klaff: 90 mm
bakside: 152 mm + 2 mm formering
rygg: 17,7 mm
forside: 152 mm + 2 mm formering
klaff: 90 mm
«Denne boka gir deg det du trenger av kunnskap for å navigere i aksjemarkedet – og verktøyene for å finne morgendagens vinnere.»
høyde: 225 mm
securities
«De aller fleste finansbøkene er veldig teoretiske, og det er ikke så lett å koble det man lærer, til hvordan finans praktiseres i hverdagen i et meglerhus eller forvaltningsselskap. Aksjeskolen er den boka jeg anbefaler alle å lese dersom de ønsker å lære seg mer praktisk finans. Boka er både veldig lærerik og lettlest.» gaute eie , co - head of equities & fixed income i abg sundal collier
Boken gir deg en grundig innføring i aksjer og børs så du kan skjønne hva som foregår i markedet og hvorfor. Boken er så lettfattelig at den er en glede å lese. Samtidig er den så dyptpløyende at også profesjonelle aktører har noe å lære. Aksjeskolen gir deg både et innblikk og et dypdykk i alt som dreier seg om aksjemarkedet: fra vurdering av enkeltaksjer til mer generelle råd og tips. Her kan du lese om porteføljeteori, markedets psykologi, viktige nøkkeltall, snurrigheter i aksjemarkedet, risiko og hva slags avkastning du egentlig kan forvente på kort og lang sikt – samt mye annet du kan ha nytte av å vite, om du virkelig vil forstå aksjemarkedet og kanskje tjene penger på det.
omslag av stian hole
isbn 978-82-15-03092-0
f i n n ø y s te i n b e r gh er partner i Pareto Asset Management. Han er siviløkonom, MBA, statsviter og samfunnsøkonom. Han har vært journalist, sjeføkonom og redaksjonssjef i Kapital og investeringsdirektør i både Pareto AS og Pareto Asset Management.
aksjeskolen
Boken er en kraftig revidert og fullstendig oppdatert utgave av salgssuksessen med samme navn som kom ut første gang i 1994.
Trykklart omslag aksjeskolen.indd 1
finn ø finn øystein bergh
arild hille , head of equities i pareto
A
ksjeskolen er en underholdende og lettlest bok for deg som ønsker å forstå aksjer, aksjemarkedet og aksjeanalyse.
rgh e b n i yst e
27.08.2020 14:36
klaff: 90 mm
bakside: 152 mm + 2 mm formering
rygg: 17,7 mm
forside: 152 mm + 2 mm formering
klaff: 90 mm
«Denne boka gir deg det du trenger av kunnskap for å navigere i aksjemarkedet – og verktøyene for å finne morgendagens vinnere.»
høyde: 225 mm
securities
«De aller fleste finansbøkene er veldig teoretiske, og det er ikke så lett å koble det man lærer, til hvordan finans praktiseres i hverdagen i et meglerhus eller forvaltningsselskap. Aksjeskolen er den boka jeg anbefaler alle å lese dersom de ønsker å lære seg mer praktisk finans. Boka er både veldig lærerik og lettlest.» gaute eie , co - head of equities & fixed income i abg sundal collier
Boken gir deg en grundig innføring i aksjer og børs så du kan skjønne hva som foregår i markedet og hvorfor. Boken er så lettfattelig at den er en glede å lese. Samtidig er den så dyptpløyende at også profesjonelle aktører har noe å lære. Aksjeskolen gir deg både et innblikk og et dypdykk i alt som dreier seg om aksjemarkedet: fra vurdering av enkeltaksjer til mer generelle råd og tips. Her kan du lese om porteføljeteori, markedets psykologi, viktige nøkkeltall, snurrigheter i aksjemarkedet, risiko og hva slags avkastning du egentlig kan forvente på kort og lang sikt – samt mye annet du kan ha nytte av å vite, om du virkelig vil forstå aksjemarkedet og kanskje tjene penger på det.
omslag av stian hole
isbn 978-82-15-03092-0
f i n n ø y s te i n b e r gh er partner i Pareto Asset Management. Han er siviløkonom, MBA, statsviter og samfunnsøkonom. Han har vært journalist, sjeføkonom og redaksjonssjef i Kapital og investeringsdirektør i både Pareto AS og Pareto Asset Management.
aksjeskolen
Boken er en kraftig revidert og fullstendig oppdatert utgave av salgssuksessen med samme navn som kom ut første gang i 1994.
Trykklart omslag aksjeskolen.indd 1
finn ø finn øystein bergh
arild hille , head of equities i pareto
A
ksjeskolen er en underholdende og lettlest bok for deg som ønsker å forstå aksjer, aksjemarkedet og aksjeanalyse.
rgh e b n i yst e
27.08.2020 14:36
Aksjeskolen
Finn Ă˜ystein Bergh
Aksjeskolen
Universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03092-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Stian Hole Sats: AiT Bjerch AS, Arnvid Moholt Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: MinionPro Reguar 11/13 pt Papir: 100 g Amber Graphic
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Del 1
Aksjemarkedet i grove riss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 1
Du kan bli rik på aksjer: Avkastningsmaskinen . . 21
Hundre års lønnsomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Flaks? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Kapittel 2
Risikoen i aksjemarkedet: Lange flate krystallkuler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Børsens vindballong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Mindre fare for tap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sikrere enn bolig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kapittel 3
Derfor gir aksjer avkastning: Profittpizza . . . . . . 27
Kapitalistens kasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Aldri i minus! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kapittel 4
Hvorfor stiger egentlig aksjer i kurs? En stri strøm av penger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Kong Kontant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En plutselig befriende lanke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oss synske imellom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Administrerende bjellesau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
31 32 33 34 34
5
Innhold
Kapittel 5
Slik settes aksjekursene: Flyter med pengestrømmene . . . . . . . . . . . . . . 37
To betydninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Pengekildene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Inne i en god sirkel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Kapittel 6
Hva kan du si om morgendagens aksjemarked? Bølgeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Børsen toget ikke videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rik på kull og hvalfangst?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturelle endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykliske endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Del 2
44 45 46 47
Hvordan markedet virker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Kapittel 7
Grunnmur om avkastning og risiko: Premierte aversjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Bare et krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Godt opptråkket villspor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Ikke alle krav innfris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Kapittel 8
Effisiens: Vet noen hvor aksjen hopper? . . . . . . 55
Ustø gange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slå markedet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Handelen røper dem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rasjonelle kyr, irrasjonell flokk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Snikksnakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnmur og godtebønner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9
Risiko og risiko: Avvikere og betasuppe . . . . . . 61
Takt og utakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Twitter blir du ikke kvitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremtiden er ikke hva den var . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betalt risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
56 56 57 57 58 59
61 62 63 64
Innhold
Kapittel 10 Et fullkomment logisk marked – i teorien: Kapitalverdimodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Effisiente grenser??? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva velger man? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perfekt!? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærd strid og nyttige idioter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
66 66 68 69
Kapittel 11 Magiske måneder og halvår: Bare rariteter? . . . . 71
Viktige rariteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Lønnsomt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Kapittel 12 Slik ble avvikene forklart: Fundamental faktorisering . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Kraftig effekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktorpåfylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risiko for lavere fall? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den aller største anomalien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omvendt i Norge også . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
75 76 76 77 78
Kapittel 13 Globalisering og oljebeta: Mer enn markedsrisiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Samsvingt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Effektiv diversifisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Globalisering kan måles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oljebeta? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Del 3
79 80 80 81
Verdivurdering av enkeltaksjer . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Kapittel 14 Inntjeningen styrer analysen: Per Erik går igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85
Emittere, justere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inntjeningstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre nøkkelfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Store forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
85 86 88 88
7
Innhold
Kapittel 15 Når E mangler: En prislapp på hele pakken . . . 91
Verdien av virksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi summer oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags inntjening? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere EV-brøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Billig? Bare med P/E . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
91 92 92 93 93
Kapittel 16 Mange regnskapstall til verdivurdering: Flere resultatnøkler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
Kong Kontant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Lurt av gevinster? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Hva er billig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Fri kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Flere tommeltotter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Når alt mangler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Spredning i feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kapittel 17 Vanlig balansevurdering: Hva koster egenkapitalen? . . . . . . . . . . . . . . . 103
To priser på samme aktiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Hva kaster egenkapitalen av seg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Vi formulerer oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Kapittel 18 Når balansen skal rettes opp: Verdijustert egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
Vi må finne skatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På rabattjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags verdi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rabatt er vanligst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
107 108 108 109
Kapittel 19 Slik må du tenke på utbytte: Tappekranen . . . 111
Spiller det noen rolle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ved hoffet til kong Kontant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Signaleffekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem forvalter pengene best?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I all evighet … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
111 112 113 114 114
Innhold
Kapittel 20 Når innbetalinger innebærer en kostnad: Utvanning og emisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
T-retters måltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En bitte liten gratis lunsj? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utbyttet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Institusjonalisert forfordeling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reparere, emittere … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Splitt og spleis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
117 118 118 119 120 120
Kapittel 21 Innvannende hårløfting? Tilbakekjøp . . . . . . . . 123
I lune for sletting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innvanning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rentestyrt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva sier markedet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Del 4
123 124 124 125
Vurdering i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Kapittel 22 Kraftige utslag av verdiøkning eller mersalg: Gøy med gearing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
Hodet så vidt over vannet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Fartsgiret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Valutafølsomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Kapittel 23 Aksjer med litt over gjennomsnittlig spenning: Slik priser du vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Per Eriks fetter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utbytter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vrien vending . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Todelt verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matt av kinasjakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
134 134 135 136 137
9
Innhold
Kapittel 24 Med epler, pærer og bananer i sekken: Ni raske konsernbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.
Husk minoritetsposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsolidering misviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Penger man ikke har . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har noe minusverdi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem har kontrollen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heise seg etter håret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Goodwill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdiløs risikoreduksjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Epler vs. bananer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
139 140 140 140 141 141 142 143 143
Kapittel 25 Hver næring sin innfallsvinkel: Skattejakt i pengebingen . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Den store bankboken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer å mate? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapitalbevis – nesten aksjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Be om gaver til andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppbevaringsoverskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pensjonskomplikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
145 146 146 147 148 148
Kapittel 26 Store utslag i den tradisjonsrike skipsfarten: Høy kølleføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151
Spenning i spot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Dobbelregning i kontantstrømmen? . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Grisete kontraheringsfelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Kapittel 27 Stort spenn i eiendom: Når dyrest kan være billigst . . . . . . . . . . . . . . 155
Feil nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Når dyrt er billig – eller mindre risikabelt . . . . . . . . . . . . 156 Toveis regnestykker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kapittel 28 Olje, fisk og råvarer: Pristagerne . . . . . . . . . . . 159
Oljet samdans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pristagerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Markedsbalanse med lusehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regnskapsfisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10
159 160 161 161
Innhold
Del 5
Adferdsfinans og teknisk analyse . . . . . . . . . . . . . 163 Kapittel 29 Adferdsfinans avslører vår skrålogikk: Et system i halvfornuften . . . . . . . . . . . . . . . . . 165
Tap eller vinn med ulikt sinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99-fellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aksjekjøp etter kvinnelig berøring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deilig å gå i flokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
165 166 167 167
Kapittel 30 Stemningsmåling via teknisk analyse: Mønster eller slump? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
Jeg tror at du tror at jeg tror . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Nå har vi det fint, dere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Rives mellom frykt og grådighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Kapittel 31 Teknisk analyse på sitt mest intuitive: Glidende gjennomsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
Sleper halen etter seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enkelt trafikklys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Signalsvikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Varianter på menyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egentlig ganske selvsagt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
173 174 175 176 177
Kapittel 32 Momentum med mye tran: Overkjøpt eller oversolgt? . . . . . . . . . . . . . . . . 179
Målebeger for tran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Litt for luftig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Vondt å erkjenne tap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Kapittel 33 Svingende utfallsrom: Et spørsmål om båndbredde . . . . . . . . . . . . . . 185
Trangt i rolige tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Resirkulert oppgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Bølger i shipping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
11
Innhold
Del 6
Irrganger og utsikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Kapittel 34 Allsidige opsjoner: Fest og forsikring . . . . . . . 191
Puts og calls . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rik meny . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hui, hvor det går! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svingninger, supertilbud bare denne uken! . . . . . . . . . . . . En kjapp dobling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skrive selv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidspremien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
191 192 192 194 194 195 195 196
Kapittel 35 Tegningsretter, konvertible og strukturerte produkter: Opsjoner i forkledning . . . . . . . . . . 197
Warrants – egentlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Børsens vri-åtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I pose og sekk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egen skreddernål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
198 199 200 200
Kapittel 36 Balanserer markedet: Shortsalg og utlån . . . . 203
Klær påkrevet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan redusere risikoen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Margin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telle shorts i skapet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
203 204 205 205
Kapittel 37 Dette kan vi si om kurshøyden i markedet: Relativ sikkerhetsmargin . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
Kort og lang sikt … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikopremie – en forklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det lange blikket, justert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke tilfeldig utfallsrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
207 208 209 210
Kapittel 38 Krymp, kriser og krakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
Grunnleggende boblelære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boblelære, del II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegnefilmversjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boblelære, del III – psyken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegn i tidspremien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
211 212 212 213 214
Innhold
Kapittel 39 Markedet søker mer enn avkastning: En grønn, lønnsom fremtid? . . . . . . . . . . . . . . 217
Hva snakker vi om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En skitten datter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forgrønnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikabel reprising? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lavere kapitalkostnader? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremtidstilpasning …? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deilig lønnsomt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
217 218 218 219 220 220 221
Appendiks Regnestykker og risikojustering: Slik måler du resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223
Litt avkastningsgeometri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Og så roter vi litt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Belønningen for risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Look: Sharpe! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
223 224 224 225
Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255
13
Forord
På listen over de ti viktigste oppfinnelsene i verdenshistorien fortjener aksjeselskapet en prominent plassering. Du har kanskje ikke tenkt på det slik, men jeg våger å hevde at organiseringen av den økonomiske aktiviteten har vært avgjørende for resultatene som vi nyter godt av i dag. At ansvaret ble begrenset til pengene man hadde skutt inn, åpnet for satsing på mer risikable prosjekter. Begrensningen av ansvaret gjorde det også tryggere å overlate styringen til andre, slik at man fikk flere profesjonelle ledere og aksjonærer som ikke selv deltok i driften. Kort sagt: Det åpnet for dannelse av større, mer komplekse og profesjonelle foretak. Uten denne typen samordning er det vanskelig å forestille seg dagens komplekse økonomi. I tillegg ble det enklere å avgrense verdien av hver eierandel i satsingen, slik at andelene lettere kunne skifte hender. Og dermed fikk vi egne markeder for omsetning av slike eierandeler – vi fikk aksjemarkeder. Nå er det ikke så lett å finne noen nøyaktig verdi av aksjer. Det er heller ikke alltid så lett å begripe hva som egentlig foregår i dette markedet, eller hvordan du skal forholde deg som investor. Men det er mer begripelig enn det kan se ut til. Og når du forstår litt mer, vil du også oppdage at det er virkelig spennende! For dette er et sentralt tannhjul i økonomien, samtidig som det påvirkes av alle de andre tannhjulene. Denne boken er ment å gi et godt innblikk i aksjemarkedet, med alt fra vurdering av enkeltaksjer til mer generelle råd om hvordan du oppfører deg. Den skal lære bort det vesentlige som trengs for å forstå og bruke dette markedet.
15
Forord
Hvert kapittel vil ta deg noen få minutter å lese og enda noen minutter å fordøye. Det kan bli godt investerte minutter. Jeg har prøvd å skrive så enkelt at alle kan henge med, og til tider såpass grundig at også ekspertene har noe igjen for å lese det. For oversiktens skyld er boken delt inn i ulike bolker. Den første, Aksjemarkedet i grove riss, gir et overblikk over aksjemarkedet og hvilken avkastning det har gitt – samt ikke minst hvorfor, hva som driver markedet, og så videre. Poengene kan virke enkle, men de er ikke alltid åpenbare. Neste bolk, Hvordan markedet virker, går nærmere inn på kursdannelsen, med vekt på risiko og hvorvidt kursene kan sies å være «riktige». Den gir samtidig en viss bakgrunn for å forstå de mer tekniske utlegninger i det som følger. Her gir jeg også en kort innføring i det som fortsatt kalles moderne porteføljeteori, og noen mer praktiske overlegninger rundt styring av porteføljer. Dette kommer såpass tidlig i boken fordi mange av begrepene er gjengs sjargong i markedet, og fordi de bidrar til å forme en tenkemåte som i stor grad er fellesgods i dagens børsmiljø. Det er også kjernen i det siviløkonomer flest får med seg om aksjer i utdannelsen. Etter dette blir kapitlene mer konkrete, i bolken Verdivurdering av enkeltaksjer. Her kommer alle tommelfingerreglene som selv profesjonelle aktører bruker i det daglige, pluss en grundigere drøfting av hva de betyr og hvordan de henger sammen. Du kan ha studert finans i mange semestre uten å ha fått en slik innføring. Enda mer konkret blir bolken Vurdering i praksis, med søkelys på forskjellige bransjer og faktisk anvendelse av nøkkeltall. Vi ser også på en del konkrete situasjoner som man må ta stilling til som investor. Dernest beveger vi oss over til grenselandet mellom psykologi og det tilsynelatende tekniske, i bolken Adferdsfinans og teknisk analyse. Jeg skal ikke gå inn på så mange av teknikkene her, som for øvrig kan fremstilles automatisk på en rekke åpne nettsider. Men jeg tror det ligger litt forståelse i å suge inn tankegangen som ligger bak, og gjenkjenne noen grunnleggende formasjoner. Selvfølgelig skriver jeg også om derivater, altså papirer som er knyttet til andre papirer, ikke direkte til selve selskapene. Om du ikke kommer til å handle med slike verdipapirer selv, kan det være nyttig å forstå dem. Dette har jeg slått sammen med noen mer langsiktige perspektiver på aksjemarkedet, enten det gjelder vurderinger av prisnivået eller
16
Forord
betydningen av en mer bærekraftig forretningsmodell. Denne siste bolken har jeg kalt Irrganger og utsikter. Etter de ordinære kapitlene er det to vedlegg. Det ene handler om hvordan du beregner avkastning (det er ikke rett frem), og det andre er en ordliste, med korte forklaringer på nøkkelordene fra alle kapitlene. Den følger bakerst i boken. Flere kapitler vil streife temaer som drøftes mer utførlig i andre kapitler. Dette er tilsiktet, da jeg ønsker at boken skal kunne leses som en oppslagsbok. Du skal ikke måtte starte med første og slutte med siste side for at boken skal bli forståelig. Denne boken er en grundig revidert og til dels helt nyskrevet versjon av boken med samme navn som ble utgitt på Hegnar Media. Mangt har skjedd i aksjemarkedet siden den gang, og jeg har også selv arbeidet med aksjer på en annen måte. For øvrig tar jeg selvsagt intet ansvar for problemer du måtte pådra deg, enten det er tap, misunnelse eller skattesmell på aksjegevinster. Oslo, august 2020 Finn Øystein Bergh
17
Del 1
Aksjemarkedet i grove riss
Kapittel 1
Du kan bli rik på aksjer: Avkastningsmaskinen Aksjemarkedet er en fantastisk pengemaskin. Slik har det vært – og slik er det gode grunner til å tro at det vil fortsette.
Vi starter med det aller viktigste argumentet for å sette penger i aksjemarkedet: Børshistorien er rik på statistikk som forteller at aksjemarkedet har gitt super avkastning, både i Norge og utenlands. Den moderne norske børshistorien regnes gjerne fra inngangen til 1983, da Oslo Børs fikk en ny aksjeindeks. I dag kan vi konstatere at de påfølgende 37 årene, frem til starten på 2020, har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 11,8 prosent. Selv etter fradrag for inflasjon blir snittavkastningen over 8,7 prosent. Så høye avkastningstall gjør underverker på lengre sikt. Om du satte en tusenlapp på norske aksjer ved indekshistoriens begynnelse, ville du i dag hatt mer enn 62 000 kroner i potten. Selv om vi justerer for inflasjon, kommer vi frem til at innsatsen er godt og vel 21-doblet. Om det skyldes at norsk økonomi har gått så godt i denne perioden? Neppe. Den amerikanske indeksleverandøren MSCI har tall for hele Norden fra inngangen til 1970, og de viser at en tusenlapp plassert i nordiske aksjer ville ha vokst til 396 000 kroner i løpet av denne 50årsperioden. Da er det særlig det svenske markedet som trekker opp.
Hundre års lønnsomhet Og det finnes enda lengre tallserier. De tre forskerne Elroy Dimson, Paul Marsh og Mike Staunton, alle ved London Business School, har gjort et imponerende stykke arbeid som de nå oppdaterer årlig for storbanken
21
Del 1 Aksjemarkedet i grove riss
Credit Suisse. I deres databaser ligger avkastningen for en rekke land tilbake til år 1900 – også for Norge. Tallene er imponerende. For Norge har de funnet en gjennomsnittlig årlig realavkastning – altså etter fradrag for inflasjon – på nesten 4,4 prosent. Det betyr at en tusenlapp investert i januar 1900 ville ha vokst til over 166 000 kroner ved inngangen til 2020. De publiserer ikke lenger oppdaterte tall, men jeg har selv oppdatert deres tidligere beregninger med de siste årenes børsavkastning. Og husk: Her snakker vi om den inflasjonsjusterte kroneverdien. Nå er det lett å tenke at vi sitter på toppen av oljebølgen og ser tilbake på et furet og værbitt land som ikke engang var blitt selvstendig. For selv om historikerne nå mener at Norge likevel ikke var blant de fattigste landene i Europa, var det jo tynt med velstand på begynnelsen av det forrige århundret. Slik er det imidlertid ikke. Vår børsavkastning er på ingen måte unik. Tvert imot: Sverige, for eksempel, kan vise til en mye raskere vekst, nesten 5,9 prosent etter inflasjon. Der ville den samme tusenlappen ha vokst til over 950 000 kroner, og USA ligger enda høyere, over to millioner. Det er riktig at både den svenske og den amerikanske økonomien kom lettere gjennom forrige århundres kriger enn andre økonomier. Men det skal godt gjøres å hevde at verden unnslapp alle kriger. Og enda viser Dimsons tall at den gjennomsnittlige realavkastningen siden 1900 har vært på 5,0 prosent for verden som helhet.
Flaks? Siden du nå leser denne boken, er du sannsynligvis opptatt av mer enn indeksavkastningen. Og det kan jo være artig å se hva som kan skje hvis du virkelig lykkes i dette markedet – hvilket vi jevnlig får eksempler på at noen klarer. Her holder det med en enkel illustrasjon: Hvis pengene dine dobles i verdi hvert år, så har en tusenlapp vokst til over en million kroner (1 024 000, for å være nøyaktig) når ti år er gått. Ikke rart børsen lokker mange. Et slikt resultat kan du selvfølgelig ikke påregne i praksis – langt derifra. Poenget er bare å påpeke at det finnes muligheter. Og at det ikke skal så mye til før du blir rik på det. Klarer du å gjøre det bedre enn børsen seks av ti ganger, vil du trolig bli en rik mann eller kvinne. Er det litt av motivasjonen for å kaste deg over de neste kapitlene? Jeg håper du også vil synes det er moro å forstå dette fascinerende markedet. 22
klaff: 90 mm
bakside: 152 mm + 2 mm formering
rygg: 17,7 mm
forside: 152 mm + 2 mm formering
klaff: 90 mm
«Denne boka gir deg det du trenger av kunnskap for å navigere i aksjemarkedet – og verktøyene for å finne morgendagens vinnere.»
høyde: 225 mm
securities
«De aller fleste finansbøkene er veldig teoretiske, og det er ikke så lett å koble det man lærer, til hvordan finans praktiseres i hverdagen i et meglerhus eller forvaltningsselskap. Aksjeskolen er den boka jeg anbefaler alle å lese dersom de ønsker å lære seg mer praktisk finans. Boka er både veldig lærerik og lettlest.» gaute eie , co - head of equities & fixed income i abg sundal collier
Boken gir deg en grundig innføring i aksjer og børs så du kan skjønne hva som foregår i markedet og hvorfor. Boken er så lettfattelig at den er en glede å lese. Samtidig er den så dyptpløyende at også profesjonelle aktører har noe å lære. Aksjeskolen gir deg både et innblikk og et dypdykk i alt som dreier seg om aksjemarkedet: fra vurdering av enkeltaksjer til mer generelle råd og tips. Her kan du lese om porteføljeteori, markedets psykologi, viktige nøkkeltall, snurrigheter i aksjemarkedet, risiko og hva slags avkastning du egentlig kan forvente på kort og lang sikt – samt mye annet du kan ha nytte av å vite, om du virkelig vil forstå aksjemarkedet og kanskje tjene penger på det.
omslag av stian hole
isbn 978-82-15-03092-0
f i n n ø y s te i n b e r gh er partner i Pareto Asset Management. Han er siviløkonom, MBA, statsviter og samfunnsøkonom. Han har vært journalist, sjeføkonom og redaksjonssjef i Kapital og investeringsdirektør i både Pareto AS og Pareto Asset Management.
aksjeskolen
Boken er en kraftig revidert og fullstendig oppdatert utgave av salgssuksessen med samme navn som kom ut første gang i 1994.
Trykklart omslag aksjeskolen.indd 1
finn ø finn øystein bergh
arild hille , head of equities i pareto
A
ksjeskolen er en underholdende og lettlest bok for deg som ønsker å forstå aksjer, aksjemarkedet og aksjeanalyse.
rgh e b n i yst e
27.08.2020 14:36
klaff: 90 mm
bakside: 152 mm + 2 mm formering
rygg: 17,7 mm
forside: 152 mm + 2 mm formering
klaff: 90 mm
«Denne boka gir deg det du trenger av kunnskap for å navigere i aksjemarkedet – og verktøyene for å finne morgendagens vinnere.»
høyde: 225 mm
securities
«De aller fleste finansbøkene er veldig teoretiske, og det er ikke så lett å koble det man lærer, til hvordan finans praktiseres i hverdagen i et meglerhus eller forvaltningsselskap. Aksjeskolen er den boka jeg anbefaler alle å lese dersom de ønsker å lære seg mer praktisk finans. Boka er både veldig lærerik og lettlest.» gaute eie , co - head of equities & fixed income i abg sundal collier
Boken gir deg en grundig innføring i aksjer og børs så du kan skjønne hva som foregår i markedet og hvorfor. Boken er så lettfattelig at den er en glede å lese. Samtidig er den så dyptpløyende at også profesjonelle aktører har noe å lære. Aksjeskolen gir deg både et innblikk og et dypdykk i alt som dreier seg om aksjemarkedet: fra vurdering av enkeltaksjer til mer generelle råd og tips. Her kan du lese om porteføljeteori, markedets psykologi, viktige nøkkeltall, snurrigheter i aksjemarkedet, risiko og hva slags avkastning du egentlig kan forvente på kort og lang sikt – samt mye annet du kan ha nytte av å vite, om du virkelig vil forstå aksjemarkedet og kanskje tjene penger på det.
omslag av stian hole
isbn 978-82-15-03092-0
f i n n ø y s te i n b e r gh er partner i Pareto Asset Management. Han er siviløkonom, MBA, statsviter og samfunnsøkonom. Han har vært journalist, sjeføkonom og redaksjonssjef i Kapital og investeringsdirektør i både Pareto AS og Pareto Asset Management.
aksjeskolen
Boken er en kraftig revidert og fullstendig oppdatert utgave av salgssuksessen med samme navn som kom ut første gang i 1994.
Trykklart omslag aksjeskolen.indd 1
finn ø finn øystein bergh
arild hille , head of equities i pareto
A
ksjeskolen er en underholdende og lettlest bok for deg som ønsker å forstå aksjer, aksjemarkedet og aksjeanalyse.
rgh e b n i yst e
27.08.2020 14:36