Ferieloven - Lovkommentar by Universitetsforlaget

Håndteringen av ferielovens bestemmelser kan by på betydelige utfordringer i praksis. Dette skyldes dels at ferieloven ble vedtatt i 1988 og ikke er tilpasset dagens arbeidsliv på alle punkter, dels at vi har fått flere nye forpliktelser som følge av EØS-reglene. Denne lovkommentaren inneholder grundige kommentarer til ferielovens bestemmelser og behandler mange av de spørsmål som oppstår i praksis i forbindelse med arbeidstakers rett til ferie. Blant annet inneholder boken utførlige redegjørelser om deltidsansattes rett til og avvikling av ferie, arbeidsgivers adgang til å fastsette og endre ferie, ytelser som inngår i feriepengegrunnlaget, og særlige problemstillinger knyttet til ferieavvikling og permittering. Boken inneholder også vurderinger av ferieloven opp mot EØS-regelverket (arbeidstidsdirektivet). Boken er relevant for jurister, advokater og dommere, men er også et praktisk verktøy for HR-medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og andre som har behov for å sette seg inn i ferielovgivningen.

Ragnhild Nakling er advokat og partner i advokatfirmaet SBDL, og Julie Piil Lorentzen er advokat i advokatfirmaet Wiersholm.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-02987-0

788215

029870

Ferieloven

Ferieloven skal sikre alle arbeidstakere rett til årlig betalt ferie. Loven har stor praktisk betydning for alle arbeidstakere i Norge og inneholder blant annet bestemmelser om hvor lang ferie en arbeidstaker har krav på, når ferien skal avvikles, og hvordan feriepenger beregnes.

Ragnhild Nakling og Julie Piil Lorentzen

Ferieloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

Ferieloven

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 1

23.09.2020 07:09

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 2

23.09.2020 07:09

Ragnhild J. Nakling og Julie Piil Lorentzen

Ferieloven Lov 29.Â april 1988 nr.Â 21 om ferie

Lovkommentar

Universitetsforlaget

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 3

23.09.2020 07:09

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-02987-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign: ANTI / Erik Johan Worsøe Eriksen Omslag: Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Times LT Std 10,5/12,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 4

23.09.2020 07:09

Forord

Gjennom ferieloven av 1988 er norske arbeidstakere sikret rett til årlig ferie – en rett de fleste norske arbeidstakere i dag tar som en selvfølge. Likevel reiser arbeidstakers rett til ferie en rekke vanskelige spørsmål i praksis. Dette er enten spørsmål som knytter seg til tolkningen av ferielovens bestemmelser eller spørsmål som verken ferieloven eller dens forarbeider gir noe uttrykkelig svar på. I denne boken gis en oversikt over ferielovens bestemmelser og sentrale rettskilder knyttet til de ulike bestemmelsene. Boken forsøker også å behandle mange av de spørsmål som i praksis oppstår i forbindelse med arbeidstakers rett til ferie. Den er ment å være et praktisk verktøy ikke bare for juridiske rådgivere og dommere, men også for en rekke andre aktører, for eksempel ledere og personalansatte i private og offentlige virksomheter. Som advokater bistår vi primært arbeidsgivere. Vi har forsøkt å være bevisst på vår bakgrunn, særlig ved drøftelsen av problemstillinger som lov og forarbeider ikke gir noe klart svar på, og håper boken er blitt en balansert fremstilling. Vi vil rette en stor takk til Universitetsforlaget, og særlig vår redaktør Kristiane Bjørkøy Fimland Solvin, for gode innspill og støtte i arbeidet med boken. Takk også til gode kollegaer, både i Advokatfirmaet Wiersholm og andre, for nyttige faglige diskusjoner. En særlig takk til Jan, Eli og Christel for det fantastiske fagmiljøet dere har skapt i Wiersholm, det er virkelig unikt. Til slutt vil vi takke Alexander samt Gaute, Ole Jakob, Liv og Marie: uten dere hadde ikke arbeidet med boken vært mulig. Oslo, september 2020 Ragnhild J. Nakling og Julie Piil Lorentzen

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 5

23.09.2020 07:09

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 6

23.09.2020 07:09

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

DEL I INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1 Ferieloven som vernelov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 2 Ferielovens utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 2.1 Før 1947 – tariffavtaler og de første lovbestemmelser om ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 2.2 Ferieloven av 1947 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 2.3 Ferieloven av 1988 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 2.4 Utviklingen av internasjonale regelverk . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 2.5 Særlig om Arbeidstidsdirektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 2.6 Arbeidstidsdirektivets betydning for norsk rett . . . . . . . . . . . . 22 2.7 Evaluering av ferieloven i 2005–2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2.8 Endring av enkelte bestemmelser i 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.9 Brudd på EØS-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 3 Andre nasjonale regelverk av betydning for arbeidstakers rett til ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 4 Ferielovgivningen i Danmark og Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 4.1 Overordnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 4.2 Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 4.3 Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

DEL II KOMMENTARER TIL BESTEMMELSENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kap. I. Alminnelige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 § 1 Lovens formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2 Lovens formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2.1 Innføring av formålsparagrafen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2.2 Retten til årlig ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 7

23.09.2020 07:09

Innhold

2.3 Retten til feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2.4 Betydningen av arbeidsgivers interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 3 Formålsbestemmelsens betydning i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 4 Formålet med Arbeidstidsdirektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 § 2 Hvem loven omfatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 2 Arbeidstakere har rett til ferie etter loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 2.1 Arbeidstakerbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 2.2 Utgangspunkt for vurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 2.3 Momenter i vurderingen av arbeidstakerbegrepet . . . . . . . . . . 44 2.3.1 Generelt om momentene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 2.3.2 Personlig arbeidsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 2.3.3 Ledelse og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 2.3.4 Risikobetraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 2.3.5 Utstyr og hjelpemidler – utgiftsdekning . . . . . . . . . . . 50 2.3.6 Vederlag og oppgjørsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 2.3.7 Tilknytningsforholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 2.3.8 Arbeidet utføres hovedsakelig for én oppdragsgiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 2.3.9 Frihet til å akseptere eller avslå arbeid . . . . . . . . . . . . 53 2.3.10 Formålsbetraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 2.4 Særlige kategorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 2.4.1 Daglig leder, eiere og styremedlemmer . . . . . . . . . . . 55 2.4.2 Personer med tillitsverv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 2.4.3 Støttekontakter, avlastere, beredskapspersoner mv. . . 56 2.5 Internasjonale arbeidsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 3 Arbeidstakere på skip . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 4 Ferielovens anvendelse på Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 5 Adgang til å bestemme at ferieloven ikke skal gjelde der likeverdige ordninger eksisterer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 6 Om utsendte arbeidstakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 § 3 Lovens ufravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 2 Avtaler til gunst for arbeidstaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 3 Avtaler «til skade» for arbeidstaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 3.1 Vurderingen av om en avtale er til skade eller til gunst . . . . . . 60 3.2 Særlig om avtaler om løpende utbetaling av feriepenger . . . . 62 3.3 Ferieloven som grunnlag for å kreve rettigheter utover loven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 4 Forbudet gjelder først og fremst forhåndsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . 64 5 Unntak kan også være «særskilt fastsatt» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 6 Skriftlighetskravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 7 Fravikelse av loven ved tariffavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 8 Avtaler inngått i strid med loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 9 Ufravikeligheten gjelder kun lovbestemte rettigheter . . . . . . . . . . . . 71

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 8

23.09.2020 07:10

Innhold

§ 4 Opptjeningsår og ferieår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 2 Ferieår og opptjeningsår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 3 Konsekvenser av skillet mellom ferieår og opptjeningsår . . . . . . . . . 72 Kap. II. Feriefritiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 § 5 Feriefritidens lengde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 2 Den alminnelige feriefritid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 2.1 Feriens lengde: 25 virkedager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 2.2 Arbeidsgivers plikt til å sørge for ferieavvikling . . . . . . . . . . . 76 2.3 Arbeidstakers plikt til å avvikle ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 2.4 Lovbestemte helge- eller høytidsdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 2.5 Ferieavvikling for skift- og turnusarbeidere . . . . . . . . . . . . . . 78 2.6 Ferieavvikling for deltidsansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 3 Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 4 Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 5 Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 6 Arbeidstaker uten full opptjening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 7 Fravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 § 6 Feriefastsetting, endring og erstatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 2 Utgangspunkt: Arbeidsgiver fastsetter tiden for ferie . . . . . . . . . . . . . 86 3 Unntak for ekstraferien for arbeidstakere over 60 år . . . . . . . . . . . . . 87 4 Plikt til å drøfte feriefastsettelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 5 Arbeidstakers rett til å kreve underretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 6 Arbeidsgivers adgang til å endre planlagt ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 7 Rett til erstatning ved endring av ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 8 Fravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 § 7 Tiden for ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 2 Hovedferien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 3 Restferien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 4 Forskuddsferie og overføring av feriedager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 5 Fravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 § 8 Ferieavvikling i oppsigelsestid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 2 Oppsigelse fra arbeidsgiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 3 Oppsigelse fra arbeidstaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 4 Fastsatt ferie kan ikke endres som følge av oppsigelse . . . . . . . . . . . 104 5 Rett til å kreve ferie lagt til oppsigelsestid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6 «Kompensasjon for ikke-avviklet ferie» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 7 Fravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 9

23.09.2020 07:10

Innhold

§ 9 Ferieavvikling under sykdom, permisjon, arbeidskamp mv . . . . . . . . 107 1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 2 Ferieavvikling under sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 2.1 Ved sykdom før ferien begynner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 2.2 Ved sykdom i løpet av ferien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 2.3 Nærmere om utsettelse av ferien (tidspunkt for avvikling mv.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 3 Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 4 Ferieavvikling under militærtjeneste mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 5 Ferieavvikling under arbeidskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 6 Ferieavvikling under permittering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 7 Fravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kap. III. Feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 § 10 Beregning av feriepenger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 1 Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 2 Feriepengegrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 2.1 Arbeidsvederlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 2.2 Utgiftsdekning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 2.3 Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 2.4 Andel av nettoutbytte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 2.5 Fast godtgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 2.6 Verdien av varer og tjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 2.7 Særlig om bonus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 2.8 Særlig om ytelser i sluttavtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 3 Den alminnelige prosentsats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 4 Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år. . . . . . . . . . . . . . . . 132 5 Opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon mv. . . . 133 6 Opptjening av feriepenger under militær plikttjeneste . . . . . . . . . . . . 134 7 Fravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 § 11 Utbetaling av feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 1 Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 2 Alminnelige regler for utbetaling av feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . 138 3 Utbetaling av feriepenger ved overføring av ferie. . . . . . . . . . . . . . . . 139 4 Adgang til løpende utbetaling av feriepenger?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 5 Utbetaling av feriepenger ved opphør av arbeidsforhold . . . . . . . . . . 143 6 Utbetaling av feriepenger ved arbeidskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 7 Utbetaling av feriepenger ved dødsfall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 8 Utbetaling fra solidaransvarlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 9 Adgangen til å foreta trekk i feriepenger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 10 Utbetaling fra trygden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 11 Utbetaling av feriepenger under permittering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 12 Fravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 10

23.09.2020 07:10

Innhold

Kap. IV. Forskjellige bestemmelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 § 12 Virksomheten skifter eier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 1 Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 2 «Skifte av innehaver» – forholdet til reglene om virksomhetsoverdragelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 3 Skifte av innehaver etter insolvens eller konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . 149 4 Forpliktelsene til tidligere og ny innehaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 5 Rettsforholdet mellom tidligere og ny innehaver . . . . . . . . . . . . . . . . 152 § 13 Veiledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 § 14 Erstatning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 1 Oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 2 Forsettlig eller uaktsomt brudd på ferieloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 3 Erstatningsutmålingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 § 15 Adgang for Kongen til å fastsette lengre ferie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 § 16 Ikrafttreden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 § 17 Overgangsregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 § 18 Oppheving og endring i andre lover. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Lover og forskrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Forarbeider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Domsregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 11

23.09.2020 07:10

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 12

23.09.2020 07:10

DEL I

Innledning

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 13

23.09.2020 07:10

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 14

23.09.2020 07:10

Ferieloven som vernelov

Lov 29. april 1988 om ferie (ferieloven) skal sikre alle arbeidstakere en rett til årlig betalt ferie. Loven er, ved siden av lov 17. juni 2005 om arbeidstid, arbeidsmiljø og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), den viktigste verneloven på arbeidsrettens område. Ferieloven hører per 2020 under Arbeids- og sosialdepartementet. Ferieloven gjelder for alle arbeidstakere, både innen offentlig og privat sektor. Loven etablerer viktige minimumsrettigheter, blant annet om lengden på og plasseringen av den årlige ferien samt om opptjening og utbetaling av feriepenger. Videre har loven særlige bestemmelser om rett til ferie og feriepenger under sykdom og permisjon mv. Ferieloven er dermed, på samme måte som arbeidsmiljøloven, en lov som etablerer konkrete rettigheter for arbeidstakere og som dermed utgjør en begrensning i arbeidsgivers styringsrett. Utgangspunktet er at arbeidsgiver, med hjemmel i styringsretten, kan fastsette og endre arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Styringsretten må imidlertid utøves innenfor rammen av det lov og avtaleverk som det enkelte arbeidsforhold reguleres av, herunder ferieloven. Arbeidsgiver kan derfor ikke ensidig treffe beslutninger i strid med ferieloven. Ferieloven kan i utgangspunktet heller ikke fravikes ved avtale, med mindre avtalen er til arbeidstakers gunst eller det er gitt en særskilt hjemmel for å fravike loven i den enkelte bestemmelsen. For arbeidsgiver medfører ferieloven administrative og driftsmessige kostnader; det koster både tid og penger å sikre arbeidstakere ferie i henhold til loven. Når det likevel er gitt en særskilt lov som verner arbeidstakeres rett til ferie, henger dette sammen med at retten til ferie er viktig for å sikre arbeidstakere en tilstrekkelig balanse mellom arbeidstid og fritid, og dermed ivareta arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Ferieloven kan på dette punkt ses i sammenheng med arbeidsmiljøloven kapittel 10, som skal sikre arbeidstakere en forsvarlig arbeidstid. Begge regelverk gir arbeidstaker en rett til hvile, ved å sette grenser for arbeidstakers arbeidsplikt. Ved å begrense arbeidsplikten begrenses imidlertid også arbeidsgivers lønnsplikt. Etter norske regler er både ferie og annen fritid, fravær fra arbeidet uten lønnsplikt for arbeidsgiver. Ved slikt fravær skal arbeidstaker altså ikke motta lønn. Ved ferie skal arbeidstaker derimot motta feriepenger. Ferieloven skiller imidlertid grunnleggende mellom retten til ferie og feriepenger. Systematisk er ferieloven inndelt i fire kapitler. Kapittel I inneholder alminnelige bestemmelser om lovens formål og anvendelsesområde. I kapittel II er det gitt regler om arbeidstakers rett til ferie, herunder om feriens lengde og plassering, mens det i kapittel III er gitt regler om feriepenger. Som kapittelinndelingen viser, har ferieloven et strengt systematisk skille mellom ferie og feriepenger. Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn, og arbeidstaker skal derfor ikke motta lønn ved avvikling av ferie. Som en erstatning

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 15

23.09.2020 07:10

Del I Innledning

for lønnsbortfallet i ferien, skal arbeidstaker i stedet motta feriepenger. Det er imidlertid etter den norske ordningen ingen automatikk i at arbeidstaker, ved avvikling av ferie, har rett til feriepenger. Dette skyldes at arbeidstakers rett til ferie er ubetinget, mens retten til feriepenger er betinget av opptjening. Retten til ferie og feriepenger er altså etter ferieloven to separate og uavhengige rettigheter. Konsekvensen er at alle arbeidstakere har rett til å avvikle ferie, men ikke alle vil nødvendigvis ha opptjent tilstrekkelig feriepenger til å kompensere for lønnsbortfallet i ferien. Skillet mellom retten til ferie og feriepenger har vært et bevisst valg fra lovgivers side, jf. Ot.prp. nr. 65 (1986–1987) s. 20. Selv om rettighetene dermed formelt sett er uavhengig, er det reelt sett en nær sammenheng mellom de to. Dersom arbeidstaker ikke har rett til feriepenger, vil det ofte være vanskelig å benytte seg av retten til ferie. Arbeidstaker må i så fall klare seg uten økonomisk kompensasjon fra arbeidsgiver i ferien. Denne problemstillingen er i den norske loven løst ved en bestemmelse om at arbeidstaker kan nekte å avvikle ferie utover det som er dekket av feriepengene, jf. ferieloven § 5 (5). Dette i stedet for å faktisk sikre alle arbeidstakere en rett til årlig betalt ferie. Som følge av ferielovens ordning med ikke-parallell opptjening av ferie og feriepenger, kan det stilles spørsmål ved om de norske reglene er i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser (se om dette under punkt 2.9 nedenfor). Etter ferielovens kapittel II og III, om henholdsvis ferie og feriepenger, er det avslutningsvis i lovens kapittel IV gitt diverse regler, blant annet om retten til feriepenger ved virksomhetsoverdragelse, Arbeidstilsynets ansvar for å veilede om ferieloven, samt arbeidstakers rett til erstatning ved brudd på ferieloven. Når det gjelder veiledning og sanksjoner, kan det merkes at det er flere forskjeller mellom ferieloven og arbeidsmiljøloven. Mens Arbeidstilsynet fører aktivt tilsyn med at arbeidsgiver etterlever arbeidsmiljøloven, og har påleggskompetanse til å håndheve eventuelle brudd, har tilsynet ingen tilsvarende adgang til å kontrollere etterlevelsen av ferieloven – her har Arbeidstilsynet kun veiledningsplikt. Videre kan brudd på arbeidsmiljøloven i verste fall medføre straffansvar for arbeidsgiver etter lovens kapittel 19. En tilsvarende generell hjemmel for straffansvar for brudd på ferieloven finnes ikke. Det er kun brudd på ferielovens bestemmelser om utbetaling av feriepenger som kan medføre straffansvar, øvrige brudd kan kun medføre erstatning etter ferieloven § 14. Formålet med både ferieloven og arbeidsmiljøloven kapittel 10, om å sikre arbeidstakere en god balanse mellom arbeidstid og fritid, kan vanskelig sies å ha blitt mindre viktig de senere årene: Dagens arbeidsliv er for mange arbeidstakere blitt mer fleksibelt, men det har også ført til at grensen mellom arbeidstid og fritid for mange har blitt mer flytende. Retten til ferie kan derfor vanskelig hevdes å ha utspilt sin rolle. Tvert imot er retten til ferie fortsatt noe alle arbeidstakere og arbeidsgivere har et forhold til, og som normalt er av stor betydning for den enkelte. Ved vedtakelsen av den någjeldende ferieloven av 1988 ble det også i forarbeidene fremhevet at ferieloven er en lov som i stor utstrekning skal brukes av personer uten juridisk bakgrunn. Derfor var det et uttalt mål å så langt som mulig gi klare og entydige løsninger på de spørsmål som erfaringsmessig oppstår i forbindelse med arbeidstakers rett til ferie. Dette er grunnen til at ferieloven består av få, men relativt tekstrike bestemmelser, noe som representerte en endring sammenlignet med den tidligere loven av 1947.

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 16

23.09.2020 07:10

2 Ferielovens utvikling

Ferielovens utvikling

2.1

Før 1947 – tariffavtaler og de første lovbestemmelser om ferie

Sammen med arbeiderbevegelsen vokste kravet om ferie for alle arbeidstakere frem på slutten av 1800-tallet, og det ble etter hvert avtalt rett til ferie i en rekke tariffavtaler. De sterkeste fagforeningene fikk først rett til ferie; typografene i Oslo fikk allerede på slutten av 1890-tallet inntatt en rett til tre dagers sommerferie i sin tariffavtale. På begynnelsen av 1900-tallet fikk flere arbeidstakergrupper rett til årlig ferie gjennom sine tariffavtaler, blant annet hadde arbeidstakere i trykkerier, bakerier og konditorier krav på minst én ukes ferie i sin avtale fra 1916, jf. Ulsaker (1972) s. 9. Samme år ble arbeidstakere i bergverkene, samt jern- og metallindustrien, tilkjent fire dagers ferie gjennom en voldgiftsdom. I tiårene som fulgte fikk flere og flere arbeidstakergrupper – både privat og offentlig ansatte – rett til ferie, og ferietiden ble både forlenget og forkortet en rekke ganger i de ulike tariffavtalene. I 1922 ble for eksempel ferien forkortet fra tolv til åtte dager ved voldgiftsdom for en rekke arbeidstakergrupper. Den første lovfestingen av rett til ferie kom med lov om offentlige tjenestemenn av 1918. Offentlige tjenestemenn, som på den tiden utgjorde en langt mindre andel av norske arbeidstakere enn i dag, fikk etter loven rett til årlig ferie på minst to uker. Noen år senere ble retten til ferie også lovfestet for andre arbeidstakere. Gjennom arbeidervernloven av 1936 fikk arbeidstakere som var omfattet av denne loven, og som hadde vært ansatt i minst ett år ved samme virksomhet, rett til en årlig ferie på minst ni arbeidsdager med full lønn. På dette tidspunktet hadde likevel de fleste arbeidstakerne som loven omfattet allerede rett til lengre ferie gjennom ulike tariffavtaler. Også utover på 1930- og 1940-tallet ble ferieretten først og fremst utvidet gjennom tariffavtaler, både hva angår antall dager og hvilke arbeidstakergrupper som var omfattet. Både loven om offentlige tjenestemenn av 1918 og arbeidervernloven av 1936 hadde dermed begrenset betydning for utviklingen av retten til ferie. At retten til ferie ble lovfestet, var like fullt et klart signal om at ferieinstituttet var kommet for å bli.

2.2

Ferieloven av 1947

På midten av 1940-tallet hadde mange norske arbeidstakere rett til en årlig betalt ferie på minst et par uker – dels gjennom fragmenterte lovregler, dels gjennom ulike tariffavtaler. Det var likevel fortsatt mange arbeidstakere som ikke hadde rett til ferie, verken gjennom lov eller tariffavtale. Alle våre nordiske naboland hadde på denne tiden allerede vedtatt alminnelige ferielover. I mai 1946 ble Ferielovkomitéen nedsatt for å utforme en tilsvarende lov i Norge, og i februar 1947 la komitéen frem Innstilling med utkast til lov om ferie (Innstillingen fra 1947). Loven ble enstemmig vedtatt 14. november samme år. Gjennom ferieloven av 1947 fikk norske arbeidstakere rett til tre ukers betalt ferie. Det var imidlertid ikke alle arbeidstakere som var omfattet, da loven hadde flere unntak. Videre var det etter loven arbeidsgiver som fastsatte når arbeidstakerne skulle ta ferie, men arbeidstakerne hadde som hovedregel krav på å avvikle minst to ukers sammenhengende ferie i perioden 16. mai til 30. september. Som i dag var retten til ferie og retten til feriepenger (den gang kalt feriegodtgjørelse) uavhengig av hverandre. Arbeidstakere uten fastlønn mottok 6,5 % av den inntekten de hadde hatt i opptjeningsåret. Arbeidstakere

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 17

23.09.2020 07:10

Del I Innledning

med fast års-, måneds- eller ukelønn mottok i utgangspunktet samme lønn når ferien ble avviklet, men med et eventuelt tillegg dersom de ville fått høyere godtgjøring etter regelen for arbeidstakere uten fastlønn. Lovens bestemmelser illustrerer godt datidens strømninger: Synet på arbeidsgiver som den ansvarlige part og det underliggende motsetningsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, men også utviklingen av velferdsstaten og dennes omtanke for både arbeidstakeren selv og hans familie. For eksempel ville en arbeidstaker som fratrådte arbeidet ulovlig i oppsigelsestiden eller som ble avskjediget miste retten til feriepenger, men disse skulle da likevel tilfalle arbeidstakerens ektefelle og barn. Ferieloven av 1947 ble endret flere ganger i tiårene som fulgte. I 1964 ble den årlige ferie utvidet til fire uker fra og med året etter, og prosentsatsen for feriegodtgjørelse ble forhøyet til omkring 9 %. I 1976 fikk arbeidstakere som fylte 60 år før ferieårets begynnelse – det vil si før 1. mai – én ukes ekstra ferie. Samtidig ble det vedtatt at feriepengene skulle forvaltes av den enkelte arbeidsgiver og utbetales direkte til arbeidstakerne rett før feriestart, eventuelt når de fratrådte. Frem til dette tidspunktet hadde feriepengene blitt avsatt i et delvis offentlig administrert feriefond (Feriefondet) gjennom bruk av såkalte feriemerker og feriebøker. Denne tidligere ordningen sikret at fratrådte arbeidstakere ikke fikk utbetalt feriepengene umiddelbart ved fratreden, slik at feriepengene virkelig ble benyttet til ferieformål. På 1970-tallet hadde tiden imidlertid løpt fra ordningen med Feriefondet. Forarbeidene til lovendringen i 1976 illustrerer at myndighetenes tiltro til den enkelte arbeidstakers evne til selv å forvalte sine midler hadde økt siden ferieloven ble vedtatt omkring 30 år tidligere, jf. Ot.prp. nr. 76 (1975–76) s. 11: Etter departementets mening er arbeidstakere flest i stand til på egen hånd å sette til side det som utbetales i feriegodtgjøring ved fratreden. For svært mange oppfattes derfor ordningen som en unødvendig umyndiggjøring.

Ved lovendring av 15. mai 1981 nr. 21 ble det bestemt å utvide ferien fra fire til fem uker – og dermed seks uker for arbeidstakere over 60 år. Regjeringen ble gitt fullmakt til å gjennomføre denne utvidelsen, og med virkning fra 1982 fikk alle arbeidstakere ta ut ytterligere én feriedag («Gro-dagen»). Feriegodtgjørelsen ble samtidig forhøyet til 9,9 %. Nesten 40 år senere er imidlertid de resterende fire dagene av den femte ferieuken fortsatt ikke innført ved lov. I praksis har de fleste norske arbeidstakere likevel fem ukers ferie i dag, enten gjennom tariffavtaler, gjennom individuelle avtaler med sin arbeidsgiver eller ved at arbeidsgiver ensidig har innført en slik ordning.

2.3

Ferieloven av 1988

I februar 1976 ble Ferielovutvalget oppnevnt. Utvalgets mandat var å vurdere den eksisterende ferieloven i sin helhet, forenkle den og om nødvendig foreslå en helt ny ferielov. Formålet var å forbedre arbeidstakernes rettigheter, uten at dette skulle medføre vesentlige kostnadsøkninger for arbeidsgivere. I NOU 1982: 12 fremla utvalget sitt forslag til en helt ny lov om ferie. Den nye ferieloven ble imidlertid ikke vedtatt før seks år senere, i 1988, og trådte først i kraft 1. januar 1990. Det er fortsatt loven fra 1988 som er den gjeldende loven om ferie i dag.

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 18

23.09.2020 07:10

2 Ferielovens utvikling

Ferieloven av 1988 bygget hovedsakelig på Ferielovutvalgets lovforslag fra 1982, men Kommunal- og arbeidsdepartementet endret likevel forslaget på noen punkter. Både lovforslaget i NOU 1982: 12 og departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 54 (1986–1987) er derfor sentrale kilder ved tolkningen av loven. Den nye loven endret rettstilstanden på flere viktige punkter. Samtlige norske arbeidstakere skulle heretter omfattes av loven (egne regler kunne fastsettes i forskrift for arbeidstakere på skip), og så vel ferieåret som opptjeningsåret skulle heretter følge kalenderåret i stedet for perioden fra 1. mai til 30. april. Ferielengden ble satt til fire uker og én dag, tilsvarende den ferie arbeidstakerne allerede hadde i 1988, siden de fire siste dagene i den femte ferieuken ennå ikke var blitt gjennomført ved lov. Videre ble starten på hovedferieperioden fremskutt fra 16. mai til 1. juni, og det ble åpnet for å avtale overføring av inntil to ferieuker fra ett ferieår til det neste. Arbeidstakere fikk også rett til utsatt ferie ved sykdom under ferien som varte i mer enn én uke. I tillegg skulle arbeidstakere som fylte 60 år før 1. september i ferieåret fortsatt ha rett til seks ukers ferie. Denne retten ble senere utvidet til å gjelde alle som fyller 60 år i ferieåret. Når det gjelder feriepenger, ble muligheten for å motta full lønn under ferien for arbeidstakere med fastlønn avviklet. I stedet skulle alle arbeidstakere få beregnet feriepenger som en prosentsats av utbetalt arbeidsvederlag i opptjeningsåret. Denne prosentsatsen ble hevet til 10,2 %. Arbeidstakere fikk etter loven rett til opptjening av feriepenger fra første dag i et nytt arbeidsforhold. Ferieloven av 1988 illustrerer den utviklingen som hadde funnet sted i synet på arbeidsgiver og arbeidstaker siden ferieloven av 1947 ble vedtatt 40 år tidligere. Selv om det etter den nye loven fortsatt tilkom arbeidsgiver å fastsette tiden for ferie, ble det nedfelt en drøftingsplikt med arbeidstaker eller dennes tillitsvalgte i forkant. Arbeidstaker kunne også kreve å bli orientert om når ferien skulle avvikles senest to måneder i forkant. Videre ble enkelte velferdsrettigheter forsøkt trygget i større grad enn tidligere; blant annet ble det nedfelt forbud mot at arbeidsgiver kunne pålegge arbeidstaker å avvikle ferie under permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Ferieloven av 1988 illustrerer altså utviklingen fra et arbeidsliv der arbeidsgiver i stor grad rådet alene, til et arbeidsliv der arbeidstakernes medbestemmelse, og dermed samarbeidet på arbeidsplassen, var stadig viktigere.

2.4

Utviklingen av internasjonale regelverk

Det var ikke kun i Norge at det på 1900-tallet utviklet seg et vern om arbeidstakeres rettigheter. På samme tid ble det vedtatt en rekke internasjonale regelverk som skulle verne om sosiale og økonomiske rettigheter for enkeltindivider, herunder arbeidstakere. Et grunnleggende regelverk på dette området er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1972, og er gjennomført i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Et annet viktig regelverk er den europeiske sosialpakten (ESP), som ikke er inkorporert i norsk rett, men som Norge er folkerettslig bundet av. Pakten ble opprinnelig vedtatt i 1961, men ble revidert i 1996 og ratifisert av Norge i 2001. Både ØSK og ESP pålegger staten å sikre en rekke grunnleggende sosiale og økonomiske rettigheter, herunder retten til arbeid. I tillegg inneholder både ØSK artikkel 7 og ESP artikkel 2 skjønnspregede bestemmelser som pålegger staten å sikre arbeidstakere en rimelig arbeidstid og hvile, herunder rett til betalt ferie.

9788215029870_Nakling og Lorentzen_Ferieloven Lovkommentar.indd 19

23.09.2020 07:10

Ragnhild Nakling er advokat og partner i advokatfirmaet SBDL, og Julie Piil Lorentzen er advokat i advokatfirmaet Wiersholm.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-02987-0

788215

029870

Ferieloven

Ragnhild Nakling og Julie Piil Lorentzen

Ferieloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no