Fenomenologi i helsefaglig forskning

Medisin og helsefag forstås gjerne somobjektiv og nøytral kunnskap somhører til en naturvitenskapelig forståelsesramme. Med en fenomenologisk tilnærming legges det vekt på det erfaringsnære (det opplevde) og førstepersons­perspektivet.

Førstepersonsperspektivet utfordrer en naturvitenskapelig forståelsesramme og anerkjenner pasienters, pårørendes og helsepersonells subjektive erfaringer som en del av kunnskapsgrunnlaget i helsefagene. Dette gir gjenklang hos studenter somhar arbeidet med pasienter, klienter og deres pårørende.

Med eksempler fra egen forskning forklarer forfatterne hva fenomenologi er, og hvorfor det er relevant for helsefaglig forskning. Målet er at boken skal bidra til kunnskap omhvordan sykdomsomnoe personlig erfart og opplevd kan undersøkes på vitenskapelige måter ved hjelp av en fenomenologisk tilnærming.

kan bidra til å gi studentene inspirasjon og selvtillit i eget analysearbeid.

LisbethThoresener sykepleier og førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

GroRugsether fysioterapeut og førsteamanuensis II ved Norges idrettshøgskole.

HildeBondeviker idéhistoriker og professor ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

ISBN 978-82-15-02889-7

Fenomenologi i helsefagligforskning

Boken er tilpasset studenter på master- og doktorgradsnivå. Forfatterne håper den

LisbethThoresen, GroRugsethogHildeBondevik

Hvorfor er fenomenologi så relevant for helsefaglig forskning?

LisbethThoresen, GroRugsethogHildeBondevik

Fenomenologi

i helsefagligforskning

FENOMENOLOGI I HELSEFAGLIG FORSKNING

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 1

11.03.2020 06:26

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 2

11.03.2020 06:26

Lisbeth Thoresen, Gro Rugseth og Hilde Bondevik

FENOMENOLOGI I HELSEFAGLIG FORSKNING

Universitetsforlaget

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 3

11.03.2020 06:26

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-02889-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 4

11.03.2020 06:26

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

DEL 1 INTRODUKSJON TIL ­FENOMENOLOGI I ­HELSEFAGLIG FORSKNING Kapittel 1 Sykdomserfaringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 2 Sentrale begreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

DEL 2 OM Å GJØRE EN ­FENOMENOLOGISK FORSKNINGSSTUDIE Kapittel 3 Planleggingsfasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kapittel 4 Fenomenologi som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Kapittel 5 U like fenomenologiske forsknings­strategier og analysetilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Kapittel 6 Refleksjon, skrivemåte og formidling . . . . . . . . . . . . . . 73 Kapittel 7 Kvalitet og kritikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 5

11.03.2020 06:26

6

Innhold

DEL 3 SENTRALE FENOMENOLOGISKE TENKERE Kapittel 8 Fenomenologiens klassiske filosofer . . . . . . . . . . . . . . . 97 Edmund Husserl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Martin Heidegger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Maurice Merleau-Ponty . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Simone de Beauvoir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Emmanuel Lévinas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kapittel 9 N yere fenomenologisk tenkning med særlig relevans for helsefaglig og medisinsk forskning . . . . . . 118 Drew Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Fredrik Svenaeus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Havi Carel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Etterord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Register. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 6

11.03.2020 06:26

Forord

Vi som har skrevet denne boken, har lang erfaring med å veilede studenter som vil skrive om temaer relatert til helse og sykdom. Mange har ønsket å gjøre en fenomenologisk undersøkelse, noe som kan ha sammenheng med at førstepersonsperspektivet og det erfaringsnære vektlegges innenfor fenomenologien. Medisinsk og helsefaglig kunnskap forstås gjerne som objektiv og nøytral og tilhørende en naturvitenskapelig forståelsesramme. Førstepersonsperspektivet utfordrer en slik kunnskapsforståelse og anerkjenner pasi­enters, pårørendes og helsepersonells subjektive erfaringer som en del av helsefagenes kunnskapsgrunnlag. Dette gir gjenklang hos studenter som har erfaring med å arbeide med pasienter, klienter og brukere samt deres pårørende. Boken skal bidra til kunnskap om hvordan sykdom som noe personlig erfart og levd kan undersøkes på vitenskapelige måter ved hjelp av en fenomenologisk tilnærming. Vi håper at boken skal gi studenter lyst til å gå i gang med en fenomenologisk undersøkelse og forståelse for hvordan det kan gjøres.

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 7

11.03.2020 06:26

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 8

11.03.2020 06:26

DEL 1

Introduksjon til ­fenomenologi i ­helsefaglig forskning

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 9

11.03.2020 06:26

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 10

11.03.2020 06:26

Kapittel 1

Sykdomserfaringer

Lise er 24 år, elsker bøker, film og musikk, studerer litteraturvitenskap på andre året og bor i kollektiv med fire venninner. Alle fem har det travelt ut av døren om morgenen, men de har gjort det til en vane å sitte ned sammen et par minutter med hver sin kaffekopp. Denne dagen våkner Lise med hodepine og tenker at så vondt i hodet har hun aldri hatt. Skal hun få migrene? Unni som hun bor sammen med i kollektivet har det, og Lise har ofte tenkt at hun er glad hun slipper den erfaringen. Men nå kjennes hodet ut som om det skal sprenges. Hun ser bort på boken hun leste i før hun sovnet, og merker at noe er galt. Hun vet at bokstavene på forsiden er satt sammen til ord, men hun forstår dem ikke og kjenner en dyp redsel. Hva i all verden er det som skjer? Hun kommer seg ut av sengen, merker at hun er kvalm og klarer så vidt å gå mot kjøkkenet der de andre allerede har samlet seg. Så besvimer Lise. Senere skal venninnene fortelle at hun faller fremover og halvveis inn på kjøkkengulvet. De tror først at hun har snublet i dørstokken. Men Lise blir liggende, og de styrter frem for å hjelpe. Alle kjenner at dette er alvor. Lise er bevisstløs og blør fra nesen. I sykebilen våkner hun et kort øyeblikk og ser på Unni, som holder henne i hånden. Hun ser sin egen hånd i Unnis, men merker ingenting. Unni skal senere si at det virket som om Lise ville si noe, men det kom bare svake, meningsløse lyder ut av munnen hennes. Deretter våkner hun igjen på legevakta. Men Lise forstår ikke at det er der hun er. Hun kjenner seg helt forvirret, veldig redd, og hodepinen er fortsatt like intens. Hun oppfatter at noen prøver å snakke til henne, og Unni hører legen si at hun har hatt et hjerneslag og at de skal kjøre henne videre til sykehuset. Men for Lise er det helt umulig å forstå det som blir sagt. Hun vil si noe tilbake, men tungen lystrer ikke og hun kjenner seg fullstendig kraftløs.

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 11

11.03.2020 06:26

12

Del 1 Introduksjon til ­fenomenologi i ­helsefaglig forskning

Sykdom og helse er komplekse, menneskelige fenomener. Når Lise blir brått og alvorlig syk, har det store konsekvenser for henne og for hennes nærmeste familie og venner. For en bred og inngående forståelse av hva sykdom innebærer, både for de som blir rammet, som Lise, så vel som for de som er tett på, som hennes venner og familie, er det behov for ulike perspektiver og forståelsesmodeller.

Fenomenologi er en posisjon og et bestemt perspektiv å forstå sykdoms­ erfaringer fra og i lys av. I fenomenologien reflekteres det over grunnleggende spørsmål om hva det vil si å være menneske og hvilke implikasjoner det får for kunnskapssyn og vitenskapelig produksjon. Slike refleksjoner har stor betydning for hvordan en forsker velger å undersøke spørsmål som dreier seg om sykdom og helse. I fenomenologisk orientert helsefaglig forskning er det ofte sentralt å få innblikk i hvordan personer som blir syke erfarer sin situasjon, hva de føler, tenker og opplever og hvilken betydning sykdommen får for deres forhold til verden og til andre mennesker. Førstepersons­ erfaringer er med andre ord grunnleggende i fenomenologien. Ved sykdom er det den som er syk som er «førstepersonen», og hans eller hennes førstepersonserfaringer er vesentlige for å forstå hva sykdom «er», hva det oppleves som å være syk. Sykdom er en tilstand, en måte å leve på og noe som preger hvordan «man er i verden». Fremfor å betrakte lidelsen som avgrenset til hva som skjer i blodkaret i hjernen hos en slagrammet, som hos Lise, forstås sykdom innenfor et fenomenologisk perspektiv som levd. Det innebærer å rette oppmerksomheten mot endringer og noen ganger sammenbrudd i kroppslige vaner, evner og handlinger.

I fenomenologien forstås kroppen som utgangspunkt og betingelse for subjektiv og eksistensiell erfaring. Når Lise får hjerneslag, vil konsekvensene erfares i og gjennom kroppslige endringer og symptomer, som dårlig balanse, nedsatt kraft og følsomhet eller plagsomme smerter, lammelser og kramper. I tillegg kommer selvsagt alle de psykososiale aspektene. Fra et fenomenologisk perspektiv vil disse kroppslige og mentale endringene få betydning for hvordan Lise ikke bare erfarer kroppen, men også hvordan verden erfares fra Lises kroppslige utgangspunkt. I fenomenologien kan ikke kropp og verden skilles fra hverandre, som to atskilte enheter, like lite som kropp og psyke kan skilles. Lise som levd kropp vet hva det innebærer å finnes i verden, og når kroppen endrer seg gjennom sykdom, endres hennes samlede livsverden med den. Både personlige relasjoner og dyptgripende emosjoner får nytt meningsinnhold og kan merkes på nye måter. Fortellingen om Lise beskriver en svært alvorlig situasjon, som umiddelbart kaster

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 12

11.03.2020 06:26

Kapittel 1 Sykdomserfaringer

13

om på livet hennes slik det har vært. Å bli syk på denne måten kan innebære at grunnleggende og eksistensielle spørsmål om hvem hun er og hva hun kan, får nytt meningsinnhold. Både kroppslige funksjoner og bevegelsesmuligheter, sosiale oppgaver og roller som hun tidligere kunne ta for gitt, vil endre seg etter slaget. Og kanskje forandrer hjerneslaget på Lises kapasitet og evne til å lære, uttrykke seg, ta initiativ og holde på konsentrasjonen.

I tråd med dette er det ikke sjelden å høre fra folk som har erfart alvorlig sykdom, at «alt ble snudd på hodet».

For helsefaglige forskere med interesse for fenomenologi utgjør dette grunn­leggende meningsdimensjoner ved sykdomserfaringer som kan gjøres til gjenstand for videre undersøkelser. Fremfor å ta for gitt at vi forstår hva det innebærer at alt snus på hodet, kan utsagnet være et godt utgangspunkt for å stille følgende spørsmål: Hvis alt erfares som å være snudd på hodet, hvordan ser den som er blitt syk seg selv, hvordan ser verden ut for henne, og hvordan ser verden tilbake på den syke? Hvilke forandringer i tilværelsen blir merkbare og på hvilke måter, og hva faller mer i bakgrunnen? En fenomenologisk rettet helsefaglig forskning kan på bakgrunn av innsikt i slike erfaringer utvikle verdifull og kompletterende kunnskap om hvordan det å bli syk forandrer og preger tilværelsen. I en kunnskapsbasert praksis skal slike innsikter inngå som en del av det kunnskapsgrunnlaget behandling og omsorg baseres på.

Refleksjonsoppgave: Tenk gjennom hva det vil si at dine bevegelser og kroppslige funksjoner kan tas for gitt. Finn eksempler på situasjoner hvor det som tas for gitt er særlig viktig for din livssituasjon.

Vitenskapsteoretisk posisjonering Mellom et objektivt, instrumentelt og naturvitenskapelig kunnskapsparadigme på den ene siden og et humanistisk, samfunnsvitenskapelig og fenomenologisk på den andre pågår det kontinuerlig diskusjoner om hva som er gyldig vitenskapelig kunnskap for medisin- og helsefagene. Her diskuteres det både hva et fenomen kan sies å være (ontologi av gr. «værende» og «logi»/ logos) og hvordan det best kan undersøkes (epistemologi av gr. episteme og logos). Til tross for idealet om at kunnskapsbasert praksis innebærer ulike

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 13

11.03.2020 06:26

14

Del 1 Introduksjon til ­fenomenologi i ­helsefaglig forskning

kunnskapsformer, finnes det fortsatt et kunnskapshierarki i helsetjenesten der kunnskap fra naturvitenskapelige tenkemåter, systematiske oversikter, metaanalyser og randomiserte, kontrollerte studier (RCT) rangeres høyest og andre typer marginaliseres eller overses (Bondevik & Engebretsen, 2020; Heggen & Engebretsen, 2009; Synnes & Bondevik, 2018). Flere hevder for eksempel at det stadig er tendenser til at verdien av andre kunnskapsformer i helsefagene enn det som produseres innenfor det naturvitenskapelige paradigmet underkjennes, og at metoder som tilgodeser de fenomenologiske dimensjonene ved helse og sykdom blir nedprioritert (Wifstad, 2018). I en klinisk hverdag kan det innebære at pasienter kan oppleve at de reduseres til organer og diagnoser, og at kroppen blir forstått som en maskin som kan og bør repareres. Kritikken underbygger inntrykket av at det fortsatt er et stort behov for mer kunnskap om pasientenes egne erfaringer, verdier og meninger.

Denne kritikken kan spores relativt langt tilbake, og har også vært sentral som utgangspunkt for filosofer innenfor den fenomenologiske tradisjonen.

Martin Heidegger skrev i sin tid at det eneste som teller innenfor den medisinske vitenskapen, er det som kan måles (Aho, 2018, s. xi). I vår tid bidrar blant andre den engelske filosofen Havi Carel (2008) til tilsvarende kritikk når hun utdyper at hennes subjektive erfaringer med å være alvorlig lungesyk (LAM1) er blitt viet liten oppmerksomhet i helsevesenet. Slik hun ser det har det primært vært sykdommen som biologisk dysfunksjon som har hatt behandlernes fulle oppmerksomhet.

Et viktig poeng hos både Heidegger og Carel er imidlertid at selv om begge kritiserer at det menneskelige innenfor en klinisk sammenheng risikerer å bli redusert til blodverdier og testsvar, anerkjenner de samtidig den medisinske kunnskapen og vitenskapens betydning for å forstå, behandle og kurere sykdom. Biomedisinsk kunnskap om årsaker, fysiologiske prosesser og mekanismer, symptomer og behandling er på alle måter grunnleggende viktig når sykdom eller skade oppstår. Poenget er at den ikke er tilstrekkelig – og særlig ikke fra pasientens perspektiv, som opplever hva sykdommen gjør med dem i livet. Til tross for uvurderlige, forskningsrelaterte nyvinninger og gjennombrudd trenger den medisinske kunnskapen å innlemme førstepersonsperspektivet eller pasientens subjektive erfaringer for å kunne gripe og forstå det menneskelige. Her vil også klinikeren kjenne igjen et kunnskapsbehov som strekker seg utover det den biomedisinske kunnskapen tilbyr.

1

Lymphangioleiomyomatosis. Sjelden lungesykdom, rammer kvinner, ofte med dødelig ut­ gang.

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 14

11.03.2020 06:26

Kapittel 1 Sykdomserfaringer

15

For å yte god helsehjelp trengs kunnskap som gir innsikt i det særegne, subjektive, komplekse og kontekstuelle.

Vårt utgangspunkt er at den helsefaglige kunnskapen skal utøves i sammenhenger hvor temaer og problemstillinger overlapper hverandre, og hvor natur og kultur så å si flyter sammen. Vi slutter oss derfor til den norske filosofen Åge Wifstad (2018) når han skriver at ulike tenkemåter og metoder har en likeverdig relevans i kunnskapsutviklingen innen helsefagene, på tvers av de ulike vitenskapstradisjonene.

Refleksjonsoppgave: Forsøk å komme på minst tre eksempler på maskinmetaforer som brukes for å forklare noe ved kroppen.

Vendingen mot kroppslige erfaringer All forskning utøves i en sammenheng som strekker seg ut over forholdet mellom den som forsker og den det forskes på. Slike sammenhenger, eller kontekstuelle forhold, har betydning for forskningstemaer og tilnærminger.

Når en forskningstematikk utvikles og undersøkes, spiller både strukturelle og kulturelle forhold som lovverk, retningslinjer, normer og holdninger inn, så vel som forskerens faglige og mer personlige interesser samt pasienter, pårørende og ansattes behov.

Dagens helsefaglige forskning utøves i en samtid med en merkbar oppmerksomhet mot helse og sykdom, og også mot disse fenomenenes individuelle og personlige aspekter. I tråd med dette utgjør personlige fortellinger om det å være syk eller leve med en diagnose i den kulturelle offentlighet en betydelig del av den totale sendeflaten i både tradisjonelle og nyere mediesammenhenger. På nettsider, i tv-serier, Instagram-kontoer, podkaster og personlige blogger har selvbiografiske sykdomsskildringer, eller patografier2, mange lesere og får mye anerkjennelse. Inkluderes selvbiografier og skjønnlitterære tekster om sykdom, har dette totalt sett vært en sjanger i sterk vekst de siste 50 årene.

2

Pathos – «lidelse»; grafi – «opptegnelse/fremstilling» (Det norske akademis ordbok, www. naob.no).

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 15

11.03.2020 06:26

16

Del 1 Introduksjon til ­fenomenologi i ­helsefaglig forskning

Flere knytter en slik fremvekst til det som har fått betegnelsen den kropps­ lige vending i human- og samfunnsvitenskapen (Synnes & ­Bondevik, 2018).3 Fra å anse sykdomserfaringer som subjektive og irrelevante (Aho, 2018, s. xxi) i vitenskapelig sammenheng har en slik kroppslig vending åpnet for å undersøke erfaringer på nye måter og tillegge erfaringene større betydning og relevans. Et av fenomenologiens særlige bidrag her er eksempelvis påpekningen av at vi eksisterer i verden som sansende og følende. På mange måter er ingenting mer selvsagt enn det, men den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty hevdet likevel at hverken filosofien eller vitenskapen hadde tatt denne erkjennelsen helt inn over seg (Wifstad, 2018). Merleau-­Ponty (1994), som vi presenterer mer inngående senere, bruker en rekke eksempler for å belyse hva førstepersonsperspektivet som kropp innebærer. Som når han beskriver at han som seende ikke kan se sine egne øyne og heller ikke kan overraskes av sitt eget blikk på seg selv. Med eksemplene får han frem at det i bunn og grunn er en umulighet å betrakte seg selv utenfra, slik vi kan gjøre med ethvert annet objekt i verden. Hans poeng er at vi er vår egen forutsetning for å se og berøre objekter, men vi kan aldri fullt og helt bli et objekt for oss selv. I dette ligger en antidualistisk tenkning hvor kropp og sjel, sansning og tenkning, subjekt og objekt ikke kan skilles fra hverandre. Det er med andre ord snakk om en mer opprinnelig kroppslig væren, der betegnelsen «objekt» ikke passer og der vi i forlengelsen av vanemessige språklige fremstillinger som kropp og sjel, psykisk og fysisk risikerer å overse den enheten kroppen utgjør (Wifstad, 2018, s. 90).

Slike fenomenologiske funderinger utfordrer som antydet et siste viktig trekk ved samfunnet som vi vil peke på, nemlig det som ser ut til å være en stadig tiltagende individualisering. Kroppen blir tillagt ny betydning, både som subjektiv og individuell erfaring, men også som et objekt den enkelte har et ansvar for å ta vare på. Flere hevder at individorienteringen har medført en sterkere vektlegging av kroppen som en formbar del av vår selvpresentasjon, og at den blir et identitetsprosjekt som vi stadig må være opptatt av og arbeide med for å få til å fremstå best mulig, som sunn, frisk, sterk og veltrent (Schilling, 2013). Dette kan innebære at den enkelte pålegges, i større grad enn tidligere, et eksplisitt ansvar for å leve sunt og holde seg frisk.

Hva gjør slike ideer med omgivelsenes blikk på den som blir syk? Og hva innebærer det for den syke? Her kan det være avgjørende viktig å holde fast ved Merleau-Pontys påpekning av at vi først og fremst er erfarende subjek3

Som langt på vei også kan forstås som en forlengelse av eller reaksjon på det som gjerne omtales som «den språklige vending».

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 16

11.03.2020 06:26

Kapittel 1 Sykdomserfaringer

17

ter, selv om vi også kan være objekter for oss selv. En slik tvetydig eksistensiell forutsetning har vist seg å være en fruktbar bakgrunn for å undersøke rollen som syk og hjelpetrengende nærmere.

I sum utgjør slike formelle og uformelle rammer for sykdom og helse en aktuell kontekst for fenomenologiske studier. En rekke empiriske og fenomenologisk orienterte forskningsbidrag i norsk og internasjonal sammenheng de senere årene illustrerer dette. Blant de norske bidragene kan vi eksempelvis peke på Eva Gjengedals studie av pasienter og ansattes erfaringer fra respiratorbehandling på en intensivavdeling (Gjengedal, 1994), Gunn Engelsruds ulike teoretiske og empiriske arbeider med den levde kroppen som erfaring og perspektiv i helsefaglig praksis og forskning (Engelsrud, 2005) og Målfrid ­Råheims studier av blant annet kvinners erfaringer med kroniske muskelsmerter (Råheim, 2001). Disse tre forskernes ulike og substansielle bidrag kan ansees som faglig pionerarbeid innen det helsefaglige forskningsmiljøet i Norge.

I deres kjølvann kan vi nevne ytterligere noen av dem som har latt seg inspirere til å ta denne forskningsinnrettingen videre i sine fagfelt, som Finn N ­ ordtvedts undersøkelse av fantomsmerter ­(Nortvedt, 2006), Øyvind Standals om lær­ ing i rehabilitering (Standal, 2009), Karen Synne Groven og Eli Natvik om pasienters erfaring med fedmekirurgi (Groven, 2013, Natvik 2015), Wenche Bjorbækmo om barn med funksjonsnedsettelser (Bjorbækmo, 2011).

Gjennom våre egne, ulike teoretiske arbeider og empiriske forskningsbidrag (Rugseth, 2011; Thoresen, 2008) kan også vi som er forfattere av denne boken sies å være en del av det som har blitt omtalt som en empirisk og teoretisk konkretisering av fenomenologien (Synnes & Bondevik, 2018).

Rugseths bidrag er en undersøkelse av overvekt som livserfaring (se også side 41). 20 personer, som alle oppfylte det medisinske kriteriet for fedme, deltok i studien. Flere av deltagerne var med i et vektreduksjonstiltak på en syke­husavdeling. Deltagerne ble observert i ulike situasjoner og sammenhenger, eksempelvis i forbindelse med treningsaktiviteter, i eget hjem eller mens de deltok på vektreduksjonskurset. De fleste ble også intervjuet om sine personlige erfaringer med å leve med betydelig overvekt. Fenomenologisk tenkning var både forskningsmetodisk og teoretisk viktig for det som ble studiens mest sentrale konklusjoner: Fedme er et personlig, relasjonelt og mangetydig fenomen. Med andre ord: Førstepersonserfaringer fra personer med fedme er et kompletterende perspektiv til den medisinske tenkningen, som ofte vektlegger og begrunner vektreduksjonstiltak. Rugseths studie er dermed også uttrykk for en kritikk av et positivistisk vitenskapsparadigme slik det gjerne anvendes fra et biomedisinsk perspektiv.

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 17

11.03.2020 06:26

18

Del 1 Introduksjon til ­fenomenologi i ­helsefaglig forskning

Thoresens prosjekt har omsorg ved livets slutt som tema og hospice som institusjonell kontekst for sin studie. Utgangspunktet for studien er det helt grunnleggende spørsmålet om hvordan vi kan forstå andre mennesker, ha empati med andre og forstå andres behov. Empati er utvilsomt et sentralt fenomen i all helsefaglig virksomhet, og innebærer en forestilling om at det finnes en personlig evne hos den enkelte av oss til å se, forstå og komme i møte andre menneskers situasjon, lidelse og behov. Innenfor et fag som sykepleie har empati vært fremhevet som særlig viktig, og når det gjelder omsorg for døende har flere skrevet om sykepleierens personlige evne til nærhet og engasjement i den døende. Flere fenomenologiske tenkere har skrevet om og diskutert empati (Stein, 1970; Svenaeus, 2015; Zahavi, 2010), og det finnes ulike synspunkter og teoretiske posisjoner. Med dette tankegodset som utgangspunkt gjennomførte Thoresen deltagende observasjon på en hospiceavdeling (se også side 52) for å forsøke å forstå mer av hvordan sykepleierne viste forståelse, omtanke – og ja, empati med pasientene. I studien konkluderes det med at det finnes ulike intersubjektive former, og at empati – slik vi forstår dette begrepet – bare er en av disse.

Med våre vidt forskjellige forskningsinteresser fant vi altså likevel at våre spørsmål lot seg undersøke fenomenologisk. Møtet med fenomenologi som teoretisk perspektiv åpnet for ny innsikt om helse og sykdom som meningsbærende erfaringer i menneskers liv, utover de biologiske og fysiologiske konsekvensene vi kjente relativt godt til fra før. Som forskere, undervisere og veiledere har vi også merket en økende interesse blant master- og doktorgradsstudenter for fenomenologien og for det å undersøke både pasienters og helsepersonells erfaringer på vitenskapelige måter. Vi synes med andre ord å se at fenomenologi har en særlig appell hos mange av dagens studenter, slik den i sin tid hadde hos oss.

Refleksjonsoppgave: Hva er du nysgjerrig på når det gjelder sykdomserfaringer? Forsøk å formulere en forskningsinteresse knyttet til noe du lurer på angående sykdom og helse.

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 18

11.03.2020 06:26

Kapittel 1 Sykdomserfaringer

19

Oppsummering Fenomenologisk forskning på erfaringer med sykdom og helse utgjør et relevant og nødvendig perspektiv. Et fremtredende helsepolitisk mål er at pasientens eller brukerens stemme skal høres i alle beslutninger som skal tas om egen helse og sykdom. Skal dette lykkes, må forskere og andre gi de subjektive erfaringene en stemme, og helsepersonell og helsepolitikere må høre etter. Ved siden av den etiske begrunnelsen som ligger i økt pasientmedvirkning og pasientautonomi, er kravet fra helsemyndigheter at klinisk praksis skal være kunnskapsbasert. Det innebærer at pasientens erfaring skal tas med i vurderingen av behandling og omsorg, og at pasientkunnskap skal betraktes som en egen og adekvat kunnskapskilde. Her argumenterer vi for at fenomenologisk helseforskning bidrar med andre former for kunnskap, som skal ha sin selvfølgelige og naturlige plass høyt oppe i kunnskapshierarkiet. Et tredje argument for at fenomenologisk helsefaglig forskning er på sin plass, er at fenomenologien interesserer seg for fenomeners og erfaringers nyanser og kompleksitet. Mens helsevesenet i økende grad tar i bruk standardiserte kartlegginger og behandler generaliserte pasienter, bidrar feno­ menologisk helseforskning med et blikk for det individuelle og subjektivt erfarte og utgjør et kritisk perspektiv som ivaretar nyanser og et mangfold av unike erfaringer.

Bokens innhold og oppbygning Denne boken skal bidra til et teoretisk fundament for den som ønsker å drive med kunnskapsutvikling om helse og sykdom fra et erfaringsperspektiv.

Ideen til boken springer altså ut av et ønske om å møte studentenes interesser for å arbeide analytisk med helse- og sykdomserfaringer.

Videre i del 1 skal vi presentere noen sentrale fenomenologiske begreper og teorier. Del 2 består av fem kapitler om fenomenologi og metode.

Denne delen tar deg gjennom hele forskningsprosessen. Den starter med noen vitenskapsteoretiske antagelser og hvilke temaer og spørsmål som kan egne seg for en fenomenologisk studie. Deretter presenterer vi noen ulike metoder, med særlig vekt på intervju og observasjon. Det finnes flere ulike tradisjoner og skoler når det gjelder fenomenologisk metode, og vi presenterer noen av disse. De to siste kapitlene i denne delen tar for seg refleksjon og fenomenologisk skrivemåte, samt kvalitet og kritikk. Del 3 har to hovedkapitler, med presentasjoner av det vi anser som noen av de sentrale

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 19

11.03.2020 06:26

20

Del 1 Introduksjon til ­fenomenologi i ­helsefaglig forskning

fenomenologene for helsefaglig forskning. Utvalget består av de tidligste bidragsyterne – Edmund Husserl og Martin Heidegger – og i tillegg kommer egne presentasjoner om Maurice Merleau-Ponty, Simone de Beauvoir og Emmanuel Lévinas som viktige arvtagere etter disse. Fra nyere tid har vi valgt å konsentrere oss om Fredrik Svenaeus, Havi Carel og Drew Leder.

Samlet mener vi utvalget representerer ulike innganger til og anvendelse av fenomenologisk teori, som kan utvikle studenters teoretiske blikk i møte med et empirisk forskningsmateriale. Vårt ønske er at utvalget også kan inspirere til ytterligere lesning og videre utdyping av fenomenologisk tenkning, opp mot en stor variasjon av aktuelle helsefaglige tematikker.

Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at noen temaer og begreper presenteres flere steder i boken og kan derfor komme til å virke gjentagende.

Dette er fordi disse omtales av flere filosofer og dukker opp i ulike metodiske sammenhenger.

Litteratur Aho, K. (2018). Existential medicine: Heidegger and the lessons from Zollikon. I K. Aho (red.), Existential Medicine essays on health and illness (s. xi–xxiv). London, New York: Rowman & Littlefield International.

Bjorbækmo, W.S. (2011). «My own way of moving»: the movement experiences of children with disabilities. (Doktoravhandling). Oslo: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Bondevik, H. & Engebretsen, E. (2020). Kunnskapsbasert praksis og translasjon: Om kunnskapstyper og standardisering. I D. Jenssen, M. Kjørstad, S. Seim & A. Tufte (red.), Vitenskapsteori for sosial- og helsefag. Oslo: Gyldendal Norske forlag.

Carel, H. (2008). Illness: the cry of the flesh. Stocksfield: Acumen.

Engelsrud, G. The lived body as experience and perspective: methodological ­challenges. Qualitative Research. Vol. 5(3): 267–284 Groven, K.S. (2013). Women’s experiences following gastric-bypass surgery. (Doktor­ avhandling). Oslo: Det medisinske fakultet. Universitetet i Oslo.

Gjengedal, E. (1994). Understanding a world of critical illness. A phenomenologi­ cal study of the experiences of respirator patients and their caregivers. (Doktorav­ handling). Department of Public Health and Primary Health Care, Division of Nursing Science, University of Bergen.

Heggen, K. & Engebretsen, E. (2009). En dekonstruktiv nærlesning av arbeidsbok for sykepleiere. Sykepleien Forskning, 4(1), 28–33.

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax forlag.

Natvik, E. (2015). Carrying the weight of uncertainty: patients’ long- term experiences after bariatric surgery. (Doktoravhandling). Bergen: University of Bergen.

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 20

11.03.2020 06:26

Kapittel 1 Sykdomserfaringer

21

Nortvedt, F. (2006). Innelukket i smerte og utestengt fra verden: en studie av fantoms­ merte etter amputasjoner og etter tverrsnittslesjon hos ryggmargskadde (Doktor­ avhandling). Oslo: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Rugseth, G. (2011). Overvekt som livserfaring: et empirisk-teoretisk kunnskapsbidrag (Doktoravhandling). Oslo: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Råheim, M. (2001). Kvinners kroppserfaring og livssammenheng. En fenomenolo­ gisk-hermeneutisk studie av friske kvinner og kvinner med kroniske muskelsmerter.

(Doktoravhandling). Bergen: Universitetet i Bergen.

Schilling, C. (2013). The body and social theory (3. utg.). London: SAGE. Standal, Ø.F. (2009). Relations of meaning: a phenomenologically oriented case study of learning bodies in a rehabilitation context. (Doktoravhandling). Oslo: Seksjon for kroppsøving og pedagogikk. Norges idrettshøgskole.

Stein, E. (1970). On the problem of empathy (2. utg.). Haag: Martinus Nijhoff.

Svenaeus, F. (2015). The relationship between empathy and sympathy in good health care. Medicine, Health Care, and Philosophy, 18(2), 267–277. https:// doi.org/10.1007/s11019-014-9601-x Synnes, O. & Bondevik, H. (2018). Litterære strategiar og sjølvopplevd kreft. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift, 21(02), 161–182. https://doi.org/10.18261/ issn.1504-288X-2018-02-04 ER Thoresen, L. (2008). Empati og intersubjektivitet: en studie av hospicesykepleie (Em­ pathy and intersubjectivity. A study on hospice nurses). (Doktoravhandling). Oslo: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Wifstad, Å. (2018). Vitenskapsteori for helsefagene. Oslo: Universitetsforlaget.

Zahavi, D. (2010). Empathy, Embodiment and Interpersonal Understanding: From Lipps to Schutz. Inquiry, 53(3), 285–306. https://doi.org/10.­ 1080/­ 002­01741003784663

9788215028897_Thoresen mfl_Fenomenologi i helsefaglig forskning.indd 21

11.03.2020 06:26

Medisin og helsefag forstås gjerne somobjektiv og nøytral kunnskap somhører til en naturvitenskapelig forståelsesramme. Med en fenomenologisk tilnærming legges det vekt på det erfaringsnære (det opplevde) og førstepersons­perspektivet.

Førstepersonsperspektivet utfordrer en naturvitenskapelig forståelsesramme og anerkjenner pasienters, pårørendes og helsepersonells subjektive erfaringer som en del av kunnskapsgrunnlaget i helsefagene. Dette gir gjenklang hos studenter somhar arbeidet med pasienter, klienter og deres pårørende.

Med eksempler fra egen forskning forklarer forfatterne hva fenomenologi er, og hvorfor det er relevant for helsefaglig forskning. Målet er at boken skal bidra til kunnskap omhvordan sykdomsomnoe personlig erfart og opplevd kan undersøkes på vitenskapelige måter ved hjelp av en fenomenologisk tilnærming.

kan bidra til å gi studentene inspirasjon og selvtillit i eget analysearbeid.

LisbethThoresener sykepleier og førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

GroRugsether fysioterapeut og førsteamanuensis II ved Norges idrettshøgskole.

HildeBondeviker idéhistoriker og professor ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

ISBN 978-82-15-02889-7

Fenomenologi ihelsefagligforskning

Boken er tilpasset studenter på master- og doktorgradsnivå. Forfatterne håper den

LisbethThoresen, GroRugsethogHildeBondevik

Hvorfor er fenomenologi så relevant for helsefaglig forskning?

LisbethThoresen, GroRugsethogHildeBondevik

Fenomenologi

i helsefagligforskning