Språket er en svært viktig del av kulturen. Skuespilleren Sero Yildirim fra NRK-seriene «17» og «18» ble intervjuet om multietnolektisk norsk i «Eides språksjov» (NRK 1, 2020). Språkvarianten brukes av ungdommene i de to seriene. Manuset til «17» var opprinnelig skrevet med replikker på standard østnorsk. Ungdommene som skulle delta, reagerte på dette, og manuset ble endret. Yildirim begrunner ønsket om endring med: «Fordi det er oss. De ville ha Groruddalen, språket er en stor del av det.»

Multietnolektisk norsk er mer enn et spesielt ordforråd, det er også en måte å uttrykke seg på. Blant annet forteller Yildirim at «bror» brukes i veldig mange setninger. Det kan settes både først, i midten og sist i en setning. Bror handler om tilknytning mellom samtalepartene, og det kan også brukes overfor jenter (NRK 1, 2020).

Litt forenklet kan vi si at kultur handler om alt vi tar for gitt og ser på som en «naturlig måte» å gjøre ting på eller tenke over et forhold på.

Når vi føler at «det er slik det skal være», «det sånn det er» og «dette er da fornuftig», er vi ofte tett på egne kulturelle verdier og forestillinger. «Alt som oppfattes som ‘naturlig’, er dypprogrammert» framholder Eriksen & Sajjad (2012, s. 43).

Hvordan blir vår forståelse av andre, farget av vår synsvinkel på verden?

Hva forteller vi og hvordan forteller vi om barn, foresatte, kollegaer og studiekamerater som har en annen bakgrunn enn vår egen? Hvordan kan de ansattes fortellinger om barna påvirke omsorgen barna blir til del (Hundeide, 2003; Yuval-Davis, 2011)?

Som sosiale aktører er vi ikke bare et produkt av den kulturen som omgir oss, vi er også aktive kulturskapere. I dette ligger det at kulturen alltid er i forandring. Barn utvikler en gryende forståelse av «hvem de er» innenfor noen bestemte kulturelle rammer. Med et begrep fra Vygotsky kan vi kalle dette barnets selv-organiseringsprosesser (Holland & Lachicotte, 2007, s. 111). De kulturelle rammene både påvirker og påvirkes av barns selv-organiseringsprosesser (Valsiner, 1994). Vi kan følgelig snakke om en tosidig påvirkningsprosess: fra kulturen mot barnet og fra barnet mot kulturen. De to prosessene kan også omtales som gjensidig konstituerende

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 18

06.05.2020 06:14

Kultur

19

(Rogoff, 2003, s. 51). Selv om vi snakker om en gjensidig konstituerende prosess mellom barnet og kulturen, vil imidlertid ikke styrken i de to prosessene være lik. Påvirkningen fra kulturen mot barnet vil til vanlig være langt sterkere enn barnets påvirkning på kulturen.

Nye generasjoner er imidlertid med på å endre måten vi lever på, og hvordan vi oppfatter «det vanlige eller normale» (Hellevik & Hellevik, 2017; Strøm, 2019). Barn og unges nytolkninger av kulturell praksis kan både skape nye uttrykksformer og nye måter å beskrive og fortolke et komplekst sosialt miljø på. Eksempler på dette finnes innenfor mat- og musikktradisjoner, når det gjelder klær, teknologi, språk, samlivsformer og holdninger både til natur (jf. Greta Thunberg) og sosialt miljø (Hellevik & Hellevik, 2017; Strøm, 2019) o.a.

Kulturelle ulikheter i omsorg for barnehagebarn kan ses innenfor ulike områder. De kan være i språkbruk og syn på språk, matpreferanser og regler rundt mat og spising, regler og holdninger knyttet til klær, helse og hygiene, til dyr og kjæledyr, forventninger og aspirasjoner for livet, regler og holdninger knyttet til disiplin og orden, hvilke begivenheter som feires og hvordan de feires, tilstedeværelsen av og verdsettingen av kunst, musikk og teater i omsorgen, syn på arbeid, lek og læring, tidspunkt og metoder for opplæring av barn, hvordan naturfenomener forklares for barn, hvilken plass religiøs tro og praktisering har i omsorgen, syn på privat og offentlig omsorg og de materielle rammene som omgir barns liv (Broadwater, udatert; Lindhart, 2016; Rogoff, 2003; Tobin, 2020).

Nedenfor presenteres forskning som har undersøkt noen sider ved barne­ omsorg i lys av kulturelle ulikheter.

Hvordan omsorgsgivere velger å kommunisere med yngre barn, er undersøkt i flere studier (Bornstein, Toda, Azuma, Tamis-LeMonda & Ogino, 1990; LeVine, Dixon, LeVine, Richman, Leiderman, Keefer & Brazelton, 1994; Rogoff, 2003; Vigil & Hwa-Froelich, 2004). Rogoff (2003) framholder at omsorgsgivere med euro-amerikansk middelklassebakgrunn ofte velger en dyadisk, ansikt-til-ansikt-kommunikasjon med barna. I samfunn der barn ses på som deltakere i et større fellesskap, er det vanligere å vende barnas oppmerksomhet i samme retning som omsorgs­ giverens. Barna kan for eksempel oppfordres til å se på det samme som mor gjør, og ta del i de samme aktivitetene (Rogoff, 2003; Schieffelin, 1990).

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 19

06.05.2020 06:14

20

Kapittel 1 Framstillingens teoretiske rammeverk

Det er også studier som har undersøkt ulike praksiser når det gjelder hvem som tar del i omsorgen for små barn. I noen samfunn vil tanter, onkler og besteforeldre være naturlige aktører, mens i andre samfunn vil de foresatte være mer alene om ansvaret (Martini, 1995, her referert i Rogoff, 2003). Det kan også variere mellom samfunn hvor delaktig far er i omsorgen ­(Gilbrant, 2011; Rogoff, 2003). Både historiske, demografiske, økonomiske og kulturelle forhold kan spille inn på hvilken praksis som velges. Samtidig som en kan finne slike ulikheter mellom samfunn, kan en også finne tilsvarende ulikheter mellom familier innad i et pluralistisk samfunn.

Hvordan en ser på eldre barns plass og oppgaver i omsorgen for yngre søsken, er et annet tema forskere har vist interesse for. Mens noen ser det som naturlig at eldre søsken er svært delaktige, vil andre mene at eldre barn skal konsentrere seg om skole, venner og fritidsaktiviteter (LeVine et al., 1994; Rogoff, 2003).

Også når det gjelder valg av læringsstiler overfor yngre barn, kan det være ulike syn (Watts, 2014). Noen vektlegger læring via instruksjon og imitasjon av voksne, mens andre legger større vekt på motivasjon, ledende og eggende spørsmål og vektlegging av barnets egne undersøkende handlinger (LeVine et al., 1994).

Det siste temaet som vil behandles her, er foresattes forventninger til den profesjonelle barneomsorgen (Wise, 2002). Noen forventer at barne­ hagen spesielt vektlegger kognitive og sosiale ferdigheter, mens andre setter de emosjonelle og sosiale aspektene først (Tobin, 2020; Wise, 2002).

I møte med ulike kulturelle uttrykksformer er det lett å foreta verdivurderinger (Andersen, 2015; Arndt, 2018; Bourdieu, 1999). Oppvokst i en norsk kulturkrets kan for eksempel barns kunnskaper om sentrale bøker fra Torbjørn Egner, Alf Prøysen eller Astrid Lindgrens forfatterskap vurderes som mer interessante og verdifulle enn et barns kjennskap til kurdiske eller afrikanske dyrefortellinger eller til arabiske barnesanger. Tilsvarende verdivurdering kan også gjøres når det gjelder syn på og praktisering av matvaner, sovevaner, hilsningstradisjoner, måter å henvende oss til fremmede på, klestradisjoner, syn på hygiene, holdninger til disiplin og orden, syn på kjæledyr o.a.

I den franske sosiologen Bourdieus (1999) teori, er begrepet anerkjennelse sentralt. Anerkjennelse kan forstås som en beskrivelse av at «noe»

9788215032016_Zachristen_Omsorg i en kulturell kontekst.indd 20

06.05.2020 06:14

Omsorg i en kulturell kontekst. Kultursensitiv omsorg i barnehagen er skrevet for barnehagelærerstudenter på ulike nivåer og for fagfolk som arbeider i barnehagesektoren.

Berit Zachrisen er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. I 2013 fullførte hun sin doktorgrad om Interetniske møter i barnehagen ved den samme institusjonen.

Tenkningen i avhandlingen er videreutviklet i fagboka Like muligheter i lek? (Universitetsforlaget, 2015).

ISBN 978-82-15-03201-6

Berit Zachrisen Kultursensitiv omsorg i barnehagen

Kultursensitiv omsorg slik det presenteres i denne boka, legger til grunn at det enkelte barn må anerkjennes både som et særegent individ med individuelle rettigheter og som et aktivt og viktig medlem av ulike fellesskap hvor opplevelsen av tilhørighet, trygghet og tilknytning er sentralt. To fellesskap framheves spesielt: barns tilhørighet til egen familie, og barns tilhørighet til fellesskapet i barnehagen med andre barn og ansatte. Boka er forskningsbasert og bygger på forfatterens mangeårige arbeid med og engasjement for flerkulturelle perspektiver i barnehagen.

Forfatteren ønsker å bidra til refleksjon rundt hvor mye voksne betyr for utviklingen av pedagogisk praksis med vekt på god omsorg for alle, uavhengig av språklig eller etnisk bakgrunn.

Berit Zachrisen

Omsorg i en kulturell kontekst Kultursensitiv omsorg i barnehagen