Sikher

Religiøs praksis kommer til uttrykk i forholdet mellom mennesker og i de levde livene til barn og unge, kvinner og menn.

Men hva vil det si å være sikh i Norge i dag? Hvordan fortolker sikher sin religion i lys av historie, tradisjon og diaspora? Og hvorfor har sikher i stor grad klart å bli integrert i moderne majoritetssamfunn?

sikher

Sikhers religiøse praksiser skjer i samspillet mellom ­ulike kulturer og tradisjoner og i nye kontekster. Sikhtradisjonen startet med Guru Nanak i Panjab i India for drøyt 500 år siden.

Selv om de aller fleste fortsatt bor i India, er sikher i dag bosatt over hele verden og har en betydelig diaspora. Hovedperspektivet i denne boka er likevel sikhers praksiser i Norge, i brytning med sikhers praksiser i India og i diasporaen. Tematikken er det store mangfoldet. Forfatteren legger også vekt på hendelser, tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer innen sikhtradisjonen, slik disse er videreført, aksentuert og forhandlet gjennom historien og slik de framstår som relevante for sikher i dag. Historie, hellige tekster og den felles hukommelsen ses med andre ord som viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige diskurser og praksiser.

sikher

«For å få grep om hva religion betyr for enkeltmennesker og grupper i dag, er det derfor ikke nok å forstå hvordan kultur og religion er flettet sammen i menneskers praksiser, det er også nødvendig å spørre seg hvordan tenkning omkring religion har utviklet seg gjennom idémessige brytninger gjennom historien, og hva disse idémessige brytningene innebærer i dag. Religion handler med andre ord både om det som gjøres, og om det som gis mening.»

Halldis Breidlid

FRA BOKA:

Halldis Breidlid

Halldis Breidlid er dosent ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med Tove Nicolaisen har hun skrevet boka I begynnelsen var fortellingen, som har kommet ut på Universitetsforlaget i flere utgaver. Hun har i tillegg bidratt til en rekke andre fag- og ­ pensumbøker. ­Hennes forskningsinteresser er ­buddhisme, sikhisme, religionsmøter og fortellings­ tradisjoner.

ISBN 978-82-15-03011-1

9

9788215030111_Breidlid_Sikher_omslag 17mm rygg.indd 1

788215

030111

07.02.2020 14:23

Religiøs praksis kommer til uttrykk i forholdet mellom mennesker og i de levde livene til barn og unge, kvinner og menn.

Men hva vil det si å være sikh i Norge i dag? Hvordan fortolker sikher sin religion i lys av historie, tradisjon og diaspora? Og hvorfor har sikher i stor grad klart å bli integrert i moderne majoritetssamfunn?

sikher

Sikhers religiøse praksiser skjer i samspillet mellom ­ulike kulturer og tradisjoner og i nye kontekster. Sikhtradisjonen startet med Guru Nanak i Panjab i India for drøyt 500 år siden.

Selv om de aller fleste fortsatt bor i India, er sikher i dag bosatt over hele verden og har en betydelig diaspora. Hovedperspektivet i denne boka er likevel sikhers praksiser i Norge, i brytning med sikhers praksiser i India og i diasporaen. Tematikken er det store mangfoldet. Forfatteren legger også vekt på hendelser, tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer innen sikhtradisjonen, slik disse er videreført, aksentuert og forhandlet gjennom historien og slik de framstår som relevante for sikher i dag. Historie, hellige tekster og den felles hukommelsen ses med andre ord som viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige diskurser og praksiser.

sikher

«For å få grep om hva religion betyr for enkeltmennesker og grupper i dag, er det derfor ikke nok å forstå hvordan kultur og religion er flettet sammen i menneskers praksiser, det er også nødvendig å spørre seg hvordan tenkning omkring religion har utviklet seg gjennom idémessige brytninger gjennom historien, og hva disse idémessige brytningene innebærer i dag. Religion handler med andre ord både om det som gjøres, og om det som gis mening.»

Halldis Breidlid

FRA BOKA:

Halldis Breidlid

Halldis Breidlid er dosent ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med Tove Nicolaisen har hun skrevet boka I begynnelsen var fortellingen, som har kommet ut på Universitetsforlaget i flere utgaver. Hun har i tillegg bidratt til en rekke andre fag- og ­ pensumbøker. ­Hennes forskningsinteresser er ­buddhisme, sikhisme, religionsmøter og fortellings­ tradisjoner.

ISBN 978-82-15-03011-1

9

9788215030111_Breidlid_Sikher_omslag 17mm rygg.indd 1

788215

030111

07.02.2020 14:23

1

SIKHER

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 1

05.02.2020 17:39

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 2

05.02.2020 17:39

Halldis Breidlid

SIKHER

universitetsforlaget

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 3

05.02.2020 17:39

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03011-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: Universitetsforlaget/Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 4

05.02.2020 17:39

Innhold

Forord 9 Innledning 13 Hvem er sikhene? 14 Hva betyr det å være «sikh»? 15 Bokas faglige ståsted 16 Bokas metodiske innfallsvinkler 20 Om betegnelser, transkripsjoner, kursiveringer og oversettelser 23 Oppbyggingen av boka 24 Kapittel 1 Sikher i Norge – hvem er de? 27 Da de første sikhene kom til Norge 28 Sikhisme i praksis: egen religiøs tradisjon – og flytende grenser 30 Om amritdharier og ikke-amritdharier i Norge 33 Å være ung sikh i Norge 34 Unge sikher skriver sine livsfortellinger 36 Storsamfunnet og sikhene 38 Sikher i norsk skole og sikhisme i KRLE 41 Kapittel 2 Gud, guru og gurdvara 47 Gud som hevet over form og tid 48 Guru i indisk kontekst 50 Guruen som Gud – og som Guds nærvær uttrykt gjennom ordene og de ti sikhguruene 52 Den ellevte guru: Guru Granth Sahib 53

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 5

05.02.2020 17:39

6  INNHOLD 

Gurdvara: «døren inn til guruen» – historien materialiseres 56 Gurdvaraen som åndelig og sosialt senter 58 Rom og ritual: sentrale innslag i daglige – og ukentlige – seremonier i gurdvaraen 60 Kapittel 3 Sikher i India: historisk utvikling 67 Tradisjonshistorisk versus sekulærhistorisk litteratur og tilnærming 68 Veien fra Panjab til diaspora: en kort oversikt 70 Sikhers historie under de ti guruene: tidslinje 71 Perioden mellom den tiende gurus død og fram til britisk dominans og annektering 82 Sikher under britisk styre (1839–1947) 86 India blir selvstendig i 1947: sikher under «Partition» og i møte med hindudominans 91 Tiden etter 1985: kaos, forsoningsprosesser og nye utfordringer 96 1900-tallets massakrer i medieringer og minnekultur 99 Kapittel 4 Adi Granth og andre sikhskrifter 103 Om religion i skrift 105 Adi Granth = Guru Granth Sahib: sikhers autoritative skrift 105 Dasam Granth – den tiende Granth 111 Bhai Gurdas’ og Bhai Nand Lals komposisjoner 114 Janam-sakhiene – fortellinger om Guru Nanak 116 Kampsanger som historiefortelling 122 Kapittel 5 Livsfaseritualer og andre overgangs­ritualer 123 Tre livsfaseritualer 124 Skikker og ritualer knyttet til fødsel og navngivning (nam karan) 125 Skikker og ritualer knyttet til ekteskapsinngåelse (anand karaj) 129 Skikker og ritualer knyttet til død og kremasjon (antam sanskar) 134 Noen andre overgangsritualer 138

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 6

05.02.2020 17:39

INNHOLD 7

Kapittel 6 Sikhi som livsstil – a vaere sikh i hverdag og fest 145 Sikhi som et livsstilsideal 146 Tanker om tilværelsen 147 Arbeid, familieliv og ekteskap 151 Religiøs og kulturell praksis i hjem og familie 156 Om overføring av religiøs praksis og minnekultur 158 Når sikher feirer høytider og fester 162 Kapittel 7 Turban som symbol og ulike sikhidentiteter 173 Turban som sikhsymbol 174 Sikher med og uten turban: ulike sikhidentiteter 180 Sikher innenfor og utenfor khalsaen 188 Sikhidentiteter og identitetsmedierende barnelitteratur 190 Kapittel 8 Sikher i global diaspora 193 Sikher på vandring i det britiske imperiet – «British Raj» 195 Sikher i Australia 199 Sikher i Øst-Afrika 201 Sikher i USA og Canada 203 Sikher i Sør-Amerika 206 Sikher i Europa 210 Kapittel 9 I diaspora: et felles hjemland og en transnasjonal identitet 215 Om diaspora 216 Om «space and place»: rom og sted 217 En transnasjonal identitet 218 Diasporasikhers forhold til Panjab: hellig geografi og pilegrimsreiser 221 Sosialiseringsarenaer: videreføring og reforhandlinger av religion og kultur 230 Informasjon, kommunikasjon og endring i cyberspace 234 Sikher i diaspora – tilhørighet, transnasjonalisme og individualitet 238

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 7

05.02.2020 17:39

8 INNHOLD

Kapittel 10 I diaspora: mang­fold, normativitet, autoritet og identitet 241 Tradisjon og realhistorie 242 Hvilket forhold har diasporasikher til ritualer i dag? 249 Sikhers identitetsforhandlinger i møte med religionsmangfoldet 252 Sikhideologiens ideal om likestilling problematisert gjennom to representasjoner 255 Avslutning 259 Litteratur 263 Ordforklaringer 277 Register 285

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 8

05.02.2020 17:39

Forord

Til tross for at den første sikhen kom til Norge i 1969 og sikher har etablert seg her siden 1970-tallet, er det norske samfunnet og den norske skolen fortsatt i startgropa når det gjelder kunnskap om og forståelse for sikher og sikhtradisjonen. Mens for eksempel hinduisme og buddhisme har vært eksplisitte målområder i de ulike KRL/RLE/KRLE-planene i grunnskolen siden 1997, er sikhisme bare et indirekte kompetansemål på mellomtrinnet i KRLE-planen fra 2015. Først på ungdomstrinnet nevnes sikhisme i et eget kompetansemål, sammen med bahai, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og med eksplisitt vekt på det lokale og det nasjonale. Den nye læreplanen for KRLE i fagfornyelsen lister imidlertid opp sikhisme sammen med fem andre religioner (jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme) i tillegg til livssynshumanisme og sier at disse «kan behandles enkeltvis og i sammenheng».

Mange elever i norsk skole møter sikher allerede mens de går på barneskolen, siden de er elever i norsk skole og bor i nabolagene. Derfor har både medelever, lærere og skoleledere, så vel som samfunnet ellers, behov for kunnskap om sikher som individer med ulike praksiser i en norsk kontekst, men også som del av et omfattende globalt fellesskap. Det er viktig at det er dette komplekse bildet av sikhers virkelighet og identitet som reflekteres i lærebøker og undervisning. I sin doktoravhandling1 beskriver den britiske religionsforskeren Eleanor Nesbitt hvordan hennes unge sikhinformanters oppfatninger og erfaringer skiller seg fra det de leser i lærebøker om sikh­ isme, selv om denne religionen i engelsk kontekst er oppfattet som en av seks «verdensreligioner» og vies relativt mye plass i religionsundervisningen (Nesbitt, 2000).2 1 2

The religious lives of Sikh children.

Dette bekreftes også i senere artikler og bøker Nesbitt har skrevet.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 9

05.02.2020 17:39

10 Forord

For å tydeliggjøre at religiøse tradisjoner først og fremst lever og videreformidles gjennom menneskers praksiser, har jeg valgt å kalle boka Sikher, som jeg oppfatter som et mer dynamisk begrep enn sikhisme. Tittelen er ment å signalisere at religiøs praksis og tradisjon ikke er statiske størrelser med skarpe grenser til andre religiøse tradisjoner. All religiøs praksis er kontekstavhengig, og mangfoldet innen sikhtradisjonen er kommet til uttrykk gjennom ulike historiske perioder og gjennom global spredning av sikhideologi og sikhers praksiser. Når jeg i denne boka skriver om sikher og om grupper av sikher – enten det er ut fra geografiske kriterier eller ut fra såkalte «sikhidentiteter» – er det med bevissthet om at det også er et stort individuelt mangfold blant dem som kaller seg sikher, ikke minst blant sikher i diasporaen.3 I Oslo har jeg i en årrekke tatt med studenter til gurdvaraen på Alnabru, der jeg har fått gode kontakter. Det har gitt meg mulighet til å samtale med og intervjue unge og eldre sikher, noe som har bidratt til et nyansert bilde av sikhers selvforståelse, holdninger og praksiser. Jeg har også hatt flere prosjekter i Oslo-skolen der jeg blant annet har utforsket sikhelevers erfaringer med religions- og livssynsfaget.4 Funnene viser at sikhelever i overveiende grad opplever at deres religiøse tradisjon og tilhørighet blir marginalisert i norsk skole. Blant annet på grunn av denne usynliggjøringen har jeg lenge interessert meg for sikhers praksis og livssituasjon ikke bare i norsk, men også i europeisk og global kontekst, siden sikher i ulike lokale kontekster er bundet sammen gjennom en transnasjonal sikhidentitet og gjennom felles bånd til Panjab, sikhers opprinnelsesland.

Som lærerutdanner i KRLE og som forsker på indiske religioners praksiser får jeg dessuten stadig bekreftelser på hvordan historie og hellige tekster er viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige diskurser og identitetsforhandlinger, også hos sikher. Bokas problemstilling kan formuleres slik: 3 4

Jeg er selvsagt klar over at bøker som inkluderer begrepet «sikhisme» i tittelen, også forholder seg til praksis. Jeg mener likevel at å kalle boka Sikher bedre tydeliggjør den praksisvinklingen som tilstrebes.

Blant annet «Pluralitet som utfordring i spenningsfeltet mellom planer og praksis – en analyse av hvordan pluralitet reflekteres i grunnskolens KRL-fag» (2002–2005) (se Breidlid, 2005, 2008) og «The potential of RLE in promoting cultural and religious literacy in the multicultural classroom» (2010–2013) (se Breidlid, 2011, 2014).

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 10

05.02.2020 17:39

Forord 11

Hvordan forhandler sikher sin identitet og sine praksiser i lys av historien, den felles hukommelsen og de hellige tekstene, og i interaksjon med andre tradisjoner – med spesielt fokus på unge sikher i Norge og i diasporaen for øvrig?

I innledningskapitlet gjør jeg nærmere rede for bokas metodiske innfallsvink­ler og begrunner hvordan jeg tar som utgangspunkt at sikhers religiøsitet og praksis ikke kan forstås uten kunnskap om hvordan den felles hukommelsen og hellige tekster er drivkraft for praksiser i dag. Dagens praksis er likevel en hovedinnfallsvinkel, og jeg vier relativt mye plass til ritualer, høytider og andre praksiser, og til ulike fortolkninger, praktiseringer og markeringer av disse. Spesielt drøfter jeg praksis i diaspora – og i særdeleshet i den norske konteksten. Intervjuene jeg har foretatt, har i stor grad kommet i stand gjennom gode kontakter i gurdvaraen på Alnabru, ikke minst via Unge Sikher. Jeg har også gjennomført et fokusgruppeinter­ vju med en familie.

Problemstillingen utforskes gjennom å drøfte egne funn opp mot annen empiri og etablert kunnskap om sikhers praksiser. Jeg holder ulike kilder mot hverandre som grunnlag for drøfting av hvordan sikhers praksis på den ene siden tar høyde for tradisjon og felles hukommelse, og på den annen side hvordan identitetsspørsmål forhandles i bryting med tradisjonelle autoriteter, med nye autoriteter og med moderne majoritetssamfunn i diasporaen.

Siden boka i særskilt grad har fokus på norske sikher, relaterer jeg også min drøfting til enkeltstudier fra Norge: Vilde Reichelt (2005, 2012); Lill Vramo (2017); Ida Therese Johannessen (2014); Knut A. Jacobsen (2008a, 2011b, 2012b, 2015) (se detaljer i innledningskapitlet). Jeg knytter an til disse studiene for å ha et bredere referansegrunnlag for min drøfting av norske sikhers praksiser i dag.

Bokas målgruppe er primært forskere, fagpersoner og studenter innen religionsvitenskap og religionsdidaktikk.

Jeg vil spesielt rette en takk til unge sikher i Norge som har bidratt med erfaringer og synspunkter som jeg har kunnet integrere i drøftingen. Takk også til familien Sethi, som inviterte meg hjem til seg og lot meg intervjue alle de fire familiemedlemmene. Ikke minst takk for at jeg fikk være med

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 11

05.02.2020 17:39

12 Forord

på kveldsseremonien de gjennomførte, der den hellige boka, Guru Granth Sahib, ble lagt til hvile i et eget rom i huset. Jeg skylder også en stor takk til sikhismeforskere i ulike land, spesielt Eleanor Nesbitt i Warwick, UK, som har svart på og gått inn i diskusjoner om alle mine problematiseringer knyttet til praksis. Takk også til sikhismeforskere og kollegaer i Chile, Canada, UK, Zambia og Australia som har bidratt med informasjon om og refleksjon over sikhers roller og anliggender i sine respektive hjemland, noe som har bidratt til et nyansert bilde også av den globale sikhdiaspora.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 12

05.02.2020 17:39

Innledning Det er søndag formiddag. Sammen med familien er Jagdish kommet til sikhenes hellige hus, gurdvaraen, på Alnabru i Oslo. Siden det er søndag og gudstjeneste, har hun tatt på seg sin nye røde og blå shalvar kamiz – den klassiske todelte drakten fra Panjab. Over hodet har hun tatt et blått sjal slik at det dekker det lange håret. Alle må dekke til håret når de er i gurdvaraen, også de to yngre brødrene hennes, selv om de ennå ikke er innvidd i khalsaen, sikhenes fellesskap. De to guttene bærer oransje hodetørklær, men noen av de andre guttene har egne barneturbaner, patkaer, som dekker håret. Det store samlingsrommet, divanhallen, er full av mennesker. Musikere, kalt «ragier», spiller og synger i tilbedelse til Gud. Denne tilbedende sangen kalles kirtan og inneholder resitering av de hellige skriftene. Tabla og harmonium ledsager sangen og bidrar til konsentrasjon og en fredfull atmosfære for dem som er til stede. Guru Granth Sahib, sikhers hellige bok, ligger oppslått på en plattform framme i rommet. En mann vifter over den med en chauri, en vifte laget med halehåret fra en jak. Det første Jagdish og familien gjør når de kommer inn, er å gå fram til plattformen der Guru Granth Sahib er plassert, og bøye seg helt ned til gulvet før de putter en pengeseddel i offerskålen foran den hellige boka. Deretter finner de en plass bak i salen og setter seg i yogastilling. Slik sitter de og følger med på resitasjonen, musikken og sangen og hører på den som har ansvar for å utlegge dagens tekst. Når seremonien er over og alle har fått utdelt og spist karah prasad – en søt pudding som består av mel, sukker, smør og vann – går de til spisehallene der de får servert fellesmåltidet, langar.

Dette måltidet består av indisk vegetarmat. Siden det er mange til stede i gurdvaraen i dag, må menigheten dele seg: Kvinnene går opp i andre etasje, og mennene går ned i underetasjen.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 13

05.02.2020 17:39

Hvem er sikhene?

Sikher gjør som Jagdish over hele verden. Slik sett tilhører hun en trans­ nasjonal familie med medlemmer i mange land. Sikhenes tradisjon går tilbake til grunnleggeren Guru Nanak (1469–1539), som var født i Panjab i India. Nanak var opptatt av at kaste, kjønn og religion ikke skulle gi grunnlag for sosiale skiller. Idealet om likestilling har derfor dype røtter i religionen helt fra Nanaks tid. Det samme gjelder troen på den ene Gud som verken har form, farge eller materielle kjennetegn, og som bare kan erfares i menneskets indre. Nanak var den første i en rekke av ti guruer som alle forkynte et budskap de så på som universelt.

Guru Nanaks etterfølgere ble kalt sikher (elever eller disipler), og felles­ skapet ble kalt Nanak panth. Dette skulle komme til å danne utgangspunkt for den religiøs-kulturelle tradisjonen som etter hvert fikk navnet ­«sikhisme» og i dag har drøyt 25 millioner tilhengere, hvorav rundt 23 millioner bor i India, som er opprinnelseslandet (worldatlas.com, 2018).

De aller fleste av disse bor i delstaten Panjab. Rundt 2 millioner sikher bor utenfor India, hvorav rundt 5000 i Norge (SNL, 2018).

Sikhene som kom til Norge for mer enn førti år siden, var menn. Etter hvert som de fikk familiene sine hit, økte behovet for organisering av det religiøse og sosiale livet. Ikke minst ble det viktig å overføre panjabi språk og kultur til neste generasjon, slik at barna kunne utvikle en sikhidentitet.

Dette var viktig motivasjon for å opprette en gurdvara, et gudshus.

I gurdvaraen resiteres det fra de hellige skriftene. Sikher kommer hit for å be og lytte til resitasjonen og sangen i fellesskap – og for å vedlikeholde kontakten med andre sikher og med panjabikulturen. Siden gurdvaraen og fellesskapet er viktig for mange, har sikher gjerne bosatt seg i nærheten av hverandre. De fleste har slått seg ned i Oslo- og Drammens-området. Der er det etter hvert opprettet to gurdvaraer, noe som har gjort det lettere å formidle sikhverdier til neste generasjon gjennom barne- og ungdomsarbeid.

Også i Bergen er det opprettet en gurdvara. Sikher samles ellers til årlige markeringer, som bandi chorh diwas (divali), vaisakhi og Turbandagen, noe som er med på å forankre sikhisme på norsk jord.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 14

05.02.2020 17:39

Innledning 15

Selv om en del mannlige sikher er svært synlige i gatebildet når de bærer store og fargerike turbaner, opplever mange likevel at de er en «usynlig» minoritet. Sikher i Norge opplever det fortsatt som et problem at folk vet så lite om dem. Mange gir uttrykk for at deres religiøse tilhørighet blir misforstått, og at folk enten tror de er muslimer eller hinduer, siden det er få som har grunnleggende kunnskap om sikhisme. Fordi sikher har tilpasset seg det norske samfunnet godt, er de også sjelden i medienes interessefelt. Ikke minst siden «9/11» har mediene skapt en todeling av verden, der «Vesten» og «islam» settes opp mot hverandre. Det har gjort at annet religionsmangfold har falt i skyggen, ikke minst gjelder det de som praktiserer indiske eller andre østlige religioner.1

Hva betyr det å være «sikh»?

Hva er det egentlig Jagdish gjør i gurdvaraen? Er det en religiøs handling?

Er det en del av panjabikulturen? Eller er det en del av hennes primær­ diskurs, det vil si den sosiale praksis hun er lært opp i, og som alle i familien hennes også utfører? Er det mulig å skille mellom religion, kultur og familietradisjoner?

Sikher selv har ulike tanker om hva sikhtradisjonen innebærer, og prakti­ serer religionen på ulike måter. Noen går i gurdvaraen flere ganger i uka og er innviet i fellesskapet av hengivne sikher, khalsaen. De som er innviet, kalles amritdharier og bærer synlige kjennetegn, blant annet langt hår, som mannlige medlemmer gjerne dekker med en turban. Andre kommer til gurdvaraen når det er samlinger på søndagen, eller de dukker bare opp i forbindelse med de store festene og markeringene.

De fleste sikher er ikke amritdharier, selv om noen av dem likevel har latt håret gro og har et nært forhold til gurdvaraen. En god del, spesielt av dem som bor i Vesten, klipper seg og bærer ingen synlige kjennetegn på at de er sikher. De har heller ikke til hensikt å bli innviet i khalsaen. De er 1

Selv om «9/11» først og fremst forsterket et skille mellom islam og Vesten, fikk også sikher merke konsekvensene av denne hendelsen. I USA var det mange angrep på sikher i etterkant av det som skjedde, fordi mange ikke klarte å skille mellom sikher og militante islamister med hodebekledning.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 15

05.02.2020 17:39

16 Innledning

mest opptatt av å følge den hellige boka, Guru Granth Sahib, og læren til den første guruen, Guru Nanak, som la vekt på likestilling, tjeneste og det å finne Gud i sitt indre. Andre har ikke et så nært forhold til religionen, men definerer seg likevel som sikher fordi de oppfatter sikhisme og panjabikultur som to sider av samme sak. Sikher kan betegnes som «praktiserende», «kulturelle» eller «sekulære». Vi kan også snakke om ulike sikhidentiteter.2

Bokas faglige ståsted I det følgende gjør jeg rede for den religionsforståelsen som ligger til grunn i boka, og hvordan jeg forstår religiøs praksis som noe som kommer til uttrykk på ulike nivåer.

Religion som praksis – og som mening Hva er så religion? Og hva er kultur? Og hva er forholdet mellom religion og kultur? Her gis det ulike svar. Denne boka tar utgangspunkt i den tanken at religion i stor grad må forstås som en del av sosial og kulturell praksis.

Slik skiller den seg fra en strikt religionsfenomenologisk tilnærming der man først og fremst har vært opptatt av hvordan allmennreligiøse erfaringer manifesterer seg i enkeltmenneskers liv. Religionshistorikeren Mircea Eliade sammenliknet for eksempel religiøse erfaringer og uttrykk fra ulike deler av verden for å finne fellestrekk. Han kom fram til at all religion har en slags essens – for eksempel «det hellige» – som for Eliade ble et nøkkelbegrep (Eliade, 1957/2002). En slik forståelse av religionsfenomenologi har ofte tatt utgangspunkt i den ideen at forholdet til en overjordisk makt er alle religioners essens – eller «kjerne».

I dag har religionsvitere flest tatt avstand fra en slik religionsfenomenologisk forståelse av religion, idet de insisterer på at religion ikke er noe som eksisterer som isolert fenomen uavhengig av kulturen, men at religion alltid framtrer som en integrert del av denne. Dette omtales gjerne som «det kulturvitenskapelige paradigmet» i religionsforskningen. Religionsviterne Ingvild Gilhus og Lisbeth Mikaelsson understreker i sin bok Nytt blikk på 2

Se kapittel 7.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 16

05.02.2020 17:39

Innledning 17

religion (2012) at dette paradigmeskiftet også innebærer en meto­dologisk perspektivforskyvning: Søkelyset rettes nå mot et mangfold av kilder og ikke bare mot studiet av hellige skrifter, noe som tidligere sto i sentrum hos religionshistorikere. Forskere innenfor en slik kulturfaglig – eller kulturanalytisk – tilnærming interesserer seg ikke minst for vanlige mennesker og for hverdagsreligiøsiteten, mer enn for den religiøse elitens religionsforståelse og -utøvelse. Vekten på mangfold gjør at dagens religionsvitere gjerne understreker virkeligheten som kjønnet, i motsetning til en underforstått mannlig virkelighet (Gilhus & Mikaelsson, 2012, s. 139), slik den ofte framstår i religionenes hellige skrifter og i religionenes fortellinger (Breidlid & Nicolaisen, 2011; Sky, 2007, s. 26). Religion og kultur oppfattes med andre ord som noe som er «flettet sammen». Religion er ikke en abstrakt essens uavhengig av menneskers verden, men eksisterer, videreformidles og endres gjennom menneskers praksiser og i ulike kulturelle kontekster.

Selv om jeg i utgangspunktet deler denne kulturelle tilnærmingen, er den etter mitt syn ikke fullt ut dekkende for å forstå hva religion er og betyr for den enkelte og for religiøse grupper. Religionsfilosofen Øystein Brekke har lansert begrepet «religionshermeneutikk» og refererer med dette til «den meiningsorienterte undersøkinga av religionar og livssyn forstått som lange tradisjonar som ber i seg tankevekkjande utkast til eksistens- og livsorientering og grunnleggjande spørsmål …» (Brekke, 2019, s. 11–12).

Brekkes anliggende i artikkelen er å vise nødvendigheten av et fortolkende perspektiv på religioner og livssyn i KRLE- og RE-undervisningen som et supplement til det strikt religionsvitenskapelige perspektivet som ofte blir et rent utenfraperspektiv.

Et slikt hermeneutisk perspektiv er også nødvendig for tolkning og forståelse av sikhers praksiser og identitetsforhandlinger. Vi vet at religiøs praksis kan bidra til sosial trygghet og gi gode opplevelser av estetisk og etisk karakter. Men religion innebærer i tillegg gjerne forestillinger om noe transcendent eller «hellig». Oppfatninger og forestillinger om en guddommelig og transcendent virkelighet har dermed fortsatt betydning for mange mennesker, slik de har hatt opp igjennom historien. For å få grep om hva religion betyr for enkeltmennesker og grupper i dag, er det derfor ikke nok å forstå hvordan kultur og religion er flettet sammen i menneskers

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 17

05.02.2020 17:39

18 Innledning

praksiser, det er også nødvendig å spørre seg hvordan tenkning omkring religion har utviklet seg gjennom idémessige brytninger gjennom historien, og hva disse idémessige brytningene innebærer i dag. Religion handler med andre ord både om det som gjøres, og om det som gis mening. Når vi ønsker å utvikle kunnskap om sikher, betyr det for eksempel at også det fenomenologiske perspektivet, med vekt på forestillingen om Guru Granth Sahibs guddommelige status, blir en viktig tolkningsnøkkel til forståelse av religiøs tro og praksis i dag.

Individ og tradisjon: om å være sikh på tre nivåer Siden all religiøs praksis er kontekstavhengig, har mangfoldet innen sikh­ tradisjonen kommet til uttrykk gjennom ulike historiske perioder og gjennom global spredning av sikhideologi og sikhers praksiser. Et slikt mangfold står i kontrast til den framstillingen av religiøse tradisjoner og deres praksiser som man ofte finner i lærebøker, der tradisjonen framstår som atskillig mer uniform enn den er i virkeligheten.

Religionsforskere og -didaktikere ved University of Warwick i England, med Robert Jackson i spissen, har lenge fokusert på denne problematikken.

På begynnelsen av 1990-tallet allierte de seg med etnografiske forskere og undersøkte tradisjonsformidling og religiøs praksis hos barn med forskjellig religiøs tilhørighet (se Nesbitt, 1991; Jackson & Nesbitt, 1993). I forskning på sikhers praksiser har jeg ikke minst vært inspirert av Eleanor Nesbitts etnografiske forskning, som også inkluderer studien The religious lives of Sikh children (2000). Selv om studien ble gjennomført for snart tjue år siden, er Nesbitts funn fortsatt relevante, noe som bekreftes i hennes senere artikler og bøker (se Nesbitt, 2009, 2011, 2016). På linje med andre forskere tilknyttet WRERU3 hevder hun at for å forstå hvilken betydning og relevans religionen har for sikhbarna og for sikher generelt, må man forholde seg til vanlige sikhers praksiser og til hvordan disse fortolker og forholder seg til tradisjonen og til den hellige boka, Guru Granth Sahib. En slik tilnærming krever nettopp en hermeneutisk, det vil si en fortolkende, metode, som tar høyde for at mangfold eksisterer innad i de religiøse grupperingene like 3

The Warwick Religions and Education Research Unit (WRERU) ble etablert i 1994, med professor Robert Jackson som leder.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 18

05.02.2020 17:39

Innledning 19

mye som det fins skillelinjer mellom ulike religioner. Tilnærmingen åpner også opp for interaksjon mellom religion og kultur, for endring over tid og for ulike forståelser av hva religion er (Jackson, 2004, s. 87–108). Når det interne mangfoldet løftes fram, bidrar det samtidig til å dekonstruere forestillingen om verdensreligioner som skjematiske og helhetlige trossystemer.4 Som andre religiøse tradisjoner er også sikhtradisjonen dynamisk, med indre mangfold og spenninger. At den også kan ha flytende grenser til andre religiøse tradisjoner, er ikke minst tydelig i Panjab. Der har hinduer og sikher gjennom historien hatt mange felles møtepunkter og praksiser, men også brytninger og motsetninger, noe som er blitt særlig tydelig det siste hundreåret.

I tillegg til fortolkning er representasjon et nøkkelbegrep i denne tilnærmingen til religion.5 Representasjon dreier seg om hvem som har fått gehør i historien, og hvem som får gehør i dag som representanter for den aktuelle religiøse tradisjonen. I tilfellet sikhtradisjonen blir spørsmålet gjerne om dette er sikhers ledere i Amritsar, eller om det er vanlige sikher, også de som bor i diaspora. Svaret på dette er avgjørende også for fortolkningen av den vide tradisjonen, sikhisme.

Forskerne ved University of Warwick har gitt et konstruktivt bidrag til samtalen om hva religion er, gjennom et hermeneutisk grep der de hevder at religion framtrer på tre ulike nivåer: et individuelt nivå, et gruppenivå og som den vide religiøse tradisjonen (se Jackson 1997, 2003, 2004, 2008, 2016).

En utenforstående som skal fortolke en religion, må forholde seg til alle disse nivåene og til ulike praksiser som relaterer seg til disse. Den som skal fortolke religiøs praksis, må med andre ord lytte til de flerfoldige stemmene fra dem som er innenfor tradisjonen. Tar vi Jagdish som eksempel, har vi fått et lite blikk inn i hva som er viktig for henne – på det individuelle nivå – når det gjelder religiøs praksis. På gruppenivå hører hun med til amritdhariene, det vil si at hun er innviet i khalsaen, sikhers fellesskap av hengivne sikher.

4 5

Se kapittel 1 om verdensreligionsdiskursen.

Den fortolkende tilnærmingen tar i bruk tre nøkkelbegrep når det gjelder analyse av religiøst mangfold: representasjon, fortolkning og refleksivitet. Disse tre begrepene presenteres og drøftes grundig i Jackson (1997). Religious education: An interpretive approach.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 19

05.02.2020 17:39

20 Innledning

Som tegn på dette bærer hun de fem khalsasymbolene, de fem k-ene.6 På den annen side har hun også et gruppe- og skjebnefellesskap med alle andre kvinnelige sikher. Og hun er del av sikhfellesskapet på Alnabru.

Generelt vil det være slik at alle sikher er deltakere i flere gruppefellesskap på samme tid. Og selv om det bare er en mindre andel av sikhene som er medlem av khalsaen, er alle sikher del av den vide sikhtradisjonen, som har forgreninger over hele verden.

Det er altså et stort individuelt mangfold blant dem som kaller seg sikher.

Dette gjelder ikke minst sikher i diasporaen. Bevissthet om dette tar på alvor konseptet «kulturell kompleksitet», som var i fokus for det tverrfaglige forskningsprosjektet CULCOM.7 Funnene fra dette prosjektet underbygger teorien om at i samfunn preget av kulturell kompleksitet – slik alle moderne samfunn er – blir hvert individ berørt av komplekse sosiale relasjoner, noe som naturlig skaper ulike tilhørigheter. Hvert enkelt individ er derfor preget av sammensatte og kryssende tilhørigheter, selv om identiteten oppleves som helhetlig. Ikke minst lærere må være klar over hvor kompleks identitetsdannelse er i relasjon til etnisitet, kultur, religion og verdier. Elever som har bakgrunn i samme etnisitet og/eller religion, kan ha ulike verdier og kulturelle identifikasjoner. Den enkelte elevs forestillinger og praksis må derfor fortolkes og forstås ut fra den individuelle identiteten og ikke utelukkende ut fra forestillinger om elevens tilhørighet til en felles gruppeidentitet (se f.eks. Gullestad, 2002; Østberg, 2003; Nicolaisen, 2013; Breidlid, 2017).

Bokas metodiske innfallsvinkler I det følgende gjør jeg rede for bokas metodiske innfallsvinkler. Selv om boka tar utgangspunkt i praksis og er opptatt av å vise at praksis er mangfoldig, legges det også vekt på hendelser, tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer innen sikhtradisjonen, slik disse er videreført, aksentuert og forhandlet gjennom historien, og slik de også framstår som relevante for sikher i dag. Jeg oppfatter med andre ord historie, hellige tekster og den felles hukommelsen som viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige 6 7

kes, kanga, kara, kirpan og kachh.

CULCOM står for «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» (2004–2010).

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 20

05.02.2020 17:39

Innledning 21

diskurser og sikhers mangfoldige praksiser. Bokas problemstilling kan spissformuleres slik: Hvordan forhandler sikher sin identitet og sine praksiser i lys av historien, den felles hukommelsen og de hellige tekstene, og i interaksjon med andre tradisjoner – med spesielt fokus på unge sikher i Norge og i diasporaen for øvrig?

Siden boka berører en rekke aspekter knyttet til praksis og tradisjon, har det vært nødvendig å benytte seg av ulike tilganger. For å få et rimelig helhetlig bilde av sikher og deres praksiser gjennom historien har jeg på den ene siden benyttet meg av sekulærhistoriske kilder, det vil si kilder som henter sitt materiale fra en ikke-religiøs og sekulær kontekst utenom sikhtradisjonens egne kilder, og som stiller seg spørsmål som: Hva kan dette materialet fortelle?

Hva kan dette materialet ikke fortelle noe om? Sier materialet først og fremst noe om det opplevde religiøse aspektet i sikhtradisjonen? Sier materialet noe om faktiske historiske forhold? På den annen side har jeg også benyttet meg av sikhtradisjonens autoritative tekster samt andre tekster som er skrevet ut fra et klart sikhperspektiv. En slik sammensatt kildebruk har til hensikt å gi et bilde av sikhers historie både fra et utenfra- og et innenfraperspektiv. Slik settes også begrepet «felles hukommelse» inn i en hermeneutisk kontekst.

Som del av det helhetlige bildet har jeg dessuten latt det globale perspektivet komme til uttrykk gjennom et oversiktskapittel om sikher spredd på mange kontinenter: deres historier, praksiser og identitetsforhandlinger.

Mangfoldet blant sikher kommer også til uttrykk som ulike «sikhidentiteter», og jeg har sett på hvordan sikhers identitet har vært under press i ulike historiske perioder og i ulike geografiske kontekster. Jeg drøfter også forholdet mellom Panjab som opprinnelsesland og sikhdiasporaen gjennom hermeneutiske nøkler som «place and space».

Dagens praksis er likevel en hovedinnfallsvinkel, og jeg vier relativt mye plass til ritualer, høytider og andre praksiser, og til ulike fortolkninger, praktiseringer og markeringer av disse. Spesielt drøfter jeg dette når det gjelder diasporaen – og i særdeleshet den norske konteksten. Jeg lar ulike kilder og nye studier belyse hverandre: akademiske framstillinger og fortolkninger

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 21

05.02.2020 17:39

22 Innledning

av sikhers praksiser, tidligere empiriske studier, kvalitative studier knyttet til internettsider og -diskusjonsfora, selvbiografier skrevet av unge norske sikher samt egne observasjoner, intervjuer, samtaler og kommunikasjon med sikher, først og fremst i Norge, men også i andre land der sikher bor i diaspora. Noen av intervjuene har kommet i stand gjennom gode kontakter i gurdvaraen på Alnabru, der jeg har fått mulighet til å intervjue unge og eldre sikher om deres praksiser og om deres forhold til sikhtradisjonen, noe som gir et empirisk grunnlag for fortolkning av sikhers selvforståelse, holdninger og praksiser. De unge sikhene jeg har intervjuet her, er anonymisert. Jeg har også hatt et fokusgruppeintervju med en familie. Jeg har latt disse framstå med reell identitet for å gi leseren et eksempel på levende praksis, noe familien selv er innforstått med.

Til tross for at sikhisme er en relativt ung religiøs tradisjon, er sikh­ litteraturen svært omfattende, knyttet til diskusjoner om historie, tradisjon, tekster, praksis, identitet og autoritet. Hensikten med boka er primært å gi et bidrag til økt kunnskap og forståelse, spesielt av norske sikhers identitetsforhandlinger, gjennom å løfte fram empiriske funn knyttet til den norske konteksten og drøfte dem i lys av aktuelle debatter blant dagens sikher og i lys av andre faglige debatter innen sikhismeforskningen. Gjennom ti kapitler belyser og utforsker jeg problemstillingen over, blant annet gjennom å drøfte egne funn opp mot annen empiri og etablert kunnskap om sikhers praksis. Jeg holder ulike kilder mot hverandre for å tydeliggjøre hvordan sikhers praksis på den ene siden tar høyde for tradisjon og felles hukommelse, og på den annen side hvordan identitetsspørsmål forhandles i bryting både med tradisjonelle autoriteter, med nye autoriteter og med moderne majoritetssamfunn i diasporaen.

Siden boka i særskilt grad har fokus på norske sikher, relaterer jeg også min drøfting til enkeltstudier gjort i Norge: Religionsviteren Knut J­ acobsen ved Universitetet i Bergen bidro i særlig grad til å sette sikhisme på ­norgeskartet da han skrev den første norskspråklige boka om sikher: Sikhismen: tradisjon, historie og kultur (2006), en bok som gir en inn­føring i sikhtradisjonen og sikhers historie. Religionsviteren Vilde Reichelt har bidratt med forskning på spesielt to felt: sikhers praksis i forbindelse med ekteskapsinngåelse (2005) og norske sikhers holdninger til religiøst lederskap i gurdvaraen (2011). Jeg

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 22

05.02.2020 17:39

Innledning 23

anvender videre Lill Vramos forskning om turbanpraksiser (2017) og Ida Therese Johannessens forskning på norske sikhers opplevelse av pilgrims­ praksiser (2014). Knut Jacobsen, som er professor med indiske religioner som spesialfelt, har også publisert flere artikler knyttet til norske sikhers praksiser på bestemte felt: Vaisakhi-­prosesjonen i Oslo (2008a), sikhers etablering av gurdvaraer og institusjoner i Norge (2011b), betydningen av kirtan blant sikher i Europa (inkludert Norge) (2012b), kontroversen rundt skriftsamlingen Dasam Granth i norske gurdvaraer (Jacobsen, Myrvold, Kaur & Hirvi, 2012) og unge norske sikher som skriver sine livshistorier (2015). I boka knytter jeg an til disse tidligere studiene for å legge et bredere grunnlag for min drøfting av norske sikhers praksiser i dag.

Om betegnelser, transkripsjoner, kursiveringer og oversettelser Jeg benytter meg av to ulike, men vanlige betegnelser på sikhers hellige skriftsamling: Adi Granth og Guru Granth Sahib. Når jeg skriver om skriftsamlingen som et litterært verk eller gir henvisninger til dette, bruker jeg betegnelsen Adi Granth. Når jeg skriver om de samme tekstene ut fra et spesifikt sikhperspektiv, det vil si ut fra synet på Adi Granth som guru, bruker jeg betegnelsen Guru Granth Sahib. Dette er i alle fall hovedregelen, selv om det er noen «gråsoner».

Adi Granth er skrevet på panjabi. Siden jeg selv ikke er panjabikyndig, må de panjabibegrepene jeg anvender i boka, nødvendigvis være basert på andres transkripsjoner og oversettelser. Jeg har valgt å følge transkripsjonene som den newzealandske sikhismeforskeren W.H. McLeod anvender i sitt oppslagsverk The A to Z in Sikhism (2009), siden han er en av de fremste forskerne på sikhlitteratur. Der panjabiord er tatt inn i norske ordbøker som lånord og dermed følger norske skriveregler, har jeg fulgt denne transkripsjonen. Noen unntak gjelder for faglig innarbeidede skrivemåter, spesielt i de tilfellene ordet begynner på kh, noe som gir et annet lydbilde enn k.

Panjabiordene som benyttes i denne boka, skrives uten aksenter.

Første gang et panjabiord blir introdusert i teksten, bruker jeg kursivert skrivemåte. Når ordet eller benevnelsen (som f.eks. Adi Granth) blir brukt

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 23

05.02.2020 17:39

24 Innledning

mange ganger i løpet av teksten, skriver jeg det i normal font i fortsettelsen.

Dersom det er langt mellom hver gang ordet brukes, vil jeg i noen tilfeller kursivere på nytt.

I boka refererer jeg hovedsakelig kildetekster fra to tekstsamlinger: Adi Granth og Sikh Rahit Maryada. Når det gjelder Adi Granth, bruker jeg den norske oversettelsen av de tekstene som inngår i utdragene som er redigert av Knut Jacobsen og publisert av De norske bokklubbene i 2004: Sanger fra Adi Granth: sikhenes hellige bok i serien «Verdens hellige skrifter». For tekster som ikke allerede er oversatt til norsk, anvender jeg nettsiden srigranth.org,8 som er basert på dr. Sant Singh Khalsas oversettelse (­ Khalsa, 2012). Siden dette er en oversettelse som er mye benyttet av sikher i diaspora, finner jeg det hensiktsmessig å benytte denne her. Oversettelsen fra engelsk til norsk av disse tekstene er mitt ansvar. Når det gjelder Sikh Rahit Maryada, benytter jeg meg av den engelske utgaven som er publisert av Shiromani Gurdwara Parbandhak Committee (2000): Sikh Reht Maryada. The Code of Sikh ­Conduct & Conventions.9 Oversettelsen til norsk er mitt ansvar.

Oppbyggingen av boka Boka består av ti kapitler og er innholdsmessig organisert på denne måten: Kapittel 1 tar for seg sikher i Norge, med vekt på de første sikhene som kom til landet, forholdet mellom khalsasikher og ikke-khalsasikher, unge norske sikhers erfaringer, sikher og storsamfunnet og sikher i skolens religionsundervisning.

Kapittel 2 tar for seg gudsbegrepet i sikhideologien, forståelsen av «guru» og betydningen av gurdvaraen, inkludert sentrale elementer og ritualer som foregår der.

8 9

www.srigranth.org/servlet/gurbani.gurbani Shiromani Gurdwara Parbandhak Committee forkortes gjerne SGPC. Denne komiteen er direkte valgt av sikher, kvinner og menn, over 18 år som er registrert som velgere ifølge loven om sikh gurdvaraer av 1925. Komiteen skal kontrollere alle de historiske gurdvaraene så vel som gurdvaraene under paragraf 87 i denne loven. Valg til SGPC holdes hvert femte år. SGPC kalles også Sikhparlamentet. Foruten å ivareta gurdvaraer har de ansvar for mange prestisjefylte utdanningsinstitusjoner, som medisinske ­«colleger», hospitaler og mange veldedighetsfond. Se http://sgpc.net/ som er den offisielle nettsiden til SGPC.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 24

05.02.2020 17:39

Innledning 25

Kapittel 3 tar for seg sikhers historie i India, fra den første guru, Nanak, grunnla Nanak panth og fram til vår tid, inkludert politiske kamper i det tjuende århundre.

Kapittel 4 tar for seg sikhers hellige skrifter, tilblivelse, innhold, funksjon og status. Hovedvekten legges på Adi Granth, eller Guru Granth Sahib, men kapitlet tar også opp diskusjoner knyttet til den mer kontroversielle tekstsamlingen Dasam Granth og til janam-sakhiene, foruten noen mindre komposisjoner som benyttes i gurdvaraen.

Kapittel 5 drøfter livsfaseritualer, som navngivning, ekteskap og krema­ sjon. Kapitlet tar også opp to andre ritualer som er knyttet til khalsaen, nemlig turbanknyttingsritualet og innvielsen til khalsaen.

Kapittel 6 tar opp og drøfter sikhers livsstil, det vil si sikhers praksis i hverdagen og sikhers markeringer av høytider og minnedager. Kapitlet drøfter også religiøs praksis i lys av sikhers minnekultur.

Kapittel 7 tar opp og drøfter turban som sikhsymbol og ulike sikh­ identiteter. Kapitlet avsluttes med å drøfte hvordan tradisjonsformidlende barnelitteratur kan fremme gitte sikhidentiteter.

Kapittel 8 dreier seg om sikher i et globalt perspektiv. Her drøftes hvordan sikher ble spredd på ulike kontinenter som resultat av britenes imperiepolitikk, og hvilke utfordringer sikher møter i dag som minoriteter i ulike majoritetssamfunn.

Kapittel 9 tar også opp sikher i diaspora, men i et annet perspektiv. Her er det sikhers dobbelte identitet og identitetsforhandlinger knyttet til denne som står i fokus: på den ene siden den transnasjonale identiteten, inkludert opprettholdelse av forbindelsen til Panjab, og på den andre siden sikhers diasporaidentiteter som engelske sikher, norske sikher, australske sikher, kanadiske sikher osv.

Kapittel 10 tar for seg noen praksiser og oppfatninger som er i endring, og drøfter hvordan disse brytes i møte med tradisjonelle oppfatninger og praksiser, spesielt slik disse kommer til uttrykk i den normative sikhismen som er forankret i lederskapet i Panjab.

9788215030111_Breidlid_Sikher.indd 25

05.02.2020 17:39

Religiøs praksis kommer til uttrykk i forholdet mellom mennesker og i de levde livene til barn og unge, kvinner og menn.

Men hva vil det si å være sikh i Norge i dag? Hvordan fortolker sikher sin religion i lys av historie, tradisjon og diaspora? Og hvorfor har sikher i stor grad klart å bli integrert i moderne majoritetssamfunn?

sikher

Sikhers religiøse praksiser skjer i samspillet mellom ­ulike kulturer og tradisjoner og i nye kontekster. Sikhtradisjonen startet med Guru Nanak i Panjab i India for drøyt 500 år siden.

Selv om de aller fleste fortsatt bor i India, er sikher i dag bosatt over hele verden og har en betydelig diaspora. Hovedperspektivet i denne boka er likevel sikhers praksiser i Norge, i brytning med sikhers praksiser i India og i diasporaen. Tematikken er det store mangfoldet. Forfatteren legger også vekt på hendelser, tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer innen sikhtradisjonen, slik disse er videreført, aksentuert og forhandlet gjennom historien og slik de framstår som relevante for sikher i dag. Historie, hellige tekster og den felles hukommelsen ses med andre ord som viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige diskurser og praksiser.

sikher

«For å få grep om hva religion betyr for enkeltmennesker og grupper i dag, er det derfor ikke nok å forstå hvordan kultur og religion er flettet sammen i menneskers praksiser, det er også nødvendig å spørre seg hvordan tenkning omkring religion har utviklet seg gjennom idémessige brytninger gjennom historien, og hva disse idémessige brytningene innebærer i dag. Religion handler med andre ord både om det som gjøres, og om det som gis mening.»

Halldis Breidlid

FRA BOKA:

Halldis Breidlid

Halldis Breidlid er dosent ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med Tove Nicolaisen har hun skrevet boka I begynnelsen var fortellingen, som har kommet ut på Universitetsforlaget i flere utgaver. Hun har i tillegg bidratt til en rekke andre fag- og ­ pensumbøker. ­Hennes forskningsinteresser er ­buddhisme, sikhisme, religionsmøter og fortellings­ tradisjoner.

ISBN 978-82-15-03011-1

9

9788215030111_Breidlid_Sikher_omslag 17mm rygg.indd 1

788215

030111

07.02.2020 14:23

Religiøs praksis kommer til uttrykk i forholdet mellom mennesker og i de levde livene til barn og unge, kvinner og menn.

Men hva vil det si å være sikh i Norge i dag? Hvordan fortolker sikher sin religion i lys av historie, tradisjon og diaspora? Og hvorfor har sikher i stor grad klart å bli integrert i moderne majoritetssamfunn?

sikher

Sikhers religiøse praksiser skjer i samspillet mellom ­ulike kulturer og tradisjoner og i nye kontekster. Sikhtradisjonen startet med Guru Nanak i Panjab i India for drøyt 500 år siden.

Selv om de aller fleste fortsatt bor i India, er sikher i dag bosatt over hele verden og har en betydelig diaspora. Hovedperspektivet i denne boka er likevel sikhers praksiser i Norge, i brytning med sikhers praksiser i India og i diasporaen. Tematikken er det store mangfoldet. Forfatteren legger også vekt på hendelser, tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer innen sikhtradisjonen, slik disse er videreført, aksentuert og forhandlet gjennom historien og slik de framstår som relevante for sikher i dag. Historie, hellige tekster og den felles hukommelsen ses med andre ord som viktige hermeneutiske nøkler til å forstå nåtidige diskurser og praksiser.

sikher

«For å få grep om hva religion betyr for enkeltmennesker og grupper i dag, er det derfor ikke nok å forstå hvordan kultur og religion er flettet sammen i menneskers praksiser, det er også nødvendig å spørre seg hvordan tenkning omkring religion har utviklet seg gjennom idémessige brytninger gjennom historien, og hva disse idémessige brytningene innebærer i dag. Religion handler med andre ord både om det som gjøres, og om det som gis mening.»

Halldis Breidlid

FRA BOKA:

Halldis Breidlid

Halldis Breidlid er dosent ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Sammen med Tove Nicolaisen har hun skrevet boka I begynnelsen var fortellingen, som har kommet ut på Universitetsforlaget i flere utgaver. Hun har i tillegg bidratt til en rekke andre fag- og ­ pensumbøker. ­Hennes forskningsinteresser er ­buddhisme, sikhisme, religionsmøter og fortellings­ tradisjoner.

ISBN 978-82-15-03011-1

9

9788215030111_Breidlid_Sikher_omslag 17mm rygg.indd 1

788215

030111

07.02.2020 14:23