Immaterialrett by Universitetsforlaget

den blir stadig mer kompleks. Samtidig må vi ikke miste dens nære sammenheng med annen formuerett, i første rekke kontraktsretten og erstatningsretten, av syne. Det nære forholdet mellom immaterialrett og annen formuerett ble

understreket

Ragnar

Knoph,

norsk

immaterialretts

viktigste skikkelse, på 1930-tallet. I det vi mener er hans ånd, har

HARALD IRGENS-JENSEN OG CAMILLA VISLIE (red.)

Immaterialretten får større betydning for økonomi og samfunn, og

denne artikkelsamlingen som mål å illustrere samspillet mellom synsvinkler. Samlingen inneholder en rekke analyser av spørsmål som kan oppstå i tilknytning til ulike immaterialrettsavtaler (lisensavtaler, FoU- og tilvirkningskontrakter, overdragelser av patenter, forlags avtaler, avtaler om bruk av opphavsrettslig materiale osv.)

og til

erstatningskrav for immaterialrettskrenkelser. Bak artiklene står et knippe forfattere med bred bakgrunn: forskere, stipendiater og advokater. Temaene i samlingen vil ha interesse ikke bare for jurister som arbeider med immaterialrett, men også for dem som driver med arbeidsrett, entrepriserett, kjøpsrett, idrettsjuss og konkursrett, i advokatfirmaer, domstoler, patentbyråer og kunstnerorganisasjoner, i selskaper engasjert i teknologiutvikling, underholdning og merkevarer, og i forskningsinstitusjoner.

ISBN 978-82-15-03008-1

Immaterialrett_ny_9788215030081_17/24 hardback_21.indd 1

IMMATERIALRETT, KONTRAKTER OG ERSTATNING

immaterialretten, kontraktsretten og erstatningsretten fra ulike

IMMATERIALRETT, KONTRAKTER OG ERSTATNING HARALD IRGENS-JENSEN OG CAMILLA VISLIE (red.)

19.08.2020 14:06

IMMATERIALRETT, KONTRAKTER OG ERSTATNING

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 1

26.08.2020 13:46

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 2

26.08.2020 13:46

Harald Irgens-Jensen og Camilla Vislie (red.)

IMMATERIALRETT, KONTRAKTER OG ERSTATNING

UNIVER SITETSFORL AGET

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 3

26.08.2020 13:46

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03008-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Utgivelsen er utgitt med støtte fra Advokatfirmaet Thommessen AS og Universitetet i Oslo Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boken er satt med: Stempel Garamond 10,5/14 Papir: 90 g Arctic matt 1,0

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 4

26.08.2020 13:46

Forord

Denne artikkelsamlingen er blitt til i samarbeid mellom Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, og advokatfirmaet Thommessen. Målet var å få frem flere arbeider på norsk som fra ulike synsvinkler kan illustrere samspillet mellom immaterialretten og mer klassiske rettsområder i den sentrale formuerett, i første rekke kontraktsretten og erstatningsretten. Det er ikke første gang Institutt for privatrett samarbeider med advokatbransjen om å få frem nye juridiske arbeider (se bl.a. Aase Gundersen og Are Stenvik, Aktuell Immaterialrett, 2008). Artiklene er alle skrevet for å være av interesse for praktikere, men med analyser av det tilgjengelige kildematerialet som er så grundige som en akademisk behandling krever. En nærmere redegjørelse for samlingens formål og temaer blir gitt i bokens innledningskapittel. Bak artiklene står et bredt knippe av forfattere med ulik bakgrunn: fast ansatte forskere, advokater og stipendiater. En del av bidragene er basert på masteravhandlingene til noen av instituttets tidligere vitenskapelige assistenter. Forfatterne har alle lagt frem sine utkast til diskusjon under «workshops» med sine medforfattere. Det mener vi har bidratt til å gi artiklene den ønskede kombinasjon av praktisk relevans og akademisk grundighet. Alle artiklene har blitt undergitt anonym fagfellevurdering. De oppførte temaene vil ha interesse ikke bare for jurister som arbeider mye med immaterialrett, men også for dem som driver med arbeidsrett, entrepriserett, kjøpsrett, idrettsjus og konkursrett i advokatfirmaer, domstoler, patentbyråer og kunstnerorganisasjoner, i selskaper engasjert i teknologiutvikling, underholdning og merkevarer, samt i våre forskningsinstitusjoner. Oslo, 25. mars 2020 Harald Irgens-Jensen og Camilla Vislie

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 5

26.08.2020 13:46

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 6

26.08.2020 13:46

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Harald Irgens-Jensen 1 Temaene for denne artikkelsamlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 2 Samspillet mellom kontrakts- og immaterialrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1 Kontrakters rettighetsfordeling – forholdet til bakgrunnsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.2 Innskrenkninger i avtalefriheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2.3 Immaterialrett og kontraktsbrudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 3 Erstatningsrett og immaterialrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 4 Immaterialrett og konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Balansen mellom publisering og hemmelighold – tilgang til forskningsresultater i samarbeidsprosjekt mellom akademia og industri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Haakon Thue Lie og Knut Jørgen Egelie 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 2 Akademias rolle i å sikre allmennheten tilgang til forskningsresultater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 3 Industriens behov for å sikre forretningshemmeligheter. . . . . . . . . . . . 35 4 Tillit – hva som ikke står i avtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 5 Kontrakter kan skåres og avsløre om prosjektene er åpne og gir tilgang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 5.1 Kontraktsmodeller og avtalemaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 5.2 Modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 6 Eksempler på balanse og interessemotsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 7 Anbefalinger til forhandlinger om vilkårene i samarbeidsavtaler om forskningsprosjekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 8 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 7

26.08.2020 13:46

8 |

Innhold

Avtaler om forsknings- og utviklingssamarbeid – «eiendomsrett» til resultater, lojalitetsplikt og handlefrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Harald Irgens-Jensen 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 2 FoU-avtalenes karaktertrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 2.1 Oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 2.2 Interesser i rettigheter til resultatene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 2.3 Vanlige formuleringer om rettighetsfordeling . . . . . . . . . . . . . . . . 59 2.3.1 «Eierskaps»-terminologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 2.3.2 Fordelingen av «eierskap» til resultater. . . . . . . . . . . . . . . . 60 2.3.3 «Prosjektbakgrunn». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 2.3.4 Konfidensialitetsklausuler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 3 Hvordan skal klausulene om «eierskap» og «rettighetene» forstås i lys av bakgrunnsretten?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 3.2 Immaterialrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 3.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 3.2.2 «Eierskap» til immaterialrettigheter – hvem får det? . . . . . 69 3.2.3 Hvilke rettigheter gir «eierskapet»?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 3.2.4 Utgjør immaterialrettighetene en grense for «eierens» enerett?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 3.3 Bedriftshemmeligheter, lojalitetsplikt og hensynet til fri forskning og næringsutfoldelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 3.3.1 Vernet for bedriftshemmeligheter – oversikt. . . . . . . . . . . . 72 3.3.2 Den alminnelige lojalitetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 3.3.3 Vernet for bedriftshemmeligheter og lojalitetsplikten etter at samarbeidet er avsluttet – og betydningen for rekkevidden av en parts vern for «sin» informasjon. . . . . . 78 3.4 Andre tolkningsspørsmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 3.5 Reforhandling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 4 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Immaterialrettigheter i tilvirkningskontraktene i offshoresektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Inger B. Ørstavik 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 2 Overordnede utgangspunkter for avtaletolkningen. . . . . . . . . . . . . . . . 92 2.1 Kontraktenes modell for fordeling av rettigheter til teknologi og innovasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 2.2 En dokumentert felles forståelse mellom partene . . . . . . . . . . . . . 93

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 8

26.08.2020 13:46

Innhold

| 9

2.3 Tolkning av forhandlede standardkontrakter – objektiv tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 2.4 Tolkning av avtaler om immaterialrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . 95 2.5 Sideforpliktelser og minimumsregelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 3 Rekkevidden av leverandørens plikt til å overføre informasjon og rettigheter til selskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 3.1 Tolkningsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 3.2 Selskapets grunnlagsinformasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 3.3 Leverandørens utviklede informasjon – forholdet til immaterialrettslige regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 3.3.1 Informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 3.3.2 Bedriftshemmeligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 3.3.3 Åndsverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 3.4 Oppfinnelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 3.4.1 Avtalens virkeområde – oppfinnelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 3.4.2 Forholdet til patenterbarhetsvilkårene. . . . . . . . . . . . . . . . . 102 3.5 Overlappende immaterialrettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 3.6 Leverandørens plikt til å skaffe seg rettigheter fra ansatte og tredjeparter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 3.6.1 Forholdet til arbeidstakere: Oppfinnelser og åndsverk . . . 106 3.6.2 Forholdet til underleverandører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 4 Selskapets lisens til leverandørens utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 4.1 Kontraktenes lisensbestemmelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 4.2 Lisensobjektet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 4.2.1 Informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 4.2.2 Databaser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 4.2.3 Oppfinnelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 4.3 Selskapets utnyttelseshandlinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 4.3.1 Oppfinnelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 4.3.2 Informasjon og åndsverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 4.4 Rekkevidden av selskapets utnyttelsesrett – forholdet til tredjeparter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 4.4.1 Oppfinnelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 4.4.2 Åndsverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 4.4.3 Informasjon og bedriftshemmeligheter. . . . . . . . . . . . . . . . 116 4.5 Leverandørens medvirkningsplikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 5 Mislighold – kontraktsrett og immaterialrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 6 Konklusjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 9

26.08.2020 13:46

10 |

Innhold

Rettighetene til bruk av idrettsutøveres navn i kommersiell sammenheng, herunder som varemerke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kaja Skille Hestnes 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 1.1 Forholdet mellom idrettsutøvere og organisasjonsledd i NIF. . . 120 1.2 Personnavnets rettslige betydning: retten til å bruke sitt navn i kommersiell sammenheng. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 2 Organisasjonsleddets rådighet over utøverens navn . . . . . . . . . . . . . . . 124 2.1 Tolkningsprinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 2.2 Foreningsrettslige tolkningsprinsipper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 2.2.1 Vedtekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 2.2.2 Forarbeider og foreningspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 2.2.3 Hensyn og interessemotsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 2.3 Navnerettslige tolkningsprinsipper: Gjelder det et uklarhetsprinsipp ved bruk av personnavn i kommersiell sammenheng?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 2.4 Varemerkerettslige tolkningsprinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 2.5 NIFs rådighet over idrettsutøverens navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 2.5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 2.5.2 Utgangspunktet: Fri rådighet over eget navn . . . . . . . . . . . 130 2.5.3 Adgang til å inngå «markedsavtaler» knyttet til «den sportslige virksomhet». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 3 Rettighetens karakter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 3.1 Personnavnet som varemerke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 3.2 Registrering av navnet som varemerke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 3.3 Bruk som varemerke: Forutsetning for innarbeidelse og vern som naturlig kjennetegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 3.3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 3.3.2 «I næringsvirksomhet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 3.3.3 «Som kjennetegn for varer eller tjenester». . . . . . . . . . . . . . 137 3.4 Varemerkerettslig vern som naturlig kjennetegn. . . . . . . . . . . . . . 139 3.5 Varemerkerettslig vern gjennom innarbeidelse . . . . . . . . . . . . . . . 140 4 Utøverens handlingsrom: Bruk av personnavn som varemerke for egne varer og tjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 4.1 Problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 4.2 Virksomhetens art: «Markedsavtaler». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 4.3 Utøvers handlingsrom utenfor den «sportslige virksomheten». . . 142 4.3.1 Konkurranseforbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 4.3.2 Lojalitetsplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 5 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 10

26.08.2020 13:46

Innhold

| 11

Rimelig vederlag ved opphavsrettsoverdragelser – om åndsverkloven § 69. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Ole-Andreas Rognstad 1 Bakgrunn og rettslig plassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 2 Åndsverkloven § 69 – forbilder og begrunnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 3 Kravet på rimelig vederlag etter åndsverkloven § 69. Virkeområdet og vurderingsmomenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 4 Hva er «rimelig vederlag»? Erfaringer bl.a. med den tyske ordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 5 Håndhevingsmekanismer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 6 Avsluttende betraktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Har avtaler som forbyr privatkopiering etter åndsverkloven § 26 første ledd kontraktsrettslige rettsvirkninger?. . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Urd Sira 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 1.1 Tema og problemstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 1.2 Avgrensninger og fremstillingen videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 2 Utgangspunktet i norsk rett og privatkopieringsregelen i § 26. . . . . . . 168 3 Avtaler som forbyr privatkopiering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 4 Er åndsverkloven § 26 ufravikelig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 4.2 Hensyn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 4.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 4.2.2 Kopiens kvalitet og risikoen for spredning. . . . . . . . . . . . . 172 4.2.3 Problemene med å håndheve opphavsrett i private hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 4.2.4 Hensynet til vernet om personopplysninger og respekt for privatliv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 4.2.5 Hensynet til forbrukeren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 4.2.6 Hensynet til ytringsfriheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 4.2.7 Hensynet til effektivitet, valgfrihet og innovasjon. . . . . . . 175 4.2.8 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 4.3 Lovteksten og forarbeidene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 4.4 Opphavsrettsdirektivet artikkel 5(2) b). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 4.5 Sammenhengen mellom reglene om tekniske beskyttelsessystemer, sikkerhetskopiering og kompensasjonsordningene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 4.5.1 Vern av tekniske beskyttelsessystemer. . . . . . . . . . . . . . . . . 179 4.5.2 Sikkerhetskopier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 11

26.08.2020 13:46

12 |

Innhold

4.5.3 Kompensasjonsordningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 5 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Tredjemanns krav i patenter som kjøpsrettslig mangel. . . . . . . . . . . . . . 190 Kirsten Lange 1 Emnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 2 Det rettslige grunnlaget for mangelsvurderingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 2.1 Utgangspunktet i avtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 2.2 Kjøpslovens anvendelse ved kjøp av patenter . . . . . . . . . . . . . . . . 193 3 Ytelsens innhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 4 Forholdet mellom «alminnelige rettsmangler» og «immaterialrettslige mangler» der kjøpsobjektet er et patent. . . . . . . . 197 4.1 Betydningen av skillet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 4.2 Hvilke tredjemannskrav er immaterialrettslige? . . . . . . . . . . . . . . 199 5 Tredjemanns eiendomsrett, panterett eller lisensrett . . . . . . . . . . . . . . . 201 5.1 Utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 5.2 Betydningen av kjøperens undersøkelsesplikt. . . . . . . . . . . . . . . . 202 5.3 Tredjemannspretensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 5.4 Overføring etter patentloven § 53 (1). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 5.4.1 Betydningen av usikkerhet som følge av patentlovens system. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 5.4.2 Bevistema og sannsynlighetsgrad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 5.4.3 Forholdet til ugyldighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 5.5 Patenter i sameie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 6 Krav som bygger på patentlovens unntak fra eneretten. . . . . . . . . . . . . 211 6.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 6.2 Forbenyttelsesrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 6.3 Tvangslisens. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 7 Avhengighetsforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 7.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 7.2 Forholdet til ugyldighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 7.3 Avviksspørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 7.3.1 Kan kjøperen forvente at patentet leveres fritt for avhengighetsforhold?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 7.3.2 Selgers opplysningsplikt om avhengighetsforhold. . . . . . . 216 7.3.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 7.3.2.2 Opplysningspliktens gjenstand. Kunnskapskravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 7.3.2.3 Forholdet til kjøperens kunnskap. Skyldkravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 12

26.08.2020 13:46

Innhold

| 13

7.3.2.4 Typetilfeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 7.4 Opphør av avhengighetsforholdet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 8 Kjøp av retten til å søke patent og av patentsøknader. . . . . . . . . . . . . . 222 9 Sluttbemerkninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Håndhevelse av mislighold av varemerkelisensavtale som varemerkeinngrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Nora Sandvik Bratheim 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 2 Overordnet om varemerkeloven § 54 annet ledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 2.1 Presentasjon av regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 2.2 Forholdet til § 6 første ledd om konsumpsjon. . . . . . . . . . . . . . . . 227 3 Lisenstakeren «overtrer lisensavtalens bestemmelser». . . . . . . . . . . . . . 228 4 Forbudsretten i § 4 som ramme for håndhevelsesretten . . . . . . . . . . . . 229 5 Nærmere om de fem alternativene i varemerkeloven § 54 annet ledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 5.1 Geografisk område. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 5.1.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 5.1.2 Varemerkeretten er territorielt avgrenset. . . . . . . . . . . . . . . 232 5.1.3 Varemerket påføres varer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 5.2 Hvilke varer og tjenester lisensen er gitt for. . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 5.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 5.5.2 Bruk på varer og tjenester av annen art . . . . . . . . . . . . . . . . 238 5.3 I hvilken utforming merket kan brukes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 5.3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 5.3.2 Begrepet «utforming» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 5.3.3 Bruk av merket i en annen utforming. . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 5.4 Kvaliteten av lisenstakers varer og tjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 5.4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 5.4.2 Kvalitetsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 5.5 Lisensens varighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 5.5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 5.5.2 Bruk utover «varigheten av lisensen». . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 5.5.3 Forholdet mellom § 54 annet ledd og § 4. . . . . . . . . . . . . . . 250 6 Hva med andre mislighold av lisensavtalen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 7 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 13

26.08.2020 13:46

14 |

Innhold

Medvirkerens ansvar for annen økonomisk kompensasjon enn erstatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Thomas K. Granrud 1 Artikkelens tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 2 Hva innebærer det at første ledd «gjelder tilsvarende»? . . . . . . . . . . . . 256 3 Kort om terminologi og rettslig ramme for analysen. . . . . . . . . . . . . . . 257 4 Avståelse av egen vinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 5 Avståelse av inngriperens vinning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 6 Medvirkers ansvar ved krav om vederlag og erstatning rettet mot inngriperen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 7 Oppsummerende betraktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Vederlag og erstatning ved inngrep i immaterialrettigheter: Hvordan bevise hva rettigheten er verd?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 Magnus Hauge Greaker og Camilla Vislie 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 2 Oversikt over reglene om utmåling av vederlag eller erstatning. . . . . . 269 2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 2.2 Tre alternative grunnlag for utmåling av vederlag og erstatning ved uaktsomme inngrep i immaterialrettigheter. . . . . . . . . . . . . . 269 2.3 Vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift . . . . 270 2.4 Medvirkerens ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 2.5 Inngrep i god tro. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 2.6 Utmåling og vederlag ved krenkelser av markedsføringsloven §§ 25, 26, 28, 29 og 30 jf. markedsføringsloven § 48 b. . . . . . . . . . 271 2.6.1 Krenkelser av markedsføringsloven §§ 28, 29 og 30. . . . . . 271 2.6.2 Andre krenkelser av markedsføringsloven . . . . . . . . . . . . . 272 2.7 Kompensasjon for ikke-økonomisk skade ved inngrep i rettigheter etter åndsverkloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 2.8 Bevisregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 2.8.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 2.8.2 Ved utmåling av vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet, er det inngriperen som har bevisføringsplikten og bevisbyrden for at utgifter skal gå til fradrag og for at inntekter kan tilbakeføres til andre aktiviteter enn inngrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 2.8.3 Det er inngriperen som har bevisføringsplikten og bevisbyrden for en anførsel om at han ville utsatt rettighetshaveren for lovlig konkurranse dersom inngrepet ikke hadde funnet sted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 14

26.08.2020 13:46

Innhold

| 15

2.8.4 Lempelige krav til bevis for at det foreligger økonomisk tap og for omsetningstapets størrelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 2.8.5 Lempelige krav til bevis for at det har oppstått tap som følge av mer generelle skadevirkninger i markedet som følge av inngrepet (markedsforstyrrelser) . . . . . . . . . . . . . . 274 3 Opplegg og bevisførsel for krav om vederlag eller erstatning. . . . . . . . 275 3.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 3.2 Erstatning for «skade» som følge av inngrepet . . . . . . . . . . . . . . . 276 3.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 3.2.2 Omsetningstap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 3.2.3 Fremtidig tap og generelle skadevirkninger som følge av inngrepet (markedsforstyrrelser, svekket omdømme mv.). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 3.2.4 Kostnader for å avdekke og stanse inngrep, avbøte konsekvensene av det mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 3.2.5 Rettighetshaverens muligheter til å bevare hemmelighold omkring egne forretnings- og driftshemmeligheter når økonomisk tap skal dokumenteres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 3.3 Vederlag svarende til en rimelig lisensavgift og erstatning for skade som ikke ville oppstått ved lisensiering . . . . . . . . . . . . . 286 3.3.1 Rimelig lisensavgift – aktuelle situasjoner og bevis. . . . . . . 286 3.3.2 Lisensavgiftsnivået når det finnes sammenlignbare lisensavtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 3.3.3 Lisensavgiftsnivået i bransjen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 3.3.4 Konkret fastsettelse av lisensavgiftsnivået basert på rettighetens verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 3.3.5 Erstatning for skade som ikke ville oppstått ved lisensiering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 3.3.6 Muligheten til å kreve det dobbelte av en rimelig lisensavgift og kompensasjon for ikke-økonomisk skade ved grovt uaktsomme og forsettlige inngrep. . . . . . . . . . . . 291 3.4 Vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 3.4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 3.4.2 Utmåling basert på inngriperens nettofortjeneste. . . . . . . . 292 3.4.3 Utmåling basert på inngriperens besparelser. . . . . . . . . . . . 293 3.5 Når bør et krav om vederlag eller erstatning rettes mot flere?. . . 294 3.5.1 Situasjonen der det er usikkerhet knyttet til hvem som er ansvarlig for et inngrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 3.5.2 Situasjonen der flere enn én er ansvarlig for et inngrep . . . 295

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 15

26.08.2020 13:46

16 |

Innhold

3.5.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 3.5.2.2 Krav om erstatning for økonomisk tap . . . . . . . . . 295 3.5.2.3 Krav om vederlag svarende til en rimelig lisensavgift eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 3.6 Rettighetshaverens muligheter til å få tilgang til opplysninger om inngriperens forhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 3.6.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 3.6.2 Hvilke virkemidler står til rådighet for rettighetshaveren når han ønsker å få tilgang til opplysninger fra inngriperen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 3.6.3 Tilgang til opplysninger som utgjør forretnings- eller driftshemmeligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299 4 Nærmere om utmåling av vederlag og erstatning på enkelte utvalgte områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 4.2 Utmåling av erstatning for økonomisk tap ved inngrep i produktpatenter på legemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 4.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 4.2.2 Antall solgte enheter for inngriperen korresponderer normalt med et tilsvarende tapt salg for rettighetshaveren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 4.2.3 Fremtidig tap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 4.3 Utmåling av erstatning eller vederlag for inngrep knyttet til forbruksvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 4.4 Utmåling av erstatning eller vederlag for inngrep knyttet til luksusvarer og kostbare designprodukter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 4.5 Utmåling ved inngrep som har skjedd i tilknytning til anbudskonkurranser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Patentlisensavtalens stilling ved lisenstakerens konkurs. . . . . . . . . . . . . 307 Morten Smedal Nadheim 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 1.1 Problemstillingen og dennes aktualitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 1.2 Dekningsloven og lisensavtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 2 Konkursdebitors uoppfylte avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 2.1 Det rettslige utgangspunktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 2.2 FN-organet UNCITRALs anbefalinger om lisensavtaler i konkurs og rettsstillingen i andre land. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 2.3 Unntakene fra konkursboets valgfrie inntredelsesrett. . . . . . . . . . 314

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 16

26.08.2020 13:46

Innhold

| 17

2.3.1 2.3.2 2.3.3 2.3.4 2.3.5

Unntakene og deres begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314 Patentloven § 43 og lisensavtalens hevingsklausuler. . . . . . 315 Økonomisk tap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Personlig oppfyllelse, nøkkelpersoner og fagmiljøer. . . . . 316 Lisensavtalens tillitsforhold og behovet for hemmelighold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 2.3.6 Kvalitet, kvalitetsforringelser og eventuelle ringvirkninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 3 Dekningsloven § 7-12 – en spesialbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 3.1 Bestemmelsens formål og rettsvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 3.2 Anvendelsesområde til dekningsloven § 7-12 og unntaket om «avtalens art» i dekningsloven § 7-3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 3.3 Unntaket om «rettsforholdets egenart» etter dekningsloven § 7-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Rapporter, avtalemaler mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 Stikkordregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 17

26.08.2020 13:46

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 18

26.08.2020 13:46

Innledning Immaterialretten i dagens formuerett Harald Irgens-Jensen

Temaene for denne artikkelsamlingen

Immaterialretten som behandles i samlingen, er patentretten, opphavsretten, varemerkeretten og den rettslige hybriden vernet for forretningshemmeligheter.1 Disse rettsområdene får større betydning for vår økonomi – for offshore-, legemiddel-, energi-, akvakultur-, næringsmiddel-, IKT- og mediebedrifter, for å nevne noen – og hos ulike offentlige myndigheter. Samtidig blir rettsområdene mer komplekse: Rettsspørsmålene blir flere og – ikke minst på grunn av den tekniske og vitenskapelige utviklingen – vanskeligere å trenge inn i. Rettskildebildet blir også mer uoversiktlig, med flere EU-direktiver og avgjørelser fra internasjonale organer som EU-domstolen og Det europeiske patentverket (EPO). For en som vil kalle seg spesialist, er det krevende nok å holde seg oppdatert på ett av feltene innenfor immaterialretten. Å følge med på strømningene utenfor blir vanskelig å overkomme. Selv om dette drivet mot spesialisering fremstår som uunngåelig, har det sine farer. Ragnar Knoph var en høvding både i immaterialretten, først og fremst med Åndsretten fra 1936, og i den alminnelige formuerett, illustrert med Oversikt over Norges rett. Han advarte: Å være et jus speciale har både sine velbehagelige og sine mindre hyggelige sider … Baksiden av medaljen er at slike rettsområder ofte blir liggende i en bakevje og snurre rundt og rundt, mens livets friske strøm rinner dem forbi.2

Knoph tok sterkt til orde for å behandle «åndsretten», som han kalte den, som en del av formueretten og diskusjonen rundt formuerettens grunnleggende prinsipper: 1

Immaterialrettslige purister kan, ikke minst med støtte i avsnitt 16 i fortalen til direktiv 2016/943 om beskyttelse av forretningshemmeligheter, med styrke hevde at vernet for forretningshemmeligheter ikke er noen immaterialrett. Men vernet har viktige fellestrekk med immaterialrettighetene, se Harald Irgens-Jensen, Bedriftens hemmelighet – og rettighet? Immaterialrett, kontraktsrett og konkurranserett møtes, Universitetsforlaget (2010) s. 24–29. Ragnar Knoph, Åndsretten, Nationaltrykkeriet (1936) s. 505.

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 19

26.08.2020 13:46

20 |

Harald Irgens-Jensen

Åndsrettens problemer må tas op til så inngående behandling som deres sociale betydning tilsier, og som svarer til den rolle de alt spiller i praktisk lovgivning. Og skal fremstillingen holde mål, må den ikke bare være en formell spesialbehandling, som holder åndsretten på kjølig avstand fra den centrale juss og dens cirkler. En virkelig blodblanding må til, så åndsretten får dra nytte av hele det fond av rettstanker og erfaring som de almene rettsgrunnsetninger rummer. Bare på den måten kan den komme til sin rett i teorien, i det praktiske rettsliv og i godtfolks rettsbevissthet.3

Det har etter Knoph vært en god del diskusjon om hvorvidt immaterialrettighetene i ulike formuerettslige sammenhenger kan behandles på linje med andre formuesgoder – «assets» – eller om de, særlig på grunn av sin ikke-fysiske natur (de er rene konstruksjoner) og begrunnelsen for at rettssystemet har konstruert dem (ønsket om å belønne og gi insentiver til nyskaping), må behandles annerledes. Dette drøftes blant annet av Ole-Andreas Rognstad i artikkelen «Immaterialrettigheter som objekts- eller subjektsrelaterte rettigheter? – perspektiver på objektsdiskusjoner i skandinavisk rettslitteratur»4. Vi skal i det følgende se at det kan være problematisk å anvende begreper skapt med tanke på fysiske goder på rettslige problemstillinger som involverer immaterialrettigheter, eller å analogisere fra regler som gjelder slike goder, til immaterialretten. Likevel vil vi, som Rognstad gjør i nevnte artikkel, advare mot å løse tvister om immaterialrettigheter annerledes enn tilsvarende tvister om andre formuesgoder bare fordi immaterialrettighetene har de ovennevnte særtrekkene. Fra en praktisk synsvinkel er det åpenbart at en immaterialrettsjurist vil måtte befatte seg med sentral formuerett som kontrakter og erstatningskrav, det siste forstår vi her i vid betydning som krav om økonomisk kompensasjon. Kontrakter er viktige fordi de færreste oppfinnere og opphavere kan livnære seg ved å utnytte sine oppfinnelser og åndsverk på egen hånd. Det som gir rettighetene økonomisk verdi, og gjør at de fungerer som insentiv for menneskelig skaperkraft, er at de kan overdras eller lisensieres ut mot et vederlag, med andre ord gjøres til gjenstand for en kontrakt. Kontrakter som omhandler immaterialrettigheter, spiller nå en stor rolle i vår økonomi. Erstatningskrav er viktige fordi det å fremme et krav om økonomisk kompensasjon mot krenkeren i de fleste tilfeller vil være den mest adekvate rettslige reaksjonen på en krenkelse av immaterialrett, i tillegg til en begjæring om å få den krenkende virksomheten 3 4

Knoph (1936) s. 629. Se også s. 623−628 for en nærmere diskusjon av åndsrettens plass i formue retten. Ole-Andreas Rognstad, «Immaterialrettigheter som objekts- eller subjektsrelaterte rettigheter? – perspektiver på objektsdiskusjoner i skandinavisk rettslitteratur», Tidsskrift for Retsvitenskap, (2016) nr. 5 s. 518−538. Se også hans bok Property Aspects of Intellectual Property, Cambridge University Press (2018).

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 20

26.08.2020 13:46

Innledning

| 21

forbudt. I hvilken grad man i løsningen av rettsspørsmål knyttet til immaterialrettslige kontrakter og immaterialrettslige erstatningskrav kan trekke veksler på mer alminnelige kontraktsrettslige og erstatningsrettslige tanker, er et ytterst praktisk spørsmål. Det kan ikke gis et enkelt svar, men vi håper at artiklene kan gi noen nyttige innspill til den som vil måtte ta stilling til det, samtidig som vi selvsagt vil få frem enkelte særtrekk ved den immaterialrettslige formuerett. Vi håper med samlingen også å bringe immaterialretten mer ut i den formuerettslige hovedstrøm, slik at den ikke bare berikes, men også selv beriker denne.

Samspillet mellom kontrakts- og immaterialrett

2.1

Kontrakters rettighetsfordeling – forholdet til bakgrunnsretten

I norsk juridisk litteratur blir kontrakter om immaterialrettigheter omtalt i de sentrale læreverk om opphavsrett, patentrett og varemerkerett. Viktige sider ved patentlisensavtalene er grundig behandlet i Inger Ørstaviks bok Innovasjonsspiralen fra 2011. Men i den alminnelige kontraktsrettslige litteraturen blir immaterialrettigheter ikke så mye omtalt, sammenlignet med kontraktene om fysiske formuesgoder, arbeidsytelser, pengekrav og verdipapir. Vår samling begynner med tre artikler om kontrakter som har til hovedformål å legge grunnlaget for frembringelsen av ny teknologi: FoU-avtaler blir behandlet av Haakon Thue Lie og Knut Jørgen Egelie i «Tilgang til forskningsresultater i samarbeidsprosjekt mellom akademia og industri», og av Harald Irgens-Jensen i «Avtaler om forsknings- og utviklingssamarbeid – ‘eiendomsrett’ til resultater, lojalitetsplikt og handlefrihet». Inger Ørstavik behandler tilvirkningskontraktene i offshoresektoren i «Immaterialrettigheter i tilvirkningskontraktene i offshoresektoren». Et hovedspørsmål i disse avtalene er hvordan rettighetene til det som blir utviklet, skal fordeles mellom partene. Det er også et spørsmål hvordan avtalenes klausuler om fordeling av immaterialrettigheter skal avpasses med eventuelle klausuler om hemmelighold, det være seg av partenes allerede eksisterende teknologi eller den som partene utvikler under samarbeidet. Egelie og Thue Lie har undersøkt hva som faktisk blir avtalt i kontrakter mellom universitets- og høyskoler på den ene siden og industrien på den andre i prosjekter som blir finansiert av Norges forskningsråd. Irgens-Jensen og Ørstavik diskuterer hvordan klausuler i disse avtalene bør tolkes. Her kommer mange av avtalerettens tolkningsregler, tolkningsmateriale og retningslinjer til anvendelse. Avtalene er inngått mellom profesjonelle parter, hvor ordlyden skal tillegges stor vekt, men den gir ofte ikke klare svar på spørsmålet om hvilken adgang partene har til å utnytte resultatene som kan oppstå. Kontraktene bruker gjerne begreper med uklar grense («informasjon … utviklet av Leverandøren hovedsakelig basert på … informasjon som Selskapet har stilt til rådighet») og gjerne

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 21

26.08.2020 13:46

22 |

Harald Irgens-Jensen

utviklet med utgangspunkt i andre fenomener enn immaterielle frembringelser. Typisk er begrepene «eie» og «eiendom». Når det står at en part skal «eie» en teknologi, er det mindre klart hva dette betyr enn om det hadde stått at parten skal «eie gnr. 3 bnr. 45 i X kommune». Artiklene gir derfor gode eksempler på avtaler hvor rene ordlydsfortolkninger kommer til kort, også i kommersielle avtaleforhold, og på hvordan man skal gå frem for å fastsette kontraktens innhold ved også å trekke inn annet tolkningsmateriale, som bakgrunnsretten, det kontraktsrettslige lojalitetsprinsipp, hensynet til balanse i avtaleforhold, partenes formål med å få ny teknologi til sin virksomhet (og ofte et konkurransefortrinn), og, kanskje, samfunnets interesse i teknologiske fremskritt. Dels kan det være spørsmål om mot hvilke tolkningsalternativ slike hensyn trekker, dels hvilken vekt de skal tillegges ved den konkrete avtaletolkning. Kaja Skille Hestnes tar for seg en annen type avtaler, hvor spørsmål om hvilke rettigheter partene har, må løses i et intrikat samspill mellom alminnelig kontraktsrett og immaterialrett. Hennes artikkel gjelder ikke rettigheter til ny teknologi, men til varemerker. I «Rettighetene til bruk av idrettsutøveres navn i kommersiell sammenheng, herunder som varemerke» behandler hun regelverket til idrettsforbundene som på avtalerettslig grunnlag hevdes å binde idrettsutøverne til de sponsoravtalene forbundene deres inngår. Det har vært mye debatt, og også rettstvister, om dette regelverket de siste årene, særlig med hensyn til noen av våre skistjerner. Skille Hestnes stiller spørsmål ved om en idrettsutøver kan bruke sitt personnavn som varemerke i egen virksomhet når han eller hun er underlagt Norges idrettsforbunds «lov». Som del av tolkningen drøfter Skille Hestnes om regelverket og forbundenes sponsorers bruk av utøvernes personnavn i markedsføring innebærer at idrettsutøverne overdrar en varemerkerett til sitt personnavn til forbundet/sponsoren. Hun konkluderer med at det sjelden vil være tilfelle, og hun drøfter så hvilket handlingsrom utøverne har til å gjøre bruk av sitt navn der det ikke er oppstått en varemerkerett på forbundets eller sponsorens hånd. Dette i bunn og grunn avtalerettslige tolkningsspørsmålet må trekke inn navnerettslige hensyn og idrettens «solidaritetstankegang». Det siste kan fremstå som et litt spesielt hensyn, men kan vel sies å være en variant av det mangefasetterte avtalerettslige «lojalitetshensynet». I så måte gir artikkelen et ytterligere bidrag til diskusjonen om hvilken rolle dette hensynet kan og bør spille i en tolkningsprosess.

2.2

Innskrenkninger i avtalefriheten

Balanse i avtaleforhold er også sentralt i Ole-Andreas Rognstads artikkel om den nye åndsverkloven § 69, som slår fast at «[n]år en opphaver utenfor forbrukerforhold helt eller delvis overdrar sin rett til å råde over et åndsverk, har opphaveren krav på rimelig vederlag fra erververen». Regelen er også gitt

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 22

26.08.2020 13:46

Innledning

| 23

anvendelse for utøvende kunstnere og frembringere av fotografiske bilder som ikke er åndsverk, jf. åvl. §§ 16 femte ledd og 23 fjerde ledd. Den er et eksempel på begrensning i avtalefriheten for å verne presumptivt svake parter i et kontraktsforhold. Man kan reise de samme innvendinger mot en slik bestemmelse som mot innskrenkninger i avtalefriheten i sin alminnelighet; den skaper mindre fleksibilitet og lavere fortjenestemuligheter for dem som vil investere i nye forretningsmuligheter, for eksempel kostbare audiovisuelle produksjoner. Når begrensningen av avtalefriheten er en så uklar standard som «rimelig vederlag», kan det også, som produsentsiden hevdet, skapes en usikkerhet som svekker investeringslysten. Hvor mye realitet det er i slike innvendinger, går det neppe an å si noe sikkert om. På den annen side kan man hevde at en sikring av rimelig vederlag for opphaverne kan bidra til at flere vil satse på å legge tid og ressurser i kunstnerisk virksomhet, ja, ha det som levebrød. Som påpekt i noen av de andre artiklene er det også her vanskelig å si mot hvilken rettslig løsning det immaterialrettslige formål om å skape insentiv til nyskaping på de tekniske og kunstneriske områdene egentlig trekker. Heller ikke «balansehensynet» trekker alltid helt entydig i en bestemt retning, for hva er egentlig et «rimelig vederlag» når en regissørs eller skuespillers innsats skal veies opp mot en filmprodusents? Rognstad utvikler noen vurderingskriterier i sin artikkel som kan gjøre regelen mer forutsigbar. Han spår imidlertid at regelen neppe vil få så stor betydning, og vil dermed neppe heller bidra meget til at kunstnerne får en større andel av den opphavsrettslige verdiskaping når det ikke er knyttet noen enkel tvisteløsningsmekanisme til regelen. Dette illustrerer et generelt avtalerettslig problem: Materielle regler som skal sikre svake parter «rimelige» vilkår, oppnår vanskeligere sin hensikt om de ikke knyttes til effektive håndhevingsmekanismer. Hensynet til balanse går igjen også i Urd Siras artikkel, men nå er det hensynet til balanse mellom et selskap som har ervervet mange opphavsrettigheter, typisk et mediehus som Spotify eller HBO, og sluttbrukeren det er snakk om. Denne balansen mellom rettighetshavere og brukere, blant annet knesatt i fortalen til EUs opphavsrettsdirektiv punkt 31, går stadig igjen i opphavsrettslige diskusjoner, og det er delte meninger om hvor balansepunktet ligger. I standardavtalene som brukerne må akseptere for å få digital tilgang til verkene disse selskapene råder over, finner vi ofte forbud mot å fremstille privat eksemplar av verkene. Lovgiverne har med åvl. § 26 bestemt at brukerne som hovedregel skal ha rett til å fremstille privat eksemplar av verk de har lovlig tilgang til. Bestemmelsen er én av flere av åndsverklovens «låneregler», dvs. innskrenkninger i eneretten, som det diskuteres om er preseptorisk. Etter hvert som flere og flere produkter og tjenester bare blir tilgjengelige via digitale plattformer, der tilbyderne kan sette detaljerte vilkår for bruken som avviker fra lovgivningens

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 23

26.08.2020 13:46

24 |

Harald Irgens-Jensen

deklaratoriske løsninger, kan man, dersom vilkårene til tilbyderne er noenlunde ens, få regler om tilbydernes og brukernes rettigheter overfor hverandre i praksis som avviker fra det som tidligere har vært ansett som bakgrunnsrett. Det gjør at man, først og fremst i den alminnelige debatt om forbrukervern, kan ville etterlyse flere preseptoriske lovregler, både i åndsverkloven og i andre lover. Men ulempen med preseptorisk lovgivning er tapt fleksibilitet – den kan gjøre det vanskeligere med «new business models», som forbrukerne vil kunne ha glede av. Sira trekker frem de rimelige strømmetjenestene, som blir vanskeligere å tilby om retten til privat eksemplarfremstilling skulle vært preseptorisk. Hennes konklusjon blir at retten som hovedregel ikke er preseptorisk etter gjeldende rett, selv om noen avgjørelser fra EU-domstolen kan tas til inntekt for det motsatte standpunkt. Og hun stiller opp noen unntak.

2.3

Immaterialrett og kontraktsbrudd

Skal immaterialrettighetene kunne fylle sin funksjon som middel til å gi kunstnere og oppfinnere lønn for sin innsats og insentiver til nyskaping, bør de lett kunne omsettes i penger ved å kunne selges eller lisensieres ut. Med unntak av visse opphavsrettigheter kan da også rettighetshaverne overdra sine immaterialrettigheter og gi bruksrettigheter (lisens) til andre mot vederlag. Både ved lisensiering og overdragelse kan det oppstå spørsmål om hvilke følger det skal kunne få om de overdratte eller utlisensierte rettighetene ikke svarer til kjøperens eller lisenstakerens forventning. Også for kontraktene som har en immaterialrett som gjenstand, kan vi få klassiske kontraktsrettslige mangelspørsmål. Immaterialrettighetenes karakter av eneretter over ikke-fysiske goder kan gjøre at typen av angivelige mangler partene strides om, ofte kan være noe annerledes enn ved transaksjoner over fysiske goder: Mens et overdratt patent fort kan vise seg ugyldig, er det sjelden det viser seg at en overdratt fast eiendom ikke eksisterer. Likevel kan vi hente en god del fra kjøpsrettens risikovurderinger når vi skal ta stilling til om en immaterialrettslig kontraktsytelse er mangelfullt levert. Kirsten Lange drøfter noen slike spørsmål i artikkelen «Tredjemanns krav i patenter som kjøpsrettslig mangel». Kjøpsloven dekker også salg av patenter, og kjøpsloven § 41 gir kjøperen en sterk stilling ved såkalte «rettsmangler», det vil si at tredjemann har, eller gjør krav på å ha, «eiendomsrett, panterett eller annen rett i tingen». Men dette gjelder ikke for «tredjemannskrav som bygger på immaterialrett». Lange drøfter hvordan grensen mellom «krav som bygger på immaterialrett» og «egentlige rettsmangler» skal trekkes. Hun drøfter så når tredjemanns eiendomsrett, panterett eller lisensrett – og pretensjoner om dette – i et overdratt patent kan utgjøre en kjøpsrettslig mangel. Hun diskuterer når det kan være mangel at patentet ble meddelt noen som ikke var berettiget til det, jf. patentloven § 53 (typisk fordi vedkommende ikke var oppfinner og

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 24

26.08.2020 13:46

Innledning

| 25

heller ikke hadde fått overdratt oppfinnerretten fra denne), og når det kan være mangel at andre hadde rett til å utnytte oppfinnelsen i kraft av forbenyttelsesrett (patentloven § 4) eller tvangslisens (§ 50 jf. § 45 flg.). Endelig drøfter hun når det kan være en mangel at utøvelsen av oppfinnelsen i patentet faller innenfor beskyttelsesområdet til et annet patent («avhengighet»). Hennes artikkel drøfter hvilken «normalforventning» en kjøper kan ha til et patent samt klassiske spørsmål som «selgerens opplysningsplikt» og «kjøperens undersøkelsesplikt» med hensyn til patentretten som skal overdras. Nora Sandvik Bratheims «Håndhevelse av mislighold av varemerkelisensavtale som varemerkeinngrep» gjelder mislighold av en «klassisk» immaterialrettslig avtaletype – varemerkelisensen. Hun behandler spørsmålet om mislighold av en slik lisensavtale, for eksempel ved at lisenstakeren selger varer med varemerket utenfor området avtalen gir vedkommende rett til å selge i, eller bruker varemerket i en annen utforming eller for varer av en dårligere kvalitet enn avtalen gir rett til, i tillegg til å være et kontraktsbrudd, også kan være et brudd på lisensgiverens varemerkerettigheter. Det vil gi rettighetshaveren flere sanksjoner mot krenkeren, og kravene kan underlegges andre prosessuelle regler og foreldelsesregler. Det er ikke så enkelt at ethvert brudd på lisensavtalen vil innebære at lisenstakeren bruker varemerket «uten samtykke» (et ikke uvesentlig begrep i avtaleretten), og derfor er et varemerkeinngrep. Spørsmålet om når et mislighold vil være et varemerkeinngrep, er regulert i varemerkeloven § 54 annet ledd, som gjennomfører artikkel 8 nr. 2 i EUs varemerkedirektiv (2015/2436). Det kan ses på som en variant av det gamle spørsmålet om når en rettighet er «tinglig» eller «obligatorisk»,5 men hvorvidt det foreligger en varemerkekrenkelse må avgjøres konkret for den enkelte type mislighold ut fra en tolkning av varemerkeloven og direktivet og de hensyn som gjør seg gjeldende på området.

Erstatningsrett og immaterialrett

Tidligere befattet den norske litteraturen om «alminnelig erstatningsrett» seg hovedsakelig om erstatning for skader på personer og fysiske ting. Nå handler mye om de rene formuestap – «ikke-integritetskrenkelsene», for eksempel tap som næringsdrivende påføres for noens villedende informasjon, sviktende kontrolltiltak hos revisorer og andre, konkurrenters utilbørlige konkurransehandlinger eller utnyttelse av andres innsats og investeringer.6 Krenkelser av immaterialrettigheter er en typisk ikke-integritetskrenkelse. 5 6

Se Kåre Lilleholt, «Alminnelig formuerett», i Knophs oversikt over Norges rett, Harald Irgens- Jensen (red.), 15. utg., Universitetsforlaget (2019) s. 179−212, på s. 185. Se Bjarte Thorson, Erstatningsrettslig vern for rene formuestap, Gyldendal Akademisk (2011). Se også Viggo Hagstrøm og Are Stenvik, Erstatningsrett, 2. utg., Universitetsforlaget (2019) s. 58−62 med henvisninger.

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 25

26.08.2020 13:46

26 |

Harald Irgens-Jensen

Krav om økonomisk kompensasjon har som regel vært fremmet som et krav om å få dekket saksøkerens økonomiske tap som følge av krenkerens rettsbrudd, og immaterialrettsadvokaten har måttet beherske de alminnelige regler om årsakssammenheng og erstatningsutmåling. Men lenge har rettspraksis åpnet for at kompensasjonen kan omfatte mer enn bare det rettighetshaveren kan dokumentere av mistet salg o.l. som krenkelsen har forårsaket. Synspunkter om at rettighetshaveren uansett bør ha krav på et «rimelig vederlag» for krenkerens utnyttelse av hans eller hennes rett, har vunnet gjennomslag. Av og til ble det også akseptert at krenkerens berikelse (vinning) kunne være et mål på rettighetshaverens tap. Dette skjedde også på enkelte andre områder enn immaterialretten (for eksempel i tilknytning til krav om erstatning for utnyttelse av annen manns faste eiendom), så her har det en god stund vært et samspill mellom immaterialretten og andre rettsområder. Dette ble enda mer aktualisert da vi med lovreformen i 2013 fikk klare lovhjemler for at innehaveren av en del immaterialrettigheter overfor inngriperen kan velge den økonomisk gunstigste kompenasjonsformen av 1) alminnelig skadeserstatning, 2) rimelig lisensavgift og erstatning for skade som ikke ville oppstått ved lisensiering, eller 3) krenkerens vinning ved inngrepet. Dette gir opphav til en del nye rettsspørsmål, og en del av dem er drøftet i to artikler i denne artikkelsamlingen. Det har vært en del diskusjon om disse utmålingsalternativene for økonomisk kompensasjon også bør kunne legges til grunn på andre rettsområder enn immaterialretten,7 så disse spørsmålene sies å være av alminnelig formuerettslig interesse. Ett spørsmål – som også er relevant for de andre rettsområdene der utmåling etter de tre alternativene i immaterialretten er en mulighet – er hvordan utmålingen av de to andre alternativene enn «alminnelig skadeserstatning» skal skje når den som kravet rettes mot og skal betale, ikke er den som faktisk har gjort inngrepet, men en som har medvirket til det. I likhet med mange andre regler om erstatning har også de nye lovbestemmelsene om økonomisk kompensasjon i immaterialretten et «medvirkningstillegg», men i likhet med mange andre medvirkningstillegg er rekkevidden noe uklar. Dette er tema for Thomas Granruds artikkel «Medvirkerens ansvar for annen økonomisk kompensasjon enn erstatning». Det er skrevet en god del om hvordan kompensasjon etter de tre alternativer bør regnes ut, men hvordan bør en rettighetshavers advokat rent praktisk gå frem for at hennes klient skal bli tilkjent beløp av en tilfredsstillende størrelse? Hvilket utmålingsalternativ bør man satse på i en konkret sak? Hvilke bevis 7

Erik Monsen har vært sentral i denne diskusjonen, se for eksempel hans «Erstatningskrav, vederlagskrav og vinningsavståelseskrav – noen utviklingstrekk», Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett, 1−2 (2010) s. 1−4, polemikken mellom ham og Borgar Høgetveit Berg i Tidsskrift for forretningsjus, (2006) nr. 3 s. 156−175 og (2007) nr. 3 s. 166−178, og senest «Vinningsavståelse ved overtredelse av lojalitetsplikter», Lov og Rett, (2020) s. 43−55.

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 26

26.08.2020 13:46

Innledning

| 27

bør man føre for underbygge sitt krav, og hvor kan man få tak i bevisene? Advokatene Camilla Vislie og Magnus Greaker gir en grundig redegjørelse for dette, med mange eksempler fra norsk rettspraksis, i «Vederlag og erstatning ved inngrep i immaterialrettigheter – hvordan bevise hva rettigheten er verd».

Immaterialrett og konkurs

Til tross for immaterialrettighetenes store økonomiske potensial, kan også virksomheter som baserer seg på slike rettigheter, gå konkurs. På grunn av deres økonomiske verdi er rettighetene blitt mer interessante som dekningsobjekt, blant annet gjenspeilet i at adgangen til å pantsette patent- og planteforedlerretter ble utvidet ved lovendringer i 2015. Det kan lett oppstå tvister mellom boet og andre som mener å ha rett til immaterialrettigheter som skyldneren eier eller har lisensrettigheter til. Mette Endestad ga nylig ut doktoravhandlingen Opphavsrett og konkursbeslag. En formuerettslig analyse av opphavsrettigheter som dekningsobjekt. I herværende samling tar Morten Smedal Nadheim for seg patentlisensene, og han ser nærmere på slike avtaler når lisenstakeren går konkurs. Spørsmålet er om, og eventuelt når, lisensgiveren kan heve avtalen og nekte konkursboet å tre inn i en slik avtale. På hvilke vilkår et konkursbo kan tre inn i skyldnerens avtaler, er et klassisk formuerettslig tema. Nadheims artikkel gir grunnlag til refleksjon over hvor særegne de immaterialrettslige avtalene er i forhold til andre avtaler på formuerettens område – et gjennomgangstema i hele denne artikkelsamlingen.

9788215030081 _Irgens-Jensen og Vislie_Immaterialrett, kontrakter og erstatning.indd 27

26.08.2020 13:46

understreket

Ragnar

Knoph,

norsk

immaterialretts

viktigste skikkelse, på 1930-tallet. I det vi mener er hans ånd, har

HARALD IRGENS-JENSEN OG CAMILLA VISLIE (red.)

Immaterialretten får større betydning for økonomi og samfunn, og

og til

ISBN 978-82-15-03008-1

Immaterialrett_ny_9788215030081_17/24 hardback_21.indd 1

IMMATERIALRETT, KONTRAKTER OG ERSTATNING

immaterialretten, kontraktsretten og erstatningsretten fra ulike

IMMATERIALRETT, KONTRAKTER OG ERSTATNING HARALD IRGENS-JENSEN OG CAMILLA VISLIE (red.)

19.08.2020 14:06